Agenda. 1. Utfordringsbildet. 2. Mål for prosjektet. 3. Prosjektplan. 4. Neste steg

Like dokumenter
Endringsledelse og gevinstrealisering: betydningen av ledelse for digitalisering og innovasjon i helsesektoren

HVORDAN LYKKES MED VELFERDS- TEKNOLOGI. Lillestrøm 5. desember 2018

TJENESTEINNOVASJON. Kathrine Melby Holmerud Prosjektleder i USHT

Velferdsteknologi S ø r - F r o n k o m m u n e

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

Tjenesteinnovasjon og gevinstrealisering

Digitalt tilsyn og gevinstrealisering. Agdersamling

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

KomNær Bærum kommune Anskaffelser responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi; «TRYGGERE HVERDAG»

Prosessveiledning. Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. 21. og 22. september Dag 1

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Siste nytt fra Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Strategi for velferdsteknologi i Færder kommune

Digitalt tilsyn Tryggere og mer effektiv natt -tjeneste v/silje Bjerkås

Nasjonalt velferdsteknologiprogram Velferdsteknologiens ABC, metoder og verktøy

Velferdsteknologi i Frogn. Aud Palm, enhetsleder

NASJONALT PROGRAM FOR UTVIKLING OG IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI

«Hverdagsmestring ved hjelp av teknologi» Prosjektpresentasjon Mars 2017

KomNær Bærum kommune. Prosjekt «Tryggere hverdag» Anskaffelse responssentertjenester og trygghetsskapende teknologi. 5 mai 2015

Velferdsteknologi i Norge hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi dit. Helse- og omsorgsdepartementet

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. - erfaringer fra kommunene. Kristin Standal, prosjektleder

Lifecare esense - Medisinske målinger. Kristin Næss og Nils Nybøle Sarpsborg kommune

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen KS Forskning, innovasjon og digitalisering

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

Gevinstrealisering i Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Saksbehandler: Jon-Kristian Pedersen

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet - omfang og resultater til nå Juni B. Melting, forskningskoordinator

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Tjenesteinnovasjon og Velferdsteknologiens ABC. Kristin Standal KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Prosessveiledning. Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. 9. november 2017

Fyrtårn Lister. Velferdsteknologi. Hilde Kristin Hægeland Anne Sanden Kvinen

Bakgrunn. Prosjektstart Ny trygghetsalarm fokus på fall. Norskutviklet løsning. Samarbeid med Bærum kommune og Lørenskog sykehjem

Forprosjekt Velferdsteknologi i Vestby kommune

«Trygghetspakke del 1». Brukerbehov, løsning og gevinster

Trygghetspakken i hjemmet. Nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi

Innføring trygghets- og mestringsteknologi - Status og erfaringer så langt

SAMMEN ER VI STERKE!

Parallellsesjoner. Hva velferdsteknologiske løsninger betyr for brukere og

Velferdsteknologiens Abc

Velferdsteknologiprogrammet - erfaringer og status

Årsrapport- Velferdsteknologi Midt-Buskerud

Aktiviteter og prosjekter i Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

PASIENTROLLEN I ENDRING VELFERDSTEKNOLOGI TRYGGHET OG SELVSTENDIGHET

Velferdsteknologi i Trondheim kommune

Velferdsteknologi et bidrag til kvalitet i helse- og omsorgstjenestene. Kristin Standal, prosjektleder KS/Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Notat for beslutning Delprosjekt D3-001 System Gerica Nye Drammen kommune

Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet. Status og veien videre. Kristin Standal Prosjektleder, Innføring og spredning

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Velferdsteknologi kva får vi til?

Velferdsteknologi gir gevinster for kommuner og innbyggere!

