Navn: Diana Byberg Email: dianabyberg@hotmail.com Publisering 1 Uke 4 Innleveringsdato: 25. 01. 2010 Finansiell endring Side 0
Innholdsfortegnelse Publisering 1...0 Innholdsfortegnelse...1 Ukens oppgave:...2 Oppgave 1:...3 Basispengemengde (M0):...3 M1:...3 M2:...3 Oppgave 2:...3 Utvikling i pengemengden 1819 2008:...4 Utviklingen av Currency som andel av M2:...4 Oppgave 3:...6 Sammendrag kapitel 12:...6 Banknæring: struktur og konkurranse...6 Historisk utvikling av banksystemet i USA:...6 Finansiell nyskapning og veksten i Skygge siden i Banksystem :...7 Strukturen på den amerikanske kommersielle banknæringen:...7 Bank konsolidering og landsdekkende banker:...8 Separasjon av bank- og andre finansielle tjenesteytende næringer:...9 Sparebankbransjen: Reguleringer og struktur...10 Internasjonal banking:...10 Litteraturliste:...11 Side 1
Ukens oppgave: 1) Definer begrepene basispengemengde og M2 2) Gå til Norges Banks Hjemmeside og finn frem til Historical Monetary statistics, Kapitlet Monetary aggregates: http://www.norgesbank.no/templates/article 42935.aspx. Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til å sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? 3) Skriv et sammendrag av Mishkin, kapitel 12. Side 2
Oppgave 1: Definer begrepene basispengemengde og M2 Basispengemengde (M0): Summen av bankenes og pengeholdendes sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitutter) beholdning av norske sedler og mynter i omløp samt deres innskudd i Norges Bank. http://www.norges-bank.no/templates/article 11598.aspx#B [nedlastet 22. 01. 2010] M1: Består av sedler og mynt + sjekker, bankkort og innskudd (transaksjonskonti) + ubenyttet kassekreditt. M1 betegnes som det smale pengemengdebegrepet. (Mishkin 2009, 62) M2: Pengeholdende sektors (publikum og andre finansielle foretak enn banker og statlige låneinstitusjoner) beholdning av norske sedler og mynter, ubundne bankinnskudd og banksertifikater. M2 betegnes som det brede pengemengdebegrepet eller publikums likviditet. http://www.norgesbank.no/templates/article 11598.aspx#B [nedlastet 22. 01. 2010] Se også: http://www.ssb.no/vis/emner/11/01/m2/arkiv/art-2009-03-31-01.html Oppgave 2: Gå til Norges Banks Hjemmeside og finn frem til Historical Monetary statistics, Kapitlet Monetary aggregates: http://www.norgesbank.no/templates/article 42935.aspx. Lag en figur i Excel som viser utviklingen (veksten) av M0 og M2 (målt som årsgjennomsnitt av månedsobservasjoner, jfr. table 3). Hvordan ser det ut til å sirkulerende sedler og mynt (currency) utvikler seg som andel av M2? Side 3
Logaritmisk fremstilling av utviklingen i pengemengden i Norge (1819-2008) Utvikling i pengemengden 1819-2008 10 000 000 1000 000 100 000 10 000 1000 100 10 1 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 Pengemenge (LOG) it År M0 monetary base M2 broad money Figuren ovenfor viser utviklingen i M0 og M2 fra 1819 til 2008. M0 er Figur 1 basispengemengden hvilket er beholdningen av norske sedler og mynt i omløp. M2 betegnes som det brede pengebegrepet som er beholdningen av norske sedler og mynter pluss bankinnskudd og bank sertifikater (se oppgave 1). Av figur 1 ser vi at M0 og M2 har økt i takt med den økonomiske utviklingen i Norge. Fra og med midten av 1800-tallet ser man en synlig vekst i pengemengdene. Dette kom som et resultat av oppblomstringen av nye banker i takt med industrialiseringen i Norge. Utviklingen av Currency som andel av M2: Currency som andel av M2 120,00 % 100,00 % Prosent ) % 80,00 % 60,00 % 40,00 % 20,00 % 0,00 % 1819 1828 1837 1846 1855 1864 1873 1882 1891 1900 1909 1918 1927 1936 1945 1954 1963 1972 1981 1990 1999 2008 År Currency som andel av M2 Figur 2 Side 4
Figur 2 viser at currency som andel av M2 har hatt en betydelig nedgang siden begynnelsen av 1800 tallet. I 1819 besto currency kun av seddel og mynt, mens på begynnelsen av det 21 århundret utgjør currency kun en liten del av pengebeholdningen. Denne utviklingen kan skyldes at man i dag ikke lenger bruker penger på samme måte som tidligere. I dag foregår mye av handelen over nett og ved hjelp av nettbaserte betalings løsninger dette er med på å redusere den fysiske bruken av penger. Vi ser en oppgang av currency mellom 1939-1945, dette kan skyldes annen verdenskrig. Side 5
