Punktutslippsundersøkelse. Breivika

Transkript

1 Punktutslippsundersøkelse NS-EN ISO 16665:2014 for Feltarbeid Oppdragsgiver Salten Smolt AS Dokumentid. B P v3.00 Side 0 av 45

2 Punktutslippsundersøkelse for Rapportnummer / Rapportdato MCR-M / Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur Lokalitet Lokalitet 390 tonn fôr tillatelse Bodø kommune, Nordland fylke Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Økoregion Norskehavet Nord (G) og vanntype beskyttet kyst/fjord (3) Salten Smolt AS Børge Andreassen Selskap Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda, Org.nr.: Prosjektansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Akkreditering Oda Ravnås Waldeland Annika Liungman, Oda Ravnås Waldeland, Embla Østebrøt Dagfinn Breivik Skomsø Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab AS, TEST 070 (NS/EN ISO/IEC 17025) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller Vilkår og betingelser skal kilde oppgis. Resultatene i denne undersøkelsen gjelder kun for beskrevne prøvestasjoner som representerer et definert og begrenset område ved et spesifikt prøvetidspunkt. Sammendrag Denne rapporten omhandler en punktutslippsundersøkelse ved lokaliteten i Bodø kommune, Nordland fylke. En punktutslippsundersøkelse er ikke et krav for denne lokaliteten. Undersøkelsen var etterspurt fra Salten Smolt AS for å få et overblikk over tilstanden på lokaliteten. Undersøkelsen inkluderer analyser av fauna og geokjemiske parametere ved tre stasjoner, og CTD måling ved en stasjon. Undersøkelsen viste på klar påvirkning i nærområdet til utslippspunktet da stasjonen 30 m nord for utslippspunktet (BRE-1) ble klassifisert med tilstand V (svært dårlig; Figur1; Tabell 1). I henhold til utslippstillatelsen bør tilstandsklassen ikke være dårligere enn klasse II (god) utenfor avløpets umiddelbare nærsone. Faunaresultatene fra prøvestasjonene i nordøstlig retning fra utslippspunktet indikerte svært gode forhold. Det var en gradient i faunasammensetning, hvor hyppighet av forurensningstolerante og opportunistiske arter (NSI-gruppe 3 og 4) avtok med økende avstand til utslippspunktet. I tillegg avtok også karbon- og nitrogenmengde i sedimentet med avstand fra utslippspunktet. Undersøkt punktutslipp ligger i samme bukt som tre elvemunninger, som også kan påvirke miljøtilstanden i området. Samlet tyder resultatene på at anlegget ved påvirker miljøet i direkte forbindelse til utslippspunktet, men at bunnforholdene i hovedstrømretningen omtrent 150 m og utover fra anlegget fortsatt er gode for bunnfaunaen. Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B P v3.00 Side 1 av 45

3 2 3 1 Figur 1. Plassering av utslippspunkt (gult punkt), målepunkt for strømundersøkelse (flagg), hovedstrømsretning (rød pil) og antatt influensområde (gul linje) over oppmålt bunntopografi. Prøvestasjoner er presentert med faunatilstand: blå = Svært/meget god tilstand, grønn = god tilstand, gul = moderat tilstand, oransje = dårlig tilstand og rød = svært/meget dårlig tilstand. Tall representerer stasjonsnummer (1 = BRE-1 osv.). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell 1. Hovedresultater. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon-wiener indeks (H'), Tilstandsverdi (økologisk kvalitetsratio: neqr) og klassifisering av kobber (Cu) er vurdert etter Veileder 02:2018 (2018). Stasjon/ Parameter BRE-1 BRE-2 BRE-3 Antall arter Antall individ H' Svært dårlig Svært god Svært god neqr Svært dårlig Svært god Svært god Cu Svært god Svært god Svært god Dokumentid. B P v3.00 Side 2 av 45

4 Forord Denne rapporten omhandler en undersøkelse av punktutslipp ved. Det er ikke utarbeidet egen standard for undersøkelse av punktutslipp (settefiskanlegg, kloakk, slakteri osv). Derfor ble denne undersøkelsen utført etter NS ISO (2014). Vi bruker en del av metodikken fra C-undersøkelser (NS ) da det er en del fellesnevnere med hensikten til denne undersøkelsen. Formålet var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter TEST 252; SFT- Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2018 (2018). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Dokumentid. B P v3.00 Side 3 av 45

