Eksamen 1T høsten 2015

Like dokumenter
Eksamen 1T høsten 2015

Eksamen høsten 2017 Løsninger

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen 1T høsten 2015, løsningsforslag

Eksamen 1T hausten 2015 løysing

Eksamen 1T, Høsten 2012

1T eksamen høsten 2017 løsning

Eksamen REA3022 R1, Våren 2009

Eksamen 1T våren 2016 løsning

Eksamen. MAT1013 Matematikk 1T. Ny eksamensordning Del 1: 3 timar (utan hjelpemiddel) / 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Løsning eksamen 1T våren 2010

( ) DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Px ( ) er altså delelig med ( x 2) hvis og bare hvis k = 8. f x x x. hx ( x 1) ( 1) ( 1) ( 1)

Eksamen REA3022 R1, Våren 2010

Eksamen 1T, Høsten 2012

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. og setter f u ln

Eksamen høsten 2009 Løsninger

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Høsten 2014

1T eksamen våren 2017 løsningsforslag

Eksamen 1T våren 2015 løsning

Eksamen 1T, Våren 2010

Eksamen R2, Våren 2011 Løsning

Eksempeloppgave 1T, Høsten 2009

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 2014

Eksamen R2 høsten 2014 løsning

1T eksamen våren 2018 løsningsforslag

R1 eksamen høsten 2015 løsning

Eksamen våren 2008 Løsninger

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

S1 eksamen våren 2017 løsningsforslag

Eksamen R1 høsten 2014 løsning

Eksamen 1T, Hausten 2012

R1 eksamen høsten 2015

R1 kapittel 4 Funksjonsdrøfting. Løsninger til oppgavene i boka ( 1) 5 ( 2) = = = = = = = ( ) 1 1. f ( a)

R1 eksamen våren 2017 løsningsforslag

Eksamen R1, Våren 2015

Eksamen REA3022 R1, Våren 2012

Eksamen 1T våren 2015

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2012

S1 eksamen våren 2016 løsningsforslag

1T eksamen våren 2017

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen S2 høsten 2014 løsning

Eksamen. 15. november MAT1006 Matematikk 1T-Y. Yrkesfaglege utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram

Eksamen R2 høsten 2014

Eksamen 1T våren 2016

DEL 1 Uten hjelpemidler

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. x x x x

Eksamen våren 2015 Løsninger

Der oppgaveteksten ikke sier noe annet, kan du fritt velge framgangsmåte.

Eksempel på løsning 2011 MAT1013 Matematikk 1T Sentralt gitt skriftlig eksamen Høsten 2010 Bokmål

Eksamen i FO929A Matematikk Underveiseksamen Dato 14. desember 2006 Tidspunkt Antall oppgaver 4. Løsningsforslag

Eksamen R2 Høsten 2013 Løsning

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksamen 1T, Høsten 2010

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Funksjoner 1T, Prøve 1 løsning

Eksamen R2, Høst 2012, løsning

Eksamen våren 2016 Løsninger

Eksempeloppgave MAT1013 Matematikk 1T Ny eksamensordning våren Ny eksamensordning. Del 1: 3 timer (uten hjelpemidler)

Eksamen 1T, Høsten 2011

Eksamen R1, Va ren 2014, løsning

Eksamen R2, Høst 2012

Heldagsprøve i matematikk. Svar og løsningsforslag

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Løsning eksamen R1 våren 2009

Fagdag CAS-trening

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

Eksamen høsten Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 13. november Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1.

Eksamen S1, Høsten 2013

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Eksamen våren Fag: MAT1006 Matematikk 1T-Y. Eksamensdato: 7. mai Kunnskapsløftet. Videregående trinn 1. Yrkesfag.