Oppgave 3: Skriv et sammendrag av Mishkin, kapitel 12. (Mishkin 281-310) Sammendrag kapitel 12: Banknæring: struktur og konkurranse Historisk utvikling av banksystemet i USA: Kapitelet starter med å gå grundigere inn på det historiske utviklingen av banksystemet i USA. Banksystemet startet i Nord Amerika i Philadelphia i 1782. I 1791 ble Bank of the United States etablert som hadde private og sentralbank elementer i seg. Frem til 1863, fulgte alle forretningsbankene reglene som var i den staten hvor de opererte, det fantes ingen nasjonal valuta, og bankene innhentet midler hovedsakelig ved å utstede sedler. For å unngå misbruk av å utstede mer sedler ble det i 1863 vedtatt en ny banksystem som ble kalt Nasjonal banks som ble overvåket av føderale myndigheter. Som resultat av dette er USA det eneste land som har dual banksystem hvor bankene overvåkes av både føderale myndighetene og av statene de opererer i. Under den store depresjonen fra 1930 til 1933 gikk rundt 9000 banker konkurs, og mange husholdninger og bedrifter mistet innskuddene de hadde i bankene. Dette førte til opprettelsen av Federal Deposit Insurance Corporation, som skulle være en føderal forsikring for innskudd. Mange gav bankene skylden for krisen fra 1930-33. I 1933 ble vedtatt en ny lov som ble kalt: Glass-Steagall Act hvor det ble forbudt for alle kommersielle banker å handle fritt i verdipapirer. Forskriftene av forretningsbankene i USA utviklet seg i til et innviklet system av regulerende instanser med overlappende jurisdiksjoner. Føderal Reserve System (FED) har også myndighetsansvar over selskaper som eier en eller flere banker (også kalt: Bank Holding companis) samt ansvar for de nasjonale bankene. Side 6
Finansiell nyskapning og veksten i Skygge siden i Banksystem : Selv om banksystemet er fortsatt det viktigste apparatet i USA`s finansiell institusjon, i de siste årene har vært en synkende tendens til at forretningsbankene gir ut lån. Mange av disse bankene har blitt erstattet av Skygge siden i Banksystem, hvor lånene blir tatt direkte i verdipapirmarkedet i stede for det tradisjonelle banklånene. Som andre industrier er finans industrien også opptatt av profitt ved å selge sine produkter. For å overleve i den nye økonomien, har bankinstitusjoner vært nødt til å søke, utvikle og ta i bruk nye tjenester og produkter som vil tilfredsstille forbrukers ønsker. Denne prosessen er kalt for finansiellutvikling. Finansiellutvikling oppstår når det oppstår endring i forhold til etterspørsels, det oppstår endring i forhold til tilbud og for å unngå eksisterende reguleringer. En endring i de finansielle omgivelsene vil stimulere til en innovasjon hos de finansielle aktørene som sannsynligvis vil vise seg å være profitabel Mishkin argumenterer videre gjennom tre basistyper på hvorfor det oppstår finansiell innovasjon: 1. Respons til endringer i etterspørsel 2. Respons til endringer i tilbud 3. Unnvike reguleringer Strukturen på den amerikanske kommersielle banknæringen: Det er ca 7. 000 kommersielle banker i USA noe som er mye høyere enn i noe annet land. De fleste industriene i USA har mindre firmaer enn den kommersielle banknæringen. Utvidelsesrestreksjoner: Grunnen for at det er så mange kommersielle banker i USA er fordi tidligere reguleringer hadde begrensninger på hvor mange filialer en finansinstitusjon kunne åpne, samt at hver stat hadde egne regler. Side 7
Tiltakk til utvidelsesrestreksjoner: En viktig funksjon i den amerikanske banknæringen er at konkurransen kan bli undertrykket av restreksjonene. Utvidelsesrestreksjonene har stimulert og fremmet utvikling av to finansielle innovasjoner: ATM og Bank Holding Companies Bank konsolidering og landsdekkende banker: Den amerikanske banknæringen ble hardt rammet fra tidlig 1980 til tidlig 1990. Bankene slo seg sammen for å lage større enheter, eller kjøpte opp andre banker. Som sett tidligere I kapitelet har utvidelsesrestreksjonene vært med å redusere effektiviteten, dette førte til at mange stater anerkjente at det ville være I dems beste interesse dersom de tillatte eierskap til banker over hele USA. Siden barrierene til utvidelse restrekjsonene falt i 1980, så bankene at det ville være i dems interesse til å diversifisere seg, fordi nå var det mulig å gi lån i mange stater enn bare i en. I tillegg, ved å tillate banker å eie banker i andre stater førte til at de kunne øke i størrelse. En annen faktor som stimulerte til bank konsolidering er at teknologien