C-undersøkelse. ASC-undersøkelse

Transkript

1 C-undersøkelse NS940:007 ASC-undersøkelse ASC Salmon Standard - Version.0 0 Anapagurus laevis Lokalitet: Leivsethamran Feltdato: Oppdragsgiver: Wenberg Fiskeoppdrett AS

2 Rapport Tittel C-undersøkelse for Leivsethamran med ASC-undersøkelse Rapportnr. MCR-M-055- Leivsethamran -05 Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Leivsethamran, Fauske kommune, Nordland Lokalitetsnummer 9098 Oppdragsgiver Selskap: Kontakt person: Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Wenberg Fiskeoppdrett AS Ørjan Wenberg orjan@wenberg.no Siholmen, 760 SIRANDA Organisasjon nr Dagfinn B. Skomsø Ingrid Kjerstad ingrid@havbrukstjenesten.no Tlf.: 986 Ingrid Kjerstad Bjørn Erik Bye Øystein Stokland Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf.: Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

3 Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet Leivsethamran. C-undersøkelsen er også en del av en ASC-undersøkelse. ASC-undersøkelsen er presentert i kapittel 6. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:0 og Norsk Standard NS 940, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 00) og Veileder 0:0 (Anon 0) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC 705. Trondheim 0. oktober 05 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

4 Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse og en ASC undersøkelse ved lokaliteten Leivsethamran i Fauske kommune, Nordland. Resultater og sammendrag fra ASC er presentert i kapittel 6. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemiog bunndyrsundersøkelser etter drift av oppdrettsanlegg i området. Det ble samlet prøver fra tre stasjoner i juni 05, en ved anlegget (LEI-), en i overgangssonen (LEI-) og en fjernstasjon (LEI-). Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at området rundt Leivsethamran (overgangs- og fjernstasjonen) fremstår som lite påvirket av organisk belastning. Overgangsstasjonen fikk beste klassifisering av bunnfauna, TOC, sink og kobber. Sedimentet hadde også normal ph og Eh samtidig som det ikke var registrert lukt eller misfarging (se Tabell.). Bunnfauna ved fjernstasjonen ble klassifisert med tilstandsklassen II, som i hovedsak beskriver at mangfold og mengder for virvelløse taksa («bunndyr») er like utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. TOC, ph/eh og sink (noe høyere verdier for kobber) var også innenfor beste tilstandsklasser. Fosforverdiene viser at påvirkningen avtar med avstand til anlegget der mengden nærme anlegget utgjør omtrent ganger verdien ved fjernstasjonen. Nærområdet til Leivsethamran ser for øvrig noe mer påvirket ut, men ikke utenfor det som omtales som «gode» tilstander i både NS940:007 og veileder 0:0. Bunnfauna ble klassifisert med én klasse lavere tilstand enn overgangsstasjonen der forurensingsindikerende og tolerante arter kan knyttes opp imot organisk belastning. De målte TOC-verdiene var også noe høyere ved nærstasjonen sammenlignet med overgang- og fjernstasjonen. Oppsummering av alle klassifiseringer finnes for øvrig i Kapitel 5. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 4 av 66

5 Innholdsfortegnelse Forord... Sammendrag...4 Innledning...6 Bakgrunn...7. Undersøkelsesområdet...7. Produksjonsdata fra anlegget...8 Metode...9. Valg av stasjoner...9. Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Oversikt over utført arbeid... 4 Resultater Bunndyrsanalyse Nærstasjonen - LEI Overgangsstasjonen - LEI Fjernstasjonen - LEI Geometriske klasser Hydrografi Sediment - Kornfordeling Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger Oppsummering Bunnfauna: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Fysiske parametere: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer ASC-Undersøkelse Innledning ASC Materiale og metode; Stasjonsplassering Resultater redokspotensialet, kobber og bunnfauna LEI- (ved merde, innenfor AZE) LEI- (utenfor AZE) LEI- (utenfor AZE) LEI-4 (ved merde, innenfor AZE) LEI-5 (utenfor AZE) LEI-6 (utenfor AZE) Diskusjon Referanser Vedlegg... 7 Vedlegg - Indeksbeskrivelser... 7 Vedlegg - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI)... 4 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen... 5 Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS... 6 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 5 av 66

6 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Hoveddelen er en undersøkelse av makrofauna i bløtbunn i tillegg til fysiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved dårlig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning dannes hydrogensulfid (HS), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk materiale (TOC). I tillegg til de øvrige beskrivelsene måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 940:007. I denne standarden står det at stasjoner for nær- og overgangssonen skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjon i fjernsonen skal for øvrig bedømmes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 0:0 (Anon, 0). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 0:0). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI (diversitet og sensitivitet), ES00 (diversitet), International sensitivity index (ISI), Norwegian sensitivity indeks (NSI) og Density Index (DI). Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler de inn i tilstandsklasser. Disse klassene kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Ut ifra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al. 997 og Veileder 0:0). For beregning av indekser og referanseklasser se vedlegg og. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 6 av 66

7 Bakgrunn. Undersøkelsesområdet Oppdrettslokaliteten Leivsethamran ligger i ytterst i Fauskevika i Skjerstadfjorden, Fauske kommune, Nordland fylke. (Figur.). Bunnen under anlegget skrår ut og nedover mot midten av Fauskevika. Dybden under anlegget går fra omtrent 60 m (innerst mot land) til omtrent 50 m (ytterkanten av rammen). Geografisk plassering av anlegget vises i Figur., mens plassering av anlegg med omkringliggende bunntopografi vises i Figur.. Figur. Geografisk plassering av lokaliteten Leivsethamran. Anlegget er merket med rød firkant. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 7 av 66

8 v Figur. Plassering av lokaliteten Leivsethamran med bunntopografi. Stasjonene LEI-, LEI-, LEI- utgjør C- undersøkelsen, mens LEI-4, LEI-5, LEI-6 inngår i ASC-undersøkelsen (Kap 6). Røde kryss indikerer hvor det først ble prøvd grabbet, men som feilet på grunn av hard bunn.. Produksjonsdata fra anlegget Det er ikke akkumulert produksjonsdata fra anlegget da det ble satt ut fisk på lokaliteten i September 05. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 8 av 66

9 Metode. Valg av stasjoner Valg av stasjoner og innsamling av prøvemateriale er utført iht. NS 940:007. Stasjonene LEI-, LEI- og LEI- er lagt i hovedstrømretning for anlegget. LEI- (nærsone) er plassert innenfor anleggets ramme, LEI- (overgangssone) er plassert ca. 00 meter fra anlegget, mens stasjon LEI- (fjernsone) er plassert mot nærmeste dypområde omtrent 600 meter fra anlegget. Stasjonsplassering er vist i Figur., mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell.. Tabell. Stasjonsbeskrivelse ved lokalitet Leivsethamran. Volum angir mengde sediment i liter som gjennomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. Stasjon Posisjon Dyp (m) LEI- LEI- LEI- 67 o.587 'N 5 o 'Ø 67 o.559 'N 5 o 0.87 'Ø 67 o.548 'N 5 o 0.09 'Ø Undersøkte parametere Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Faunakvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Sediment beskrivelse Mest steinbunn. Brun farge og ingen lukt. Myk konsistens. Mest steinbunn. Brun farge og ingen lukt. Myk konsistens. Mest steinbunn. Brun farge og ingen lukt. Myk konsistens. Volu m (l) Akkreditert hugg Merknader 4 Nei Nærstasjon 8 Ja Overgangsstasjon Ja Fjernstasjon LEI-4 LEI-5 LEI-6 67 o.65 'N 5 o.4 'Ø 67 o.687 'N 5 o.8 'Ø 67 o.86 'N 5 o.08 'Ø Faunakvantitativ. Faunakvantitativ. ph/eh, Kobber. Faunakvantitativ. ph/eh Kobber. Sand og silt. Steinbunn. Lys grå farge og ingen lukt. Myk konsistens. Silt og leire. Grå til brun farge. Ingen til noe lukt. Myk konsistens. Mest sand og noe stein i prøven. Grå til brun farge. Ingen til noe lukt. Myk konsistens. 5 Ja ASC 6 Ja ASC 4 Ja ASC Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 9 av 66

