Oslo kommune Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling APRIL 2016
Innhold Forord... 3 Om denne Oslostandarden... 4 Språk i barnehagen... 4 Samarbeid med foresatte... 7 Rutiner for systematisk oppfølging av barns språkutvikling... 8 Rutine 1: Systematisk observasjon av alle barns språkutvikling... 9 Rutine 2: Observasjon av barnets språkutvikling med kartleggingsverktøy... 10 Rutine 3: Oppfølgingsplan for barnets språkutvikling... 11 Rutine 4: Rapportering... 11 Rutine 5: Rutiner for oppbevaring av og innsyn i språkdokumenter... 12 Samtykke til språkobservasjon med kartleggingsverktøy... 13 Oppfølgingsplan... 14 2
Forord Alt begynner med språk. For å forstå hva som blir sagt, og for selv å kunne gjøre seg forstått. For å sette ord på hvem man er og på følelser, tanker, meninger og behov. Språket gir mulighet til vennskap, lek og læring, men også til fantasi og drømmer. Barn har medfødte egenskaper som gjør det mulig å lære seg å snakke. Et godt språk kommer likevel ikke av seg selv. En av barnehagens viktige oppgaver er derfor å jobbe systematisk med eget språkmiljø og det enkelte barns språkutvikling. Glipper vi i språkarbeidet, er sjansen stor for at vi glipper i alt annet også. Denne Oslostandarden er et felles utgangspunkt for Oslobarnehagenes arbeid med språk. En standard er ikke standardisering, men noen forventninger fra byrådet om systematikk og forutsigbarhet. Den enkelte barnehage må selv konkretisere standarden, og omsette den i pedagogisk praksis av høy kvalitet. Felles er likevel dette: Alle barnehager skal utvikle en plan som sikrer systematisk observasjon, vurdering og oppfølging av barns språkutvikling. Alle barnehager skal ha et sterkt profesjonsfellesskap, hvor det å drøfte observasjoner av barn er noe man gjør i fellesskap. Alle barnehager skal velge det kartleggingsverktøyet de mener er best og kartlegge de barna pedagogisk leder mener har behov for det. Alle barn som trenger ekstra oppfølging skal få en oppfølgingsplan med tiltak, og oppfølgingen skal evalueres. Alle barnehager skal ha foreldre og foresatte som sin viktigste samarbeidspartner i arbeidet med barns språk. I utdanningssystemet venter vi ikke og ser på barn og unges utvikling. Vi må være i forkant, og handle tidlig. Men med nesten 800 barnehager i Oslo sier det seg selv at ikke alle alltid har tilgang den kompetansen eller de verktøyene som er nødvendig. Derfor er det avgjørende at barnehagen holder seg faglig oppdatert, og utvikler et godt samarbeid med PP-tjenesten, fagsentrene/fagteam og andre fagmiljøer. Lykke til med det viktige språkarbeidet! Tone Tellevik Dahl byråd for oppvekst og kunnskap 3
Om denne Oslostandarden Oslostandarden beskriver rutiner for barnehagenes oppfølging av barns språkutvikling. Målet med standarden er: At alle barnehager skal gi god og systematisk støtte til barns språkutvikling At alle barn skal ha språklige ferdigheter til å mestre aktiv deltagelse i hverdagen At barn som har behov for ekstra støtte oppdages tidlig, og at riktige tiltak settes inn raskt At flerspråklige barn skal lære seg norsk At barn skal kunne følge ordinær opplæring når de begynner på skolen At foresatte og barnehagen samarbeider om barnets språkutvikling Oslostandarden bygger på nasjonale føringer med spesielt utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og veilederen «Språk i barnehage mye mer enn bare prat» fra Utdanningsdirektoratet. Standarden må sees i sammenheng med Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole og de andre Oslostandardene. Språk i barnehagen Språk er nøkkelen til aktiv deltakelse i samfunnet, og er viktig for vennskap, felleskap, skolegang, kunnskap og livskvalitet. Det viktigste grunnlaget for språket blir lagt i barnehagealder. Derfor er det nødvendig å jobbe systematisk med språk og språkstimulering i barnehagen. Det er en av barnehagens kjerneoppgaver. Barnehagen skal gi alle barn varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, redskap for tanker og utrykk for egne tanker, meninger og følelser. Barn trenger gode språkmodeller