Håndtering av flommen i Nord-Trøndelag januar/februar 2006

EVALUERINGSRAPPORT Håndtering av flommen i Nord-Trøndelag januar/februar 2006 Foto: Flatanger kommune Rapporten er laget av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Juni 2006

Innholdsfortegnelse 1. Innledning.... 3 2. Beskrivelse.... 4 3. Regionalt nivå..... 7 3.1. Innledning.... 7 3.2. Egne vurderinger fra hver etat.... 7 3.3. Læringspunkter samlet for regionalt nivå.... 9 4. Kommunalt nivå. 10 4.1. Innledning.. 10 4.2. Varsling.. 10 4.3. Nedbørsprognoser. 10 4.4. Kriseledelse... 11 4.5. Kommunikasjon og samarbeid med andre aktører.. 11 4.6. Evakuering/isolering. 13 4.7. Andre utfordringer knyttet til infrastruktur... 14 4.8. Prioritering av ROS-analyser og utsatthet for flom og/eller skred. 14 4.9. Begrensende forhold. 15 4.10. Nytte av øvelser og tilsyn 15 4.11. Læringspunkter samlet for kommunalt nivå 15 Vedlegg: Spørreskjema til kommunene

1. Innledning Fylkesmannen skal holde oversikt over de viktigste samfunnssikkerhets- og beredskapsmessige utfordringene i fylket. Oversikten skal knyttes til særskilte risikoområder, aktuelle risikovirksomheter, klimaforhold og samfunnskritiske funksjoner. Fylkesmannen skal videre være veileder og pådriver for at kommunene og regionale fagmyndigheter arbeider målrettet og systematisk med forebyggende samfunnssikkerhet og beredskap. Embetet skal påse at samfunnssikkerhet trekkes inn i arealplanleggingen for å bidra til å sikre liv, helse, miljø, kritiske samfunnsfunksjoner og materielle verdier mot ekstraordinære hendelser. Dette innebærer bl.a. tiltak for å redusere sannsynligheten for negative konsekvenser av ekstremhendelser som eksempelvis storm, ras og flom. Flommen i Trøndelag i januar/februar 2006 var en ekstraordinær hendelse. Store deler av fylket ble rammet av et kraftig regnvær i en lengre periode, og i enkelte vassdrag ble det målt opp mot tusenårsflom. 6 kommuner iverksatte formelt kriseledelse i løpet av flommen. De materielle skadene etter flommen er betydelige i enkelte kommuner. Det er etter en slik ekstraordinær hendelse viktig å evaluere hvordan krisen ble håndtert lokalt og regionalt. Fylkesmannens ønsker med denne rapporten å bidra til at erfaringene etter flommen systematiseres og at viktige læringspunkter synliggjøres. Trøndelag er et område som er utsatt for flom og skred ut i fra naturgitte forutsetninger. I tillegg til viktigheten av å kartlegge og sikre slike områder, er det viktig for samfunnet i Nord- Trøndelag å kunne håndtere slike hendelser. Dette understreker betydningen av å evaluere hvordan det lokale og regionale nivået håndterte den aktuelle situasjonen. I tillegg har det selvsagt også overføringsverdi til andre typer kriser. Fylkesmannen har derfor i rapporten lagt vekt på å trekke ut en del læringspunkter. Datamaterialet for rapporten er basert på de erfaringer fylkesmannen gjorde seg under flommen. I tillegg er det sendt ut et spørreskjema til 14 kommuner. Det er også sendt brev til aktuelle regionale etater med forespørsel om at eventuelle evalueringer som er gjennomført blir sendt fylkesmannen. Her har vi fått tilbakemelding fra HV, SF og politi. I tillegg så har Fylkemannen gjennomført et møte med distriktsledelsen i Statens Vegvesen. Det er avholdt et evalueringsmøte knyttet spesifikt til Follavassdraget i Verran kommune. Vurderingene i rapporten står for Fylkesmannens egen regning.

2. Beskrivelse Flommen i Trøndelag begynte å tilta i løpet av helgen den 27.-29.januar, og NVE sendte ut det første varslet om flom, større enn 5-årsflom, søndag den 29.01.2006. Her ble det varslet om store nedbørsmengder og mildt vær de nærmeste tre døgnene, og at dette ville føre til raskt økende vannføring, og at det var forventet flomvannføring (større enn 5-årsflom) i flere vassdrag med kulminasjon tirsdag eller onsdag. Varselet ble videresendt fra Fylkesmannen til følgende kommuner; Meråker, Stjørdal, Mosvik, Verran, Snåsa, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Steinkjer, Namsos, Levanger og Verdal, samt til Politimesteren i Nord-Trøndelag, Statens Vegvesen, Telenor, HV12 og Nord-Trøndelag Sivilforsvarsdistrikt. Samme varsel ble videresendt til øvrige kommuner mandag 30.januar kl. 08.30. Mandag 30.januar kl.10.00 kom det et oppfølgingsvarsel fra NVE hvor det ble meldt om flom og økende vannføring i flere vassdrag i Nord-Trøndelag. Det ble også meldt om stor og økende vannføring i flere vassdrag nord i Sør-Trøndelag, på Fosen og nord for Selbusjøen. Vannføringen var nå ventet flere steder å overstige 5-års flom og enkelte steder komme opp i nivå rundt 50-års flom. NGI meldte også om fare for skred, spesielt langs bekkeløp. Varselet ble videresendt i henhold til varslingsplan. 30. januar kl. 13.00 rapporterte Nord-Trøndelag Politidistrikt om ispropp i Namsen ved Øysletta, og nå begynte virkningene av flommen å bli nokså dramatiske flere steder, og neste dag, den 31.januar var flommen på sitt mest omfangsrike og dramatiske. Det kan vi se av Fylkesmannens situasjonsrapport fra forskjellige kommuner ca. kl. 16.00 den 31.januar: Ras i Ulvilla, Verdal - Foto: Tom Flyum