10 . Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon med 0, m van Veen grabb; hvorav to grabber ble tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt ( mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 6665:0. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg. Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 940 der stasjon i nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens stasjonen for fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI, Shannon Wiener (H`), ES00, ISI, NSI og DI. Det er likevel beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6. og V.6.). For analyse av kornfordeling ble det tatt sediment prøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6..6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel 0. Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 949 og Veileder 0:0. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, 0. AMBI-indeks, NQI-indeks, DI-indeks ble beregnet etter Veileder 0: (Anon 0). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 0. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg. For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling. Analysene ble utført av ALS AS, metode er beskrevet i Tabell., analysebevis finnes i vedlegg 8. Surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) ble målt med en måler av typen YSI Professional Plus. Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 04 CTD-sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senking og heving av sonden. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD00w versjon Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 0 av 66

11 . Oversikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell.. Tabell. Oversikt over arbeid utført av og hvilke underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Havbrukstjenesten AS Dagfinn B. Skomsø Ja NS-EN ISO 6665:0 Grovsortering Jolanta Jagminiene TE 5: P Artsidentifisering Embla Østebrøt Therese Løkken Statistiske utregninger Ingrid Kjerstad Vurdering og tolkning av bunnfauna Surhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) Øystein Stokland Ingrid Kjerstad Dagfinn B. Skomsø Nei TE 5: P CTD-målinger Dagfinn B. Skomsø Nei Kobber (Cu), Sink (Zn) ALS Laboratory Group ALS personell CZECH Accreditation Institute, lab nr. 6 SFT 97:0 & NS 940, ASC Salmon standard V.0 0 EPA 00.7, ISO 885, EPA 600, SM 0 Fosfor (P) CSN Total organisk - Modifisert ISO 0694 karbon (TOC) og modifisert EN 7 Kornfordeling ISO 77:009 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

12 4 Resultater 4. Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær-, overgangs- og fjernsonen er presentert i avsnittene under, og komplett artsliste finnes i vedlegg Nærstasjonen - LEI- Ved LEI- ble det funnet 5 arter, fordelt på 70 individer i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5) som utgjorde omtrent 64 % av det totale individantallet (Tabell 4. og Figur 4.). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe 4) som utgjorde omtrent 7 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var tangloppen Gammaropsis palmata (ikke angitt NSI-gruppe), som utgjorde omtrent % av det totale individantallet. Tabell 4. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen LEI-. Antall arter var under normalen, mens antall individer var innenfor normalen (Veileder 0:0). Stasjonen ble klassifisert (NS940:007) med miljøtilstand : «god», da antall arter ikke var høyt nok til at stasjonen kunne klassifiseres med miljøtilstand (se tabell V..4 for klassifiseringstabell). Tabell 4. De ti hyppigst forekommende artene ved LEI-, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe : forurensingssensitiv, gruppe : forurensingsnøytral, gruppe : forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. LEI- NSI-gruppe Antall Prosent (%) Capitella capitata Thyasira sarsi Gammaropsis palmata I.a 7 Tmetonyx similis I.a 6 Westwoodilla caecula 6 Chaetozone setosa 4 5 Amphipoda indet Hippomedon propinquus Prionospio streenstrupi 0 Diastyloides serratus 0 Øvrige arter - 5 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

13 Gammaropsis palmata % Øvrige arter 8 % LEI- Thyasira sarsi 7 % Capitella capitata 6 % Figur 4. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen LEI-. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

14 4.. Overgangsstasjonen - LEI- Ved LEI- ble det funnet 6 arter, fordelt på 697 individer i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5) som utgjorde omtrent % av det totale individantallet (Tabell 4. og Figur 4.). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe 4) som utgjorde omtrent 8 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe ) som utgjorde omtrent 9 % av det totale individantallet. Tabell 4. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen LEI-. Antall arter var under normalen, mens antall individer var noe over normalen (Veileder 0:0). Stasjonen ble klassifisert (NS940:007) med miljøtilstand : «meget god», da ingen enkeltarter utgjorde 65 % av totalt individantall samtidig som antall arter var 0. Tabell 4. De ti hyppigst forekommende artene ved LEI-, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe : forurensingssensitiv, gruppe : forurensingsnøytral, gruppe : forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. LEI- NSI-gruppe Antall Prosent (%) Capitella capitata 5 Thyasira sarsi Paramphinome jeffreysii 9 Chaetozone setosa Westwoodilla caecula 0 Abra nitida 5 Protomedeia grandimana 9 Heteromastus filiformis 4 5 Lysianassidae indet 5 Galathowenia oculata 0 Øvrige arter - Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 4 av 66

15 LEI- Øvrige arter % Paramphinome jeffreysii 9 % Capitella capitata % Thyasira sarsi 8 % Figur 4. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved overgangsstasjonen LEI-. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 5 av 66

16 4.. Fjernstasjonen - LEI- Ved LEI- ble det funnet 58-antall arter, fordelt på 656 individer i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale pølseormslekten Golfingia (NSI-gruppe ) som utgjorde omtrent 8 % av det totale individantallet (Tabell 4. og Figur 4.). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Maldane sarsi (NSI-gruppe 4) som utgjorde omtrent % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe ) som utgjorde omtrent 0 % av det totale individantallet. Tabell 4. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen LEI-. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i Tabell 4.4. og Tabell 4.5 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Både antall arter og individer var innenfor normalen (Veileder 0:0). Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ,Tabell 4.4) ble fjernstasjonen totalt sett klassifisert i tilstandsklassen II «god». Tabell 4. De ti hyppigst forekommende artene ved LEI-, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe : forurensingssensitiv, gruppe : forurensingsnøytral, gruppe : forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. LEI- NSI-gruppe Antall Prosent (%) Golfingia sp. 8 Maldane sarsi 4 8 Paramphinome jeffreysii 66 0 Mendicula ferruginosa 65 0 Heteromastus filiformis Aphelochaeta sp. 4 6 Yoldiella nana 8 4 Eriopisa elongata 9 Harpinia propinqua 8 Abra nitida 7 Øvrige arter - 8 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 6 av 66

17 LEI- Golfingia sp. 8 % Øvrige arter 59 % Maldane sarsi % Paramphinome jeffreysii 0 % Figur 4. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved fjernstasjonen LEI-. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 7 av 66

18 Tabell 4.4 Resultater for fjernstasjonen LEI- fra grabb og grabb ; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». LEI- Grabb Grabb Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 58 N ,0 656 NQI 0,750 0,779 0,765 0,776 0,74 0,754 H' 4,7,8,984 4,87 0,709 0,7 J 0,76 0,70 0,746 0,75 H'max 5,46 5,48 5,7 5,858 ES00 4,40 4,90 4,65 4,80 0,685 0,69 ISI 8,94 9,8 9,4 9,5 0,754 0,764 NSI,95,7,,47 0,79 0,70 DI 0,549 0,6 0,456 0,456 0,580 0,580 Samlet verdi: 0,704 0,700 0,709 Tabell 4.5 Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell 4.4. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 00 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 00) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb og Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb og ) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 8 av 66

