Høringsuttalelse fra Røssåga Elveierlag om vesentlige utfordringer i vannområde Ranfjorden Første laks i 2008 Overvintrende svaner Pukkellaks fjernet fra Røssåga ved hjelp av garn. August -07
Innledning Røssåga Elveierlag organiserer alle grunneierne på anadrom strekning i Røssåga. Røssåga Elveierlag EUs vannrammedirektiv gir en mulighet til å se på vannressursene i vårt område en gang til. Holdningen i Norge og i EU generelt har vært at når det er gjort større inngrep i et vassdrag, så er vassdraget "tapt". Forvaltningen av allerede regulerte vassdrag har dermed vært svært mangelfull, mens vassdrag uten tekniske inngrep har blitt detaljregulert i form av lover, forskrifter og regler som beskriver hva man kan gjøre i eller ved dem. Resultatet har vært at uberørte vannområder og vassdrag i større og større grad har framstått som "naturmuseer". Utfordringene i vassdrag preget av inngrep har derimot i stor grad blitt ignorert av offentlige myndigheter på alle nivåer og restverdiene i disse områdene har blitt oversett. EUs vannrammedirektiv forsøker slik vi ser det å bøte på denne situasjonen. Denne muligheten er vi som jobber for en god og bærekraftig forvaltning av Røssågavassdraget glade for. «Vårt» område.
Mål for prosessen I følge et flytskjema utarbeidet av NINA i forbindelse med arbeid for å fastsette miljømål for Sterkt Modifiserte VannForekomster(SMVF)NINA-rapport, kan prosessen framstilles slik: Kommentarer for Røssågavassdraget spesielt: Røssågas status for øyeblikket Vi befinner oss for tiden på dette trinnet i prosessen Sannsynlig videre progresjon mht Røssågavassdraget Her vil det kreves et betydelig prosjekt for å få forvaltningsplanen på plass for Røssåga. Mange aktører er inne i bildet. Sannsynlig målsetting for Røssågavassdraget er GØP, eller Godt Økologisk Potensial. Dette har sin årsak i at GØP er fastsatt i direktivet som standard målsetting for Sterkt Modifiserte VannForekomster(SMVF). Men dette er hovedregelen. I 5 i direktivet står det at: "...Vannforekomsten skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand..." Vi er av den oppfatning at målet for Røssågavassdraget må være MØP, som betyr Maksimalt Økologisk Potensial. MØP innebærer at målet er best mulig økologisk tilstand i vassdraget gitt at alle avbøtende tiltak som ikke har uforholdsmessig negativ effekt på bruken av vannforekomsten er gjennomført. Vi mener at det er realistisk å oppnå en miljøtlstand i Røssågavassdraget som er tett opp mot en naturlig tilstand ved hjelp av avbøtende tiltak. Samtidig ser vi at det blir umulig å nå en 100% god økologisk tilstand i vassdragene så lenge inngrepene er som i dag. Dermed lander vi på
MØP som mål for vårt videre arbeid. Utfordringer Rammebetingelser og ulike aktører Det er en stor ufordring i relasjon til forvaltninga av Røssågavassdraget at ansvaret for ulike påvirkningsfaktorer er fragmentert og til dels uoversiktlig. De private interessene er organisert i flere elv- og grunneierlag. Langs vassdragene finner vi bedrifter og virksomheter som påvirker tilstanden. Den viktigste av disse, Bleikvassli gruber, eksisterer ikke lenger i sin opprinnelige form, noe som bidrar til uklare ansvarsforhold rundt den viktigste forurensningskilden i vassdraget. Statkraft er regulant i vassdragene. NVE er overvåkingsmyndighet sammen med Fylkesmannen og DN på ulike områder, og i tillegg har kommunen sitt ansvar. DN har pålagt Statkraft å drive Levende Genbank for laksestammene i vårt område. Denne er lokalisert ved Bjerkaelva. Det foreligger pr tiden et årlig utsettingspålegg av 10 000 laksesmolt for Røssåga i tilegg til en ikke-spesifisert mengde øyerogn. Laksestammen i Bjerkaelva regnes som utryddet. Laksestammen i Røssåga blir nå reetablert etter rotenon-behandlingene i 2003/2004 i et prosjektsamarbeid mellom Statkraft, Veterinærinstituttet og Røssåga Elveierlag. Høna og egget-hva kommer først? Revisjonen av kraftkonsesjonen for Røssåga-verkene er i gang, men prosessen står i stampe. Det kan virke som om NVE og OED venter på utfallet av arbeidet med EUs vanndirektiv før de går videre med revisjonsarbeidet. Samtidig jobber Statkraft med sitt revisjonsdokument på overtid. Hva kommer først? Revisjonen eller implementeringen av vanndirektivet? Det virker som dette er et så vanskelig spørsmål, at framdriften i prosessene har stoppet opp. Vårt syn er at miljømålene for Røssågavassdraget må fastsettes iht EUs vannrammedirektiv så snart det er forsvarlig mht prosessen, slik at det er mulig å komme videre med revisjonssaka. Konkrete utfordringer i vassdragene Røssåga Elveierlag er av den oppfatning at Bjerkaelva og Leirelva er deler av det samme systemet som Røssåga med utspring i Okstindmassivet og utløp i Sørfjorden. Det er derfor viktig at disse vassdragene også blir vektlagt i den videre prosessen. Særlig er vi bekymret for Bjerkaelva, som mangler organisering og talspersoner. Dette på tross av at Statskog er en stor grunneier der. Forurensning Røssåga Elveierlag mener at disse områdene må undersøkes/utbedres: Avrenning fra deponier ved Bleikvassli gruver. Bleikvassli Gruber Datamaterialet for avrenninga er utdatert, og etter tunnelkollapsen mellom Bleikvatnet og Røsvatnet ble det laget et nytt elveløp for Bleikvasselva forbi de gamle deponiene. Hvilke undersøkelser/tiltak er planlagt/foretatt i forbindelse med dette? Kommunal kloakk Den tekniske tilstanden til Hemnes kommunes kloakkanlegg i Korgen er under enhver kritikk. Stadig pågår det utslipp av urenset kloakk midt i villaksens gytestrekning som følge av tekniske feil. Etter sterkt press har kommunen lovet å legge om systemet slik at utslippene blir flyttet til samme utslippspunkt nedenfor gytestrekninga. Dette må regnes som et midlertidig tiltak. Røssåga Elveierlag krever at Fylkesmannen griper inn og pålegger Hemnes kommune bygging av nytt renseanlegg i Korgen med sekundær-rensing.
