420 kv ledning Sima-Samnanger KONSEKVENSER FOR LANDSKAP

420 kv ledning Sima-Samnanger KONSEKVENSER FOR LANDSKAP 1

FORORD Statnett har ansvar for å utarbeide konsekvensutredning for ny 420 kv kraftledning fra Sima til Samnanger. Utredningene utføres i henhold til konsekvensutredningsprogram fastsatt av NVE. Denne rapporten er en delutredning for tema landskap. Stedsnavn som er brukt i rapporten, er hentet fra kart N-50. Arbeidet er utført på oppdrag fra og i nært samarbeid med Statnett. Hos Statnett har Svein Erik Fjellstad vært prosjektleder med Kai Nybakk som assisterende prosjektleder. Per Bjørnsrud hos Statnett har utarbeidet fotomontasjene. Asplan Viak AS ved Aase Skaug har utarbeidet rapporten. Aase Skaug og Nina Rieck har tatt fotografi ene der ikke annet er nevnt. Sandvika juni 06 2

INNHOLD Forord... 2 Innhold... 3 Sammendrag... 4 Metode... 5 Overordnet beskrivelse av landskapet... 8 Generell beskrivelse av tiltaket... 11 Delområder - landskapsbeskrivelse og konsekvensanlyse: 1. Sima-Kjeåsen... 12 2. Fjellområdet vest for Langvatnet... 14 3. Osa... 15 4. Osa-Ulvik... 17 5. Ulvik... 18 6. Solsævatnet-Kongsberg... 21 7. Ulvik-Granvin... 22 8. Granvin... 24 9. Granvinsvatnet... 25 10. Granvin-Fyksesund... 27 11. Fyksesund... 31 12. Soldal... 38 13. Fitjadalsvatnet... 39 14. Sjusete... 42 15. Norheimsund-Tokagjelet... 43 16. Kvamskogen... 45 17. Fjellområdet Fyksesund-Samnanger... 48 18. Kvamskogen-Samnanger... 49 19. Hardangerfjorden... 52 Synlighetsanalyser... 58 Sammenstilling... 64 Kilder 3

SAMMENDRAG Metode Konsekvensutredningen er utført etter metoden i Håndbok 140 Konsekvensanalyser, Statens Vegvesen, 2006. Beskrivelse av landskapet Hardangers landskap er velkjent i nasjonal sammenheng. Det storslagne fjordlandskapet har fått oppmerksomhet også internasjonalt. Kulturpåvirkning med spor etter menneskelig aktivitet med strandsteder, industristeder, fruktbygder, lauvingslier, hyllegårder og støler gir landskapet stor verdi. Fjellområdene i planområdet er karakterisert av store snaufjellsområder med stor variasjon av landformer. Fjellområdene er vannrike og mange vassdrag er berørt av kraftutbygging. Tradisjonelt har fjellområdene blitt brukt til seterdrift og utnyttelse av frodige beiter. Dagens bruk av fjellet er i større grad knyttet til rekreasjon. Turister trekkes til Hardanger med cruisebåter. Opplevelsen av landskapet fra vegene er også viktig. Det er etablert Nasjonal turistveg Hardanger. Landskapsopplevelsen er viktig for de som besøker området som turister, men den er selvfølgelig viktig også for de fastboende. De indre fjordbygdene Sima, Osa, Ulvik, Granvin, Fykse, Klyve, Botnen og Norheimsund har godt komponert og harmonisk land-skap som har stor verdi. Storslagne fjellområder med stor grad av urørthet er vurdert å ha stor landskapsverdi. Landskapet omkring Hardangerfjorden, både hovedløp og sidearmer er også svært verdifullt landskapsmessig sett. Beskrivelse av tiltaket Den planlagte 420 kv ledningen er omlag 90 km lang (avhengig av traséalternativ). Det er i hovedsak lagt opp til å benytte selvbærende portalmaster i stål med 25-30 meter som normalhøyde målt til underkant travers (tilsvarer en totalhøyde på 35-40 meter). Konsekvenser Alternativ 4.0 er det beste landskapsmessig sett ettersom store deler av strekningen er sjøkabel og dermed ikke synlig i landskapet. Alternativet har liten negativ konsekvens for landskapsbildet. Alternativ 1.0 er vurdert som den beste av luftledningsalternativene. Dette alternativet har ingen kryssinger med Hardangerfjorden, og traséen er lagt i utkanten av bygdene og i overgangssoner mellom fjord og fjell. Alternativet har middels negativ konsekvens for landskapet. Alternativ 1.5 har heller ingen kryssinger av Hardangerfjorden, men berører fl otte fjellområder. Alternativet har middels negativ konsekvens for landskapet. Alternativ 1.1, 1.3, og 1.3.4 innebærer fjordkryssing. Disse alternativene har alle middels til stor negativ konsekvens for landskapet. Alternativ 3.0 berører storslagne og til dels urørte fjellområder i stor grad. Alternativet er vurdert å ha stor negativ konsekvens for landskapsbildet. 4

METODE GENERELT Konsekvensutredningen er utført etter metoden i Håndbok 140 Konsekvensanalyser, Statens Vegvesen, 2006. Landskap Landskap kan defi neres som et område hvis særpreg er et resultat av påvirkning fra og samspillet mellom naturlige og menneskelige faktorer Landskapsbilde Metoden bruker begrepet landskapsbilde. Det er en betegnelse på visuelle og estetiske opplevelsesverdier i landskapet. Begrepet omfatter både det åpne natur -og kulturlandskapet og det bebygde landskapet. Lyd-, lys- og årstidsvariasjoner inngår som aspekter ved landskapsbilde. De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø som landskapselementer omtales og vektlegges under tema landskapsbilde. Historisk innhold vektlegges under tema kulturminner og kulturmiljø. Influenssone Analysen tar for seg landskapet i kraftledningens infl uenssone, dvs de områdene hvor kraftledningen kan være synlig fra. Det er utarbeidet synlighetsanalyser som klarlegger synlighet av de ulike traséalternativene. VURDERING AV KONSEKVENSER I henhold til denne metoden vil de landskapsmessige konsekvensene av et tiltak avhenge av landskapets verdi og tiltakets omfang. Se konsekvensvifte til høyre. LANDSKAPETS VERDI Innledningsvis foretas en beskrivelse av landskapet i planområdet som underlag for verdivurdering av landskapet. Landskapsbeskrivelsen bygger på allerede utførte registreringer samt to egne befaringer i planområdet. Befaringene er utført på høsten. Det medfører at de fl este fotografi ene i rapporten er tatt i september/oktober. Vårsituasjonen med blomstring og sommerens frodige landskapsbilde er kjent og kan beskrives i teksten, men landskapsbilder fra disse årstidene er ikke med i rapporten. NIJOS regioninndeling av landskapet danner en referanseramme ettersom en ved verdivurderingen sammenligner landskap regionvis. Ved vurdering av landskapets verdi er det hensiktsmessig å dele landskapet i planområdet inn i enhetlige delområder. Hvert delområde verdivurderes i hht metoden i håndbok 140 og får en samlet verdi. Denne inndelingen er også grunnlag for vurdering av omfang og konsekvenser. Høringsutkast til revidert håndbok 140 har følgende metode for verdisetting av landskapsbilde: De visuelle kvalitetene i omgivelsene vurderes med bakgrunn i at et vakkert landskap har en god komposisjon. Med komposisjon menes samspillet mellom landform/terrengform, vegetasjon, elver og vann, bebyggelse og infrastruktur. Landskapets verdi vurderes på en skala liten-middels-stor verdi. 5