Erfaringer med velferdsteknologi

Prosessveiledning. Nasjonalt Program for Velferdsteknologi. 21. og 22. september Dag 2

Sektor helse og omsorg

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Velferdsteknologiens ABC 10.sept 2019

«Innovativ anskaffelse av elektronisk medisineringsstøtte»

TRYGGHETSALARMER. Innlegg v/britt Støa, omsorgssjef Trysil kommune Telenors forum for velferdsteknologi 2015

Veikart for tjenesteinnovasjon - velferdsteknologi

Fra brukerbehov til nye løsninger

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune

Innføring velferdsteknologi Agder

Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Arbeid med velferdsteknologi for hjemmeboende

VELFERDSTEKNOLOGI I SENTRUM

Velferdsteknologi tilpasset brukernes behov, som del av et helhetlig økosystem for e-helse

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Sensio - Mer tid til Omsorg. Norges ledende utvikler og leverandør av Helse- og omsorgsteknologi

«ØKT SELVHJULPENHET OG STØRRE TRYGGHET»

DIGITALISERT ARBEIDSPLANLEGGING

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Nasjonalt velferdsteknologiprogram. Kristin Standal, prosjektleder, KS

Prosjekt fallvarsling og fallforebyggende teknologi

Integrert velferdsteknologi og byggdrift

Mer tid til omsorg. Vår erfaring med innovative offentlige anskaffelser. Ellen Tønjum Moldskred Sensio AS Safemate AS

SAMSPILL TJENESTEINNOVASJON OG BRUK AV VARSLING- OG LOKALISERINGSTEKNOLOGI I DEMENSOMSORGEN

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Handlingsplan for velferdsteknologi status

CONTINUA SERVICE CENTER

Sluttrapport Inderøy Kommune

Digitalisering av innbyggertjenester i Oslo. Velferdsteknologi Dialogkonferanse, 28. april 2016

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Digitale innbygertjenester - DigiHelse. Bente Brunvatne Oslo kommune bydel Østensjø

Evalueringsmodeller og gevinstrealisering ved innkjøp og implementering av velferdsteknologi

Fire oppdrag. Avstandsoppfølging. Trygghet og mestring i hjemmet. M-helseprosjekt. personer med kroniske sykdommer

Innovasjons- og anskaffelsesprosesser i Bærum kommune. Kristin Standal 12. Mars 2015

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

Selvstendig, trygg og aktiv med velferdsteknologi i Larvik

Innføring velferdsteknologi Agder

VELFERDSTEKNOLOGIPROGRAMMET I BERGEN KOMMUNE - UTFORDRINGER OMSORGSTEKNOLOGIKONFERANSEN 2016

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

Tillitsmodellen Bydel Østensjø

Tjenesteinnovasjon og velferdsteknologi

VIS Velferdsteknologi i Sentrum

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi. med fokus på brukermedvirkning PER-CHRISTIAN WANDÅS HELSE- OG OMSORGSKONFERANSEN NOVEMBER 2015

Transkript:

Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 1

Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 2

Antall brukere av hjemmetjenesten øker, mens antall årsverk pr bruker av omsorgstjenester reduseres De ansatte i hjemmetjenesten føler høyt arbeidspress, mindre tid til å gjøre de tiltakene og vurderingene som brukerne har behov for og at kvaliteten på tjenesten de yter ikke er god nok. Økende behov for hjemmetjeneste Lillehammer kommune har fokus at innbyggerne skal bo hjemme så lenge de ønsker. Dette vil i fremtiden føre til at antall brukere av hjemmetjenesten vil øke ytterligere Reduksjon i antall årsverk i omsorgstjenesten Lillehammer kommune har hatt en reduksjon i antall årsverk pr bruker i omsorgstjenesten. Dette vil føre til større press på de ansatte i fremtiden. Stramme økonomiske rammer Helse og omsorgstjenesten i Lillehammer kommune har i flere år gått med underskudd. Underskuddet er spesielt høyt i hjemmetjenesten 3