19 Antall arter Kombinert C- og ASC-undersøkelse for Leivsethamran 4..4 Geometriske klasser Figur 4.4 viser antall arter plottet mot antall individer for stasjon LEI-, LEI- og LEI-, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Geometriske klasser Antall individer Figur 4.4 Antall arter plottet mot antall individer for stasjon LEI-, LEI- og LEI- er antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 9 av 66

20 Dybde (m) Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse for Leivsethamran 4. Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon LEI-. Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur 4.5, Figur 4.6, Figur 4.7 og Figur 4.8 (CTD data i vedlegg 7). Ut i fra CTD målingene ser det ut som vannkolonnen er karakterisert med et overflatelag som har høyere temperatur, lavere salinitet og høyt oksygennivå. Klassifisering (Veileder 0:0) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». 0 Temperatur (oc) Figur 4.5 Temperatur målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved LEI-. Salinitet ( ) Figur 4.6 Salinitet målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved LEI-. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 0 av 66

21 Dybde (m) Dybde (m) Kombinert C- og ASC-undersøkelse for Leivsethamran 0 Oksygen (mg/l) 8 8,5 9 9,5 0 0, Figur 4.7 Oksygen (mg/l) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon LEI-. Oksygen (%) Figur 4.8 Oksygenmetning (%) målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon LEI-. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

22 4. Sediment - Kornfordeling Ved nærstasjonen og overgangsstasjonen, bestod sedimentet av en blanding mellom silt og leire, sand og grus. Sedimentet fra begge stasjonene hadde lys farge, samtidig som det ikke var registrert lukt. Ved fjernstasjonen, hadde sedimentet også lys farge og bestod i hovedsak av silt og leire. Resultatene fra sedimentundersøkelsene er presentert i Figur 4.9 og Tabell Kornfordeling LEI- LEI- LEI- Silt og Leire (<0,06 mm) Sand (0,06-mm) Grus (> mm) Figur 4.9 Oversikt over kornfordeling i sediment fra stasjonene LEI-, LEI-, LEI-. Blå stolpe representerer Silt og leire med en kornstørrelse < 0,06 mm, orange stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,06 mm til mm og blå stolpe representerer grus med kornstørrelser > mm. Tabell 4.6 Oversikt over kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Leivsethamran. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,06 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,06 mm, og grus er definert med kornstørrelser > mm. Stasjon Leire+Silt (%) Sand (%) LEI- 46,4,5 LEI- 46,6 5,9 LEI- 9,7 6,7 0,0 Grus (%) Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

23 4.4 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber For nærstasjonen LEI- ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklassen II «god». For LEI- og LEI- ble nivået av TOC for begge stasjonene klassifisert med den beste tilstandsklassen I; «svært god». Nivåene av kobber og sink var i hovedsak lavt ved alle stasjoner klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god», bortsett fra nærstasjonens verdier av sink og fjernstasjonens verdier av kobber (Tabell 4.7). For fosfor er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men det er betydelig høyere verdier ved nærstasjonen i forhold til fjernstasjonen (Tabell 4.7) Tabell 4.7 Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS LEI-,05,74 II II 4, I LEI- 0,55 5, I I 8, I LEI- 0,8 9,4 I 090 9,4 I 40, II TK 4.5 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med miljøtilstand, «meget god» ved alle tre stasjonene (Tabell 4.8). Tabell 4.8 Målte ph og Eh verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra til 4 hvor er meget god, og 4 er meget dårlig. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand LEI- 7,64 75 LEI- 7,4 0 LEI- 7, Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

24 5 Oppsummering 5. Bunnfauna: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand - På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Leivsethamran ble vurdering av nær- og overgangsstasjonen LEI- og LEI- gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 940:007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. - Antall arter ved nærstasjonen LEI- var under normalen, mens antall individer var innenfor normalen (Veileder 0:0). Stasjonen ble klassifisert (NS940:007) med miljøtilstand : «god», da antall arter ikke var høyt nokk til at stasjonen kunne klassifiseres med miljøtilstand (se tabell V..4 for klassifiseringstabell). - Antall arter ved overgangsstasjonen LEI- var under normalen, mens antall individer var noe over normalen (Veileder 0:0). Stasjonen ble klassifisert (NS940:007) med miljøtilstand : «meget god», da ingen enkeltarter utgjorde 65 % av totalt individantall samtidig som antall arter var 0. - Både antall arter og individer ved fjernstasjonen LEI- var innenfor normalen (Veileder 0:0). Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ,Tabell 4.4) ble fjernstasjonen totalt sett klassifisert i tilstandsklassen II «god». 5. Fysiske parametere: Oppsummering og vurdering av miljøtilstand - Klassifisering (Veileder 0:0) av oksygeninnholdet, målt ved LEI- er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». - Klassifisering (Veileder 0:0) av miljøgifter (sink og kobber) for resultatene fra LEI- var innenfor den beste tilstandsklassen; I; «meget god». Ved LEI- og LEI- ble det henholdsvis registrert noe høyere verdier av sink og kobber som derfor ble klassifisert med tilstandsklassen II; «god». - Normalisert TOC ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god» for LEI- og LEI-. Nærstasjonen, LEI-, ble klassifisert med én tilstandsklasse lavere (II «god») Veileder 0:0). - Ph/Eh ble for LEI-, LEI- og LEI- ble klassifisert med beste tilstand, ; «meget god» som indikerer at sedimentet ikke er nevneverdig belastet (sure) og at oksygeninnholdet er normalt. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 4 av 66

25 5. Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at området rundt Leivsethamran (overgangs- og fjernstasjonen) fremstår som lite påvirket av organisk belastning. Overgangsstasjonen fikk beste klassifisering av bunnfauna, TOC, sink og kobber. Sedimentet hadde også normal ph og Eh samtidig som det ikke var registrert lukt eller misfarging (se Tabell.). Bunnfauna ved fjernstasjonen ble også klassifisert med tilstandsklassen II, som i hovedsak beskriver at mangfold og mengder for virvelløse taksa («bunndyr») er like utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. TOC, Ph/Eh og sink (noe høyere verdier for kobber) var også innenfor beste tilstandsklasser. Fosforverdiene viser at påvirkningen avtar med avstand til anlegget der mengden nærme anlegget utgjør omtrent ganger verdien ved fjernstasjonen. Nærområdet til Leivsethamran ser for øvrig noe mer påvirket ut, men ikke utenfor det som omtales som «gode» tilstander i både NS940:007 og veileder 0:0. Bunnfauna ble klassifisert med én klasse lavere tilstand enn overgangsstasjonen der forurensingsindikerende og tolerante arter kan knyttes opp imot organisk belastning. De målte TOC-verdiene var også noe høyere ved nærstasjonen sammenlignet med overgang- og fjernstasjonen. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 5 av 66