Liten verdi: Områder som framstår som noe kaotiske eller monotone, og dermed har en dårlig komposisjon. Områder hvor anlegg og bebyggelse bryter med topografi en og andre overordnede karaktertrekk. Middels verdi: Områder hvor elementene utgjør en god komposisjon. Landskap som er vanlig og typisk for landskapet i regionen. Landskap som er spesielle i regional sammenheng, men vanlig i landet forøvrig. Stor verdi: Områder hvor elementene utgjør en spesielt god komposisjon. Landskap som er et spesielt godt eksempel på landskapet i regionen. Landskap som er spesielle i nasjonal sammenheng. Områder/elementer (strukturerende elementer, landemerker, osv) som er spesielt viktige for landskapets karakter og/eller har høy arkitektonisk kvalitet. TILTAKETS OMFANG For fastsettelse av tiltakets omfang må det vurderes i hvilken grad landskapsbildet blir endret. Tiltakets omfang er i første rekke avhengig av retning, form og dimensjon på tiltaket, om det får visuell barrierevirkning, synlighet og eksponering. Det vurderes om tiltaket står i et harmonisk forhold til landskapets skala og om det har visuell forankring i landskapet/stedet. Det er også av betydning om tiltaket forårsaker sår i landskapet. Tiltakets omfang vurderes på en skala fra stort positivt til stort negativt omfang. Metoden i Håndbok 140 er tilpasset veianlegg. Ved vurdering av tiltakets omfang er det en del forhold ved kraftledninger som bør belyses på generelt grunnlag før de enkelte traséalternativene gjennomgås. Parallellføring Eksisterende trasé kan ha innarbeidet en viss legitimitet overfor omgivelsene. Det kan derfor være ønskelig å benytte samme trasé. Argumentet om å samle inngrep trekker i samme retning. Imidlertid vil parallellføring forsterke samvirket mellom fl ere objekter. Master som står tett, kan gro sammen visuelt og oppfattes som nye og større former. Både master og liner danner fl ater i større grad enn ved en enkelt ledning. Betraktet på lang avstand vil mastene danne tydeligere punkter enn ved bare en ledning. Ved parallellføring av ledninger med samme mastetype, er det viktig å gi de to ledningene lik rytme og plassere mastene ved siden av hverandre. Parallellføring gir massive linjeformede inngrep. Bredden på traseen blir større for hver ny ledning som parallellføres, og belastningen på landskapsbildet øker. I mange situasjoner vil landskapsbelastningen ved parallellføring øke mer enn økningen fra en til to ledninger umiddelbart skulle tilsi. Med tre parallelle ledninger blir virkningen i landskapsbildet forholdsvis enda større. Det fi nnes en grense for hvor mange ledninger som bør samles i en trase. Landskapsbildet vil kunne endre karakter og domineres fullstendig av kraftledningsinngrep. Virkningen av slike massive parallellføringer vil normalt øke jo mer kupert landskapet er. På fl at mark er det lettere å få til ryddig innbyrdes masteplassering. Variasjon i landskapet med kontrasterende eller skjermende elementer som f.eks. en skogteig, vil dempe virkningen. I vurderingen av om det er ønskelig med parallellføring av mange ledninger, bør også sannsynlighet for at noen ledninger rives på sikt tas med i betraktningen. Lysforhold Lysforholdene varierer med årstidene og med været. På regntunge og disige dager vil linene framstå grå og matte og tones ned i landskapsbildet. Med sterk sol vil linene refl ektere lyset og tiltrekke seg oppmerksomhet. Dersom en ser langsetter kraftledningen og har sola i ryggen, vil stolpene bli framtredende mens linene nesten ikke vises. Dersom en ser langsmed ledningen og ser mot sola, vil linene skinne 6

markert, mens stolpene nesten ikke vises. Matting eller farging av linene vil kunne redusere lysrefl eksjonen. Bildet viser liner som blir tydelige pga refl eksjon. Betrakteravstand En kraftledning vil prege landskapsbildet ulikt etter hvor stor avstand en har til ledningen når en betrakter den. Betrakteravstand gir grunnlag for inndeling i ulike visuelle virkningssoner: Nærføringssonen strekker seg 3 x høyden til objektet. Den aktuelle ledningen vil ha master med totalhøyde 25-40 m. Nærføringssonen vil bli ca 100 m. Nærvirkningssonen strekker seg videre til 9 x høyden til objektet. For den aktuelle ledningen vil det normalt bli snakk om ca 300 m. Detaljplassering og master betyr mest i denne sonen. Fjernvirkningssonen strekker seg så langt anlegget er godt synlig. Synligheten vil være avhengig av vær/årstid, men kan anslås til ca 4 km ved gode værforhold. Ledningsføring og silhuettvirkning er viktig for denne sonen. Master kan være godt synlige som enkeltelementer ved avstander på inntil 6 km. Dette er utgangspunkt for synlighetsanalysene som er foretatt i denne utredningen. Der analyseres synlighet 6 km fra traséen. Synlighet Synligheten av et inngrep er avhengig av egenskaper ved det landskapsrommet inngrepet befi nner seg i. Terreng og vegetasjon vil kunne skjerme. I et komplekst landskapsrom vil inngrepet tiltrekke seg liten oppmerksomhet. Synligheten er også avhengig av hvilket ståsted en har når en betrakter landskapet. Fra ståsteder høyt i landskapet; slik som åser og lisider vil en kunne få vide utsyn. Fra et ståsted lavt i terrenget i dalbunn eller søkk, vil små elementer som hus, vegetasjon og små terrengformasjoner stenge for utsyn. Dersom kraftledningen sees mot en liside, ås el., vil bakgrunnen dempe inntrykket. Dersom ledningen står i silhuett mot himmelen, kan den gi blikkfangvirkning. Synligheten er også avhengig av størrelsen på landskapsrommet. I et åpent og vidt landskapsrom vil et inngrep bli eksponert over store områder. I et lite og lukket landskapsrom, vil synligheten være begrenset. Synlighetsanalysene i rapporten er utført digitalt og må oppfattes som grovmaskede og skjematiske ettersom underlaget kun er en digital terrengmodell. Vegetasjon som i praksis vil kunne skjerme, blir ikke fanget opp av analysene. Synligheten er vurdert av trasélinjer som er lagt 30 m over terrengnivå (ca mastehøyde) og det er satt en avstandsgrense for synlighet på 6 km i hht avsnittet ovenfor. Sårbarhet Hvor sårbart et landskap er for kraftledningsinngrep avhenger av visuelle forhold ved landskapet. Landskapselementer som er essensielle komponenter i landskapsbildet, slik som silhuetter, dalsider, linjedrag (f.eks. veier og elver) og knutepunkter er ofte sårbare for inngrep. Kompleksiteten i et landskapsrom har også betydning for sårbarheten. I et landskapsrom med en mengde andre tydelige objekter som konkurrerer om oppmerksomheten i landskapsbildet, skal det mye til for at et nytt inngrep vil dominere. Variasjon er også en egenskap som virker inn på landskapets sårbarhet. Områder med variasjon i vegetasjon og terreng har ofte stor evne til å absorbere inngrep. Ståsted I denne rapportens analyser, og ved valg av standpunkt for fotoillustrasjoner, er det tatt utgangspunkt i betraktningspunkter hvor folk ferdes ofte og hvor opplevelsen av landskapet er viktig. Det gjelder i første rekke veier, bebyggelse/knutepunkter, utsiktspunkter og områder med verdi for friluftsliv. 7

