Saksframlegg Arkivnr. L13 Saksnr. 2018/2232-6 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Ola Hage Klagebehandling - vedtak om avvising av klage på vedtak om detaljregulering for Soknes barnehage- og boligområde - gbnr 47/8 Dokumenter i saken: 1 I Klage - reguleringsplan Soknes barnehage og boligområde - Odd Roar Græsli 2 U Vedtak i klagesak - Klage på reguleringsplan Soknes barnehage og boligområde 3 I Vedrørende klage over Reguleringsplan Soknes barnehage og boligområde - planid 5027 2016014 4 I Klage - vedtak i klagesak - klage på reguleringsplan Soknes barnehage og boligområde 5 I Klage - vedtak i klagesak - klage på reguleringsplan Soknes barnehage og boligområde 6 S Klagebehandling - vedtak om avvising av klage på vedtak om detaljregulering for Soknes barnehage- og boligområde - gbnr 47/8 Odd Roar Græsli Vedlegg 1 Klage - reguleringsplan Soknes barnehage og boligområde - Odd Roar Græsli 2 Vedtak i klagesak - Klage på reguleringsplan Soknes barnehage og boligområde 3 Vedrørende klage over Reguleringsplan Soknes barnehage og boligområde - planid 5027 2016014 4 Klage - vedtak i klagesak - klage på reguleringsplan Soknes barnehage og boligområde 5 Klage - vedtak i klagesak - klage på reguleringsplan Soknes barnehage og boligområde
Ingress Behandling av klage vedrørende avvising av klage på vedtak om detaljregulering for Soknes barnehage- og boligområde. Saksopplysninger Bakgrunn Advokat Daniel F. Bakken klager på vegne av Odd Roar Græsli, heretter kalt klager, i brev datert 03.07.2018 på delegert vedtak 306/18 fattet 18.06.2018. Delegert vedtak 306/18 omhandler avvising av klage på kommunestyrets vedtak om å egengodkjenne detaljreguleringen for Soknes barnehage- og boligområde. Klagen ble avvist på bakgrunn av at denne ikke ble fremsendt innenfor klagefristen. Et vedtak om avvising av klage er et enkeltvedtak som kan påklages. Klager begrunner sin klage med at han ikke er gjort tilstrekkelig kjent med planvedtaket og at det finnes særlige grunner for at klagen skal tas til behandling selv om klagefristen er oversittet. Klager er også klager i det påklagede planvedtaket og således part i saken. Klagen er mottatt fire dager et at det påklagede vedtaket ble fattet. Klagen er framsatt rettidig. Følgende går frem av forvaltningslovens 29 (klagefrist) Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet. Har en part krevet å få oppgitt begrunnelsen for vedtaket etter 24 annet ledd, avbrytes klagefristen. Ny klagefrist tar til å løpe fra det tidspunkt meddelelse om begrunnelse er kommet frem til ham eller han på annen måte er gjort kjent med den. Vedkommende underinstans eller klageinstans kan i særlige tilfelle forlenge klagefristen før denne er utløpet. Følgende går frem av forvaltningslovens 31(oversitting av klagefrist) Selv om klageren har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt a) parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå, eller b) det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet.