Et vanlig syn: Overflatevann innblandet med urenset kloakk renner ut i Røssåga fra kommunens anlegg. Kloakkutslipp i munningssonen/delta. Røssåga Elveierlag mener det bør igangsettes et overvåkingsprogram for å holde oversikt over den biologiske tilstanden i gruntvannsområdene i deltaområdene tilhørende Røssåga/Bjerka/Lille-Bjerka etter at NORTURA satte i gang sitt sentralslakteri på Bjerka. Vi er bekymret for at økt tilgang på næringssalter i fjorden vil føre til algevekst og forverrede forhold for flora og fauna i området. Vi mener at munningssonen med tilhørende småvassdrag er viktige oppvekstområder for sjøørret. Forholdene for flora, fisk og annen fauna i vassdraget Røssåga Elveierlag mener at disse områdene må undersøkes/utbedres: Aven/Stormyrbassenget. Områdene ovenfor Sjøforsen i Korgen hører ikke inn under de områdene som Røssåga Elveierlag organsierer, men det som skjer i dette området forplanter seg nedover i vassdraget. Derfor mener vi det er relevant. Aven ser ut til å ha utviklet seg til et "slamdeponi" som medfører at røya har blitt borte, mens den kunstig innførte ørreten klarer seg bedre i og med at den gyter i sidevassdragene. Hvor forurenset er dette bunnslammet? Vi går ut fra at det er deler av dette slammet som har ført til den tilslammingen vi har sett også nedover i vassdraget? Stabbforsen. Området er mer eller mindre tørrlagt, og preges av stillestående vann med lite liv. Hva kan gjøres for å utbedre dette? Området fra Kyllingmo til Kanalutløpet i Korgen. Elveløpet er preget av sterk gjengroing, og bunnen er dekket av et tykt slamlag som varierer fra omlag 10-70 cm tykkelse. Som tiltak for å bedre på dette har det vært antydet kontrollerte slippinger av vann forbi kraftstasjonen for å spyle elva rein. Dette har sine svært betenkelige sider. Hvis dette slammet blir transportert ned på gytestrekninga for laksen og blir liggende der, vil gytestrekninga bli ødelagt og en økologisk katastrofe er et faktum. Dette må utredes videre slik at det blir mulig å finne en balansert løsning på problemet. Minstevannføring/manøvreringsreglement. Dette er noe som kommer inn under revisjonen
av konsesjonsvilkårene for Røssåga-verkene. Røssåga Elveierlag Likevel vil vi nevne det i dette dokumentet ganske enkelt fordi dette er et område hvor vanndirektivet og revisjonen overlapper hverandre. Vi ser at det er et problem med stranding av 0+ laks i Røssåga sommerstid når vannføringen er lav/fluktuerer som følge av effektkjøring av stasjonen. Saltvannsinntrenging i vassdraget som følge av lav vannføring er noe som må undersøkes. Er effektkjøring forenelig med miljømål som MØP eller GØP med de skadevirkninger for flora og fauna den medfører? Barduelva-bunndyrsundersøkelse Erosjon og forbygging Røssåga Elveierlag mener at disse områdene må undersøkes/utbedres: Revisjon av eksisterende forbyggninger. Forbyggningene langs Røssåga er gamle. Flere av dem fungerer trolig ikke etter hensikten. I tillegg foreligger det et så stort problem med nedslamming nedover i vassdraget at forbyggningene trolig fungerer som de beste oppvekstområdene for fisk i elva. Dermed er det behov for en gjennomgang av eksisterende forbyggninger langs Røssåga både med bakgrunn i behovet for å hindre ras og utglidninger, men også for å vurdere hvordan forbyggningene kan maksimeres som biotop for parr. Utforming av nye forbyggninger. Behovet for forbyggninger i Røssåga er stort. Vi mener at vanndirektivet ikke legger hindringer i veien for nye forbyggninger i Røssåga som SMVF, men at dette arbeidet må kvalitetssikres i relasjon til målet om MØP. Hovedkonklusjoner: Røssåga er et vassdrag som hører til kategorien Sterkt Modifiserte VannForekomster (SMVF) Miljømål i Røssåga må fastsettes etter målet om Maksimalt Økologisk Potensiale(MØP) Revisjonen av konsesjonen for Røssåga må gjennomføres Forurensingskilder i vassdraget må kartlegges og avbøtes Behovet for forbyggninger må avhjelpes, og gamle forbyggninger revideres En helhetlig forvaltningsplan for vassdraget må utarbeides og følges opp Med vennlig hilsen: Frode Solbakken, leder Røssåga Elveierlag