OVERORDNET BESKRIVELSE AV LANDSKAPET GENERELT Hardangers landskap er velkjent i nasjonal sammenheng. Fjordlandskapet har fått oppmerksomhet også internasjonalt. Turister trekkes til Hardanger med cruisebåter. Opplevelsen av landskapet fra vegene er også viktig. Det er etablert Nasjonal turistveg Hardanger. Turistvegene er et prosjekt som drives av Statens vegvesen. Dette skal være unike kjøreturer langs veger i det beste av norsk natur. Hardanger er foreløpig en av fi re nasjonale turistveger. Riksveg 7 mellom Halne på Hardangervidda og Tokagjelet vest for Norheimsund, har status som turistveg. På de offi sielle nettsidene heter det om turistvegen i Hardanger: Den tar deg over Europas største høgfjellsplatå og langs Hardangers mange fjorder med landets største frukthage med duft av blomster og smak av frukt. Norges nasjonalromantiske smykke inviterer til hardingfele, bunader, breer og byggekunst Landskapsopplevelsen er viktig for de som besøker området som turister, men den er selvfølgelig viktig også for de fastboende. LANDSKAPSREGIONER Som nevnt i metodekapitlet, vil regioninndelingen av landskapet i Norge (NIJOS; 2005) danne grunnlag for evaluering av landskapets verdi ettersom landskapet sammenlignes med resten av regionen. Kraftledningen fra Sima til Samnanger går gjennom 2 landskapsregioner: Ulvik Granvin Osa 15: Lågfjellet i Sør-Norge (blå farge på kartet til høyre) Regionen er en samlegruppe for store snaufjellsområder og har stor variasjon av landformer. I vest er det mye bart fjell og usammenhengende løsmassedekke. Regionen er svært vannrik og mange vassdrag er berørt av kraftutbygging. Vestre strøk har mye nedbør. Tradisjonelt har fjellområdene blitt brukt til seterdrift og utnyttelse av frodige beiter. Dagens bruk av fjellet er i større grad knyttet til rekreasjon. 23: Indre bygder på Vestlandet (grønn farge på kartet til høyre) Regionen kjennetegnes av langsmale fjorder og daler som strekker seg langt inn i landet. Landskapet er ofte nakent med lite løsmasser. Lauvskogene dominerer i liene. Granplanting er vanlig i fjord- og dalsider. Bjørk og furu danner ofte skoggrense. Regionen rommer de mest storslagne fjordlandskapene i Norge. Ofte er det kulturpåvirkningen som vekker internasjonal oppmerksomhet. Særegne menneskeskapte landskap med strandsteder, industristeder, fruktbygder, lauvingslier, hyllegårder og støler gir landskapet verdi. Samnanger Fykse Norheimsund Sima NATURGRUNNLAGET Terrengform Isen har i stor grad formet landskapet. Det ble gravd ut både daler og fjorder med trauform. Fjellene i Hardanger har et avrundet preg og stedvis er det slake fjordsider med gode betingelser for dyrking. Hardangerfjorden strekker seg i øst-vest retning i planområdet og har fjordarmer i både sydlig og nordlig retning. Fjellområdene mellom fjordarmene har topper på omlag 1000-1200 moh. Høyest er Onen 1620 moh. Landskapsregioner: Blå farge er region 15: Lågfjellet i Sør Norge. Grønn farge er region 23: Indre bygder på Vestlandet. Kartgrunnlag: NIJOS, Statens kartverk. Vann og vassdrag Hardangerfjorden er Norges nest lengste fjord. Fjordløpet er omgitt av fjell, frodige bygder og brusende fossefall. Fjordarmene trenger seg innover i landet. I planområdet gjelder det Osafjorden, Granvinfjorden, Ulvikafjorden og Fyksesund. Vannrikdommen har lagt grunnlaget for industristeder. Vannet er også en del av grunnlaget for opplevelsesmulighetene i området. Det arrangeres fjordcruise på Hardangerfjorden. 8

De store båtene har anløp i Ulvik og Eidfjord. Lokale cruisebåter går mellom Norheimsund, Utne, Lofthus, Kinsarvik, Ulvik og Eidfjord i perioden juni-august. Vegetasjon Den frodige vegetasjonen i området er også en attraksjon i landskapsbildet. Landbruk med fruktdyrking er en viktig næringsvei i bygdene ved fjorden og i mai er det rosa og hvite blomster på hundretusener av frukttrær i Hardanger. KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Kulturminnene i tiltaksområdet har utgangspunkt i forskjellige bruksmåter i landskapet som omfatter jordbruk og fruktdyrkning i kyst- og dalområdene, og med seterdrift i høyfjellet. I dette landskapet har fjordene vært naturlige bevegelseslinjer for ferdsel gjennom tidene. Samtlige perioder i forhistorien er representert innenfor undersøkelsesområdet. I jordbruksområdene eksisterer det i dag mer og mindre godt bevarte bygningsmiljøer og rester etter gammelt kulturlandskap. Gårder med særegen beliggenhet, uten veiforbindelse, forekommer. Deler av undersøkelsesområdet representerer verdifulle gamle kyst- og jordbrukslandskap som stedvis er lite berørt av større moderne inngrep. Mange og tradisjonsrike seterstrukturer er tilstedeværende i høyfjellslandskapet. I planområdet er det mange kulturmiljøer, spesielt i fjellområdene er det mange setrer. Setrene har individuelt vurdert stort sett middels verdi, men samlet vil setermiljøer langs Hardangerfjorden ha stor verdi. Opprettholdelse av et seterkulturlandskap er viktig. Gårdsmiljøet knyttet til Medås/Ystås, fjellgårdene Kjeåsen og Skår, gårdsmiljøene i Osa og Botnen og Ulvik tettsted er gitt stor verdi. INNDELING I ENHETLIGE DELOMRÅDER 1. Sima-Kjeåsen 2. Fjellområdet vest for Langvatnet 3. Osa 4. Osa-Ulvik 5. Ulvik 6. Solsævatnet-Kongsberg 7. Ulvik-Granvin 8. Granvin 9. Granvinsvatnet 10. Granvin-Fyksesund 11. Fyksesund 12. Soldal 13. Fitjadalsvatnet 14. Sjusete 15. Norheimsund-Tokagjelet 16. Kvamskogen 17. Fjellområdet Fyksesund-Samnanger 18. Kvamskogen-Samnanger 19. Hardangerfjorden 18 16 17 15 11 13 12 14 10 19 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Se områdene angitt på kart sammen med traséer på neste side. 9