Kommunenavn Konsekvenser Innbygg erantall 1711 Meråker Meråker avsperret p.g.a. ras/flom E-14. Evt. ambulansetrafikk til Sverige. 2.609 1714 Stjørdal. Veistengninger Skjelstadmark, Forradalen og Langberga og Ausetvatnet. E- 18.028 14 stengt ved Haraldreina og Gudå. Problemer med melketransport. 1717 Frosta. Intet spesielt. Veiene har teleløsning. 2.397 1718 Leksvik Veinettet er åpent, men med skader på en del strekninger. 3.526 1719 Levanger Intet spesielt. 17.453 1721 Verdal Rassituasjon Storstadbakkan i Vuku. 2 gårdsbruk (7 pers.) evakuert ved hjelp av helikopter. Raset ser ut til å ha stabilisert seg. Helikopter fra HRS blir satt inn for å skaffe oversikt. For øvrig stengning av en del veier i Leirådal og Helgådal samt RV 72. Holmen bru stengt. Kriseledelse er satt. Håndtering lokalt foreløpig. NGI har uttalt at raset er et jordras, ikke kvikkleire. Lokal konsulent vil imidlertid bli brukt i morgen (1. feb.) for ytterligere vurderinger. HV er rekvirert av lensmann til å stille med kjøretøy for påkommende tilfeller. 1723 Mosvik Kommunale veier fremkommelige. En familie isolert, privat vei. Vann i noen kjellere. Ser ut som det begynner å avta i bekker og småelver. Mossa(elv) er stor. 1724 Verran. NTE etablert beredskapsgruppe i Follafoss for å følge med dammene. Politiet har iverksatt evakuering av ca 100 personer i tilknytning til industriområdet. FIG er blitt utkommandert. 20 personer møter derfra. Brua over RV 720 graves unna. Folladammen trues av overflomming. Ca. 20 cm igjen. Kriseledelse satt kl. 1240. Nettopp snakket med rådmann Almlid. Foreløpig håndteres situasjonen lokalt. Siste: 10 boliger i Malm sentrum ved Ressemelva evakuert. Folladammen følges kontinuerlig og de evakuerte får ikke lov til å vende tilbake. 13.668 1725 Namdalseid Vegen til Deråsgrenda og til Bøgset er stengt. 1.825 1729 Inderøy Intet spesielt. 5.757 1936 Snåsa Veier til Vågsgrend og til Skråmoen stengt. 2.404 1738 Lierne Intet spesielt. 1.579 1739 Røyrvik Intet spesielt. 0.598 1740 Namsskogan Intet spesielt. 0.979 1742 Grong FIG innkalt. Namsen truer E-6 ved Harran. E-6 stengt 500 m nord for Mediåbru. 2.512 Omkjøring skiltet. 1743 Høylandet Intet spesielt. 1.368 1744 Overhalla Stort sett under kontroll. Ismasser stenger Sørsivegen (sør for Namsen). En del oppsittere innestengt. Siste melding fra Heir, Politiet: 24 personer evakuert fra boliger omkring sykeheimen p.g.a. ras. 3.652 1748 Fosnes Intet spesielt. 0.798 1749 Flatanger Begge bruer i Lauvsneselva er tatt av flommen. 10 husstander evakuert. Følger med demningen ved Beingårdsvatn. Ett bolighus er tatt av flommen. Brann- og ambulanseberedskap er på riktig side (av elva). Evakuerte som har behov, er innlosjert på Zansibar Inn. Haukø ringer i morgen tidlig (1. feb.)med tanke på å gjenopprette hovedveiforbindelsen mellom Sjøåsen og Lauvsnes. 1.286 1750 Vikna Intet spesielt. 3.827 1751 Nærøy Mye nedbør. Ingen veier stengt. Ellers intet spesielt. 5.418 1755 Leka Intet spesielt. 0.727 1702 Steinkjer Evakuert 9 personer fra området ved Guldbergaunet, campingen og studenthotellet. Vannet i ferd med å trenge inn i kjelleren i Steinkjerhallen. Veien stengt i Bruem-Brandsegg området. Vannet i Figga(elv) truer med å ta veien bort til sementvarefabrikken. Noen veier i Stod og Beitstad også stengt. 0.941 2.812 20.361 1703 Namsos Vann i kjellere og noen veistengninger. Prærien og Overhallsveien vann i en 12.229 del kjellere. Veien til Selnes stengt. 17 Nord-Trøndelag 126.752

I et oppfølgingsvarsel fra NVE som ble sendt ut tirsdag 31.januar kl.09.30, ser vi også at flommen nå er i ferd med å nå toppen. Her meldes det om at; Vannføringen er nå i ferd med å nå sitt maksimum sør på Fosen og i mindre vassdrag i Trondheimsområdet. I de store vassdragene og i indre strøk vil vannføringen fortsette å stige i kommende døgn og forventes å kulminere sent tirsdag eller i løpet av onsdag. Vannføringen vil kulminere først i små vassdrag, senere i de større vassdragene. Det ble også meldt at; isproppene som skapte problemer i Stjørdalselva, Verdalselva, Ogna og Namsen med sideelver, løsnet i går ettermiddag. De store vassdragene i det flomutsatte området er derfor stort sett isfrie. Varselet ble sendt til alle på varslingsplan flom, samt til en del andre kommuner. Litt dramatikk var det fortsatt den 2.februar pga. et fjøs som sto delvis under vann i Vassbotna på Høylandet (en merkbar forverring fra 31.januar). Det var en stund fare for at dyra måtte avlives fordi evakuering var vanskelig, men brannvesenet klarte å pumpe ut nok vann til at dyra kunne berges. Det var også en del dramatikk ved Salsnes i Fosnes kommune på kvelden den 2.februar, da Mo bru på Rv 769 mellom Namsos og Nærøy ble ødelagt av flommen. Lauvsneselva før og etter flommen: Foto: Flatanger kommune

