C-undersøkelse. Smælingen

C-undersøkelse NS9410:2016 for Tilstandsklasse I (Svært god) Feltarbeid 08.06.2018 Oppdragsgiver SalMar Farming AS Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 0 av 63

C-undersøkelse for Rapportnummer / Rapportdato MCR-M-18074- / 31.07.2018 Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur - - - Lokalitet Lokalitet Ny lokalitet Åfjord, Trøndelag Lokalitetsnummer Ny lokalitet Oppdragsgiver Selskap SalMar Farming AS Kontaktperson Alf Håkon Skjærvik Oppdragsansvarlig Selskap Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda, Org.nr.: 916 763 816 Prosjektansvarlig Forfattere Godkjent av Akkreditering Jan-Kristoffer Landro Martin Mejdell Hektoen, Jan-Kristoffer Landro Dagfinn Breivik Skomsø Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab AS, TEST 070 (NS/EN ISO/IEC 17025) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av Distribusjon rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Sammendrag Denne rapporten omhandler en C- undersøkelse ved lokaliteten i Åfjord, Trøndelag (tabell 1; figur 1). Det kjennes ikke til om det undersøkte området tidligere har hatt noen form for drift eller utslipp. Denne undersøkelsen regnes derfor som beskrivelse av områdets naturlige tilstand og dette er utført som ledd i søknad om å etablere et akvakulturanlegg (tabell 1; figur 1). Undersøkelsen viste svært gode forhold i området med høy diversitet og samtlige stasjoner hadde fauna klassifisert til tilstand I (svært god). Mengde organisk karbon var noe forhøyet i området sør for det planlagte anlegget, men antas å representere naturlige forhold. Referansestasjonen viste godt representative forhold med overgangssonen. Krav til neste undersøkelse er under første generasjon fisk etter produksjonsstart ved lokaliteten. Undersøkelsen bør gjennomføres i tidsrommet to måneder før maksimal belastning til to måneder etter utslakt. Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 1 av 63

2 3 R 4 1 5 6 Figur 1. Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, målepunkt for strømundersøkelse (flagg), antatt utstrekning av overgangssonen (rød linje) og prøvestasjon med faunatilstand: blå = Svært/meget god tilstand, grønn = god tilstand, gul = moderat tilstand, oransje = dårlig tilstand og rød = svært/meget dårlig tilstand. Tall representerer stasjonsnummer (1 = SMÆ-1 osv) og R = referansestasjonen. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell 1. Hovedresultater. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon-wiener indeks (H'), Tilstandsverdi (økologisk kvalitetsratio: neqr), vurdering av overgangssonen og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410 (2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon/ SMÆ-2 SMÆ-3 SMÆ-4 SMÆ-5 SMÆ-6 SMÆ-REF Parameter Antall arter 115 109 120 117 115 102 Antall individ 748 681 750 814 884 716 H' Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god neqr Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Svært god Cu Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn Samlet vurdering (Snitt neqr) Svært god Neste undersøkelse Første generasjon etter produksjonsstart Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 2 av 63

Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. For C-undersøkelser er Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter TEST 252; SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 17025. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 3 av 63

Innhold FORORD... 3 INNHOLD... 4 1 INNLEDNING... 5 2 MATERIALE OG METODE... 8 2.1 OMRÅDE OG PRØVESTASJONER... 8 2.2 PRØVETAKING OG ANALYSER... 12 2.3 PRODUKSJON... 15 3 RESULTATER... 16 3.1 BUNNDYRSANALYSER... 16 3.1.1 SMÆ-1... 16 3.1.2 SMÆ-2... 17 3.1.3 SMÆ-3... 19 3.1.4 SMÆ-4... 21 3.1.5 SMÆ-5... 23 3.1.6 SMÆ-6... 25 3.1.7 SMÆ-REF... 27 3.1.8 Samlet tilstandsverdi... 29 3.2 HYDROGRAFI... 30 3.3 SEDIMENTANALYSER... 31 3.3.1 Sensoriske vurderinger... 31 3.3.2 Kornfordeling... 31 3.3.3 Kjemiske parametere... 31 4 DISKUSJON... 33 5 LITTERATURLISTE... 34 6 VEDLEGG... 36 VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE)... 36 VEDLEGG 2 - ANALYSEBEVIS... 39 VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD... 42 VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER... 44 VEDLEGG 5 INDEKS FOR C1... 47 VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER... 48 VEDLEGG 7 - ARTSLISTE... 50 VEDLEGG 8 CTD RÅDATA... 57 VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT... 60 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 4 av 63

1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS9410 2016). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO 16665 2014). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO 16665 2014; Veileder 02:2013 2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02:2013 2015). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02:2013 2015). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS9410 2016), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 5 av 63

Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02:2013 2015). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS9410 2016). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av MTB, men dersom tillatelsen ikke utnyttes fullt ut, kan antallet prøvestasjoner reduseres etter faktisk produksjon (NS9410 2016). Tidspunkt for prøvetaking skal være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser ved maksimal belastning skal også utføres etter første generasjon på en ny lokalitet eller ved utvidelse av MTB, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS9410 2016). I tillegg kan fylkesmannen sette spesifikke krav i utslippstillatelsen. Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 6 av 63

Tabell 1.1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus produksjonssyklus produksjonssyklus Moderat (III) eller X dårligere* C2 Svært god (I) eller god X (II) Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 7 av 63

2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Den planlagte lokaliteten ligger mellom Flesa og Gjessinga i Flesafjorden i Åfjord kommune, Trøndelag (figur 2.1.1). Området er karakterisert av varierende batymetri og ligger eksponert til for vind fra alle retninger. Dybden under planlagt anleggsramme varierer mellom 40 og 135 meters dyp. Under midtre deler av anlegget går det en renneformasjon i nord-sørlig retning som ender i Flesafjorden i sør på ca. 380 meters dyp. Det er ingen terskler mellom anlegget og dypeste punkt i fjorden. Hovedretningen ved spredningsdypet på 75 meter er mot sør (2.1.2). Figur 2.1.1 Geografisk plassering av lokaliteten (blå sirkel). Nærliggende anlegg er markert med røde sirkler. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 8 av 63