420 kv-ledning Sima - Samnanger TEMAKART LANDSKAPSOMRÅDER Konsekvensutredete 420 kv-traséer Landskapsområder 4 6 0 1. 6 1.1 1.1 2 1. 0 3. 0 1 3. 0 17 3.0 1.3 1.3.4 10 11 13 12 1.3 3.0. 1 1.0 1.5 1.5 1.0 14 5 1.0 8 1.3.3 1.0 1.5 0 1. 1.0 19 1. 0 16 1.0.3 1.0 1 9 18.1 3 1.0 1.0 15 4.0 0 2,5 5 10 Km Kartgrunnlag: Statens kartverk, N250 JHE 01.06.2006

GENERELL BESKRIVELSE AV TILTAKET Master, liner og klausuleringsbelte Den planlagte 420 kv ledningen er omlag 90 km lang (avhengig av traséalternativ). Det er i hovedsak lagt opp til å benytte selvbærende portalmaster i stål med 25-30 meter som normalhøyde målt til underkant travers (tilsvarer en totalhøyde på 35-40 meter). Det vil trolig bli benyttet 2 liner pr. fase slik som vist på bildet til høyre. Masteavstanden vil gjennomsnittlig bli i overkant av 300 meter. Ledningen vil beslaglegge et ca 40 meter bredt belte der den går alene. Der den nye ledningen parallellføres med eksisterende ledninger skal det være minst 15 m mellom de nærmeste linene på ny og eksisterende ledning. Konsekvensvurderingen er basert på at det benyttes OCAS i forbindelse med lange ledningsspenn. Dette vil gjøre det overfl ødig med maling av spennmaster og markering av ledningene med røde blåser. Transformatorstasjoner Ved Sima koblingsanlegg skal det etableres ett nytt 420 kv-bryterfelt i eksisterende anlegg. Det er trolig ikke behov for nye arealer. Utvidelsen vil trolig skje innenfor eksisterende anlegg. Ved Samnanger transformatorstasjon utvides anlegget med anslagsvis 7-10 da for å få plass til nye bryterfelt, ny reaktor og transformator. Utvidelsen vil skje mot fjellsiden. Kompenseringsanlegg Alternativ 4.0 forutsetter overgang fra luftledning til kabler og det må etableres et kompenseringsanlegg. Dette anlegget planlegges i Norheimsund som et bygg (betong) med grunnfl ate 65x40 m². Kabler Alternativ 4.0 forutsetter kabler i sjø fra Sima til Nordheimsund. Kablene vil ikke bli en del av landskapsbildet. Anleggsarbeider og transport Der det er lett terreng vil det i stor utstrekning bli benyttet bakketransport på eksisterende veier og i terrenget. Forsterkninger/utbedringer av skogsbilveier vil bli aktuelt. Ut over dette vil transport utenfor bilvei foregå med beltekjøretøy langs ledningstraséen eller i terrenget fra nærmeste bilvei. Unntaksvis kan det være aktuelt å gjøre mindre terrenginngrep for å tilrettelegge for beltekjøretøy. I bratt og vanskelig terreng vil det i stor utstrekning bli benyttet helikopter-transport. Ved line- og isolasjonsmontasje vil det også bli benyttet helikopter. 11

LANDSKAPSOMRÅDE 1: SIMA-KJEÅSEN BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Sima Stedet ligger ved den innerste fjordarmen i Hardangerfjorden. Simadalsfjorden er omgitt av stupbratte fjellsider med glattskurt berg. Stedet er preget av næringsbebyggelse og kraftverk på den åpne fl ata ytterst ved fjorden. Sima Kraftverk er en turistattraksjon og er åpen for omvisning. Lenger inn i dalen ligger det spredt bebyggelse på den fl ate dalbunnen. Elva preger dalen og det er tilrettelagt for friluftsliv med gapahuker og tursti. To kraftledninger går i langt strekk opp den nordre fjellsiden. Fjellsiden har bart fjell og framstår grå. To master på brinken av den bratte fjellsiden og ledningsspennet fra Kjeåsen og ned til trafostasjonen er spesielt markerte i landskapsbildet og er godt synlige fra fjorden og veien mellom Eidfjord og Sima. Kraftledningen og kraftstasjonen preger bygda og gir den identitet. Kjeåsen Kjeåsen ligger på en hylle ca 600 m.o.h. og er blitt betegnet som Norges mest utilgjengelige fjellgård. Gården er i dag fortsatt i drift, og turisme er blitt en viktig del av næringsgrunnlaget. Etter kraftutbyggingen fi kk gården vei, og kan i dag besøkes med bil. Gården kan også nås via den gamle stien opp dalsiden som ble brukt før veien kom. Rett øst for tunet står det i dag en mobilmast, en eksisterende strømforsyningsledning med trestolper. Noe lenger unna, ca 400 m fra tunet går to eksisterende høyspentledninger. Vegetasjon i området skjermer en del. Dessuten er mastene plassert i samme akse som det langstrakte tunet og forstyrrer ikke utsynsretningen mot fjorden. Men mastene er godt synlige fra kulturlandskapet omkring gården. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med stor verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt 1.0 Konsekvenser Alternativ 1.0 har middels negativ konsekvens (- -) Avbøtende tiltak Det bør vurderes å legge ny ledning øst for eksisterende slik at avstanden til Kjeåsen blir større. ALTERNATIV 1.0 Det nye spennet fra Sima opp til Kjeåsen vil også bli synlig. Føringen opp fjellsiden vil bli en tydeligere linje i landskapet med 3 parallellførte ledninger, men endringen i fjernvirkning fra dagens situasjon med to ledninger vil neppe bli stor. På Kjeåsen vil det komme en ny mast nærmere tunet enn de eksisterende. Avstanden til bebyggelsen vil bli 300-400 m. Bygningene på tunet er plassert lineært og i samme høyde i den skrånende fjellsiden. I linjen mellom tunet og mastene er det grupper med vegetasjon. Sett fra tunet vil denne vegetasjonen skjerme noe for både eksisterende og ny mast. Men fra dyrka marka som omgir gården vil mastene være synlige og gi middels stor endring i nærvirkningsulemper for gårdsmiljøet (se fotomontasje neste side). Helikopterbilde som viser Kjeåsen på en hyllle over Simafjorden. Bildet til venstre er tatt mot nord. Bildet til høyre er tatt mot øst med Sima nede i dalbunnen. 12

