C-undersøkelse. Øksengård

Transkript

1 C-undersøkelse NS9410:2016 og ASC-Undersøkelse for Øksengård Feltarbeid Oppdragsgiver Edelfarm AS

2 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 2 av 62

3 C- og ASC-undersøkelse for Øksengård Rapportnummer MCR-M Øksengård Rapportdato / Dato feltarbeid / Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur Lokalitet Lokalitet Øksengård/ 3120 TN Saltdal Kommune, Nordland Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Edelfarm AS Kontaktperson Sven Inge Skogvoll Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (-e) Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer Haakon Christiansen Julie Mynors Julie Mynors Godkjent av Akkreditering Distribusjon Dagfinn Breivik Skomsø Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Tabell 1. Hovedresultat fra C-undersøkelsen. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannonwiener indeks (H'), økologisk kvalitetsratio (neqr), vurdering av Nærstasjonen (Nær; C1 eller andre nærstasjoner) og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410 (2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon ØKS-1 ØKS-2 ØKS-3 ØKS-4 ØKS-5 Parameter Antall arter Antall individ H' 3,943 4,213 3,706 4,557 neqr 0,700 0,724 0,655 0,724 Nær 2 (God) Cu ,2 12 Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B ASC v3.00 Side 3 av 62

4 Forord Denne rapporten omhandler en C- og ASC-undersøkelse av lokalitet Øksengård. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemiog bunndyrsundersøkelser. ASC-undersøkelsen er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Formålet med ASC-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden og bunnforholdene med utgangspunkt i ASC Salmon Standard (2012). For C-undersøkelser er Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NIVArapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Til ASC-undersøkelser utfører Åkerblå AS akkrediterte tjenester i henhold til NS-EN ISO (2013). Trondheim, Avdeling Marine Bunndyr Dokumentid. B ASC v3.00 Side 4 av 62

5 Sammendrag Denne rapporten omhandler en ASC-undersøkelse og en C-undersøkelse inkludert sammenligning med tidligere undersøkelse etter NS9410 (2016) ved lokaliteten Øksengård i Saltdal, Nordland. Inneværende undersøkelse Denne undersøkelsen viste gode forhold i overgangssonen. Det var ingen særlig dominerende arter, og det ble funnet forurensingsnøytrale arter blant de ti hyppigst forekommende artene ved i området. Basert på bunnfauna ble alle stasjoner i overgangssonen ble klassifisert til tilstandsklasse II (god). To av stasjonene i denne sonen hadde grabber som ikke ble akkreditert, noe som vil kunne ha innvirkninger på resultatene. Da de viste likevel en høy biodiversitet har det sansynligvis ikke stor betydning i denne undersøkelsen. Mengden karbon, fosfor og nitrogen var realtivt likt i overgangssonen, men høyere i anleggssonen. For hele undersøkelsesområdet var det ganske varierende ph/eh-tilstander, men ikke uventet dårligst i anleggssonen med tilstandsklasse 3 (dårlig). I det dypeste prøvepunktet (ØKS-2) ble det registrert gode oksygenforhold like over bunnen. Nivåene av kobber og sink var lave i hele det undersøkte området, og ble klassifisert til tilstandsklasse I (bakgrunn). I anleggssonen indikerte bunndyrssamfunnet ikke uventet noe organisk belastning, med få arter og dominans av en forurensingsindikerende art, men stasjonen plassert her ble klassifisert til miljøtilstand 2 (god). Totalt sett indikerte bunnfauna i resipienten en god miljøtilstand ved dette anlegget. Tidligere undersøkelse Sammenligning med undersøkelse fra 2015 viste at det var svært små endringer i forhold for bunnfauna mellom undersøkelsene. Ved de to direkte sammenlignede stasjonene ble det observert en nedgang i karboninnhold, men forverring i ph/eh fra 2015 til Ved stasjonen i anleggssonen var det ulik sedimentkarakteristikk med økt andel finstoff i 2017, noe som indikerer noe forskjellig prøvetype/prøvekvalitet. Den totale tilstanden for området viser minimal endring, med gode forhold i overgangssonen og noe mer belastning i anleggssonen for begge undersøkelser. Neste undersøkelse På bakgrunn av at stasjonene i overgangssonen har samlet tilstandsklasse II; god, skal det i henhold til NS9410 (2016) utføres en C-undersøkelse i hver tredje produksjonssyklus. ASC-undersøkelse Alle undersøkte kriterier viste akseptabel tilstand, både innenfor og utenfor AZE. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 5 av 62

6 Innhold INNHOLD INNLEDNING C-UNDERSØKELSE ASC-UNDERSØKELSE MATERIALE OG METODE OMRÅDE OG PRØVESTASJONER PRØVETAKING OG ANALYSER TIDLIGERE UNDERSØKELSER PRODUKSJON ASC-UNDERSØKELSE RESULTATER BUNNDYRSANALYSE ØKS ØKS ØKS ØKS ØKS Samlet neqr resultat HYDROGRAFI SEDIMENTANALYSER Sensoriske vurderinger Kornfordeling Kjemiske parametere ASC-UNDERSØKELSE TIDLIGERE UNDERSØKELSER Sammenligning av bunnfauna Sammenligning av fysiske og kjemiske forhold Total tilstand ved tidligere undersøkelse DISKUSJON C-UNDERSØKELSE Inneværende undersøkelse Tidligere undersøkelse Neste undersøkelse ASC-UNDERSØKELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE) Dokumentid. B ASC v3.00 Side 6 av 62

7 VEDLEGG 2 ANALYSEBEVIS VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER VEDLEGG 5 INDEKS FOR C VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER VEDLEGG 7 - ARTSLISTE VEDLEGG 8 CTD RÅDATA VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT Dokumentid. B ASC v3.00 Side 7 av 62

8 1 Innledning 1.1 C-Undersøkelse En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO ; Veileder 02: ). Normalt antall defineres som arter per grabb og individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02: ). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02: ). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS ), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 8 av 62

9 Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02: ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS ). Dokumentid. B ASC v3.00 Side 9 av 62

10 Tabell Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssykluss produksjonssykluss produksjonssykluss Moderat (III) eller X C2 dårligere* Svært god (I) eller god (II) X Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser, inkludert forundersøkelsen, skal disse sammenlignes med de nye resultatene, og utviklingstrender skal klargjøres (NS ). Dermed vil faunaforekomster og indekser med støtteparametere sammenlignes i lys av blant annet hvor i produksjonssyklusen prøvene er tatt, om prøvestasjoner er flyttet på, gamle og nyere standarder/veiledere som ved overgangen fra 2007 til 2016 versjonen av NS9410. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 10 av 62

