Handlingsplan for Trafikksikkerhet 2014-2017

[Skriv inn Mai 2014 Trafikksikkerhet Handlingsplan for Trafikksikkerhet 2014-2017 Kommunale veger FORORD

Innholdsfortegnelse Forord.3 1 Handlingsplan for Trafikksikkerhet 2014-2017 kommunale veger... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Økonomiske rammer... 4 1.3 Overordnete mål, strategier, prioriteringer og føringer for TS-arbeidet i Bergen... 5 1.4 Ulykkesanalyse for Bergen... 5 2 Innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger i bydelene, kommunale veger... 6 2.1 Grunnlagsdata... 6 2.2 Tiltak mot fotgjengerulykker... 7 2.2.1 Prioriteringskriterier... 7 2.3 Tiltak mot mørkeulykker (vegbelysning)... 8 2.3.1 Prioriteringskriterier... 8 2.4 Tiltak mot utforkjøringsulykker... 9 2.5 Tiltak mot møteulykker... 9 2.6 Trafikkskilt... 10 2.7 Tiltak fra kommunal TS-plan, fylkesveger... 10 3 Forslag til prioritering av sekkeposter for perioden 2014-2017 kommunale veger... 11 3.1 Fartsdempende tiltak... 11 3.2 Trafikkskilt... 11 3.3 Vegbelysning... 11 3.4 Gangfelt... 12 3.5 Trafikksikkerhetsutredninger/områdeanalyser... 12 3.6 Investeringstiltak... 12 3.6.1 Forslag til prioritering av konkrete investeringstiltak for perioden 2014-2017... 13 3.6.2 Kostnadsoverslag... 16 4 Forslag til prioriterte tiltak pr. bydel, kort beskrivelse... 16 4.1 Arna... 16 4.2 Bergenhus... 17 4.3 Fana... 17 4.4 Fyllingsdalen... 18 4.5 Laksevåg... 18 4.6 Ytrebygda... 19 4.7 Årstad... 19 4.8 Åsane... 20 2

Forord Trafikksikkerhetsplan for Bergen gir en helhetlig oversikt over trafikksikkerhetsforholdene i Bergen som grunnlag for prioritering av trafikksikringsmidler. I tillegg til hovedmålet «Å få færre drepte og hardt skadde i trafikken», legger Nullvisjonen sterke føringer for både satsingsområder og for valg av spesifikke tiltak. For perioden 2014-2017 er det øremerket midler til tiltak innenfor følgende tiltaksområder: Fartsdempende tiltak Trafikkskilt Vegbelysning Gangfelt Trafikksikkerhetsutredninger/områdeanalyser Investeringstiltak Gjennom denne Handlingsplanen legger Trafikketaten frem forslag til prioritering av konkrete tiltak for perioden 2014-2017. Handlingsplanen er utarbeidet og ført i pennen av Trafikketaten. Arbeidet med planen er utført av: Elin Horntvedt Gullbrå (leder) Silje Ulriksen Lyngstad Per Berle Robert Ølmheim I tillegg har følgende personer bidratt med faglig bistand: Anders Vatle (risikovurderinger grunnforhold/skjæringer/skråninger/ras) Bjarne Dale (skilt/trafikkregulering) Alf Kåre Birkeland (fartsdempende tiltak) Arbeidet med planen startet i februar 2014 og ble avsluttet i mai 2014. Arbeidsgruppen har befart alle innmeldte innspill til investeringstiltak på kommunale veger, registrert disse i T- ESS regnearkmal, og grovkalkulert alle prioriterte innspill til investeringstiltak i regnearkmal. Bergen mai 2014 3

1 Handlingsplan for Trafikksikkerhet 2014-2017 kommunale veger 1.1 Bakgrunn Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-2017 ble vedtatt i bystyret 19.02.14, sak 36-14. Planen skal gi et bredt og samlet grunnlag for prioritering av trafikksikkerhetstiltak i Bergen kommune, både på kort og lang sikt. Planen gir også grunnlag for utarbeidelse av Handlingsplan 2014-2017, samt årlige plan- og byggeprogram. Disse dokumentene skal gi en god oversikt over de tiltak som skal gjennomføres i planperioden. I forbindelse med bystyrets behandling av Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-2017, ble følgende vedtatt: «Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-2017 legges til grunn for arbeidet med trafikksikkerhet i Bergen kommune» «Handlingsplan for Trafikksikkerhet 2014-2017» for kommunale veier, legges frem for bystyret i juni 2014. «Mulighetsstudie for trafikksikringstiltak i Lyngbøveien utredes i samarbeid med FAU Nygårdslien skole. Bystyret tar stilling til tiltak ved behandling av handlingsplanen» Handlingsplanen er en fordeling av rammer til trafikksikkerhetstiltak pr. år i fireårsperioden, basert på eksisterende bindinger, plansituasjon, ulykkesanalyse, behov for nye tiltak, politiske signal etc. 1.2 Økonomiske rammer I bystyrets budsjett for 2013 og forslag til Økonomiplan for 2013-2016, er det avsatt 36 mill. kroner til trafikksikkerhetstiltak, dvs. 9 mill.kr. årlig i planperioden. Tabellen viser fordelingen som blir lagt til grunn i perioden. Tallene er oppjustert etter nytt mva.-reglement med 25 % mva. på vegtiltak. Tabell 1: Utgangspunkt for fordeling i planperioden 2014 2015 2016 2017 Mill.kr. (2013-kr) Trafikksikkerhet 9,00 9,00 9,00 9,00 36,00 Mva. 25 % 2,25 2,25 2,25 2,25 9,00 SUM 45,00 Midlene er øremerket til bl.a. tiltak rettet mot faktisk og følt risiko, hvor målet er at trygghet og trygghetsfølelse for gående og syklende skal økes. Her skal særlig skoleveger og områder der eldre ferdes prioriteres. Basert på punktene over blir følgende tiltakstyper prioritert: Fartsdempende tiltak Trafikkskilt 4