Fotomontasje som viser alternativ 1.0 forbi Kjeåsen. Fotomontasje som viser alternativ 1.0 lagt om på østsiden av eksisterende master forbi Kjeåsen (avbøtende tiltak). 13

LANDSKAPSOMRÅDE 2: FJELLOMRÅDET VEST FOR LANGVATNET BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Langvatnet Høyfjellsområdet er nakent og vannrikt. Det går anleggsvei inn til dammen ved Langvatnet og videre et stykke langs eksisterende ledninger. Vannet har blågrønn farge og er omgitt av grått bart fjellterreng. Området nærmest vannet er sterkt preget av kraftutbyggingsinngrep i dag. Døgrdalen Døgrdalen er en hengende sidedal til Osafjorden med den bratte Svartebotnen innerst og det langstrakte Døgrdalsvatnet med stølen Døgrdalsete. Dette landskapsområdet er uberørt av tekniske inngrep i dag. ALTERNATIV 1.0 Traséen følger i store trekk de to eksisterende stålmasteledningene med mange master på rekke og rad opp fra Kjeåsen. Inngrepene vil dermed bli samlet, men 3 parallellførte ledninger innebærer et massivt inngrep. Ledningene tangerer og krysser vann. Terrenget er småkupert, og det er ikke mulig med stram parallellføring med samlede mastepunkter og jevn rytme. Ved Langvatnet avviker den nye traséen fra de eksisterende og får uheldig sikksakkføring. Forbi dammen tar alternativ 1.0 av fra eksisterende ledninger og føres ned den bratte og trange dalen hvor Austdøla renner. Det går en vei med krappe hårnålsvinger i dalen i dag. Vegetasjon og bratte partier gir dårlig oversikt. Men mastene vil bli synlige i alle fall enkeltvis. Dette vil bli en del av opplevelsen på vei opp til et område preget av kraftutbygging. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med stor verdi. (Det er de urørte delene av fjellområdet som har størst verdi) Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt 1.1 Alt 1.0 Konsekvenser Alternativ 1.0 har middels negativ konsekvens (- -) Alternativ 1.1 har stor negativ konsekvens (- - -) Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak angis. ALTERNATIV 1.1 Alternativ 1.1 tar av fra 1.0 ved Langvatnet og føres vestover gjennom Døgrdalen. Dalbunnen er skjermet og intim. Skalaen i landskapet er relativt liten sammenlignet med de storslagne fjellområdene omkring. Kraftledningen vil framstå med stor dimensjon og sprenge skalaen i den trange dalen. Landskapsbildet vil endres fra uberørt til sterkt preget av kraftledningsinngrep. Langvatnet Austdøla Døgrdalsvatnet 14

LANDSKAPSOMRÅDE 3. OSA BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Osa Osa er en liten bygd med harmonisk kulturlandskap innerst i Osafjorden. Bratte fjellsider omkranser bygda. På den fl ate dalbunnen møtes to elver før de renner ut i fjorden. Bebyggelse og kulturlandskap gir landskapet høy opplevelsesverdi. Bygda har galleri og utendørs skulptur som attraksjoner. ALTERNATIV 1.0 Føringen i dalbunnen langs Austdøla og opp på Hallestigen vil i stor grad bli skjermet av fjellet sett fra bygda. Alternativ 1.0 spenner over indre del av Osafjorden. I øst vil spennmastene stå på Hallestigen. Dette er en topp som er svært markant i landskapsrommet omkring Osa. I vest vil ledningen spenne til master på brinken av den bratte fjordsiden. Mastene vil plasseres i ca 700 m høyde over fjorden, noe høyere på østsiden enn på vestsiden av fjorden. Denne forskjellen vil trolig ikke bli markant. Midten av ledningsspennet vil henge lavere, men allikevel så høyt at fra ståsteder nede på fl ata nær traséen vil det ligge utenfor vanlig synsfelt når en kikker utover fjorden. Bygda har dessuten et landskap oppdelt av vegetasjon slik at det ikke er så gode synlighetsforhold ut fjorden. Men fra indre deler av bygda som har en viss avstand til traséen og fra høytliggende områder, vil spennet få en tydelig plass i landskapsbildet. Fotomontasjen på neste side viser situasjonen sett fra veien opp til Langvatnet, et stykke opp i lia for å få utsyn. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med stor verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt 1.0 Konsekvenser Alternativ 1.0 har middels negativ konsekvens (- -) Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak angis. Sett fra fjorden vil også høyden på spennet medvirke til at det ikke vil forstyrre inntrykket av bygda i fjordenden i stor grad. Utsyn østover fra bygda Osa. Hallestigen til høyre i bildet. 15

Fotomontasje som viser alternativ 1.0 sett fra Osa. 16

LANDSKAPSOMRÅDE 4. OSA-ULVIK BESKRIVELSE AV LANDSKAPET I dette fjellområdet 600-700 m.o.h. ligger Jonstølen med en rekke bygninger i et stort stølsområde. Det er 3 store vann på rekke og rad i det åpne daldraget. En trestolpeledning går på sørsiden av vannene i dag. ALTERNATIV 1.0 Den nye kraftledningen vil bli eksponert sammen med eksisterende trestolpeledning. Den nye stålmastledningen vil ligge på sørsiden av eksisterende, og dermed i større avstand fra stølen og vannene enn eksisterende ledning. Men ledningen har en helt annen skala enn trestolpeledningen og ettersom avstanden til de nærmeste stølsbygningene kun er ca 200 m, vil stølsmiljøet få nærvirkningsulemper av den nye kraftledningen. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med stor verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt 1.0 Konsekvenser Alternativ 1.0 har middels negativ konsekvens (- -) Avbøtende tiltak - Foto fra fjellområdet ved Jonstølen. 17