11 1.2 ASC-Undersøkelse ASC Salmon Standard angir blant annet krav til undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale (Eh) og kobbernivå (Cu) i sedimentene ved oppdrettslokaliteter. Tillatt sone for påvirkning (Allowable Zone of effect AZE; tabell 1.2.1) er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Innenfor AZE skal det være minst 2 ikke- forurensingsindikatorarter, som forekommer med over 100 individer per m 2 eller høyere eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 arter skal sørge for at AZE, som er under en grad av forurensing, tar hensyn til arter som er naturlig forekommende. Utenfor den tillate sonen for påvirkning (U-AZE) skal redoks-potensialet (Eh) eller sulfidnivåene være tilfredsstillende (tabell 1.2.1) og faunaindekser skal indikere god til svært god økologisk kvalitet i forekomstene av sediment. Tabell Krav til reduksjonsoksidasjonspotensial (Eh), faunaindekser og kobberverdier (Cu) i henhold til ASC Salmon Standard (2012) fritt oversatt. Indikator Krav Eh- eller sulfidnivå i sedimentet utenfor AZE; etter Eh > 0 millivolt (mv) eller sulfid 1,500 mmol/l metoden i vedlegg I-1 i standarden. Faunaindeks som indikerer god til høy økologisk kvalitet i sedimentet på utsiden av AZE; etter metoden i vedlegg I-1 i standarden. AMBI verdi 3.3, eller Shannon-Wiener Indeks verdi > 3, eller bentisk kvalitetsindeks (BQI) 15, eller infauna tropisk indeks (ITI) >25 Antallet makrofauna taxa i sedimentet innenfor AZE; etter metoden i vedlegg I-1 i standarden. Bruk av not med kobberinnhold eller behandling 2 taxa med høyt antall som ikke er forurensingsindikatorarter. * < 34 mg Cu/kg sediment eller bevis for at det ligger innenfor referanseverdier gjeldende for dette området *Høyt antall: Mer enn 100 organismer per kvadratmeter (eller like mange som referansestasjonen(-e) om naturlig nivå er lavere enn dette). Dokumentid. B ASC v3.00 Side 11 av 62

12 2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Øksengård ligger i indre del av Saltfjorden i Saltdal Kommune, Nordland Fylke. Anlegget ligger i vika ved Tangodden innerst i Skjerstadfjorden, som indre del av Saltfjorden heter, like utenfor Rognan. Bunnen under anlegget er trauformet, og anlegget ligger på tvers av denne formasjonen med østre del over dypeste punkt, omtrent 192 m, (figur 2.1.1). Dybden under anlegget varierer fra m i vestenden med slak skråning til omtrent 150 m i østenden. Bunnen i det under det undersøkte området var svakt skrånende utover og relativt hard på de innerste (sydlige) stasjoner, og leire på de ytterste. Strømmålinger for området viser at hovedretningen for spredningsstømmen går mot sør-vest, men er relativt lik retningen mot nord-øst (figur 2.1.2). Ramma har 12 bur, alle har vært i bruk siste produksjonssyklus. To merdstørrelser med omkrets 90 og 120 m har vært brukt, like mange av hver. Figur Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med rødt flagg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84.

13 Figur Strømforhold, 75m (spredningsdyp) og 127m (bunn). De to øverste figurene angir andel målinger i ulike himmelretninger. De to nederste viser hvordan total vanntransport fordeler seg i de ulike himmelretningene (Akvaplan-niva 2017). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold (NS ), og er nokså likt stasjonsvalget ved forrige undersøkelse i ØKS-1 er plassert inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområdet i hovedstrømretningen, prøvestasjon ØKS-2 er plassert i ytterkant av overgangssone, omtrent 550m meter nord fra anlegget. De andre stasjonene er fordelt i overgangssonen (figur ; tabell 2.1.1). Dokumentid. B ASC v3.00 Side 13 av 62

14 Figur Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Figur Anleggsplassering, fortøyningsliner og C-stasjonenes innerste prøvestasjon. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84 EUREF89. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 14 av 62

15 Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere Plassering (NS 9410) ØKS 'N / 'Ø FAU, KJE, GEO, PE C1 ØKS 'N / 'Ø FAU KJE, GEO, PE, CTD C2 ØKS 'N / 'Ø FAU, KJE, GEO, PE C3 ØKS 'N / 'Ø FAU, KJE, GEO, PE C4 ØKS 'N / 'Ø FAU, KJE, GEO, PE C5 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon hvor to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiskeog kjemiske undersøkelser. Unntaket er stasjon Øks-5, hvor det kun ble tatt to grabbhugg på grunn av vanskelige bunnforhold. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av underleverandøren (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur Arbeidsflyt. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 15 av 62

16 Tabell Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph-måler WTW ph 3110 Eh-måler Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Radiometer PHM201 Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Olex, GPS og kart fra statens kartverk, WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Tabell Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leverandør Personell AK Standard Haakon Feltarbeid Åkerblå AS Christiansen NS-EN ISO 16665:2013 TEST 252 Grovsortering Åkerblå AS Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Artsidentifisering Åkerblå AS Evelina Merkyte TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Statistiske utregninger Åkerblå AS Julie Mynors TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Vurdering og tolkning av bunnfauna Julie Mynors V02:2013 (2015), SFT 97:03, NS 9410:2016 Åkerblå AS TEST 252: P32 Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO Total organisk karbon (TOC)* KP-AS KP-AS* - ISO mod./en13137a Kornfordeling KP-AS KP-AS - DIN Nitrogen KP-AS KP-AS TEST 070 Intern metode KP-AS* Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble Dokumentid. B ASC v3.00 Side 16 av 62

17 beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen anleggssone/overgangssone, ØKS-1, gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Tabell Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s) ES100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B ASC v3.00 Side 17 av 62

18 2.3 Tidligere undersøkelser Det ble utført undersøkelser i området i 2015 og 2017 (Slettebø et al. 2016). Stasjonsplasseringen for de to undersøkelsene var lignende, men stasjon 4-6 ble kun brukt for ASC-undersøkelse, og kan derfor ikke sammenlignes med inneværende C-undersøkelse. Stasjonen satt i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (Øks-1) hadde lignende plassering i begge undersøkelser, og ble sammenlignet direkte. Stasjon 2 i undersøkelsen i 2015 er plassert noe lengre nordvest enn Øks-2 i 2017, men disse ligger på lignende dyp og representerer ytterkanten av overgangssonen, og derfor ble sammenlignet direkte. I tillegg ble den totale tilstanden for området ved hver undersøkelse også vurdert mot hverandre. Figur Plassering av prøvestasjoner for C-undersøkelsene utført i 2012 (venstre) og 2017 (høyre). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 18 av 62