Vegbelysning Gangfelt Trafikksikkerhetsutredninger/områdeanalyser Investeringstiltak For å sikre at disse midlene blir brukt slik at både nasjonale og lokale mål blir nådd, vil det være nødvendig å utarbeide en egen handlingsplan for 4-årsperioden 2014-2017. Trafikketaten vil da ha mulighet til å kunne vurdere de ulike innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger i bydelene opp mot hverandre, og opp mot de sentrale og lokale målene. Ved utarbeidelsen av handlingsplanen har utrygghet, forventet effekt av tiltak, planbehov, prosjektkostnad, realiseringsmulighet, nytte også for andre programområder, og tilgjengelige midler vært de viktigste parameterne. Handlingsplanen vil være det førende dokumentet i forhold til de årlige byggeprogrammene for årene 2014-2017. 1.3 Overordnete mål, strategier, prioriteringer og føringer for TSarbeidet i Bergen Målsetting i trafikksikkerhetsarbeidet i Bergen bygger på Nullvisjonen, og er underlagt overordnete målsettinger på nasjonalt- og regionalt nivå. Det er likevel rom for å utvikle lokale målsettinger, med tilhørende lokale prioriteringer og satsingsområder. Gjennom denne Handlingsplanen legger Trafikketaten frem forslag til prioritering av konkrete tiltak for perioden 2014-2017. Det er foreslått å prioritere investeringstiltak som forhindrer ulykker med påkjørsler av fotgjengere og syklister. Trafikantrettede tiltak rettes i særlig grad mot høyrisikogrupper, med spesiell fokus på redusert fart, økt bilbeltebruk og redusert omfang av ruspåvirket kjøring. I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2014-2017, som ble fremlagt av Vegdirektoratet 18. mars 2014, videreføres tiltak som skal bidra til fortsatt reduksjonen i drepte og hardt skadde på norske veger. 1.4 Ulykkesanalyse for Bergen Datagrunnlaget er hentet fra Statens vegvesen sitt STRAKS-registeret som inneholder politirapporterte trafikkulykker med personskade. Utvalget omfatter ulykker i Bergen kommune for perioden 2003-2012. For ulykker med høy skadegrad (drepte/hard skadde) dominerer fotgjengerulykker fulgt av utforkjøringsulykker og møteulykker. 13 av 43 drepte i tiårsperioden 2003-2012 var 5

fotgjengere. Fotgjengere er en sårbar gruppe som blir hardt rammet når de involveres i ulykker. I perioden 2008-2012 omkom 7 fotgjengere, 29 ble hardt skadd og 254 ble lettere skadd. 67 % av fotgjengerne ble drept/skadd ved kryssing av veg. 35 % ble drept/skadd i gangfelt. Av de drepte er 4 fra 70 år og oppover. Ca. 33 % av drepte og hardt skadde fotgjengere er fra 65 år og oppover. Det er ikke registrert drepte syklister i 10 årsperioden 2003-2012. 2 Innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger i bydelene, kommunale veger I vedtatt TS-plan er det tatt med 217 innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger på kommunale veger. Tabell 2: Innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger kommunale veger Tiltakskategori Kv antall innspill Budsjett Kv Fartsdempende tiltak 28 Trafikkskilt 43 Vegbelysning 16 Gangfelt 59 Investeringstiltak 71 Sum 217 36 mill.kr 9 mill.kr/år Sekkepostene fartsdempende tiltak, trafikkskilt, vegbelysning og gangfelt saksbehandles og utføres fortløpende i planperioden i henholdt til kriterier omtalt under, og er ikke omtalt spesifikt i handlingsplanen. 2.1 Grunnlagsdata Trafikketaten har gjennomført en systematisk bearbeiding og analyse av alle investeringstiltak for å komme frem til en prioritert utførelsesliste. Alle investeringstiltak er befart og registrert i T-ESS regnearkmal 1 ), og det er gjennomført en trafikkfaglig vurdering av hvert enkelt tiltak, på grunnlag av situasjonsbeskrivelse, ulykkesanalyse, ÅDT 2 ), fartsgrense, planstatus 1 ) T-ESS er en metode for systematisk registrering av farlige punkt på vegnettet, vurdere disse med hensyn på vegnormaler og risiko, samt foreslå tiltak som kan redusere risikoen for personskadeulykke. Metoden er utviklet av Statens vegvesen. 2 ) ÅDT årsdøgnstrafikk mål for trafikkmengde. Gjennomsnittlig antall kjøretøy pr døgn i løpet av ett år. 6

