Regelverksgruppene i 0-24 samarbeidet Gjort, lært og lurt å gjøre

Like dokumenter
samarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)

Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge - presentasjon av oppdragets innhold og innretning

Samarbeid til barn og unges beste

0-24: Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge. Birgit Leirvik, Utdanningsdirektoratet/sekretariatet for 0-24 programmet

Om ny 1-4 Plikt til å tilby intensiv opplæring på 1. til 4. trinn

Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge - presentasjon av oppdragets innhold og innretning. FM Oslo og Akershus 29.

Sjumilssteget i Østfold

Deres ref Vår ref Dato 14/

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo,

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Veier videre - Hvordan kan kunnskap fra Ungdom i svevet komme til nytte for Arbeids- og velferdsdirektoratet?

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

Koordinerende enhet Helse- og omsorgsavdelingen Fylkessamling for koordinerende enheter

Deres ref Vår ref Dato

Helsedirektoratets rolle

Rapport. Barn og unges rett til medbestemmelse og selvbestemmelse Tiltak G i 0-24 samarbeidet

BEDRE INFORMASJON OG MER SAMORDNEDE OG KOORDINERTE TJENESTER FOR BARN OG UNGE MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE OG DERES FAMILIE

Koordinerende enhet (KE) Individuell plan (IP) Koordinator

Svar om reglene for bortvisning, utveksling av informasjon mv.

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Nettverk for virksomhetsstyring 16. mai 2019 Hva er 0-24 samarbeidet? Birgit Leirvik sekretariatet for 0-24 samarbeidet

Individuell plan Koordinator Koordinerende enhet. Berit Lien Seniorrådgiver Fylkesmannen i Buskerud

Tilskudd til boligsosialt arbeid

Ungdom i Svevet dagskonferanse

Individuell plan (IP)

Sjumilssteget i Østfold. Et krafttak for barn og unge

Det er behov for samordnet innsats fra ulike sektorer for å hjelpe barna og de unge

Samhandlingsforløp. barnevern og psykisk helse 1 NBUP Illustrasjonsfoto:

innlandet.no ROP-retningslinjen

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Tilskuddsordninger på rusfeltet 2016

Hva er BTI-modellen?

BTI. Bedre T verrfaglig Innsats HOU

Hvordan følges strategien opp regionalt

-- behandler: ERJ/TEI KR INKLUDERINGSDEKRTERIEW ef.: 09/701 MOTTATT 17 MAR2009

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III

Ordsky fra dialogkonferanse med elevrådene

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

ra ide til prosjekt olde kommune et kriminalitetsforebyggende arbeidet i Molde kommune (SLT) ed SLT-koordinator Tone Haukebø Silseth

Andre variabler: kjønn og geografi etter fylke og små/store kommuner.

«Pilot for Programfinansiering» 16 mai 2019 Sturle Nes, Helsedirektoratet

Handlingsplan kommunalt folkehelsearbeid Regional strategi for folkehelse i Telemark

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

POLITIKKDOKUMENT NAV-REFORMEN

SAMMEN OM MESTRING BRUKEREN SOM VIKTIGSTE AKTØR PÅ ALVOR? RUSFORUM INNLANDET 2015 ØYER november

SAMARBEID OM BEDRE HELSEHJELP TIL BARN I BARNEVERNET. Charlotte Stokstad, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Wenche Dahl Elde, Helsedirektoratet

Vårres unga vårres framtid ny kommunekartlegging Velkommen til kickoff-samling

Sjumilssteget - analyse. Prosjektplan

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Samhandlingsreformen noen viktige perspektiver. Fagdag 18. februar 2011

Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Planprogram. Oppvekstplan

~ ' Levanger. o2 JULI Tjenestavtale 2 HELSE NORD TRØNDELAG

STAFETTLOGG. Holemodellen skal sikre at: Eventuelle hjelpebehov oppdages og riktige tiltak settes inn så tidlig som mulig.