19 Tonn Øksengård 2.4 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i januar til april Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokaliteten omtrent 3312 tonn. Biomasse og fôrforbruk for inneværende og tidligere år er vist i figur (Skogvoll, pers. med.) Produksjon Fôrforbruk Figur Produksjonsinformasjon for Øksengård for inneværende år og de tre foregående år. Forrige undesøkelse, i 2015, ble utført ved omtrent maksimal produksjonsbelastning (figur 2.4.2). Figur Fôrforbruk ved Øksengård for tidligere undersøkelse, utført i Pil angir prøvetidspunkt. (Slettebø et al. 2016) Dokumentid. B ASC v3.00 Side 19 av 62

20 2.5 ASC-undersøkelse Metode for og gjennomføring av prøvetaking for ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C-undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er beskrevet med utgangspunkt i ASC Salmon Standard (2012; kriterium 2.1 og appendiks I-1), samt i ASC Audit Manual V.1.0 (2012; kriterium 2.1). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrømretning og avstand til Allowable Zone of Effect (AZE), antatt omtrent 30 meter utenfor anleggsramme. Med utgangspunkt i antatt AZE er stasjonene plassert med stasjon ØKS-1 som nærstasjon inntil anleggets ramme (innenfor AZE). Stasjon ØKS-2 ble plassert i hovedstrømretning 550 meter utenfor anleggets ramme. Stasjon ØKS-3 ble plassert i hovedstrømretning 300 meter utenfor anleggets ramme. Stasjonene ØKS-4 og ØKS-5 er lagt i returstrømmens retning med en avstand fra anleggsramme på henholdsvis 70 og 215 meter. Det er ikke tatt referansestasjon (tabell 2.4.1). Tabell Stasjonsbeskrivelser etter ASC Salmon Standard. Stasjon Avstand til anlegg (m) Dyp (m) Plassering (ASC) ØKS i-aze ØKS u-aze ØKS u-aze ØKS u-aze ØKS u-aze Dokumentid. B ASC v3.00 Side 20 av 62

21 3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse ØKS-1 Ved ØKS-1 ble det registrert 1626 individer fordelt på 12 arter (tabell og figur ). Den forurensingsindikerende arten Capitella capitata var hyppigst forekommende art ved stasjonen, og utgjorde 85% av individene funnet. Stasjonen ble etter NS9410 (2016) klassifisert med miljøtilstand 2: «god». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØKS-1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata Thyasira sarsi Paramphinome jeffreysii ,0 Prionospio sp ,3 Diastylis cornuta 1 6 0,4 Heteromastus filiformis 4 4 0,2 Ophryotrocha sp ,1 Amphipoda 2 2 0,1 Hydroides norvegicus 1 1 0,1 Mediomastus fragilis 4 1 0,1 Øvrige arter - 2 0,1 Paramphinome jeffreysii 2 % Øvrige arter 2 % Thyasira sarsi 11 % Capitella capitata 85 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØKS-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 21 av 62

22 3.1.2 ØKS-2 Ved ØKS-2 ble det registrert 1432 individer fordelt på 57 arter (tabell , tabell og figur ). Blant de ti hyppigst forekommende artene var det flere forurensingssensitive arter. Stasjonen ble klassifisert midt i intervallet for tilstandsklasse II: «god» (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØKS-2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Melinna elisabethae Paramphinome jeffreysii Melinna albicincta 133 9,3 Thyasira equalis ,6 Amage auricula ,4 Chaetozone setosa ,7 Thyasira sarsi ,8 Heteromastus filiformis ,7 Amphicteis gunneri ,1 Notomastus latericeus ,9 Øvrige arter Øvrige arter 49 % Melinna elisabethae 30 % Melinna albicincta 9 % Paramphinome jeffreysii 12 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØKS-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 22 av 62

23 Tabell Resultater for ØKS-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 57 N , NQI1 0,670 0,685 0,678 0,688 0,650 0,661 H' 3,019 4,167 3,593 3,943 0,666 0,705 J 0,584 0,742 0,663 0,676 H'max 5,170 5,615 5,392 5,833 ES100 19,120 24,810 21,965 23,630 0,658 0,678 ISI 9,596 9,324 9,460 9,498 0,787 0,790 NSI 23,053 22,095 22,574 22,481 0,703 0,699 DI 0,670 0,908 0,789 0,789 Tilstandsverdi 0,700 0,693 0,707 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 23 av 62

24 3.1.3 ØKS-3 Ved ØKS-3 ble det registrert 2428 individer fordelt på 89 arter (tabell , tabell og figur ). Ingen NSI-gruppe eller art var særlig dominant ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert til øvre del av intervallet for tilstandsklasse II: «god» (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØKS-3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Melinna elisabethae Melinna albicincta Yoldiella lucida ,3 Chaetozone setosa ,3 Thyasira ockelmanni 135 5,6 Heteromastus filiformis ,7 Thyasira sarsi ,6 Thyasira equalis ,2 Paramphinome jeffreysii ,1 Yoldiella nana ,8 Øvrige arter Melinna elisabethae 29 % Øvrige arter 54 % Melinna albicincta 10 % Yoldiella lucida 7 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØKS-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 24 av 62

25 Tabell Resultater for ØKS-3 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 89 N , NQI1 0,711 0,718 0,714 0,724 0,689 0,699 H' 4,057 4,157 4,107 4,213 0,723 0,735 J 0,674 0,685 0,679 0,651 H'max 6,022 6,066 6,044 6,476 ES100 25,070 25,740 25,405 26,190 0,699 0,708 ISI 9,183 9,875 9,529 9,766 0,793 0,810 NSI 22,605 22,012 22,309 22,334 0,692 0,693 DI 1,082 0,981 1,031 1,031 Tilstandsverdi 0,724 0,719 0,729 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 25 av 62

26 3.1.4 ØKS-4 Ved ØKS-4 ble det registrert 1145 individer fordelt på 52 arter (tabell , tabell og figur ). Det var forekomst av alle NSI-grupper blant de ti hyppigst forekommende artene. Stasjonen ble klassifisert i nedre del av intervallet for tilstandsklasse II: «god» (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØKS-4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Ophelina sp Diastylis lucifera Thyasira sarsi Phascolion strombus strombus ,8 Anonyx sp 57 5,0 Macoma calcarea ,4 Capitella capitata ,3 Heteromastus filiformis ,9 Cumacea ,7 Chaetozone setosa ,4 Øvrige arter Øvrige arter 41 % Ophelina sp. 31 % Thyasira sarsi 13 % Diastylis lucifera 15 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØKS-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 26 av 62