26 6 ASC-Undersøkelse Sammendrag ASC På oppdrag fra Wenberg Fiskeoppdrett AS har Havbrukstjenesten utført bunndyrsundersøkelse for ASC på lokaliteten Leivsethamran i Fauske kommune. I tillegg til bunndyrsundersøkelser ble det gjort måling av redokspotensialet (Eh), samt tatt prøver av sediment for kobberanalyse. ASC-undersøkelsen ble gjort samtidig som C-undersøkelsen iht. NS 940:007 på lokaliteten. Det er knyttet usikkerhet rundt LEI- og om denne bør godkjennes ut i fra ASC Salmon standard da det bare forekom én art (Thyasira sarsi) med over 00 individer per m. Det bør også noteres at Thyasira sarsi trives i organisk belastede sedimenter til tross for at arten ikke er klassifisert som forurensingsindikator. Det forekom for øvrig også 9 andre arter klassifisert som ikkeforurensingsindikatorarter som forekom med høyere eller likt antall som referansestasjonen, men alle med relativt lave individantall (-5 individer per art per stasjon). I forhold til kravene satt i ASC Salmon standard ble stasjonene LEI-, LEI-4, LEI-5 og LEI-6 godkjente med hensyn på bunnfauna. Foruten LEI- (noe høyere kobberverdi) ble også disse stasjonene godkjente med hensyn på reduskjonspotensiale og kobber. LEI- ble ikke godkjent med hensyn på bunnfauna. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 6 av 66

27 6. Innledning ASC ASC-undersøkelsen på lokaliteten Leivsethamran er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version.0, June 0. ASC Salmon Standard angir undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning (Allowable Zone of effect - AZE) (Tabell 6.). AZE er definert som området som strekker seg 0 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Tabell 6. Grensekrav til redokspotensialet og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 7 av 66

28 6. Materiale og metode; Stasjonsplassering Metode og gjennomføring av ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C-undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er for øvrig utført iht. ASC Salmon Standard V..0 (kriteria. og appendiks I- ), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V..0 (kriteria.). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrøms retning og avstand til AZE. Stasjon LEI- og LEI-4 ble lagt innenfor AZE, og regnes som nærstasjoner med stasjon LEI- i hovedstrømretning og stasjon LEI-4 på motsatt side av anlegget (Figur.). Stasjon LEI-, LEI- ble plassert i hovedstrømretning fra anlegget i en avstand av hhv. omtrent 50 og 600 meter fra anleggets ramme. Stasjon LEI-5 ble plassert hhv. 50 meter fra anlegget i returstrømmens retning og LEI-6 ble plassert omtrent 500 meter fra anleggets ramme. Stasjonsplassering er vist i figur., stasjonsopplysninger finnes i tabell., mens kriterier iht. ASC-standard finnes i Tabell 6.. Metode for innsamling og behandling av prøver er beskrevet i kapittel. En generell oversikt over ASC stasjonene finnes i Tabell 6.. Tabell 6. Stasjonsbeskrivelser ved Leivsethamran, der avstand fra anlegget, plassering i forhold til AZE samt hvilke kriterier som skulle analyseres framgår. Plassering Analyse Avstand fra anlegg (m) Stasjon Fauna Cu Redoks LEI- Ved merde x LEI- 50 Utenfor AZE x x x LEI- 600 Utenfor AZE x x x LEI-4 Ved merde x LEI-5 50 Utenfor AZE x x x LEI Utenfor AZE x x x Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 8 av 66

29 6. Resultater redokspotensialet, kobber og bunnfauna I tabell 6. er resultatene med tilhørende klassifisering (tilstandsklasser) fra ASC-undersøkelsen oppsummert og presentert for reduksjonspotensialet (Eh), kobber og bunnfauna. I avnsitt presenteres hver stasjon separat med utfyllende beskrivelser bunnfauna. Tabell 6. Resultat for redokspotensialet, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på lokaliteten Leivsethamran. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFT-veileder (Molvær et al, 997) (vedlegg ). Stasjon Redoks Potensiale Måleverdi Millivolt (mv) Tilst. klasse Faunaindeks Shannon- Wiener H Verdi Tilst. klasse Ant. makrofauna taxa, ikke forurensingstolerant, antall likt eller større enn ref. st. Antall Tilstandsklasse LEI- 0 IA/A* Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Tilstandsklasse iht. SFTveileder LEI- A,598 IA 8, A LEI- 08 A 4,87 A 40, IA LEI-4 A LEI-5 4 A,976 A 0,4 A LEI-6 59 A 4,68 A 4, A *Usikkerhet ang. klassifisering, se kap Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 9 av 66

30 6.. LEI- (ved merde, innenfor AZE) Stasjon LEI- inngår i C-undersøkelsen slik at den generelle beskrivelsen av bunnfauna registreringene er gitt i avsnitt 4... I tabell 6.4 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSIgrupper). Tabell 6.4 Antall (#) arter ved stasjon LEI- som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikkeforurensingsindikatorer (NSI-gruppe -4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarter (NSI-gruppe -4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter LEI Bare én art, Thyasira sarsi, forekom med 00 ind./m. Det forekom for øvrig til sammen 9 ikkeforurensingsindikatorarter som ikke ble registrert ved referansestasjonen. Disse forkom derfor per definisjon som «høyere eller likt antall» som ved referansestasjonen, men forekom alle med lave individantall. Det er derfor usikkerhet om stasjonen Stasjon LEI- oppfyller kravet om høy forekomst av to ikkeforurensningsindikatorarter. 6.. LEI- (utenfor AZE) Stasjon LEI- inngår i C-undersøkelsen slik at den generelle beskrivelsen av bunnfauna registreringene er gitt i avsnitt 4... I tabell 6.5 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSIgrupper). Tabell 6.5 Antall arter (#) ved stasjon LEI- som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke forurensingsindikatorer (NSI-gruppe -4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarter (NSI-gruppe -4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter LEI- 6 Shannon-Wieners indeks ved LEI-: H =,598 Artsmangfoldet (Shannon-Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte ikke kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi,0. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 0 av 66

31 6.. LEI- (utenfor AZE) Stasjon LEI- inngår i C-undersøkelsen slik at den generelle beskrivelsen bunnfauna registreringene er gitt i avsnitt 4... I tabell 6.6 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSIgrupper). Tabell 6.6 Antall arter (#) ved stasjon LEI- som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke forurensingsindikatorer (NSI-gruppe -4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarters (NSI-gruppe -4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter LEI Shannon-Wieners indeks ved LEI-: H = 4,87 Artsmangfoldet (Shannon-Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi,0. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

32 6..4 LEI-4 (ved merde, innenfor AZE) Ved stasjon LEI-4 ble det registrert totalt 9 arter fordelt på 59 individer. Hyppigst forekommende art var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe V) som forekom med 49 % av totalt individantall (Figur 6.). I tabell 6.7 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSI-grupper). Tabell 6.7 Antall arter (#) ved stasjon LEI-4 som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke forurensingsindikatorer (NSI-gruppe -4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikke-forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe -4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering LEI Totalt antall arter Ved stasjon LEI-4 ble det registrert taxa som var klassifisert som ikke-forurensingsindikatorer, forurensingsindikatorart og 5 arter som ikke var angitt NSI-gruppe (klassifisering av forurensing). Av disse forekom arter 00 ind./m. Arter, definert som ikke-forurensingsindikatorer og som forekom under 00 ind./m, men med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen utgjorde totalt 8 arter. Stasjonen oppfyller dermed kravet angitt i ASC Salmon standard om høy forekomst av to ikkeforurensningsindikatorarter. LEI-4 Øvrige arter 4 % Thyasira gouldi % Capitella capitata 49 % Chaetozone setosa 4 % Figur 6.. Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved LEI-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

33 6..5 LEI-5 (utenfor AZE) Ved stasjon LEI-5 ble det registrert totalt 68 arter fordelt på 658 individer. Hyppigst forekommende art var den forurensingstolerante og opprtunistiske muslingen Thysira sarsi (NSI-gruppe 4) som forekom med 0 % av totalt individantall (Figur 6.). I tabell 6.8 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSI-grupper). Tabell 6.8 Antall arter (#) ved stasjon LEI-5 som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke forurensingsindikatorer (NSI-gruppe -4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarters (NSI-gruppe -4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter LEI Shannon-Wieners indeks ved LEI-5: H =,976 Artsmangfoldet (Shannon-Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi,0. LEI-5 Øvrige arter 45 % Thyasira sarsi 0 % Galathowenia oculata 9 % Heteromastus filiformis 6 % Figur 6.. Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved LEI-5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side av 66

