Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012

Like dokumenter
MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk

Side 1. Multisystemisk behandling av ungdom med alvorlige atferdsproblemer

Skolen som arena og samarbeidspartner i multisystemisk arbeid med ungdom med atferdsproblemer Therese Sandvik og Grethe Elin Larsen

MST intervensjoner i forhold til rusmisbruk - sakseksempel

Rusbehandling i MTFC (Behandlingsfosterhjem)

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

DEN SOM IKKE VIL SE ELLER HANDLE, GJØR EN ELEV EN BJØRNETJENESTE!

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Fra www til zzz: Nettbehandling av insomni

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

En guide for samtaler med pårørende

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

Den kommunale tilbudsvifte. Institutioner som del av tilbudsviften

Den systemteoretiske analysemodellen

Å være trener for barn. Er et stort ansvar

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

Erfaringer med implementering av MST i Norge

Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo

Pasientopplysninger Navn:..Fødselsnr.:.. Alder:.Sivilstand: Navn på evt. samboer/ektefelle/partner: Adresse:

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Om å omsette resiliens til tiltak (21)

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

UT AV TÅKA HASJAVVENNING KRISTIANSAND

AD/HD HVA ER DET? ADHD

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Arbeid mot rus og avhengighet - AKAN Holdninger og kultur Orientering og refleksjon

Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring

Veien til blodrødt Ungdom og avhengighet

SØKNADSSKJEMA FOR TILDELING AV TILSKUDD TIL FRIVILLIGE AKTIVITETER 2014

Tidlig innsats i barnehagen Fra bekymring til handling

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

ROP. Et nytt moteord og stammespråk?

14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Hvordan kan vi forstå og tilrettelegge for vanskene til kvinner med blandingsproblematikk?

De unges sosiale verden

Cannabisavvenning. Lena Moen, Uteseksjonen Oslo kommune Marianne Otterstad, Fredrikstad kommune

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

Foreldrevett - rytterforbundet

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Til deg som har opplevd krig

Gravide kvinners røykevaner

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

MST-CAN: helhetlig behandling til familier der barna blir utsatt for vold og / eller omsorgssvikt

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.

Erfaringskonferanse HSØ 12 mars Hovedfokus skape og vedlikeholde kontinuerlig et terapeutisk miljø

MST og bruk av atferdsanalytiske prinsipper

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

Ensomhet og relasjonelle utfordringer som hinder for gjennomføring av videregående opplæring?

Undersøkelse om foresattes erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

DEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal

ENDRINGSFOKUSERT VEILEDNING OG ENDRING I LEVESETT. ved psykolog Magne Vik Psykologbistand as

Konferanse i Oslo «Rus uten innpakning» - enklere å forholde seg til

HASJAVVENNING KRISTIANSAND. Dr. Oscar Olsen Seminar

Kristin Stava, MST Ski og Rita Nilsen-Nygaard, MST Bodø. Nasjonal fagkonferanse 2014 Rita Nilsen-Nygaard og Kristin Stava

Tiltaksplan mot mobbing ved Lade skole - Prosedyrer

UNGDATA Averøy kommune 2015

Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Berglund Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/868-1 Klageadgang: Nei

Handlingsplan mot mobbing - Gol vidaregåande skule

isfjell Metodeveiledning: Kolon:

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Datainnsamling. Are Karlsen

Foreldremøte

Skoleåret 2013 / 2014

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN

BARN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

Selvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan?

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Kommunen eier ungdommen. Fylkeskommunen låner eleven. Samling for rådgivere i grunnskolen og videregående. seniorrådgiver Magne Nesvik

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r PL OK-sjef

ANDRE RELEVANTE DOKUMENTER

INTRODUKSJON TIL STØTTEKONTAKTARBEID.

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Modeller for rusbehandling

Ungdom og rusmisbruk. Nye modeller for forebygging og behandling?

Transkript:

Workshop Nasjonal Fagkonferanse 2012

MST endringsmodell MST Bedre familiefungering Venner Skole Redusert antisosial atferd og bedre sosial fungering Nærmiljø Arbeid med rusmisbruk i MST 4

Henvist atferd * Den analytiske prosess i MST Ønsket behandlings-resultat fra familien og nøkkeldeltakerne* Overordnede mål* Involvere familien og nøkkeldeltakerne i et samarbeidsklima med felles forutsetninger Ny evaluering Vurdering av framskritt og barrierer i forhold til måloppnåelse Multisystemisk atferdsanalyse * Prioritere * Delmål * Måle Utføre Intervenere Intervensjons utvikling Familien og de viktigste deltakerne inngår i et samarbeidsklima med felles forutsetninger