som bruker språket aktivt og bevisst, gjennom lek, samtale, bilder, bøker, rim, regler og sanger. For at barnehagene skal være mangfold og inkluderende, bør det også finnes bøker med tegn (tegn til tale) og bøker på ulike språk i barnehagen. Språk, lek og sosialt samspill Leken står sentralt i barns hverdag, og er viktig for læring. Språket har en sentral funksjon i leken, og leken drives frem gjennom diskusjon, planlegging, dialog, uttrykk av følelser, tanker, ønsker og relasjoner. Forskning viser at en del barn som strever med å komme inn i leken ofte har manglende språkforståelse. I 2015 presenterte Stavangerprosjektet 1 funn som viser at toåringer med dårlig språk hemmes sosialt og faller utenfor lek. Med språklige begrensninger går disse barna glipp av viktig sosiale erfaringer. Det er viktig at personalet er oppmerksomme på barn som sliter med å komme inn i leken på grunn av manglende språkforståelse. Disse barna trenger ekstra støtte og veiledning i språkutviklingen og i leken. Betydningen av systematisk arbeid De fleste barn går i dag i barnehagen før de begynner på skolen. Det innebærer at de er del av et språkstimulerende miljø, og at de deltar i språklig samspill allerede fra de er små. Likevel har flere barn i Oslo for dårlig språk til å følge ordinær opplæring når de begynner på skolen, og en stor andel av elevene i Osloskolen trenger særskilt norskopplæring for kunne følge ordinær opplæring. 2 4
Systematikk i vurdering og oppfølging av barnas språkutvikling er viktig for å sikre at flest mulig barn som har behov for ekstra støtte oppdages tidlig og at tiltak settes inn. Å arbeide systematisk med oppfølging av barns språkutvikling krever at hver barnehage har en plan for hvordan de observerer, vurderer og støtter barns språkutvikling. Det må sikres at alle barns språkutvikling følges opp og at personalet oppdager de barna som har forsinket språkutvikling eller manglende norskkunnskaper. Barnehagene har stort handlingsrom i arbeidet med de ulike fagområdene i rammeplanen. Forskning viser at de barnehagene som lykkes i språkarbeidet arbeider systematisk, er konkrete i hva de vil oppnå og vet hva som skal være læringsutbyttet for barna. 3 Derfor er betydningen av strukturert og systematisk språkarbeid fra første dag i barnehagen avgjørende for å lykkes. Daglige observasjoner av barns språkbruk, språkforståelse, sosiale samspill og talespråk må danne grunnlaget for barnehagens systematiske oppfølging av barns språkutvikling, språkarbeidet og språkmiljøet i barnehagen. Ordforråd og begrepsforståelse Det er i barnehagealder barn utvikler sitt grunnleggende ordforråd. Barns tidlige ordforråd predikerer leseutviklingen og leseforståelsen, 4 og det er vanskelig å ta igjen tapt ordforråd senere. Derfor er en viktig oppgave innen språkarbeidet å jobbe systematisk med begreper og utvidelsen av ordforråd. Det er store variasjoner i barns språkutvikling. For å sette inn riktig tiltak i språkarbeidet, må personalet ha kunnskap om barns generelle språkutvikling. Det er lett å la seg lure av barn som snakker mye. Når språket observeres nærmere kan språkforståelsen likevel være svært mangelfull. Forsking viser at barn med svake språkferdigheter ikke tar igjen tapt kunnskap på egen hånd. 5 Derfor må det settes inn tiltak raskt. For å styrke barns språklige ferdigheter er organiseringen en viktig faktor. Å skape et miljø som legger til rette for trygghet og tilhørighet er med på skape mestringsopplevelser for barna. Her vil det å jobbe med barn i mindre grupper være en god organisasjonsform. Voksne må være gode språkmodeller og gi språklig veiledning i det daglige arbeidet med barna. Derfor er visuell støtte, som f.eks. bruk av bilder og konkreter, viktig i all aktivitet. Ordforråd og begrepsforståelse er grunnlaget for all læring. Allerede fra 4-5-årsalder er det mulig å predikere skolefaglige ferdigheter knyttet til språk- og leseferdigheter, samt hvordan språkstimulering i barnehagen kan påvirke begrepsforståelse, ordforråd og leseforståelse i skolen. 