27 Tabell Resultater for ØKS-4 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 52 N , NQI1 0,664 0,690 0,677 0,690 0,650 0,664 H' 3,528 3,669 3,598 3,706 0,666 0,678 J 0,791 0,650 0,721 0,650 H'max 4,459 5,644 5,052 5,700 ES100 22,000 21,680 21,840 22,070 0,657 0,660 ISI 7,759 8,819 8,289 8,846 0,675 0,728 NSI 18,797 19,978 19,388 19,892 0,576 0,596 DI 0,121 0,975 0,548 0,548 Tilstandsverdi 0,655 0,645 0,665 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 27 av 62

28 3.1.5 ØKS-5 Ved ØKS-5 ble det registrert 1820 individer fordelt på 86 arter (tabell , tabell og figur ). Ingen NSI-gruppe eller art var særlig dominant ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert til øvre del av intervallet for tilstandsklasse II: «god» (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØKS-5 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Ophelina sp Diastylis lucifera Heteromastus filiformis ,3 Maldane sarsi ,6 Melinna elisabethae ,3 Thyasira sarsi ,6 Phylo norvegicus ,0 Thyasira gouldi ,5 Chaetozone setosa ,3 Edwardsiidae ,3 Øvrige arter Ophelina sp. 23 % Øvrige arter 57 % Diastylis lucifera 13 % Heteromastus filiformis 7 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØKS-5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 28 av 62

29 Tabell Resultater for ØKS-5 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 86 N , NQI1 0,753 0,731 0,742 0,736 0,718 0,712 H' 4,584 4,421 4,503 4,557 0,767 0,773 J 0,779 0,703 0,741 0,709 H'max 5,883 6,285 6,084 6,426 ES100 31,320 30,050 30,685 30,910 0,761 0,764 ISI 8,885 8,781 8,833 8,998 0,727 0,743 NSI 20,699 21,023 20,861 20,949 0,634 0,638 DI 0,577 1,095 0,836 0,836 Tilstandsverdi 0,724 0,721 0, Samlet neqr resultat Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under (tabell ). Tabell Stasjonsverdier (Ṧ) og tilstandsklasse fra neqr for stasjoner C2 og C3 til C5. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) Øks-2 0,707 II (God) Overgangssonen (C3, C4 osv.) Øks-3 0,729 Øks-4 0,665 Øks-5 0,726 Gjennomsnitt Tilstandsverdi 0,707 II (God) Dokumentid. B ASC v3.00 Side 29 av 62

30 3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon Øks-2 (figur 3.2.1). Fra overflaten ned til 25 meter var det økende salinitet, og ved 25 meter sank saliniteten brått, for så å holde seg jevn ned til bunnen. Temperaturen sank raskt ned mot 20 meter, for så å synke gradvis ned mot bunnen. Oksygeninnholdet var høyt ved overflate, før det sank med noe variasjon til omtrent 75 meter, hvor det var en plutselig økning i oksygeninnhold, før det med noe variasjon holdt seg jevnt til bunnen. Oksygennivået på bunnen var 88% (9,0 mg/l), og ble klassifisert til tilstandsklasse I (Svært god). Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 30 av 62

31 3.3 Sedimentanalyser Sensoriske vurderinger Sedimentet hadde mørk farge ved tre stasjoner, og lys farge ved de resterende to stasjonene. Sedimentet bestod av leire ved alle stasjoner unntatt Øks-4, hvor det bestod av en blanding av sand, silt og skjellsand. Det ble ikke ble registrert noe lukt, mykere konsistens eller organisk materiale (Tabell ). Tabell Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til type sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrret eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus ØKS-1 ØKS-2 ØKS-3 ØKS-4 ØKS-5 Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale - Hovedsakelig leire Brun/Sort Ingen Fast Hovedsakelig leire Lys/grå Ingen Fast Hovedsakelig leire Lys/grå Ingen Fast Blanding av sand, silt og skjellsand Brun/Sort Ingen Fast Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Et av de tre huggene var ikke akkreditert grunnet lite volum i grabb. Dette hugget ble brukt to fauna. De to andre huggene var akkreditert. Type sediment Hovedsakelig leire Ingen av huggene var akkreditert. Dette var en Farge Brun/Sort vanskelig stasjon med Lukt Ingen problemer med å få Konsistens Fast tilstrekkelig volum i grabb. Kun Organisk materiale - to hugg gjort ved stasjonen. Kjemi og geologiprøver måtte tas ut fra hugg to, som også ble brukt til fauna. Dette resulterte i at overflaten ble forstyrret, og hugget dermed ikke ble akkreditert. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 31 av 62

32 3.3.2 Kornfordeling Kornfordelingen viser at prøvene i hele området i hovedsak bestod av en blanding av sand og finstoff (leire og silt), med mindre andel leire og silt ved Øks-1 og Øks-4 enn ved resterende stasjoner (Tabell ). Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) Øks <1 Øks <1 Øks <1 Øks Øks < Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1 (meget god) ved Øks-3 og Øks-5, tilstand 2 (god) ved Øks-2 og Øks-4, og tilstand 3 (dårlig) ved Øks-1 (Tabell ). Tabell ph- og Eh-verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS ). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand Øks-1 7, / Dårlig Øks-2 7, * 2/ God Øks-3 7, / Meget god Øks-4 7, / God Øks-5 7, / Meget god *Vurdert til dette på bakgrunn av stor forskjell mellom ph og Eh. Ved Øks-1 ble mengden karbon (ntoc) klassifisert med tilstandsklassen «III». For Øks-2, Øks- 3 og Øks-5 ble nivået av karbon klassifisert med tilstandsklassen; «I», og for Øks-4 ble det klassifisert med tilstandsklassen «II». Nivåene av kobber og sink ved alle stasjoner var lavt og ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god». For fosfor og nitrogen er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men mengden av begge stoffer var høyere ved Øks-1 enn ved de resterende stasjonene (Tabell ). Dokumentid. B ASC v3.00 Side 32 av 62

33 Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK Øks-1 5,0 30,3 III , ,0 I 11,0 I Øks-2 3,0 17,5 I 874 9, ,0 I 19,0 I Øks-3 3,0 15,3 I , ,0 I 15,0 I Øks-4 2,4 21,1 II 725 8, ,0 I 7,2 I Øks-5 2,6 13,7 I 661 6, ,0 I 12,0 I Dokumentid. B ASC v3.00 Side 33 av 62

