FOR ENGERDAL KOMMUNE

TEMAPLAN STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR ENGERDAL KOMMUNE VEDTATT I KOMUNESTYRET: 03.02.2010

Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn... 3 2 Planarbeidet... 3 2.1 Kommunens oppgaver i næringsutviklingen... 3 3 Hovedsatsinger... 4 3.1 Muligheter og utfordringer... 5 4 Reiseliv... 6 4.1 Konkurransefortrinn... 6 4.1.1 og Tiltak... 6 5 Landbruk (jord, skog, utmark og reindrift)... 6 5.1 Jordbruket i Engerdal... 7 5.1.1 Konkurransefortrinn... 7 5.1.2 og Tiltak... 8 5.2 Skog og utmark... 8 5.2.1 Konkurransefortrinn... 8 5.2.2 Kommunale tiltak... 9 5.3 Reindriftsnæring... 9 5.3.1 Utfordringer:... 9 5.3.2 og tiltak... 9 6 Industri... 9 6.1.1 Konkurransefortrinn:... 10 6.1.2 og Tiltak... 10 7 Klima og Energi... 10 7.1 og Tiltak... 10 8 Oppvekst og skole... 11 8.1 og Tiltak... 11 9 Kulturbaserte næringer... 11 9.1 og tiltak... 11 Tiltak... 11

1 Bakgrunn Engerdal kommune vedtok høsten 2008 å utarbeide en temaplan, Strategisk Næringsplan. Den skal være et dokument som skal være styrende i avgjørelser og prosesser knyttet til næringsutviklingen i kommunen. Planen vil få status som temaplan frem til rullering av arealplanen for kommunen. Arbeidet med planen har vært organisert i en arbeidsgruppe bestående av formannskapet, rådmann, næringsutvikler og 4 representanter fra forskjellige grupper innen næringslivet, de fire representantene fra næringslivet er Engerdal Næringssenter, Engerdalstunet, Bondelaget og Adventure Dreams(aktivitetsbedrift). Prosessen startet med et åpent der representanter fra forskjellige deler av næringslivet deltok. Med utgangspunkt i dette møtet ble det laget et utkast/arbeidsdokument som er brukt i det videre arbeidet. Arbeidsgruppen har videre under prosessen hatt møter med de forskjellige grupper innen næringslivet i Engerdal, der disse har kommet med innspill som kontinuerlig er blitt fulgt opp og diskutert i arbeidsgruppa. 2 Planarbeidet Strategisk næringsplan ble første gang vedtatt i K.sak 84.95, jfr. UF sak 184.95. Planen har blitt rullert i 1996, og i 1997. I den første planen ble handlingsprogrammet satt inn i selve planen, i planen i 96 og 97 er den delt i to deler - en strategisk del, og en handlingsdel (tiltaksdel). I denne rullering vil det bli kort beskrevet tiltak under hvert tema. Planen nå er organisert i temaer Reiseliv, Landbruk, Industri, Klima og energi, Oppvekst og skole og Kulturbaserte næringer 2.1 Kommunens oppgaver i næringsutviklingen All næringsutvikling må ha mennesket i sentrum, med tanke på initiativ, vilje, handlekraft og evne til næringsaktivitet. En kommune kan gjøre svært lite innen næringsutvikling, dersom enkeltmennesket mangler i næringsutviklinga. Det er næringslivet selv som må ta ansvar for egen planlegging og utvikling. Men kommunen vil kunne ha en avgjørende rolle som pådriver, tilrettelegger og veileder i forhold til lokalt næringsliv. I utgangspunktet tillegger det sentrale myndigheter å fastsette de mer generelle rammer og vilkår for næringsliv og sysselsetting. Men de lokale muligheter påvirkes også av våre egne politiske vedtak og prioriteringer. Det er både sentrale og lokale faktorer som danner rammebetingelsene for kommunens næringsliv. Strategisk næringsplan har til oppgave å beskrive kommunens næringsmessige satsningsområder. Videre skal den angi målsettinger for disse, samt strategier og tiltak for å nå målene.