6 Analysebegreper utgjør basis for å lære andre begreper. De er grunnleggende for å kunne identifisere likheter og ulikheter ved de ulike fenomenene barna møter i omgivelsene og hendelsene hele livet igjennom, og de bidrar til å kategorisere og se ting i sammenheng. 7 Analysebegrepene er sentrale redskap for å lære nye ting. Muligheten for å lære mer og bedre øker jo tidligere barna lære disse begrepene. 8 Begrepene blir kalt analysebegrep fordi det er med disse vi analyserer verden rundt oss. Eksempler på analysebegrep er farge, form, antall, plass, størrelse og retning. Hvis personalet i barnehagen bruker begrepskategorien erfarer barna at f.eks. grønn er en farge, stripete er et mønster og rund er en form. Vi gir barna mulighet til å lære både begrepet og begrepskategorien. Det er lettere å finne fram rett ord når en kan lete innenfor en kategori og ikke må lete gjennom alle ordene man kan. Barn med flere språk Å kunne flere språk er verdifullt. Når barn har annet morsmål enn norsk, eller lærer flere språk samtidig, kan den norskspråklige utviklingen skje langsommere og ha et annet forløp enn for barn som kun lærer norsk. Likevel er det vanlig at barn som lærer flere språk samtidig tilegner seg de grunnleggende språklige milepælene i omtrent samme rekkefølge på de ulike språkene. 9 Flerspråklige barns bakgrunn er forskjellig, og det varierer hvordan barna mestrer den flerspråklige situasjonen. 5
Utvikling av kommunikative ferdigheter på andrespråket går relativt raskt, mens utvikling av norske språkferdigheter på det nivået som kreves i skolen vil ta lengre tid. Det er derfor viktig å starte så tidlig som mulig med utvikling av norsk hos barnehagebarna. Vurdering av språkferdighetene kan også vanskeliggjøres av at noen flerspråklige barn går inn i en taus periode når de begynner i barnehagen. Perioden kan være kortvarig, men den kan også vare i flere måneder. Barna kan lære mye norsk, selv om de selv ikke snakker, og de kan forstå store deler av kommunikasjonen. 10 Systematisk observasjon og kartlegging Gjennom systematisk observasjon og vurdering vil pedagogisk leder finne ut at mange barn har adekvat språkutvikling, og at det ikke er grunn til spesiell oppfølging. Disse barna vil utvikle språket videre gjennom barnehagens ordinære språkarbeid. Pedagogiske ledere har kompetanse til å vurdere barns språkutvikling, og må bruke sitt faglige skjønn og sin kunnskap om barns språktilegnelse, flerspråklighet, språkforsinkelser og språkvansker når han eller hun observerer barna. Det kan likevel være vanskelig å oppdage barn som ikke har åpenbart behov for ekstra støtte. Systematisk observasjon og påfølgende vurdering gir pedagogen et godt og helhetlig bilde av enkeltbarnets språkutvikling. For å øke kvaliteten på vurderingsarbeidet må man benytte seg av de profesjonelle fellesskapet i barnehagene og drøfte observasjonene med andre medarbeidere i barnehagen. Noen ganger må barnehagene benytte kartleggingsverktøy for å sikre god oppfølging av hvert enkelt barn. Det er viktig å være oppmerksom på den etiske siden ved bruk av kartleggingsverktøy, det stilles store krav til personalets kompetanse. Derfor er opplæring i bruk av det kartleggingsverktøyet som blir valgt helt nødvendig. 6
Samarbeid med foresatte Et nært samarbeid med foresatte er avgjørende for å støtte barnas språkutvikling. Barnehagens vurdering av barnets språkutvikling skal presenteres og drøftes med foresatte gjennom hele barnehagetiden, og det er tilsvarende viktig at foresatte kan ta opp språkutviklingen med barnehagen. Foresatte har rett til to foreldresamtaler hvert år og eventuelt flere dersom det er behov. Barnets språkutvikling skal være ett av flere tema i samtalene. Foresatte skal samtykke til bruk av kartleggingsverktøy. I samarbeid med flerspråklige familier er det viktig å informere om at det primært er barnets norske språk som observeres i barnehagen. Samtidig bør det vektlegges at morsmålet er viktig for barnets opplevelse av identitet og mestring. For at barnehagen skal få et mer helhetlig bilde av barnets språkferdigheter, bør foresatte oppfordres til å informere om barnets utvikling av morsmålet. De foresatte skal involveres i arbeidet med oppfølgingsplan for det videre arbeidet med barnets språkutvikling i barnehagen. Det er viktig at barnehagen og de foresatte samarbeider om oppfølgingen av barnets språkutvikling, og det skal fremkomme i oppfølgingsplanen hvordan hjemmet kan bidra. 7