34 3.4 ASC-undersøkelse Resultatene for undersøkte kriterier viste tilstand «Akseptabel» for samtlige stasjoner i henhold til krav fastsatt i ASC-standarden (Tabell 3.4.1). Tabell Resultat for redokspotensial (Eh), Shannon-Wiener faunaindeks (H`), antall makrofauna taxa (Fauna) over 100 individer per m 2, Antall ikke-forurensingsindikatorer som er likt eller flere i forhold til referansestasjonen (Ref.) og mengde kobber (Cu) på lokaliteten. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel, i.a = ikke analysert (STF 97:03, veileder 02:2013, ASC Salmon Standard, 2012). Eh H Fauna Cu Stasjon Millivolt (mv) TK Verdi TK Antall TK mg/kg TK ØKS-1 3 A ØKS A 3,943 A 19,0 A ØKS A 4,213 A 15,0 A ØKS A 3,706 A 7,2 A ØKS A 4,557 A 12,0 A Dokumentid. B ASC v3.00 Side 34 av 62

35 3.5 Tidligere undersøkelser Sammenligning av bunnfauna Sammenligning av bunnfauna viser at stasjonen i anleggssonen hadde noe lavere antall arter og høyere andel Capitella capitata i inneværende undersøkelse, men hadde samme miljøtilstand begge undersøkelser 2 (god). Ved stasjonen i ytterkant av overgangssonen var det høyere antall arter i inneværende undersøkelse, og alle de sammenlignede indeksene hadde økt fra 2015 til Både miljøtilstand ifølge NS9410 og tilstandsklasse ifølge veileder 02:2013 var uendret ved denne stasjonen, på miljøtilstand 1 (Meget god) og tilstandsklasse II (God) (tabell ). Tabell Sammenligning av bunnfauna for stasjoner i undersøkelsene i 2017 og i Verdier i kursiv er tatt med for sammenligningsgrunnlag, men inngår ikke vurderingene for stasjonen. Verdier brukt er stasjonsverdier, og de er farget etter klassifisering. Klassifiseringene er ikke oppdatert etter grenseverdier gjeldende pr. d.d. - = ikke angitt. Stasjon Antall arter/individer (stasjonsverdi) St /2816 Øks /1626 St /1145 Øks /1432 Hyppigst forekommende art Capitella capitata (77,2%) Capitella capitata (85%) Melinna elisabethae (43,6%) Melinna elisabethae (30%) Miljøtilstand (NS9410) H NQI1 ES (100) neqr og Tilstand (iht. Veileder 02:2013) 2 1,179 0,347 5,334 0,249 (IV) 2 0,853 0,332 4,644 0,251 (IV) 1 2,929 0,662 14,940 0,633 (II) 1 3,943 0,688 23,630 0,700 (II) Sammenligning av fysiske og kjemiske forhold Sedimentbeskrivelsen for stasjonen i anleggssonen har gått fra å inneholde grus, skjellsand, sand og silt i 2015 til å kunne bestå av leire i 2017, i tillegg til at andelen finstoff har endret seg fra 8,10% til 20%. I tillegg ble det observert mørk farge på sedimentet ved denne stasjonen i begge undersøkelsene. Sedimentet ved stasjonen i ytterkanten av overgangssonen var omtrent likt ved begge undersøkelsene (tabell ). Tabell Sammenligning av sensoriske vurderinger ved stasjoner mellom undersøkelsene. Manglende data er markert med i.a. Finstoff Stasjon Dyp Farge Lukt (<0,063 Sedimentbeskrivelse mm) (%) St Brun Ingen 8,10 Grus, skjellsand, sand og silt. Øks Brun/sort Ingen 20 Hovedsakelig leire St i.a. Ingen 37,06 Silt og leire. Øks Lys/Grå Ingen 47 Hovedsakelig leire Dokumentid. B ASC v3.00 Side 35 av 62

36 Mengden karbon (ntoc) har sunket ved begge sammenlignede stasjoner, og har gått fra tilstandsklasse V (svært dårlig) til III (moderat) ved stasjonen i anleggssonen og I (bakgrunn) ved stasjonen i ytterkant av overgangssonen. Mengden kobber og sink har holdt seg lavt fra 2015 til 2017 for begge stasjoner. ph/eh tilstanden has forverret seg ved begge stasjoner, fra tilstandsklasse 2 (god) til 3 (dårlig) ved stasjonen i anleggssonen, og fra tilstandsklasse 1 (meget god) til 2 (god) ved stasjonen i ytterkant av overgangssonen (tabellk ). Tabell Sammenligning av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder 02:2013 for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) ph/eh. Fosfor (P; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser. Manglende data er merket med i.a. *% TS Stasjon ntoc TK P Zn TK Cu TK ph/eh tilstand St ,47 V 0,142* 27,5 I 5,2 I 2 (God) Øks ,3 III ,0 I 11,0 I 3 (Dårlig) St ,03 V 0,093* 52,6 I 20,7 I 1 (Meget god) Øks ,5 I ,0 I 19,0 I 2 (God) Total tilstand ved tidligere undersøkelse For undersøkelsen i 2015 (Slettebø et al. 2016) ble dette konklusjonen: «Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at nærstasjonen (Stasjon 1) ser ut til å bære noe preg av oppdrettsvirksomheten med verdier som peker i retning av forurensing for parameterne TOC, fosfor og ph/eh sammenlignet med de to andre stasjonene lokalisert lengre unna anlegget. Dette gjenspeiles i bunndyrsammensetningen som består av til sammen 96,4 % forurensingstolerante og forurensingsindikerende arter. Overgangs- og fjernstasjonene (Stasjon 2 og 3) framstod som tilnærmet naturlige, uten større tegn til organisk belastning.» Dokumentid. B ASC v3.00 Side 36 av 62

