U Buhcciidruovttuid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid ovddidanguovddáš Romsa NR 4. - DESEMBER 2013 FAGLIG UTVIKLINGSSAMARBEID Side 2 DEN GODE DAGEN Side 3 PROSJEKT KOGNITIVE VANSKER Side 6 ARBEID HAR POSITIV EFFEKT PÅ HELSE OG LIVSKVALITET Side 7 STRUKTUR OG KVALITET Foto: Elisabet Sausjord Prosjektets hovedmål var at dokumentasjon av helsehjelp knyttet til pleie- og omsorgstjenester i Tromsø kommune skal foregå kun i Profil. Side 4-5 1
MAY-IREN BENDIKSEN, FAGLEDER, UTVIKLINGSSENTER FOR HJEMMETJENESTER TROMS TORIL BÜLOW, FOU-LEDER, UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM TROMS VEIT IKKE KORSEN DET E I TROMS, MEN SÅNN E DET NO I RESTEN AV LANDET! Foreleser Rita Jakobsen og en lyttende forsamling Foto: E. Sausjord Sitatet er hentet fra Rita Jakobsen, 1.amanuensis ved Lovisenberg diakonale høgskole, som satte fokus på faglig utviklingsarbeid i hjemmetjenesten i Tromsø. Via humor og sprelske eksempler beskrev hun hverdagens utfordringer og ga deltagerne mange aha-opplevelser. Med personorientert omsorg som mål... Faglig utviklingsarbeid Alt faglig utviklingsarbeid må være tuftet på hva som er god kvalitet for pasientene, var Rita Jakobsens utgangspunkt. Eksemplene hentet hun fra demensomsorgen, men de var i stor grad overførbare også til andre grupper. Det handler om personer i sårbare situasjoner - hvordan møter vi dem, hvordan etableres relasjonene, hvordan møtes etiske utfordrende situasjoner, hvordan ivaretas fysiske/mentale/sosiopsykologiske forhold i en organisering hvor tid og effektivitet er i fokus, hvordan ivaretas pårørende etc. Rita Jakobsen beskrev faglig refleksjon som sentralt for å utvikle en bedre tjeneste. Det var Nordøya og Kvaløya hjemmetjeneste i samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenesten Troms som ønsket å sette faglig utviklingsarbeid på agendaen. Rita Jakobsen ble leid inn for å drive prosessen som bestod av en kombinasjon av forelesning og gruppearbeid - første dag for avdelingslederne og dag to for avdelingslederne og deres ansatte. Frustrerte drømmer Rita Jakobsen ba avdelingslederne lete etter de ansattes frustrerte drømmer. Frustrasjon bunner ofte i ønsket om å gjøre en god jobb. Andre tips til avdelingslederne var å analysere kulturen i avdelingen. Hun fremhevet viktigheten av mangfold i personalgruppa. Mangfoldet fordrer at ikke alle må behandles likt. Det må være rom for ulikhet og man må i større grad tørre å ta opp forhold som ikke funger. Hva er god omsorg for vår avdeling? Med dette som bakteppe gikk avdelingslederne og deres personale i grupper og beskrev hva som vil være viktig for utvikling av deres avdeling. Hver avdeling satte opp tre punkt som det vil bli jobbet videre med i året som kommer. 2 DEN GODE DAGEN Sjefspsykolog /PhD Kjersti Wogn-Henriksen åpnet konferansen med et engasjerende foredrag. Hun fortalte om sin doktorgradsstudie der hun intervjuet yngre personer med demens. Foto: T.Bülow Hvordan kan personer med demens, pårørende og fagfolk sammen skape den gode dagen? Dette var tema på den første regional helse- og omsorgskonferanse som ble avholdt 16. og 17. oktober 2013 i Tromsø. Faglig og kulturelt var konferansen en stor suksess fra start til slutt! Forsknings- og utviklingsarbeid både nasjonalt og internasjonalt ble presentert. Vektlegging av brukermedvirkning og betydningen av ledelse og organisering var en rød trå gjennom hele konferansen og dette ble belyst av både fagfolk og pårørende. Første konferansedag ble avsluttet med parallellsesjoner med