(regulert/uregulert), tellinger (gående/syklende), risiko/ utrygghetsgrad, behov for grunnerverv etc. I løpet av planperioden vil det skje større og mindre endringer i vegnettet, blant annet på grunn av fortetting og ny utbygging av boliger- og næringsområder. Disse endringene kan føre til økt risiko som ikke var kjent tidligere. I handlingsplanen må det derfor tas høyde for uforutsette tiltak. 2.2 Tiltak mot fotgjengerulykker Uavhengig av alder, viser forskning at skadegraden har sammenheng med hastigheten som en fotgjenger blir truffet med. Dersom treffhastigheten er 50 km/t dør ca. 80 % av fotgjengerne, mens ca. 10 % dør dersom treffhastigheten er 30 km/t. Når fotgjengere utgjør en så høy andel av de alvorlig skadde, er det viktig å prioritere tiltak som reduserer disse ulykkene, og som reduserer alvorlighetsgraden når ulykker inntreffer. Økende befolkningstall i de eldre aldersgrupper tilsier også vektlegging av tiltak rettet mot denne gruppen. Fart har en vesentlig innvirkning både på risikoen for at ulykker inntreffer, og for konsekvens og alvorlighetsgrad. Fartsdemping er derfor blant sikringstiltakene som har dokumentert best virkning og som virker godt på alle typer ulykker. Fartsdempende tiltak er i realiteten snakk om en hel "familie" med tiltak. Da de fleste fartsdempende tiltakene er myntet mot sikring av myke trafikanter, er disse tiltakene innlemmet i tiltak mot fotgjengerulykker. Gangfelt er ikke et sikringstiltak men et fremkommelighetstiltak. De fleste alvorlige ulykker som involverer fotgjengere skjer ved kryssing av veg. Undersøkelser viser at gangfelt som bare er merket opp og skiltet på vanlig måte, gir dårlig sikkerhet for myke trafikanter. Det er ikke funnet klare årsaker til dette, men det kan ha sammenheng med at fotgjengeren overvurderer bilistens evne til å oppdage dem og stoppe. Fotgjengeren får en falsk trygghetsfølelse. Gangfelt kan være vanlig oppmerket, opphøyd, eller signalregulert. 3 ) 2.2.1 Prioriteringskriterier Punkt eller strekninger der det er registrert flere fotgjengerulykker eller der det er vurdert å være høy risiko for fotgjengerulykker Områder der mange unge krysser veg, f.eks. ved skoler, idrettsanlegg etc. Områder der det er mange eldre fotgjengere som krysser veg Eksisterende gangfelt der det er større sikkerhetsmessige avvik i forhold til Håndbok 270 Gangfeltkriterier. Høyt fartsnivå og/eller dårlige siktforhold vil ha høyest prioritet 3 ) Signalregulerte gangfelt har ikke vært etablert på kommunale veger. 7

Strekninger som mangler god langsgående separering mellom gående og kjørende (fortau/sykkelfelt/gang- og sykkelveg) Strekninger med registrert høyere fartsnivå enn ønskelig og med høy grad av utrygghet Kriterier for etablering av nye gangfelt: Fartsnivå Trafikkmengde (ÅDT) Antall kryssende myke trafikanter i makstimen (gående/syklende) Krav til fysisk utforming (god sikt, god belysning) Et gangfelt skal ha fortau, gang-/sykkelveg eller plass til gående utenfor kjørebanen på begge sider av vegen Gangfelt skal være universelt utformet Kriteriene for gangfelt og utforming er nedfelt i Håndbok 270 Gangfeltkriterier, Statens vegvesen Vegdirektoratet. 2.3 Tiltak mot mørkeulykker (vegbelysning) Generelt er vegene i Bergen godt belyst. Flere veger har et belysningsnivå som ligger over nivået for god trafikksikkerhet. Mange av belysningsanleggene begynner derimot å bli gamle, og belysningsnivået i disse anleggene begynner å bli dårlige. Flere steder har også belysningen ujevn kvalitet. Selv om strekningen som helhet er godt belyst, kan det være svak eller feil belysning ved for eksempel et gangfelt. Slik sett er det behov for å oppgradere belysningen på flere av vegene i byen. Vegbelysning betyr svært mye for trafikksikkerhet, trygghetsfølelse og trivsel. Ved mange gangfelt er belysningen ikke tilfredsstillende. Dette kan gjelde både ved gamle og nye belysningsanlegg. I tillegg til oppjustering av selve belysningsanlegget ved gangfelt, vil det også være behov for å intensiv-belyse flere av dagens gangfelt. Rundt hver tredje trafikkulykke skjer i mørke. I gjennomsnitt har mørkeulykker høyere alvorlighetsgrad enn ulykker i dagslys. God vegbelysning er et godt dokumentert sikringstiltak. I effektkatalogen til Transportøkonomisk institutt (TØI rapport 1157/2011), er effekten av belysning av tidligere ubelyste veger satt til 29 % for alle skader og 43 % for drepte. Dette gjelder for mørkeulykker. 2.3.1 Prioriteringskriterier Ved prioritering av oppgradering vil strekninger med dårlig separering for myke trafikanter, dvs. mangler fortau/sykkelfelt/gang- og sykkelveg, stor trafikk (både gående og kjørende), og strekninger med overvekt av mørkeulykker bli vurderes utbedret. I tillegg vil dårlig belyste gangfelt bli vurdert utbedret som punkttiltak. Løsningen vil oftest være å intensiv-belyse gangfeltene. 8