Engerdal kommune skal skape en få det til kultur Engerdal kommune vil: Samarbeide med bedrifter og enkeltpersoner som også vil i og for Engerdal Sammen med andre bidra til at det etableres nye bedrifter, og at eksisterende utviklingsorienterte bedrifter får utvikle seg videre. Yte tjenester og drive forvaltning som en næringsvennlig kommune Drive en helhetlig utviklingspolitikk Samarbeide regionalt både nordover mot Fellregionen og sørover mot Sør-Østerdal Vektlegge prosjekter som utvikler kompetanse for framtiden: Motiverer til høyere utdanning Tenke ut muligheter for nye næringer(kommunen må være positiv) Rekruttering og investering i landbruket Elevbedrifter inn i skoleverket Det nytter i Engerdal.. Gjennom resultater og eksempler skal vi videreutvikle troen på ei framtid for bedrifter og innbyggere i Engerdal kommune. Dette kan Engerdal kommune bidra med.. Engerdal kommune skal være klare på hva man kan bidra med av økonomi, kompetanse og nettverk, og på denne måten mobilisere flere til å bidra i næringsarbeidet i kommunen Dette har vi fått til.. Engerdal kommune skal fortløpende holde oversikt over de prosjekter man har involvert seg i, og hvilke resultater dette har generert. Miljøperspektivet.. Engerdal kommune skal være en foregangskommune innen miljø også i næringspolitisk sammenheng. 3 Hovedsatsinger Engerdal kommune ønsker å bidra til lønnsomme bedrifter i alle bransjer. Ut fra våre fortrinn legger vi spesielt vekt på: REISELIV LANDBRUK INDUSTRI KLIMA OG ENERGI OPPVEKST OG SKOLE KULTURBASERTE NÆRINGER

3.1 Muligheter og utfordringer Fortrinn som vi vil bygge på og utvikle videre i Engerdal. Reiseliv, håndverk og industri. Kommunen har i dag meget interessante og sterke fagmiljøer knyttet til reiseliv, trenæring og hyttemarkedet. Kulturarven og naturopplevelsene i Femundsmarka med omegn er en av våre store kilder til opplevelser for både innbyggere og tilreisende. Næringslivet i Engerdal består hovedsakelig av mellomstore og små bedrifter. Det vil være mye å hente på kompetanseheving, økt samarbeid og større markedsforståelse. Kommunen ser fordeler ved et næringsliv som har samlingsarenaer med formål å spre kunnskap om produkter og markedsmuligheter. Jordbruk, skogbruk og reindrift. Sterk organisering i landbruket. Sterkt jord- og skogbruksmiljø med utviklingspotensial Den solide og trofaste arbeidskraften. Engerdølen har lenge vist seg å være lojale og pliktoppfyllende arbeidstakere. Dette er av stor betydning når nye bedrifter og arbeidsplasser skal utvikles. Gode menneskelige ressurser Engerdal har konkurransedyktig nivå på offentlige tjenester og tilbud. Nasjonalparker og andre verneområder. God tilgang på villmark, jakt og fiske Vi ser behovet for å arbeide med følgende forhold for å få til en ønsket utvikling: Svak kultur for etablering og nyskaping. I Engerdal, som i de andre kommunene i regionen, har det i all hovedsak vært en kultur for å være arbeidstaker men ikke arbeidsskaper. Etableringsfrekvensen har vært lav, og vi er for få som har erfaring med etablering av nye virksomheter. Struktur på arbeidsmarkedet. Sammensetning av næringslivet med stort innslag av primærnæringer og reiseliv, gir oss store utfordringer når det nye arbeidslivet utvikles. Ungdommer tar etter hvert høg utdanning og stiller krav om videre karrieremuligheter. Behov for økt tilflytting. Engerdal kommune har nedgang i folketallet i perioden 1990-2008. Befolkningen i Norge øker. Forsøke å få til økt kontinuitet i viktige kommunale stillinger og større/bedre samarbeid næringsliv og politisk ledelse. Ordfører og tiltaksnemnd er særdeles viktig som initiativtakere, pådrivere og tilretteleggere for et styrket samarbeid mellom kommunen og næringslivet. Høgskolen i Hedmark må involveres i skoleverket og av næringslivet gjennom studentoppgaver og konkrete utredninger der det er behov.

