Matematikk i praksis - eller grunnleggende basiskunnskaper og ferdigheter?
|
|
- Casper Lorentzen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Introduksjon Viktige spørsmål om skolematematikken: Hvorfor skal alle lære matematikk? Hvor MYE (og hva slags) matematikk skal ALLE lære? Hvor LENGE skal alle lære den SAMME matematikken? Matematikken i grunnskolen er nyttig for ALLE. Foreldre og lærere skal stille krav og ha store forventninger til barna, samtidig som de skal være varsomme med å ikke presse for hardt på eller gå for fort fram. Ikke alle kan lære like fort, og ikke alle kan nå like langt. Men ALLE kan komme videre og vise framgang. Det enkelte barnet skal hjelpes og stimuleres til å gjøre sitt aller beste, og strekke seg så langt som evnene rekker. Dette gjelder selvfølgelig også de barna som ligger langt foran de fleste av sine jevnaldrende. Matematikk i praksis - eller grunnleggende basiskunnskaper og ferdigheter? Det første FORUTSETTER det siste! Teoretisk matematikk - eller praktisk matematikk? ALL matematikk er TEORI! Matematikk er teori som er laget for å forstå verden omkring oss. Å ha kompetanse i matematikk er å være klar til å kunne handle hensiktsmessig og med innsikt i situasjoner der matematikk inngår. Og du skal selv kunne avgjøre hvordan matematikken kan hjelpe deg til å løse ditt problem, stille opp de matematiske uttrykkene, utføre beregningene, og tolke resultatene og deres gyldighet i forhold til det opprinnelige problemet. Teorien vi har laget, den som kalles matematikk, er abstrakt og vanskelig å forstå og lære. For å opparbeide matematisk kompetanse hos barn (og voksne), må undervisningen bygge på egenaktivitet og gjennomtenkt innarbeiding av grunnleggende begreper, øving på ferdigheter, og utfordringer i bruk og anvendelser. OM IGJEN OG OM IGJEN, på nye, engasjerende og morsomme måter, helt til det sitter fast FOR LIVET! Matematikk i skolen - matematikkens didaktikk: HVA - HVORDAN HVORFOR? Påstand: All matematikk som undervises i grunnskolen er GRUNNLEGGENDE FERDIGHTER i matematikk. Det er matematikk som ALLE har fordeler av å forstå, beherske, og kunne bruke aktivt. Vi lever i en verden fylt av tall, statistikker og teknologi på alle plan. Vi kan ikke stå opp om morgenen uten å være i befatning med matematikk. Og jo mer nysgjerrige vi er på verden omkring oss, jo morsommere blir det å lære. Foreldre kan stimuelere barnas nysgjerrighet, og dermed også deres motivasjon og lyst til å lære. Matematikken vi skal arbeide med gjennom kursrekka i prosjektet, er ikke skummel. Den kan være utfordrende, og helt sikkert spennende. Dere skal få frisket opp skolematematikken, lære ting på nye måter, gjenoppdage noe dere ikke husket at dere kunne, oppdage og forstå
2 matematikken på en ny måte som dere egentlig ikke visste at dere ikke hadde forstått Dere skal få innblikk i og forståelse for hvorfor relativt elementær matematikk oppleves som vanskelig for barn, hvor vanskelighetene oppstår, og hva vi kan gjøre for å forebygge vanskelighetene. Det handler om å møte elevene på den rette måten og på riktig nivå, gi dem følelse av mestring og gi dem tid. Dere skal ha det moro på kurset, og elevene skal ha det moro. Det skal også handle om hvordan vi skal oppdage talentene og hvordan talentene skal tas vare på, slik at vi ikke mister dem. Det blir fort kjedelig for de flinkeste barna. Det er lett at de får dårlige arbeidsvaner og venner seg til at alt skal gå veldig fort, uten motstand. Vi skal være oppmerksomme på at det finnes både early birds, late bloomers og virkelig store talenter. Når kursrekka er ferdig, skal dere ha fått innblikk i all skolematematikken fra 1. til 7. klasse. Da skal foreldrene føle at de har blitt inspirert og fått kunnskaper til å kunne stimulere sine egne barn i læringsarbeidet, og lærerne skal ha fått oppfrisking i matematikk og matematikkdidaktikk. Smakebiter fra foreldrekursene Kurs 1, 9. februar: Grunnleggende tallforståelse og geometri Gud skapte de naturlige tallene. Resten er menneskenes verk. -Leopold Kronecker Ifølge de nye læreplanene skal elevene få konsentrere seg om hele tall (positive og negative) på småskoletrinnet. TALL PÅ MANGE MÅTER 1-1 korrespondanse. - Kan barnet telle? Det er forskjell på kunne si en tallremse, og det å forstå at tallene svarer til en mengde. Først når det er samsvar mellom hånd som teller og munn som snakker, kan barnet telle. Hvor mange i en mengde? sortering og oppdeling Fra kaos til orden: Det er vanskelig å anslå selv en liten mengde, når det er kaos og man bare får se på mengden i et lite øyeblikk. Men så fort det blir et kjent system, er det lett å se. Deltakerne ble bedt om å gjette antall brikker i følgende mengde:
3 Hvis denne mengden blir vist i et kort glimt er det vanskelig å anslå hvor mange det er, men hvis den samme mengden er sortert slik, ser alle med et lite øyekast at det er 15 brikker. Fra kaos til orden II: Hver gruppe får en haug med kvadratiske brikker som de blir bedt om å sortere. Alle sorterer etter farge.