34 6..6 LEI-6 (utenfor AZE) Ved stasjon LEI-6 ble det registrert totalt 47 arter fordelt på 56 individer. Hyppigst forekommende art var flerbørstemarken Ampelisca pusilla (ikke angitt NSI-gruppe) som forekom med 5 % av totalt individantall (Figur 6.). I tabell 6.8 er taxa oppsummert i forhold til forekomst og forurensingsklassifisering (NSI-grupper). Tabell 6.8 Antall arter (#) ved stasjon LEI-5 som er klassifisert som forurensingsindikatorer (NSI-gruppe 5), ikke forurensingsindikatorer (NSI-gruppe -4) og antall arter som ikke er klassifisert med forurensningsgrad (ikke angitt NSI-gruppe). Stasjon # Forurensingsindikatorarter (NSI-gruppe 5) # Ikkeforurensingsindikatorarters (NSI-gruppe -4) # Ikke angitt forurensingsklassifisering Totalt antall arter LEI Shannon-Wieners indeks ved LEI-6: H = 4,68 Artsmangfoldet (Shannon-Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra ASC Salmon standard med en indeksverdi,0. LEI-6 Ampelisca pusilla 5 % Mendicula ferruginosa % Øvrige arter 6 % Aphelochaeta sp. % Figur 6.. Fordeling av antall individer for de hyppigste artene ved LEI-6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 4 av 66

35 6..6 Diskusjon For å klassifisere stasjonene innenfor AZE (LEI- og LEI-4) som «gode» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av ikke-forurensingsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 00 individer per m eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 00 individer per m. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av ikke-forurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er naturlig forekommende. Det er knyttet usikkerhet rundt LEI- og om denne bør godkjennes ut i fra ASC Salmon standard da det bare forekom én art (Thyasira sarsi) med over 00 individer per m. Det bør også noteres at Thyasira sarsi trives i organisk belastede sedimenter til tross for at arten ikke er klassifisert som forurensingsindikator. Det forekom for øvrig også 9 andre arter klassifisert som ikkeforurensingsindikatorarter som forekom med høyere eller likt antall som referansestasjonen, men alle med relativt lave individantall (-5 individer per art per stasjon). Ved stasjon LEI-4 som også ligger innenfor AZE forekom det tre arter klassifisert som ikkeforurensningsindikator med en forekomst på over 00 ind./m. Stasjonen oppfyller derfor kravet for bunndyr innenfor AZE. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med,0, bakgrunnsverdier av kobber og ikke betydelig reduksjonspotensiale i sedimentet. Bunndyrsregistreringene ved LEI-, LEI-5 og LEI-6 ble beskrevet med H`-indekser over,0, og oppfyller dermed kravet for bunndyr utenfor AZE. Det var for øvrig noe høyere kobberverdier ved stasjon LEI- som gjorde at kobberverdiene for denne stasjonen ikke oppfylte kravet. Bunnfauna ved LEI- oppfylte heller ikke kravet angitt i standarden da bunnfauna ble beskrevet med en lavere indeksverdier (H`) (lavere enn.0). Reduksjonspotensialet (Eh) for øvrige stasjoner var innenfor standardens rammer. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 5 av 66

36 7 Referanser Anon, 0. Veileder 0:. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 9:007. Berge G. 00. Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVArapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., 000. A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (), 00 4 Bray JR, Curtis JT An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 7:5-49. Gray JS, Mirza FB A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 0:4-46. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97:0. 6 s. Norsk Standard NS 4764:980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 940:007. Vannundersøkelse. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. Pearson TH, Rosenberg R Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 6:9-. Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. 98. Objective selection of sensitive species indicative of pollutioninduced change in bentic communities.. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series :7-55. Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology :-44. Pers medd. Bjørn Ruben Larsen, Wenberg Fiskeoppdrett AS Rygg B. & Nordling K., 0. Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. 99. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFTveiledning nr. 9:0 0 pp. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 7 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 0:009 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 6 av 66

37 8 Vedlegg Vedlegg - Indeksbeskrivelser V.. Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i log p i i=l hvor p i = N i/n, N i = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H' max (= log S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H' max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H' max er J maksimal og får verdien. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES00 er beskrevet som S ( N N i ES 00 = [ 00 ) ( N ] i 00 ) hvor ES00 = forventet antall arter blant 00 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 7 av 66

38 V.. Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 00 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 8 av 66 S i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0,.5,,.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og N AMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 0:0) DI = abs[log0(n 0, m ),05] hvor abs står for absoluttverdi, N 0, m står for antall individer pr. 0, m. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand.

39 V.. Sammensatt indeks (NQI) Den sammensatte indeksen NQI (Norwegian quality status, version ) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI = [0,5 ( AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V..4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0, (tilstansklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0, 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqrverdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqrverdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0, + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 9 av 66

40 V..5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasse, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen x, x=0,,,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer - arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-5 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensing vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensing blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 98). Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 40 av 66

41 Vedlegg - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.-V.) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 0:009 og 0:0) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 0:0 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 940:007 ved nær- og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V.4. Tabell V.. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 0:. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,0 0,0 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85,05 Tabell V.. Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0, Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 4 av 66

42 Tabell V.. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 997, Bakke et. al, 007 og Veileder 0:009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet 009. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:0 ml O/ l >4,5 4,5-,5,5-,5,5-,5 <,5 Oksygen metn.** 97:0 % > <0 Sediment Organisk karbon 97:0 mg TOC/g < >4 Kobber TA 9/007 mg Cu/kg < >0 Sink TA 9/007 mg Zn/ kg < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo /l er,4 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet og temperatur 6 0 C Tabell V.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 940:007. Miljøtilstand Miljøtilstand (meget god) Kriterier Minst 0 arter av makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0, m. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand (god) 5-9 arter av makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0, m. Mer enn 0 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0, m. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) til 4 arter av makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0, m Ingen makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0, m. Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 4 av 66

43 Vedlegg - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V.) og språkbruk (V.). V. System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 0) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi nå å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe II Arter som er helt eller til en viss grad likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 4 av 66

44 V. Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. 000 velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V.. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant Forurensingsindikerende art (opportunist) Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 44 av 66

45 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 45 av 66

46 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 46 av 66

47 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Leivsethamran er organisert i Tabell V 5.. Tabell V5.. Artsliste for bunnfauna registrert Leivsethamran. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 6665:0). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. HEXACO RALLIA NEME- RTEA PRIA- PULIDA POLYCH AETA TAXA Cerianthus lloydii Edwardsiidae indet Nemertea indet Priapulus caudatus Amage auricula 4 5 Ampharete sp. Ampharetidae indet Aphelochaeta sp Capitella capitata Chaetozone setosa Chirimia biceps 6 5 Cirratulus cirratus 5 Cistenides hyperborea Clymenura borealis Diplocirrus glaucus 7 Drilonereis filum Eteone flava 4 Eupolymnia nebulosa Exogone (Parexogone) hebes Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 47 av 66