nå var bedre. Konsolideringene førte til at bank institusjonene ble større, samt til økte produkter og tjenester som disse institusjonene kunne tilby. Dette som førte til to konsekvenser: 1. Forskjellige typer finansinstitusjoner spiser opp hverandres områder, og de blir mer like. 2. Konsolidering fører til utvikling av det som Føderal Reserve kaller for store, komplekse bankorganisasjoner Det ble gitt økt stimuleringer til bank konsolidering I USA ved at i 1994 ble vedtatt Riegle-Neal Interstate Banking og Branching Efficiency Act. Det er to bekymringer ved effektene til bank konsolidering: 1. Det kan føre til låne reduksjon for små bedrifter. 2. Bankene som forhaster seg for å etablere i nye områder kan ta økt risiko som kan føre til kollaps. Side 8
Separasjon av bank- og andre finansielle tjenesteytende næringer: Glass-Steagall Act av 1933, tillot kommersielle banker å selge statsobligasjoner, men forbøy dem å drive med verdipapirhandel hvis de drev med tradisjonell bankvirksomhet samt at de ikke kunne engasjere seg i megling aktiviteter. På denne måten klarte de å stoppe at investeringsbankene og forsikringsselskapene fra å starte med kommersielle bankvirksomhet og dermed beskyttet banker fra konkurranse. I jakten på profitt og økonomisk innovasjon stimuleres både banker og andre finansinstitusjoner til å omgå loven og inngrep hverandre `s tradisjonelle territorium. Glass-Stegall Act i 1987 gir bankene lov til å drive med andre aktiviteter. Dette smutthullet gjorde at filialer som var en del av kommersielle banker engasjerte seg i salg aktiviteter så lenge inntektene ikke oversteg en gitt mengde. På grunn av at restreksjonene for forretningsbankene`s verdipapirer og forsikringsaktivitetene ble disse bankene satt i en ulempe sammenlignet med utenlandske banker, ble det i 1999 vedtatt å fjerne Glass-Stegall loven. Den nye loven også kalt for Gramm-Leach-Bliley Financial Services Modernization Act tilatter verdipapirforetak og forsikringsselskaper å kjøpe banker, og tillater at bankene selger verdipapirer og forsikring samt drive med megler virksomheter som boligsalg osv. Det nye loven gjorde også at konsolideringen økte i fart, fordi det var nå åpent å konsolidere i vilkår ikke bare med antall bank institusjoner, men også på tvers av finansielle aktiviteter. Separasjon av bank- og andre finansielle tjenesteytende næringer på verdensbasis: Det var ikke mange stater, i lys av Den store depresjonen, som fulgte USA`s måte å separere bank og andre finansielle institusjoner. Rundt om i verden er det tre grunnlegende rammer for bank og verdipapirforetak: 1. Universal banking, som eksisterer i Tyskland, Nederland og Sveits. 2. The British-style universal banking system som fines I England og land som har tette bånd til England, som Canada, Australia og USA 3. Inkluderer lovlige funksjoner om deling av bank og andre finansielle nærings tjenester, som i Japan. Side 9
Sparebankbransjen: Reguleringer og struktur Reguleringer og struktur i sparebankbransjen har tette paralleller med reguleringer og struktur i forretningsbankene. Som også vist i kapitel 11 sparebankene i USA erfarte alvorlige vansker i 1980, fordi de nå engasjerte seg i mange av de samme aktivitetene som forretningsbankene. Gjensidige Sparebanker: Regleverket for utvidelsen av gjensidige sparebanker bestemmes av staten de operer i. Kredittforeninger: Kredittforeninger er små samarbeidsvillige låneinstitusjoner som er organisert rundt en bestemt gruppe personer med en felles obligasjon. Internasjonal banking: I 1960 var det kun 8 amerikanske banker som hadde filialer i andre land, mens nå er det rundt 100 amerikanske banker som har filialer i utlandet. Dette utvidelsen kan forklares av tre faktorer: 1. Rask vekst I internasjonal handel og økning av multinasjonale selskaper som har skjedd siden 1960. 2. Amerikanske banker har klart å tjene betydelige fortjenesete ved å være svært aktive I globale investeringsbanker, der de garanterer for utenlandske verdipapirer. 3. Amerikanske banker har ønsket å være med I det store utenlandske dominerte valutaen som er kjent som Eurodollars. Side 10
Litteraturliste: Frederic S. Mishkin. 2009. The Economics of Money, Banking and Financial Markets (Ninth Edition) http://www.norges-bank.no/templates/article 11598.aspx#B http://www.ssb.no/vis/emner/11/01/m2/arkiv/art-2009-03-31-01.html Side 11