Rutiner for systematisk oppfølging av barns språkutvikling Rutinene i denne Oslostandarden beskriver hvordan personalet skal følge med på alle barns språkutvikling. Når personalet oppdager barn som ikke har forventet språkutvikling skal pedagogisk leder i samråd med foresatte kartlegge barnets språk, og det skal utarbeides en egen oppfølgingsplan med tiltak for bedre språkutvikling. Modell for barnehagenes systematiske oppfølging av barnas språkutvikling: 8
Rutine 1: Systematisk observasjon av alle barns språkutvikling Når: Hvem: Ansvar: Arbeid: Systematisk gjennom hele året Alle barn Styrer og pedagogisk leder Observasjon med vurdering av alle barns språkutvikling Alle barnehagene skal ha en plan for systematisk observasjon av alle barns språkutvikling. Planen skal være kunnskapsbasert, og beskrive hvordan barnehagen observerer, vurderer og støtter barnas språkutvikling. Den enkelte barnehage må selv konkretisere og operasjonalisere planen. Styrer skal utarbeide og fastsette planen i samarbeid med de pedagogiske lederne. Pedagogisk leder har ansvar for å observere alle barns helhetlige utvikling og trivsel i barnehagen. Observasjon av barns språkutvikling og språkferdigheter inngår i den ordinære oppfølgingen av alle barn. Det danner grunnlag for pedagogens vurdering av hva hvert barn bør få av videre stimulering. Områder for observasjon av språkutviklingen det er nyttig å se på: Oppmerksomhet, interesse og initiativ i samspillsituasjoner Språkforståelse i hverdagsaktiviteter Språklig aktivitetsnivå Kommunikasjon i samspill med voksne og barn (verbal og ikke-verbal) Deltakelse i samtaler Samtalekompetanse Språkbruk i ulike typer aktiviteter Fra Utdanningsdirektoratets veileder: «Språk i barnehagen- mye mer enn bare prat» Observasjon, vurdering og dokumentasjon av barnets språkutvikling kan gjøres på ulike måter. Observasjonene skal drøftes med andre ansatte i barnehagen, for å sikre en helhetlig god vurdering og innspill til videre stimulering. Boksen til høyre viser områder som det er naturlig å observere. Hvilke områder som er mest relevante vil variere med barnets utvikling. Observasjonen skal gjøres gjennom kontinuerlig observasjon i daglig samspill med barnet. 9
Rutine 2: Observasjon av barnets språkutvikling med kartleggingsverktøy Når: Hvem: Ansvar: Arbeid: Ved behov Barn som har/kan ha behov for ekstra språkstøtte Styrer og pedagogisk leder Informere foresatte Gjennomføre kartlegging Barn som pedagogisk leder vurderer har eller kan ha behov for ekstra språkstøtte skal observeres ved hjelp av kartleggingsverktøy. Hensikten er å avdekke forsinket språkutvikling, språkvansker eller manglende norskferdigheter og eventuelle behov for ekstra språkstøtte, og sette inn riktige tiltak raskt. Valg av kartleggingsverktøy I barnehagen er det styreren sammen med de pedagogiske lederne som har det faglige overordnede ansvaret og som vurderer og velger hvilket kartleggingsverktøy som skal brukes i barnehagen. Kartleggingsverktøyet skal være forskningsbasert. For at det skal sikre riktig bruk forutsetter det at personalet får opplæring i verktøyet før bruk. Det ble satt ned et ekspertutvalg av Kunnskapsdepartementet (2011) som vurderte kartleggingsverktøy som brukes i forbindelse med barns språk. I rapporten beskrives kjennetegn for gode kartleggingsverktøy. 11 Her nevnes noen av dem: Observasjon som skjer i daglig samspill er viktig Barnet må observeres i dagligdagse og naturlige situasjoner for barnet Formålet med kartlegging er å sette opp tiltak for det enkelte barn Personalet må samarbeide om vurdering av resultater Foreldre må involveres Informasjon og skriftlig samtykke Når kartleggingsverktøy skal benyttes må foresatte informeres om hvilket kartleggingsverktøy barnehagen bruker og hvilke utviklingsområder man ønsker å kartlegge. Informasjon om barns ferdigheter regnes som sensitive personopplysninger. Det må derfor innhentes samtykke fra foresatte før bruk av kartleggingsverktøy. Pedagogisk leder må sørge for god informasjon til foresatte om de vurderinger som er gjort i forhold til barnets språk, og orientere om risikoen for forsinket språkutvikling hvis ikke videre tiltak blir iverksatt. Hvis de foresatte ønsker det skal de få en kopi av underskrevet samtykkeskjema. 10