Region Vest. «Sentersamarbeid om Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» November, 2017

Utviklingsplan for barn og ungdom Møre og Romsdal

Pakker og penger? Avdelingsdirektør Gitte Huus, Helsedirektoratet. NBUP lederkonferanse Molde, oktober 2016

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Høring: NOU 2016:16 - Ny barnevernslov - Sikring av barnets rett til omsorg og beskyttelse

Koordinerende enhet - hva, hvorfor og hvordan

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

SUHS-konferansen 2013 workshop MVA onsdag 30. oktober

Mandat. Regionalt program for Velferdsteknologi

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet

Brukermedvirkning på systemnivå i Arbeids- og velferdsetaten.

Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Tjenestavtale 2. 1 Parter. 2 Formål. 3 Virkeområde HELSENORD-TRØNDELAG

Sosialtjenesteloven - NAVs ansvar for for barn og unge

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Koordinator- håndboka OPPL ÆRING OG VEILEDNING AV KOORDINATORER I RYGGE KOMMUNE

Høringsuttalelse til Forskrift om barns rett til medvirkning og barns mulighet til å ha en særskilt tillitsperson

Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Riktig bidrag til rett tid: Råd om fellesføringer for deltakelse i arbeidet med helhetlig vannforvaltning

MØTEPLASSEN Nettverk for koordinerende enhet (KE) i Helse Fonna foretaksområde Merete Røthing

myndigheter for helhetlig vannmiljøpolitikk

BRUKERMEDVIRNING. Brukers rett og mulighet til innflytelse. Helse Finnmark der sola aldri går ned

0-24 fra visjon til virkelighet

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

0-24 fra visjon til virkelighet

Implementering av rammeplanen og kompetansebygging i Lindesnes. Hvor «tett på» barnehagene vil kommunal myndighet være?

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge ( ). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Lovgrunnlaget for koordinering og individuell plan for personer med behov for langvarige og koordinerte tjenester

Prosjekt SIMBA implementeres i ordinær drift. Levekårsteamet opprettes og Heidi Jøndahl Nilsen blir koordinator fra Senter for oppvekst.

Programmet for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk

Rundskriv. Regelverk for tilskudd til systematisk identifikasjon og oppfølging av utsatte barn 19 / 2019

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16

Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering

Transkript:

Regelverksgruppene i 0-24 samarbeidet Gjort, lært og lurt å gjøre Samling Nettverk virksomhetsstyring, 16. mai 2019 Susanne Olsen, Helsedirektoratet Charlotte Stokstad, Barne-, ungdoms og familiedirektoratet

Oppstart Gjennomføring Avslutning og leveranse Oppfølging av leveransene Sammensetning av arbeidsgruppe Sektorbegreper Forståelse av mandatet innad i gruppa Forankring av mandatforståelsen

«Arbeidsgruppen skal kartlegge hvordan gjeldende regelverk for roller, ansvar og samarbeid forstås og etterleves, herunder hva som oppfattes som gråsoner og samarbeidsområder for sektorene. Arbeidsgruppen kan foreslå endringer i regelverket eller andre tiltak på bakgrunn av kartleggingen.»

Visjonen for 0-24 samarbeidet er at alle barn og unge skal få den støtten og hjelpen de har behov for slik at de kan mestre eget liv. Formålet med 0-24 samarbeidet er bedre samordnede tjenester og mer helhetlig innsats for utsatte barn og unge under 24 år og deres familier.

Forståelse av mandatet og klargjøring av begreper Samarbeid er også å fange opp hjelpebehov hos barn og unge og veilede barnet/ungdommen til rett sektor ved behov, slik at rett hjelp til rett tid kan gis. Samarbeid må skje innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt, herunder opplysningsplikten (meldeplikten) til barnevernet. Samarbeid på tvers av sektorer, ikke innad i sektor. Samarbeid på individnivå og systemnivå. Samarbeid på tvers av nivåer. Avgrenser mot faglig forsvarlighet og tjenestespesifikk kvalitet innad i den enkelte sektor.