4 Oppdrag: Hvilken farge er det flest av? Hvilken er det færrest av? Her legger gruppene farger i ulike former for søylediagram. Ingen teller. Det ville vært interessant å se hva barna ville ha gjort 10-TALLSYSTEMET Tallene blir ikke bare brukt for å angi størrelse på mengder. Det blir brukt som ordenstall gir oss ALLE tall. Hvorfor er det vanskelig? Vårt posisjonssystem, 10-tallsystemet, er ikke på noen måte opplagt og enkelt. Det er ikke lett for et barn som skal introduseres for dette for første gang å forstå at noen ganger betyr for eksempel 2 egentlig 20, noen ganger 200, og noen ganger bare 2. Det avhenger av hvor det 2- tallet er plassert! Det er forvirrende i begynnelsen at 25 og 52 betyr så forskjellige tall. Og hvis vi setter en 0 bak eller mellom, blir tallene annerledes, men hvis vi setter 0 foran, betyr det ingenting. Vi pleier å kalle 0 for en plassholder. Den er genial, for det er den som gjør at vi klarer oss med ni siffer. Spill 1: Posisjonssystemet. Utstyr: En kortstokk der man har fjernet alle bildekortene samt alle 10-ene. Esset teller som en. Alternativ 1: Det kan være så mange spillere som helst. Ta bort 10-erne og billedkortene fra kortstokken. Alle tegner omrisset av to kort på hvert sitt hvite ark. Skriv enere til høyre og tiere til venstre.
5 Førstemann trekker ett kort og legger det på enten 10-erplassen eller 1-erplassen. Nestemann gjør det samme. Når turen kommer til første spiller, legges neste kort på den plassen som er ledig. Vinneren er den som har fått fram det største tallet. Alternativ 2: Gjør plass til to 2-sifrede tall. Trekk til sammen 4 kort. Vinneren er den som får sum nærmest 100. Alternativ 3: Gjør det samme med 3-sifrede tall, og lag omrisset av et kort som skal være på 100-plassen. a) om å gjøre å få det største tallet b) lag plass til tre tresifrede tall. Mål: å få sum nærmest GRUNNLEGGENDE GEOMETRI Geometriske former Trekant, firkant, sirkel. - Hva er det? Hvordan ser det ut? Deltakerne fikk i oppdrag å tegne: en firkant, en trekant og en runding. Som forventet, tegnet de aller fleste et kvadrat (evnt et rektangel), en likesidet trekant (evnt likebeint) og en sirkel. For bygging av riktige og hensiktsmessige begreper, er det viktig at vi også i dagligtale bruker de mest presise betegnelsene på de geometriske formene. Et kvadrat er den strengeste firkanten vi kan tenke oss. Bare vi vet sidelengden, er kvadratet bestemt. Men for en generell firkant kan alle sidene være ulike lange, alle vinklene forskjellige, og ingen sider behøver å
6 være parallelle. De spesielle firkantene vi håndterer i skolen er kvadrat, rektangel, rombe, parallellogram, trapes. Men for ALLE firkanter er summen av vinklene 360º. På samme måten er de spesielle trekantene likesidet, likebeint, rettvinklet. Men for ALLE trekanter er vinkelsummen 180º. 2 og 3 dimensjoner I skolen har vi tradisjon for å presentere elevene for plangeometri før vi begynner med romgeometri. Barnas erfaringsverden er 3-dimensjoneal. De får befatning med klosser og baller fra de kan gripe. Dette er kanskje en av grunnene til at elevene bruker navn på 2- dimensjonale figurer når de skal beskrive 3-dimensjonale former. De blander begrepene og formene: Sirkel og kule (runding og ball), trekant og pyramide, firkant og kube Kurs 2, To 9. mars: De fire regningsartene. Utvidelse av tallbegrepet DE FIRE REGNINGSARTENE: Når tallbegrepet er godt innarbeidet, og elevene forstår posisjonssystemet, begynner arbeidet med de fire regningsartene: sum (+), differens (-), multiplikasjon ( ) og divisjon(:). Det er viktig å arbeide med disse begrepene og forståelse av sammenhengen mellom dem på varierte måter og i ulike kontekster. Veldig mange lærere (og foreldre) lar for eksempel ta bort og minus og differens være synonymer. Dette kan skape forvirring hos elevene. Det å ta bort er bare ett tilfelle der vi har bruk for denne regneoperasjonen. Vel så ofte er det snakk om forskjell mellom to størrelser. Hvis jeg er 48 år, og en av mammaene er 36 år, hvor mye eldre er jeg enn henne? Ingen blir tatt bort i denne sammenhengen! Elevene skal utvikle forståelse for hva regneoperasjonene gjør, i hvilke sammenhenger de må anvendes, og de skal lære metoder for å regne med dem. Elevene bør få arbeide mye med