5 Innhold FORORD... 3 INNHOLD INNLEDNING MATERIALE OG METODE OMRÅDE OG PRØVESTASJONER PRØVETAKING OG ANALYSER PRODUKSJON RESULTATER BUNNDYRSANALYSER BRE BRE BRE HYDROGRAFI SEDIMENTANALYSER Sensoriske vurderinger Kornfordeling Kjemiske parametere DISKUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE) VEDLEGG 2 - ANALYSEBEVIS VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER VEDLEGG 5- REFERANSETILSTANDER VEDLEGG 6 - ARTSLISTE VEDLEGG 7 CTD RÅDATA VEDLEGG 8 BILDER AV SEDIMENT Dokumentid. B P v3.00 Side 4 av 45

6 1 Innledning Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO ; Veileder 02: ). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02:2018 (2018)). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02:2018 (2018)). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS ), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Bunnfauna vurderes etter gjennomsnittsverdier av indeksene fra de to prøvene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna. Veilederen Dokumentid. B P v3.00 Side 5 av 45

7 har delt norskekysten i seks økoregioner og definert åtte forskjellige vanntyper, hvorav fem av vanntypene er aktuelle for marine undersøkelser. En del kombinasjoner er slått sammen og det er definert totalt 11 sett med klassifiseringer. Hvert sett har egne grenseverdier for de ulike indeksene. Forskjellen på disse er stor fra Skagerak til Barentshavet, men gradvis varierer langs kysten ellers. Dette medfører at en gitt prøve for eksempel kan klassifiseres som god i Skagerak, men svært god etter indeksene definert for Barentshavet i nord. Grensene er dermed i større grad tilpasset naturlige variasjoner langs kysten (Veileder 02:2018). Dokumentid. B P v3.00 Side 6 av 45

8 2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Settefiskanlegget ligger i Bodø kommune, Nordland fylke. Utslippspunktet ligger i økoregion Norskehavet Nord (G) med vanntype Beskyttet kyst/fjord (3). Anlegget er plassert ved Mølnelva og utslippspunktet til det landbaserte anlegget renner ut i Skjærstadfjorden (figur 2.1.1). Fjorden har flere terskler mot vest hvor fjorden snevrer inn før den åpner igjen mot Saltfjorden. Dybden rundt utslippspunktet på koordinater N Ø ligger på ca. 10 meter. Målinger for bunnstrøm tatt på 12 meters dybde hadde en svak gjennomsnittshastighet i østlig retning, med en like svak gjennomsnittshastighet i vestlig retning. Neumanns parameter var på 0,1 (figur 2.1.2). Figur Geografisk plassering av lokaliteten (blå sirkel). Nærliggende anlegg er markert med røde sirkler. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B P v3.00 Side 7 av 45

9 Figur Fordelingsdiagrammet til venstre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Figur til høyre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene. Målingene er utført på 12 meters dyp. Kartdatum WGS84 (Åkerblå, ). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av krav i NS9410 (2016). Samtlige stasjoner fra B- undersøkelsen (Åkerblå, ) viste beste tilstand og gav ingen indikasjon om spesifikke områder rundt utslippspunktet som var mer belastet. Derfor ble stasjon BRE-1 ble plassert 30 meter nord fra utslippspunktet ettersom bunnstrømmen hadde nesten like sterk vannutskiftning i både retning øst og vest. I henhold til NS9410 for lokaliteter med 1999 tonn MTB er utstrekningen av overgangssonen forventet å være rundt 300 meter. Ettersom bunnstrømmen hadde retning i både øst og vest, ble østlig retning valgt for plassering av prøvestasjoner, og bunntopografien viser at bunnen skrår svakt mot nord fra utslippspunktet. Derfor ble stasjon BRE-2 plassert ca. 350 meter fra utslippspunktet mot nordøst. Stasjon BRE- 3 ble plassert mellom BRE-1 og BRE-2 for å kunne overvåke en gradient i overgangssonen med økende distanse fra utslippspunktet (figur ; tabell 2.1.1). Dokumentid. B P v3.00 Side 8 av 45