Arbeidsgruppens oppgave Kartlegge hvordan gjeldende regelverk for roller, ansvar og samarbeid forstås og etterleves. (Hva gjøres/gjøres ikke, og hva er konsekvensene?) Grunnlag for kartleggingen; et tilpasset kunnskapsgrunnlag. Redegjøre for gjeldende rett om roller, ansvar og samarbeid, med hovedvekt på redegjørelse for gjeldende rett om samarbeid i regelverket som gjelder sektorene som faller inn under 0-24 samarbeidet. Vurdere gjeldende rett. På bakgrunn av gjennomgangen av gjeldende rett og kartleggingen av hvordan gjeldende regelverk forstås og etterleves, vurdere behov for rettslige virkemidler for å nå målet med 0-24 samarbeidet. Foreslå rettslige virkemidler.

«Vurdere om forskjeller i aldersgrenser for barn og unges selv- og medbestemmelse i reglene i de ulike sektorene skaper utilsiktede problemer, og foreslå/gjennomføre felles tiltak».

Fokusområder Ulikheter i aldersgrenser Ulikheter i utforming av bestemmelser om medbestemmelse og selvbestemmelse i lovene som de ulike direktoratene forvalter (særlovene) Ulikheter mellom særlovene og bestemmelser om medbestemmelse i Grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon art 12 Utilsiktede virkninger ved ulike bestemmelser om medbestemmelse og selvbestemmelse i de ulike særlovene.

Begrepsforståelse Med medbestemmelse menes deltakelse i avgjørelser som angår ens egen situasjon. For barn og unge innebærer en rett til medbestemmelse at man deltar i en dialog som en meningsberettiget og likeverdig part. Det innebærer sjelden at barnet har selvstendig beslutningsmyndighet, slik som ved rett til selvbestemmelse. Med selvbestemmelse menes muligheten til å bestemme selv, ved å ha kontroll over valg og beslutninger som har betydning for en selv og ens eget liv.

Oppstart Gjennomføring Avslutning og leveranse Oppfølging av leveransene Kunnskapsinnhenting Vurdering Resultat

Gjennomføring, samarbeidsgruppa Kunnskapsgrunnlag, innhenting Bruk av kunnskapsgrunnlaget for å gjøre kartleggingen Gjennomgang og vurdering av gjeldende rett På bakgrunn av gjennomgangen av gjeldende rett, og kartleggingen av hvordan gjeldende regelverk forstås og etterleves, vurdere behov for rettslige virkemidler for å nå målet med 0-24 samarbeidet. Forslag til rettslige virkemidler

Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap Brukerkunnskap

Kunnskapssammenstilling om faktorer som påvirker samhandling mellom velferdssektorene om utsatte barn og unge. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord), Universitetet i Tromsø (2017). Hva må til for at barn og unge gjennomfører sin opplæring. Erfaringer og innspill fra brukerorganisasjoner. Proba samfunnsanalyse (2017). Kartlegging av samhandling om utsatte barn og unge. Ipsos (2018).

Bruk av kunnskapsgrunnlaget for å gjøre kartleggingen prosess og resultat Krevende prosess Resultat: Ikke alle barn og unge får rett hjelp i rett tid, og at ikke alle barn og unge får et helhetlig og koordinert tilbud ved behov. En viktig årsak til dette er manglende samarbeid mellom velferdssektorene. Det samarbeides imidlertid noe på tvers av sektorer, både på individ- og systemnivå, men ikke i tilstrekkelig grad og med tilstrekkelig kvalitet. Regelverket er en viktig faktor som påvirker samarbeid. (Både reglene om samarbeid og reglene som setter rammer/betingelser for samarbeid.) Kartleggingen viser at klare rolle- og ansvarsforhold gir et godt grunnlag for tverrsektorielt samarbeid. Godt samarbeid mellom sektorene kan bidra til å avklare roller og ansvar.

Gjennomgang og vurdering av gjeldende rett: Systemnivå Individnivå Fange opp behov Veilede til rett sektor Helhetlig og koordinert tilbud Individuell plan

Resultat av vurdering av gjeldende rett om samarbeid på systemnivå Plikt til samarbeid på systemnivå finnes ikke i alle sektorlovene Reglene om samarbeid på systemnivå er uklare og fragmenterte. Plikten til å samarbeide speiles ikke alltid i regelverket som gjelder for tjenester det er naturlig å samarbeide med i annen sektor. De fleste samarbeidspliktene på systemnivå retter seg mot samarbeid innad i kommunen. Det fremgår ikke i lov eller forskrift hvordan samarbeid på systemnivå skal gjennomføres. Viktig!!