48 TAXA Galathowenia oculata Glycera lapidum Goniada maculata Heteromastus filiformis Lagis koreni Laonice cirrata Laphania boecki 7 6 Levinsenia gracilis Lumbrineris sp. 8 Maldane sarsi Melinna elisabethae 4 Microclymene acirrata 4 Myriochele heeri Neoleanira tetragona Nephtys ciliata Nothria conchylega Notomastus latericeus Ophelina acuminata 6 Ophelina sp. Owenia borealis 5 0 Paramphinome jeffreysii Pholoe baltica 9 Polydora sp. 9 4 Praxillella gracilis Praxillella praetermissa Prionospio cirrifera Prionospio streenstrupi Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 48 av 66 6

49 SIPUNCU LA ORAC ODA CUMACE A TAXA 4 4 Pseudopolydora antennata Sabellidae indet Sabellides octocirrata Scalibregma inflatum Scolelepis sp. 5 Scoloplos (Scoloplos) armiger Siboglinum sp Sphaerodorum gracilis Spio limicola Spiochaetopterus typicus Streblosoma bairdi Terebellides stroemii Golfingia sp Phascolion (Phascolion) strombus strombus Philomedes (Philomedes) lilljeborgi Campylaspis costata Cumacea indet Diastylis rathkei 4 Diastyloides 5 serratus Eudorella emarginata Eudorella sp. Hemilamprops roseus Leptostylis longimana 7 6 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 49 av 66

50 TANAID ACEA AMPHIP ODA TAXA Tanaidacea indet Amphipoda indet Ampelisca pusilla 8 66 Amphipoda indet Eriopisa elongata 8 4 Gammaropsis maculata Gammaropsis palmata 7 Haploops tenuis Haploops 6 tubicola Harpinia laevis Harpinia propinqua Haustoriidae indet Hippomedon propinquus Liljeborgia pallida Lysianassidae indet 4 Lysianassida indet Lysianassida 4 indet Monoculodes kroyeri Monoculodes packardi Oedicerotidae indet Paraphoxus 6 4 oculatus Pardaliscidae indet Pardaliscella boecki Perioculodes longimanus 6 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 50 av 66

51 DECAPO DA CAUDOF OVEATA GARO PODA PROSOB RANCIA HETERO BRANCH IA SCAPHO PODA BIVALVI A TAXA 4 Phoxocephalus holbolli Protomedeia 8 fasciata Protomedeia 8 grandimana Syrrhoe crenulata Tmetonyx acutus Tmetonyx cicada Tmetonyx similis 6 Tryphosites 8 longipes Westwoodilla caecula Pagurus bernhardus Chaetoderma nitidulum Dendronotus frondosus Admete viridula Lunatia pallida Cylichna alba Cylichna cylindracea Nudibranchia indet Philine scabra Philine sp. Siphonodentaliu 4 0 m lobatum Abra nitida Astarte sulcata Ennucula tenuis 0 Hiatella arctica Macoma calcarea 7 Mendicula ferruginosa Adontorhina similis 6 6 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 5 av 66

52 AEROI DEA OPHIUR OIDEA ECHINOI DEA HOLOTH UROIDE A IKKE ATII SKE ARTER TAXA Mytilus edulis Nucula tumidula Nuculana pernula Thyasira equalis Thyasira gouldi Thyasira sarsi Thyasira dunbari 9 Yoldiella lucida 4 6 Yoldiella nana 5 7 Ctenodiscus crispatus Amphilepis norvegica Ophiura robusta Ophiuroidea indet Synaptidae indet Labidoplax buskii 5 6 Ampeliscidae indet Calanoida indet 6 4 Crustacea larve Egg Euphausiacea sp (krill) Bryozoa indet 400 Lysianassidae indet (juv) Decapoda indet (larvae) Foraminifera indet Nematoda indet Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 5 av 66

53 Vedlegg 6 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS940, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6. og V6.. Tabell V6.. Resultater fra nærstasjonen LEI- fra grabb og grabb. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES00 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». LEI- Grabb Grabb Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 8 0,0 5 N ,0 70 NQI 0,4 0,97 0,409 0,48 0,0 0,4 H',454,5,48,554 0,7 0, J 0,405 0,504 0,455 0,98 H'max,585,000,9,907 ES00 7,09-7,09 8,8 0,84 0,9 ISI 8,66 5,55 7,094 8,48 0,57 0,694 NSI 0,075 9,04 9,590 9,884 0,9 0,98 DI 0,47 0,64 0,90 0,90 0,807 0,807 Samlet verdi: 0,49 0,408 0,450 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 5 av 66

54 Tabell V6.. Resultater for overgangsstasjon (LEI-) fra grabb og grabb. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V6.. LEI- Grabb Grabb Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 7 9,0 6 N ,5 697 NQI 0,508 0,59 0,58 0,54 0,440 0,46 H',66,708,57,598 0,56 0,57 J 0,579 0,67 0,598 0,55 H'max 4,087 4,9 4,40 4,700 ES00 9,4,70 0,967,0 0,48 0,45 ISI 8,609 9,4 9,0 9,89 0,744 0,76 NSI 4,554,94 4,4 4,57 0,69 0,70 DI 0,57 0,466 0,49 0,49 0,56 0,56 Samlet verdi: 0,50 0,505 0,55 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 54 av 66

55 Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V7. CTD data fra Leivsethamran Sal. Temp Ox % mg/l F ( オ Densit Press Date Time 0,006 0,4 0,8 0, y,877, :0:0 8,8 0,08 804, 0,6 0,,94,45 0:0:0 8,4 0, ,0 0,6 0,5,98,46 0:0:0 8,4 0, ,9 0,4 0,6,98,45 50:0:0 8,4 0,049 05, 0,44 0,4,98,46 70:0:0 8,6 0,0 0,9 0, 0,6,998,46 90:0: 8, 0,0 506,4 0,58 0,4,88,48 0:0: 8,4 0,0 705,7 0,5 0,,98,8 0:0: 8, 0,08 905,0 0,4 0,4,954,4 50:0: 8, 0,045 05, 0,44 0,5,98,6 70:0: 8,4 0,05 05,7 0,48 0,75,994 4,6 90:0: 8,65 9,7 05,0 0,48,08 4,84 6,4 0:0:,75 9,06 405, 0,46,08 6,79 6,9 0:0:,07 8,9 806, 0,57,0 7,058 6,48 50:0:,5 8,9 706, 0,55,06 7,78 6,85 70:0:, 8,77 608,0 0,7,6 7,885 7,84 90:0: 4,47 8,59 906,5 0,5,5 8,98 8,4 0:0: 5,5 8,7 406,0 0,48,65 9,6 9,6 0:0: 6,56 8,4 906,0 0,45,97 0,687 0, 50:0: 7,4 8,07 906,9 0,5,7,4 0,7 70:0: 7,7 7, ,8 0,5,,67,9 90:0:4 9, 7, ,0 0,4,49,79,5 0:0:4 9,77 7,6 06,9 0,5,49, 4,49 0:0:4 0,5 7,6 807,6 0,56,49,9 5,76 50:0:4 0,9 7, 407, 0,5,4 4,5 6,49 70:0:4,08 7,06 607,7 0,57,69 4,406 7,58 90:0:5,6 7, ,0 0,5,0 4,64 9,9 0:0:5,4 6,97 07, 0,5,9 4,696 0,0 0:0:5,46 6,96 06, 0,4,84 4,7 0,97 50:0:5,5 6,94 906,0 0,4,5 4,794,57 70:0:5,58 6,97 705, 0,,7 4,8,5 90:0:0,58 6,995 04,8 0,7,09 4,85,5 0:0:0,64 6, , 0, 0,89 4,887 4,55 0:0:0,89 6, ,0 0,8 0,7 5,09 5,9 50:0:0 6,99 80,5 0, 0,58 5,85 7,6 70:0:0,09 6,95 80, 0,09 0,5 5,68 9,08 90:0:, 6,9 50,9 0,06 0,6 5,97,09 0:0:, 6,896 0, 0 0,49 5,,5 0:0:,6 6,805 80, 0,0 0,4 5,6,59 50:0:,6 6,7 70, 9,95 0,4 5,79 5,0 70:0:,7 6,74 600,8 9,9 0,48 5,96 7,7 90:0: 5 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 55 av 66

