Tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no



Like dokumenter
Regning som grunnleggende ferdighet. Brynhild Farbrot Foosnæs

NY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

Ny Giv i regning og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Ny Giv og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Ny Giv og inkluderende tilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs

Matematikkvansker Hvorfor strever noen og hva gjør vi med det? Brynhild Farbrot Foosnæs

DAG 3 AKERSHUS NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot

DAG 3 HAMAR NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot

NY GIV REGNING HVORFOR STREVER NOEN OG HVA GJØR VI MED DET?

DAG 3 AKERSHUS NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs

GRUNNLEGGENDE REGNEFERDIGHET

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Du betyr en forskjell!

Foreldrene betyr all verden! Brynhild Farbrot

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

ADDISJON FRA A TIL Å

Eksamen i K2RSGFAF Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag, Kompetanse for kvalitet Emne 1: 2KUOR19 Kunnskap om regning 15 sp

Elevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?

Løft matematikkundervisningen. med Multi Gruppere ulike mengder. Telling. Lineær modell

Vi jobber med fremmede tallord. Definisjon. Øvingsoppgaver. Sekundære matematikkvansker. Forebygging av matematikkvansker

Den systemteoretiske analysemodellen

Felles klasseundervisning og tilpasset opplæring kan det forenes?

Utviklende læring - Alternativ matematikkundervisning for småskoletrinnet

å gjenkjenne regning i ulike kontekster å kommunisere og argumentere for valg som er foretatt

Fokus på matematikkvansker og matematikkfaget. Jeanette Wagelid Schjetne

Desimaltall FRA A TIL Å

Matematikk med familien. Lofsrud skole

Bakgrunn for prosjektet/målsetting 1. Prosjektgjennomføring/Metode 2. Resultater og resultatvurdering 3. Oppsummering/konklusjon/videre planer 3

Presentasjon av Multi

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Posisjonsystemet FRA A TIL Å

Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)

Forfatterne bak Multi: Multi i praksis trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi

Matematikk i praksis - eller grunnleggende basiskunnskaper og ferdigheter?

GODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før?

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter

EFFEKTIV LÆRING MATEMATIKK ØVING FOR Å AUTOMATISERE GRUNNFERDIGHETER! STATISTIKK NORMALFORDELINGEN / GAUS KURVE MATEMATIKKVANSKER

Du betyr en forskjell. (Fritt etter foredrag av Brynhild Farbrot)

Udeskolepædagogik i Norden

Kursdag på NN skole om matematikkundervisning. Hva har læringseffekt? Hva har læringseffekt? Multiaden Lærerens inngripen

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Dyskalkuli er et uklart vanskebegrep. Ingen konsensusdefinisjon om hvordan en skal definere matematikkvansker. Mye forskning er konsentrert om teori-

Alle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen

Tiervenner erteposegjemsel

Hoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen

Må realfag være tungt og kjedelig? Kari Folkvord og Grethe Mahan

Veiledning. Nasjonale prøver i regning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, bokmål

Meningsfylt matematikk

Halvårsplan for 1. trinn våren 2013 Ellingsøy barne- og ungdomsskole Våren 2014

God matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

To likninger med to ukjente

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Messenlia skoles virksomhetsplan 2015/2016

Diagnostiske oppgaver

Emnekode: LGU Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

FoU Klasseledelse Forventning, motivasjon og mestring. Lars Arild Myhr,

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Bergen kommune. Matematikk er et redskap for å se, oppdage og løse dagliglivets små og store problemer. Dato:

Messenlia skoles satsingsområder. Hovedmålsetting. Vurdering for læring

LOKAL LÆREPLAN ETTER LK-06 VED TORDENSKJOLDS GATE SKOLE. FAG: Matematikk TRINN: 5. Timefordeling på trinnet: 4 timer i uka

Forfatterne bak Multi:

Kompetansesenter for læringsutvikling. Matematikkvansker

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

Spill "Til topps" - transkripsjon av samtalen

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

2) Automatiseringssystemet Ferdigheter som etter å ha blitt innøvd og automatisert, går av seg selv uten bevisst tankevirksomhet (f.eks. å gå).

Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Årsplan i Matematikk

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

«Kan vi dele tall slik vi deler epler?»