10 Figur Plassering av utslippspunkt (gult punkt), prøvestasjoner (brune sirkler), målepunkt for strømundersøkelse (flagg), angitt hovedstrømsretning (rød pil) og antatt influensområde (gul linje) over oppmålt bunntopografi. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Figur Plassering av utslippspunkt (gult punkt), B-undersøkelsens stasjoner (blå firkanter) og C-stasjonens innerste prøvestasjon (brune rundinger). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B P v3.00 Side 9 av 45

11 Tabell Stasjonsbeskrivelser. Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra utslippspunkt og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere Plassering BRE-1 BRE-2 BRE 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø FAU, KJE, GEO, PE C FAU, KJE, GEO, PE C FAU, KJE, GEO, PE, CTD C3 Dokumentid. B P v3.00 Side 10 av 45

12 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2014). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon hvor to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiskeog kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. Kornfordelingen illustrerer mikroklimaet i en mindre prøve, mens de sensoriske dataene for sedimentsammensetningen gjelder hele grabbinnholdet. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av underleverandøren (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur Arbeidsflyt. Tabell Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark/Størksen) på 0,1 m² ph-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Olex, GPS og kart fra Kartverket, Datum WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Tabell Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS (ÅB AS) og underleverandører (LEV) som er benyttet. AK = Akkreditering, K-AS = Kystlab AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Dokumentid. B P v3.00 Side 11 av 45

13 LEV Personell AK Standard Sidemannskontroll ÅB-AS Frode Bjørklund - Intern metode Feltarbeid ÅB AS Oda Ravnås Waldeland TEST 252 NS-EN ISO 16665:2014 Grovsortering ÅB AS Jolanta Ziliukiene TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Artsidentifisering ÅB AS Annika Liungman TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Statistiske Annika Liungman, Embla ÅB AS TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 utregninger Østebrøt Vurdering og tolkning Annika Liungman, Embla V02:2013 (2015), SFT ÅB AS TEST 252: P32 av bunnfauna Østebrøt 97:03, NS 9410:2016 Cu, Zn og P K-AS K-AS TEST 070 NS-EN ISO Total organisk karbon (TOC)* K-AS K-AS* - ISO mod./en13137a Kornfordeling K-AS K-AS - DIN Nitrogen K-AS K-AS TEST 070 Intern metode * Utført av underleverandør til Kystlab AS Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2018 (2018). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2018 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2018 (2018; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Alle stasjoner bedømmes på bakgrunn av gjennomsnittlig neqr-verdi av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Dokumentid. B P v3.00 Side 12 av 45

14 Tabell Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s) ES100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks som angir artenes forurensningsgrad Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstand Generalisert uttrykk som omfatter tilstandsklasse og miljøtilstand Tilstandsverdi Verdigrunnlaget for tilstandsvurdering Dokumentid. B P v3.00 Side 13 av 45

15 2.3 Produksjon Fisk på settefiskanlegget ble satt ut fra den 3-9 juni Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokaliteten omtrent 110 tonn. Totalt fôrforbruk på lokaliteten fra starten av året var på 159 tonn (figur 2.3.1). Anlegget bruker bernoullifilter (300 µm) og UV-filter for rensing av sjøvann (pers. med. Børge Andreassen). Figur Produksjonsinformasjon ved for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for undersøkelsen. Stolper indikerer fôrforbruk per måned. Tabell Oppsummering av årlig fôrforbruk fra 2016 til juli 2019 År Fôrforbruk (tonn) Dokumentid. B P v3.00 Side 14 av 45

16 3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyser Bunndyrsdata er klassifisert etter Norskehavet Nord (G) og vanntype beskyttet kyst/fjord (3) BRE-1 Ved BRE-1 ble det registrert 5200 individer fordelt på 8 statistisk relevant arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i midtre del av intervallet for svært dårlig tilstand ut fra veileder 02:2018. Tabell De åtte forekommende artene ved BRE-1 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSIgruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata kompleks ,8 Pholoe baltica 3 6 0,1 Glycera alba 2 1 0,0 Glycera sp ,0 Jasmineira sp ,0 Idotea sp. 1 0,0 Ophiura sp ,0 Phyllodoce sp ,0 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 0 % Capitella capitata kompleks 100 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved BRE-1. Dokumentid. B P v3.00 Side 15 av 45