MST-prinsippene: 1. Multisystemisk problemanalyse 2. Positiv & styrke fokusert 3. Øke ansvarligheten 4. Her og nå fokusert, handlingsorientert & veldefinert 5. Fokus på atferdssekvenser 6. Tilpasset utviklingsnivået 7. Kontinuerlig innsats 8. Evaluering & ansvarlighet 9. Generalisering

Forskningsstudie av MST som behandling for ungdom med rusproblemer (Henggeler et al 2000) Alle ungdommene i studien oppfylte diagnostiske kriterier for misbruk og/eller avhengighet Nesten 100% gjennomførte behandlingen (en ungdom flyttet til annen stat) MST ungdommene fikk i gjennomsnitt 60 timer rusbehandling (MST) Signifikant reduksjon i kort-tids rus bruk, arrestasjoner og plassering utenfor hjemmet i forhold til ungdom som mottok vanlig rusbehandling Langtidsresultater i form av signifikant redusert marijuana bruk og reduksjon i aggressiv kriminalitet 4 år etter behandling (Henggeler, et al, 2002)

Norske resultater rus: Misbruker ikke rusmidler 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % 54 % 89 % 85 % 84 % 86 % Inntak Avslutning 6 mdr 12 mdr 18 mdr

Modeller for rusbehandling- en kunnskapsoversikt - av Ogden, Holth og Kristoffersen: Forskningen viser at resultatene er bedre ved behandling enn ved fravær av behandling, og familieterapi er bedre enn andre behandlingstilnærminger utenfor institusjon. Familie- og nærmiljøfokuserte modeller viser positive resultater på tvers av grupper, type rusmisbruk, type rusmiddel, komorbide forstyrrelser, alder, kjønn og etniske bakgrunn. Intervensjoner fokusert på motivasjon for behandling, for å forebygge frafall og bruke tillærte kognitive og atferdsmessige ferdigheter, samt positive belønningssystemer for å engasjere ungdommen underveis i behandlingsprosessen, utpeker seg som lovende for å fremme gode behandlingsresultater. Terapeutisk allianse med ungdom og foreldre viser også sammenhenger med behandlingsmotivasjon, gjennomføring av behandling samt gode behandlingsresultater.

Forståelse av bruk av rusmidler Rusbruk kan være utbredt uten at det nødvendigvis er problematisk Det er mulig for enkelte ungdommer å bruke rusmidler uten at dette får negative konsekvenser Arbeid med rusmisbruk i MST 10

Rus i sammenheng med andre problemer MSTs kartlegging bygger på observerbare sammenhenger mellom rusbruk og annen negativ atferd. Lovbrudd/kriminelle handlinger Skulk og svake skoleprestasjoner Aggressiv atferd Familiekonflikter Fysiologisk effekt av rusbruk som krever medisinsk oppfølging. Arbeid med rusmisbruk i MST 11

Forts. MSTs kartlegging baserer seg på BEVIS for høy risiko for sammenheng mellom rusbruk og potensiell negativ atferd eller konsekvenser. Bruk av noen rusmidler er så alvorlig at vi må handle (f. eks heroin/ghb) Inntak av så store mengder rus at det utgjør en medisinsk risiko. Særlig lav alder på ungdommen Rusbruk i upassende settinger (f. eks i skoletiden, mopedkjøring i ruspåvirket tilstand) Ungdommen er suicidal Ungdommen har mentale lidelser (bipolar, depresjon, angst) Arbeid med rusmisbruk i MST 12

Kartlegg mønstre i rusbruken Dersom de nevnte kriteriene er tilstede, gjør en grundig kartlegging: Kartlegg type rusmidler, hyppighet, intensitet og varighet av rusbruken. Kartlegg ethvert tegn på fysisk avhengighet og/eller negativ påvirkning av helsen som følge av rusbruk, (venner, skole, nærmiljø, og individuelt). 1 Arbeid med rusmisbruk i MST 13

Fem-punkts modell for vurdering av rusmisbruk (Hentet fra Læringsbasert rusbehandling): Ulike grader av rusmisbruk: 1. Avholdenhet Ingen bruk av rusmidler 2. Eksperimentell bruk Noe bruk knyttet til fritidsaktiviteter 3. Tidlig misbruk Mer etablerte bruksvaner, hyppigere bruk, ofte bruk av mer enn ett rusmiddel, begynnende negative konsekvenser av bruk 4. Misbruk Hyppig bruk, synlige negative konsekvenser 5. Avhengighet Vedvarende, jevnlig bruk til tross for negative konsekvenser, mye tid og krefter brukes på å skaffe og bruke rusmidler Winters, Latimer, & Stinchfield, 2001.