Utbedring av vegbelysning gjennomføres normalt ved at alle gamle armaturer byttes ut med nye, dvs. at lyspunkt får skiftet ut gult lys med hvitt LED lys. 2.4 Tiltak mot utforkjøringsulykker Ulykkesanalysen for Bergen viser en nedgang i både utforkjøringsulykker og møteulykker. Sammen med fotgjengerulykker er disse ulykkestypene likevel blant de ulykkene som har flest alvorlig skadde. Dette er ulykkestyper som vanligvis har en høyere alvorlighetsgrad enn «gjennomsnittsulykken». Slik sett er tiltak rettet mot disse ulykkestypene viktige i forhold til Nullvisjonen. Oppsetting av rekkverk er viktige tiltak som reduserer konsekvensene av en utforkjøring. Alternativt vil mykgjøring og «ufarliggjøring» av sideterreng ofte være et godt alternativ til oppsetting av rekkverk. Dette er tiltak som jordvoll, fjerning av stolper/trær, pigging av fjellknauser etc. Avhengig av tiltak, vi disse tiltakene kunne halvere skadegraden i utforkjøringsulykker. 2.5 Tiltak mot møteulykker Sammen med fotgjengerulykker og utforkjøringsulykker, viser ulykkesanalysen at mange blir alvorlig skadd i møteulykker. De fleste møteulykkene skjer mellom biler, og risikoen for å bli alvorlig skadd øker med kollisjonshastigheten. I hastigheter 60 km/t og lavere, reduseres risikoen for alvorlig skade vesentlig. Tiltak som reduserer hastigheten på en vegstrekning, er eksempel på tiltak som kan redusere både ulykkene og konsekvensene av disse. Fartsdempende tiltak er blant sikringstiltakene som har dokumentert best virkning mot høy fart. Fartsdempende tiltak er i realiteten snakk om en hel "familie" med tiltak: Skilting av lavere fartsgrense Fartshumper/fartsputer Opphøyde gangfelt Sideforskyvning Oppstramming av kryss Innsnevring av kjørebanen (fysisk og visuell) Rundkjøringer Automatisk trafikkontroll (ATK), fartsvisningstavler, forsterket midtoppmerking (rumlefelt/sinusmerking) 4 ) 4 ) Sikringstiltak som ikke etableres på kommunale veger. 9

Fartsdempende tiltak er særlig aktuelt der faktisk fartsnivå er høyere enn fartsgrense eller høyere enn det som ellers er forsvarlig ut i fra forholdene. 2.6 Trafikkskilt Trafikkskiltene er en viktig del av det systemet som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene i veg- og trafikksystemet. God og riktig utført skilting er en forutsetning for sikker og effektiv avvikling av vegtrafikken. Det nasjonale regelverket for trafikkskiltene er gitt i vegtrafikkloven, skiltforskriften og skiltnormalen. Samferdselsdepartementet gir regler om offentlige trafikkskilt, signaler og oppmerking, herunder om hvilke myndigheter som kan treffe vedtak om oppsetting og oppmerking. 2.7 Tiltak fra kommunal TS-plan, fylkesveger Tiltaksplan for Trafikksikkerhetstiltak i Bergensprogrammet 2014-2017 ble vedtatt i fylkestinget desember 2013. 10 mill.kr. er avsatt til oppfølging av Trafikksikkerhetsplan for Bergen 2014-2017, og gjelder tiltak på fylkesveg i planperioden. Innmeldte innspill til utrygge punkt og strekninger i bydelene vurderes av Statens vegvesen etter de samme prioriteringskriteriene som nevnt over. Tabell 3: Innmeldte innspill til utrygghetspunkt- og strekninger - fylkesveger Tiltakskategori Fv antall innspill Budsjett fv 5 ) Fartsdempende tiltak 32 Trafikkskilt 22 Vegbelysning 19 Gangfelt 80 Investeringstiltak 73 Sum 226 10 mill. kr 2,5 mill.kr/år 5 ) Budsjett Fv tiltak etter kommunal TS-plan = 10 mill.kr. Totalt er det avsatt 120 mill.kr. til TS-tiltak på Fv via Bergensprogrammet. 10