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Eksamen våren 2016 Løsninger

1T eksamen våren 2018

1T eksamen hausten 2017 Løysing

Eksamen S2 va ren 2015 løsning

R1 eksamen våren 2018 løsningsforslag

Eksamen høsten 2016 Løsninger

Eksamen 1T, Hausten 2012

Eksamen R2, Våren 2009

Eksempel på løsning. Sentralt gitt skriftlig eksamen MAT1008 Matematikk 2T Eksamen Bokmål

S1 eksamen høsten 2016 løsningsforslag

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksamen. MAT1013 Matematikk 1T Nynorsk/Bokmål

Løsningsforslag eksamen 1T våren 2010 DEL 1. Oppgave 1. a) Funksjonen f er gitt ved f x 2x 3. Tegn grafen og finn nullpunktene for f f x 2x 3 Grafen

Forkurs, Avdeling for Ingeniørutdanning

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

2 = 4 x = x = 3000 x 5 = = 3125 x = = 5

Eksempeloppgave 1T, Høsten 2009

DEL 1 Uten hjelpemidler

Eksamen. 14. november MAT1006 Matematikk 1T-Y. Programområde: Alle programområde / programområder. Nynorsk/Bokmål

Eksamen REA3024 Matematikk R2. Nynorsk/Bokmål

Løsningsforslag heldagsprøve våren T

Eksamen R2 Høsten 2013

GeoGebra-opplæring i Matematikk 1T

Eksamen REA3026 S1, Høsten 2010

Eksempelsett R2, 2008

Transkript:

Eksamen 1T høsten 015 DEL 1 Uten hjelpemidler Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler Oppgave 1 1,8 10 0,0005 = 1,8 10 5,0 10 = 9,0 10 1 1 4 8 Oppgave Vi bruker innsettingsmetoden. I x+ 3y = 13 II 4x y = II y = x 1 I x+ 3( x 1) = 13 I x+ 6x 3 = 13 I 8x = 16 II x = I y = 1 I y = 3 Vi finner at x = og y = 3. Oppgave 3 x + x< 6 0 xx ( 3) < 0 For å finne ut hvilke verdier av x som gjør at uttrykket blir positivt, tegner vi fortegnsskjema. Av fortegnslinja for uttrykket på venstre side ser vi at L =,0 3,. Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 17

Oppgave 4 3 3 8 3 3 1 1 3 18 18 1 3 3 3 ( ) + 8 = + = + 64 = + = = 3 Oppgave 5 Nullpunktmetoden forteller oss at venstresiden i andregradslikningen kan faktoriseres slik: ( x+ 4)( x ) Det gir ( x+ 4)( x ) = x + 4x x 8 = x + x 8 = x + bx+ c Da ser vi at b= og c = 8. Oppgave 6 x+ 1 x 3 1 + x 1 x Fellesnevneren er ( x 1). Det gir x+ 1 x 3 1 ( x+ 1) x 3 1( x 1) + = + x 1 x ( x 1) ( x 1) ( x 1) x+ x+ 3+ x 1 = ( x 1) x + 4 = ( x 1) ( x + ) = ( x 1) x + = x 1 Oppgave 7 x 4xy + 4y 3xy 6y Vi bruker andre kvadratsetning for å faktorisere telleren. Det gir ( ) x y x y = 3 yx ( y) 3y Aschehoug www.lokus.no Side av 17

Oppgave 8 4x x 3 = 4x + x 5 = Det gir x x + 4x= 5 + 4x 5= 0 Vi bruker abc-formelen. ± x = 1 4 4 4 1 ( 5) 4 ± 36 x = 4± 6 x = x = 5 x = 1 Oppgave 9 Siden A 90 og B 45 = =, blir C = 45. Det viser at ABC er likebeint der AB = AC. Vi setter AB = AC = x og bruker pytagorassetningen. Det gir x + x = x x = ( ) = 1 x = ± 1 Vi kan bare bruke den positive løsningen. Det gir at AB = AC = 1. Arealet av ABC blir da AB AC 11 1 A = = = Aschehoug www.lokus.no Side 3 av 17