Kartlegg mønstre i rusbruken (forts.) Finn ut hvor, når, og med hvem ungdommen vanligvis bruker rusmidler Få tak i detaljerte sekvenser knyttet til rusbruk Skaff deg kunnskap om metodene, varigheten, og resultatet av tidligere forsøk på å stoppe rusbruk Analyser i hvilke sammenhenger ungdommene ruser seg Analyser i hvilke sammenhenger ungdommen ikke ruser seg. 2 Arbeid med rusmisbruk i MST 15

Rusmisbruk blant ungdom (Vanlige drivere) 19

Tilgang på rusmidler Ikke involvert i positive fritidsaktiviteter eller med prososiale venner Mangel på tilsyn av voksne Rusbruk blant ungdom (Vanlige drivere) Mangel på konsekvenser fra foreldrene Er sammen med venner og/eller familiemedlemmer som ruser seg Kjeder seg Skoleskulk og Liker rusen, dårlige rusen er en prestasjoner forsterker på skolen 20

MST- Intervensjoner rettet mot ungdom som misbruker rusmidler

Intervensjoner ved misbruk hos ungdom Følg analyseprosessen! Rus betraktes ikke som en superatferd. MST - intervensjoner for å redusere eller eliminere rusbruk, vil i hovedsak være de samme intervensjonene MST bruker mot andre henvisningsatferder. Avgjørende trekk ved rus-intervensjoner i MST: Bryte langsiktige mål opp i mange små, kjedede kortsiktige mål- men alltid relatere disse tilbake til de langsiktige målene Arbeid med rusmisbruk i MST 22

Forutsetninger Sørg for tett samarbeid med fastlege, og tilhørende faggrupper for å vurdere: Enhver negativ helsepåvirkning som følge av rus I sjeldne tilfeller, fysisk avhengighet. Arbeid med rusmisbruk i MST 23

Viktige stikkord: Intervensjoner Engasjement og allianse med omsorgsgiver Bygge opp og involvere sosialt nettverk rundt familien Identifisere tegn på bruk Begrense tilgangen til rusmidler Endre økologien rundt ungdommen (vennegruppe/nærmiljø) Utvide eller forbedre foreldres oppdragelsesstrategier Bedre skole-hjem samarbeidet Øke tilsynet og utvid disiplinærmetodene ved skolen Involvere foreldre/foresatte i individuelle intervensjoner rettet mot ungdommen Arbeid med rusmisbruk i MST 24

Legge grunnlaget: Engasjer de foresatte Forutse potensielle barrierer for å engasjere foreldre til å jobbe med rus- atferden Vurder årsakene/driverne til det lave engasjement Foreldres/foresattes overbevisninger, verdier, eller holdninger til rusbruk Foreldres/foresattes tro på og forståelse av effektiv behandling Foreldre/foresattes viten og kunnskap om bruk og skadevirkninger Arbeid med rusmisbruk i MST 25

Bygge opp og involvere sosialt nettverk rundt familien Omfattende rusbruk Omfattende innsats Påkrever sosialt nettverk og mulighet for praktisk og sosial støtte, avlastning og skjerming

Identifiser tegn på rusbruk Terapeuten hjelper foreldre med å: Identifisere og føre tilsyn med observerbare tegn på rusbruk Gjennomføre tilfeldige ransakninger (hus, hage, soverom, sekker) for å lete etter brukerutstyr, stoffer, eller ekstra kontanter Innføre fast urinprøvetaking eller annen objektiv kontroll av rusbruk (alkometer/ruspanel etc.) 3 Arbeid med rusmisbruk i MST 27

Redusere tilgangen til rusmidler Terapeuter hjelper foreldre med: Å føre tett tilsyn (24/7) med ungdommen generelt, og ungdommens kommunikasjon med andre spesielt, for å redusere muligheten til å få tak i, og bruke rusmidler. Lukke Windows-of-opportunity Å fjerne eller trygt oppbevare rusmidler og medikamenter i alle settinger (hjemme, nærmiljø, venners hjem etc.), inkludert rusmidler funnet under ransaking. Å ha full kontroll over ungdommens tilgang til penger, inkludert lønn/stipender mm. Arbeid med rusmisbruk i MST 31

Endre vennemiljøet til ungdommene Terapeutene hjelper foreldrene med å: Øke ungdommens kontakt med venner og nøkkelpersoner som ikke bruker rusmidler. Øke ungdommens deltakelse i prososiale aktiviteter. Redusere omgangen med venner eller nøkkelpersoner som misbruker rusmidler. Forplikte nøkkelaktører/samarbeidspartnere til ikke å plassere ungdommen sammen med andre som misbruker rusmidler. Påminnelse: Fokus på omgang med negative venner er en viktig nøkkel til endring. God rusbehandling handler vel så mye om å etablere positiv og utviklingsfremmende atferd, som å redusere negativ og utviklingshemmende atferd som rusing. Arbeid med rusmisbruk i MST 32

