C - undersøkelse NS9410 :2007. Med ASC - undersøkelse. An a pagurus laevis

Transkript

1 C - undersøkelse NS9410 :2007 Med ASC - undersøkelse An a pagurus laevis Lokalitet: Skårliodden Feltdato: Oppdragsgiver: SalMar Nord AS

2 Rapport Tittel Rapportnr. C - undersøkelse for Skårliodden. Med ASC - undersøkelse MCR - M Skårliodden Rappo rtdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Skårliodden, Lenvik Kommune, Troms Lokalitetsnummer Opp d ragsgiver Selskap: Kontakt person: Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapport ansvarlig Forfatter (e) Godkjent av SalMar Nord AS Lars Øvergaard lars.overgaard@salmar.no Tlf.: Havbrukstjenesten AS Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjo nr Bjørn Erik Bye Bjørn Erik Bye bjorn@havbrukstjenesten.no Tlf. : Bjørn Erik Bye Øystein Stokland Ingrid Kjerstad Frode Bjørklund Arild Kjerstad arild@havb rukstjenesten.no Tlf.: Side 2 av

3 F orord Denne rapporten omhandler en C - undersøkelse av lokalitet Skårliodden. C - undersøkelsen gjort samtidig med ASC - undersøkelse. ASC - undersøkelsen presentert i kapittel 6. Hav brukstjenesten AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT - Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. H avbrukstjenesten AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS - EN ISO/IEC Tromsø 28.august 2015 Side 3 av

4 S ammendrag Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved oppdrettslokaliteten Skårliodden i Lenvik Kommune, Troms. Formålet m ed undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann -, sediment -, kjemi - og bunndyrsundersøkelser etter drift av oppdrettsanlegg i området. Det ble samlet prøver fra tre stasjoner i juni 2015, en ved anlegget ( Skå 1 ), en i overgangssone n ( Skå 2 ) og en fjernstasjon ( Skå 3 ) i hovedstrøm retning sør av anlegget. I tillegg ble det, for å imøtekomme krav til ASC - undersøkelse, samlet prøver fra tre stasjoner nord - nordøs t av anlegget, dvs. i returstrømmens retning ( Skå 4-6 ). Analysen av bunndy rsfauna viste at både nærstasjon til anlegget ( Skå 1 ) og overgangstasjonen ( Skå 2 ) ble klassifisert med miljøtilstand 3 «dårlig». Dette til tross for funn av henholdsvis 11 og 14 forskjellige arter på de to stasjonene, da den forure nsningsindikerende flerb ørstemar ken Capitella c apitata utgjorde over 90% av det totale individtallet. Fjernstasjonen ( Skå 3 ) ble klassifisert med tilstandsklasse «god» da faunaen på stasjonen ikke viste tegn til organisk belastning. C - undersøkelsen viser samlet en organisk påvirkning under og i umiddelbar nærhet av anlegget. I hovedsak framkommer dette ved et stort innslag av Capitella capitata. For øvrige parametere målt under og i umiddelbar nærhet av anlegget ble det påvist naturlige verdier med lettere forhøyet TOC og fosforinnhold. Plassering av overgangssonen tett o pp mot anlegget må tas i betrak tning under vurdering av resultatene. V ed fjernstasjonen var det ingen tegn til organisk belas tning. ASC - undersøkelsen presenteres i kapittel 6. Her viste samtlige kriterier bortsett fra Shannon - Wiener indeks på stasjon ene Skå 2 og Skå 5 akseptabel tilstand i forhold til ASC - standard. Resultatene kan tyde på at Allowable Zone of Effect (AZE) strekker seg forbi pl a sseringen av stasjon ene Skå 2 og Skå 5. Side 4 av

5 Innholdsfortegnelse Forord Sammendrag Innledning Bakgrunn Undersøkelsesområdet Produksjonsdata fra anlegget Metode Valg av stasjoner Fauna -, kjemi - og sedimentprøver Hydrografi Oversikt over ut ført arbeid Resultater Bunndyrsanalyse Hydrograf i Sediment Kjemi Måling av ph og Redokspotensi al (Eh), sensoriske vurderinger Tolkning og vurdering Bunnfauna: Vurdering av miljøtilstand Fysiske parametere: Vurdering av miljøtilstand ASC - Undersøkelse Innlednin g ASC Stasjonsplassering. Materiale og metode Resultateredokspotensiale, bunnfauna og kobber Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for nær - og overgangsstasjonen Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS Side 5 av