Oppgave 10 f( x) = x x a x x = 0 ± x = 1 ( 1) ( 1) 4 1 ( ) 1± 9 x = 1± 3 x = x= 1 x= f har nullpunkter x = 1 og i x =. b f ( x) = x 1 x 1= 0 x = 1 1 x = Funksjonen synker i intervallet Grafen har derfor bunnpunkt for 1, og vokser i intervallet 1 x =. 1 1 1 1 1 1 8 9 f = = = = 4 4 4 1 9 Bunnpunkt:, 4 1,. c f () = = 0 Tangeringspunktet er (,0 ) og svarer til punktet (, ) f () = 1 = 3 Likningen for tangenten er da y 0 = 3( x ) y = 3x 6 x y i ettpunktsformelen. 1 1 Aschehoug www.lokus.no Side 4 av 17

d Parallelle linjer har samme stigningstall. Linja l har da stigningstallet 3. e Likningen for linja l er da y 7 = 3( x 3) y = 3x 9+ 7 y = 3x Vi finner skjæringspunktene mellom linja l og grafen til f ved å sette opp x x x = 3 x 4x= 0 xx ( 4) = 0 x= 0 x 4= 0 x= 0 x= 4 Vi finner y -koordinatene slik: f f (0) = 0 0 = (4) = 4 4 = 10 Skjæringspunktene er (0, ) og (4, 10). Aschehoug www.lokus.no Side 5 av 17

Oppgave 11 Arealet av et trapes er gitt ved A = ( a+ b) h Siden trapesene er formlike, må de parallelle sidene i det største trapeset ha lengdene 3a og 3b. Da regner vi ut arealet av det største trapeset slik: (3a+ 3 b) 3h 3( a+ b) 3h 3 3( a+ b) h = = = 9A Oppgave 1 a Smittet Ikke smittet Sum Tester positivt 58 10 68 Tester ikke positivt 90 9 Sum 60 300 360 58 9 P = = 60 30 10 5 P ikke smittet tester positivt = = 68 34 b ( tester positivt smittet) c ( ) Oppgave 13 5 Siden B= 90 og tan A=, kan vi tenke oss en trekant der AB = 1 og BC = 5. 1 Vi bruker pytagorassetningen for å beregne AC. Det gir AC = AB + BC AC AC = 1 + 5 = 169 AC = 13 Aschehoug www.lokus.no Side 6 av 17

Det gir 5 cos C =. 13 Oppgave 14 h sin A = BC 3 h = BC sin A = 0 = 1 5 Vi bruker pytagorassetningen for å beregne BD. Det gir BD h BC BD + = > 0 BD BD = 0 1 = 56 BD = 56 = 16 Vi bruker pytagorassetningen for å beregne AD. Det gir Aschehoug www.lokus.no Side 7 av 17

AD h AC AD + = > 0 AD AD = 13 1 = 5 AD = 5 = 5 Da er AB = 5 + 16 = 1. Arealet av trekant ABC blir da AB h 1 1 = = 16 Aschehoug www.lokus.no Side 8 av 17

0B0B0BDEL Med hjelpemidler Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Oppgave 1 a I GeoGebra åpner vi regnearket. Vi legger inn antall år etter år 000 i kolonne A og antall elbiler i kolonne B. Antall år etter år 000, x 0 1 3 4 5 6 7 Antall elbiler 383 607 83 1081 1193 135 1667 1905 Vi merker cellene og velger regresjonsanalyse. Aschehoug www.lokus.no Side 9 av 17

Vi klikker på analyser. I rullegardinmenyen velger vi Lineær. Den lineære funksjonen som passer best, er gitt ved f( x) = 10x+ 393 b f (8) = 10 8 + 393 = 073 f (1) = 10 1 + 393 = 913 f (14) = 10 14 + 393 = 3333 Den lineære funksjonen i oppgave a passer dårlig med disse verdiene. Veksten i antall elbiler har økt betydelig i årene etter 007. Økningen er spesielt stor fra 01. Aschehoug www.lokus.no Side 10 av 17

Oppgave Siden hver av de tre blå trekantene har like stort areal, kan vi sette opp 6 x (6 x )(6 x ) = Vi løser likningen med CAS. Siden x < 6, blir x = 9 3 5 Arealet av de tre blå trekantene blir da ( ) 6 9 3 5 3 = 9 ( 9 3 5 ) = 81 7 5 Arealet av den hvite trekanten blir da 36 ( 81 7 5) = 7 5 45 Aschehoug www.lokus.no Side 11 av 17