4 Reiseliv Gjennom reiseliv skal verdiskapingen i regionen økes og man skal satse på kulturarven som ressurs for reiseliv og bolyst. Turisme utvikles i samarbeid på tvers av kommunegrensene og i tett dialog med reiselivsbedriftene og næringsaktører. Det skal fokuseres på både utvikling av eksisterende markeder og mulighet for utvikling av nye. Satsing på Villmarksriket passer både Engerdal og regionen rundt oss godt. I Engerdal kommune ligger det 1320 hytter og fritidshusvær. Disse er spredt omkring i hele kommunen fordelt på flere hyttefelter. Feltene har status både som lavstandard og høystandard hyttefelt. Det er i arealplanen godkjent 316 byggeklare tomter i kommunen som ikke er bebygd. Dette vil øke betydelig i den nye kommunedelplanen for fritidsbebyggelse. Service og håndverkstjenester knyttet til fritidsbebyggelsen utgjør i dag flere årsverk. 4.1 Konkurransefortrinn Merkevaren Femund og Femundsmarka Natur og kulturlandskap Lokale mattradisjoner Kort og trygg vei fra Gardermoen, Oslomarkedet og Trondheimsregionen Ledig overnattingskapasitet Gode muligheter for vann- og villmarkssaktiviteter Jakt- og fiskeområder, blant annet 900 fiskevann( 800 på et kort) Landets sørligste samiske reindrift Ca 50 fjelltopper over 1000 meter Gode forhold for skiturister i et godt etablert løypenett 4.1.1 og tiltak Stimulere reiselivsaktørene til videreutvikling av sin felles organisering. Styrke samarbeidet med Hedmark Reiseliv og knytte seg til aktuelle interregprogrammer. Stimulere til helårlig reiselivssatsing Kommunale tiltak Støtte etableringer og utvikling som bedrer tilbudet av aktiviteter og opplevelser for besøkende og fastboende. Bidra med et fast årlig beløp, som kommunens andel, til drift av den organiseringen som er reiselivsnæringas felles arena i kommunen. 5 Landbruk (jord, skog, utmark og reindrift) Landbruket er viktig for Engerdal på flere måter. Det bidrar til kulturlandskap, levende setrer og levende bygder og økonomiske ringvirkninger for kommunen. Samtidig gir det muligheter for utvikling av nye næringer i tilknytning til landbruket. Landbruket (jordbruk, skogbruk og reindrift) er grunnleggende for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i Engerdal. En målrettet plan for utvikling av landbruket er derfor viktig ikke bare for næringen, men for hele

kommunen. Tidligere har det eksistert en egen næringsplan for landbruket Landbruksplan for Engerdal. For første gang er nå landbruket integrert i strategisk næringsplan. 5.1 Jordbruket i Engerdal Jordbruksareal i drift i kommunen har holdt seg i grove trekk stabilt på ca 13 000 daa de siste tjue åra. 46 produsenter søkte om produksjonstilskudd sommer 2008. Av disse var 29 melkeprodusenter og ingen av søkerne drev økologisk landbruk. Sammenlignet med PT sommer 2003, var det 71 produsenter som søkte om produksjonstilskudd og av disse var 47 melkeprodusenter. Dette er en dramatisk utvikling, antallet melkeprodusenter er redusert med hele 18 stk på fem år. Ser en på utviklinga av husdyr på utmarksbeite fra 1999 til 2006 så er det en reduksjon på ca 1000 dyr. Antallet er redusert fra 3473 dyr i 1999 til 2493 i 2006. Jordbruksbedrift 1979 1999 2000 2005 2008 i alt 151 107 86 66 50 storfe, mjølkeprod. 61 63 41 36 sau 21 29 15 18 Dyr 2000 2008 storfe i alt 2001 stk 1455 stk mjølkeku 759 stk 540 stk sau over 1 år 1069 stk 688 stk jordbruksareal 2000 2008 fulldyrka jord 13338 daa 12287 daa Nasjonalt fastsatte rammevilkår preger i stor grad jordbruket, slik at tunge, ytre drivkrefter har stor betydning for utviklingen i næringen. Flere virkemidler er likevel kanalisert til regionalt og kommunalt nivå, samtidig som betydningen av den enkelte næringsutøvers innsats og satsingsvillighet er sterkt vektlagt. Lokal verdiskapning vil derfor være en stadig viktigere del for jordbrukets fremtid i kommunen. 5.1.1 Konkurransefortrinn Dyktige næringsutøvere som leverer kvalitetsprodukter basert på miljøvennlig produksjon. Utviklingsmuligheter gjennom utstrakt tilgang til dyrkingsjord på statsallmenningen Store deler av kommunen har god topografi for jordbruk og mulighet til å utvikle godt arrondert jordbruk. Stort innslag av jordarten kvabb som har god vannhusholdning og som husholder godt med tilført gjødsel. Stabilt klima og lavt press av skadegjørere og lavt sykdomspress i husdyrholdet. Husdyrbasert jordbruk som gir helårs virksomhet/inntekt og samtidig gir betydelige utviklingsmuligheter for genuine aktiviteter tilknyttet reiseliv med mer. (gardsturisme, setring, grønn omsorg) Variert bruksstruktur