17 Tabell Faunaresultater fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut verdier for gjennomsnitt av de to grabbene (Ḡ), og bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er normalisert til en økologisk verdi (neqr Ḡ). Gjennomsnittet av neqr Ḡ-verdiene er grabbverdien for stasjonen. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til (ihht tabell V5.2). Indeks BRE-1-1 BRE-1-2 Ḡ neqr Ḡ S N NQI1 0,220 0,211 0,216 0,139 H' 0,099 0,022 0,061 0,013 J 0,050 0,009 0,030 H'max 2,000 2,322 2,161 ES100 2,031 1,177 1,604 0,064 ISI 4,410 4,428 4,419 0,188 NSI 7,107 7,007 7,057 0,141 Grabbverdi 0,109 Dokumentid. B P v3.00 Side 16 av 45

18 3.1.2 BRE-2 Ved BRE-2 ble det registrert 277 individer fordelt på 76 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i midtre del av intervallet for svært god tilstand ut fra veileder 02:2018. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved BRE-2 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Abra nitida ,0 Parvicardium minimum ,0 Harpinia sp ,8 Nothria conchylega 1 9 3,2 Thyasira sp ,2 Labidoplax buskii 2 8 2,9 Sthenelais limicola 1 7 2,5 Diastylis lucifera 3 7 2,5 Ennucula tenuis 2 6 2,2 Nephasoma minutum 2 5 1,8 Øvrige arter ,8 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Abra nitida 22 % Øvrige arter 59 % Parvicardium minimum 13 % Harpinia sp. 6 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved BRE-2. Dokumentid. B P v3.00 Side 17 av 45

19 Tabell Faunaresultater fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut verdier for gjennomsnitt av de to grabbene (Ḡ), og bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er normalisert til en økologisk verdi (neqr Ḡ). Gjennomsnittet av neqr Ḡ-verdiene er grabbverdien for stasjonen. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til (ihht tabell V5.2). Indeks BRE-2-1 BRE-2-2 Ḡ neqr Ḡ S N NQI1 0,831 0,824 0,828 0,920 H' 4,688 4,636 4,662 0,907 J 0,831 0,813 0,822 H'max 5,644 5,700 5,672 ES100 39,020 45,730 42,375 0,968 ISI 9,290 9,533 9,412 0,830 NSI 24,848 24,160 24,504 0,780 Grabbverdi 0,881 Dokumentid. B P v3.00 Side 18 av 45

20 3.1.3 BRE-3 Ved BRE-3 ble det registrert 487 individer fordelt på 90 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i midtre del av intervallet for svært god tilstand ut fra veileder 02:2018. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved BRE-3 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Abra nitida ,2 Petaloproctus sp. 24 4,9 Acanthocardia echinata ,5 Macoma calcarea ,3 Heteranomia squamula 13 2,7 Harpinia sp ,5 Nothria conchylega ,5 Ennucula tenuis ,5 Cirratulidae ,5 Thyasira flexuosa ,1 Øvrige arter ,5 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Abra nitida 30 % Øvrige arter 61 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved BRE-3. Petaloproctus 5 % Acanthocardia echinata 4 % Dokumentid. B P v3.00 Side 19 av 45

21 Tabell Faunaresultater fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut verdier for gjennomsnitt av de to grabbene (Ḡ), og bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er normalisert til en økologisk verdi (neqr Ḡ). Gjennomsnittet av neqr Ḡ-verdiene er grabbverdien for stasjonen. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til (ihht tabell V5.2). Indeks BRE-3-1 BRE-3-2 Ḡ neqr Ḡ S N NQI1 0,793 0,807 0,800 0,889 H' 4,610 4,754 4,682 0,909 J 0,777 0,776 0,776 H'max 5,931 6,129 6,030 ES100 39,920 40,350 40,135 0,949 ISI 9,406 9,171 9,288 0,825 NSI 23,821 22,608 23,215 0,729 Grabbverdi 0,860 Dokumentid. B P v3.00 Side 20 av 45