til sammen 15 spennende foredrag. Elever ved musikklinja på Kongsbakken videregåendeskole sørget for kulturelle innslag gjennom hele konferansen. frivillige og undervisningspersonell i videregående skole og høyere utdanning. Konferansen var et samarbeid mellom Tromsø kommune, Fylkesmennene i Finnmark og Troms, KS Nord-Norge, Nasjonalforeningen for folkehelse Tromsø demensforening, Universitet i Tromsø, Senter for omsorgsforskning i Nord-Norge, Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester i Troms og Finnmark og geriatrinettverket i Helse Nord UNN HF. Konferansen ble avholdt i forkant av årets TV-aksjon og hadde over 300 deltakere. Deltakerlisten viste at hele regionen Finnmark og Troms var bredt sammensatt av helse- og omsorgsledere, helse- og omsorgspersonell, tannhelsetjenesten, brukerorganisasjoner, fylkeseldreråd, Over 200 personer deltok på konferansemiddagen om kvelden. Violet Road ga en uforglemmelig konsert, og dansegulvet var fullt gjennom hele konserten. Kvelden ble avsluttet med vakker allsang til «Å eg veit meg eit land». 3
LISBETH REMLO ABELSEN, PROSJEKTLEDER, UTVIKLINGSSENTER FOR SYKEHJEM TROMS DOKUMENTASJON - MER ENN BARE KRYSSELISTER OG RAPPORT Kartleggingen viste at ingen av enhetene hadde en dokumentasjon av helsehjelp som fullt ut fylte lovens krav. Alle hadde en kombinasjon av papir- og elektronisk journal, helseopplysninger lå delvis lagret andre steder enn i Profil og det var en utstrakt bruk av lister som ble sett på som fullverdig dokumentasjon. Det rådet stor usikkerhet om hva som skulle dokumenteres og hvordan dette skulle gjøres slik at opplysningene sikres forsvarlig, men samtidig er gjenfinnbare. Kartleggingen avdekket et kompetansebehov innen fagdefinisjoner, juss, etikk og bruk av Profil som verktøy. I tillegg så man behov for en gjennomgang av strukturen i Profil og bruken av de enkelte dokumentasjonsområdene. Elektronisk dokumentasjon, kardex og lister, eller begge deler Bakgrunnen for prosjektet var erfaringer fra ernæringsprosjekt som sentret gjennomførte i 2011, og som blant annet avdekket at bruken av tiltaksplaner i journalsystemet Profil var svært mangelfull. Det ble ofte praktisert såkalt «flat rapport», noe som gjorde det vanskelig å finne tilbake til informasjonen. Prosjektet ble organisert med en prosjektleder og ei prosjektgruppe med sykepleier og lokale It-ansvarlige. Styringsgruppe med enhetsledere, systemansvarlig Profil og representanter fra utviklingssentret ble opprettet, og prosjektet hadde ei referansegruppe med jurist, lokale fagutviklingssykepleiere og andre ressurspersoner. På hver avdeling ble det opprette arbeidsgrupper som besto av avdelingsleder, en sykepleier og en hjelpepleier eller tilsvarende. Mål for prosjektet Prosjektets hovedmål var at dokumentasjon av helsehjelp knyttet til pleie- og omsorgstjenester i Tromsø kommune skal foregå kun i Profil. Dokumentasjonen skal følge lover og regler både i forhold til struktur, utførelse og faglig innhold, og følgende delmål ble satt: Foto: L. R. Abelsen Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms har gjennomført et prosjekt med sikte på å bedre strukturen og kvaliteten på dokumentasjon av helsehjelp i pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. Prosjektet ble gjennomført fra januar 2012 til juni 2013, og et flertall av byens sykehjem og hjemmetjenestesoner deltok. Dokumentasjonen i Profil skal ha en enhetlig struktur. Alle brukere/ pasienter skal ha journaler med oppdaterte tiltaksplaner som gir grunnlag for korrekt og