37 4 Diskusjon 4.1 C-undersøkelse Inneværende undersøkelse Denne undersøkelsen viste gode forhold i overgangssonen. Det var ingen særlig dominerende arter, og det ble funnet forurensingsnøytrale arter blant de ti hyppigst forekommende artene ved i området. Basert på bunnfauna ble alle stasjoner i overgangssonen ble klassifisert til tilstandsklasse II (god). To av stasjonene i denne sonen hadde grabber som ikke ble akkreditert, noe som vil kunne ha innvirkninger på resultatene. Da de viste likevel en høy biodiversitet har det sansynligvis ikke stor betydning i denne undersøkelsen. Mengden karbon, fosfor og nitrogen var realtivt likt i overgangssonen, men høyere i anleggssonen. For hele undersøkelsesområdet var det ganske varierende ph/eh-tilstander, men ikke uventet dårligst i anleggssonen med tilstandsklasse 3 (dårlig). I det dypeste prøvepunktet (ØKS-2) ble det registrert gode oksygenforhold like over bunnen. Nivåene av kobber og sink var lave i hele det undersøkte området, og ble klassifisert til tilstandsklasse I (bakgrunn). I anleggssonen indikerte bunndyrssamfunnet ikke uventet noe organisk belastning, med få arter og dominans av en forurensingsindikerende art, men stasjonen plassert her ble klassifisert til miljøtilstand 2 (god). Totalt sett indikerte bunnfauna i resipienten en god miljøtilstand ved dette anlegget Tidligere undersøkelse Sammenligning med undersøkelse fra 2015 viste at det var svært små endringer i forhold for bunnfauna mellom undersøkelsene. Ved de to direkte sammenlignede stasjonene ble det observert en nedgang i karboninnhold, men forverring i ph/eh fra 2015 til Ved stasjonen i anleggssonen var det ulik sedimentkarakteristikk med økt andel finstoff i 2017, noe som indikerer noe forskjellig prøvetype/prøvekvalitet. Den totale tilstanden for området viser minimal endring, med gode forhold i overgangssonen og noe mer belastning i anleggssonen for begge undersøkelser Neste undersøkelse På bakgrunn av at stasjonene i overgangssonen har samlet tilstandsklasse II; god, skal det i henhold til NS9410 (2016) utføres en C-undersøkelse i hver tredje produksjonssyklus. 4.2 ASC-undersøkelse Alle undersøkte kriterier viste akseptabel tilstand, både innenfor og utenfor AZE. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 37 av 62

38 5 Litteraturliste Akvaplan-niva AS (2017), Strømrapport Øksengård. ASC Salmon Standard (2012). ASC Salmon Standard version 1.0. Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Standard Audit Manual (2012). ASC Salmon Standard Audit Manual V1.0, hentet fra Bakke et al.(2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Carpenter EJ and Capone DJ Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Fiskeridirektoratet (2017) Fiskeridirektoratets kartløsning, hentet fra Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from at VLIZ. Accessed doi: /170 // at VLIZ. Accessed doi: /170 Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Dokumentid. B ASC v3.00 Side 38 av 62

39 Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Slettebø D., Bye B. E., Stokland Ø. (2016), C-Undersøkelse for Øksengård med ASCundersøkelse. Havbrukstjenesten AS Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 39 av 62

40 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Dokumentid. B ASC v3.00 Side 40 av 62

41 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 41 av 62

42 Vedlegg 2 Analysebevis Dokumentid. B ASC v3.00 Side 42 av 62

43 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 43 av 62

44 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi istedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, -tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid. B ASC v3.00 Side 44 av 62

45 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid. B ASC v3.00 Side 45 av 62

46 Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 46 av 62

47 V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-2: indifferente arter, EG-3: tolerante, EG-4: opportunistiske, EG-5: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B ASC v3.00 Side 47 av 62

48 hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B ASC v3.00 Side 48 av 62

49 Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Resultater for ØKS-1 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød r «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 12 N , NQI1 0,345 0,247 0,296 0,332 0,191 0,224 H' 1,065 0,578 0,821 0,853 0,183 0,190 J 0,308 0,249 0,278 0,238 H'max 3,459 2,322 2,891 3,585 ES100 5,484 3,452 4,468 4,644 0,179 0,186 ISI 7,495 5,318 6,407 7,399 0,432 0,584 NSI 8,960 7,869 8,415 8,433 0,168 0,169 DI 0,875 0,845 0,860 0,860 Tilstandsverdi 0,251 0,230 0,271 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 49 av 62

50 Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V6.1-V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologiske tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 TOC mg TOC/g < >41 Kobber mg Cu/kg < >147 Sink mg Zn/ kg >6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B ASC v3.00 Side 50 av 62

51 Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Miljøtilstand Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 51 av 62

52 Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier all fauna funnet ved lokalitet Øksengård er organisert taksonomisk (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NSI St1 gr1 St1 gr2 St2 gr1 Amage auricula Ampharete octocirrata Ampharetidae Amphicteis gunneri Amphitrite cirrata Aphelochaeta sp Aricidea sp. 1 1 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 52 av 62 St2 gr2 St3 gr1 Artacama proboscidea Asychis biceps Brada sp Capitella capitata Ceratocephale loveni 3 1 Chaetozone setosa Cossura longocirrata Diplocirrus glaucus Dipolydora caulleryi Eteone longa Galathowenia oculata Glycera sp Goniada maculata Hesionidae 2 1 Heteromastus filiformis Hydroides norvegica 1 1 Laonice cirrata Laonice sp Levinsenia gracilis Lumbrineridae Maldane sarsi Maldanidae Mediomastus fragilis 4 1 Melinna albicincta Melinna cristata Melinna elisabethae St3 gr2 St4 gr1 St4 gr2 St5 gr1 St5 gr2

53 Myriochele sp Neoleanira tetragona Nephtys ciliata 3 2 Nephtys pente 2 Notomastus latericeus Ophelina sp Ophryotrocha sp Owenia borealis Paradoneis lyra Paramphinome jeffreysii Parexogone hebes Pectinaria belgica Pholoe baltica Phylo norvegicus Polycirrus medusa 1 1 Polycirrus norvegicus 4 3 Polynoidae 2 2 Praxillella gracilis Praxillella praetermissa Prionospio dubia Prionospio sp Pseudopolydora antennata 3 5 Pseudopolydora paucibranchiata 4 6 Rhodine sp. 1 1 Sabellidae Scalibregma inflatum 3 1 Scolelepis sp. 1 1 Scoloplos armiger Sige fusigera Sosane wireni 1 1 Sphaerodoropsis philippi 1 Spio limicola 1 Spionidae Spiophanes kroyeri Syllis armillaris 1 Terebellidae Terebellides cf. stroemii Trochochaeta multisetosa 4 1 Bivalvia 1 1 Abra alba Dokumentid. B ASC v3.00 Side 53 av 62

54 Adontorhina similis 2 7 Cuspidaria sp. 1 Dacrydium vitreum 1 1 Delectopecten vitreus Ennucula tenuis Heteranomia squamula 1 Hiatella arctica Kurtiella bidentata 4 1 Macoma calcarea Nuculana minuta 1 2 Parvicardium pinnulatum 3 1 Thyasira equalis Thyasira gouldi Thyasira sarsi Yoldiella lenticula 3 2 Yoldiella lucida Yoldiella nana Yoldiella philippiana Yoldiella solidula 11 6 Admete viridula 1 Cylichna alba Philinidae Prosobranchia 1 1 Retusa umbilicata 4 1 Siphonodentalium lobatum 5 Caudofoveata 2 1 Chaetoderma nitidulum Amphipoda Eriopisa elongata 2 1 Harpinia sp Hippomedon denticulatus 1 1 Monoculodes sp. 1 1 Paraphoxus oculatus Phtisica marina 2 1 Protomedeia fasciata Tmetonyx cicada Tryphosites longipes 1 1 Unciola planipes 3 Cumacea Brachydiastylis resima 2 1 Diastylidae Dokumentid. B ASC v3.00 Side 54 av 62