Figur 2.1.2 Strømforhold. Fordelingsdiagrammet til venstre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Figur til høyre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene. Målingene er utført på spredningsdypet, 75 m. Kartdatum WGS84 (Åkerblå 2018). Anlegget er planlagt plassert over en renneformasjon som går i nord-sørlig retning og strømretningen på de forskjellige dyp ser ut til å følge denne rennen. Plassering av stasjonene er derfor bestemt ut i fra potensiale for akkumulering av organisk materiale, som bestemmes ut fra strømmønster, sedimentsammensetning og batymetriske forhold (NS9410 2016). Stasjon SMÆ-1 ble plassert inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområde som er antatt å ha et høyt akkumuleringspotensial. SMÆ-2 ble plassert i ytterkant av overgangssonen, 660 meter nordøst for anlegget i et område som er antatt å ha lavere akkumuleringspotensial enn området sør for anlegget. Stasjon SMÆ-3 ble plassert 360 meter nord for anleggsrammen for å detektere transport av organiske biprodukter som blir transportert nordover langs renneformasjonen. Mest transport av organisk materiale er forventet i sørlige himmelretninger grunnet strømforhold og bunntopografi, og tre stasjoner ble derfor plassert med varierende lengde fra anlegget i himmelretningen. Stasjon SMÆ-4 ble plassert ca. 190 meter sør for anlegget, stasjon SMÆ-5 ble plassert omtrent 355 meter sørsørøst for anlegget og SMÆ-6 ble plassert 540 meter sør for anlegget og ligger i det dypeste område i overgangssonen. Referansestasjonene SMÆ-REF ble plassert ca. 1600 meter øst for anlegget i et område som er antatt å forbli upåvirket av oppdrettsaktiviteten, og har tilsvarende sedimentsammensetning og batymetriske forhold som i overgangssonen (figur 2.1.3-2.1.4; tabell 2.1.1). Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 9 av 63

Figur 2.1.3 Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, prøvestasjonsplassering (grønn firkant), målepunkt for strømundersøkelse (flagg) og antatt utstrekning av overgangssonen (rød linje). Brune rundinger indikerer planlagt stasjonsplassering. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Figur 2.1.4 Anleggsplassering og fortøyningsliner, B-undersøkelsesstasjoner (blå firkant) og C-stasjonens innerste prøvestasjon (grønn firkant). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 10 av 63

Tabell 2.1.1 Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og som overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra merdkant og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere Plassering (NS 9410) SMÆ - 1 64 o 05.564 N 09 o 54.288 Ø 20 135 FAU, KJE, GEO, PE C1 SMÆ - 2 64 o 06.042 N 09 o 54.441 Ø 660 120 FAU, KJE, GEO, PE C2 SMÆ - 3 64 o 05.872 N 09 o 54.438 Ø 360 100 FAU, KJE, GEO, PE C3 SMÆ - 4 64 o 05.478 N 09 o 54.241 Ø 190 140 FAU, KJE, GEO, PE C4 SMÆ - 5 64 o 05.361 N 09 o 54.598 Ø 355 130 FAU, KJE, GEO, PE C5 SMÆ - 6 64 o 05.265 N 09 o 54.422 Ø 540 160 FAU, KJE, GEO, PE, CTD C6 SMÆ - REF 64 o 05.668 N 09 o 56.514 Ø 1600 145 FAU, KJE, GEO, PE REF Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 11 av 63

2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO 16665 (2014). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon hvor to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiskeog kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. Kornfordelingen illustrerer mikroklimaet i en mindre prøve, mens de sensoriske dataene for sedimentsammensetningen gjelder hele grabbinnholdet. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av underleverandøren (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur 2.2. 1 Arbeidsflyt. Tabell 2.2.1 Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark/Størksen) på 0,1 m² ph-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Olex, GPS og kart fra Kartverket, Datum WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 12 av 63

Tabell 2.2.2 Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS (ÅB AS) og underleverandører (LEV) som er benyttet. AK = Akkreditering, K-AS = Kystlab AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. LEV Personell AK Standard Feltarbeid ÅB AS Jan-Kristoffer Landro TEST 252 NS-EN ISO 16665:2014 Grovsortering ÅB AS Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Artsidentifisering ÅB AS Martin Mejdell Hektoen TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Statistiske utregninger ÅB AS Martin Mejdell Hektoen TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Vurdering og tolkning V02:2013 (2015), SFT ÅB AS Martin Mejdell Hektoen TEST 252: P32 av bunnfauna 97:03, NS 9410:2016 Cu, Zn og P K-AS K-AS TEST 070 NS-EN ISO 17294-2 Total organisk karbon ISO 10694 K-AS K-AS* - (TOC)* mod./en13137a Kornfordeling K-AS K-AS - DIN 18123 Nitrogen K-AS K-AS TEST 070 Intern metode * Utført av underleverandør til Kystlab AS Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon 3.18.7.172 og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i den normaliserte ratioen for økologisk kvalitet (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen anleggssone/overgangssone (SMÆ-1) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 13 av 63

Veileder 02:2013 (2015) omtaler alle tilstander som tilstandsklasser, mens NS9410 (2016) omtaler det som miljøtilstand. I denne rapporten brukes tilstand om alle tilfeller hvor det for veilederen beskrives som tilstandsklasse og for NS9410 (2016) beskrives som miljøtilstand. Øvrige uttrykk er beholdt som skrevet i de respektive standarder og veiledere (Tabell 2.2.3). Tabell 2.2.3 Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2S) ES 100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks som angir artenes forurensningsgrad DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstand Generalisert uttrykk som omfatter tilstandsklasse og miljøtilstand Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 14 av 63

2.3 Produksjon Det har ikke tidligere vært produksjon i området. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 15 av 63

3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyser 3.1.1 SMÆ-1 Ved SMÆ-1 ble det registrert 852 individer fordelt på 126 arter (tabell 3.1.1.1 og figur 3.1.1.1). Stasjonen viste en viss dominans av en forurensingssensitiv og en forurensingstolerant art, og ble etter NS9410 (2016) klassifisert med tilstand 1 (meget god), da det var forekomst av minst 20 arter, og ingen utgjorde mer enn 65 % av det totale individantallet. Tabell 3.1.1.1 De ti hyppigst forekommende artene ved SMÆ-1 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Amythasides macroglossus 1 149 17,5 Paramphinome jeffreysii 3 108 12,7 Mendicula ferruginosa 1 37 4,3 Pholoe baltica 3 36 4,2 Thyasira obsoleta 1 29 3,4 Paradoneis lyra (artskompleks) 2 23 2,7 Myriochele danielsseni 18 2,1 Tharyx killariensis 2 17 2,0 Siboglinidae 1 17 2,0 Prionospio cirrifera 3 16 1,9 Øvrige arter - 402 47,2 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Amythasides macroglossus 17 % Paramphinome jeffreysii 13 % Øvrige arter 66 % Mendicula ferruginosa 4 % Figur 3.1.1.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved SMÆ-1. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 16 av 63