7 konkrete, utvikle sine egne metoder, og utfordres til å forstå hvordan andre tenker. Hoderegning er en veldig fin måte å øve opp tallforståelse på. Elevene skal oppdage og utvikle hensiktsmessige regnemetoder, eller algoritmer. Hvem bestemmer hva som er lettvindt og tungvindt? For hvem? Det kan variere både med oppgaven og personen. Stikkord for hva vil skal arbeide med i denne sammenheng er: Hoderegningsstrategier ulike metoder for ulike tall. 10-ervenner dobling og halvering gangetabellen og algebra multiplikasjon som gjentatt addisjon eller som areal? Spill 2: De fire regningsartene. Midt i blinken. Utstyr: Terninger Beskrivelse: Førstemann kaster terningene. Tallene spilleren får brukes til å lage et regnestykke. Målet er å få et svar som ligger så nær 28 (blinken!) som mulig. Det er lov å bruke alle 4 regnearter. Så kaster neste spiller og gjør det samme. Den som kommer nærmest får 1 poeng. Er begge like nært får ingen poeng. Ny runde, men nå kaster den som var først i runde 1 sist. Den spilleren som først har 5 poeng, vinner. Dere kan også velge et nytt tall som blink. Variasjonsmuligheter 1. Begrens eller utvid hvilke regnearter det er lov å bruke. 2. Kast med flere terninger. 3. Kast med minst 7 terninger og la det være lov å lage flersifra tall. La 1000 være blink. 4. La spilleren som ikke kaster bestemme blinken. Tall mellom 5 og 30, ikke lov å tenke mer enn 10 sekunder etter kastet. BRØK OG DESIMALTALL Hva kommer først? Hvorfor er det vanskelig? og HVA er vanskelig? Selv om elevene har opparbeidet forståelse for posisjonssystemet for naturlige tall, kan de ha problemer med desimaltallene. Det blir en ny måte å tenke på, som faktisk avhenger av at de har fortått brøk.
8 Vi har en tendens til å oppfatte brøk som vanskelig og desimaltall som lett. Her tror jeg vi tar feil. Vi må se hva som er vanskelig. Selv ganske små barn kan forstå begrepet brøk. De kan raskt få en forståelse av hva 1/3 og 1/5 er, for eksempel, og hvorfor 1/3 er større enn 1/5. Men mange barn har problemer med å avgjøre hva som er størst av tallene: 0,099 0,162 0,4 0,52 0,31 Når det gjelder regning med brøk og desimaltall er det imidlertid omvendt. Mange kan regne riktig med desimaltall uten å forstå det ordentlig, men regnereglene for brøk er mye mer komplisert. Aktivitet 3: Å skrive brøk. Her trenger man en kortstokk der alle bildekortene samt alle 10-erne er tatt ut. Tegn en lang brøkstrek, og omrisset av to kort i telleren og to kort i nevneren. Man trekker et kort av gangen og plasserer på 1-er eller 10-er plassen i teller eller nevner. Vinneren er den som får det høyeste tallet når brøken er ferdig. Kurs 3, To 6. april: Brøkregning og geometriske beregninger Brøkregning: forståelse og ferdigheter. HVA er fellesnevner? HVORFOR må vi gjøre om til fellesnevner? HVORDAN skal vi gjøre om til fellesnevener? Dette skal vi arbeide MYE med på denne kursdagen. Geometriske beregninger: forståelse og ferdigheter. HVA er areal, omkrets, volum? HVORDAN skal vi beregne disse størrelsene? Kurs 4, To 11. mai: Måling, prosentregning, tredimensjonal geometri Fra egne mål til standardmål. Om å få størrelsene under huden. Gjett hvor langt, hvor stort, hvor mange Vi må skille mellom begrepsforståelse og ferdighetstrening Kurs 5, To 8. juni: Statistikk og sannsynlighetsregning Dette har vi ikke tid til å komme inn på denne kvelden. Men det skal handle om: Statistiske undersøkelser: Kjæledyr, lommepenger, søsken
9 Statistiske begreper: Gjennomsnitt, typetall. KOMBINATORIKK OG SANNSYNLIGHETSREGNING Hvor mange ulike måter Aktiviteter: Fordeling av drops Kasting av 1 terning, 2 terninger, 3 terninger Hva er sannsynligheten for? Antall gunstige: antall mulige Aktivitet: Terninger Trekking av brikker
Grunnleggende geometri
Grunnleggende geometri Elevene skal lære navn på og egenskaper ved kjente figurer som kvadrat, rektangel, parallellogram, generelle firkanter, likebeint og likesidet trekant og generelle trekanter. Det
DetaljerSå kaster neste spiller og gjør det samme. Den som kommer nærmest får 1 poeng. Er begge like nært får ingen poeng.
REGNING DE FIRE REGNINGSARTENE: Når tallbegrepet er godt innarbeidet, og elevene forstår posisjonssystemet, begynner arbeidet med de fire regningsartene: sum (+), differens (-), multiplikasjon ( ) og divisjon(:).
DetaljerForeldrene betyr all verden!
Foreldrene betyr all verden! Gjett tre kort Mona Røsseland Doktorgradsstipendiat, Universitetet i Agder Lærebokforfatter, MULTI www.fiboline.no 29-Oct-4 2 Hvilken rolle har foreldrene? Formell notation
DetaljerPå samme måten er de spesielle trekantene likesidet, likebeint, rettvinklet.