Oppgave 3 a Vi skriver inn funksjonen f( x) = x x i kommandolinja i GeoGebra og får opp grafen til funksjonen i grafikkfeltet. Vi tegner en rett linje som går gjennom punktene ( 1, f(1) ) og ( 3, f (3)), og en rett linje som går gjennom punktene ( 0, f(0) ) og ( 4, f (4)). Vi bruker kommandoen Tangentl[x-verdi,funksjon] for å tegne tangenten i punktet (, f ()). b Vi åpner CAS og bruker kommandoen Tangentl[x-verdi,funksjon]. Da finner vi likningen for tangenten i punktet ( c, f() c ). Aschehoug www.lokus.no Side 1 av 17

I CAS ser vi at tangenten blir ( ) y = c + cx x = c 1 x c Linja l gjennom punktene ( c h, f( c h) og ( c h, f( c h) ( 1) y = c x c + h + + er gitt ved Vi ser at tangenten og linja l har samme stigningstall c 1. Da er linjene parallelle. Oppgave 4 Vi setter lengden i rektanglet lik x og bredden lik y. Da får vi følgende likningssett: I II 3 x y = 8 5 x+ y = Vi bruker CAS til å løse likningssettet og finner at lengden er 3 4 og bredden er 1, eller at lengden er 1 og bredden er 3. 4 Aschehoug www.lokus.no Side 13 av 17

Oppgave 5 a 1350 + 10 + 100 = 1570 I telleperioden ble 1570 kjøretøyer registrert i kollektivfeltet. 1350 135 4 = = 0,86 = 0,80 1570 157 5 Vi ser at andelen elbiler i kollektivfeltet er litt større enn angitt i sitatet. Som et overslag kan vi si at det er grunnlag for overskriften som er valgt. b Bilene som passerer, er elbil eller ikke elbil. Sannsynligheten for at en elbil passerer, er 0,80, og at ikke elbil passerer, er 0,0. Vi definerer P(elbil passerer) = PE ( ) = 0,80 ( ) P(ikke elbil passerer) = P E = 0, 0 Da kan vi sette opp P ett av de tre neste kjøretøyene er elbil ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) = P( E) P E P E + P( E) P E P E + P E P E P( E) 0,80 0, 0 0, 0 + 0, 0 0,80 0, 0 + 0, 0 0, 0 0,80 = 0,096 Sannsynligheten er 9,6 % for at nøyaktig ett av de tre neste kjøretøyene som passerer, er elbil. c P ( minst to av de tre neste kjøretøyene er elbiler ) = 1 P ( ett av de tre neste kjøretøyene er elbiler) P ( ingen av de tre neste kjøretøyene er elbiler) = 1 0,096 0, 0 3 = 0,896 Sannsynligheten er 89,6 % for at minst to av de tre neste kjøretøyene som passerer, er elbiler. Aschehoug www.lokus.no Side 14 av 17

Oppgave 6 a Vi bruker cosinussetningen. Vi åpner CAS og bruker kommandoen Løs[likning,variabel]. AB = 4 eller AB = 4 + b To trekanter: Men a < 8. Aschehoug www.lokus.no Side 15 av 17

Én trekant: Også én trekant når a 8. Ingen trekant: Aschehoug www.lokus.no Side 16 av 17

c Av rad ser vi at likningen har ingen løsning når 0 < a < 4. Av radene 3 og 4 ser vi at det er én løsning når a = 4 eller når a 8. Av rad 4 ser vi at det er to løsninger når 4 < a < 8. d Vi ser av skissen i oppgave c at BC blir for kort når a < 4. Dette stemmer med ingen løsning. Vi ser av skissen i oppgave c at BC blir akkurat lang nok når a = 4. Dette stemmer med én løsning. Vi ser også at det blir én løsning når a 8. Vi ser av skissen i oppgave c at BC vi får to løsninger når a > 4. Men a kan ikke være større enn eller lik 8. Da kommer punktet C til venstre for A, eller faller sammen med A, noe som ikke gir løsning. Aschehoug www.lokus.no Side 17 av 17