22 3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon BRE-3 (figur 3.2.1). Saliniteten viste økende verdier fra overflate på ca. 24,4 ppt til 33,0 ppt til bunnen. Temperaturen i vannsøylen sank fra ca. 15 C i overflaten til ca. 8 C på bunn. Oksygenmetningen viste noe varierende men synkende verdier fra overflaten til bunn, mens oksygeninnholdet hadde varierende, men noe økende verdier fra overflate til bunnen. Bunnvannet ble klassifisert til tilstand 1 «Bakgrunn» (tabell V.5.3). Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokumentid. B P v3.00 Side 21 av 45

23 3.3 Sedimentanalyser Sensoriske vurderinger I hovedsak hadde sedimentet en lys/grå farge, bestod av silt med litt innblanding av grus, og en fast konsistens. Det ble registrert noe lukt ved stasjon BRE-1, men ingen lukt ved de to resterende stasjonene. Det ble ikke registrert forekomster av naturlig organisk materiale (planter, blader, kvister, tang, annet), fôr eller fekalier, gassdannelse eller beggiatoa. Ett grabbhugg ved stasjon BRE-3 var ikke akkreditert for overflate, mens ingen hugg var akkreditert for volum etter flere forsøk (Vedlegg 1) Kornfordeling Kornfordelingen viser at prøvene i hovedsak bestod av sand, men også en del leire og silt. Anndelen silt var noe mindre ved BRE-1 enn øvrige stasjoner. Anndelen grus var minimal (Tabell ). Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) BRE <1 BRE <1 BRE < Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1 (meget god) ved alle stasjonene (Tabell ). Tabell ph- og Eh-verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS ). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand BRE-1 7, /Meget god BRE-2 7, /Meget god BRE-3 7, /Meget god Dokumentid. B P v3.00 Side 22 av 45

24 Innholdet av karbon (ntoc) ble klassifisert til god tilstand ved BRE-2 og BRE-3, mens BRE-1 ble klassifisert til moderat tilstand (BRE-1). Innholdet av kobber og sink ved alle stasjoner var lave og ble klassifisert med tilstand I (bakgrunn). Innholdet av fosfor og nitrogen var i hovedsak lavt, men fosforinnholdet ved BRE-1 var høyt og mer enn dobbelt av verdiene funnet ved øvrige stasjoner. For fosfor og nitrogen er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem (Tabell ). Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstand (TS) er oppgitt etter FT Veileder 97:03 for normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Sink (Zn; mg/kg TS) og kobber (Cu; mg/kg TS) klassifiseres etter Veileder 02:2018. Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tildelt tilstand og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Måleusikkerhet er oppgitt for kobber, sink, fosfor og nitrogen. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TS N ± C:N P ± Zn ± TS Cu ± TS BRE-1 2,6 30,9 III , I 10 3 I BRE-2 2,2 21,6 II , ,5 I 10 3,1 I BRE-3 2,3 24,8 II , I 11 3,2 I Dokumentid. B P v3.00 Side 23 av 45