3 Forslag til prioritering av sekkeposter for perioden 2014-2017 kommunale veger Tabell 4: Forslag til prioritering av sekkeposter kommunale veger Mill.kr. Sekkeposter Kv antall 2014 2015 2016 2017 Sum innspill 6 ) Fartsdempende tiltak 28 1,5 1,5 1,5 1,5 6,0 Trafikkskilt 43 0,25 0,25 0,25 0,25 1,0 Vegbelysning 16 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 Gangfelt 59 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 TS-utredning/ 0,5 0,5 0,5 0,5 2,0 områdeanalyse SUM 15,0 Alle tall er i 2013-kroner Sekkepostene saksbehandles fortløpende i planperioden. 3.1 Fartsdempende tiltak Det er innmeldt 28 innspill til fartsdempende tiltak på kommunale veger. Innmeldte ønsker om fartsdempende tiltak saksbehandles fortløpende i planperioden etter kriteriene over. Det avsettes 6,0 mill.kr. i planperioden. 3.2 Trafikkskilt Det er innmeldt 43 innspill til trafikkskilt på kommunale veger. Innmeldte ønsker om trafikkskilt saksbehandles fortløpende i planperioden etter kriteriene over. Det avsettes 1,0 mill.kr. i planperioden. 3.3 Vegbelysning Det er innmeldt 16 innspill til oppgradering av vegbelysning/intensivbelysning av gangfelt på kommunale veger. Innmeldte ønsker saksbehandles fortløpende i planperioden etter kriteriene over. Lyspunkt med gult lys skiftes ut med hvitt LED lys. Det avsettes 2,0 mill.kr. i planperioden. Etablering av ny vegbelysning ifm. bygging av investeringstiltak belastes disse tiltakene. For disse utføres planlegging og fysiske tiltak av BKK. 6 ) Innmeldte innspill som ikke oppfyller prioriteringskriteriene vil ikke bli utført i planperioden. 11

3.4 Gangfelt Det er innmeldt 59 innspill til gangfelt på kommunale veger. Innmeldte ønsker saksbehandles fortløpende i planperioden etter kriteriene over. Det avsettes 4,0 mill.kr. i planperioden. Etablering av nye gangfelt ifm. bygging av investeringstiltak belastes disse tiltakene. 3.5 Trafikksikkerhetsutredninger/områdeanalyser I stedet for kun å se på punkt- og strekningstiltak, er det de senere årene blitt gjennomført helhetlige trafikksikkerhetsutredninger for områder. Tanken er at fokus på spesielle tema og problemstillinger for myke trafikanter, skal lede frem til anbefalte tiltak i området. Det legges vekt på å sikre et faglig godt grunnlag for utredningene som innebærer: Ulykkesanalyse av strekningene Hastighetsmålinger og trafikktellinger (ÅDT) Registrere bruken av gangfelt (antall kryssende og hvordan de krysser) Registrere standard i gangfelt og andre kryssingssteder (sikt, belysning, skilting) Registrere det langsgående gangtilbudet Registrere standard i kryss/større avkjørsler Vurder innspill Det er bl.a. utarbeidet trafikksikkerhetsutredninger for områdene Mjølkeråen, Salhus og Hordvik mars 2014, og for områdene Flaktveit, Nyborg og Rolland juni 2012. Det avsettes 2,0 mill.kr. i planperioden til utførelse av tiltak på kommunale veger iht. disse utredningene. 3.6 Investeringstiltak Det er innmeldt 71 innspill til utrygghetspunkt- og strekninger på kommunale veger. Dette er tiltak som er av større omfang, dvs. fortau, rundkjøring, gang- og sykkelveg, av- og påstigningslomme, utvidelse av veg, bro, kryssutbedring etc. 21 innmeldte innspill til tiltak er foreslått prioritert i handlingsplanen. I mange tilfeller er det behov for omfattende planlegging, prosjektering, regulering, og grunnavtaler før tiltak kan utføres. Foreslåtte tiltak kan derfor etter faglige vurderinger, i praksis ikke være gjennomførbare, eller være svært kostnadskrevende å gjennomføre. Samtidig kan det være utfordrende å finne alternative tiltak som gir trafikksikkerhetsgevinst på innmeldte utrygghetspunkt- og strekninger. Det er ikke realistisk at alle utrygghetspunkter- og strekninger kan bli utbedret i løpet av planperioden. 12

3.6.1 Forslag til prioritering av konkrete investeringstiltak for perioden 2014-2017 fordelt på bydeler Tabell 5.1: Forslag til prioritering av investeringstiltak kommunale veger Middels bevilgningsnivå Mill.kr. (2013-kr.) Anbefalte tiltak i perioden Id. 2014 2015 2016 2017 Sum Restbehov Etter 2017 Arna Bankvegen 5001 0,20 1,00 1,20 Hølbekken/Oppetveiten 5012 0,05 0,45 0,50 Gaupåsvegen 5016 4,00 Brattlandsvegen 5019 0,50 Bergenhus Søre Øyjorden 5110 4,60 Skansemyrsveien x Ole Irgens vei 5116 0,50 0,50 Fana Kloppedalsv./V. Hopsv./Ø. Hopsv. 5206 0,50 0,50 Sagstadvegen 5212 0,70 Øvre Sædalsv. 171 til Øvre Sædalsv. 23 5237 2,40 2,40 Kringlebotn ved x Sanddalsringen 5238 0,10 2,30 2,40 Fyllingsdalen Sælenveien ved Straumelien 3 5307 0,05 0,85 0,90 Sælenveien 36 til x Stokkedalen 5306 0,10 1,60 1,70 Laksevåg Johan Berentsensvei 5405 0,70 7,30 8,00 Lyngbøveien alt. 1 - bussluse 5411 Lyngbøveien alt. 2 - sirkelhumper Lyngbøveien alt. 3 del A - fortau 0,75 0,75 14,95 Lyngbøveien alt. 3 del B - fortau 0,50 0,50 4,40 Lyngbøveien alt. 3 del C - fortau 0,33 1,27 1,60 Lyngbøveien alt. 3 del D - fortau 1,06 11,24 12,30 Olsvikåsen 5443 0,10 1,20 1,30 Ytrebygda Skeievegen 5500 0,55 6,45 7,00 Geithusvegen del 1 5537 5,10 5,10 Geithusvegen del 2 1,30 1,30 Årstad Fredlundveien 5606 2,90 2,90 Grønnestølsveien 5608 0,60 0,60 St. Olavs vei 5621 0,05 0,95 1,00 Åsane Tiltak i Åsane prioriteres og utføres ihht. TS-utredninger Sum tiltak 1,20 22,14 19,81 9,30 52,45 Sum sekkeposter (se tab. 4) 3,75 3,75 3,75 3,75 15,00 SUM i perioden 4,95 25,89 23,56 13,05 67,45 29,15 Det forutsettes at tiltakene i Lyngbøveien planlegges/prosjekteres helhetlig 13