De fire regningsartene

DROP-IN METODEN. Et svar på opplæringslovens 9a: Rett til psykisk helse, trivsel og læring

Drop-In metoden.

Kvalitetsplan for Grøtvedt skole 2013

Motivasjon og mestring i matematikk

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

HOPPlæring i Hortenskolen AKTIVITETER TIL IDÈBANK

Inspirasjon og motivasjon for matematikk

I følge Kunnskapsløftet er formålet med matematikkfaget å dekke følgende behov: (se s.57)

Forord. Trondheim, mai Eva Estil

GAMLEBYEN SKOLE Strategisk plan 2015

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

Er utstrakt bruk av strategitenkning fornuftig i tidlig fase av matematikkopplæringen?

Nummer H. Aschehoug & Co Sehesteds gate 3, 0102 Oslo Tlf:

God opplæring for alle

Pedagogisk rapport for skole

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING

KAN MÅ ARBEIDE MER MED

Transkript:

Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no

Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte elev kjennetegnes ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåter, læremidler samt variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen.

Funn fra Pisa + I Norge bruker man svært mye tid til individuelt arbeid i matematikk (bare Sverige bruker mer tid enn oss til dette) Det er mye aktivitet i norske klasserom, men lite faglig fokus og retning Aktivitetens hensikt og mål er ofte uklart for elevene Mange timer uten introduksjon og oppsummering Mange monotone timer i matematikk

Fra stortingsmelding nr 31 Departementet vil understreke at tilpasset opplæring ikke innebærer at hver enkelt elev har krav på en individuell plan for sin opplæring, eller at mer tid bør benyttes til individuelt arbeid. Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen,

Historien om fire elever

Kjennetegn ved god klasseledelse Thomas Nordahl: Læreren har høy bevissthet om betydningen av relasjonen lærer elev, og tar ansvar for kvaliteten på denne relasjonen.

Jeg hater matte Jeg kan ikke matte Ble til historien om 10 elever

Mestring i matematikk nært knyttet til elevenes selvoppfatning og tro på egne evner

Erfaringer med faget Pugge gangetabellen Skjønte ingenting av det læreren forklarte Oppgaver i boka Ut av klassen Tekstoppgaver GLEM DET!!! Får det ikke til!!!

Hattie: Elevenes forventninger til egen læring er sterkt påvirket av tidligere erfaringer med det å lære

Fra Formål med faget Matematikkfaget i skolen medverkar til å utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den einskilde treng. For å oppnå dette må elevane få høve til å arbeide både praktisk og teoretisk. Opplæringa vekslar mellom utforskande, leikande, kreative og problemløysande aktivitetar og ferdigheitstrening.

Elevene synes matte er vanskelig og kjedelig Hva gjør vi?

Matematikkvansker Lærevansken skolen glemte

Opplæringen har stor betydning Rask intervensjon Presise tiltak Forebygging Kan redusere lærevanskene i skolen med opptil 70% (Lyon, et.al 2003)

Ca 5% Egne opplegg Ca 15 % Skreddersøm i perioder Ca 80% Konfeksjon Lunde

Tidlig innsats Styrking av opplæringen på de lavere trinnene Tiltak så snart vanskene oppdages

Fakta Vi vet at ca. 7000 grunnskoleelever (10-15% av elevkullet) årlig står i fare for å gå ut av ungdomstrinnet uten å beherske de fire regningsartene Dette er barn med lærevansker i matematikk med behov for tilrettelagt opplæring Lunde

Hva er matematikkvansker? Matematikkvansker representerer brudd på den jevne og kontinuerlige faglige utviklingen som de fleste elevene følger (Ostad 1990)

Matematikkvansker Dyskalkuli (spesifikke matematikkvansker) Vanskene står ikke i forhold til den generelle evnemessige utrustning, ca 5-6% av elevene Matematikkvansker sliter med faget generelt, ca. 10-12% av elevene. Akalkuli Alvorlig grad av matematikkvansker. Klarer ikke å lære seg de fire grunnleggende regnearter på tross av god tilpasset opplæring. Marit Holm