3. Regionalt nivå 3.1. Innledning I følge politiets evaluering var store deler av Nord-Trøndelag politidistrikt sine ansatte på en eller annen måte involvert i håndteringen av flomkatastrofen. Noen kontorer/funksjoner var mer involvert enn andre, også i forhold til tiden man brukte på å håndtere utfordringene lokalt. Det ble registrert over 1000 hendelser knyttet til flommen i Politiets logg. For HV sin del var antall tjenestegjørende dager totalt 188. Bemanningen ble tilpasset situasjonen og løsning av oppdraget etter behov. Foreløpig beregninger viser at kostnadene blir på ca. kr. 215000. Oppdragene var støtte til det sivile samfunn etter HV-lovens 13. Støtten bestod av vakthold, beredskap for evakuering hvis leirras og opprydding/sikring av vrakgods i sjøen. HVområdene som var involvert var Stiklestad, Høylandet og Flatanger. Sivilforsvarsdistriktet satte stab under flommen og var involvert med lokale avdelinger i hendelser/aktiviteter i 8 forskjellige kommuner i fylket. Oppdragene knyttet seg til lense/pumpekapasitet, vegstengninger, belysning, avsperring og levering av sandsekker. I tillegg var naturlig nok flere andre regionale etater involvert i håndteringen av flommen i fylket. 3.2. Egne vurderinger fra hver etat Fylkesmannen har her plukket ut noen vurderinger og erfaringer av generell interesse som de enkelte regionale aktørene har påpekt i sine evalueringer. Dette utdraget av vurderinger fra sentrale regionale aktører gir et bilde av hvordan håndteringen av flommen ble opplevd på regionalt nivå, og de konklusjoner som er trukket på bakgrunn av dette. Politiet Relevante samarbeidspartnere og rådgivere trekkes inn i stab så tidlig som mulig Godt planverk og gode rutiner for loggføring er forutsetninger for å ha oversikt for derigjennom å gjøre de rette beslutninger. Trening i etablering og bruk av kommunale beredskapsråd. Øvelser er en viktig forutsetning for at rådene fungerer og at medlemmene kjenner sine roller. Et eksempel er Verdal, hvor tilbakemeldinger til staben er at man fikk en rask etablering rollene var kjent og beredskapsrådet fungerte godt, dette pga øvelsen høsten 05 hvor hele beredskapsrådet ble øvet i en ekstrem situasjon Informasjon til overordnet myndighet. Politiet hadde god dialog med Fylkesmannen. Politimesteren orienterte jevnlig Politidirektoratet ved politidirektøren Steinkjer kommune: I Steinkjer ble ikke beredskapsrådet formelt satt før onsdag 1.2. ca 12.30. Det synes noe sent da man allerede tirsdag morgen hadde en situasjon med isolerte, evakueringer og oversvømmelser i kommunen. Samarbeid med NVE: Kanskje kan man i ettertid si at man burde ha et enda nærmere samarbeid med NVE som har totaloversikten over alle anlegg som er i offentlig og privat eie, dette i forhold til å forholde seg til flere ulike aktører/eiere.

Statens Vegvesen: Det kan settes spørsmålstegn vedrørende beredskapsopplegg rundt praktisk håndtering av forskjellige forhold, bl.a. tiden man bruker fra man får inn en konkret henvendelse til tiltak settes inn. Slik politiet har forstått det, er dette forhold Statens vegvesen selv har tatt tak i forbindelse med justering av avtaler med sine kontraktører. Om forholdet til NTE: kunne ha bedt representant fra NTE med beslutningsmyndighet tiltre politiets stab som rådgiver så tidlig som mulig. I ettertid ser vi at en annen kommunikasjonsform med direkte dialog kunne ha forhindret usikkerhet hos partene, uten at dette nødvendigvis ville ha rokket med beslutningene og tiltakene som ble iverksatt. HV 12 HV lånte ut militære kjøretøy etter innmeldte behov. Kun Scania lastevogn kunne ta seg inn i område Vuku pga høy vannstand. Avgjørende for løsning av oppdrag i Vukuområdet. Mobiltelefon ble benyttet som sambandsmiddel mellom HV-12 og områdesjefene. Fungerte stort sett tilfredsstillende. Gjennomførte jevnlig kontakt og koordinering med berørte Politidistrikt (sør- og Nord-Trøndelag. I denne forbindelse var det flere forespørsler om hvilke brukapasiteter som fantes i Forsvaret, men det ble ikke aktuelt å låne ut denne type materiell. Kommunale beredskapsråd ble etablert i berørte kommuner, og distriktet var representert ved områdesjef. Meget gode tilbakemeldinger på den støtte som ble gitt i berørte områder, og for den enkelte HV-soldat var det i tillegg motiverende å kunne bidra under slike forhold i eget lokalsamfunn. Støtte til det sivile samfunn er ikke dimensjonerende for HV, men flommen i Trøndelag synliggjorde at HV har relevante kapasiteter å stille med. Sivilforsvaret Behovet (fordeler/ulemper) med fremskutte avdelingsstaber må drøftes med FIGlederne. Avslutningen av innsatsen var utydelig når var faren over? Politi/samordnende myndighet må i avslutningsfasen være tydelig i sin kommunikasjon med etater/virksomheter som bistår. Har alle fått (rett) beskjed? Lite strategisk (proaktiv) samordning/håndtering savnet totaloversikter, prognoser mv. Samordningen/håndteringen var reaktiv. Sivilforsvaret mener at LRS burde vært samlet til et møte og at forholdet mellom bruk av LRS og Fylkesberedskapsrådet bør avklares mellom Politiet og Fylkesmannen. Flommen bør evalueres på et regionalt nivå, slik at våre spørsmål blir fremmet. Alternativt bør disse fremmes i møte LRS. Statens Vegvesen I møte med distriktsledelse fra Statens Vegvesen kom det frem at de hadde ønsket seg at Fylkesberedskapsrådet hadde blitt innkalt. Begrunnelsen for dette var et behov for å drøfte eventuelle støttemuligheter fra andre aktører, for eksempel i forhold til vakthold og tilgang til materiell.