25 4 Diskusjon Samlet viste undersøkelsen klar påvirkning i nærområdet da stasjonen 30 m nord for utslippspunktet (BRE-1) ble klassifisert til svært dårlig (V) tilstand. I henhold til utslipptillatelsen bør tilstandsklassen ikke være dårligere enn klasse god (II) utenfor avløpets umiddelbare nærsone. Faunen var helt dominert av den forurensingsindikerende børstemarken Capitella capitata (99,8 %). Det bør bemerkes at på denne stasjonen var det forskjell mellom grabbeprøvene med hensyn til individantall. Da begge grabber viste dominans fra den samme art og gav svært dårlig tilstand, skyldes avviket på normal variasjon i bunnfaunasamfunnet og har ikke påvirket resultatene før tilstanden. Mengde karbon viste moderat tilstand og stasjonen hadde høyeste konsentrasjon av nitrogen og fosfor som støtter opp under funnene fra faunaundersøkelsen. Begge stasjonene nordvest for utslippspunktet ble klassifisert til svært god tilstand, noe som indikerer at belastningen fra settefiskvirksomheten er lokal nær utslippet. Ved stasjonen 350 m nordvest fra utslippspunktet (BRE-2) var 25 % av de ti vanligste artene forurensningssensitive eller nøytrale og 33 % av artene var tolerante ovenfor organisk tilførsel, men de kan også forekomme under normale tilstander. Ved stasjonen mellom utslippspunktet og overgangssonens yttergrense (BRE-3) var det flere forurensningstolerante og opportunistiske arter blant de ti vanligste. Likevel ble det registrert et høyt artsantall ved begge stasjonene samt tilstedeværelse av forurensningssensitive og -nøytrale arter. Dette sammen med resultatene for organisk karbon, sink og kobber indikerer at BRE-2 og BRE-3 var upåvirket ved undersøkelsestidspunktet. Grunnet faste og delvis grove sediment var det krevende å ta prøver i området, og etter flere forsøk var samtlige prøver ikke godkjente for volum (Vedlegg 1) og en grabb ved stasjon BRE- 3 var ikke godkjent for uforstyrret overflate. Prøvekvaliteten har likevel trolig ikke påvirket resultatet i betydelig grad, da den ellers gode biodiversiteten og antall dyr fortsatt var høyt nok til å gi beste tilstandsklassifisering ved BRE-2 og BRE-3. Ved BRE-1 vil dette trolig ikke påvirke tilstandsklassifiseringen da individantallet allerede var meget høyt. Samlet tyder resultatene på at anlegget ved påvirker miljøet i direkte forbindelse til utslippspunktet, men at bunnforholdene i hovedstrømretningen omtrent 150 m og utover fra anlegget fortsatt er gode for bunnfaunaen. Undersøkt punktutslipp ligger i samme bukt som tre elvemunninger, som også kan påvirke miljøtilstanden i området. Dokumentid. B P v3.00 Side 24 av 45

26 5 Litteraturliste Bakke et al. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Carpenter EJ and Capone DJ Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from at VLIZ. Accessed doi: /170 // at VLIZ. Accessed doi: /170. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS-EN ISO (2014). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Dokumentid. B P v3.00 Side 25 av 45

27 Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN Veileder 02:2018 (2018) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Åkerblå AS (2019) 1 B-undersøkelse for lokalitet. Hawkes, NJ. Åkerblå AS (2019) 2 Strømrapport for lokalitet Torkildsen, K. SR-M ver01. Dokumentid. B P v3.00 Side 26 av 45

28 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Dokumentid. B P v3.00 Side 27 av 45

29 Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B P v3.00 Side 28 av 45

30 Dokumentid. B P v3.00 Side 29 av 45

31 Dokumentid. B P v3.00 Side 30 av 45

32 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi istedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, -tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Dokumentid. B P v3.00 Side 31 av 45

33 Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art V3.3 Endringer i NSI-grupper Etter som ny informasjon blir tilgjengelig og arter splittes og bytter slekter har vi i noen tilfeller ansett det som nødvendig å endre arters tilhørende NSI-gruppe (tabell V3.2) Tabell V3.2 Oversikt over endringer i NSI- og ISI-verdier gjort, hvor verdiene er hentet fra og kilder som viser til informasjonen avgjørelsen er basert på. Art Ny NSI/ISI hentet fra Kilde Tubificoides benedii Oligochaeta (NSI 5) Giere et. al. 1988; Giere et. al Pista mediterranea Pista cristata (NSI 2) Jirkov & Leontovich 2017; Hutchings pers. med. Pista cristata Pista lornensis (NSI 2) Jirkov & Leontovich 2017; Hutchings pers. med. Owenia borealis Oweina fusiformis Koh et.al 2003 Terebellides sp. Terebellides stroemii Nygren et.al Hermania sp. Philine scabra (NSI 2) Chaban et. al Philinidae Philine sp. (NSI 2) Chaban & Lubin 2015 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Chaban EM, Nekhaev IO, Lubin PA. (2015). Hermania indistincta comb. nov. (Gastropoda: Opisthobranchia: Cephalaspidae) from the Barents Sea new species and genus for the fauna of the Russian Seas. Zoosytematica Rossica 24(2): Giere O, Rhode B, Dubilier N. (1987). Structural peculiarities of the body wall of Tubificoides benedii (Oligochaeta) and possible relations to its life in sulphidic sediments. Zoomorphology 108: Giere O, Preusse J-H, Dubilier N. (1999). Tubificoides benedii (Tubificidae, Oligochaeta) a pioneer in hypoxic and sulfidic environments. An overview of adaptive pathways. Hydrobiologia 406: Jirkov IA, Leontovich MK. (2017). Review of genera within the Axionice/Pista complex (Polychaeta, Terebellidae), with discussion of the taxonomic definition of other Terebellidae with large lateral lobes. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 97(5): Koh BS, Bhaud MR, Jirkov IA. (2003). Two new species of Owenia (Annelida: Polychaeta) in the northern part of the North Atlantic Ocean and remarks on previously erected species from the same area. Sarsia 88: Nygren A, Parapar J, Pons J, Meißner K, Bakken T, et al. (2018). A mega-cryptic species complex hidden among one of the most common annelids in the North East Atlantic. PLOS ONE 13(6): e Dokumentid. B P v3.00 Side 32 av 45