Styrker: Ansatte som ønsker å gi en god kvalitativ tjeneste til brukerne Lillehammer er en attraktiv by å bo i Lillehammer har anskaffet nødvendig teknologi til å kunne gjennomføre digitalt tilsyn. Dette er testet ut på ulike institusjoner Det er en gruppe som arbeider og har god kompetanse på teknologiske løsninger pr i dag, som har god dialog med leverandør Lillehammer kommune har et godt samarbeid med andre kommuner i regionen innenfor velferdsteknologi kan dra nytte av hverandre Mange ansatte i hjemmetjenesten ønsker å ta i bruk teknologi Det er både politiske og administrativere føringer for at velferdsteknologi skal være en del av tjenestene i Lillehammer i fremtiden Muligheter: Lillehammer kommune er med i det Nasjonale programmet for velferdsteknologi. Dette gir gode muligheter for å lære av andre kommuner og lære seg hvordan vi skal lykkes med innføringen Teknologi som skal tas i bruk er alt testet ut av andre kommuner Ved å skaffe seg bedre innsiktsarbeid og øke brukermedvirkning vil kommunen få godt grunnlag for å lage nye og mer effektive og brukerstyrte tjenesteforløp SWOT- ANALYSE Svakheter: Høyt arbeidspress på de ansatte både ledere og de som er nærmest bruker- Dette skaper lite tid til å drive med utvikling av nye tjenester Innføring av velferdsteknologi er ikke godt nok forankret i ledelsen da spesielt på avdelingsledernivå Det har vært stor turn over blant ledelsen dette fører også til dårlig forankring Det har vært/blir gjennomført store omstillinger i hjemmetjenesten - disse omstillingene har blitt planlagt uten å integrere bruk av velferdsteknologi. Velferdsteknologi har blitt sett på som noe som er ved siden av. Innføring av velferdsteknologi vil derfor føles som en ekstra belasting på alt overarbeidede ansatte og ledere. Lillehammer kommune har mislykkes med innføring av velferdsteknologi tidligere. De ansatte har mistet troen. Det er ingen god kultur for å arbeide med prosjekter i Lillehammer. Trusler: Gerica snakker ikke sammen med administrasjonssystemene til de ulike leverandørene av tekniske løsninger dette fører til mye dobbeltføringer Liten eller ingen integrasjon mellom systemene. Fører til merarbeid for de ansatte Brukere er redde for å ta i bruk teknologi dette vil kunne føre til at det blir ekstra krevende å få satt ut teknologi i tjenesten.

Dette prosjektet skal bidra til å løse fremtidige utfordringer med økt behov for hjemmetjeneste i Lillehammer kommune Utfordringen til Lillehammer er økt behov for hjemmetjeneste, redusert antall årsverk pr bruker og lite potensiale for videre effektivisering av tjenesteytelse. Kort om økt behov for hjemmetjeneste: De ansatte i hjemmetjenesten føler økt arbeidsbelastning og dårlig tid til å følge tiltak som skal utføres. De føler også at de ikke har tid til å ta en god vurdering av brukere og eventuelle behov for endringer av tiltakene. Det er begrensede muligheter for å levere oppdragene på kortere tid enn i dag. De som blir mest berørte av denne utfordringen er de ansatte i hjemmetjenesten, inkludert avdelingslederne. De har flere brukere og mindre årsverk pr bruker, se tabell. Brukerne vil også bli berørte av denne utfordringen, da det blir tildelt mindre antall timer i uken innenfor tjenester i hjemmet enn tidligere, se tabell. Disse utfordringen kan føre til økt sykefravær, større utfordringer mht rekrutering, det er økende fare for å gjøre feil osv. Det kan få alvorlige konsekvenser for brukere som ikke får god nok oppfølging Behovet for antall årsverk innenfor helse og omsorgsektoren vil øke med 392 årsverk frem til 2040. Ved å innføre teknologi vil helse og omsorgstjenesten bli mer rettet mot faktiske behov. At for eksempel hjemmetjenesten ikke reiser fysisk ut til en bruker for å se om alt står bra til, men får varsel når bruker er på tur ut av sengen. Lillehammer kommune vil ikke kunne gi forsvarlige helsetjenester i fremtiden hvis de ikke tar i bruk velferdsteknologiske løsninger og endrer måten de arbeider på i dag. Hvorfor dette prosjektet prioritert: Utfordringene i hjemmetjeneste må prioriteres, da et av de overordnede målene i helse og omsorgsektoren er at innbyggere skal få bo hjemme så lenge de kan og antall institusjonsplasser skal reduseres. 5 [Legg inn evt. sitat om problem

Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 6

Digitalt tilsyn skal føre til at innbyggere i Lillehammer skal kunne bo hjemme så lenge de ønsker og samtidig være trygge. «Mestring hele livet» 1. Digitalt tilsyn skal være en tjeneste i Lillehammer kommune innen 2020. Spart tid 2. Digitalt tilsyn skal redusere antall fysiske tilsyn med 30% innen utgangen av 2020 dette skal måles ved å ved å benytte Gerica. Spart tid 3. Digitalt tilsyn skal bidra til mindre kjøring til brukerne dette skal måles ved å se på totalt kjørte km på alle distrikter/soner pr måned. Unngåtte kostnader. 4. Digitalt tilsyn skal føre til at brukerne får økt søvnkvalitet ved at de ikke blir vekket på natten ved fysisk tilsyn. - dette skal måles i en brukerundersøkelse. Økt kvalitet 5. Digitalt tilsyn skal føre til at innbyggerne kan bo lengre hjemme og være trygge. Dette skal måles ved å redusere behov for antall institusjonsplasser. Unngåtte kostnader. 6. Hovedfokuset vil være på innføring av multidosedispensere, digitalt tilsyn inklusiv GPS. 7

Agenda 1. Utfordringsbildet 2. Mål for prosjektet 3. Prosjektplan 4. Neste steg 8

Tilnærming til prosjektet Fremgangsmåte I gjennomføringen av dette prosjektet skal Lillehammer kommune benytte seg av Veikart for tjenesteinovasjon, utviklet av blant annet KS og Helsedirektoratet i forbindelse med Nasjonalt program for Velferdsteknologi Vi har startet med å få innsikt i hvordan utviklingen av helse og omsorgstjenestene i Lillehammer kommune har utviklet seg de siste 3 årene. For å få dypere innsikt skal det gjennomføres intervjuer av ansatte, brukere og pårørende. Det skal velges ut et distrikt/sone i hjemmetjenesten som skal være de som skal være pilot for dette prosjektet. I dette distriktet/sonen skal det gjennomføres en tjenestereise, dette for å kartlegge hvordan de arbeider i dag Når dette er gjort skal alle funnene analyseres og 0 punktstallen skal beskrives. Dette for å kunne måle gevinster underveis i prosjektet. Så skal det gjennomføres en ny tjenestereise, nå den fremtidige tjenestene. Hvordan skal denne se ut. Hensikten med å gjennomføre denne er å få en felles forståelse av den fremtidige tjenesten blant alle ansatte. Når dette er gjort skal teknologien skal rulles ut. Ikke på flere enn 3 brukere. Disse skal kartlegges nøye. Det skal foretas evalueringer ved hver vakt den første uken. Hva fungere og hva fungerer ikke? Det som ikke fungeres må få spesiell oppmerksomhet, og endres. Hva er årsaken til at det ikke fungere. Gevinsten skal også følges opp. 9

Faser i et innovasjonsprosjekt Vi er i fase 1 «Før du starter»

Viktigste interessenter

Digitalt tilsyn institusjon Innføring av digitalt tilyn ved Lillehammer helsehus og bokollektivene Legge spesielt vekt på natt, men også på avdelinger med brukere som trenger spesiell tett oppfølging. Innføring av digitalt tilsyn forutsetter en nødvendig teknisk infrastruktur. Bygget nytt sikkert trådløs løsning på Lillehammer helsehus. I prosess for anskaffelse av nytt pasientvarslingssystem på institusjonsplassene og KAD plasser på legevakt. Dette vil også gi en bedre løsning for kollega varsling. Målsetting Mer målrettet bruk av ressurser. Sette inn hjelp til rett person på rett tid. Redusere unødvendig forstyrrelse av brukere. Mer effektiv ressursbruk. 12

Avhengigheter til nasjonale, regionale og lokale prosjekter Velferdsteknologi en integrert tjeneste i de samarbeidende kommunene. Et samarbeidprosjekt mellom Gausdal, Øyer, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron Nasjonalt knutepunkt Integrasjon med EPJ FoU prosjekt. Utviklingsprosjekt sammen med IKOMM og Atkins SNC Lavalin blant annet utvikling av Min side for innbyggere og ansatte Nasjonalt program for Velferdsteknologi 13