6 1 Innledning En C - undersøkelser en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget (nærstasjonen) og utover i resipienten (overgangsstasjonen og fjernstasjonen). Hoved delen er en undersøkelse av mak rofauna i bløtbunn i tillegg til fysiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Fylkesmannen setter krav til at miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2007. I denne standarden står det at nær - og overgang s stasjonene ska l klassifiseres ut i fra arts - og individantall. Fjernstasjonene skal for øvrig bedømmes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). I denne rapporten presenteres resultatene fra stasjon Skå 1 Skå 3 iht. kra vene i NS 9410:2007, mens det suppleres med resultater fra stasjon Skå 4 Skå 6. Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalit et da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belast ning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, sl ik som de forurensning s indikerende flerbørestemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktorat g ruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder ( Veileder 02:2013 ). Når bløtbunnfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon - Wieners diversitet sindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100(diversitet), International sensitivity index (ISI), Norwegian sensitivity indeks (NSI) og Diversity Index (DI). Hver indeks er tildeltdelt referanseverdier som deler de inn i tilstandsklasser. Disse klassene kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Ut ifra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og samm en med andre resultater for at konklusjonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Fo r beregning av indekser og referanseklasser vedlegg 1 og 2. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor til førsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi Side 6 av

7 oksygen forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redu sert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved lit e og ingen oksygen kan det ved nedbrytning dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensiale t (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander ( lav ph) og lavt redokspotensial (lav Eh) reflektere lite oksygen i sedimentet o g indikerer organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk materiale (TOC) og gjennom glødetap (Referansetilstander i vedlegg 2 ). I tillegg til de øvrige beskrivelsene måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av kilden til forurensning. Side 7 av

8 2 Bakgrunn 2.1 Undersøkelsesområdet Lokalitet en Skårliodden ligger i Lenvik Kommune, Troms. Lokaliteten ligger n ord - øst på Senja, på grensen mellom Gisundet og Malangen, Lenvik kommune i Troms. Anlegget ligger på tvers av Gisundet s retning. Anlegget strekker s eg østover fra land, og bunnen under skrår noe med dybder som v arierer fra omtrent 30 til 135 meter. Nordøst for anlegget ender sundet ut i Malangens dypområder, mens vi i sør har noe grunnere områder i inngangen til Gisundet. Geografisk plassering av Skår liodden vises i F igur 2.1, mens plassering av anlegg med omkring liggende bunntopografi vises i F igur 2.2. Figur 2.1. Geografisk plassering av lokalitet en Skårliodden. Side 8 av

9 Figur 2.2. Plassering av lokalitet en Skårliodden m ed bunntopografi. Stasjonene Sk å 1 - Skå 3 utgjør C - undersøkelsen, mens samtlige stasjoner i nngår i ASC - undersøkelsen (kap 6 ). 2.2 Produksjonsdata fra anlegget Biomassen på anlegget var på 28 tonn ved tidspunkt for undersøkelsen. Forbruket av fôr ha r vært 3304 tonn for gjeldende generasjon fram til tidspunkt for undersøkelsen. Fisken ble satt ut på anlegget mars/april 2014 ( Ingebrigtsen, pers medd). Side 9 av

10 3 Metode 3.1 Valg av stasjoner Valg av stasjoner og innsaml ing av prøvematerial er utført iht. NS 9410:2007. Stasjonene Skå 1 Skå 3 en lagt i retning for antatt største deponering av organisk materiale, sørover mot Gisundet. Stasjon Skå 1 (næ rsone) er plassert innenfor anleggets ramme, stasjon Skå 2 (overgangsone) er plassert ca. 60 meter fra rammen. D ette er konservativ i forhold til standardens krav, noe som må tas i betraktning under vurderingen av resultatene. S tasjon Skå 3 (fjernsone) er plassert mot nærmeste dypområde i en avstand av ca. 400 meter fra anlegget. Stasjon Skå 3 ble plassert nærmere anlegget enn nærmeste dypområde da avstanden t il dette fra anlegget er ca m. Plasseringen av stasjon Skå 3 blir dermed noe mer konservativ med tanke på å fange opp eventuell organisk belastning fra anlegget enn det NS 9410:2007 krever. Stasjonene Skå 4 Skå 6, omtales i kapittel 6 under ASC - undersøkelse. Stasjo nspla ssering er vist i F igur 2.2, mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell 3.1. Side 10 av

11 Tabell 3.1. Stasjonsbeskrivelse ved lokalitet Skårliodden. Volum angir mengde sediment i liter som gjennomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. Stasjon Posisjon Dyp (m) Undersøkte parametere Sediment beskrivelse Volum (l) Akkreditert hugg Merknader Skå 1 69 o 'N 65 Fauna - Silt 2,8 nei Nær stasjon kvantitativ. Lavt volum i 18 o 'Ø Noe farge. ph/eh, grabb kjemi, geologi. Naturlig lukt og fast konsistens. Skå 2 Skå 3 Skå 4 Skå 5 Skå 6 69 o 'N 1 8 o 'Ø 69 o 'N 1 8 o 'Ø 69 o 'N 18 o 'Ø 69 o 'N 1 8 o 'Ø 69 o 'N 18 o 'Ø Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geolog i. Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Hy drografi Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Silt Naturlig farge og lukt. Fast konsistens Silt og l eire. Naturlig farge og lukt. Fast konsistens. Silt Noe farge. Naturlig lukt og fast konsistents. Silt. Naturlig farge og lukt. Fast konsistens. Silt. Naturlig farge og lukt. Fast konsistens. 3,7 9 2,8 5,5 8 ja ja nei ja ja Overgangs - stasjon Fjernstasjon ASC Lavt volum i grabb ASC ASC Side 11 av