Rutine 3: Oppfølgingsplan for barnets språkutvikling Når: Hvem: Ansvar: Arbeid: Etter bruk av kartleggingsverktøy Barn som har blitt kartlagt og trenger ekstra språkstøtte Pedagogisk leder Informere foresatte Utarbeide, gjennomføre og evaluere oppfølgingsplan Eventuelt kontakte relevant faginstans (PPT, fagsenter m.m.) I samtale med foresatte skal pedagogisk leder informere om resultatene og foreslå videre oppfølging. Alle barnehager skal ha et repertoar av ulike metoder for ekstra språkstøtte. I samarbeid med foresatte skal det utarbeides en oppfølgingsplan for det videre arbeidet med barnets språkutvikling i barnehagen og hva hjemmet kan bidra med. Det er viktig at barnehagen har kunnskap om hva de kan sette inn av egne tiltak, hva de trenger ekstern hjelp til og hvilke instanser de kan kontakte. Hvis barnet gjennom kartleggingen viser behov for annen hjelp eller ekstra tiltak utover det barnehagen selv kan gi, må relevant faginstans kontaktes. Dette må skje i samråd med barnets foresatte. Oppfølgingsplanen må revideres regelmessig, og minst en gang i året. Dette vil vise barnets språklige progresjon og bidra til systematisk språkarbeid. Skolen skal gis informasjon om innholdet i oppfølgingsplanen for barn som har en pågående plan ved overgang fra barnehage til skole, og hvilke tiltak som er aktuelle for videreføring i skolen. All informasjon som overføres mellom barnehage og skole krever foresattes samtykke, og overføring av denne informasjonen skal følge rutinene som er beskrevet i Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Rutine 4: Rapportering Når: Ansvar: Arbeid: November (styrer) Desember (bydelsdirektøren) Styrer Bydelsdirektøren Oppfølging og rapportering i tjenestelinje Styrer rapporterer en gang i året til bydelen på hvor mange barn som er det har blitt utarbeidet oppfølgingsplan for. Bydelsdirektør rapporterer årlig videre til Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap (OVK), i skjema for årlig særlig rapportering. Rapporteringen vil gi kunnskap som vil være viktig for det videre arbeidet med språk i Oslobarnehagene. Arbeidet med systematisk oppfølging av barns språkutvikling sees i sammenheng med evaluering og utvikling av barnehagens språkmiljø, neste års årsplan og Oslostandard for samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole. Bydelen skal følge opp denne Oslostandarden i ledersamtaler, kompetansetiltak og tilsyn. 11
Rutine 5: Rutiner for oppbevaring av og innsyn i språkdokumenter Informasjon om enkeltbarns språkferdigheter er personsensitive opplysninger, og barnehagen må sørge for at uvedkommende ikke får tilgang til opplysningene. Det gjelder uavhengig av om opplysningene er på papir, eller om de er lagret elektronisk. Samtykkeskjemaer, kartleggings- eller observasjonsskjema og oppfølgingsplaner som er knyttet til enkeltbarn skal oppbevares i barnehagens arkiv så lenge barnet går i barnehagen. Dersom foresatte har trukket tilbake samtykket, skal det dokumenteres skriftlig og arkiveres. Når barnet har sluttet i barnehagen sendes dokumentene til bydelens arkiv, hvor de skal oppbevares i tre år. Foresatte har til enhver tid rett til innsyn i dokumenter som er arkivert om barnet. Foresatte har ikke innsyn i pedagogens notater til eget arbeid, for eksempel observasjonsnotater. Disse skal heller ikke arkiveres. Det må ikke fremkomme hvilke/hvilket barn notatene gjelder, kun eier av notat skal kunne identifisere barnet ut fra teksten i tilfelle det kommer på avveie. 12