Resultat av vurdering av gjeldende rett om samarbeid på individnivå, eks. individuell plan I helselovgivningen, barnevernlovgivningen og NAV-lovgivningen er det egne bestemmelser om individuell plan (IP) som gir rett til et helhetlig og koordinert tilbud på visse vilkår. Et «kritisk» vilkår er.behov for langvarig tiltak. På de øvrige områdene hjemles ikke en rett til en IP, eller en plikt til å tilby IP.

Resultat av kartleggingen og gjennomgang av gjeldende rett: Regelverket påvirker samarbeid mellom sektorene, regelverket er et lappeteppe - et hullete lappeteppe som tilsier å ta i bruk rettslige virkemidler Alternativer: Bedre implementering av dagens regelverk Presisering av gjeldende regelverk Endringer i regelverket Nye bestemmelser forskrift eller lov? Nye bestemmelser i sektorlovgivningen? Ny felles lov eller forskrift?

Kunnskapsgrunnlag - Aldersgrenser Samarbeid med samhandlingsgruppa Deltakelse i litteratursøk Dialogkafé med barn og unge Møte med andre aktører Omfattende gjennomgang av relevante bestemmelser i «våre» lover

Funn i den juridiske gjennomgangen Enkelte lover manglet bestemmelser om barn og unges rett til selvbestemmelse og medbestemmelse Noen steder var det umulig å finne frem til hvorfor den gitte aldersgrensen var valgt Ulikheter i begrepsbruk, som medførte vanskeligheter med å finne hva man hadde rett til Mange ulike aldersgrenser!

Oppstart Gjennomføring Avslutning og leveranse Oppfølging av leveransene Resultat Forankring i direktoratene

Samarbeid til barn og unges beste - rapport fra arbeidsgruppe i 0-24 samarbeidet

Flikke og lappe eller «nytt teppe»/omfattende endringer? Barn og unges rettssikkerhet, og barn og unges beste, er svaret! Implementering ikke tilstrekkelig, men viktig i påvente av eventuelle presiseringer, tilføyelser og endringer i lov og forskrift Skisse til nye bestemmelser. Skisse til ny lov.

Bestemmelser som gir barn og unge rettigheter Rett til veiledning til rett tjeneste, til rett tid Rett til et helhetlig og koordinert tjenestetilbud Rett til samarbeidstiltak, herunder samarbeidsplan og koordinator

Forslag til pliktbestemmelser for tjenestene innen sektorene: Pålegge plikt til å være oppmerksom på barn og unges behov og veilede til rett instans. Plikt til samarbeid på systemnivå. Plikt til å samarbeid om det enkelte barn/ungdom. Plikt til å iverksette og delta i arbeid med samarbeidstiltak. ------------------------------------------------------------------------------------------------- Kommunalt ansvar for samarbeidsenhet, samarbeidsplan og koordinator, også for fylkeskommunalt og statlig nivå.

Resultater fra aldersgrensegruppa Utvalg for å vurdere hensiktsmessigheten av ulike aldersgrenser Implementering av gjeldende rett Innføring av bestemmelser om barns rett til selvbestemmelse og medbestemmelse i de lovene der dette manglet

Erfaringer fra forankringsprossessen

Oppstart Gjennomføring Avslutning og leveranse Oppfølging av leveransene Styringsgruppen og departementenes videre håndtering av leveransene Lærdom og positive bieffekter utover leveransene

Oppfølging av leveransene og veien videre Departementenes oppfølging av arbeidsgruppenes tiltak Leveranse til Styringsgruppa Videresending til departementene Tatt på alvor og vurdert nøye Aldersgrenser Samarbeid Lærdom og positive bieffekter utover leveransene Nettverk, kompetanseheving Helhetsforståelse

Takk for oppmerksomheten!