12 3.2. Fauna -, kjemi - og sedimentprøver Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon med 0,1 m2 van Veen grabb; hvorav to grabber ble tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske - og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS - EN ISO 16665:2013. Utregningen av artsmangfol d (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitet s indeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI - Tecnalia. Alle øvrige utregninger b le utført i Microsoft Excel Shannon - Wieners indeks og Jev n h etsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02: ISI - og NSI - indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI - indeks, NQI1 - indeks, DI - in deks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, Alle utregninger er beskrevet med formler i (vedlegg 1 ), og en forklaring av de ulike forkortelser og indekser er vist i Tabell 3.2. For anal yse av organisk innhold (% glødetap) og kornfordeling ble det tatt ut prøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. Analysene ble utført av ALS AS (analysebevis i vedlegg 8). For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for glødetap og korn. Analysene av totalfosfor (P) ble utført etter NS - EN - ISO E22. Analysene av kobber (Cu) og sink (Zn) ble utført etter EPA 200.7/EPA Analysene av totalt organisk karbon (TOC) ble utført etter ISO /EN Innholdet av tørrstoff ble analysert etter NS Analysene ble utført av ALS AS og samarbeidspartnere. Surhetsgrad (ph) og redokspotensiale t (Eh) i sediment et ble målt med en måler av typen YSI Professional Plus. 3.3 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført med en SD 204 CTD - sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Son de n gjorde én registrering hvert andre sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senkning og heving av sonden. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon Side 12 av

13 3. 4 Ov ersikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell Tabell Oversikt over arbeid utført av Havbrukstjenesten AS og hvilke underleverandører som er benyttet. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Havbrukstjenesten Bjørn Erik Bye Ja NS - EN ISO AS Frode Bjørklund 16665:2013 Grovsortering Havbrukstjenesten Jolanta J agminiene TEST 252: P21 NS - EN ISO AS 16665:2013 Artsidentifisering Havbrukstjenesten Martin Skarsvåg TEST 252: P21 NS - EN ISO AS Øystein Stokland Therese Løkk en 16665:2013 Statistiske Havbrukstjenesten Therese Løkken TEST 252: P21 NS - EN ISO utregninger AS 16665:2013 Vurdering og tolkning av bunnfauna Havbrukstjenest en AS Therese Løkken Øystein Stokland TEST 252: P32 SFT 97:03 & NS 9410 Surhetsgrad (ph) og Havbrukstjenesten Bjørn Erik Bye Nei redokspotensiale (Eh) AS CTD - målinger Havbrukstjenesten Bjørn Erik Bye Nei AS Kobber (Cu), Sink ALS Laboratory CZECH ISO EN (Zn) og Fosfor (P) Group Accreditation Institute, lab nr. 11 Total organisk ALS Laboratory TEST 268 ISO EN karbon (TOC) Group Tørrstoff og glødetap ALS Laboratory TEST 268 ISO EN Group Kornfordeling ALS Laboratory Nei ISO EN Group Side 13 av

14 4 Resultater 4.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær -, overgang - og fjernstasjonen er presentert i avsnittene under og komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI - in deksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for de tre stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 der nær - og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens fjer nsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI, NSI og DI. Det er likevel beregnet indekser for nær - og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 og V.6.2). Side 14 av

15 4.1.1 Nærstasjonen Skå 1 Ved Skå 1 ble det funnet 1050 individer fordelt på 11 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den foruren snings indikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V), som utgjorde 95,3 % av det totale individantallet (Tabell 4.1, Figur 4.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var f lerbørstemarken Spio limicola (NSI- gruppe ikke oppgitt ), som utgjorde noe over 2,9 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjon en var den forur en snings tolerante flerbørstemarkslekten Ophryotrocha sp. ( NSI - gruppe IV ), som kun utgjorde 1,0 % av det totale individantallet. Tabell 4.1. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved Skå 1. Tabell 4.1. De ti hyppigst fo rekommende artene ved Skå 1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe I: forurensning ssensitiv, gruppe II: foruren snings nøytral, gruppe III: forurensning stolerant, gruppe IV: forurensning stolerant og opportunist, gr uppe V: forurensning sindikator. Skå 1 NSI Antall Prosent Capitella capitata V ,33 Spio limicola ,86 Ophryotrocha sp. IV 10 0,95 Malacoceros fuliginosus V 2 0,19 Eteone flava IV 1 0,10 Decapoda indet. III 1 0,10 Nereimyra punctata IV 1 0,10 Paguridae indet. I 1 0,10 Phyllodoce mucosa V 1 0,10 Caprella sp. III 1 0,10 Øvrige arter - 1 0,10 Side 15 av

16 Ophryotrocha sp. Skå 1 Øvrige arter Spio armata Capitella capitata Figur 4.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen Skå 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for an tall individer per art funnet ved stasjonen. Side 16 av