Matematikkvansker Primær vanske Sekundær vanske Lunde

Årsaker til matematikkvansker 1. Medisinske/nevrologiske Kognitive faktorer - hvordan informasjon bearbeides i hjernen Dårligere abstraksjonsevne enn sine jevnaldrene. Ord som ikke knyttes til noe kjent, blir ord helt uten mening. Elevene har vanskelig for å lære meningsløse ord og uttrykk. Barna kan ha vansker med konsentrasjonen. Ekstra vanskelig å konsentrere seg om noe man ikke skjønner. Barna kan ha dårlig kortids- og langtidshukommelse, særlig mange med dårlig korttidshukommelse. Må få tid til å persipere, begreper skrives ned, henges rundt Brynhild i klasserommet, Farbrot Foosnæs læreren bør gjenta seg selv ofte

Årsaker til matematikkvansker 2. Psykologiske Manglende anstrengelse/motivasjon eller Konsentrasjonsvansker Angst Elevens ytre miljø påvirker det indre miljøet, slik at vansker oppstår

Årsaker til matematikkvansker Redusert spatsial evne (Nevropsykologisk): Barna kan ha vansker med å planlegge noe som skal foregå. De har vanskeligheter med tid og avstand. Vanskelig med oppgaver som består av flere ledd. Barna kan ha vansker med å forholde seg til retning, rom og tid. Vansker med høyre og venstre Vansker med posisjonssystemet.

Årsaker til matematikkvansker 3. Sosiologiske Eleven kommer fra et understimulert miljø og har ikke nødvendige læringsforutsetninger i form av erfaringer og språkferdigheter. Det ytre miljøet har medført at læringsforutsetningene mangler ( eller er utilstrekkelige) og må læres først. Elevens indre miljø fungerer for så vidt OK

Årsaker til matematikkvansker 4. Didaktiske Feil undervisningsmetoder Ensidig ferdighetstrening Gal progresjon

Ofte oppstår vanskene som et samspill mellom flere av disse forholdene

Melling-Olsen stiller spørsmål om i hvor stor grad elevene med matematikkvansker også møter samme situasjon den andre gangen Jo flere likhetstrekk det er mellom første møte og andre møte, desto mer hemmende virkning har det på læringsutbytte, mener han Derfor: Det andre møtet med matematikken bør være annerledes enn det første! Melling-Olsen, 1997

Tegn på matematikkvansker Vansker med størrelsesbegrepet og å foreta sammenlikninger (hvilket tall er størst i et par) Bruk av tungvinte tellestrategier Langsom identifisering/oppfatning av antall Langsom utføring av enkle hoderegningsoppgaver

Aktivitet Ukens grublis: I en klasse med 30 elever var det 12 som drev orientering, mens 17 spilte på fotballag. 5 av elevene gjorde begge deler. Hvor mange av de 30 drev verken med fotball eller orientering? Hvordan tenkte du for å løse oppgaven?

Aktivitet Først til 100

Aktivitet Hvilke tre?

Kartlegging Sliter med Desimaltall Tidsregning Brøk Forholdsregning Oppgaver med tekst Glemt algoritmene - Automatisering Addisjon og subtraksjon 0-20 Multiplikasjon

Aktivitet Nærmest 1500 = + +

Nærmest 100 hundrer tiere enere 1 2 3 4 5 6 sum

Desimaltall Visualisering

Nærmest 10 tiere enere tideler 1 2 3 4 5 6 sum

Nærmest 1 enere tideler hundredeler 1 2 3 4 5 6 sum

Glemt algoritmene Tilby elevene modeller for tanken! (Ole Enge HIST)

Rett abstraksjonsnivå

41 Utvikling av strategier Et eksempel 14 5 10 5 4 5

42 Modell av strategi 10 5 50 4 20

43 25 * 35

Divisjonsalgoritmen

Observasjon i klassen Ser på læreren Later som de prøver Venter på at de andre svarer Sitter lent over bøkene Gjør lite eller ingenting Ber ikke om hjelp Ingen aktivitet

Mål for tilretteleggingen Utjevne forskjellene!

Hva? Motivasjon Mestring Variasjon Aktivitet Forståelse

Muntlig aktivitet!!! Sette ord på tanken Få oppgaver, mye muntlig trening Felles i gruppen Arbeidspar Fokus på begreper og språk

Aktiviteter Begrepskryssord Begrepsbingo

Historien om fire elever

Det er aldri for sent! Lytt til elevene Ingen vits i å gjøre mer av det som ikke virker!