LANDSKAPSOMRÅDE 5. ULVIK BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Ulvik er en vakker og frodig bygd hvor landskapet har en langstrakt skålform og henvender seg mot den indre del av Ulvikafjorden; Ulvikapollen. Sentrum nede ved fjorden er langstrakt og med en del store bygg. Kulturlandskapet brer seg oppover dalsidene med utstrakt fruktdyrking. På andre siden av Ulvikapollen ligger også fl ott kulturlandskap med Hjeltnes gartnerskole markant plassert i landskapsbildet. Gården Syse ligger i den sørvendte lia opp frå Ulvikapollen. Gårdene Lekve og Hakestad grenser til Syse, og eiendommene utgjør et kulturlandskap som det er naturlig å se i sammenheng. Nederst mot fjorden er det intensivt drevne jordbruksarealer med mye frukt. Områdene bak tunene er delvis skogkledde teiger som har blitt brukt til beite, slått og høsting av lauv. Kulturlandskapet knyttet til gården Syse har regional verdi. Det ble registrert som ett av Hordalands 14 verdifulle kulturlandskap under Nasjonal registrering av kulturlandskap i 1994. I utvelgelsen ble det lagt vekt på biologiske/økologiske og kulturhistoriske verdier med tyngde på den biologiske utviklingen. ALTERNATIV 1.0 Alternativ 1.0 er lagt i utkanten av kulturlandskapet, på et skogkledd platå ovenfor bebyggelsen. Den blir ikke særlig synlig fra nedre del av bygda. Fra høytliggende områder i øst og vest vil en se noe av ledningsføringen, spesielt føringen opp på den snaue Espekorsfl ærne. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med stor verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt 1.0 Alt 1.1 Konsekvenser Alternativ 1.0 har middels negativ konsekvens (- -) Alternativ 1.1 har liten negativ konsekvens (- ) (vurderingene gjelder kun konsekvenser for dette delområdet) Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak angis. ALTERNATIV 1.1 Kryssingen av fjorden i den innerste varianten ligger 3,5 km fra Ulvik sentrum. Spennet vil være synlig, men ikke særlig markert. Kryssingen i den varianten som ligger lenger ut i fjorden, vil ha en avstand til Ulvik på 5-6 km, og ledningen blir neppe synlig fra Ulvik.. Bilde fra Ulvik sentrum. 18

Fotomontasje av alternativ 1.0 sett fra østre del av kulturlandskapet i Ulvik. 19

Fotomontasje av alternativ 1.0 sett fra vestre del av bygda Ulvik. 20

LANDSKAPSOMRÅDE 6. SOLSÆVATNET-KONGSBERG BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Solsævatnet Ved vannet ligger det enkelte hytter og det går en grusvei stengt med bom rundt deler av vannet. Vannet er omgitt av tett skog og utsynforholdene er ikke gode. Aurdal I bygda er det åpent kulturlandskap. ALTERNATIV 1.0 Ved Solsævatnet vil ledningen trolig for det meste bli godt skjermet av barskog. I sørenden av vannet ligger traséen nær vannet og krysser over et lavbrekk i terrenget. Her vil ledningen kunne bli synlig sett fra vannfl ata. Alternativ 1.0 går i skoglandskap og vil i stor grad skjermes av skogen, men ryddebeltet vil trolig bli synlig og noe eksponert fra veien mellom Aurdal og Ulvik. ALTERNATIV 1.0.1 Alternativ trasé rundt Kongsberg går i tett skog et stykke opp i fjellsiden. Traséen er lagt på en hylle i åssiden, men ryddebeltet vil trolig danne en linje midtveis i åsen. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med middels-stor verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt 1.0.1 Alt 1.0 Konsekvenser Alternativ 1.0 har liten negativ konsekvens (- ) Alternativ 1.0.1 har middels negativ konsekvens (- - ) Avbøtende tiltak Det bør vurderes å legge traséen noe lavere rundt Kongsberg. Foten av åsen er en landskapsmessig overgangssone og vil gi god landskapstilpasning. I skogsområder med mye barskog bør det vurderes å farge mastene grønne. Begrenset rydding i traséen vil også ha avbøtende effekt slik at ryddebeltet ikke skiller seg så mye ut i landskapsbildet. Hytte ved Solsævatnet. Utsyn fra hytta på bildet til venstre. 21

LANDSKAPSOMRÅDE 7. ULVIK-GRANVIN BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Mellom Ulvik og Granvin ligger et lavt parti mellom de snaue fjellene Midtfjell og Kvasshovden. Fjellpartiet framstår som et bredt daldrag hvor fl ata rommer fl ere vann, støler og hyttebebyggelse. Daldraget er småkupert og vegetasjonskledd slik at utsynsforholdene ikke er særlig gode. Det er kjørevei fram til Hovdane i vest. Dette er et attraktivt utfartssted for både Ulvik og Granvin. Det går en eksisterende trestolpeledning gjennom området i dag. Den er synlig, men ikke over lange strekk ettersom terreng og vegetasjon skjermer. ALTERNATIV 1.0 Ledningen vil neppe bli særlig synlig fra veien inn til Vatnasetevatnet fra Hovdane. Traséen passerer svært nær hyttegrenda ved Litlastøl og noen av hyttene vil få nærvirkning av ledningen. Ledningen går også rett over det lille vannet Demma noe som er uheldig landskapsmessig sett. Traséen går også kun 100-200 m fra utfartsstedet Hovdane og vil kunne gi nærvirkningsulemper for dette stedet. ALTERNATIV 1.3 Traséen krysser daldraget skrått. Alternativ 1.3 krysser også eksisterende trestolpeledning som går rettlinjet gjennom dalen. Traséen for den nye ledningen legges høyere opp i fjellsiden, over skoggrensen. Ledningen vil eksponeres mot hytter, turløyper og vann i dalen. ALTERNATIV 1.3.3 Ledningen krysser over daldraget ved Vatnasete i et område med relativt tett skog, men traséen er også lagt over to snaue topper som stikker opp i daldraget. Mastene på disse høye punktene i terrenget vil kunne bli markerte. Ledningsføringen forøvrig vil skjermes av vegetasjon og neppe få stor fjernvirkning. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med middels verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt 1.0 Alt 1.3 Alt 1.3.3. Konsekvenser Alternativ 1.0 har middels negativ konsekvens (- - ) Alternativ 1.3 har middels negativ konsekvens (- - ) Alternativ 1.3.3 har middels negativ konsekvens (- - ) Avbøtende tiltak Alternativ 1.0 bør trekkes noe til siden for det lille vannet Demma. Utsyn fra hytteområdet ved Litlastøl. 22

Fotomontasje fra Vatnasetevatnet. 23

LANDSKAPSOMRÅDE 8. GRANVIN BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Granvin er et tettsted med fl ott landskapsmessig beliggenhet innerst i Granvinsfjorden. Det er sentrumsbebyggelse ytterst ved fjorden, et stort boligfelt i sørøstre dalside og jordbruksområder videre på fl ata innover dalen. Stokkseldalen og den trange landskapsmessige passasjen ved Vassenden går på tvers av fjordens og dalens hovedretning. Nedre del av Stokkseldalen har bratte dalsider og eksponeres mot indre deler av Granvin. ALTERNATIV 1.0 Alternativ 1.0 vil ikke bli synlig fra sentrum og lavtliggende områder i Granvin, men ledningen vil være synlig fra høytliggende steder i sørøst slik som boligfeltet Røynstrand. ALTERNATIV 1.3 Kryssingen av Stokkseldalen vil neppe oppleves som særlig tydelig sett fra veien gjennom den skogkledde, trange dalen. Men kryssingen vil få en viss fjernvirkning sett fra indre deler av Granvin. Avstanden til Vassenden er 1,5 km og ledningsspennet vil bli godt synlig herfra. Etter kryssing av dalen går traséen videre langsetter sørøstre skogkledde dalside i 500-600 m høyde over bygda. Avstanden er ca 1 km fra sentrum. Der det er lange spenn over søkk i lisida trengs det ikke rydding, men stedvis vil det vil bli et uthugd ryddebelte og traséen vil bli synlig fra bebyggelsen i sentrum. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med stor verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt 1.3 Alt 1.0 Konsekvenser Alternativ 1.0 har middels negativ konsekvens (- - ) Alternativ 1.3 har stor negativ konsekvens (- - - ) Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak angis. Spennet over Granvinsfjorden ligger i sikten fra Granvin og ut fjorden og vil bli synlig ettersom avstanden til sentrum er ca 2 km. Utsyn fra boligfeltet Røynstrand i Granvin.. 24