3.1.2 SMÆ-2 Ved SMÆ-2 ble det registrert 748 individer fordelt på 115 arter (tabell 3.1.2.1, tabell 3.1.2.2 og figur 3.1.2.1). Seks av de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen var forurensingssensitive eller nøytrale (NSI-gruppe 1 og 2), og ble klassifisert i midtre del av intervallet for svært god tilstand ut fra veileder 02:2013. Tabell 3.1.2.1 De ti hyppigst forekommende artene ved SMÆ-2 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Amythasides macroglossus 1 115 15,4 Galathowenia oculata 3 55 7,4 Aonides paucibranchiata 1 45 6,0 Pholoe baltica 3 35 4,7 Paradoneis lyra (artskompleks) 2 29 3,9 Paramphinome jeffreysii 3 28 3,7 Glycera lapidum 1 23 3,1 Falcidens crossotus 22 2,9 Notomastus latericeus (artskompleks) 1 19 2,5 Owenia borealis 2 14 1,9 Øvrige arter - 363 48,5 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Amythasides macroglossus 16 % Galathowenia oculata 7 % Aonides paucibranchiata 6 % Øvrige arter 71 % Figur 3.1.2.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved SMÆ-2. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 17 av 63

Tabell 3.1.2.2 Faunaresultater for SMÆ-2 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks SMÆ-2-1 SMÆ-2-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 77 85 81 115 N 338 410 374 748 NQI1 0,833 0,838 0,836 0,846 0,839 0,865 H' 5,389 5,264 5,327 5,536 0,917 0,964 J 0,860 0,821 0,841 0,809 H'max 6,267 6,409 6,338 6,845 ES100 44,380 42,360 43,370 44,620 0,917 0,933 ISI 9,676 9,771 9,724 9,931 0,807 0,819 NSI 27,168 26,274 26,721 26,686 0,857 0,856 DI 0,479 0,563 0,521 0,824 Grabb-/stasjonsverdi 0,868 0,887 Tilstandsverdi 0,878 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 18 av 63

3.1.3 SMÆ-3 Ved SMÆ-3 ble det registrert 681 individer fordelt på 109 arter (tabell 3.1.3.1, tabell 3.1.3.2 og figur 3.1.3.1). Syv av de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen var forurensingssensitive eller nøytrale (NSI-gruppe 1 og 2), og ble klassifisert i nedre del av intervallet for svært god tilstand ut fra veileder 02:2013. Tabell 3.1.3.1 De ti hyppigst forekommende artene ved SMÆ-3 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Galathowenia oculata 3 113 16,6 Aonides paucibranchiata 1 95 14,0 Myriochele danielsseni 83 12,2 Corymorpha nutans 26 3,8 Paradoneis lyra (artskompleks) 2 25 3,7 Spiophanes wigleyi 1 17 2,5 Streblosoma intestinale 1 15 2,2 Glycera lapidum 1 11 1,6 Notomastus latericeus (artskompleks) 1 11 1,6 Labidoplax buskii 2 11 1,6 Øvrige arter - 274 40,2 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Galathowenia oculata 17 % Øvrige arter 57 % Aonides paucibranchiata 14 % Myriochele danielsseni 12 % Figur 3.1.3.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved SMÆ-3. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 19 av 63

3.1.4 SMÆ-4 Ved SMÆ-4 ble det registrert 750 individer fordelt på 120 arter (tabell 3.1.4.1, tabell 3.1.4.2 og figur 3.1.4.1). Faunaen var noe dominert av en forurensingstolerant art, og stasjonen ble klassifisert i nedre del av intervallet svært god tilstand ut fra veileder 02:2013. Tabell 3.1.4.1 De ti hyppigst forekommende artene ved SMÆ-4 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 137 18,3 Mendicula ferruginosa 1 49 6,5 Amythasides macroglossus 1 42 5,6 Pseudopolydora paucibranchiata 4 42 5,6 Thyasira obsoleta 1 40 5,3 Haploops setosa 1 38 5,1 Falcidens crossotus 33 4,4 Pholoe baltica 3 26 3,5 Parathyasira equalis 3 16 2,1 Adontorhina similis 2 15 2,0 Øvrige arter - 312 41,6 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 70 % Paramphinome jeffreysii 18 % Mendicula ferruginosa 6 % Amythasides macroglossus 6 % Figur 3.1.4.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved SMÆ-4. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 21 av 63

3.1.5 SMÆ-5 Ved SMÆ-5 ble det registrert 814 individer fordelt på 117 arter (tabell 3.1.5.1, tabell 3.1.5.2 og figur 3.1.5.1). Seks av de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen var forurensingssensitive eller nøytrale (NSI-gruppe 1 og 2), og ble klassifisert i nedre del av intervallet for svært god tilstand ut fra veileder 02:2013. Tabell 3.1.5.1 De ti hyppigst forekommende artene ved SMÆ-5 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 126 15,5 Mendicula ferruginosa 1 93 11,4 Amythasides macroglossus 1 72 8,8 Parathyasira equalis 3 45 5,5 Thyasira obsoleta 1 33 4,1 Pholoe baltica 3 29 3,6 Amphiura chiajei 2 25 3,1 Scutopus ventrolineatus 2 22 2,7 Yoldiella philippiana 1 21 2,6 Kelliella miliaris 3 17 2,1 Øvrige arter - 331 40,7 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Paramphinome jeffreysii 16 % Mendicula ferruginosa 11 % Øvrige arter 64 % Amythasides macroglossus 9 % Figur 3.1.5.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved SMÆ-5. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 23 av 63

3.1.6 SMÆ-6 Ved SMÆ-6 ble det registrert 884 individer fordelt på 115 arter (tabell 3.1.6.1, tabell 3.1.6.2 og figur 3.1.6.1). Seks av de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen var forurensingssensitive eller nøytrale (NSI-gruppe 1 og 2), og ble klassifisert i midtre del av intervallet for svært god tilstand ut fra veileder 02:2013. Tabell 3.1.6.1 De ti hyppigst forekommende artene ved SMÆ-6 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 141 16,0 Mendicula ferruginosa 1 99 11,2 Amythasides macroglossus 1 62 7,0 Thyasira obsoleta 1 33 3,7 Amphiura chiajei 2 30 3,4 Falcidens crossotus 26 2,9 Kelliella miliaris 3 26 2,9 Myrtea spinifera 2 21 2,4 Scutopus ventrolineatus 2 21 2,4 Parathyasira equalis 3 19 2,1 Øvrige arter - 406 45,9 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Paramphinome jeffreysii 16 % Mendicula ferruginosa 11 % Øvrige arter 66 % Amythasides macroglossus 7 % Figur 3.1.6.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved SMÆ-6. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 25 av 63