3.3. Læringspunkter samlet for regionalt nivå Generelt er inntrykket at håndteringen av flommen stort sett gikk bra både lokalt og regionalt. Alle aktører mente å kunne håndtere situasjonen innenfor sitt område. Utfordringen i situasjonen lå i summen av hendelser. Etter Fylkesmannens oppfatning er det i første rekke på følgende områder at det er et potensial for å bli bedre på det regionale nivået; På bakgrunn av at det mandag 30. januar ble meldt om mulig 50 års flom, ser Fylkesmannen at det kunne vært hensiktsmessig med et møte med aktuelle etater på et så tidlig stadium som mulig. På et slikt møte kunne det blitt gitt generell info om forventet situasjon. Med bakgrunn i ulike scenarier kunne det vært reflektert rundt eventuelle bistandsbehov som kunne bli aktuelt. Et slikt møte kunne også bidratt til at man i større grad kunne handlet mer proaktivt. Derfor bør kanskje terskelen for å innkalle Fylkesberedskapsrådet (eller deler av dette) være lavere ved varslede hendelser. Kommunikasjonen mellom regionale aktører ser ut til stort sett å ha vært god bilateralt, men det er erfaringer som viser at det kanskje burde vært fokusert på å samle aktørene i felles møter. Som nevnt ovenfor kunne deler av fylkesberedskapsrådet vært innkalt. Slik kunne informasjon vært delt mellom flere aktører samtidig. Kommunene mener at eksterne aktører (NTE, NVE, Politiets operasjonssentral m.fl.) må være bevisst sine roller og samspille med den kommunale kriseledelsen. Kommunene er med sin brede oppgaveportefølje naturlig nok sentrale i håndteringen av en krise. Det vil derfor kunne være hensiktsmessig at aktuelle kommuner deltar på møter i fylkesberedskapsrådet. Vuku sentrum: Foto: Jon Olav Larsen, Verdal

4. Kommunalt nivå 4.1. Innledning For å få ut informasjon fra kommunene om deres håndtering av flommen, valgte Fylkesmannen å lage et spørreskjema som ble sendt ut til 14 kommuner. Spørreskjemaet ble laget bl.a. på bakgrunn av en undersøkelse som ble gjort i en del svenske kommuner etter orkanen Gudrun sine herjinger i januar 2005. I alt 12 kommuner svarte på spørreskjemaet. 2 kommuner til ble i utgangspunktet tilskrevet. En av kommunene tok kontakt med Fylkesmannen og signaliserte at de var så lite berørt av flommen at det ikke var naturlig for de å svare, mens den andre kommunen ikke har noen begrunnelse for ikke å ha svart. 4.2. Varsling Det er nokså stor variasjon i når kommunene mener å ha blitt varslet om flommen. Det tidligste er; 27.januar på formiddagen (Grong) og det seneste er 31.januar kl. 12.24 (Verran). NVE, Fylkesmannen og Politiet oppgis som de vanligste organer å bli varslet av, og i hovedsak var det fax som ble brukt. Oppdaterte varsler kom også i hovedsak pr fax. Kommunene ble i spørreskjemaet bedt om å komme med forslag til forbedring av varslingssystemene. En av kommunene stilte i den forbindelse spørsmål ved om de burde vært varslet om 50-års flom tidligere, for eksempel i helga, og påpekte at det var store nedbørsmengder fredag 27. januar og hele helga, mens det først kom et varsel om 5-års flom mandag 30.mai og varslet om 50 års flom kom enda senere. Flatanger kommune foreslår at det opprettes en egen målestasjon i Lauvsnesvassdraget. Det var også en annen kommune som påpekte at flomvarselet kom seint og at det allerede 27.januar forelå prognoser for meget sterk nedbør, mildvær og vind. Betydningen av å klargjøre meldesystemene til kommunene fra statlig hold ble trukket frem av flere kommuner. Dette var også et tema på et møte med Fylkeskommunen med en del av de berørte kommunene, og div. andre etater. Her opplyste Fylkesmannen at man er i ferd med å ta i bruk et nytt varslingssystem der det varsles både pr. fax, e-post og SMS. Det vil i den forbindelse bli viktig å få tak i riktige nummer og adresser i kommunene. I tillegg kom det frem i spørreskjemaene at det er ønske om en henvisning i varslene til nettsteder med gode og lokale prognoser for hvor nedbøren vil bli mest ekstrem. 4.3. Nedbørsprognoser Under en situasjon med flom er selvfølgelig nedbørsprognoser nokså sentrale, og spørreundersøkelsen viser at det er et behov for å få mer nøyaktige og mer lokale varsler. Litt under halvparten av kommunene har oppgitt at de ikke fikk god nok informasjon om nedbørsprognoser. Kommunene etterlyser mer spesifikke varsler og tidligere varsler. Noen kommuner har avtale med Storm weather center(via internett). Det trekkes også frem at beredskapen på å varlse store nedbørsmengder i den første helgen da flommen startet var for dårlig og at de ikke fikk gode nok oppdateringer på internett og på e-post. Det foreslås fra en kommune at det i telefax/e-post fra Fylkesmannen/NVE mer spesifikt oppgis nettsted for mer detaljerte nedbørsprognoser. Kommunene søkte også selv på internett for å få tak i så gode prognoser som mulig.

4.4. Kriseledelse Grong, Verdal, Flatanger, Namdalseid, Verran og Steinkjer valgte å etablere kriseledelse under flommen, og de fleste andre kommunene vurderte det. Begrunnelsen for å etablere kriseledelse går mye på omfanget av hendelsene. I mange av kommune var flere steder rammet, alvorlighetsgraden var høy fordi folk var isolert og/eller evakuert, det var rasfare og et betydelig koordinerings- og informasjonsbehov. En kommune oppgir også at det var usikkerhet om hvorvidt kommunens ordinære apparat maktet å håndtere situasjonen. De fleste som etablerte kriseledelse gjorde det 31.januar. Unntaket var Steinkjer som etablerte kriseledelsen først på formiddagen den 1.februar. Først ute var Namdalseid (kl.08.15 den 31.januar). Kriseledelsen ble hevet på ettermiddagen den 1.februar i Namdalseid, Verran og Steinkjer, mens de 3 andre kommunene hevet kriseledelsen først den 3.februar. De fleste kommunene som satte kriseledelse varslet andre aktører om at de etablerte kriseledelse, og varslet ble gitt gjennom både nettsider, e-post, media og telefon. Alle kommunene fulgte kriseplanen og de oppgir at denne fungerte bra eller svært bra. Samarbeidet mellom kommunens kriseledelse og den delen av kommunens organisasjon som ellers var involvert, blir også vurdert som svært bra eller bra. 4.5. Kommunikasjon og samarbeid med andre aktører Kommunikasjon er uhyre viktig under en krisesituasjon, og det ble derfor lagt en del vekt på å belyse dette temaet gjennom spørreskjemaene. Fylkesmannen var særlig interessert i å få frem hvordan kommunikasjonen mellom kommuneledelsen og omverdenen var under flommen. Kommunene oppgir i liten grad at andre sentrale aktører hadde et annet infobilde av flomsituasjonen enn de selv. Unntaket er Verran som mente informasjonen fra NVE var til dels mangelfull og sprikende, og at endrede prognoser vedrørende tid/mengde i vassdragene utgjorde en usikkerhet hva angår samme virkelighets-/informasjonsbilde. Verran er også den eneste kommunen som oppgir at de ikke fikk den støtten de hadde behov for fra andre aktører. De trekker særlig frem Statens vegvesen i forhold til uklare kommunikasjonslinjer, ansvar og roller. Mer spesifikt så blir problemer rundt stengning av vei/bruer, vakthold og oppfølging og kontroll ved objekter trukket frem. Et flertall av kommunene oppgir at de ikke hadde behov for støtte fra Fylkesmannen under håndteringen av flommen, og blant de som hadde behov for støtte var dette i forhold til spørsmål om dekning av utgifter i forbindelse med flommen. Kommunene ble bedt om å vurdere samarbeidet med en del aktører som ble involvert i ulik grad under flommen og vurderingene var som følger; Politi: Samarbeidet vurdert som svært godt av de fleste. 3 har svart godt, en mindre godt og 2 har ikke svart. Kommunen som vurderte dette som mindre godt, oppga som grunn at det ikke hadde vært noen kontakt med Politiet vedrørende et ras. HV: Ikke en relevant aktør for de fleste kommunene i forhold til flommen, men for de kommunene som har svart så er vurderingen av samarbeidet svært godt eller godt. NVE: Samarbeidet vurdert som svært godt eller godt av de fleste og middels av en kommune. 3 kommuner har ikke funnet det relevant å vurdere samarbeidet.