55 Diastylis cornuta Diastylis lucifera Diastyloides serratus Eudorella truncatula Hemilamprops roseus 1 2 Decapoda 3 1 Gnathia dentata 1 Tanaidacea Ostracoda 2 2 Philomedes globosus Vargula norvegica Asterias rubens 3 1 Ophiura sarsii 2 1 Ophiura sp Labidoplax buskii Thyone fusus 1 Edwardsiidae Nemertea Priapulus caudatus Nephasoma minutum Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus strombus Haploops sp Thyasira ockelmanni Campylaspis rubicunda 2 Eucranta villosa 1 Pleurogonium spinosissimum 1 Anonyx sp Calanoida Foraminifera Nematoda Egg/Eggmasse Mytilus edulis Dokumentid. B ASC v3.00 Side 55 av 62

56 Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved Øks-2 er presentert fra overflaten til like over bunnen ved prøvestasjonen (Tabell V8.1). Tabell V6.1 CTD data fra Øksengård Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 2,28 7,8 84,5 10,09 0, ,53 7,6 88,3 10,58 0, ,62 7,5 91,4 10,95 0, ,76 7,3 93,7 11,29 0, ,69 8,1 92,7 10,81 1, ,31 9,3 98,6 10,77 2, ,33 9,2 97,2 10,50 3, ,24 9,1 98,1 10,45 4, ,14 8,8 96,3 9,63 6, ,64 7,6 96,9 9,63 8, ,59 7,1 97,3 9,71 10, ,94 7,0 95,7 9,56 12, ,18 6,8 96,2 9,65 14, ,47 6,7 98,1 9,85 15, ,58 6,6 94,5 9,49 17, ,67 6,6 92,9 9,33 18, ,69 6,5 92,6 9,32 20, ,69 6,5 93,2 9,38 20, ,77 6,5 90,7 9,13 22, ,21 6,4 89,8 9,08 24, ,28 6,4 88,9 8,99 27, ,36 6,4 87,5 8,85 29, ,43 6,4 87,3 8,83 29, ,39 6,3 86,9 8,80 29, ,38 6,4 85,9 8,69 29, ,42 6,3 83,4 8,44 31, ,44 6,3 82,7 8,37 32, ,46 6,3 81,5 8,25 33, ,46 6,3 80,5 8,15 35, ,47 6,3 79,9 8,09 37, ,49 6,3 79,6 8,06 39, ,52 6,3 79,3 8,03 41, ,54 6,3 79,2 8,02 43, ,53 6,3 79,5 8,05 43, ,56 6,3 79,0 8,00 45, ,57 6,2 78,3 7,94 47, ,55 6,2 78,8 7,98 48, ,54 6,2 78,8 7,99 49, ,55 6,2 78,9 7,99 49, Dokumentid. B ASC v3.00 Side 56 av 62

57 33,53 6,2 79,0 8,00 49, ,55 6,2 79,0 8,01 49, ,54 6,2 79,1 8,01 49, ,54 6,3 79,0 8,00 49, ,56 6,3 78,6 7,96 49, ,59 6,3 78,3 7,93 51, ,61 6,2 78,0 7,90 52, ,60 6,2 78,4 7,94 53, ,57 6,2 78,5 7,95 53, ,55 6,2 78,5 7,96 54, ,46 6,2 78,5 7,96 54, ,46 6,2 78,4 7,95 55, ,53 6,2 78,7 7,98 55, ,52 6,2 78,9 8,00 55, ,50 6,2 79,0 8,01 55, ,58 6,2 78,3 7,94 56, ,63 6,2 78,6 7,97 57, ,62 6,2 78,7 7,97 57, ,62 6,2 78,6 7,97 58, ,50 6,2 78,4 7,95 57, ,61 6,2 78,4 7,95 58, ,62 6,2 78,3 7,94 59, ,61 6,2 78,4 7,95 60, ,61 6,2 78,5 7,97 61, ,60 6,2 78,5 7,96 61, ,60 6,2 78,4 7,95 61, ,62 6,2 78,1 7,92 62, ,63 6,2 77,8 7,90 63, ,65 6,2 77,7 7,88 64, ,63 6,2 77,6 7,88 65, ,62 6,2 77,4 7,86 65, ,55 6,2 77,2 7,84 65, ,54 6,2 77,2 7,84 65, ,58 6,2 76,8 7,79 65, ,63 6,2 76,7 7,79 66, ,64 6,2 76,6 7,78 66, ,63 6,2 76,5 7,76 66, ,63 6,2 76,3 7,74 67, ,63 6,2 76,2 7,73 67, ,65 6,2 76,1 7,72 67, ,66 6,2 76,0 7,71 68, ,64 6,2 75,9 7,71 68, ,67 6,2 75,8 7,69 67, ,64 6,2 75,7 7,68 67, ,65 6,2 75,6 7,67 67, ,64 6,2 75,5 7,66 68, Dokumentid. B ASC v3.00 Side 57 av 62

58 33,55 6,2 75,2 7,64 67, ,55 6,2 75,3 7,64 67, ,54 6,2 75,3 7,65 67, ,54 6,2 75,2 7,64 67, ,55 6,2 75,2 7,64 67, ,54 6,2 75,2 7,64 67, ,53 6,2 75,2 7,64 67, ,54 6,2 75,0 7,62 67, ,53 6,2 75,0 7,62 67, ,55 6,2 74,8 7,60 68, ,53 6,2 74,8 7,60 68, ,54 6,2 74,9 7,60 68, ,53 6,2 74,9 7,60 68, ,52 6,2 74,9 7,61 68, ,55 6,2 74,8 7,60 69, ,53 6,2 74,8 7,59 69, ,55 6,2 74,7 7,59 69, ,53 6,2 74,8 7,59 69, ,51 6,2 74,8 7,60 69, ,50 6,2 74,8 7,60 69, ,51 6,2 74,7 7,59 70, ,55 6,2 74,7 7,59 71, ,66 6,2 74,6 7,57 72, ,62 6,1 88,5 8,99 74, ,57 6,1 91,6 9,30 75, ,52 6,1 89,5 9,10 75, ,55 6,1 88,2 8,96 75, ,54 6,1 87,2 8,86 75, ,55 6,1 86,8 8,81 75, ,55 6,1 86,2 8,76 75, ,53 6,1 85,9 8,73 75, ,52 6,1 85,5 8,69 75, ,52 6,1 85,2 8,66 76, ,55 6,1 84,7 8,60 77, ,55 6,1 84,8 8,62 79, ,53 6,1 84,6 8,60 81, ,57 6,1 84,8 8,62 83, ,55 6,1 84,7 8,61 84, ,54 6,1 84,7 8,61 84, ,54 6,1 84,8 8,62 85, ,55 6,1 84,7 8,62 85, ,56 6,1 84,8 8,63 86, ,57 6,1 84,9 8,63 87, ,58 6,1 85,2 8,66 88, ,63 6,1 85,3 8,68 89, ,62 6,1 85,2 8,67 91, Dokumentid. B ASC v3.00 Side 58 av 62