Tabell 5.2: Forslag til prioritering av investeringstiltak kommunale veger Lavt bevilgningsnivå Mill.kr. (2013-kr.) Anbefalte tiltak i perioden Id. 2014 2015 2016 2017 Sum Restbehov Etter 2017 Arna Bankvegen 5001 0,20 1,00 1,20 Hølbekken/Oppetveiten 5012 0,05 0,45 0,50 Gaupåsvegen 5016 4,00 4,00 Brattlandsvegen 5019 0,50 Bergenhus Søndre Øyjorden 5110 4,60 Skansemyrsveien x Ole Irgens vei 5116 0,50 0,50 Fana Kloppedalsv./V. Hopsv./Ø. Hopsv. 5206 0,50 0,50 Sagstadvegen 5212 0,70 Øvre Sædalsv. 171 til Øvre 5237 2,40 Sædalsv. 23 Kringlebotn ved x Sanddalsringen 5238 2,40 2,40 Fyllingsdalen Sælenveien ved Straumelien 3 5307 0,05 0,85 0,90 Sælenveien 36 til x Stokkedalen 5306 0,10 1,60 1,70 Laksevåg Johan Berentsensvei 5405 0,70 7,30 8,00 Lyngbøveien alt. 1 - bussluse 5411 1,00 1,00 Lyngbøveien alt. 2 - sirkelhumper Lyngbøveien alt. 3 del A - fortau Lyngbøveien alt. 3 del B - fortau Lyngbøveien alt. 3 del C - fortau Lyngbøveien alt. 3 del D - fortau Olsvikåsen 5443 1,30 1,30 Ytrebygda Skeievegen 5500 0,55 6,45 7,00 Geithusvegen del 1 5537 5,10 Geithusvegen del 2 1,30 Årstad Fredlundveien 5606 2,90 Grønnestølsveien 5608 0,60 0,60 St. Olavs vei 5621 0,05 0,95 1,00 Åsane Tiltak i Åsane prioriteres og utføres ihht. TS-utredninger, se sekkepost Sum tiltak 1,00 13,00 9,70 6,90 30,60 Sum sekkeposter (se tab. 4) 3,75 3,75 3,75 3,75 15,00 SUM i perioden 45,60 17,50 Det forutsettes at tiltakene i Lyngbøveien planlegges/prosjekteres helhetlig 14

Tabell 5.3: Forslag til prioritering av investeringstiltak kommunale veger Høyt bevilgningsnivå Mill.kr. (2013-kr.) Anbefalte tiltak i perioden Id. 2014 2015 2016 2017 Sum Restbehov etter 2017 Arna Bankvegen 5001 0,20 1,00 1,20 Hølbekken/Oppetveiten 5012 0,05 0,45 0,50 Gaupåsvegen 5016 0,30 3,70 4,00 Brattlandsvegen 5019 0,50 0,50 Bergenhus Søndre Øyjorden 5110 0,40 4,20 4,60 Skansemyrsveien x Ole Irgens vei 5116 0,50 0,50 Fana Kloppedalsv./V. Hopsv./Ø. Hopsv. 5206 0,50 0,50 Sagstadvegen 5212 0,70 0,70 Øvre Sædalsv. 171 til Øvre Sædalsv. 23 5237 2,40 2,40 Kringlebotn ved x Sanddalsringen 5238 0,10 2,30 2,40 Fyllingsdalen Sælenveien ved Straumelien 3 5307 0,05 0,85 0,90 Sælenveien 36 til x Stokkedalen 5306 0,10 1,60 1,70 Laksevåg Johan Berentsensvei 5405 0,70 7,30 8,00 Lyngbøveien alt. 1 - bussluse 5411 Lyngbøveien alt. 2 - sirkelhumper Lyngbøveien alt. 3 del A - fortau 0,75 14,95 15,70 Lyngbøveien alt. 3 del B - fortau 0,50 4,40 4,90 Lyngbøveien alt. 3 del C - fortau 0,33 1,27 1,60 Lyngbøveien alt. 3 del D - fortau 1,06 11,24 12,30 Olsvikåsen 5443 0,10 1,20 1,30 Ytrebygda Skeievegen 5500 0,55 6,45 7,00 Geithusvegen del 1 5537 5,10 5,10 Geithusvegen del 2 1,30 1,30 Årstad Fredlundveien 5606 2,90 2,90 Grønnestølsveien 5608 0,60 0,60 St. Olavs vei 5621 0,05 0,95 1,00 Åsane Tiltak i Åsane prioriteres og utføres ihht. TS-utredninger, se sekkepost Sum tiltak 1,20 22,54 25,01 32,85 81,60 Sum sekkeposter (se tab. 4) 3,75 3,75 3,75 3,75 15,00 SUM i perioden 4,95 26,29 28,76 36,60 96,60 0,00 Det forutsettes at tiltakene i Lyngbøveien planlegges/prosjekteres helhetlig 15