GEOMETRI GRUNNLEGGENDE GEOMETRI Geometriske former Trekant, firkant, sirkel. - Hva er det? Hvordan ser det ut? Deltakerne fikk i oppdrag å tegne: en firkant, en trekant og en runding. Som forventet, tegnet
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016
Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 36 /37 Tall og tallforståelse -siffer og tall -beskrive plassverdisystemet
DetaljerÅrsplan i matematikk 5.klasse 2015/16
Årsplan i matematikk 5.klasse 2015/16 Emne/Innhold Uke Presisering Læremidler Kompetansemål Hele tall 34- Tall og algebra Multi s. 4-10 Multi 5a Kap 1 39 Bestemme tallverdien til sifrene i tall med opp
DetaljerÅrsplan i Matematikk
Årsplan i Matematikk Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 5A Kap 1: God start Kunne utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn
Familiematematikk MATTEPAKKE 3. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Geobrett Hvor mange forskjellige kvadrater kan du finne? Hvor mange kvadrater av ulik størrelse kan du
DetaljerForslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007
Forslag til opplegg for en foreldrekveld om matematikk (varighet: 2 timer) v/ Ingvill M. Stedøy-Johansen, 2007 Inviter foreldrene på matematisk aften (forslag til invitasjon nederst i dette dokumentet).
Detaljerfå innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter.
2MA023 Matematikk Emnekode: 2MA023 Studiepoeng: 10 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Gjennom matematikkstudiet skal studentene: utvide og konsolidere egne matematikkunnskaper
DetaljerPeriode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering Uke 34-38
ÅRSPLAN MATEMATIKK FOR 7. TRINN 2018-2019 Periode Tema Kompetansemål Læringsaktiviteter Vurdering 34-38 Hele tall Titallsystemet Addisjon og subtraksjon Multiplikasjon og divisjon Regning med parenteser
DetaljerHva er god matematikkundervisning?
Hva er god matematikkundervisning? Astrid Bondø Nasjonalt Senter for Matematikk i Opplæringen 22-Feb-08 Ny læreplan, nye utfordringer for undervisninga i matematikk? Hva vil det si å ha matematiske kompetanse?
DetaljerGRUNNLEGGENDE TALLFORSTÅELSE OG GRUNNLEGGENDE GEOMETRI. Elevene skal møte begrepene på mange ulike måter, og få innblikk i
GRUNNLEGGENDE TALLFORSTÅELSE OG GRUNNLEGGENDE GEOMETRI TALL PÅ MANGE MÅTER Elevene skal møte begrepene på mange ulike måter, og få innblikk i - Tall som antall/mengde (kardinaltall) Mange barn vi tror
DetaljerADDISJON FRA A TIL Å
ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger
DetaljerMATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017
UKE MATEMATIKK HALVÅRSPLAN 7. TRINN HØSTEN 2017 TEMA KAPITTEL 1 «TALL» 33 Arbeidsrutiner Tall 34 Titallsystemet / Desimaltall/Tekstoppgaver 35 Addisjon og subtraksjon / BLÅ: LÆRINGSSTØTTENDE PRØVE 36 Negative
DetaljerPosisjonsystemet FRA A TIL Å
Posisjonsystemet FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til posisjonsystemet P - 2 2 Grunnleggende om posisjonsystemet P - 2 3 Titallsystemet P - 3 4 Posisjonsystemet
DetaljerGODE ALGORITMER. Mekanisk regneferdighet. Forskningens konklusjon. Hva kreves i læreplanen? Var alt bedre før? 17.09.2012
Mekanisk regneferdighet GODE ALGORITMER IKKE SØRGELIG SUBTRAKSJON OG DYSTER DIVISJON Bjørnar Alseth Multi i Vest 2012 Forskningens konklusjon Hva kreves i læreplanen? Forskerne er enige om 1. Vi må ikke
DetaljerTall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter
Tall og algebra - begrep, forutsetninger og aktiviteter Astrid Bondø NSMO 17-Sep-08 Hvordan gjøre oppgavene rikere? Oppgave A Regn ut svaret: a. 985 67 b. 897 65 c. 875 96 d. 586 97 addisjon subtraksjon
DetaljerÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013
ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene
DetaljerÅrsplan matematikk 6. trinn 2019/2020
Årsplan matematikk 6. trinn 2019/2020 Årsplanen tar utgangspunkt i kunnskapsløftet. I planen tar vi utgangspunkt i kompetansemåla for 7.klasse. I matematikk lærer en litt av et tema på 5.trinn, litt mer
DetaljerLegg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.
Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten
DetaljerTall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY)
Tall, forståelse og eksamen Videregående skole (1P, 2P og 2PY) Oslo, 16.-17.10.14 Astrid Bondø 19-Nov-15 Bygda Alvfjord Eksamen har i dag 5000 innbyggere. 2P 2014 Man regner med at innbyggertallet vil
DetaljerElevaktiv matematikk. hvorfor og hvordan? Retningslinjer for undervisningen. Intensjoner med ny læreplan. Hvilke utfordringer gir dette lærerne?
Elevaktiv matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? hvorfor og hvordan? Mona Røsseland Leder i Lamis Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Lærebokforfatter
DetaljerFamiliematematikk MATTEPAKKE. 1. Trinn. May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy
Familiematematikk MATTEPAKKE 1. Trinn May Renate Settemsdal og Ingvill Merete Stedøy Aktiviteter Hvor mange? Sorter og tell alle tingene som er i kofferten. Hva er det flest av? Hva er det færrest av?