Aktive faglag som støtter opp om gårdbrukerne 5.1.2 og tiltak Sikre framtidig virksomhet med grunnlag i aktivt husdyrhold, beiting og setring Kommunale tiltak Støtte tiltak som sikrer levende grender med aktivt husdyrhold, beitebruk og seterdrift(eks bidra til rekruttering og langsiktige investeringer). Støtte etableringer og utvikling som gjør at det skjer en økt verdiskapning av de råvarene som jordbruket i kommunen produserer. 5.2 Skog og utmark Generelt Årlig avvirkes det mellom 10.000 og 15.000 kbm i Engerdal. Tømmeret har en bruttoverdi i størrelsesorden 4 5 millioner kroner, men dette er svært avhengig av prisendringer i markedet.. I 2008 ble det investert 110.000 kroner i skogbruket gjennom skogfondsordningen. Det forventes en økning på dette i 2009 og 2010 da nye skogbruksplaner kommer. Tilgang til kompetent arbeidskraft for skogkultur og legge forholdene til rette for effektiv transport av tømmeret er viktig for å sikre framtidige generasjoners muligheter til å nyttegjøre skogen som ressurs. I 2008 ble det registrert avvirkning på 8 eiendommer, det tilsvarer over 1500 kbm avvirket i snitt pr eiendom med registrert avvirkning. Avvirkning på Statsskog utgjorde ca 3.200 kbm. Areal Det totale skogarealet i Engerdal er 1.005.650 daa, hvorav produktivt areal er 517.600 daa. Av dette ligger 77.600 daa (15 %) under vernskoggrensen, og 440.000 daa (85 %) over vernskoggrensen. Av det produktive arealet er 91 % av arealet bonitet 6 og 8, og ca 9 % på bonitet 11 og 14. Bedre bonitet enn 14 finnes bare på små og ubetydelige arealer. Fordeling mellom stat og privat er som følger: Staten: 859 450 daa hvorav 427.600 produktivt. Engerdal kommuneskog KF: 35.200 daa, hvorav 24.500 produktivt. Privat eid: 111.000 daa, hvorav 65.500 daa produktivt. 5.2.1 Konkurransefortrinn Viktige skog - og jordbruksarealer. Mange gårdsbruk har både jord og skog Engerdal kommune er en betydelig eier av skog og utmark Variert bruksstruktur

Brukbare skogressurser kombinert med nærheten til skogindustri og marked Et bra utbygd skogsbilvegnett Muligheter for å delta i den økte bruken av bioenergi Jordbruket, skogen og utmarka gir muligheter for turisme. 5.2.2 Kommunale tiltak Utarbeide ny skogbruksplan på kommunens private del. Videreføre det 3-årige Prosjektet om økt aktivitet i skogbruket. Støtte tiltak der utmarka får økt verdi gjennom aktiviteter og opplevelser rettet mot reiselivet 5.3 Reindriftsnæring Engerdal Kommune har det sørligste reinbeitedistriktet og samiske bosetning i Norge. Dette er et ansvar, utfordring og mulighet Engerdal Kommune må ta tak i. Innenfor reinbeitedistriktet er det en øvre ramme på 3000 reinsdyr på vinterbeite. Innenfor denne ramma er det 5 driftsenheter som livnærer seg på reindrift i Engerdal Kommune. 5.3.1 Utfordringer: De store utfordringer for reindriftsnæringen er de rammebetingelsene som går på areal og rovdyrforvaltning. Det er også slik at næringen i fremtiden ser at det kan være nødvendig å skaffe seg et litt bredere næringsgrunnlag. Det ligger også en utfordring i forhold til dette med bearbeiding og videreforedling av råvaren reinskjøtt. 5.3.2 og tiltak Reindriftsnæringen skal med bakgrunn i sine egne premisser se på mulighetene til å skaffe seg et bredere næringsgrunnlag, ved å satse på næringsutvikling innen turisme og reiseliv med følgende temaer: Rein og reindrift som turistattraksjon, Sørsamisk informasjonssenter. Mat/kulturopplevelser. Utleie av hytter. Samarbeid med resten av reiseliv/turist næringen. Kommunale tiltak Motivere for tiltak som gir økt verdiskapning av reindriftas råvareproduksjon. Støtte tiltak der reindrifta utvikler aktiviteter rettet mot besøkende og fastboende. Kommunale tiltak for landbruket generelt Kommunen skal gjennom kriteriene for tilskuddsordningene SMIL og NMSK underbygge de satsingsområdene som tiltakene i næringsplanen viser. 6 Industri Engerdal Kommune har ikke veldig mange og store aktører innen industri, men det vi har er desto viktigere å ivareta og utvikle.