3.6.2 Kostnadsoverslag Kostnadsoverslag for hvert enkelt tiltak er utarbeidet basert på bl.a. erfaringstall prosjektering/bygging, påslag, mva., usikkerhet, grunnerverv, uforutsett, gebyrer, byggelånsrente Tabell 6: Regnearkmal Navn på tiltak Grunnkalkyle Grunnerverv Kartforretning/tinglysing Planlegging (reg.plan/forprosjekt) Detaljprosjektering/geolograpport/miljørapport Anleggskostnad inkl. rigg 12 % 25 % mva. Byggesaksbehandling (konsulent inkl. mva + gebyrer) Byggelånsrente 3,5 % Forventet tillegg Usikkerhetsfaktorer (tid/pris/mengde) ca. 10-25 % Usikkerhet Hendelser (konstruksjoner/grunnforhold/sikring) SUM Sum avrundet (mill.kr) Kostnad Tabellen er en prinsipp-oppstilling for hvilke poster som er med i kalkylene. 4 Forslag til prioriterte tiltak pr. bydel, kort beskrivelse 4.1 Arna Bankvegen id. 5001 Tiltaket innebærer at det etableres ca. 40 m fortau mellom eksisterende fortau i bakken og eksisterende fortau ved Ytre Arna skole. Det må erverves grunn til fortau. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 1,2 mill.kr. Hølbekken x Oppetveiten id. 5012 Tiltaket innebærer at fortau ved gangfelt utvides på begge sider av vegen, over en lengde på ca. 30 + 30 m. Veggrunn. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,5 mill.kr. Gaupåsvegen id. 5016 Tiltaket innebærer at Gaupåsvegen utvides over Spåkeelven, og det etableres ca. 50 m fortau mellom eksisterende fortau ved busslomme v/gaupåsvegen 131 og eksisterende fortau ved kryss Brurastien. Det må erverves grunn til fortau. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 4,0 mill.kr. 16

Brattlandsvegen id. 5019 Tiltaket innebærer at det etableres ca. 45 m fortau mellom administrasjonsbygg for Brattland camping og eksisterende busslomme langs FV580 Hardangervegen. Det må erverves grunn til fortau. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,5 mill.kr. 4.2 Bergenhus Søndre Øyjorden id. 5110 Tiltaket innebærer at det etableres ca. 300 m fortau mellom eksisterende fortau i øvre del av Søndre Øyjorden og utposing/p-plass i sving ved Søndre Øyjorden 26. Vurdere trapp i terreng til eksist. fortau. Strekningen er hovedakse for gående/syklende mellom Øyjorden og Stemmemyren idrettsanlegg, Hellen barneskole, og barnehager i området. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 4,6 mill.kr. Skansemyrveien x Ole Irgens vei id. 5116 Tiltaket innebærer at det etableres ca. 45 m fortau mellom eksisterende fortau og garasjer ved Skansemyrveien 21. Skansemyrveien er en av hovedaksene for gående mellom Bergen sentrum og Skansemyren idrettsanlegg og turområdene på Fløien. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,5 mill.kr. 4.3 Fana Kloppedalsvegen x Vestre Hopsvegen x Østre Hopsvegen id. 5206 Tiltaket innebærer kryssoppstramming av Vestre Hopsvegen/Østre Hopsvegen og Østre Hopsvegen/Kloppedalsvegen, samt utbedring av nedsenket fortauskant ved Kloppedalsvegen 12. Veggrunn. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,5 mill.kr. Sagstadvegen id. 5212 Tiltaket innebærer at det etableres ca. 65 m fortau fra eksisterende fortau i Fanafjellsvegen, samt 30-sone og fartshumper. Det må erverves grunn til fortau, da dette ligger delvis på veggrunn og delvis på privat grunn. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,7 mill.kr. Øvre Sædalsv. 171 til Øvre Sædalsv. 23, ny gangveg id. 5237 Tiltaket innebærer at det bygges ca. 120 m ny gang- og sykkelveg mellom Øvre Sædalsveg 171 og Øvre Sædalsveg 23. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 2,4 mill.kr. Kringlebotn ved x Sanddalsringen id. 5238 Tiltaket innebærer at det etableres avstigningslomme/rundell på utplanert område nord for kryss Sanddalsringen/Kringlebotn. Arealet eies av Bergen kommune. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 2,4 mill.kr. 17