Øke/forsterke foreldres oppdragelse Terapeuten hjelper foreldrene å innføre konsekvenser for både rusbruk og rusfrihet: Tydelig hjemmeavtale Effektive belønninger og konsekvenser Ruskontrakt med nivå- og poengsystem. Graderte belønninger/ Belønningsmeny Sterke insentiver for rusfrihet Tydelige og avklarte sanksjoner for bruk, f. eks for urene rustester Arbeid med rusmisbruk i MST 33

Ruskontrakt: Avtale for poeng- og nivåsystemet ungdom og foreldre Vi skal samarbeide om at du skal slutte å ruse deg. Du har nå muligheten til å inngå en Poengog nivåsystemavtale. Avtalen innebærer at du kan tjene opp poeng og privilegier som belønning når du leverer rene prøver hver uke. En ren prøve betyr at det ikke er tegn på rusmisbruk i prøven din. Du kan spare opp poeng til å kjøpe aktiviteter (kinoturer etc.), goder (å bli kjørt) eller ting du ønsker deg (for eksempel sko eller klær). Du kan betale inn poeng og få en kupong som du kan bruke til å kjøpe det du selv ønsker deg. Du kan også betale for ting de voksne rundt deg kan gi deg eller gjøre for deg. Når du har rene prøver, kan du også tjene opp til det privilegiet du selv setter høyest. Først skal du og jeg sette oss ned og lage en liste over ting du kan tenke deg å tjene opp til med rene prøver. Så skal du ukentlig levere prøver (urin og/eller spytt) som blir testet for rusmidler. Vi sier ikke på forhånd hvilke dager prøven vil bli tatt. Hvis du nekter å levere prøve, antar vi at du har brukt rusmidler, og da får du ikke poeng. På samme måte mister du et verdsatt privilegium hvis du leverer positiv prøve. HER KOMMER DEN SPENNENDE DELEN: NIVÅ I, NIVÅ 2 osv: BELØNNINGSMENY:

Husk: Prososiale aktiviteter og belønninger knyttet til rusfrihet, må være valgt med omhu for å kunne utkonkurrere forsterkere som er knyttet til omgang med venner som ruser seg Arbeid med rusmisbruk i MST 35

Legge til rette for skolefremgang Terapeuten hjelper foreldrene med å: Øke kontakten og kommunikasjonen med skolen Øke skoleoppmøtet Legge til rette for positive skoleprestasjoner Samarbeide med skolens ansatte for å: Føre tilsyn med ungdommen i skoletiden Innføre konsekvenser for bruk av rusmidler i skoletiden Arbeid med rusmisbruk i MST 36

Målet her er å: Plan for egenmestring: 1. Hjelpe ungdommen med å utvikle ferdigheter og strategier som setter ham/henne i stand til å mestre faktorer og situasjoner som tidligere har stimulert til rusmisbruk. 2. Finne fram til flest mulig strategier for mestring av faktorer og situasjoner som tidligere har stimulert til rusmisbruk. 3. Utvikle måter å si nei på i situasjoner som innebærer risiko for rusmisbruk, og som ikke er til å unngå. 4. Lære andre nære voksenpersoner å hjelpe ungdommen med å mestre faktorer og situasjoner som tidligere har stimulert til rusmisbruk, og understøtte ungdommens mestring av disse faktorene Arbeid med rusmisbruk og situasjonene. i MST 37

Funksjonsanalyse SKJEMA FOR FUNKSJONSANALYSE Bruk skjemaet til å finne triggere, atferd og positive og negative konsekvenser av din siste rusepisode. Fyll ut skjemaet for det stoffet du brukte ved denne episoden A B C Triggere Atferd Tanker og følelser Konsekvenser (rusing) (positive/negative) (Tanker/følelser)

Generalisering og opprettholdelse av fremgang Terapeuten arbeider sammen med familien for å: Bruke tilbakefall i løpet av behandlingen proaktivt for å kunne avdekke svakheter ved/hull i planene Raskt avdekke rusbruk/reell risiko for rusbruk Etablere ferdigheter og vaner i å følge den analytiske prosessen dersom tegn eller symptomer viser seg Forberede forlengelse av planene utviklet under behandlingen terapeuten kan sammen med foreldrene lage en skriftlig plan for å håndtere tilbakefall (Prins. 9)

God langtidseffekt har blitt knyttet til: a. Mye støtte fra foreldre b. Økt kontakt med prososiale venner c. Mindre kontakt med rusvenner d. Bedret emosjonell fungering e. Et mer fleksibelt mestrings-reportual f. Bedret fungering på skole og i fritid g. Mindre kontakt med rusmisbrukende familiemedlemmer

What ever it takes!