6.1.1 Konkurransefortrinn: Godt miljø innen trebearbeiding og bruk av tre. Noen små nisjebedrifter God kompetanse innen produksjon og logistikk. En foregangsbedrift innen fiskeforedling, i utvikling og med meget god tilgang på kvalitetsråvarer. 6.1.2 og tiltak Industrien skal med bakgrunn i marked og egne premisser se på mulighetene til fortsatt vekst og utvikling Tiltak Engerdal kommune skal sammen med private interessenter fortsette å bidra til økt utnyttelse og lønnsomhet innen industrien. Dette kan skje ved bistand til foretaksutvikling, kompetanseheving, nettverksbygging og bedret logistikk. Rekruttere arbeidskraft til videre utvikling. 7 Klima og energi Kommunen har et beregnet energipotensial på 15 GWh fra skogen og14 GWh fra Småkraftproduksjon. Tilrettelegging for bruk av lokalt virke til oppvarming vil være viktig for å skape et marked for denne ressursen. Dette vil gi positiv miljøeffekt gjennom redusert forbruk av fossilt brensel og bidra til å støtte eksisterende bedrifter med miljøvennlig fyring. Det vil også støtte landbruk og skogbruk ved at det nyttegjøres en i dag lite verdsatt ressurs. Småkraft og bioenergi kan gi grunneiere nye inntekter og nyttegjøre lokale ressurser, noe som vil medføre at arbeidsplasser sikres og verdiskapningen i kommunen kan øke. 7.1 og tiltak Å tilrettelegge for produksjon av lokal miljøvennlig energi, som definert i Energi & klimaplanen. Regionale tiltak Disse tiltakene er svært viktige for Engerdal kommune, men må gjennomføres i samarbeid med øvrige kommuner i regionene (Nord- og Sør-Østerdal): Videreføring av samarbeidet med Regionrådets prosjekt Grønn utvikling i Sør - Østerdalsregionen Stimulere til mer miljøvennlig kommunikasjon i og gjennom Østerdalen. Legge til rette for bruk av miljøvennlig drivstoff gjennom tanksteder langs hovedveien gjennom kommunen. Kommunale tiltak Henviser til Energi og klimaplanen. Sikre kommunens eierskap og offentlig eierskap i Eidsiva. Sikre god avkastning i Eidsiva Følge opp tiltakene i kommunens energi- og klimaplan. Gjennomføre ENØK-tiltak ved kommunale bygg.

8 Oppvekst og skole I en situasjon der det er et stadig synkende befolkningstall i Engerdal Kommune er det viktig å satse på den oppvoksende generasjon. Oppveksten er å regne frem til ungdommer etablerere seg. Det er derfor viktig for kommunen å ha perspektiver og meninger på hvordan de yngre best mulig rustet til å etablere seg. Det er viktig for Engerdal Kommune å satse på de oppvoksende engerdøler. 8.1 og tiltak Engerdal Kommune må legge til rette for den oppvoksende generasjon, slik at den enkelte står rustet til å møte de utfordringer det å etablere seg gir. Det er også viktig at ungdommen gjennom elevbedrifter blir forberedt på hva som kreves innenfor næringslivet og det å etablere bedrifter. Tiltak Igangsette elevbedrifter som en del av skolens undervisning 9 Kulturbaserte næringer Kulturnæringer er en samlebetegnelse på næringer som fremstiller produkter som har som hovedoppgave å skape og levere opplevelse, med utgangspunkt i de lokale forutsetninger. 9.1 og tiltak Kommunens muligheter innen natur, kultur og friluftsliv skal være godt kjent og utnyttes for å skape økt trivsel og bidra til å gjøre Engerdal kommune mer attraktiv for innbyggere, innflyttere, hytteeiere og tilreisende. Gjennom noen utvalgte, solide og gode arrangementer med kvalitet, skal opplevelser bidra til at befolkningen har noe å samle seg om og vise til. Tiltak Regionale tiltak Verdensarv område Røros(Femundshytten) Gjenopprette og videreutvikle museumssenteret i Trysil / Engerdal Femund II Femundløpet(hundløpet) Kommunale tiltak Støtte aktivitets- og kulturnæringstiltak som underbygger særegne tradisjoner innen mat, idrett, friluftsliv, musikk og historie. Støtte enkeltarrangementer som gir betydelige ringvirkninger utover kommunens grenser.