Følgende går frem av Forvaltningsloven i kommunene, veiledning og kommentarer, Grimstad og Halvorsen (2011), kap 17.7.2 Det kan for det første gis oppreisning for oversittelse av klagefristen dersom «parten eller hans fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med klage etterpå», jf. 31 første ledd bokstav a. Eksempler på at parten ikke kan lastes for at fristen er løpt ut, er at det i underretningen ikke ble gitt tilstrekkelige opplysninger om klagefrist eller fremgangsmåten for klage, eller at parten har vært syk og ute av stand til å fremme en klage. For det andre kan det gis oppreisning dersom «det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd», jf. første ledd bokstav b. Det skal ikke være kurant å gi oppreisning etter dette alternativet; utgangspunktet her er jo at partene kan lastes for å ha oversittet klagefristen, eller ville alternativet i bokstav a vært aktuelt. Det skal derfor «særlige grunner» til for likevel å ta klagen til behandling. Hensynet til likebehandling med andre tilfeller der klagefristen er oversittet, tilsier at forvaltningsorganet ikke bør gi oppreisning etter bokstav b med mindre det foreligger nokså spesielle omstendigheter som gjør det rimelig at klageren får prøvd underinstansvedtaket en gang til. Momenter som kan trekke i retning av at det gis oppreisning, er først og fremst at saken er av særlig stor betydning for klageren, eller at avgjørelsen av rettslige eller faktiske grunner har vært tvilsom. Det kan også være grunn til å gi oppreisning dersom det er grunn til å tro at underinstansen vedtak lider av feil, nye omstendigheter av betydning har kommer til etter det første vedtaket, eller saken er prinsipielt viktig eller gjelder store verdier. Ved vurdering av om det skal gis oppreisning for oversittelse av klagefristen, skal det etter begge alternativene i første ledd «legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre», jf. 31 annet ledd. Det kan tenkes at parter som fikk en fordel i og med vedtaket allerede har innrettet seg på dette, for eksempel ved å starte bygging etter en byggetillatelse eller gjøre investeringer i tillit til en driftskonsesjon. I slike tilfeller kan det komme som en ubehagelig overraskelse om en sent innkommet klage tas til behandling med det resultat at tillatelsen endres eller trekkes tilbake. Særlig ved oppreisning etter første ledd bokstav b bør hensynet til andre parters interesse i at vedtaket blir stående, veie tungt, ettersom klageren da ofte kan bebreides for å ha klaget for sent. Som eksempel kan nevnes Siv.omb. 2001 s 69 «somb-2001-2), der Fylkesmannen i Vest-Agder hadde klaget Mandal kommunes vedtak om dispensasjon etter plan- og bygningsloven 1985 7 inn for Fylkesmannen i Aust-Agder (FMAA). Klagen var fremmet for sent, men FMAA ga oppreisning etter 31 første ledd bokstav b. Ombudsmannen uttalte: «Det må kreves mer med hensyn til de grunner som taler for oppreisning i tilfeller der det for eksempel går svært lang tid fra et positivt vedtak er truffet til det gis tilbakemelding om at vedtaket er påklaget Jeg finner etter dette at det ved avgjørelse av om oppreisning skulle gis, ble tatt for lite hensyn til den berettigede forventningen byggetillatelsen innebar for ekteparet A, særskilt sett i sammenheng med tidsrommet fra positivt vedtak ble truffet til klage ble mottatt hos kommunen. Etter mitt syn var det derfor ikke grunnlag for å gi oppreisning for fristoversittelse i denne saken.» Det kan også vises til et liknende tilfelle i Siv.omb. 2008 s 286 (somb-2008-74). Det hadde der gått fem og en halv måned fra vedtaket ble fattet til det ble påklaget av fylkesmannen(som ikke hadde fått underretning om vedtaket). Sivilombudsmannen uttalte:
«Det er under enhver omstendighet grunn til å utvise forsiktighet med å akseptere oppreisning ved positive vedtak der tidsforløpet er av slik lengde som her.» Vedtaket som påklages har følgende ordlyd: Klage på vedtak sak 66/17 fattet i kommunestyret sitt møte den 26.10.2017 fremsatt av advokat Daniel F. Bakken på vegne av Odd Roar Græsli den 25.05.2018 avvises. Klagen oppfyller ikke vilkårene i fvl 28-34 for å tas til behandling. Vedtaket fattes i medhold av plan- og bygningslovens 1-9. Historikk i saken 28.06.2016 Reguleringsarbeid for Soknes barnehage- og boligområde blir varslet i Gauldalsposten 29.06.2016 og Trønderbladet 30.06.2016. Berørte, herunder klager, blir varslet med særskilt brev datert 28.06.2016 fra plankonsulent. 09.01.2017 Planforslaget blir vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Vedtaket blir fattet av utvalg for Næring, plan og miljø. 13.01.2017 Klager blir varslet særskilt ved brev om at planforslaget er vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Brevet blir sendt ved bruk av SvarUt/Alltin og i følge kommunens saksbehandlingssystem er brevet sendt til utskrift og sendt pr papir til klager. Denne utsendingen skjer fra eksternt firma om dokumentet ikke blir åpnet i Alltin innfor en gitt tid. 20.01.2017 Midtre Gauldal kommune mottar merknad til planforslaget fra klager. Merknaden er datert 19.01.2017 og er undertegnet av klager selv. Merknaden omhandler klager sin eiendoms eksisterende avløpsanlegg. 16.10.2017 Planforslaget tas opp til 2. gangs behandling i utvalg for Næring, plan og miljø. Utvalget vedtar å sende planen til kommunestyret med innstilling om egengodkjenning med vilkår. 26.10.2017 Planforslaget blir egengodkjent i kommunestyret iht innstillingen fra utvalg for Næring, plan og miljø. 10.01.2018 Annonsering av vedtatt reguleringsplan sendes til Trønderbladet og Gauldalsposten. Kunngjøringen står på trykk den 12.01.2018. 12.01.2018 Naboer, herunder klager, blir varslet særskilt om at planen er egengodkjent. Det blir også gitt informasjon i brevet om adgangen til klage. Som følge av feil ved SvarUt foreligger følgende merknad til brevet i kommunens saksbehandlingssystem datert 16.01.2018; De mottakere som ikke har mottatt digital post i dok 49 (brevet) er tilsendt pr papirpost. Dette medfører at saksbehandler selv har skrevet ut brevet og postet dette til klager. 14.05.2018 Midtre Gauldal kommune mottar brev fra klager der det bemerkes at planen legger beslag på deler av eiendommen. Brevet er datert 11.05.2018. 30.05.2018 Midtre Gauldal kommune mottar klage på planvedtaket datert 25.05.2018. Klagen er fremsatt av advokat Daniel F. Bakken på vegne av klager.
18.06.2018 Klagen avvises i delegert vedtak 306/18 på bakgrunn av at klagen er framsatt etter klagefristen. Vedtaket er sendt digitalt ved bruk av SvarUt og har status «sendt». 22.06.2018 Midtre Gauldal kommune mottar brev fra advokat Bakken datert 20.06.2018 med forespørsel om innsyn i sakspapirer. 05.07.2018 Kommunen mottar klage på vedtak om avvising av klage. Klagen er datert 03.07.2018 og er framsatt av advokat Bakken på vegne av klager. 06.08.2018 Kommunen mottar supplerende kommentarer til klagen som er datert 03.07.2018. Klagens innhold Av klagens innhold fremgår det at klager ønsker at klagen tas til realitetsbehandling. Klagen begrunnes med følgende punkter: Bestrider å ha mottatt orientering som påkrevd om vedtak om avvising av klage Ikke tilstrekkelig orientering om klagefrist Selv om klagen skulle være å anse som for sent framsatt er det i alle tilfelle ingen grunn til å bebreide klager for forsinket klage jmf 31 første ledd bokstav a Det foreligger særlige grunner som tilsier at klagen skal tas til behandling. Dette på bakgrunn av at planvedtaket er en uforholdsmessig belastning på klager og hans eiendomsmessige rettigheter En omgjøring av vedtaket vil ikke utgjøre noen belastning for andre parter i saken Klagen er vedlagt i sin helhet. Vurdering Klager er direkte berørt som grunneier av planvedtaket som opprinnelig påklages og har dermed rettslig klageinteresse. En reguleringsplan blir til under lovpålagte prosesser som skal sikre medvirkning av alle som kan og vil bli berørt av planens virkninger. Prosessen er spesielt innrettet for å sikre at alle innspill og merknader som bør belyses blir forelagt beslutningstaker. I forbindelse med planarbeidet er klager varslet særskilt ved brev tre ganger i tillegg til at samme informasjon er kunngjort i lokale aviser. Grunnen til at informasjonen blir kunngjort i lokale aviser er for å sikre at eventuelle feil i postgangen skal forhindre en part i å gjøre seg kjent med saken. Som