3.1.7 SMÆ-REF Ved SMÆ-REF ble det registrert 716 individer fordelt på 102 arter (tabell 3.1.7.1, tabell 3.1.7.2 og figur 3.1.7.1). Stasjonen var noe dominert av en forurensingstolerant art, og ble klassifisert i nedre del av intervallet for svært god tilstand ut fra veileder 02:2013. Tabell 3.1.7.1 De ti hyppigst forekommende artene ved SMÆ-REF oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 153 21,4 Mendicula ferruginosa 1 64 8,9 Thyasira obsoleta 1 50 7,0 Pholoe baltica 3 25 3,5 Streblosoma intestinale 1 23 3,2 Parathyasira equalis 3 19 2,7 Amphiura chiajei 2 18 2,5 Kelliella miliaris 3 18 2,5 Scutopus ventrolineatus 2 18 2,5 Amythasides macroglossus 1 17 2,4 Øvrige arter - 311 43,4 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Paramphinome jeffreysii 21 % Øvrige arter 63 % Mendicula ferruginosa 9 % Thyasira obsoleta 7 % Figur 3.1.7.1 Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved SMÆ-REF. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 27 av 63

Tabell 3.1.7.2 Faunaresultater for SMÆ-REF fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks SMÆ-REF-1 SMÆ-REF-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 71 82 77 102 N 275 441 358 716 NQI1 0,836 0,837 0,837 0,841 0,842 0,852 H' 4,948 5,100 5,024 5,198 0,850 0,888 J 0,805 0,802 0,803 0,779 H'max 6,150 6,358 6,254 6,672 ES100 41,290 41,080 41,185 41,520 0,890 0,894 ISI 10,962 10,629 10,795 10,655 0,870 0,862 NSI 25,221 25,439 25,330 25,355 0,811 0,812 DI 0,389 0,594 0,492 0,805 Grabb-/stasjonsverdi 0,853 0,862 Tilstandsverdi 0,857 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 28 av 63

3.1.8 Samlet tilstandsverdi Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av stasjonsverdien til C-stasjonens C2- stasjon eller den samlede verdien fra C3, C4, osv. (tabell 3.1.8.1 og tabell 3.1.8.2). Tabell 3.1.8.1 Samlet vurdering fra C3, C4, osv. med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Ṧ neqr Ṧ S 229 N 3129 NQI1 0,865 0,912 H' 5,987 J 0,764 H'max 7,839 ES100 48,830 0,985 ISI 11,080 0,887 NSI 26,108 0,837 DI 0,542 Stasjonsverdi Os 0,905 Tabell 3.1.8.2 Tilstandsverdi fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4 osv. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstand Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) SMÆ-2 0,887 I Svært god Overgangssonen (C3, C4, osv.) Samlet 0,905 I Svært god Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 29 av 63

3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved SMÆ-6 (figur 3.2.1). Saliniteten økte fra overflaten til bunnen, mens temperaturen sank i overflaten, og økte fra omtrent 80 meters dyp til bunnen. Oksygenmålingene viste økende verdier fra overflaten til omtrent 20 meters dyp, før de sank til bunnen. Både mengde og metning av oksygen lå innenfor tilstand 1 (svært god) ved bunnen. Figur 3.2.1 Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 30 av 63

3.3 Sedimentanalyser 3.3.1 Sensoriske vurderinger Sedimentsammensetningen ved stasjonene bestod for det meste av skjellsand, med innblanding av sand og silt på enkelte stasjoner. Sensoriske data indikerte naturlige forhold og ingen tegn på organisk akkumulering. Sedimentsammensetningen på referansestasjonen viste tilsvarende forhold som i resten av området. Samtlige prøvehugg var akkreditert bortsett fra grabb 3 på stasjon 3 som hadde for lavt volum (Vedlegg 1). 3.3.2 Kornfordeling Kornfordelingen viser at prøvene i hovedsak bestod sand med en mindre andel finstoff (Tabell 3.3.2.1). Tabell 3.3.2.1 Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) SMÆ-1 14 88 3 SMÆ-2 5,1 96 <1 SMÆ-3 1,4 94 <1 SMÆ-4 9,4 94 <1 SMÆ-5 15 82 3 SMÆ-6 18 84 <1 SMÆ-REF 20 80 1 3.3.3 Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1 (meget god) ved alle stasjonene (Tabell 3.3.3.1). Tabell 3.3.3.1 ph- og E h-verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 9410 2016). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph E h ph/e h poeng Tilstand SMÆ-1 7,87 176 0 1 SMÆ-2 7,79 159 0 1 SMÆ-3 7,78 138 0 1 SMÆ-4 7,82 100 0 1 SMÆ-5 7,70 69 1 1 SMÆ-6 7,69 45 1 1 SMÆ-REF 7,65 60 1 1 Mengde organisk karbon ble klassifisert til tilstand III (moderat) ved alle stasjoner bortsett fra SMÆ-2 og SMÆ-3, som lå innenfor tilstand II (god), mens kobber og sink lå på et bakgrunnsnivå i alle prøvene. Nivået av fosfor var ganske jevnt ved alle stasjonene, mens nitrogen var noe Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 31 av 63

forhøyet ved SMÆ-4 og SMÆ-5, og noe lavere ved SMÆ-3 i forhold til de resterende stasjonene (Tabell 3.3.3.2). Tabell 3.3.3.2 Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstand (TS) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tildelt tilstand og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TS N C:N P Zn TS Cu TS SMÆ-1 5,1 28,5 III 1500 8,67 370 29 I 5,8 I SMÆ-2 4,3 24,2 II 1320 5,38 440 27 I 7,6 I SMÆ-3 3,4 23,5 II 785 7,26 370 21 I 3,7 I SMÆ-4 5,0 29,3 III 1720 7,56 410 32 I 7,4 I SMÆ-5 4,9 27,3 III 1910 6,28 550 30 I 8,8 I SMÆ-6 3,9 28,8 III 1360 10,29 540 30 I 8,7 I SMÆ-REF 4,3 27,5 III 1240 10,48 590 30 I 9,0 I Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 32 av 63