Dameier var ikke en relevant aktør for de fleste kommunene. De som har vurdert samarbeidet har svart svært godt eller godt. Statens Vegvesen: Dette er den aktøren som samarbeidet vurderes som dårligst i forhold til. 3 kommuner har ikke svart, 2 har svart nokså godt, 5 har svart godt og en har svart svært godt. En kommune har svart at samarbeidet gikk via annen aktør og at de derfor ikke har vurdert samarbeidet. En annen kommune har kommentert at Statens Vegvesen var lite dyktige til å få til god skilting av stengte veger med omkjøringsmuligheter fort nok. I tillegg mente kommunen at det var vanskelig å få ut informasjon om stengte veger, prognoser for åpning, slik at dette kunne videreformidles til trafikanter og innbyggere. Sivilforsvaret: Sivilforsvaret var ikke en relevant aktør for de fleste kommunene. De som har vurdert samarbeidet har svart svært godt eller godt, samt at en kommune har meldt at det ikke var behov for Sivilforsvaret fordi det var HV til stede. Jernbaneverket: Bare en kommune har funnet det relevant å vurdere samarbeidet, og de har vurdert samarbeidet til middels godt. Fylkesmannen: Om lag halvparten av kommunene har oppgitt at Fylkesmannen ikke var en relevant aktør for de å samarbeide med under flommen. Av de som vurderte samarbeidet med Fylkesmannen var det halvparten som svarte svært godt og halvparten som svarte godt. En kommune har kommentert at de satte pris på telefonhenvendelsen fra Fylkesmannen med spørsmål om situasjonen i kommunen. Stjørdal kommune har oppgitt at de var så lite berørt av flommen at samarbeid med andre aktører ikke var særlig relevant. Forholdet til media: Mediahåndtering har blitt en stadig viktigere del av all krisehåndtering og er også normalt en viktig del av de kriseøvelsene som Fylkesmannen arrangerer rundt omkring i kommunene. I spørreskjemaundersøkelsen er det to kommuner som ikke har vurdert forholdet til media, og en av disse har lagt til at det ikke var noen pågang fra media. En kommune har svart at forholdet til media var middels, mens resten har svart bra eller svært bra. En kommune har kommentert at media var pågående, men at de aksepterte å vente når det ble avtalt tidspunkt for samtaler. De oppgir også at media aksepterte å holde avstand til de berørte, slik at de selv fikk velge om de ville uttale seg. En annen kommune kommenterte at media må styres og at det er vanskelig å håndtere når det foregår aktiviteter over store geografiske områder. Videre sa de at media tar i bruk ulike metoder for å skaffe seg godt stoff. De pekte også på at ansvaret media selv mener de skal ha for å gi et mest korrekt bilde av situasjonen, ikke alltid var like lett å se. Kommunen mente for øvrig at kriseledelsen her hadde en utfordring og at de lærte mye. Info til innbyggerne: Kommunene rapporterer at de i hovedsak var fornøyd med hvordan de nådde frem med informasjon til innbyggerne, og hoveddelen av kommunene rapporterte nokså omfattende om hvilke grep de gjorde for å nå ut til media. En del av kommunene mente imidlertid at de var såpass lite berørt av flommen at de ikke hadde behov for å bruke media for å nå ut med