17 4.1.2 Overgangsstasjonen Skå 2 Ved Skå 2 ble det funnet 1574 individer fordelt på 14 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den foruren sningsindikeren de flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V) som utgjorde 91,3 % av det totale individantallet (Tabell 4.2, Figur 4.2). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var flerbørstemarken Spio limicola (NSI- gruppe ikke oppgitt) som utgjorde 7, 7 % av det totale individantallet. D en tredje hyppigst forekommende art en ved stasjonen var den foruren sningsi ndiker ende flerbørstemarken Phyllodoce mucosa (NSI- gruppe V) som utgjorde kun 0, 3 % av det totale individantallet. Tabell 4.2. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende arte ne ved Skå 2. Tabell 4.2. De ti hyppigst forekommende artene ved Skå 2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe I: forurensning ssensitiv, gruppe II: forurensning snøytral, gruppe III: forurensning stolerant, gruppe IV: forurensning stolerant og opportunist, gruppe V: forurensning sindikator. Skå 2 NSI Antall Prosent Capitella capitata V ,30 Spio limicola ,69 Phyllodoce mucosa V 4 0,25 Ophryotrocha sp. IV 2 0,13 Malacoceros fuliginosus V 1 0,06 Ete one flava IV 1 0,06 Paramphinome jeffreysii III 1 0,06 Westwoodilla caecula I 1 0,06 Harmothoe sp. II 1 0,06 Glycera alba II 1 0,06 Øvrige arter - 4 0,25 Side 17 av

18 Spio armata Phyllodoce mucosa Skå 2 Øvrige arter Capitella capitata Figur 4.2. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved overgangsstasjonen Skå 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Side 18 av

19 4.1.3 Fjernstasjonen Skå 3 Ved Skå 3 ble det funnet 719 individer fordelt på 87 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var de n forurensning s sensitive muslingkrepsen Vargula norvegica (NSI- gruppe I ) som utgjorde 18,9 % av det totale individantallet (Tabell 4.3, Figur 4.3). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensning s nøytrale muslingen Mendicula pygmaea (NSI- gruppe II ) som utgjorde 10,7 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensning s tolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI- gruppe I II ) som utgjorde litt over 8,9 % av det totale individanta llet. Tabell 4.3. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved Skå 3. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i tabell 4.4, og Tabell 4.5 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Tabell 4.3. De ti hyppigst forekommende artene ved Skå 3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe I: forurensning ssensitiv, gruppe II: forurensning snøytral, gruppe III: forurensning stolerant, gruppe IV: forurensning stolerant og opportunist, gruppe V: forurensning sindikator. Skå 3 NSI Antall Prosent Vargula norvegica I ,92 Mendicula pygmaea II 77 10,71 Paramphinome jeffreysii III 64 8,90 Pseudopolydora paucibranchiata IV 43 5,98 Nothria conchylega I 39 5,42 Streblosoma intestinale I 27 3,76 Mendicula ferruginosa I 26 3,62 Modiolula phaseolina I 25 3,48 Sabellides borealis III 24 3,34 Unciola planipes ,23 Øvrige arter ,66 Side 19 av

20 Skå 3 Vargula norvegica Øvrige arter Mendicula pygmaea Paramphinome jeffreysii Unciola planipes Sabellides borealis Modiolula phaseolinamendicula ferruginosa Streblosoma intestinale Nothria conchylega Pseudopolydora paucibranchiata Figur 4.3. Fordelin g av antall individer for de ti hyppigste artene ved nærstasjonen Skå 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Side 20 av

21 Tabell 4.4. Resultater for fjernstasjonen Skå 3 fra grabb 2 og grabb 3; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsver di ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert v erdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1- V.2.4) angir hvilke tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær t dårlig». Skå 3 Grabb 2 Grabb 3 neqr neqr S ,5 87 N ,5 719 NQI1 0,805 0,832 0,818 0,835 0,798 0,836 H' 4,189 4,713 4,451 4,842 0,761 0,809 J 0,810 0,743 0,777 0,752 H'max 5,170 6,340 5,755 6,443 ES100 28,620 34,650 31,5 34,620 0,772 0,808 ISI 7,468 8,592 8,030 8,412 0,650 0,687 NSI 24,228 26,365 25,296 25,873 0,810 0,829 DI 0,154 0,697 0,426 0,426 0,620 0,620 Samlet verdi : 0,750 0,735 0,765 Side 21 av

22 Tabell 4.5. Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell 4.4. Indeks Beskrivelse S N NQI 1 H ES 100 J Antall arter i prøven Antall individer i prøven Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet Indeks: Artsmangfold (Shannon- Wieners) Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100 ) Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S ) ISI NSI DI Sensitivitetsindeks (Indicator Sp ecies Index) Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår Indeks for individtetthet (Density Index) Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Samlet verdi Normaliserte verd ier (Normalised Ecological Quality Ratio) Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr - verdi Side 22 av

23 4.1.4 Geometriske klasser Figur 4.4 viser antall arter plottet mot antall individer for Skå 1, Skå 2 og Skå 3, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Geometriske klasser 35 r rte a l n ta A Skå 1 Gr. 2 Skå 1 Gr. 3 Skå 2 Gr. 2 Skå 2 Gr. 3 Skå 3 Gr. 2 Skå 3 Gr. 3 Antall individer Figur 4.4. Antall arter plottet mot antall individer for Skå 1, Skå 2 og Skå 3 d er antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Side 23 av