4 Diskusjon Undersøkelsen indikerte svært gode forhold i området, der samtlige stasjoner hadde fauna klassifisert til tilstand I (svært god) og viste en høy andel forurensingssensitive arter. Faunaen i området var i hovedsak dominert av den forurensingssensitive arten Amythasides macroglossus og de forurensingstolerante artene Galathowenia oculata og Paramphinome jeffreysii, begge som vi erfarer kan forekomme i naturlig høye antall (upubl. data). Det ble registrert en forholdsvis stor forskjell i faunasammensetningen mellom grabbhuggene ved SMÆ-3, som tyder på lokale forskjeller i bunnforhold rundt denne stasjonen. Det var også ett grabbhugg ved denne stasjonen ikke akkreditert på volum, men prøven ble ikke brukt til fauna og har trolig ikke påvirket resultatet. Mengde organisk karbon var noe forhøyet ved stasjonene sør for anlegget og viste moderat tilstand, men antas å være de naturlige forholdene i området. De resterende støtteparameterne indikerte normalt gode forhold. Referansestasjonen var meget representativ for overgangssonen, med svært like faunaforhold som SMÆ-5 og SMÆ-6, men var også ganske lik de resterende stasjonene. Også de kjemiske støtteparameterne og sedimentsammensetningen viste like forhold som overgangssonen. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 33 av 63

5 Litteraturliste Bakke et al. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport 4548-2002. Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), 1100 1114 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Carpenter EJ and Capone DJ. 1983. Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V. 1988. C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: 377-382. Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10:142-146. Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from http://www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10-20. doi:10.14284/170 //www.marinespecies.org at VLIZ. Accessed 2016-10-20. doi:10.14284/170. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:03. 36 s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS-EN ISO 16665 (2014). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16:229-311. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12:237-255. Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13:131-144. Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport 6475-2013. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 34 av 63

Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr.21-2016. Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN 1893-4536 Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert 2015. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Åkerblå (2018). Vurdering av strømforhold ved. Kristine Torkildson. Åkerblå AS 57 pp. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 35 av 63

6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 36 av 63

Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 37 av 63

Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 39 av 63

Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi istedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, -tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 42 av 63

V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art V3.3 Endringer i NSI-grupper Etter som ny informasjon blir tilgjengelig og arter splittes og bytter slekter har vi i noen tilfeller ansett det som nødvendig å endre arters tilhørende NSI-gruppe (tabell V3.2) Tabell V3.2 Oversikt over endringer i NSI- og ISI-verdier gjort, hvor verdiene er hentet fra og kilder som viser til informasjonen avgjørelsen er basert på. Art Gammel NSI-gruppe Ny NSI/ISI hentet fra Kilde Tubificoides benedii i.a Oligochaeta (NSI 5) Giere et. al. 1988; Giere et. al. 1999 Pista mediterranea i.a Pista cristata (NSI 2) Jirkov & Leontovich 2017; Hutchings pers. med. Pista cristata 2 Pista lornensis (NSI 2) Jirkov & Leontovich 2017; Hutchings pers. med. Hermania sp. i.a Philine scabra (NSI 2) Chaban et. al. 2015 Philinidae i.a Philine sp. (NSI 2) Chaban & Lubin 2015 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27:325-349. Chaban EM, Nekhaev IO, Lubin PA. (2015). Hermania indistincta comb. nov. (Gastropoda: Opisthobranchia: Cephalaspidae) from the Barents Sea new species and genus for the fauna of the Russian Seas. Zoosytematica Rossica 24(2): 148-154. Giere O, Rhode B, Dubilier N. (1987). Structural peculiarities of the body wall of Tubificoides benedii (Oligochaeta) and possible relations to its life in sulphidic sediments. Zoomorphology 108:29-39. Giere O, Preusse J-H, Dubilier N. (1999). Tubificoides benedii (Tubificidae, Oligochaeta) a pioneer in hypoxic and sulfidic environments. An overview of adaptive pathways. Hydrobiologia 406: 235-241. Jirkov IA, Leontovich MK. (2017). Review of genera within the Axionice/Pista complex (Polychaeta, Terebellidae), with discussion of the taxonomic definition of other Terebellidae with large lateral lobes. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 97(5): 911-934 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 43 av 63

Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 44 av 63

V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport 4548-2002. Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-2: indifferente arter, EG-3: tolerante, EG-4: opportunistiske, EG-5: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 45 av 63

hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 46 av 63

Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Faunaresultater for SMÆ-1 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks SMÆ-1-1 SMÆ-1-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 94 87 91 126 N 414 438 426 852 NQI1 0,857 0,842 0,850 0,858 0,874 0,895 H' 5,331 5,161 5,246 5,399 0,899 0,933 J 0,813 0,801 0,807 0,774 H'max 6,555 6,443 6,499 6,977 ES100 44,640 41,820 43,230 43,610 0,915 0,920 ISI 10,587 10,269 10,428 10,802 0,849 0,871 NSI 26,615 26,686 26,651 26,652 0,855 0,855 DI 0,567 0,591 0,579 0,880 Grabb-/stasjonsverdi 0,878 0,895 Tilstandsverdi 0,887 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 47 av 63

Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V6.1-V6.3) angir hvilken tilstand de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og tilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Indeks Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES 100 34-50 17 34 10 17 5-10 0-5 ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI 25 31 20 25 15 20 10-15 0-10 DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 *Økologiske tilstandsklasser Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstand*. neqr basisverdi Tilstand Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig *Tilstandsklasse Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstand* Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O 2 innhold** mg O 2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O 2 metning*** % >65 65-50 50-35 35-20 <20 TOC mg TOC/g <20 20-27 27-34 34-41 >41 Kobber mg Cu/kg <20 20-84 20-84 85-147 >147 Sink mg Zn/ kg 0-90 91-139 140-750 751-6690 >6690 * Tilstandsklasse ** Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 *** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 48 av 63

Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Tilstand* Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. 4 - Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. *Miljøtilstand Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 49 av 63

Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier, sortert alfabetisk innen hovedgrupper, for all fauna funnet ved (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikk e er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA N SI (E G) SMÆ -1-1 SMÆ -1-2 SMÆ -2-1 SMÆ -2-2 SMÆ -3-1 SMÆ -3-2 SMÆ -4-1 SMÆ -4-2 SMÆ -5-1 SMÆ -5-2 SMÆ -6-1 SMÆ -6-2 SMÆ- REF-1 Abyssoninoe hibernica 1 6 6 5 1 2 2 3 6 7 5 7 Amaeana trilobata 1 1 1 3 1 1 2 2 Ampharete falcata 1 1 Ampharete lindstroemi (artskompleks) 1 1 Ampharete octocirrata 1 1 1 5 7 6 Ampharete sp. 1 2 1 Ampharetidae 1 1 Amphicteis gunneri 3 1 Amphictene auricoma 2 2 3 1 1 1 1 2 Amythasides macroglossus 1 70 79 50 65 4 2 29 13 51 21 30 32 4 13 Anobothrus laubieri (artskompleks) 1 2 1 Aonides paucibranchiata 1 3 5 25 20 51 44 2 1 1 Aphelochaeta sp. 2 6 2 2 1 1 3 2 2 2 3 2 4 Aphrodita aculeata 1 2 Aricidea catherinae 1 4 4 1 1 Aricidea cerrutii 1 9 Aricidea wassi 1 3 1 Brada villosa 2 1 1 2 Caulleriella bioculata 3 1 3 2 1 1 1 Chaetozone setosa (artskompleks) 4 1 2 1 1 1 1 1 3 Chaetozone sp. 3 1 1 1 2 1 Chirimia biceps 2 1 2 Chone duneri 1 1 1 2 7 6 1 3 2 2 Chone sp. 1 1 Cirratulidae 4 1 2 1 4 1 1 Clymenura borealis 1 1 3 1 6 Diplocirrus glaucus 2 2 2 2 1 3 5 3 10 1 1 Drilonereis filum 2 1 Eclysippe cf. vanelli 1 3 6 1 4 5 1 2 5 7 4 6 Euchone sp. 2 3 1 1 4 4 2 3 3 2 2 Euclymene droebachiensis 1 SMÆ- REF-2 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 50 av 63

Euclymene sp. 1 1 Euclymeninae 1 4 4 1 2 1 Eulalia mustela 3 1 Eulalia tjalfiensis 1 Eumida sp. 1 1 1 1 1 1 Eunice pennata 1 1 Eusyllis blomstrandi 1 Exogone naidina 1 1 1 1 Exogone verugera 1 1 4 1 2 1 1 2 Fimbriosthenelais zetlandica 1 Galathowenia fragilis 1 1 Galathowenia oculata 3 5 9 14 41 76 37 6 3 1 1 2 1 1 Glycera alba 2 1 Glycera lapidum 1 2 1 13 10 7 4 1 1 3 2 Glycera unicornis 1 1 1 Goniada maculata 2 5 1 1 1 1 1 3 1 2 1 Hauchiella tribullata 1 2 1 1 1 Heteroclymene robusta 1 1 1 1 1 1 2 Heteromastus filiformis 4 1 1 1 2 4 4 Jasmineira sp. 2 8 3 4 1 2 Lagis koreni 4 1 1 1 1 1 Laonice sarsi 1 1 1 1 Laonice sp. 1 1 Levinsenia gracilis 2 1 3 5 8 2 3 5 Lumbriclymene cylindricauda 1 5 1 1 2 4 2 3 5 Lumbrineridae 2 5 7 4 1 1 Lysippe fragilis 1 5 3 3 Macrochaeta polyonyx 3 1 Malacoceros fuliginosus 5 1 Malacoceros jirkovi 2 Maldanidae 2 1 1 1 1 1 3 1 Malmgrenia mcintoshi 1 Mediomastus fragilis 4 2 3 1 Melinna albicincta 8 4 2 5 1 Melinna elisabethae 2 1 2 1 8 2 3 1 1 Myriochele danielsseni 9 9 1 51 32 2 1 Myriochele heeri 3 2 6 1 6 1 12 1 4 1 7 Mystides caeca 1 Neoleanira tetragona 3 1 2 1 1 Nephtys hombergii 2 2 1 1 2 Nephtys hystricis 2 1 7 2 6 5 5 3 Nephtys longosetosa 2 3 Nephtys paradoxa 2 2 1 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 51 av 63

Nephtys sp. 2 1 1 2 Nereiphylla lutea 1 1 Nicomache lumbricalis 2 1 1 Nothria conchylega 1 1 5 Notomastus latericeus (artskompleks) 1 9 5 10 9 9 2 5 7 8 3 4 3 7 Octobranchus floriceps 1 1 Ophelina cylindricaudata 1 2 10 1 1 3 1 Orbinia sp. 1 Owenia borealis 2 4 10 3 3 1 Oxydromus flexuosus 3 1 1 Paradiopatra fiordica 3 1 Paradiopatra quadricuspis 1 1 1 1 1 Paradoneis lyra (artskompleks) 2 6 17 11 18 17 8 2 3 5 4 6 1 1 4 Paramphinome jeffreysii 3 50 58 16 12 3 4 46 91 76 50 88 53 69 84 Paramphitrite tetrabranchia 1 3 1 2 1 1 1 1 Paranaitis kosteriensis 1 Paranaitis sp. (nov.) 2 Parexogone hebes 1 4 1 Parexogone longicirris 1 1 1 Pectinaria belgica 2 1 Pholoe baltica 3 23 13 10 25 4 3 7 19 13 16 3 16 10 15 Pholoe pallida 1 1 1 1 5 3 6 4 4 Phyllodoce groenlandica 3 1 1 1 Pionosyllis sp. 1 Pista cristata 2 4 1 1 7 6 1 Pista maculata 2 Pista mediterranea 2 1 1 1 1 3 Pista sp. 1 3 Poecilochaetus serpens 3 2 1 4 3 1 1 Polycirrus arcticus 3 4 1 4 Polycirrus medusa 1 1 3 3 3 2 3 4 8 2 3 1 1 Polycirrus norvegicus 4 2 4 3 7 2 1 Praxillura longissima 1 1 Prionospio cirrifera 3 8 8 9 4 1 1 Prionospio dubia 1 2 2 2 3 6 5 1 1 1 Prionospio fallax 2 3 1 1 1 2 3 1 3 2 Proclea graffii 2 4 3 2 1 3 Protomystides exigua 1 2 1 Pseudomystides limbata 1 1 1 Pseudopolydora paucibranchiata 4 9 2 1 2 1 1 41 Rhodine loveni 2 1 1 1 6 4 1 2 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 52 av 63