informasjon til innbyggerne eller at de selv ikke behøvde å gå ut med info fordi media sørget for å informere innbyggerne. Kommuner som var mer direkte berørt av flommen, ser ut til å ha brukt media nokså bevisst for å nå ut med informasjon til innbyggerne. I tillegg til å bruke media til å informere egen innbyggere ble også kommunenes hjemmesider benyttet, det ble annonsert i lokalaviser, og sentralbord ble holdt døgnåpent. Det ble også lagt vekt på å oppsøke de som hadde mistet veiforbindelsen og de som bodde i de mest utsatte og berørte områdene. Fylkesmannen har fått flere tilbakemeldinger om at dette ble oppfattet som svært positivt av de berørte. Noen steder valgte kriseledelsen selv å reise ut, mens i andre kommuner ble andre typer mannskap benyttet til dette. I Flatanger tok kriseledelsen seg ut til isolerte beboere på Bakkanområdet og avholdt informasjonsmøte i Skytterhuset (ca.60 personer møtte den 1.februar). Bare 2 kommuner oppgir at de ikke benyttet kommunens hjemmesider til å informere befolkningen. Det er imidlertid lite opplysninger om hvor mye nettsidene ble besøkt, fordi bare en kommune (Verdal) har system for å få målt antall treff. Verdal oppgir at de hadde 6000 treff på sine nettsider under flommen, noe som er langt over det normale. På spørsmål om hvilke frivillige organisasjoner og frivilllige ressurser som ble trukket inn i håndteringen av flommen, oppgir 2 kommuner at Røde Kors ble trukket inn og 3 oppgir Sivilforsvaret, mens over halvparten oppgir privatpersoner som naboer, pårørende og lignende. Noen hadde ikke behov for å trekke inn slike ressurser. 4.6. Evakuering/isolering Det ble evakuert personer i følgende kommuner; Grong(51), Høylandet(12), Verdal(5), Flatanger(62), Namsos(4), Overhalla(8), Verran(77) og Steinkjer(80). Til sammen har kommunene altså oppgitt at nærmere 300 personer ble evakuert, hvor av de aller fleste i Steinkjer, Verran, Flatanger og Grong. De evakuerte ble plassert i private hjem eller i serverings- og overnattingssteder, pleie- og omsorgsboliger, ledige hybler og lokaler til Høgskolen i Nord-Trøndelag. De fleste ble evakuert i et par døgn, men i Steinkjer oppgis det (i spørreundersøkelsen) at 18 boenheter fortsatt er ubeboelige(studentboliger på Guldbergaunet) og de 5 som ble evakuert i Verdal har heller ikke kunnet flytte tilbake. I Flatanger er det 8 personer som det oppgis at ble evakuert over tid. Der var det en familie på 4 som mistet alt i flommen. I Grong var 4 personer evakuert i nesten en uke, og Høylandet oppgir at 4 personer ikke kunne flytte tilbake igjen. Når det gjelder evakueringsplaner, så svarer to kommuner at de ikke hadde evakueringsplan og 3 svarte at de hadde og at den fungerte. En kommune har oppgitt at det ikke var aktuelt og resten har ikke svart. Av kommunene som har svart, er det bare Stjørdal som oppgir at det ikke var noen som ble isolert i deres kommune. Verdal har ikke besvart spørsmålet, men her er det jo kjent at mange mennesker ble isolert under flommen. I Grong var det 400 isolerte, Høylandet 116, Flatanger 220, Namsos 50, Overhalla 130, i Snåsa 19, Mosvik 4, og i Namdalseid var det 3 eiendommer som man måtte ha spesialtransport for å nå. I Steinkjer har man oppgitt at tallet er ukjent. De fleste var isolert i 1-3 døgn, I Flatanger gikk det med to broer, og der måtte båtskyss settes inn i litt over en uke til ny midlertidig bro var på plass.

Vegstengninger Alle kommunene som har besvart spørreskjemaet oppgir at det har vært stengte veger i deres kommune. I Grong var kommunale veger kun stengt i mindre perioder. Vegen over til Høylandet og E6 var stengt en hel dag. I Høylandet var Rv 17, Rv 775, Rv 776, Fv 411, Fv 412, og en del kommunale veger stengt. I Verdal var 2 riksveger og 5 kommunale veger stengt, Mosvik oppgir at 1 fylkesveg og 1 kommunal veg stengt og Stjørdal 5 kommunale veger stengt. De andre kommunene har ikke oppgitt hvilke type veger som ble stengt, men antallet er som følger: Flatanger (2), Namsos (4), Overhalla ( delvis 5 ), Namdalseid (7), Snåsa (2) og Verran (3). Steinkjer oppgir også 3, men sier i tillegg at det var store skader på andre veger. Kommunene oppga følgende problemer som følge av vegstengninger: frakt av medisiner, opphoping av trafikk og merbelastning på enkelte områder, folk som ikke kom seg på arbeid, folk ble isolert, måtte opprette båtskyss og midlertidig gangveg, melkehenting, lange omkjøringer, skoleskyss og hjemmebasert omsorg. Helsemessige konsekvenser Det oppgis at det var litt problemer med å yte medisinsk hjelp på vestsiden av Follafoss, pga. en stengt bru, men det ble løst gjennom samarbeid med nabokommune samt støtte fra frivillige sjåfører. Ellers så er det ingen kommuner som oppgir at det var problemer i forhold til å yte nødvendig helsehjelp, men det måtte en del provisoriske løsninger til med medisiner som ble fraktet gjennom stengte områder, omdisponering av ansatte som var i isolert område, matombringing via familie osv. I samtaler med kommunene i etterkant har Fylkesmannen fått signaler på at det er en del innbyggere som sliter psykisk i etterkant av flommen pga. de traumatiske hendelsene de har vært utsatt for, både knyttet til egen person og egen eiendom. 4.7. Andre utfordringer knyttet til infrastruktur Det var få problemer med strømforsyning under flommen. Det eneste som er oppgitt er et strømbrudd på avgrenset område i Skillegrind/Gaulstad 1. 2. februar i Steinkjer, og et ras i Namsos som forårsaket et strømbrudd der. Sistnevnte beskrives som et ubetydelig problem. I Flatanger i Bakkanområdet var det problemer med telefonforbindelse, men ellers har ingen kommuner oppgitt at det var noen problemer med telefonforbindelsen. Ingen kommuner oppgir problemer med radio/tv mottak. Det var skolestengning i bare 2 kommuner; Harran oppvekstsenter i Grong i 2 dager og Vuku barne- og ungdomsskole (Verdal) i 2 dager. Litt større problemer var det i forhold til drikkevannskilder. Grong kommune hadde et hovedledningsbrudd. Bruddet ble funnet etter kort tid (overvåkningssystem) og utbedret i løpet av få timer. Bakkanområdet i Flatanger fikk ødelagt sitt ledningsnett over elva. Midlertidig vannforsyning ble etablert samme dag, men var ustabil fram til 8.februar. I Namsos var det ikke direkte problemer med drikkevannet, men problemer med en inntaksledning v/dam. Namsos kommune har på et åpent sted i spørreskjemaet, tilføyd at kommunen ble mest berørt i forhold til flommen innom vannforsyning. Flommen førte til brudd på hovedforsyning over Namsen og over Sævikelva i retning Bangsund. Mosvik oppgir at de hadde jevnlig tilsyn med demning ved hovedvannskilde for Mosvik sentrum. I Steinkjer var det problemer i forhold til drikkevannskilder i Øvre Ogndal 1.-2.februar. 4.8. Prioritering av ROS-analyser og utsatthet for flom og/eller skred I spørreskjemaet er kommunene bedt om å svare på om de vil prioritere arbeidet med ROSanalyser i forbindelse med kommunale planer annerledes etter flommen. 3 kommuner har til dette svart at de vil prioritere ROS-analyser høyere, mens resten har svart at de vil prioritere