DetaljerGjett tre kort. Foreldrene betyr all verden! Grunntanken bak Multi. Mastermind. Faglig fokus og tydelige læringsmål. En bred matematisk kompetanse
Foreldrene betyr all verden! Gjett tre kort Mona Røsseland Lærebokforfatter, MULTI Matematikksenteret, NTNU 10-Oct-10 2 Mastermind Grunntanken bak Multi Faglig fokus og tydelige læringsmål Elevene skal
DetaljerTALLBEGREP. 1-1 korrespondanse. - Kan barnet telle?
TALLBEGREP 1-1 korrespondanse. - Kan barnet telle? Det er forskjell på kunne si en tallremse, og det å forstå at tallene svarer til en mengde. Først når det er samsvar mellom hånd som teller og munn som
Detaljer5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri
5. kurskveld på Ila. Måling, prosentregning og grunnleggende geometri Målinger finnes naturlig i hverdagen vår. Denne kurskvelden skal vi forsøke å møte de ulike begrepene slik som ungene møter dem og
DetaljerDe fire regningsartene
De fire regningsartene Det går ikke an å si at elevene først skal ha forstått posisjonssystemet, og deretter kan de begynne med addisjon og subtraksjon. Dette må utvikles gradvis og om hverandre. Elevene
DetaljerHva er matematisk kompetanse?
Hva er matematisk kompetanse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS (landslaget for matematikk i skolen) Lærebokforfatter, MULTI 3-Feb-07 Dagsoversikt Hvordan styrke
Detaljerplassere negative hele tall på tallinje
Kompetansemål etter 7. trinn Tall og algebra: 1. beskrive plassverdisystemet for desimaltall, regne med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje 2. finne
DetaljerGeometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI Geometri i skolen Geometri etter 4.
Geometri Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i Opplæringen Leder i LAMIS Lærebokforfatter, MULTI 15-Apr-07 Geometri i skolen dreier seg blant annet om å analysere egenskaper ved to- og tredimensjonale
DetaljerKOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:
KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag
DetaljerLæreplanene for Kunnskapsløftet
Læreplanene for Kunnskapsløftet Hvordan få samsvar mellom intensjon og praksis? Mona Røsseland Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen Leder i Lamis Lærebokforfatter; MULTI 21-Mar-06 Intensjoner
DetaljerInspirasjon og motivasjon for matematikk
Inspirasjon og motivasjon for matematikk Hvordan får vi aktive, engasjerte og motiverte elever og lærere i matematikk? Bjørnar Alseth Høgskolen i Oslo Styremedlem i Lamis Lærebokforfatter; MULTI Mona Røsseland
DetaljerÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter
ÅRSPLAN Skoleåret: 2015/16 Trinn: 5 Fag: Matematikk Utarbeidet av: Trine og Ulf Mnd. Kompetansemål Læringsmål (delmål) kriterier for måloppnåelse Aug Sep Okt Nov Beskrive og bruke plassverdisystemet for
DetaljerKyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013
Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 3ab Lærer: Therese Hermansen og Monica Strand Brunvoll Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode
DetaljerMatematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune
Lokal læreplan i Matematikk 1. 4. årstrinn Smøla kommune Grunnskolen 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Hovedområder.. side 3 Gjennomføring.. side 10 Målark. side 11 Digitale ressurser.. side 19 2 HOVEDOMRÅDER Matematikkplanen
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017
Årsplan i matematikk 6.trinn 2016/2017 Faglærere: Anne Kristin Helland og Marte Hegg Hellebø Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34 /37 Tall og tallforståelse
DetaljerMålark 1. Kapittel 1 God start. Navn: Delmål Kan Må arbeide mer med. TUSEN MILLIONER 6A Målark. Kunne forskjellen på siffer og tall
Målark 1 Kapittel 1 God start Kunne forskjellen på siffer og tall Kunne plassverdiene for hele tall i titallsystemet Kunne plassverdiene for desimaltall Vite hva desimaltegnet betyr Kunne stille opp og
DetaljerNY GIV I REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF
NY GIV I REGNING Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Hva er grunnleggende regneferdighet? Hvorfor strever elevene? Hva gjør vi med det? Hva menes med grunnleggende regneferdighet? Hva skiller
DetaljerÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17
ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2016/17 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 36 God start Kunne avgjøre hvilken nevner brøken har ut fra oppdeling av helheten Kunne avgjøre hvilken brøk som er størst ut
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 34 - UKE 37 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,
DetaljerHalvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter
Uke/ perio de Kompetansemål KL- 06 33-39 TALL bygge mengder opp til 10, tiergrupper. Bruke tallinjen til beregning og til å vise tallstørelser. Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema
DetaljerÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2017/18
ÅRSPLAN MATEMATIKK 7. TRINN 2017/18 Uke Tema Læringsmål Lærestoff Metoder 34 36 God start Kunne avgjøre hvilken nevner brøken har ut fra oppdeling av helheten. Kunne avgjøre hvilken brøk som er størst
DetaljerLokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B
Lokal læreplan Sokndal skole Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B Uke Tema Komp.mål (direkte fra læreplanen) Læringsmål Uke 34 42? Uke 42-46 Repetisj on tidligere tema. Forbere dende
DetaljerEmnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1. Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig
Sensurveiledning Emnekode: LGU 51014 Emnenavn: Matematikk 1 (5 10), emne 1 Semester: VÅR År: 2016 Eksamenstype: Skriftlig Oppgave 1 Figuren viser hvordan en nettside forklarer en metode for addisjon og
Detaljer1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn
1 Levanger kommune, læreplaner NY LÆREPLAN 2006: Matematikk Grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig i matematikk - å kunne uttrykke seg skriftlig i matematikk - å kunne lese i matematikk
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Matematikk 8. trinn Områder Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Samanlikne
DetaljerÅrsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018
Årsplan i matematikk 6.trinn 2017/2018 Tidspunkt Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: Uke 34 /36 Statistikk Planleggje og samle inn data i samband med observasjonar,
DetaljerHovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Matematikk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 9. trinn Lærer: Torill Birkeland Uke Årshjul Geometri Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering
DetaljerForfatterne bak Multi!