Oslo kommune Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. fvl. 13 første ledd nr.1 Samtykke til språkobservasjon med kartleggingsverktøy Dette skjemaet brukes i samtale med foresatte ved samtykke til bruk av kartleggingsverktøy. Hensikten med å benytte kartleggingsverktøyet er å få bedre kunnskap om barnets språkferdigheter. På den måten kan barnehagen bedre forstå barnets behov og lettere finne ut hvilken språkstøtte barnet har behov for. Ved å signere dette skjemaet gir foresatte sitt samtykke til å benytte kartleggingsverktøyet (navn på verktøy) Dersom kartleggingen viser at det er behov, vil barnehagen utarbeide en oppfølgingsplan sammen med foresatte, for å sikre barnets språkutvikling. Barnets navn: Dato for samtalen: Samtykket gjelder for: hele barnehageperioden i denne barnehagen perioden frem til neste barnehageår Foresattes underskrift Barnehagens underskrift Samtykket er gitt i henhold til Personopplysningsloven. Resultater fra kartlegging lagres i henhold til arkivlovens bestemmelser og Oslo kommunes arkivinstruks. Opplysningene er kun tilgjengelig for ansatte i barnehagen med tjenstlig behov. Samtykket er frivillig og kan kalles tilbake når som helst. Foresatte kan få kopi og kreve innsyn i dokumentene. 13
Oslo kommune Unntatt offentlighet Offl. 13 jf. fvl. 13 første ledd nr.1 Oppfølgingsplan Når språkkartlegging viser at barnet har behov for ekstra språkstøtte, skal foresatte og barnehage samarbeide om å lage en oppfølgingsplan med tiltak. Tiltakene evalueres i neste foreldresamtale, og planen oppdateres ved behov. Barnets navn: Dato for samtalen: Status på språkutviklingen: Tiltak for videre språkutvikling: Hjemmet kan bidra med: Foresattes underskrift Barnehagens underskrift Oppfølgingsplanen lagres i henhold til arkivlovens bestemmelser og Oslo kommunes arkivinstruks. Opplysningene er kun tilgjengelig for ansatte i barnehagen med tjenstlig behov. Foresatte kan få kopi og kreve og innsyn i dokumentene. 14
Denne Oslostandarden er utviklet av Byrådsavdeling for oppvekst og kunnskap. Den er basert på Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratets veileder Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat og ny forskning, i tillegg til de gode erfaringer fra bl.a. Oslosbarnehager og bydelene. 1 Lesesenteret (2015): http://lesesenteret.uis.no/stavangerprosjektet/nyheter/spraaksvake-toaaringer-faller-utenfor-i-lekarticle100152-12759.html Universitet i Stavanger 2 Utdanningsetaten, Oslo kommune (2015) 3 Språk i barnehagen mye mer enn bare prat (2013): Utdanningsdirektoratet 4 Melby-Lervåg, M m.fl. (2012): Nonword repetition ability does not appear to be a causal influence on children s vocabulary development, Psychological Science 5 Melby-Lervåg, M m.fl. (2012): Nonword repetition ability does not appear to be a causal influence on children s vocabulary development, Psychological Science 6 Hagtvet, B.E., Lyster, S-A.H., Melby-Lervåg, M., Næss, K-A.B., Hjetland, H.N., Engevik, L.I., Hølland, S., Karlsen, J., Klem, M. & Kruse, J. (2011): Ordforråd i førskolealder og senere leseferdigheter En metaanalytisk tilnærming. Spesialpedagogikk, nr. 1, s. 34 49. Melby-Lervåg, M. (2011): Effekten av språkstimulering i førskolealder på senere leseforståelse: Hva kan forskning fortelle oss? Spesialpedagogikk nr. 2, s. 40 51. Aukrust. V.G. & Rydland, V. (2011): Preschool classroom conversations as long-term resources for second language and literacy acquisition. Journal of Applied Developmental Psychology. 7 Frøyen, W m.flr (2015): Norsk Som Læringsspråk (NSL), Oslo Kommune, Utdanningsetaten 8 Frøyen, W (2005): Fra teori til praksis: lærerens tenkning, i og om undervisning: en modell av læring, et redskap i undervisningsrefleksjon, Kolofon forlag 9 Språk i barnehagen mye mer enn bare prat (2013): Utdanningsdirektoratet 10 Språk i barnehagen mye mer enn bare prat (2013): Utdanningsdirektoratet 11 Vurdering av verktøy som brukes til å kartlegge barns språk i norske barnehager. (2011): Rapport fra Ekspertutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet 15