34 Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B P v3.00 Side 33 av 45

35 V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-2: indifferente arter, EG-3: tolerante, EG-4: opportunistiske, EG-5: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. AMBI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Dokumentid. B P v3.00 Side 34 av 45

36 Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B P v3.00 Side 35 av 45

37 Vedlegg 5- Referansetilstander De forskjellige økoregionene er illustrert i Figur V6.1 og det er også gitt en forklaring på de forskjellige vanntypene i figuren. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V5.1-V5.3) angir hvilken tilstand de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut ifra NS 9410 (2016; tabell V5.4) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2018 (2018) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Figur V5.1 Inndeling av økoregioner og forskjellige kystvanntyper langs norskekysten. Dokumentid. B P v3.00 Side 36 av 45

38 Tabell V5.1 Oversikt over klassegrenser og tilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2018 (2018). Økoregion og vanntype Indeks Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Skagerak NQI H (S1-3) ES ISI NSI Skagerak NQI H (S5) ES ISI NSI Nordsjøen S NQI H (N1-2) ES ISI NSI Nordsjøen S NQI H (N3-5) ES ISI NSI Nordsjøen N NQI H (M1-2) ES ISI NSI Nordsjøen N NQI H (M3-5) ES ISI NSI Norskehavet S NQI H (H1-3) ES ISI NSI Norskehavet S NQI H (H4-5) ES ISI NSI Dokumentid. B P v3.00 Side 37 av 45

39 Økoregion og Tilstand Indeks vanntype Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Norskehavet N NQI H (G1-3) ES ISI NSI Norskehavet N NQI H (G4-5) ES ISI NSI Barentshavet NQI H (B1-5) ES ISI NSI Tabell V5.2 neqr-basisverdi for hver tilstand*. neqr basisverdi Tilstand Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig *Tilstandsklasse Tabell V5.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2018 (2018). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstand* Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god/ Bakgrunn O2 innhold** mg O2/ l >6,39 God Moderat Dårlig 6,39-4,97 Svært dårlig 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning*** % > <20 TOC mg TOC/g < >41 Kobber mg Cu/kg < >147 Sink mg Zn/ kg >6690 * Tilstandsklasse ** Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 *** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B P v3.00 Side 38 av 45

40 Tabell V5.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Tilstand* Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. *Miljøtilstand Dokumentid. B P v3.00 Side 39 av 45

41 Vedlegg 6 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier, sortert alfabetisk innen hovedgrupper, for all fauna funnet ved (Tabell V6.1). TAXA NSI (EG) BRE-1-1 BRE-1-2 BRE-2-1 BRE-2-2 BRE-3-1 BRE-3-2 Ampharete borealis 3 1 Ampharete finmarchica 2 1 Ampharetidae Amphictene auricoma Capitella capitata kompleks Chaetozone setosa kompleks Cirratulidae Cirratulus cirratus 4 4 Diplocirrus glaucus Eteone flava/longa 1 1 Euclymene droebachiensis 1 Eumida sp Exogoninae (Exogone/Parexogone) Galathowenia oculata Glycera alba Glycera lapidum kompleks Glycera sp Goniada maculata Hydroides norvegica Jasmineira sp Lagis koreni Maldanidae Mediomastus fragilis 4 3 Nephtyidae 1 2 Nephtys ciliata 3 1 Nephtys hombergii Nephtys hystricis 2 1 Nephtys sp Nereididae Nereimyra punctata Nicomache lumbricalis 2 5 Nothria conchylega Notomastus latericeus Ophelina sp. 3 2 Oweniidae 3 1 Oxydromus vittatus 3 2 Pholoe baltica Phyllodoce sp. 3 1 Phyllodocidae Polycirrus norvegicus 4 1 Polynoidae 2 1 Prionospio cirrifera Prionospio dubia 1 1 Prionospio fallax Pseudopolydora aff. paucibranchiata 4 1 Dokumentid. B P v3.00 Side 40 av 45