effektiv rapportering. Alle ansatte som yter selvstendig helsehjelp skal ha tilstrekkelig kunnskap om dokumentasjon generelt og bruk av Profil til å kunne ivareta sitt dokumentasjonsansvar. Alle enheter skal ha oppdaterte prosedyrer og plan for opplæring i forhold til dokumentasjon. Ved oppstart ble dokumentasjonssystem og rutiner på samtlige deltagende avdelinger kartlagt. Hver avdeling måtte rapportere på bruk av Profil, papirbaserte kardexer, lagring av pasientopplysninger, rutiner og bruk av krysse- og signaturlister. Disse opplysningene ble kvalitetssikret gjennom møter med enhetene. Opplæring På bakgrunn av kartleggingen ble det laget to undervisningsopplegg. Det første var et grunnkurs for samtlige ansatte med fokus på juridisk plikt og ansvar, helsehjelp og faglig innhold, og etikk knyttet til både innhold og presentasjon. Som del to ble det tilbudt opplæring i Profil knyttet til opprettelse, endring og avslutning av tiltaksplaner i Profil. Målgruppa var i hovedsak de som har primæransvar for pasienter/ beboere. Totalt ble det gjennomført 63 grunnkurs med totalt 591 deltagere og 15 Profilkurs med 216 deltagere. Struktur i Profil Det meste av rapporteringen i Profil ble gjort på planområder som Dag-, Kveld- og Nattprosedyre. Det var få tiltaksplaner og dokumentasjonen besto av sammenhengende beskrivelser av hva som var utført. I tillegg ble noen av de øvrige planområdene brukt, men variasjonen av hva som ble skrevet hvor var stor. Prosjektgruppa brukte en del tid på å analysere hvilke områder som ble brukt til hva, hvilke områder som overlappet hverandre-, og hvilke områder som ble brukt i henhold til intensjonene. Resultatet ble en justering både av antallet planområder, av betegnelsen på områdene og intensjonene for bruk. Målet var å begrense antallet steder der man kunne skrive samme type opplysninger, samt «å tvinge» personalet til å differensiere rapportene ut fra faglig problemstilling. VÅRKONFERANSEN 2014 Dokumentasjon etter prosjektgjennomgføringen Erfaringer Ved avslutningen av prosjektet er det gjennomført erfaringsmøter på en del av avdelingene. Alle enheter oppgir at det har skjedd endringer i løpet av prosjektperioden, men ingen mener å være kommet i mål i forhold til alle utfordringer de hadde i utgangspunktet. Samtlige oppgir at det har skjedd en forskyvning fra papirbasert til elektronisk dokumentasjon, og to avdelinger oppgir at de har fjernet alle permer og løsark med pasientinformasjon. De færreste har laget det antall tiltaksplaner de mener er nødvendig for hver enkelt pasient, men antallet har økt betraktelig. De ansatte har ryddet i lagret informasjonen, dagsplaner og lignende er omdefinert til tiltaksplaner og flyttet til tilhørende planområder-, og opplysninger som lå på skjemaer er flyttet inn på hovedkort eller planområder. Samtlige enheter oppgir at de synes den nye strukturen for planområder gir et bedre grunnlag for oversikt og gjenfinning av informasjon. Utfyllende prosjektrapport vil foreligge på nyåret. Sett av datoen 26. mars 2014 for da arrangeres den tradisjonelle Vårkonferansen i regi av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Troms. Seks «Frie midler»-prosjekt vil bli presentert og hoved foreleser vil være Cand.philol. Oddgeir Synnes. Synnes disputerte 1. juni 2012 med avhandlingen «Forteljing som identitetskonstruksjon ved alvorleg sjukdom: Ein hermeneutisk analyse av alvorleg sjuke og døyande sine forteljingar. Fullstendig program og påmelding, se www.tromso.kommune.no/usht-troms etter 20. januar 2014. Foto: L. R. Abelsen 4 5