Multi i praktisk bruk Forfatterne bak Multi! Tilpasset opplæring Forfatterteam: Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg,
DetaljerTilpasset opplæring. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no
Tilpasset opplæring Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no Hva sier Kunnskapsløftet? Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Tilpasset opplæring for den enkelte
DetaljerÅrsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret
Årsplan i matematikk for 7. trinn 2017/2018 Læreverk: Multi 7a og 7b Lærer: Irene J. Skaret Uke Kompetansemål (K06) Tema Arbeidsform Vurdering 34 39 - Kjenne verdien av sifrene i heltall og i desimaltall.
Detaljerfå innsikt i hvordan barn fra 0-6 år utvikler matematiske begreper og tenkemåter
2MA023N Matematikk Emnekode: 2MA023N Studiepoeng: 10 Språk Norsk Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller realkompetanse. Læringsutbytte Gjennom matematikkstudiet skal studentene: utvide og konsolidere
DetaljerLÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016
LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse KJØP OG SALG Lære om : - Sedler og mynters
DetaljerLÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018
LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018 TID EMNE DELMÅL LÆRINGSKJENNETEGN/ VURDERINGSKRITERIER Høy Middels Lav måloppnåelse måloppnåelse måloppnåelse J A N U A R KJØP OG SALG Læringsstrategier:
DetaljerLæreplan, nivå 1. Innhold / tema. Hovedområde Kompetansemål Elevene skal kunne: Tall og algebra:
Kartlegging / vurdering av nivå Begynn året med et kort kurs i tall-lære og matematiske symboler. Deretter kartlegging som plasserer elevene i nivågruppe. De som kan dette, jobber med tekstoppgaver / problemløsning.
DetaljerKAN MÅ ARBEIDE MER MED
MÅLARK 1 KAPITTEL 1 God start Kunne avgjøre hvilken nevner brøken har ut fra oppdeling av helheten Kunne avgjøre hvilken brøk som er størst ut fra tallinjer Kunne tegne en tallinje og dele den riktig opp
DetaljerLæringstrapp tall og plassverdisystemet
Læringstrapp tall og plassverdisystemet 4. Bruke enkle brøker som 1/2, 1 /4, 1 /3, 1 /6, 1 /8, 1 /10 og enkle desimaltall som 0,5, 0,25, 0,75, og 0,1 i praktiske sammenhenger. Gjenkjenne partall, oddetall,
DetaljerHjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!)
Foreldre teller!! Hjemmet og matematikkundervisningen. (Uavhengig av de voksnes tidligere erfaringer med matematikk?!) Denne økten: Hva kan vi gjøre hjemme for at matematikk skal bli et spennende fag?
DetaljerOppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn
Oppgaver til julekalenderen 2005 for mellomtrinnet; 5. - 7.trinn Løsningsord for kalenderen er RAKETTBASE PRESIS KLOKKA TO A B C D E F G H I J K L M N O 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 P Q R S T U
DetaljerTiervenner erteposegjemsel
Telle til 10 Mål: Elevene skal kunne rekketelle til 10, i stigende og synkende rekkefølge. Antall elever: minst 10 elever. Kjegler med tallene 1 til 10. (Bruk kjegleovertrekk på 0-kjeglen og skriv lapp
DetaljerOVERFLATE FRA A TIL Å
OVERFLATE FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til overflate... 2 2 Grunnleggende om overflate.. 2 3 Overflate til:.. 3 3 3a Kube. 3 3b Rett Prisme... 5 3c
DetaljerUke Tema: Kunnskapsløftet
Uke Tema: Kunnskapsløftet Matematisk innhold Kompetansemål: Læringsmål: Metoder/Vurdering 34-39 Kap. 1: Tall Titallssystemet o Store tall Addisjon og subtr. o Store tall Negative tall Multiplikasjon og
DetaljerFamiliematematikk. Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars 2015. Anne-Gunn Svorkmo
Familiematematikk Mattelyst, Nord-Gudbrandsdalen mars 2015 Anne-Gunn Svorkmo Plan for dagene Hvorfor Familiematematikk Hvordan Hva 2 Lærere og foreldre Lærerkurs i foreldrematematikk som handler om foreldrekurs
DetaljerAddisjon og. subtraksjon. Muntlig tilbake- - Bruke metoder for hoderegning, overslagsregning, skriftlig regning - Addisjon. enn
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 5. TRINN 2016/2017 Læreverk: Multi 5a og b Lærer: Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING - Finne verdien av et siffer HELE TALL Titallsystemet Tallinjer
DetaljerÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011