LANDSKAPSOMRÅDE 9. GRANVINSVATNET BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Granvinsvatnet er et langstrakt stort vann nord for sentrum av Granvin. Det går riksvei langs vannet og det er spredt bebyggelse i tilknytning til vannet både i sørenden, nordenden og der Espelandsdalen tar av mot øst. Ved nedre Vassenden er det samlet bebyggelse langs elva og gårdene Haugse og Nestås ligger og kneiser oppe i hver sin dalside. ALTERNATIV 1.0 Traséen passerer kun 100-200 m fra tunet på Nestås og ledningsspennet over dalen vil også ligge svært nær Haugse (avstand ca 350 m). Spennet vil også få fjernvirkning i området og bli synlig fra riksveien langs Granvinsvatnet og bebyggelsen ved Vassenden. Spennet vil bli skrått. Det spenner ned fra Haugseåsen til lav høyde der ledningen krysser over jordene til Nestås. Ledningen vil krysse dyrka marka til denne gården og gi nærvirkningsulemper. ALTERNATIV 1.3 Spennet over Stokkseldalen vil kunne sees fra områder ved Granvinsvatnet. Avstanden er imidlertid så stor, at ledningen vil ikke få stor effekt i landskapsbildet. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med stor verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt 1.0 Alt 1.3 Konsekvenser Alternativ 1.0 har stor negativ konsekvens (- - - ) Alternativ 1.3 har liten negativ konsekvens (- ) Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak angis. Utsyn fra gården Haugse. Nestås til høyre i bildet. 25

Fotomontasje av alternativ 1.0 sett fra Nestås. 26

LANDSKAPSOMRÅDE 10. GRANVIN-FYKSESUND BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Granvin-Kvanngjelet Heiområdet er preget av myr med lav fjellskog. Olastølsområdet/Svortetjørn har en rekke støler og hytter. Kvanngjelet er et kraftig gjel som strekker seg fra Kvanndal og nordover. Folkedal Folkedal heller bratt mot fjorden i ytre del. Lenger innover har dalbunnen slakere helning utover mot fjorden. Dalen er trang med bratte og skogkledde dalsider. Kulturlandskapet er variert med bratte bakker, stuva trær og slyngende elv i dalbunnen. Grubbafjellet Dette er et snaut fjellområde hvor terrenget er preget av bart fjell og den dominerende fargen i landskapsbildet er grå. Fjellet har markert stripete struktur som avspeiler folderetningen. Roaldsdalen er en markert og bratt dal med retning nordover fra fjorden. Nyastølen - Sjustølen De to stølsklyngene ligger oppe på fjellet der det runder mellom Hardangerfjordens hovedløp og Fyksesund. Bjølsegrøvatnet Ved dette høyfjellsvannet er landskapet svært åpent. Terrenget er preget av bart fjell med foldestriper og framtrer grått. Dette bidrar til at landskapet kan absorbere en kraftledning, men området ved vannet er sårbart. Det er enkelte hytter i vannkanten. Vannlinjen er variert med to nes/utstikkere som nesten deler vannet i to. De to delene har også fått egne navn; Storavatnet og Litlavatnet. Ytre del av bygda Folkedal. ALTERNATIV 1.0 Bebyggelsen ved Olastølsområdet vil berøres av traséen og noe bebyggelse vil få nærvirkningsulemper. Kryssingen av Kvanngjelet skjer skrått og ca 3,5 km fra bygda og fjorden slik at virkningen blir ikke særlig stor. Det er ikke aktuelt med spennbukker over dette gjelet. Videre mot vest er alternativ 1.0 for det meste lagt godt innenfor brinken av fjellsiden for ikke å være synlig fra vei og bebyggelse langs fjorden. Enkelte steder, slik som i Indre Ålvik vil allikevel ledningen bli synlig. Der den krysser Roaldsdalen rett innenfor bygda, vil traséen bli eksponert. En mast vil stå på brinken av fjellsiden uten bakgrunnsdekning av terreng. Det benyttes OCAS slik at spennet ikke vil markeres med røde blåser. Avstanden til spennet er ca 2 km så verken master eller spenn vil bli særlig dominerende. Rett vest for Ålvik vil traséen parallellføres med eksisterende ledning som nylig er lagt om slik at den ligger på nordsiden av Nyastølen og ikke forstyrrer utsynsretningen mot fjorden. Den nye ledningen vil ha høyere master og lengre spenn enn eksisterende ledning. Rytmen vil dermed bli forskjellig og parallellføring kan bli uryddig visuelt. Traséen ligger dessuten kun ca 100 m fra bebyggelsen på Nyastølen og medfører nærføringsproblematikk. De to parallellførte ledningene vil også ha nærvirkning for Sjustølen (avstand ca 300 m). Ved Bjølsegrøvatnet svinger traséen sørover rett før vannet og passerer vannet med en avstand på ca 1 km. Føringen over toppene som omgir vannet vil bli synlige og berøre landskapsrommet omkring vannet, men neppe bli påtrengende. ALTERNATIV 1.3 Traséen følger fjellsiden langs fjorden og vil bli synlig fra fjorden, veien på østsiden av Granvinsfjorden og bygda Hamre. Kryssingen av Folkedal skjer i stor høyde og i den delen av dalen som er slak. De ytre deler av bygda henvender seg i større grad mot fjorden, og spennet over dalen vil neppe forstyrre utsynet. Spennet vil få fjernvirkning i den midtre/indre delen av dalen og sett fra fjorden. 27