24 4. 2 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnh old ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon Skå 3, den 02. Juni Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur Figur a) Temperatur og salinitet målt med CTD - sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved Skå 3, 02. juni Figur b) Oksygen målt med CTD - sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon Skå 3 målt i prosent metning og mg/l. Side 24 av

25 Temperaturen ved stasjon Skå 3 sank ca. 2 grader ned til 45 meters dyp, videre ned stabiliserte den se på rundt 6 o C som den også viste ved bunnen. Saliniteten var stabil på i hele vannsøylen med unntak av de øver s te 10 meterne hvor salinitet var noe lavere. Overflate viste rett i underkant av 31. Dette viser relativt homogen e vann - masse r, uten noen større gradient i temperatur eller salinitet. Ok sygeninnholdet var 10,19 mg/l ved overflaten og 9,43 mg/l ved bunnen, mens oksygen metningen sank marginalt fra 109,9 % i overflaten til 101,6 % ved bunnen. 4.3 Sediment Sedimentet på stasjonene bestod i hovedsak av silt. På stasjoner i dypområdet, Skå 3 var det i tillegg til silt, innslag av både leire og skjell sand. Resultatene fra sediment - undersøkelsener presentert i Figur og Tabell ,00% 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% Leire&Silt Sand Grus Skå 1 Skå 2 Skå 3 Figu r Oversikt over kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Skårliodden den 02. Juni 2015 fremstilt i prosent med fargekode for den enkelte stasjon. Side 25 av

26 Tabell Oversikt over dyp og kornfordeling i sediment - prøver fra stasjonene ved Skårlio dden 02. juni Stasjon Dyp Leire+Silt Sand Grus (m) (%) (%) Skå ,98 91,60 4,31 Skå ,09 88,00 3,88 Skå ,00 44,30 0,70 Skå 4 96 i.a i.a i.a Skå i.a i.a i.a Skå i.a i.a i.a i.a = ikke analysert 4. 4 Kjemi Se dimentanalyser Analysene for sink og kobber viste beste tilstandsklassen (I Meget god/ Bakgrunn) for alle prøvetatte stasjoner. Innholdet av fosfor kan beskrives som moderat høyt til høyt på samtlige stasjoner. Verdiene indikerer en påvirkning av fosfor over det normale. Verdiene for normaliser t TOC var litt forhøyet i forhold til bak g runn og viste tilstandsklassen II God for to av tre av de prøvetatte stasjonene (Tabell 4.7). Henholdsvis nærstasjon Skå 1 o g overgangsstasjon Skå2, mens f jernstasjon Skå 3, hadde den beste tilstandsklasse n I; Bakgrunn. Tabell Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrs toff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS Skå 1 0,56 22,88 II ,1 I 6,48 I Skå 2 0,76 24,14 II ,1 I 8,07 I Skå 3 1,02 18,30 I ,4 I 11,4 I S kå 4 i.a i.a i.a i.a i.a i.a i.a Skå 5 i.a i.a i.a i.a i.a i.a i.a Skå 6 i.a i.a i.a i.a i.a i.a i.a i.a = ikke analysert TK Side 26 av

27 4.5 Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Målingen av ph og E h viste normale verdier for alle seks stasjonene med beste tilstandsklassetter NS 9410:2007 ( Tabell 4. 8 ). Kun sedim ent ved stasjon Skå 1 og Skå 4 hadde noe mørkere farge (sverting av sedimentet) som kan indikere organisk påvirkning. Fo r øvrig hadde prøvene naturlig farge og frisk lukt. Sedi ment et ble betegnet som fast på alle stasjoner. Tabell Målte ph og E h verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/e h verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er best. Stasjon / Parameter ph E h ph/eh poeng Tilstand Skå 1 7,9 69,5 1 1 Skå 2 7,9 66,5 1 I Skå 3 7,6 127,5 1 I Skå 4 7, I Skå 5 7, I Skå 6 7,7 137,5 1 I Side 27 av