ÅRSPLAN I MATTE 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010-2011 Lærer: Knut Brattfjord og Hege Skogly Læreverk: Grunntall 5 a og b, 6 a og b og 7 a og b av Bakke og Bakke, Elektronisk Undervisningsforlag AS Målene
DetaljerForeldrene betyr all verden
Foreldrene betyr all verden Gjett tre kort Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen, NTNU (i studiepermisjon) Lærebokforfatter; MULTI 15-Sep-09 15-Sep-09 2 Mastermind Hva påvirker elevenes
DetaljerHva vil det si å kunne matematikk? Hva er tallforståelse? Gjett tre kort. Arbeide både praktisk og teoretisk. Det viktigste for læring
Hva vil det si å kunne matematikk? Gjett tre kort Hva er tallforståelse? Mona Røsseland Nasjonalt senter for Matematikk i opplæringen Lærebokforfatter; MULTI 9-Sep-08 9-Sep-08 2 Arbeide både praktisk og
DetaljerLæreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2014/2015 Utarbeidet av: Elly Østensen Rørvik Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider. UKE TEMA KOMPETANSEMÅL
DetaljerÅrsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5. Vurdering
Årsplan 5.trinn Matematikk 2015/16 Lærebok: Multi 5 Veke Tema Kompetansemål Læringsmål: 34-40 Heile tal Multi 5a s 4-45 42-44 Statistikk s 46-61 -Regne med positive og hele tall. -Bruke, diskutere og utvikle
DetaljerUnneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.
Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. trinn 2016-2017 Rød skrift marker det som er fra utviklende matte. KOMPETANSEMÅL FRA LÆREPLANEN Eleven skal kunne LOKALE KJENNETEGN FOR MÅLOPPNÅELSE Eleven skal kunne
DetaljerKONGSVINGER 08.11.13 NY GIV - REGNING. Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF
KONGSVINGER 08.11.13 NY GIV - REGNING Brynhild Farbrot Foosnæs Brynhild.foosnas@baerum.kommune.no @BrynhildFF Mattelæreren God regning For å legge til rette for elevenes utvikling i regning som grunnleggende
Detaljer7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52
1 7. TRINN MATEMATIKK PERIODEPLAN 2, UKE 44 52 KOMPETANSEMÅL Tall og algebra Mål for opplæringa er at eleven skal kunne: utvikle, og bruke metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning,
DetaljerForfatterne bak Multi: Multi i praksis. 5.-7.trinn. En bred matematisk kompetanse. Oppbyggingen av Multi. Grunntanken bak Multi
Forfatterne bak Multi: Multi i praksis 5.-7.trinn Bjørnar Alseth Universitetet i Oslo Henrik Kirkegaard, Flisnes skole, Ålesund Mona Røsseland, Matematikksenteret Gunnar Nordberg, Høgskolen i Oslo Grunntanken
Detaljer99 matematikkspørsma l
99 matematikkspørsma l TALL 1. Hva er et tall? Et tall er symbol for en mengde. Et tall forteller om antallet i en mengde. 5 sauer eller 5 epler eller 5.. 2. Hvilket siffer står på eneplassen i tallet
DetaljerSpilleregler og spillvarianter for alle tre serier med Match-spill. Spilleregler og spillvarianter for Match Former og Farger, Tall og Mengder
Spilleregler og spillvarianter for alle tre serier med Match-spill Spilleregler og spillvarianter for Match Former og Farger, Tall og Mengder 1. Match brikkene i grupper på to, tre eller fire: Brikkene
DetaljerGod matematikkundervisning... - Kva er det? Hva er matematisk kompetanse? Oversikt
God matematikkundervisning... - Kva er det? Mona Røsseland Matematikksenteret, NTNU Leder i Lamis Lærebokforfatter, MULTI 12-Apr-07 Oversikt Noen tanker om hva som kan være kjennetegn på god matematikkundervisning..
DetaljerLæreplan i matematikk. Kompetansemål etter 10. årstrinn
Læreplan i matematikk Kompetansemål etter 10. årstrinn Tall og algebra Eleven skal kunne: 1. Sammenlikne og regne om hele tal, desimaltall, brøker, prosent, promille og tall på standardform 2. Regne med
DetaljerDYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK
DYNAMISK KARTLEGGINGSPRØVE I MATEMATIKK For elever fra 1. 5. trinn Del C: Notatark til kartleggingsleder Elev: Født: Skole: Klassetrinn: Kartleggingsleder: Andre til stede: Sted og dato for kartlegging:
DetaljerInnhold DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21
Innhold Velkommen til studiet... 13 Oppbygning... 15 Sammenheng og helhet... 16 Pedagogisk struktur... 17 Lykke til med et spennende kurs... 19 DEL I MATEMATIKK SKOLEFAG OG KULTURARV 21 Kapittel 1 Tall...