BORGNY BÅRDSEN, PROSJEKTLEDER, TROMSØ KOMMUNE MARGRETE SELSENG, ERGOTERAPEUT/MASTER I HELSEFAG. RÅDGIVER I TROMSØ KOMMUNE PROSJEKT KOGNITIVE VANSKER Prosjektet skal legge til rette for aktiviteter som personer med kognitive endringer synes er trivelig å holde på med, er utfordrende, skaper mestringsfølelse og er med på å opprettholde eller øke deltagelse i eget liv. Bakgrunn for prosjektet Prosjektet Kognitive vansker er et samarbeid mellom Tromsø kommune og Rehabiliteringsklinnikken ved UNN. Prosjektet finansieres av Helsedirektoratet og skal gå over tre år. Prosjektets arbeid Tromsø Dagsenter er prosjektets ressursbase. Prosjektet startet med at over halvparten av de ansatte på dagsenteret fikk et grunnleggende kurs i nevropsykologisk undersøkelse og kognitive endringer. På våren deltok fire stykker på arbeidsseminar i regi av Helsedirektoratet. Vi benyttet anledningen til å besøke relevante arbeidsarenaer for prosjektarbeidet. Vi var i Bærum kommune og fikk informasjon om prosjektet «Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig». Vi var også på Oslo dagsenter. Prosjektgruppa jobber med kartleggingsverktøy og samtalemaler som benyttes i forhold til brukere på dagsenteret og i prosjektarbeidet. Da samtykkeskjemaet ble ferdig utarbeidet før sommerferien, kunne vi begynne arbeidet med å finne brukere til prosjektet. Vi satt en grense med fem brukere. Personene som takket ja til å være med i prosjektet har ulike diagnoser. Fellesnevneren for disse er kognitive vansker og de er brukere av Tromsø dagsenter. VINTERLYS 2014 Foto: Inge Magnus Dalhaug Vi har ofte fått tilbakemelding på at brukere med kognitive endringer føler seg alene med sine utfordringer og at det er vanskelig å opprettholde kontakt med sine venner. Prosjektet vil legge til rette for at de kan trekke veksler på hverandre, få et fellesskap og trene på sosiale ferdigheter. Vi vil ivareta hver enkelt brukers målsetting, og ved behov vil vi legge til rette for individuell aktivitet. Kunnskapen vi tilegner oss gjennom prosjektarbeidet skal danne en kunnskapsbase på nett. Tanken er at den skal kunne være til nytte for ansatte som arbeider med mennesker kognitiv svikt i andre kommuner. Den andre Vinterlys-konferansen for ansatte i tjenesten til personer med utviklingshemming arrangeres 5.februar 2014. Tema er «Identitet og mestring». Tradisjonen tro vil fem «Frie midler»-prosjekter bli presentert. Dette er prosjekter som ansatte i tjenesten har gjennomført. I tillegg vil det være to hoved-forelesere: Caroline Tiedemann-Andersen er pedagog og forfatter, og har ledet en selvhjelpsgruppe for unge med utviklingshemming i ti år. Hun har også skrevet bok om dette. Hennes tittel på foredraget er «Dette er meg. Om identitet, følelser og valg for folk med utviklingshemming» Marte Wexelsen Goksøyr er skuespiller og forfatter, og er kjent fra flere TV-programmer og fra nyhetsbildet hvor hun har satt fokus på utviklingshemmedes levekår i Norge. Hun har fått flere priser og i 2012 fikk hun bl.a. Stolhetsprisen fordi hun er sterk, stolt og synlig. Hennes bidrag under konferansen har fått tittelen «Jeg er Marte». ARBEID EN ARENA FOR BEDRING HOS MENNESKER MED PSYKISKE LIDELSER? Forskning støtter opp om at arbeid har positiv effekt på helse og livskvalitet, og at det å ikke ha en jobb eller annen meningsfull sysselsetting oppleves som negativt. Arbeidsdeltakelse har vist seg å være en kilde til inntekt, sosial status og fremmer sosial integrering. Til tross for dette har mennesker