28 5 Tolkning og vurdering 5.1 Bunnfauna: Vurdering av miljøtilstand - På grunn av lokal påvirkning helt opp ti l et utslipp/anlegg kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne r apporten fra Skårliodden ble vurdering av nær - og overgangsstasjonen Skå 1 og Skå 2 gjort på grunnl ag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. - Ved nærstasjonen Skå 1 ble det funnet 11 arter, hvor hyppigst forekommende art (den forurensningsindikerende flerbørs temarken Capitella capitata ) utgjorde 95,3 % av det totale individantallet. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand 3 «dårlig». - V ed overgangsstasjonen Skå 2 ble det funnet 14 arter, hvor hyppigst forekommende art (den forurensningsindikerende f lerbørstemarken Capitella capitata ) utgjorde 91,3 % av det totale individantallet. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand 3 «dårlig». Ved vurdering av resultatet må stasjonens plassering nært opptil anlegget tas i betraktning da denne plasseringen er konservativ i forhold til kravet i NS 9410: K lassifisering av fjernstasjonen Skå 3 ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifiserin g av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonensamlede verdi (gjennomsnitt av neqr og, se Tabell 4.4) ble fjernstasjonen t otalt set klassifisert i tilstandsklassen «god». Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som upåvirket av organisk materiale. 5.2 F ysiske parametere: Vurdering av miljøtilstand - Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». - Klassifisering (Veileder 02:2013) av m iljøgiften e sink og kobber er for a lle tre stasjonene innenfor den beste tilstandsklassen; I; «meget god». - I dette tilfellet registreres kun TOC innenfor tilstandsklass e n I og II, henholdsvis Bakgrunn/svært god og god. Verdiene for fosfor viser antydning t il en gradient fra anlegget mot fjernstasj onen, noe som antyder en viss påvirkning under anlegget. - P h/eh viste normale verdier på samtlige stasjoner. C - undersøkelsen viser samlet en organisk påvirkning under og i umiddelbar nærhet av anlegget. I hovedsak framkommer dette ved et stort innslag av Capitella capitata. For øvrige parametere målt under og i umiddelbar nærhet av anlegget ble det påvist naturlige verdier med lettere forhøyet TOC og fosforinnhold. Plasseringen av overgangssonen tett o pp mot anlegget må tas i betrak tning under vurdering av resultatene. V ed fjernstasjonen var det ingen tegn til organisk belas tning. Side 28 av

29 6 ASC - Undersøkelse Sammendrag ASC På oppdrag fra SalMar Nord AS har Havbrukstjenesten utført bunndyrsundersøkelse for ASC på lokaliteten Skårliodden i Lenvik Kommune. I till egg til bunndyrsundersøkelser ble det gjor t måling av redoks potensialet. Det ble ikke tatt prøver av sediment for kobberanalyse utover kravet i NS 9410:2007 (3 stasjoner) da det ikke er benyttet kobber impregnerte nøter på lokalitet. ASC - undersøkelsen ble gjort samtidig som C - undersøkelsen iht. NS 9410:2007 på lokaliteten, og prøvekriterier og resultater spesifikt for denne presenteres i dette kapittel. U ndersøkte kriter ier for ASC - undersøkelsen viste tilstand «Akseptabel» for alle kriterier på samtlige stasjoner bortsett fra stasjon Skå 2 og Skå 5 som hadd e lav e Shannon - Wiener indeks er. Lav verdi for Shannon - Wiener indeks, samt store forekomster av flerbørstemarken Capitella capitata på stasjonen kan tyde på at grensen for AZE strekker seg lenger enn 60 m utenfor anlegget. Dersom stasjonen e tol kes som innenfor AZE og analyseres etter dette, vil de oppnå tilstanden «Akseptabel». 6.1 Innledning ASC ASC - undersøkelsen på Skårliodden er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version 1.0, June ASC Salmon Standard angir undersøkelse av bentisk fauna, redokspotensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og i nnenfor en tillat sone for påvirkning ( Allowable Zone of effect - AZE). AZE er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets - spesifikk AZE gjennom modellering. Kravene som skal undersøkes i forb indelse med arbeid utført av Havbrukstjenesten AS er gjengitt i Tabell 6.1. Metode og gjennomføring av ASC - undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C - undersøkelse. 6.2 Stasjonsplassering. Materiale og metode Stasjonsvalg for innsamling av prø vemateriale er utført iht. ASC Salmon Standard V.1.0 (kriteria 2.1 og appendiks I - 1), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V.1.0 (kriteria 2.1). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrøms retning og avstand til AZE. Stasjon Skå 1 og Skå 4 b le lagt inne i ramme, og regnes som nærstasjoner (innenfor AZE) med stasjon Skå 1 i hovedstrøms retning og stasjon Skå 4 på motsatt side av anlegget. Stasjon Skå 2 og Skå 3 ble Side 29 av

30 plassert i hovedstrøms retning fra anlegget i en avstand av hhv. 60 og 400 mete r fra anleggets ramme. Plasseringen av disse to, samt stasjon Skå 1, tilfredsstiller også kravene til C - undersøkelse iht. NS 9410:2007. Stasjon Skå 5 og Skå 6 ble plassert hhv. 60 og 400 meter fra anlegget i returstrømmens retning. Stasjonsplassering v ist i figur 2.2, stasjonsopplysninger finnes i tabell 3.1, mens kriterier iht. ASC - standard finnes i Tabell 6.1. Metode for innsamling og behandling av prøver er beskrevet i kapittel 3. Tabell 6.1: Stasjonsbeskrivelse for stasjon 1-6 ved Skårliodden der avstand fra anlegget, plassering i forhold til AZE samt hvilke kriterier som skulle analyseres framgår. Stasjon Avstand fra anlegg (m) Plassering Analyse Fauna Cu Redoks Skå 1 0 Ved merde x x Skå 2 60 Utenfor AZE x x x Skå Utenfor AZE x x x Skå 4 0 Ved merde x Skå 5 60 Utenfor AZE x x Skå Utenfor AZE x x Prøve for analyse av k obberinnhold i sediment ble tatt ut sammen med øvrige kjemiprøver i det øvre lag av sedimentet ned til 1 cm dybde. Det ble tatt prøve av kobber på de tre stasjonene som inngikk i C - undersøkelsen, stasjon Skå 1 3. Side 30 av