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5
LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5 Gol kommune side 1 Kjennetegn på måloppnåelse Læringsmål Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal kunne: Eleven skal
DetaljerPresentasjon av Multi
Presentasjon av Multi Mellomtrinnet Eksempler på Multi i praktisk bruk Faglig fokus og tydelige læringsmål Nettstedet Tilpasset opplæring Ulike oppgavetyper og aktivitetsformer Faglig fokus og tydelige
Detaljer3. kurskveld. Gjennomgang av hjemmeleksa. Hvilke tall tenker jeg på?
3. kurskveld Gjennomgang av hjemmeleksa Hvilke tall tenker jeg på? Læreren tenker på to etterfølgende tall mellom 1 og 10. To elever får en lapp med hvert sitt av de to tallene. Elev A: Jeg vet ikke hvilket
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE MATEMATIKK 8.TRINN SKOLEÅRET 2016-2017 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 33 - UKE 39 Sammenligne og regne om mellom hele tall, desimaltall, brøker,
DetaljerRegn i hodet: 46 + 28. Å uttrykke tall. Ulike uttrykksmåter. Det vesentlige er utvikling. Hvordan jobbe med dette? Hvordan jobbe med dette? 10.09.
Hva er Hvorfor Singaporematematikk er folk interesserte i Singapore-matematikk Fordi elevene i Singapore stadig får best resultat på En samling undervisningsstrategier vanlig i Singapore internasjonale
DetaljerKompetansemål etter 2. trinn
Kompetansemål etter 2. trinn Tall: 1. telle til 100, dele opp og bygge mengder opp til 10, sette sammen og dele opp tiergrupper 2. bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser 3. gjøre overslag
DetaljerÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12
ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12 UKE TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMÅTER 34 35 Data og statistikk - Å kunne lese av og - søylediagram lage søylediagram og - tabeller tabell - sortering og opptelling
Detaljer(K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING
HALVÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 6. TRINN 2016-2017 Læreverk: Multi 6a Lærer: Anita Nordland Uke MÅL (K06) TEMA INNHOLD ARBEIDSFORM VURDERING 34-39 - Finne verdien av et siffer avhengig av hvor i tallet det
DetaljerBegynneropplæringen i matematikk. 1.-3.trinn 07.03.2012. Dagsoversikt. Tallfølelse
07.03.2012 Begynneropplæringen i matematikk 1.-3.trinn Tillegskomponenter: Kartleggingsprøver: Halvårsprøve og årsprøve Grublishefte 1-4 og 5-7 Nettsted: www.gyldendal.no/multi Elevoppgaver Lærersider
DetaljerVerktøyopplæring i kalkulator for elever
Verktøyopplæring i kalkulator for elever Innholdsfortegnelse Enkel kalkulator... 2 Kalkulator med brøk og parenteser... 7 GeoGebra som kalkulator... 11 H. Aschehoug & Co. www.lokus.no Side 1 Enkel kalkulator
DetaljerBrøker med samme verdi
Kapittel 7 Brøk Mål for det du skal lære: regne om mellom blandet tall og uekte brøk forkorte og utvide brøker, finne fellesnevner regne om mellom brøk og desimaltall ordne brøker etter størrelse og plassere
DetaljerHoderegningsstrategier. Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no
Hoderegningsstrategier Novemberkonferansen 2014 Tine Foss Pedersen tinefp@online.no Hoderegningsstrategier er lure måter å tenke på som gjør at det blir enklere å regne. Bruk av hoderegning påvirker elevenes
DetaljerANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FORSLAG TIL FAGPLAN I MATEMATIKK 8. KLASSE- Justert 27.09.2011 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering August og September (ca. 6 uker) Tall og
DetaljerGeometri. Mål. for opplæringen er at eleven skal kunne
8 1 Geometri Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke geometri i planet til å analysere og løse sammensatte teoretiske og praktiske problemer knyttet til lengder, vinkler og areal 1.1 Vinkelsummen
DetaljerNasjonale prøver 01.11.2012
Nasjonale prøver 01.11.2012 Veiledning til lærere Regning 8. og 9. trinn. DEL 2 Bokmål Innhold Hvordan bruke resultatene i opplæringen?... 3 Oversikt over oppgavene til nasjonale prøver i regning 2012...
DetaljerTERNINGER. - variasjon i matematikkundervisningen. Astrid Bondø NSMO. 18-Aug-13
TERNINGER - variasjon i matematikkundervisningen Astrid Bondø NSMO 18-Aug-13 Siffer blir tall Lamis skriftserie: Et ess i ermet Bruk en vanlig 6-er terning eller en 0-9 terning. Kast terningene. Du får
DetaljerÅrsplan matematikk 3. trinn 2015/2016
Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016 Katrine Hansen Tidspunkt (uke ) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode: 34-35 kap 1 samle, sortere, notere og illustrere data på
DetaljerKompetansemål etter 7. årstrinn.
Kompetansemål etter 7. årstrinn. Tall og algebra: 1. Beskrive plassverdisystem for desimaltall, rene med positive og negative hele tall, desimaltall, brøker og prosent, og plassere dem på tallinje. 2.
DetaljerAlle teller. - en introduksjon. Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen
Alle teller - en introduksjon Ny GIV 1. samling 2012/2013 Anne-Gunn Svorkmo Astrid Bondø Svein Hallvard Torkildsen Håndbok - for lærere som underviser i matematikk i grunnskolen Forfatteren: Professor
Detaljer