det som tidligere. Kommunene ble også spurt om det er bolig- og eller næringsområder i kommunen som man etter flommen nå vurderer som mer utsatt for flom og/eller skred enn tidligere antatt. Halvparten har svart nei på dette spørsmålet, mens resten har svart ja. Noen har navngitt hvilke områder det gjelder. Kommunene fikk også en mer detaljert forespørsel fra Fylkesmannen (etter oppdrag fra DSB) noen uker før flommen, om hvilke bolig- og næringsområder de anså som flom- og/eller skredutsatt. 4.9. Begrensende forhold Kommunene har i liten grad oppgitt at det var forhold som var begrensende i forhold til hvor godt de kunne håndtere flommen. En kommune har trukket frem betydningen av klare linjer på hvem gjør hva, relasjonen kriseledelse lokalt og andre myndigheter. En annen kommune har pekt på lite personressurser og en tredje trekker frem at hvis krisen hadde vært større ville begrensningene vært personressurser og maskinressurser. I følge de kommunene som har svart på spørreskjemaene var det ikke noen lover, forskrifter eller andre type reguleringer som var hemmende i forhold til hvordan de ønsket å handle under flommen. En kommune har imidlertid trukket frem at det er noen "gråsoner" med tanke på avklaring av ansvar, roller og oppgaver mellom myndigheter. Forholdet mellom kommunen og NVE og NTE var her nevnt. 4.10. Nytte av øvelser og tilsyn 6 kommuner har oppgitt at de i stor grad har hatt nytte av øvelser som Fylkesmannen har gjennomført, 3 har svart i liten grad og 2 i noen grad, mens en ikke har svart. Interessant her er det at det er de kommunene som var sterkest berørt av flommen som har svart i stor grad. Svarfordelingen er nokså lik i forhold til tilsvarende nytte av Fylkesmannens tilsyn. 5 har svart i stor grad, 4 har svart i noen grad og 3 har svart i liten grad. 4.11. Læringspunkter samlet for kommunalt nivå Ha en oppdatert kriseplan. Etablere kriseledelse tidlig for å få bedre struktur på håndteringen. Ha bedre prosedyrer for kriseledelsen. Ledelsen av situasjonen bør styres fra en plass og alle aktører som mottar meldinger om hendelser, må benytte kriseplanens logg i større grad med sentral ajourføring. Behov for avløsning av sentrale personer i kommunen når krisen går over en lengre tidsperiode. Ha flere forhåndsberedte planer og ha enkel tilgang til flomkart og kart for rasutsatte områder og utnytte de mulighetene GIS-verktøy gir. Ha flere øvelser og sørge for å ha oppdaterte ROS-analyser. Ha større bevissthet på evakueringsbehov for ikke-kommunale aktiviteter. Viktig å prioritere å besøke personer som er isolert. Forbedre informasjonsrutinene og presisere rutiner knyttet til mediehåndtering og bruk av eget nettsted. Kriseledelsen må styre informasjon til media.

Vedlegg: Spørreskjema og oversendelsesbrev sendt til 14 kommuner i Nord-Trøndelag (adressert til rådmannen) Tekst i oversendelsesbrev: Evaluering av nordtrønderske kommuners håndtering av flommen i Trøndelag i månedsskiftet januar/februar 2006. Flommen i Trøndelag var en omfattende og kompleks hendelse som berørte mange kommuner i regionen sterkt. Det er derfor viktig at vi i etterkant prøver å få tatt ut mest mulig lærdom av hvordan denne type situasjoner bør håndteres. På den måten vil vi stå bedre rustet om en lignende situasjon skulle oppstå senere. Fylkesmannen er gjennom sitt Embetsoppdrag også pålagt å utarbeide rapporter etter fylkesvise hendelser av regional betydning (i følge resultatområde 53; Regional samordner innen samfunnssikkerhet og beredskap). På bakgrunn av dette sender Fylkesmannen nå ut dette spørreskjemaet til de kommuner i fylket som var mest berørt av flommen i Trøndelag. Materialet skal danne grunnlaget for den evalueringsrapporten som vi vil utarbeide. I tillegg vil vi også søke å samle inn evalueringer som er gjort av andre regionale statsetater, som for eksempel NVE Midt-Norge, Politimesteren i Nord-Trøndelag, Statens Vegvesen Region Midt m.fl. Rapporten vil bli sendt til Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap og vil også bli sendt til berørte kommuner og andre relevante aktører. I tillegg til spørreskjemaet kan det også være aktuelt for Fylkesmannen å kontakte kommunen på annen måte for å få frem ytterligere relevant informasjon. Hvis det er ting dere lurer på i forbindelse med spørreskjemaet og utfyllingen av dette, så ta gjerne kontakt med saksbehandler. Spørreskjema følger vedlagt og bes returnert i utfylt stand innen 31.mars. Med hilsen Arnt Robert Haugan Fylkesberedskapssjef i Nord-Trøndelag

Spørreskjema: Spørreskjemaet er delt inn i 5 hoveddeler, og under del 2, 3, 4 og 5 kan det være spørsmål som ikke er relevante i forhold til deres kommune, og som ikke trenger å besvares. Dette vil gå frem av teksten. Alle spørsmålene, der det ikke er sagt annet, relaterer seg til flommen. Spørreskjemaet er fylt ut av: Kommune: Utfylt dato: / 1) Varsling Når ble kommunen varslet om flommen? Dato: / Kl. Hvem ble dere varslet av? På hvilken måte ble dere varslet? (Sett x) Telefon Fax E-post Annen måte (skriv hvilken) Hvordan fikk dere tilgang til oppdaterte flomvarsler? (Sett x) Telefon Fax E-post Annen måte (skriv hvilken) Har kommunen forslag til forbedringer av varslingssystemet for flom og uvær?