31 Tabell 6.2. Grensekrav til redokspotensial og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. 6.3 Resultater redokspotensiale, bunnfauna og kobber Resultater for redokspotensiale, bunnfauna og kobberanalyser presentert i Tabell 6.3. Tabell 6.3: Resultat for redokspotensial, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på Skårliodden. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i ASC - standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFT - veileder (Molvær et al, 1997) (vedlegg 2). Stasjon Redoks Pot ensiale Måleverdi (mv) Tilstands klasse Faunaindeks Shannon - Wiener H Verdi Tilstand klasse Ant. makrofauna taxa, ikke forurensningstolera nt, antall Antall ref. st. Tilstand k lasse Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Tilstand klasse iht. SFT - veil. Skå 1 2 A 6,48 Bakgrunn Skå 2 67 ( 100:34 ) A 0,506 I A 8,07 Bakgrunn Skå (124:131) A 4,842 A 11,2 Bakgrunn Skå 4 2 A Skå ( 111:111 ) A 1,582 I A IA Skå 6 137,5(137 : 138 ) A 5,004 A IA Side 31 av

32 Redokspotensiale og kobber iht. ASC - krav: Alle verdie r for redoks lå innenfor akseptabel tilstand. Nivåer for kobber lå alle innenfor bakgrunn på analyserte stasjoner. Fauna beskrivelse av hver stasjon iht. ASC - krav: Skå 1 (ved merde, innenfor AZE) For beskrivelse av registreringene ved nærstasjonen S kå 1 se avsnitt Ved stasjon Skå 1 ble det registrert 7 taxa som var klass i fisert som ikke - forurensning sindikatorer og en taxa der NSI - verdi ikke er oppgitt ( flerbørstemarken Spio limicola, 150 ind./m 2 ). Det ble registrert tre forurensningsindikeren de arter ved stasjonen. D et klart mest tallrike taxa var Capitella capitata (NSI- gruppe V, 5005 ind./m 2 ). Den eneste ikke - forurensning sindikerende taxa som forekom med flere enn 100 ind./m 2 var Spio limicola. De øvrige ikke - forurensning sindiker en de taxa f orekom med 50 ind./m 2 eller mindre. Skå 2 (utenfor AZE) For beskrivelse av registreringene ved nærstasjonen Skå 2 se avsnitt Ved stasjon Skå 2 ble det registrert 10 taxa som var klassifisert som ikke - forurensning sindikatorer og to taxa der NSI - ve rdi ikke er oppgitt. D et klart mest tallrike taxa ved stasjonen var Capitella capitata (NSI- gruppe V, 7184 ind./m 2 ). Den eneste ikke - forurensning sindikerende taxa som forekom med flere enn 100 ind./m 2 var flerbørstemarken Spio limicola (NSI- gruppe ikke opp gitt, 605 ind./m 2 ). De øvrige ikke - forurensning sindiker e n de taxa forekom med 10 ind./m 2 eller mindre. Shannon - Wieners indeks ved Skå 2 : H = 0, 506 Skå 3 (utenfor AZE) For beskrivelse av registreringene ved nærstasjonen Skå 3 se avsnitt Ved stasjon Skå 3 ble det registrert 74 taxa som var klassifisert som ikke - forurensning sindikatorer og av disse var det ni som forekom med mer enn 100 ind./m 2. D et klart mest tallrike taxa ved stasjonen var muslingkrepsen Vargula norvegica (NSI- gruppe I, 680 ind./m 2 ). Ingen forurensningsindikerende taxa ble registrert ved stasjonen. Shannon - Wieners indeks ved Skå 3 : H = 4, 842 Side 32 av

33 Skå 4 (ved merde, innenfor AZE) Ved stasjon Skå 4 ble det registrert 1007 individer fordelt på 11 arter (Figur 6.1). Hyppigst forekommende art var den forurensning sindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V, 4755 ind./m 2 ). Det ble registrert ni taxa som var klassifisert som ikke - forurensning sindikatorer og ingen a v disse forekom med mer enn 100 ind./m 2. I tillegg ble det funnet en taxa uten oppgitt NSI - gruppe; flerbørstemarken Spio limicola ( 150 ind./m 2 ). De øvrige ikke - forurensning sindiker e nde taxa forekom med 45 ind./m 2 eller mindre. Spio armata Paramphinome jeffreysii Skå 4 Øvrige arter Capitella capitata Figur 6.1. Oversikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjon Skå 4 (prosent vis fordeling). Side 33 av