med psykiske lidelser lav yrkesdeltakelse, samtidig som mange av dem ønsker jobb. Hensikten med min mastergradsstudie var å undersøke hvordan personer med psykiske lidelser opplever å arbeide, og hvilken betydning dette kan ha i en bedringsprosess. Selv om omfattende forskning viser at arbeid har positiv innvirkning på helse og velvære, er det færre studier som har fått frem de subjektive erfaringene ved arbeid hos mennesker med psykiske lidelser, og særlig på norske forhold. Studien er basert på kvalitative intervju av fire unge voksne med moderat til alvorlig psykisk lidelse. Disse hadde vært i arbeid i over ett år. For å gi studien en større bredde og innsikt, anvendte jeg brukerinvolvert forskning. Fotograf Øyvind Selseng Funnene i studien viser at arbeid kan settes i relasjon til informantenes bedringsprosess på flere områder. Arbeidsdeltakelse ga informantene mer rutiner i dagliglivet, noe som ga dem mer forutsigbarhet og balanse i livet. Ved å jobbe ble informantene motivert til å jobbe mer, starte med utdanning og redusere rusmisbruk. I frykt for å bli utestengt fra arbeidsmiljøet holdt informantene sykdommen sin skjult på arbeidsplassen. Likevel var arbeidsrollen forbundet med en verdsatt rolle i både egne og andres øyne, noe som gjorde det lettere å møte andre. Arbeidsdeltakelse fremmet også informantenes følelse av tilhørighet og forebygget sosial isolasjon. I motsetning til myter om at mennesker med alvorlige psykiske lidelser blir syke av å jobbe, bidro arbeidsdeltakelse til at informantene fikk mindre sykdomsfokus og opplevelse av stress. Noe informantene vektla i særlig grad var at arbeid ga dem mulighet til å bygge en identitet som en frisk person. Dette hadde sammenheng med å være i vanlige omgivelser og med friske folk. Funnet samsvarer med tidligere forskning, som tilsier at en bør fokusere mer på arbeidsrehabilitering i ordinær virksomhet for personer med psykiske lidelser. Arbeid er viktig for mennesker generelt, men kanskje spesielt viktig for mennesker med psykiske lidelser som ofte har opplevd tap på mange områder i livet. 6 7
Foto: Toril Bülow Foto: Elisabet Sausjord KONTAKTPERSONER SYKEHJEM Toril Bülow FoU-leder sykehjem toril.bulow@tromso.kommune.no Tlf. 480 34 599 Kirsti Hagen Fagutviklingssykepleier sykehjem kirsti.hagen@tromso.kommune.no Tlf. 901 14 969 Lisbeth Remlo Abelsen Fagutviklingssykepleier sykehjem lisbeth.remlo.abelsen@tromso.kommune.no Tlf. 906 64 977 Jan Erik Risvik Enhetsleder Kroken sykehjem jan.erik.risvik@tromso.kommune.no Tlf. 77 79 13 22 HJEMMETJENESTE Elisabet Sausjord Fagleder hjemmetjenesten elisabet.sausjord@tromso.kommune.no Tlf. 456 38 074 May Iren Bendiksen Fagleder hjemmetjenesten may.iren.bendiksen@tromso.kommune.no Tlf. 907 32 983 Arne Kjell Johansen Enhetsleder Kvaløya hjemmetjeneste arne.kjell.johansen@tromso.kommune.no Tlf: 77 60 48 20 Bodil E. Skotnes Enhetsleder Nordøya hjemmetjeneste bodil.eldnes.skotnes@tromso.kommune.no Tlf. 77 79 17 06 SENTER FOR OMSORGSFORSKNING Torunn Hamran Faglig leder torunn.hamran@uit.no Tlf. 77 64 48 58 Anne Serine Fottland Daglig leder anne.serine.fottland@uit.no Tlf. 77 64 57 18 Senter for omsorgsforskning: www.uit.no/helsefak/sof REDAKSJONEN anne.serine.fottland@uit.no usht@tromso.kommune.no U Buhcciidruovttuid ovddidanguovddáš Romsa Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Troms ja ruoktobálvalusaid Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester: http://www.tromso.kommune.no/utviklingssenter-usht.177402.no.html Utvikling gjennom kunnskap 8