4.4 Fyllingsdalen Sælenveien ved Straumelien 3 id. 5307 Tiltaket innebærer å bygge ny 20 m holdeplass-kantstopp på grøntarealet sør for avkjørsel til Straumelien, samt fjerning av eksisterende holdeplasser ved x Torvdalsveien og v/sælenv. 12. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,9 mill.kr. Sælenveien 36 til x Stokkedalen id. 5306 Tiltaket innebærer å bygge ny 20 m holdeplass-kantstopp mellom Sælenveien 33 og 36, ca. 70 m fortau sydover til x Stokkedalen, og trapp mellom fortau og veg Stokkedalen. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 1,7 mill.kr. 4.5 Laksevåg Johan Berentsens vei id. 5405 Tiltaket innebærer at det bygges ca. 380 m fortau mellom Nygårdsvikveien og Knut Johnsens vei. Johan Berentsens vei er skoleveg og tilkomstveg til idrettsanlegg på Nygårdsmyren. Strekningen er belastet med mye tungtrafikk til bedrifter i området. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 8,0 mill.kr. Lyngbøveien id. 5411 Tiltak utføres iht. mulighetsstudie for Lyngbøveien. Mulighetsstudien foreslår tre alternative løsninger til tiltak: Alternativ 1 etablering av bussluse i Lyngbøveien nord for Lyngbøtunet, samt snuhammer på hver side av busslusen. Tiltaket innebærer omlegging av avkjørsel. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 1,0 mill.kr. Alternativ 2 eksisterende innsnevringer og fartsputer fjernes, og det etableres 30 km/t sirkelhumper langs strekningen. Tiltaket ligger på veggrunn. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,4 mill.kr. Alternativ 3: Del A: Lyngbøveien utvides langs innsiden av vegen, og det etableres ca. 330 m fortau på veggrunn langs utsiden av vegen på strekningen mellom holdeplass ved x Nipedalen og Lyngbøveien 84. Tiltaket innebærer omlegging av avkjørsler og riving av en garasje som er bygget delvis på veggrunn. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 15,7 mill.kr. Del B: Det etableres ca. 160 m fortau langs utsiden av vegen mellom Lyngbøveien 84 og Lyngbøveien 63. Tiltaket innebærer omlegging av avkjørsler. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 4,9 mill.kr. Del C: Lyngbøveien innsnevres til ett kjørefelt mellom Lyngbøveien 63 og Lyngbøveien 62. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 1,6 mill.kr. 18

Del D: Lyngbøveien utvides langs innsiden av vegen, og det etableres ca. 110 m fortau på veggrunn langs utsiden av vegen. Tiltaket innebærer omlegging av avkjørsler og bygging av ny carport. Det må erverves grunn til tiltaket. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 12,3 mill.kr. Olsvikåsen id. 5443 Tiltaket innebærer at det etableres ca. 130 m fortau mellom eksisterende fortau nord for undergang og eksisterende fortau ved Olsvikåsen 36. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 1,3 mill.kr. 4.6 Ytrebygda Skeievegen id. 5500 Tiltaket innebærer at det etableres gang- og sykkelveg mellom Skeielia og avkjørsel til p- plass Hordnesskogen. Strekningen er ca. 440 m lang, og er adkomstveg til Bjarghallen og turvegene i Hordnesskogen. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca 7,0 mill.kr. Ca. 590 m gang- og sykkelveg på strekningen mellom p-plass Hordnesskogen og Hordnesvegen er forutsatt utbygget av Statens vegvesen ifm. massedeponi i Hordnesskogen. Geithusvegen id. 5537 Tiltak i Geithusvegen er delt i to delstrekninger. Delstrekning 1: Tiltaket innebærer at det etableres ca. 300 m fortau og vegutvidelse langs nordre del av Geithusvegen, fra x Mildevegen til Geithusvegen 21. Delstrekning 2: Tiltaket innebærer at det etableres 60 m fortau for avstigning ved x Geithusvegen/Grendatunvegen, for å begrense kjøring av elever til Hjellestad skole morgen/ettermiddag. Det må erverves grunn til tiltakene. Totalkostnad for delstrekning 1 er anslått til ca. 5,1 mill.kr. Totalkostnad for delstrekning 2 er anslått til ca. 1,3 mill.kr. 4.7 Årstad Fredlundveien id. 5606 Tiltaket innebærer at det etableres ca. 135 m fortau mellom Fredlundvegen 46 og eksisterende fortau ved x Grønnestølsbakken. Veggrunn og noe grunnerverv. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 2,9 mill.kr. 19

Grønnestølsveien id. 5608 Tiltaket innebærer å etablere ca. 50 m fortau fra eksist. fortau ved x Fjøsangervegen til Løbergsalleen. Veggrunn. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 0,6 mill.kr. St. Olavs vei id. 5621 Tiltaket innebærer å stramme opp kryss St. Olavs vei/gimleveien, etablere hump og vurdere sikt og kryssforhold i gangfelt i Bjørnsons gate, og pose ut fortau i St. Olavs vei før/etter gangfelt for bedre kryssingsforhold. Veggrunn. Totalkostnad for prosjektet er anslått til ca. 1,0 mill.kr. 4.8 Åsane Forslag til prioritering av tiltak i Åsane, må ses i sammenheng med Trafikksikkerhetsutredning for Mjølkeråen, Salhus og Hordvik skolekretser, og Trafikksikkerhetsutredning for Flaktveit, Nyborg og Rolland. Det foreslås å sette av 2,0 mill.kr. i planperioden til utførelse av tiltak. Vedlegg: Mulighetsstudie for trafikksikringstiltak i Lyngbøveien T-ESS regneark, tiltaksoversikt 8 bydeler TS-utredning Mjølkeråen, Salhus og Hordvik skolekretser TS-utredning Flaktveit, Nyborg og Rolland 20