ALTERNATIV 1.3.4 Alternativ 1.3.4 følger fjellet på nordsiden av Folkedal og krysser dalen i indre del hvor dalen har en skålformet dalende. Denne føringen vil få uheldig eksponering i den åpne indre delen av Folkedal. ALTERNATIV 1.5 Alternativ 1.5 er lagt langs utstikkende nes i Bjølsegrøvatnet. Det linjeformete inngrepet er lagt i en viktig og markert sone i landskapsbildet hvor den vil dele opp vannet visuelt. Ledningen vil bli svært eksponert og deler vannet i to. Denne plasseringen midt i vannet er svært uheldig landskapsmessig sett. Traséen ville få bedre landskapstilpasning i utkanten av vannet, men denne traséen anses som uaktuell pga snøproblematikk. ALTERNATIV 3.0 Traséen vinkler ved Svartaputten. Den ligger høyt i terrenget videre nordover og krysser over indre del av Kastdalen. ALTERNATIV 3.0.1 Alternativ 3.0.1 ligger lavere i terrenget og har en mer rettlinjet forbindelse mellom alternativ 1.5 og 3.0. Dette vil gi kraftledningen et mer lineært forløp uten skarpe knekkpunkter. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med stor verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt.1.5 Alt 1.0 Alt 3.0 Alt 1.3. Alt 3.0.1 Alt 1.3.4 Konsekvenser Alternativ 1.0 har middels negativ konsekvens (- - ) Alternativ 1.3 har middels negativ konsekvens (- - ) Alternativ 1.3.4 har middels negativ konsekvens (- - ) Alternativ 1.5 har stor negativ konsekvens (- - - ) Alternativ 3.0 har stor negativ konsekvens (- - - ) Alternativ 3.0.1 har stor negativ konsekvens (- - - ) Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak angis. 28

Fotomontasje av alternativ 1.0 sett fra Indre Ålvik. 29

Fotomontasje av alternativ 1.5 ved Bjølsegrøvatnet. 30

LANDSKAPSOMRÅDE 11. FYKSESUND BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Fyksesund er et rettlinjet og trangt fjordløp med veiforbindelse halvveis inn fjorden til bygda Klyve på østsiden og Porsmyr på vestsiden. I ytre del av sundet krysser den markante Fyksesundbrua. Gården Skår ligger i det trange Fyksesundet på en hylle ca 250 m opp fra fjorden. Høyt over tunet er det vide fjellområder som hører til gården. For å komme til Skår må en ta båt og klatre opp den bratte fjellsiden på en sti som ligger fi nt i terrenget med trappetrinn i stein. Lia har rik edellauvskog med spor etter stuving. Bygningsmiljøet på gården er intakt. Kulturlandskapet knyttet til Skår har regional verdi i hht Verdifulle kulturlandskap i Hordaland, Fylkesmannen i Hordaland, 2000. Innerst i sundet ligger Botnen, uten veiforbindelse. Det er en fl at bygd med vakkert bygningsmiljø og kulturlandskap. Kulturlandskapet i Botnen. Naust i Botnen. 31

ALTERNATIV 1.0 Fjordspennet vil bli svært markert. Ledningsspennet krysser sundet skrått fra ca 500 m høyde over vannet på østsiden til ca 250 m høyde på vestsiden. Den visuelle effekten av spennet vil variere med lysforholdene. Spennet vil bli særlig tydelig med motlys langsetter linjeretningen. Spennet vil bli synlig fra riksveien over brua. Denne veien er del av nasjonal turistvei og landskapsopplevelsen er svært viktig. Kraftledningen vil også bli godt synlig fra bygdene Fykse og Klyve. Avstanden til Fykse er ca 1 km, mens Klyve ligger ca 1,5 km fra spennet. Fotomontasje av alternativ 1.0 sett fra Fykse. 32

ALTERNATIV 1.5 Kryssingen av Fyksesundet skjer i langt og høyt spenn fra knatten nedenfor Simlenuten i øst til fjellplatået ved Skårsete i vest. Spennet er skrått og ca 1,5 km langt. Spennmastene blir stående i 700 m høyde over fjorden. Bygda Klyve ligger ca 2 km fra spennet. Bebyggelsen ligger på et nes og på den siden av neset som heller mot syd. Spennet kommer ikke i utsynstretningen, men vil bli godt synlig fra bygda. Fjelltoppen som spennmastene blir stående på, er en karakteristisk formasjon og dette punktet er eksponert. Det går allerede to spenn over sundet ved Klyve; en ombygd 132 kv ledning og en mindre kraftledning som går inn til Botnen. Disse går i langt lavere høyde rett over vannfl ata, og vil i liten grad spille sammen med fjordspennet i alternativ 1.5. Spennmastene vil stå nær stølen Skårsete på vestsiden av sundet og traséen føres så nær stølen at den vil få nærvirkningsulemper. Fotomontasje av alternativ 1.5 sett fra Klyve. 33

ALTERNATIV 3.0 Traséen går i en bue med omlag 500 m avstand til tunet på Skår. Ledningen vil få master på en markert topp som er synlig fra øvre del av kulturlandskapet ved Skår. Spennet over sundet vil også bli godt synlig fra Skår. Føringen videre over de snaue fjellområdene på vestsiden vil bli eksponert. Spennet over indre del av fjorden vil også bli synlig fra Botnen. Avstanden til Botnen er kun 100-200 m. Spennet vil henge høyt, men det vil påvirke utsynet utover Fyksesund. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med stor verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt.3.0 Alt 1.0 Alt 1.5 Konsekvenser Alternativ 1.0 har stor negativ konsekvens (- - - ) Alternativ 1.5 har stor negativ konsekvens (- - - ) Alternativ 3.0 har stor negativ konsekvens (- - - ) Avbøtende tiltak Ingen avbøtende tiltak angis. Fotomontasje av alternativ 3.0 forbi Skår (helikopterbilde). 34

Fotomontasje av alternativ 3.0 sett fra Skår. 35

Fotomontasje av føringen forbi Skår sett fra Sauanuten. 36

Fotomontasje av alternativ 3.0 sett fra Botnen. 37

LANDSKAPSOMRÅDE 12. SOLDAL BESKRIVELSE AV LANDSKAPET Soldal er en bakkete bygd i skålformet terreng. Veien gjennom bygda går langsetter skålformen og binder sammen gårdene som ligger oppe i lia. Det småkuperte terrenget gjør at utsynsforholdene ikke er særlig gode. Eksisterende kraftledning passerer i utkanten av kulturlandskapet, for det meste i skog. ALTERNATIV 1.0 Den nye ledningen parallellføres med eksisterende ledning. Et langt strekk vil bli synlig fra kulturlandskapet, og traséen vil trolig få en ujevn føring i vertikalplanet med mye opp og ned ettersom terrenget er oppbrutt. Ledningen vil få fjernvirkning fra bebyggelsen i bygda. Den passerer ca 40 m fra fritidsbolig ved Einsteigane, men vil ikke gi nærvirkningsulemper for annen bebyggelse. Verdivurdering Liten Middels Stor ------------ ------------ ------------ Landskap med middels verdi. Omfang Stort negativt Middels negativt Lite el. intet Middels positivt Stort positivt -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- -------------------- Alt 1.0 Konsekvenser Alternativ 1.0 har middels negativ konsekvens (-- ) Avbøtende tiltak Grønnfarging av master bør vurderes der det er stor andel barskog. Fotomontasje av alternativ 1.0 gjennom Soldal. 38