56 , 6,78 00,9 9,9 0,6 5,48 8, :0:,4 6,89 700,5 9,85 0,45 5,454 40,0 0:0:,8 6,84 700,6 9,85 0,48 5,484 40,44 50:0:,9 6, ,7 9,86 0,4 5,494 4,08 70:0:, 6, ,6 9,84 0,4 5,58 4,87 90:0:,4 6,86 400,4 9,8 0,48 5,54 4,0 0:0:,4 6,86 400,5 9,8 0,5 5,54 4,7 0:0:, 6, ,4 9,8 0, 5,5 44,8 50:0:,4 6,84 00, 9,8 0,9 5,558 46,6 70:0:,4 6, ,9 9,77 0,46 5,69 48,0 90:0:4,44 6,874 00,0 9,77 0,4 5,65 50,6 0:0:4,5 6,8 99,94 9,77 0, 5,76 5,9 0:0:4,5 6,4 99, 9,8 0,6 5,776 54,54 50:0:4,45 6,67 99,57 9,85 0, 5,748 55, 70:0:4,56 6,4 99, 9,8 0, 5,87 57,5 90:0:5,58 6,69 99, 9,79 0, 5,866 58,64 0:0:5,58 6,6 99,07 9,79 0, 5,87 59,8 0:0:5,6 6,49 98,8 9,77 0,8 5,90 6,08 50:0:5,6 6,9 98,77 9,76 0,7 5,908 6,76 70:0:5,6 6,98 98,6 9,7 0, 5,94 6,58 90:0:0,6 6,4 98,08 9,7 0,7 5,945 65,46 0:0:0,67 6,4 98, 9,74 0,6 6,00 66,5 0:0:0,64 6,09 97,7 9,7 0,6 5,994 68,67 50:0:0,7 6,8 97,58 9,68 0,7 6,054 70,7 70:0:0,74 6,04 97,44 9,66 0,6 6,076 7, 90:0:,76 6,8 97,4 9,65 0, 6,0 7,8 0:0:,8 6,57 97,9 9,66 0, 6,9 74,47 0:0:,8 5,966 97,7 9,68 0, 6,9 75,76 50:0:,79 5,88 97, 9,7 0, 6,74 76,6 70:0:,8 5,86 97,05 9,7 0, 6,09 77, 90:0:,8 5,765 96,9 9,7 0, 6, 78,6 0:0:,8 5,75 96,6 9,68 0, 6,5 79,99 0:0:,79 5,75 96,55 9,67 0, 6, 8, 50:0:,87 5,76 96,6 9,64 0, 6,87 8,75 70:0:,9 5, ,6 0, 6, 8,9 90:0:,9 5,658 95,79 9,6 0,09 6,8 85, 0:0:,9 5,65 95,6 9,59 0, 6,45 86,76 0:0:,9 5,646 95,6 9,59 0, 6,69 88,5 50:0:,9 5,609 95,8 9,58 0, 6,74 90,08 70:0:,9 5,564 95,7 9,58 0, 6,96 9,96 90:0:4,96 5,56 95,8 9,64 0,07 6,46 94,8 0:0:4,0 5,484 95,95 9,66 0,06 6,49 96,7 0:0:4,0 5,447 95,7 9,64 0,06 6,5 99,7 50:0:4,05 5,44 95,6 9,6 0,05 6,548 00,7 70:0:4,07 5,4 95,44 9,6 0,06 6,57 80, :0:5 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 56 av 66

57 ,07 5,408 95,04 9,58 0,05 6,584 04, :0:5,09 5,79 94,48 9,5 0,05 6,67 407,6 0:0:5, 5,79 94,4 9,5 0,04 6,65 809,9 50:0:5, 5,40 94,07 9,48 0,05 6,65 9,4 70:0:5,4 5,44 9,77 9,45 0,04 6,684 74,5 90:04:0, 5,48 9,46 9,4 0,04 6,686 6,8 0:04:0,5 5,44 9,09 9,8 0,04 6,7 59, 0:04:0,6 5,48 9,74 9,4 0,0 6,79,4 50:04:0,7 5,457 9,45 9, 0,04 6,744 9,5 70:04:0,8 5,48 9,5 9,8 0,0 6,76 65,9 90:04:, 5,494 9,05 9,5 0,0 6,79 78, 0:04:, 5,504 9,6 9, 0,0 6,80 90, 0:04:, 5,5 9,8 9,7 0,0 6,87 5, 50:04:, 5,5 9 9,4 0,0 6,86 84,8 70:04:,6 5,5 90,68 9, 0,0 6,87 87, 90:04:,6 5,5 90,8 9,08 0,0 6,88 9, 0:04:,7 5,48 90, 9,06 0,0 6,904 64,7 0:04:,8 5,46 89,84 9,0 0,0 6,97 744,4 50:04:,8 5,45 89,68 9,0 0,0 6,99 46,8 70:04:,8 5,45 89,88 9,04 0,0 6, , 90:04:,8 5,445 89,57 9,0 0,0 6, , 0:04:,9 5,45 89,5 9 0,0 6,977 75,7 0:04:, 5,4 89,07 8,96 0,0 6,995 54,9 50:04:, 5,49 89, 8,98 0,0 7,0 856,6 70:04:, 5,49 89,47 9 0,0 7,05 58,9 90:04:4, 5,4 89,5 9,0 0,0 7,06 56,0 0:04:4, 5,4 89,56 9,0 0,0 7,04 6,9 0:04:4, 5,49 89,59 9,0 0,0 7,04 564,9 50:04:4, 5,408 89,54 9,0 0,0 7,06 67, 70:04:4, 5,409 89,8 8,99 0,0 7,077 68,7 90:04:5,4 5,4 89,54 9,0 0,0 7,0 70, 0:04:5, 5,9 89,5 9,0 0,0 7,04 97, 0:04:5, 5,405 89,5 9,0 0,0 7, 574, 50:04:5, 5,45 89,57 9,0 0,0 7,09 675,7 70:04:5,4 5,405 89,57 9,0 0,0 7,4 577,4 90:05:0,5 5,8 89,4 9 0,0 7,5 978,9 0:05:0,4 5,7 89,4 9 0,0 7,5 80,5 0:05:0,5 5,7 89,4 9 0,0 7,67 58,0 50:05:0,5 5,67 89,4 9,0 0,0 7,74 8,4 70:05:0,5 5,67 89,46 9,0 0,04 7,8 884,6 90:05:,4 5,68 89,4 9,0 0,0 7,8 486,9 0:05:,4 5,65 89,4 9,0 0,0 7,9 889, 0:05:,5 5,6 89,45 9,0 0,04 7, 89,4 50:05:,5 5,6 89,48 9,0 0,0 7, 89,5 70:05:,6 5,57 89,49 9,0 0,0 7,9 495, :05: Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 57 av 66