34 Skå 5 (utenfor AZE) Ved stasjon Skå 5 ble det registrert totalt 650 individer fordelt på 23 arter (Figur 6.2). Hyppigst forekommende art var den forurensning s indikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe V, 2310 ind./m 2 ). Det ble registrert 20 taxa som var klassifisert som ikke - forurensning sindikatorer og en disse var det forekom med mer enn 100 ind./m 2 ; flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI- gruppe III, 170 ind./m 2 ). Det ble i tillegg registrert to taxa uten o ppgitt NSI - gruppe og en disse var det forekom med mer enn 100 ind./m 2 ; flerbørstemarken Spio limicola (510 ind./m 2 ). Shannon Wieners index ved Skå 5 : H = 1,582 Paramphinome jeffreysii Øvrige arter Skå 5 Spio armata Capitella capitata Figur 6.2. Oversikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjon Skå 5 (prosentvis for deling). Side 34 av

35 Skå 6 (utenfor AZE) Ved stasjon Skå 6 ble det registrert 774 individer fordelt på 95 arter (Figur 6.3). Hyppigst forekommende art var den forurensning s indikerende flerbørstemarken Streblosoma intestinale (NSI- gruppe I, 450 ind./m 2 ). Det ble r egistrert 80 taxa som var klassifisert som ikke - forurensning sindikatorer og av disse var det ni som forekom med mer enn 100 ind./m 2. I tillegg ble det registrert 13 taxa ved stasjonen der NSI - gruppe ikke er oppgitt. Shannon - Wieners indeks ved Skå 6: H = 5,004 Skå 6 Øvrige arter Streblosoma intestinale Pseudopolydora paucibranchiata Paramphinome jeffreysii Vargula norvegica Modiolula phaseolina Mendicula ferruginosa Thyasira equalis Mendicula pygmaea Sabellides borealis Lanassa venusta Figur 6.3. Oversikt over de hyppigst forekommende artene ved stasjon Skå 6 (prosentvis fordeling). Side 35 av

36 Fauna oppsummering:: For å klassifisere stasjonene innenfor AZE ( Skå 1 og Skå 4 ) som «god» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av minst 2 ikke - forurensningsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» som forekomst av mer enn 100 individer per m 2 eller likt med eller høyere enn referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av minst 2 ikke - forurensning sindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensning som også støtter for arter som er naturlig forekommende. Ved stasjon Skå 1 og Skå 4 ble det registrert 2 taxa med høy forekomst. Stasjonen e oppfyller dermed kravet fra standarden innenfor AZE. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med verdi over eller lik 3,0. R egistreringene ved Skå 3 og Skå 6 har Shannon Wieners indeks ove r 3,0, og oppfyller dermed kravet inn til ASC - standard. Skå 2 og Skå 5 oppfyller ikke krav et til ASC - standard utenfor AZE. Lav verdi for Shannon - Wiener indeks, samt store forekomster av flerbørstemarken Capitella capitata på stasj onen e kan tyde på at grensen for AZE strekker seg lenger enn 60 m utenfor anlegget. Dersom stasjonen e tolkes som innenfor AZE og analyseres etter dette, vil de oppnå tilstanden «Akseptabel». Side 36 av

37 7 R eferanser Anon, Veileder 02:13. Kl assifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassfiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektiktivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al Veileder for klassifisering av m iljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, r evidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norwa y. NIVA - rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Cu rtis JT An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Gray JS, Mirza FB A possible method for the detection of pollution - induced disturbance on marine benthic communities. - Marine P ollution Bulletin 10: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT - veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstof og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 9410:2007. Vannundersøkelse. Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. Pearson TH, Rosenberg R Macrobenth ic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ Objective selection of sensitive species indicative of pollu tion - induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pers medd (Tone Ingebrigtsen, SalMar Nord AS) Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Jo urnal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K., Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA - rapport Rygg B, Thélin, I Klassifisering av miljøk valitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT - veiledning nr. 93:0220 pp. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i v ann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Side 37 av

38 8 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V. 1.1 Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antal individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen beskrevet av formelen hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra ufor urensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100er beskrevet som hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. Side 38 av

39 V. 1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA - rapport Formelen for utregning av en prøves ISI - verdi er gitt ved hvor ISIi er verdi en for arten i og SISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves ISI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er og så hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI- verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer og NSIi sensitivitetsverdier. er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - IV: opportunistiske, EG - V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI - verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI - ve rdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I - V, respektivt) og NAMBI er antall art er tilordnet en AMBI - verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs [ log 10( N0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. Side 39 av

40 AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V. 1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsm angfold og sensitivitet (AMBI). NQI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V Normalisering Ved å regne om alle indeksertil neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyakti g 0,2 (tilstansklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandskl asse. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God»(Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel Žƒ Žƒ Þ Žƒ Žƒ ƒ Side 40 av

41 V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasse, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individf ordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en - toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. V ed moderat forurensning vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensning blir det få ar ter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray& Pearson 1982). Side 41 av

42 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Farge ne som e r brukt i tabellene nedenfor (V2.1- V 2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær - og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V 2.4. Tabell V 2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstan d for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V 2.2. Hver tilstandsklasses neqr - basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Side 42 av