59 33,64 6,0 85,4 8,69 93, ,65 6,0 85,4 8,69 95, ,65 6,0 85,4 8,70 97, ,65 6,0 85,5 8,71 99, ,67 6,0 85,9 8,74 101, ,65 6,0 85,9 8,75 103, ,67 6,0 86,0 8,77 104, ,67 6,0 86,2 8,79 106, ,65 6,0 86,4 8,81 109, ,67 6,0 85,8 8,75 111, ,66 6,0 86,1 8,78 113, ,65 6,0 86,3 8,81 115, ,69 6,0 86,6 8,83 117, ,68 5,9 86,8 8,85 119, ,67 5,9 87,5 8,93 121, ,68 5,9 87,6 8,94 124, ,68 5,9 87,7 8,95 126, ,70 5,9 87,7 8,95 128, ,69 5,9 87,7 8,95 130, ,68 5,9 87,8 8,95 132, ,66 5,9 87,7 8,95 134, ,69 5,9 87,7 8,95 136, ,70 5,9 87,9 8,96 138, ,68 5,9 87,8 8,96 140, ,70 5,9 87,9 8,96 142, ,69 5,9 87,2 8,90 144, ,70 5,9 84,6 8,63 146, ,70 5,9 85,3 8,70 147, ,71 5,9 85,1 8,69 148, ,68 5,9 85,0 8,67 148, ,72 5,9 85,0 8,68 149, ,72 5,9 85,3 8,70 150, ,70 5,9 85,3 8,71 150, ,69 5,9 85,5 8,72 151, ,70 5,9 85,5 8,73 151, ,69 5,9 85,6 8,74 152, ,70 5,9 85,6 8,74 152, ,70 5,9 85,4 8,72 152, ,73 5,9 85,6 8,73 152, ,73 5,9 85,7 8,74 152, ,71 5,9 85,8 8,75 152, ,60 5,9 85,6 8,74 152, ,59 5,9 85,8 8,76 152, ,59 5,9 85,8 8,76 152, ,63 5,9 85,8 8,76 153, ,66 5,9 86,0 8,77 155, Dokumentid. B ASC v3.00 Side 59 av 62

60 33,59 5,9 86,1 8,79 155, ,59 5,9 86,1 8,80 156, ,60 5,9 86,1 8,79 157, ,62 5,9 86,2 8,81 159, ,61 5,9 86,3 8,81 161, ,63 5,9 86,2 8,80 163, ,67 5,9 86,3 8,81 164, ,69 5,9 86,3 8,81 166, ,69 5,9 86,4 8,82 168, ,68 5,9 86,4 8,83 169, ,67 5,9 86,5 8,83 170, ,63 5,9 86,6 8,84 171, ,65 5,9 86,6 8,84 171, ,60 5,9 86,7 8,85 172, ,59 5,9 86,7 8,86 172, ,61 5,9 86,7 8,86 172, ,58 5,9 86,7 8,86 172, ,59 5,9 86,8 8,86 172, ,58 5,9 86,8 8,87 172, ,58 5,9 86,8 8,87 172, ,66 5,9 86,7 8,86 173, ,58 5,9 86,7 8,86 173, ,59 5,9 86,8 8,87 173, ,59 5,9 86,8 8,87 174, ,66 5,9 86,8 8,87 176, ,69 5,9 87,0 8,88 178, ,68 5,9 87,0 8,88 179, ,67 5,9 87,1 8,89 180, ,68 5,9 87,1 8,90 181, ,69 5,9 87,1 8,90 182, ,68 5,9 87,2 8,90 182, ,70 5,9 87,2 8,90 183, ,67 5,9 87,2 8,90 184, ,67 5,9 87,3 8,91 185, ,68 5,9 87,3 8,91 186, ,69 5,9 87,3 8,91 187, ,69 5,9 87,3 8,92 188, ,70 5,9 87,3 8,91 189, ,70 5,9 87,4 8,92 190, ,68 5,9 87,4 8,93 192, ,70 5,9 87,4 8,93 194, ,69 5,9 87,5 8,93 195, ,69 5,9 87,5 8,94 197, ,69 5,9 87,5 8,93 199, ,71 5,9 87,5 8,94 201, ,71 5,9 87,6 8,95 203, Dokumentid. B ASC v3.00 Side 60 av 62

61 33,69 5,9 87,6 8,95 205, ,71 5,9 87,6 8,95 206, ,71 5,9 87,6 8,94 208, ,71 5,9 87,6 8,95 210, ,71 5,9 87,6 8,95 213, ,71 5,9 87,6 8,95 215, ,71 5,9 87,6 8,95 217, ,71 5,9 87,7 8,96 219, ,71 5,9 87,6 8,95 220, ,70 5,9 87,6 8,95 222, ,70 5,9 87,7 8,96 225, ,71 5,9 87,7 8,96 227, ,71 5,9 87,7 8,96 229, ,74 5,9 87,7 8,96 231, ,72 5,9 87,7 8,96 233, ,72 5,9 87,7 8,96 235, ,71 5,9 87,7 8,96 237, ,72 5,9 87,7 8,96 239, ,71 5,9 88,8 9,07 241, ,73 5,9 88,1 9,00 242, ,72 5,9 88,0 8,99 244, ,71 5,9 87,9 8,98 244, ,73 5,9 87,9 8,98 244, ,72 5,9 87,9 8,98 243, ,71 5,9 87,9 8,98 243, ,71 5,9 87,8 8,97 242, ,71 5,9 87,7 8,96 242, ,72 5,9 87,7 8,96 244, ,65 5,9 87,7 8,97 245, ,65 5,9 87,8 8,97 246, Dokumentid. B ASC v3.00 Side 61 av 62

62 Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (Figur V9.1 V9.3). Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 62 av 62