42 Scoloplos armiger kompleks Serpulidae 1 1 Spio limicola 1 Spirobranchus triqueter Sthenelais limicola Syllis cornuta 3 1 Terebellidae Terebellides sp. 2 1 Terebellomorpha 1 4 Abra nitida Acanthocardia echinata Adontorhina similis 2 2 Arctica islandica Crenella decussata Delectopecten vitreus 3 1 Ennucula tenuis Heteranomia squamula Hiatella arctica Kurtiella bidentata 4 2 Macoma calcarea Montacuta substriata Mytilus edulis 4 2 Nuculana minuta 1 1 Parathyasira equalis 3 2 Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum 3 1 Phaxas pellucidus Similipecten similis Tellimya sp. 1 Thyasira flexuosa Thyasira gouldi 4 3 Thyasira sp Buccinum sp. 2 Odostomia sp. 1 Propebela sp. 1 Pyramidellidae 1 Retusa umbilicata Leptochiton asellus Caudofoveata 2 1 Chaetoderma nitidulum 2 1 Amphipoda Ampeliscidae 2 1 Dulichidae 1 Harpinia sp Medicorophium affine 1 Protomedeia fasciata 4 1 Cumacea 1 1 Diastylis lucifera Eudorella sp Decapoda (larver) 2 1 Hyas coarctatus 2 1 Paguridae Dokumentid. B P v3.00 Side 41 av 45

43 Idotea sp. 1 Apseudes spinosus 1 1 Ostracoda Amphiura filiformis 3 1 Ophiura sarsii Ophiura sp Ophiurida 1 1 Labidoplax buskii Ascidiacea Anthozoa 1 3 Actiniaria 1 1 Cerianthus lloydii 3 1 Nemertea Sipuncula Nephasoma minutum 2 5 Phascolion strombus strombus Diptera 1 Evalea sp. 1 Paguridae II 1 1 Fabricia sp. 2 Nuculana sp. 1 Clelandella miliaris 1 Patellogastropoda 2 Hyas sp. 1 1 Petaloproctus Pagurus sp. 2 Dokumentid. B P v3.00 Side 42 av 45

44 Vedlegg 7 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen (Tabell V7.1). Tabell V7.1 CTD data fra Salinitet (ppt) Temperatur ( C) Ox % mg/l Dybde (m) Tid 24,40 15, ,49 9,70 0,00 14:50:11 24,40 15, ,67 9,72 0,02 14:50:13 24,71 14, ,73 9,80 1,01 14:50:15 28,36 12, ,64 9,79 2,27 14:50:17 29,53 11, ,43 9,92 3,34 14:50:19 30,52 10, ,20 10,09 4,48 14:50:21 31,18 9, ,05 10,16 5,66 14:50:23 31,50 9, ,19 10,21 6,65 14:50:25 31,66 9, ,30 10,15 7,64 14:50:27 32,11 8, ,99 10,19 8,79 14:50:29 32,30 8, ,53 10,17 10,20 14:50:31 32,34 8, ,58 10,29 11,50 14:50:33 32,55 8, ,48 10,29 12,94 14:50:35 32,78 8, ,46 10,23 14,14 14:50:37 32,90 8, ,21 10,13 15,41 14:50:39 32,71 8, ,93 10,13 16,74 14:50:41 33,05 8, ,52 10,07 17,80 14:50:43 Dokumentid. B P v3.00 Side 43 av 45

45 Vedlegg 8 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (figur V8.1 V8.3). Figur V8.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V8.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B P v3.00 Side 44 av 45