58 ,6,6 5,57 5,5 89,5 89,55 9,0 9,0 0,0 0,0 7,48 7,58 97,4 99, ,6 5,46 89,45 9,0 0,0 7,67 0,,5 5,45 89,4 9,0 0,0 7,69 90,4,7 5,44 89,4 9,0 0,0 7,94 905,4,5 5,4 89,4 9,0 0,0 7,88 607,5,8 5,4 89,4 9,0 0,0 7, 09,5,7 5,45 89,4 9,0 0,0 7, 7,5,9 5,4 89,9 9,0 0,0 7,49 9,8,9 5,4 89,6 9 0,0 7,58 5,7,9 5,4 89, 9 0,0 7,68 87,9,7 5,4 89,6 8,99 0,0 7,6 0,,9 5,48 89, 8,99 0,0 7,88,,8 5,47 89,4 8,98 0,0 7,9 44,6,9 5,44 89, 8,98 0,0 7,408 46,7,9 5,44 89,0 8,97 0,04 7,4 89,,9 5,44 88,97 8,96 0,0 7,48 8,0,4 5,45 88,9 8,96 0,0 7,45 5,8,4 5,45 88,8 8,95 0,0 7,464 5,,4 5,45 88,7 8,94 0,0 7,467 7,7,4 5,45 88,59 8,9 0,0 7,485 9,8,4 5,44 88,5 8,9 0,0 7,495 94,0,4 5,45 88,4 8,9 0,0 7,50 44,5,4 5,4 88,5 8,89 0,0 7,5 45,9,4 5,44 88,4 8,88 0,0 7,5 448,0,4 5,44 88,0 8,87 0,0 7,54 850,,4 5,4 87,88 8,85 0,0 7,55 5,7,4 5,4 87,8 8,85 0,0 7,55 5,9,4 5,4 87,69 8,8 0,0 7,55 56,,4 5,4 87,6 8,8 0,0 7,579 58,4,4 5,9 87,5 8,8 0,0 7, ,5,4 5,6 87,4 8,8 0,0 7,608 76,8,4 5, 87,6 8,8 0,0 7,69 765,,44 5,9 87, 8,8 0,0 7,6 66,44 5, 87,4 8,79 0,0 7,66 67,,44 5, 87, 8,78 0,04 7, ,9,44 5,9 87,05 8,77 0,0 7,65 770,6,46 5,6 86,96 8,76 0,0 7,677 67,5,45 5, 86,86 8,75 0,0 7, ,6,45 5, 86,8 8,75 0,0 7,687 76,,45 5, 86,7 8,74 0,0 7,694 77,7,45 5, 86,6 8,7 0,0 7,70 679,5,45 5, 86,55 8,7 0,0 7,707 80,7,45 5, 86,45 8,7 0,0 7,75 48,4,44 5, 86,9 8,7 0,0 7,75 84, :05: 0:05: 50:05: 70:05: 90:05: 0:05: 0:05: 50:05: 70:05: 90:05:4 0:05:4 0:05:4 50:05:4 70:05:4 90:05:5 0:05:5 0:05:5 50:05:5 70:05:5 90:06:0 0:06:0 0:06:0 50:06:0 70:06:0 90:06: 0:06: 0:06: 50:06: 70:06: 90:06: 0:06: 0:06: 50:06: 70:06: 90:06: 0:06: 0:06: 50:06: 70:06: 90:06:4 0:06:4 0:06:4 50:06:4 70:06:4 90:06:5 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 58 av 66

59 ,46 5,9 86,6 8,7 0,0 7,77 85, :06:5,45 5,6 86,8 8,7 0,0 7,77 86,9 0:06:5,47 5, 86, 8,69 0,0 7,76 788,7 50:06:5,46 5,07 86,6 8,68 0,0 7,76 789,9 70:06:5,47 5,04 86, 8,68 0,0 7,77 79, 90:07:0,5 5,98 86,04 8,67 0,0 7,80 9, 0:07:0,49 5,99 85,97 8,67 0,0 7,798 9,8 0:07:0,46 5,98 85,84 8,65 0,0 7,78 894,4 50:07:0,48 5,97 85,74 8,64 0,0 7,805 96, 70:07:0,49 5,9 85,67 8,64 0,0 7,8 97,5 90:07:,5 5,88 85,58 8,6 0,0 7,85 998,9 0:07:,49 5,84 85,5 8,6 0,0 7,85 900,4 0:07:,49 5,8 85,44 8,6 0,0 7,89 90,4 50:07:,5 5,77 85,5 8,6 0,0 7,855 60,0 70:07:,5 5,74 85,7 8,6 0,0 7, ,8 90:07:,49 5,7 85,6 8,6 0,0 7, , 0:07:,5 5,7 85, 8,59 0,0 7,87 906, 0:07:,5 5,6 85,7 8,59 0,0 7,88 07,0 50:07:,5 5,6 85, 8,59 0,0 7,879 07,8 70:07:,5 5,57 85,04 8,58 0,0 7,89 09,0 90:07:,5 5,5 84,99 8,57 0,0 7,906 70,0 0:07:,5 5,5 84,9 8,57 0,0 7,895,0 0:07:,5 5,49 84,78 8,55 0,0 7,9 9,7 50:07:,5 5,44 84,74 8,55 0,0 7,9 44,0 70:07:,5 5,4 84,7 8,55 0,0 7,9 95, 90:07:4,5 5,8 84,6 8,54 0,0 7,94 56,7 0:07:4,5 5, 84,57 8,54 0,0 7,948 98, 0:07:4,5 5,6 84,54 8,54 0,0 7,954 69,4 50:07:4,5 5,7 84,5 8,5 0,0 7,966 0, 70:07:4,5 5,5 84,48 8,5 0,0 7,96 9, 90:07:5,5 5,5 84,9 8,5 0,0 7,97 7,7 0:07:5,5 5,4 84,6 8,5 0,0 7,97 8,5 0:07:5,5 5, 84, 8,5 0,0 7,985 84,4 50:07:5,54 5, 84, 8,5 0,0 7,995 4,8 70:07:5,54 5, 84,5 8,5 0,0 7,998 75,5 90:08:0,5 5,09 84,9 8,5 0,0 7,995 6, 0:08:0,54 5,06 84,6 8,5 0,0 8,005 96,7 0:08:0,54 5,0 84,09 8,49 0,0 8,0 87,7 50:08:0,5 5, 84,09 8,49 0,0 8,00 87,6 70:08:0,55 5, 84, 8,49 0,0 8,08 87,6 90:08:,54 5,0 84,07 8,49 0,0 8,009 97,6 0:08:,5 5, 8,97 8,48 0,0 8,00 7,8 0:08:,5 5, 8,94 8,48 0,0 8,00 7,8 50:08:,5 5,0 8,94 8,48 0,0 8,00 7,8 70:08:,54 5, 8,94 8,48 0,0 8,0 7, :08: Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 59 av 66

60 ,5,54 5, 5,0 8,9 8,87 8,47 8,47 0,0 0,0 8,00 8,0 7,8 7,8,5 5,04 8,8 8,47 0,0 8,00 7,7,56 5,04 8,77 8,46 0,0 8,05 97,7,55 5,04 8,7 8,45 0,0 8,07 87,7,5 5,0 8,6 8,44 0,0 8,00 47,6,54 5,04 8,49 8,4 0,0 8,009 87,7,5 5,07 8,4 8,4 0,0 8,00 7,7,54 5,08 8,4 8,4 0,0 8,009 87,7,5 5,07 8,4 8,4 0,0 8,00 57,7,5 5,0 8,8 8,4 0,0 8,00 7, :08: 0:08: 50:08: 70:08: 90:08: 0:08: 0:08: 50:08: 70:08: 90:08:4 0:08:4 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 60 av 66

61 Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 6 av 66

62 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 6 av 66

63 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 6 av 66

64 Dokumentid.: B.5.5.0/.00 Side 64 av 66