2) Kriseledelse Ble det etablert kriseledelse i kommunen under flommen? Ja Nei (Sett x) Hvis nei, ble det vurdert? Ja Nei (Sett x) Utfyllende kommentar: Hvis kommunen etablerte kriseledelse, svar på følgende spørsmål: Når ble kriseledelsen etablert? Dato: / Kl. Når ble kriseledelsen hevet? Dato: / Kl. Hva var årsaken til at dere valgte å etablere kriseledelse? Ble andre aktører varslet om at kommunen etablerte kriseledelse? (sett x) Ja Nei Hvis ja, hvordan fikk dere ut informasjonen om at dere hadde etablert kriseledelse? (sett x) via kommunens nettside: via epost via media via telefon andre måter (skriv hvilken)

Hva var begrunnelsen for å etablere kriseledelse? Ble kommunens kriseplan fulgt? (sett x) Ja Nei Hvis ja, hvordan fungerte kriseplanen? (sett x) Dårlig Nokså bra Middels Bra Svært bra Hvordan fungerte samarbeidet mellom kommunens kriseledelse og den delen av kommunens organisasjon som ellers var involvert? (sett x) Dårlig Nokså bra Middels Bra Svært bra Ser dere noen forbedringspunkter i forhold til deres kriseledelse. I så fall hvilke? 3) Kommunikasjon og samarbeid med andre aktører Opplevde dere at andre sentrale aktører hadde et annet informasjonsbilde av flomsituasjonen enn dere? (sett x) Ja Nei Hvis ja, hvem og på hvilken måte?

Hadde dere behov for støtte fra Fylkesmannen under håndteringen av flommen? (sett x) Ja Nei Hvis ja, fikk dere den støtten dere hadde behov for? Fikk dere den støtten dere hadde behov for fra andre sentrale aktører? (sett x) Ja Nei Hvis nei, hvem var det som kunne gitt dere mer støtte og på hvilken måte? Vurder samarbeidet mellom kommunen og følgende aktører under flommen? (sett x) Hopp over vurdering av aktører som ikke er relevante. Politiet: Heimevernet: NVE: Dameier(e): Mindre godt Nokså godt Middels Godt Svært godt Mindre godt Nokså godt Middels Godt Svært godt Mindre godt Nokså godt Middels Godt Svært godt Mindre godt Nokså godt Middels Godt Svært godt Statens Vegvesen: Mindre godt Nokså godt Middels Godt Svært godt Sivilforsvaret: Jernbaneverket: Fylkesmannen: Mindre godt Nokså godt Middels Godt Svært godt Mindre godt Nokså godt Middels Godt Svært godt Mindre godt Nokså godt Middels Godt Svært godt Andre kommentarer til samarbeid

Fikk dere god nok informasjon om nedbørsprognoser? (sett x) Ja Nei Utfyllende kommentarer Hvordan var forholdet til media under flommen? (sett x) Dårlig Nokså bra Middels Bra Svært bra Utfyllende kommentarer: Hvordan er dere fornøyd med måten dere nådde ut med informasjon til innbyggerne på? (sett x) Mindre godt Nokså godt Middels Godt Svært godt Hvis godt fornøyd, hvilke grep gjorde dere for å få dette til? Hvis Middels fornøyd eller dårligere, hvilke grep ser dere at dere kunne gjort for å få det til å fungere bedre? Benyttet dere kommunens nettside til å informere innbyggerne, og i så fall hvor mange var innom nettsidene i løpet av flommen?

Hvilke frivillige organisasjoner og andre frivillige ressurser ble trukket inn i håndteringen av flommen? 4) Evakuering/isolering Ble noen av innbyggere i deres kommune evakuert under flommen? (sett x) Ja Nei Hvis ja svar på følgende spørsmål: Hvor mange ble evakuert? Hvor ble de evakuert fra? Hvor ble de plassert? Hvor lenge var de evakuert? Var det noen som fikk husene ødelagt eller ikke kunne flytte tilbake igjen, og i tilfelle hvor mange? Hvis dere hadde evakueringsplaner, hvordan fungerte de?

Ble noen av innbyggerne i deres kommune isolert under flommen? Ja Nei Hvis ja svar på følgende spørsmål: Hvor mange ble isolert? Hvor lenge var de isolert? Var det problemer i forhold til å yte nødvendig helsehjelp, og i tilfelle hva bestod problemene i og hvordan ble de løst? 5) Infrastruktur Hvor mange veger var stengt i deres kommune under flommen? Hvilke problemer medførte vegstengningene? Var det problemer med strømforsyningen, i tilfelle hvor og når? Var det problemer med telefonforbindelse (fastnett og/eller mobilnett), i tilfelle hvor og når?

Var det problemer med radio/tv mottak, i tilfelle hvor og når? Var det skoler som var stengt, i tilfelle hvilke og når? Oppsto det problemer i forhold til drikkevannskilder, i tilfelle hvilke og når? Er det ting som oppsto under flommen i forhold til spesielle sektorer som kommunen ønsker å kommentere? 6) Håndtering av det som skjedde i deres kommune i forbindelse med flommen Hvilke forbedringspunkter ser dere kommunen har i forhold til å kunne håndtere en lignende krise neste gang (for eksempel i forhold til planer, ROS-analyser, ressurser, infokanaler, øvinger, osv.) Hvordan vil kommunen prioritere arbeidet med ROS-analyser i forbindelse med kommunale planer etter flommen? (sett x) Prioritere det høyere Prioritere det som tidligere Prioritere det lavere

Hvilke forhold var begrensende i forhold til hvor godt dere kunne håndtere flommen? (sett ett eller flere x) Økonomiske ressurser Personressurser Kompetanse Annet (skriv hva) I hvilken grad har dere under flommen hatt nytte av de øvelsene som Fylkesmannen har gjennomført i deres kommune? (sett x) I liten grad I noen grad I stor grad I hvilken grad hadde dere under flommen hatt nytte av de tilsyn som Fylkesmannen har gjennomført i deres kommune? (sett x) I liten grad I noen grad I stor grad Opplevde dere at det var lover, forskrifter eller andre type reguleringer som var hemmende i forhold til hvordan dere ønsket å handle under flommen, i tilfelle hvilke? Er det bolig- og eller næringsområder i kommunen som man etter flommen nå vurderer som mer utsatt for flom og/eller skred enn tidligere antatt? TAKK FOR AT DU FYLTE UT SPØRRESKJEMAET!