det fremgår av fvl 29 begynner klagefristen uansett å løpe fra den dagen vedtaket første gang ble offentlig kunngjort. I dette tilfelle var første offentlige kunngjøring 12.01.2018. Fra kunngjøringsdatoen til første henvendelse fra klager (14.05.2017) går det 17 uker og 4 dager. Videre går det ytterligere 2 uker og 2 dager før det foreligger en formell klage. Totalet er fristoversittelsen på (19 uker og 6 dager minus 3 uker) 16 uker og 6 dager. Klagen er framsatt for sent og en eventuell realitetsbehandling av klagen må dermed hjemles i fvl 31. En fristoppreisning krever enten at (1) parten eller hans fullmektige ikke kan lastes for at fristen er oversittet eller at det (2) foreligger særlige grunner for å ta klagen til realitetsbehandling. Klager påstår at han ikke har mottatt særskilt underretning om vedtak av reguleringsplan for Soknes barnehage- og boligområde, og at han først ble kjent med vedtaket 11.05.2018. For å kunne gi fristoppreisning etter punkt 1 er det klager som har bevisbyrden for å sannsynliggjøre at brev er bortkommet i posten. Brevet vedrørende underretning om planvedtak ble sendt som ordinært brev og ikke rekommandert. Kommunen har dermed ingen kvittering eller annen
dokumentasjon som garanterer at brevet er kommet frem til adressaten/klager. Det fremgår allikevel ingen beviser fra klagers side om at brevet ikke har kommet frem. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at det ikke kan gis fristoppreisning etter punkt 1. Det vises videre til at klager på bakgrunn av sykdom har vært ute av stand til å sette seg inn i planarbeidet og dets dokumenter. Dette fremstår som noe underlig da det argumenteres for at klager ikke har hat kjennskap til at plansaken har vært i prosess. Videre har klager fremmet egne merknader til saken. Det fremgår heller ingen dokumentasjon for at klager har vært ute av stand til å sette seg inn i saken. Rådmannen vurderer at det ikke kan gis fristoppreisning begrunnet i sykdom. Denne vurderingen innebærer at klager selv i hovedsak må lastes for oversittingen av fristen. Dette med bakgrunn i at planvedtaket både er sendt pr brev og kunngjort offentlig. Videre har klager fremmet merknad i saken som tydelig viser at saken har vært i prosess. Til sist må det vurderes om det foreligger særlige grunner som tilsier at klagesaken allikevel skal realitetsbehandles. I denne konkrete saken er det arealer som tilligger klagers eiendom som er regulert til gang- og sykkelveg. De arealene som blir berørt er i dag benyttet som plen av klager. Planen tar ikke høyde for at klagers enebolig skal rives. Rådmannen vurderer på bakgrunn av dette at klagers boligeiendom fortsatt vil være beboelig og at arealbeslaget slik sett ikke har særlig stor betydning for klager. Rådmannen vurderer videre at det ikke foreligger faktiske eller juridiske forhold som hjemler fristoppreisning. Rådmannen kan heller ikke se at det foreligger andre feil, hverken prosessuelt eller materielt, ved det foreliggende planvedtaket. Klager argumenterer for at en endring av planvedtaket ikke vil medføre ulempe eller skade for andre. Det argumenteres videre for at gang- og sykkelvegen kan legges på motsatt side av vegen. Kommunen har igangsatt arbeider for å bygge ny barnehage med hjemmel i reguleringsplanen. Hvilke konsekvenser en endring av tilretteleggingen for gående og syklende vil ha er vanskelig å forutsi før dette forholdet eventuelt utredes på nytt. Rådmannen vurdere derfor at det ikke kan utelukkes at en annen løsning for gående- og syklende vil medføre skade eller ulempe for andre parter. Konklusjon Rådmannen vurderer at det ikke foreligger nye momenter som endrer forutsetningene for avvising av klagen. På bakgrunn av dette tas ikke klagen til følge og delegert vedtak 306/18 av 18.06.2018 opprettholdes. Rådmannens innstilling Midtre Gauldal kommune avslår klagen slik den er framsatt av avokat Daniel F. Bakken på vegne av Odd Græsli i brev datert 03.07.2018. Avslaget begrunnes med at det ikke foreligger nye momenter som endrer tidligere vurdering. Midtre Gauldal kommune opprettholder sitt vedtak 306/18 av 18.06.2018. Vedtaket fattes i medhold av plan- og bygningslovens 1-9.