Sabella pavonina 1 Sabellidae 2 6 6 10 2 3 8 2 4 2 2 2 2 Samytha sexcirrata 1 2 1 4 3 2 1 1 Scalibregma hanseni 2 Scalibregma inflatum (artskompleks) 3 1 1 1 1 Schistomeringos sp. 1 1 1 Scolelepis sp. 1 2 1 Scoloplos armiger (artskompleks) 3 1 Siboglinidae 1 7 10 5 8 5 10 5 4 5 5 5 8 Sige fusigera 3 1 1 1 2 Sosane wahrbergi 2 4 6 1 Sosane wireni 1 4 1 7 3 9 1 1 1 Spheraodoridium fauchaldi 1 Sphaerodorum gracilis (artskompleks) 2 1 1 Sphaerosyllis hystrix 1 1 Spiophanes kroyeri 3 1 4 2 6 2 Spiophanes wigleyi 1 1 1 7 7 8 9 2 2 1 3 1 1 2 Sthenelais limicola 1 1 1 Streblosoma intestinale 1 4 10 10 5 5 2 1 10 4 8 12 11 Syllidae 2 1 Syllis cornuta 3 2 2 1 1 Terebellidae 1 3 1 1 Terebellides sp. 2 3 5 4 2 2 1 1 4 2 1 3 Tharyx killariensis 2 8 9 6 2 6 5 4 2 6 10 6 7 Trichobranchus glacialis 1 4 2 1 1 2 1 Trichobranchus roseus 1 4 Zatsepinia rittichae 1 Oligochaeta 5 3 1 1 2 Abra nitida 3 1 8 3 4 5 8 Adontorhina similis 2 4 3 2 6 9 2 1 1 3 Astarte montagui 1 1 Axinulus croulinensis 1 1 1 2 3 3 2 Bathyarca pectunculoides 1 4 1 1 1 Cardiomya costellata 1 1 2 1 Cuspidaria obesa 2 1 1 1 2 Cuspidaria rostrata 1 1 1 1 Delectopecten vitreus 3 2 Ennucula tenuis 2 1 Kelliella miliaris 3 1 9 8 6 20 8 10 Kurtiella tumidula 1 1 1 Limatula gwyni 1 1 1 1 2 2 1 2 Lucinoma borealis 1 1 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 53 av 63

Mendicula ferruginosa 1 17 20 5 7 1 18 31 44 49 44 55 14 50 Modiolula phaseolina 1 1 Myrtea spinifera 2 7 6 3 8 3 2 5 3 3 3 11 10 4 Nucula sulcata 2 2 1 Nucula tumidula 2 2 3 3 3 4 Parathyasira equalis 3 9 5 2 5 11 23 22 11 8 4 15 Parvicardium minimum 1 1 1 1 1 Parvicardium pinnulatum 3 1 1 Pseudamussium peslutrae 1 1 Similipecten similis 1 1 1 Tellimya ferruginosa 2 3 1 1 1 1 2 Thracia sp. 2 1 4 1 Thyasira flexuosa 3 2 4 Thyasira gouldi 4 1 2 Thyasira obsoleta 1 13 16 1 2 24 16 18 15 15 18 16 34 Thyasira sarsii 4 2 3 5 1 1 Timoclea ovata 1 1 2 3 1 Tropidomya abbreviata 1 1 1 3 2 1 1 Yoldiella lucida 2 2 1 2 Yoldiella nana 3 1 2 3 1 3 2 Yoldiella philippiana 1 6 8 3 1 1 2 10 8 13 3 11 1 2 Cylichna cylindracea 2 2 2 Eulimidae 2 1 Euspira montagui 2 1 1 Hermania sp. 2 1 1 4 2 Philinidae 2 1 1 Propebela sp. 1 Pyramidellidae 1 Retusa umbilicata 4 2 1 Scaphander lignarius 1 Scaphander punctostriatus 1 1 Antalis entalis 1 1 2 1 1 2 2 1 Antalis occidentalis 1 1 1 2 Entalina tetragona 1 1 1 5 2 9 1 5 Pulsellum lofotense 1 1 1 1 2 1 Caudofoveata 2 3 1 1 2 1 1 3 1 Falcidens crossotus 2 6 6 16 27 6 3 10 12 14 5 6 Scutopus ventrolineatus 2 3 4 4 7 8 14 9 12 5 13 Solenogastres 1 4 7 2 1 2 2 Crustacea (larver) 1 Amphipoda 2 1 Ampelisca sp. 1 1 1 2 3 5 1 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 54 av 63

Amphilochus manudens 1 Arrhis phyllonyx 2 1 Dyopedos porrectus 1 Haploops setosa 1 1 37 1 Harpinia sp. 3 1 2 4 1 1 3 2 5 Laetmatophilus armatus 1 2 6 Lysianassidae 1 1 1 1 2 Nicippe tumida 1 1 2 1 1 2 Nototropis nordlandicus 1 Oediceropsis brevicornis 1 1 1 2 1 1 2 Paraphoxus oculatus 2 1 Photidae 2 2 1 Syrrhoe crenulata 1 Tryphosites longipes 1 1 Unciola planipes 1 1 Westwoodilla caecula 1 1 1 Campylaspis sp. 1 1 Diastylis cornuta 1 2 2 Hemilamprops roseus 1 1 Gnathia oxyuraea 1 1 1 Gnathiidae (larver) 1 2 Natatolana borealis 1 1 1 Tanaidacea 1 1 3 1 1 1 1 Philomedes lilljeborgi 2 1 Vargula norvegica 1 8 1 Calanoida 4 7 3 x x 20 20 5 5 4 5 Asteroidea 3 1 1 1 2 1 1 1 Amphilepis norvegica 2 1 1 Amphiura chiajei 2 5 2 1 1 5 7 14 11 8 22 9 9 Amphiura filiformis 3 1 1 2 1 1 Ophiocten affinis 3 1 1 Ophiopholis aculeata 1 1 4 Ophiothrix fragilis 1 Ophiura carnea 1 2 1 1 2 1 2 Ophiura sp. 2 3 2 2 Brisaster fragilis 3 1 1 1 1 Echinocardium flavescens 1 4 1 2 1 1 1 3 1 Echinocyamus pusillus 1 1 Labidoplax buskii 2 5 2 6 1 7 4 1 4 2 7 6 1 Leptosynapta bergensis 1 Leptosynapta inhaerens 2 3 2 Leptosynapta sp. 2 1 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 55 av 63

Panningia hyndmani 1 1 Pseudothyone raphanus 1 1 1 1 1 Thyone fusus 1 1 Molgulidae 2 2 1 1 Edwardsiidae 2 1 1 1 2 3 1 1 Acaulis primarius 1 1 Nematoda 1 1 x x x 4 5 2 1 4 1 2 Nemertea 3 1 1 1 1 4 2 1 Nemertea 2 3 2 2 1 1 2 1 1 1 1 Phoronis sp. 1 1 Porifera 1 1 Sipuncula 2 1 Golfingia sp. 2 1 1 Nephasoma minutum 2 5 2 3 8 9 1 2 Onchnesoma squamatum 1 1 Onchnesoma steenstrupii 1 1 1 2 2 1 4 1 1 2 Phascolion strombus strombus 2 1 1 5 4 7 2 2 Foraminifera x x x x x x x x x x x Neoamphitrite sp. 1 Pseudoclymene quadrilobata 1 Corymorpha nutans 1 16 10 Nemertea 3 3 1 Liljeborgia sp. 1 Ilyarachna hirticeps 1 Thyasira polygona 1 Diplocirrus sp. 1 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 56 av 63

Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD data fra Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 32,4 9,2 96,7 9,03 0,4 14:49:44 32,4 9,2 96,1 8,96 1,4 14:49:46 32,4 9,2 97,7 9,11 2,0 14:49:48 32,4 9,1 98,3 9,17 3,3 14:49:50 32,5 9,1 98,8 9,22 4,1 14:49:52 32,4 9,1 100,9 9,43 3,9 14:49:54 32,5 9,0 100,4 9,38 4,2 14:49:56 32,5 9,0 100,9 9,44 4,3 14:49:58 32,5 9,0 101,6 9,50 4,0 14:50:00 32,6 8,9 100,8 9,43 5,0 14:50:02 32,7 8,8 100,6 9,44 7,0 14:50:04 32,7 8,8 102,3 9,60 8,6 14:50:06 32,8 8,7 103,2 9,70 10,5 14:50:08 32,8 8,7 103,4 9,71 12,8 14:50:10 32,9 8,7 104,0 9,78 14,9 14:50:12 33,2 8,4 104,3 9,85 17,0 14:50:14 33,2 7,9 102,8 9,82 18,9 14:50:16 33,3 7,1 104,3 10,13 20,9 14:50:18 33,3 6,6 102,1 10,02 23,0 14:50:20 33,4 6,5 102,2 10,08 25,0 14:50:22 33,4 6,3 101,8 10,07 27,1 14:50:24 33,4 6,1 101,2 10,05 29,4 14:50:26 33,4 5,9 100,6 10,04 31,7 14:50:28 33,4 5,8 100,2 10,01 34,1 14:50:30 33,5 5,9 100,1 9,99 36,1 14:50:32 33,5 6,0 99,7 9,93 38,2 14:50:34 33,7 5,9 99,5 9,92 40,3 14:50:36 33,7 5,8 98,7 9,87 42,4 14:50:38 33,7 5,7 98,3 9,84 44,3 14:50:40 33,7 5,7 98,1 9,83 46,2 14:50:42 33,8 5,7 97,3 9,74 48,0 14:50:44 33,9 5,6 97,5 9,78 50,0 14:50:46 33,8 5,6 97,3 9,75 52,1 14:50:48 33,9 5,6 97,2 9,74 54,2 14:50:50 33,9 5,6 97,1 9,74 56,2 14:50:52 33,9 5,5 97,2 9,75 57,8 14:50:54 33,9 5,5 96,6 9,69 59,7 14:50:56 34,0 5,5 96,6 9,69 61,2 14:50:58 34,0 5,5 96,3 9,68 63,0 14:51:00 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 57 av 63

34,1 5,5 96,3 9,65 64,8 14:51:02 34,2 5,5 96,2 9,65 66,7 14:51:04 34,2 5,3 96,0 9,67 68,2 14:51:06 34,2 5,3 95,7 9,63 69,6 14:51:08 34,2 5,3 95,4 9,61 71,0 14:51:10 34,3 5,3 95,3 9,60 72,6 14:51:12 34,3 5,3 95,4 9,59 74,0 14:51:14 34,4 5,4 95,3 9,55 75,5 14:51:16 34,4 5,4 95,3 9,56 76,9 14:51:18 34,4 5,4 95,1 9,54 78,0 14:51:20 34,4 5,4 94,9 9,53 78,7 14:51:22 34,4 5,5 94,8 9,50 79,7 14:51:24 34,5 5,6 94,8 9,46 80,5 14:51:26 34,5 5,6 94,3 9,41 80,5 14:51:28 34,5 5,7 94,1 9,37 81,7 14:51:30 34,6 5,8 93,9 9,33 83,4 14:51:32 34,6 5,9 93,8 9,30 85,1 14:51:34 34,6 5,9 93,6 9,25 86,9 14:51:36 34,7 6,0 93,6 9,23 88,9 14:51:38 34,7 6,1 93,2 9,18 90,4 14:51:40 34,7 6,1 93,0 9,16 91,7 14:51:42 34,7 6,3 92,7 9,09 93,5 14:51:44 34,8 6,4 92,9 9,07 95,1 14:51:46 34,9 6,5 92,5 9,03 96,7 14:51:48 34,9 6,6 92,3 8,98 98,5 14:51:50 34,9 6,6 92,1 8,96 100,1 14:51:52 34,9 6,6 91,8 8,92 101,5 14:51:54 35,0 6,7 91,6 8,87 103,4 14:51:56 35,0 6,7 91,6 8,86 105,1 14:51:58 35,0 6,8 91,2 8,83 106,9 14:52:00 35,1 6,8 91,0 8,80 108,9 14:52:02 35,1 6,9 90,9 8,77 110,9 14:52:04 35,2 6,9 91,0 8,77 112,6 14:52:06 35,2 7,0 90,6 8,71 114,3 14:52:08 35,2 7,1 90,4 8,68 116,1 14:52:10 35,3 7,1 90,2 8,65 118,0 14:52:12 35,3 7,2 90,0 8,61 119,8 14:52:14 35,3 7,3 89,9 8,58 121,6 14:52:16 35,4 7,3 89,8 8,56 123,1 14:52:18 35,4 7,3 89,6 8,54 124,8 14:52:20 35,4 7,4 89,5 8,53 126,5 14:52:22 35,4 7,4 89,4 8,51 128,3 14:52:24 35,5 7,4 89,3 8,50 129,9 14:52:26 35,5 7,4 89,3 8,48 131,5 14:52:28 35,5 7,4 89,2 8,47 133,2 14:52:30 35,5 7,4 89,2 8,47 134,6 14:52:32 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 58 av 63

35,5 7,4 89,3 8,48 135,9 14:52:34 35,5 7,4 89,4 8,50 136,5 14:52:36 35,5 7,4 89,6 8,51 136,6 14:52:38 35,5 7,4 89,5 8,51 136,8 14:52:40 35,5 7,4 89,4 8,50 137,0 14:52:42 35,5 7,4 89,3 8,48 137,2 14:52:44 Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 59 av 63

Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (Figur V9.1 V9.7). Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 60 av 63

Figur V9.4 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.5 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.6 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 61 av 63

Figur V9.7 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 62 av 63