C - undersøkelse NS9410 :2007. Med ASC - undersøkelse. Dato feltarbeid : An a pagurus laevis

Transkript

1 C - undersøkelse NS9410 :2007 Med C - undersøkelse An a pagurus laevis Lokalitet: Store Dato feltarbeid : Oppdragsgiver: NRS Finnmark

2 Rapport Tittel C - undersøkelse for Store. Med C - undersøkelse Rapportnr. MCR - M Store Kv alfjord Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Store, Alta Kommune, Finnmark Fylke Opp d ragsgiver Selskap: Kontakt person: NRS Finnmark K åre, Aas Kare.Aas@salmon.no Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjo nr Bjørn Erik Bye Frode Bjørklund Tlf.: Frode Bjørklund Bjørn Erik Bye Øystein Stokland Ingrid Kjerstad Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Tlf.: C Side2 av 65

3 F orord Denne rapporten omhandler en C - undersøkelse av lokalitet Store. C - undersøkelsen gjort samtidig med C - undersøkelse. C - undersøkelsen presentert i kapittel 6. er akkreditert for vurd ering og fortolkning av resultater etter SFT - Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium til fredsstiller kravene i NS - EN ISO/IEC Tromsø 16. s epte mber 2015 C Side3 av 65

4 S ammendrag Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved oppdrettslokaliteten Store i Alta Kommune, Finnmark Fylke. Formålet med undersøkelsen var å bes krive miljøtilstanden i området basert på vann -, sediment -, kjemi - og bunndyrsundersøkelser etter drift av oppdrettsanlegg i området. Det ble samlet prøver fra tre stasjoner, en ved anlegget ( V 1 ), en i overgangssone n ( V 2) og en fjernstasjon ( V 3 ) i ho vedstrømretning til anlegget. I tillegg ble det, for å imøtekomme krav til C - undersøkelse, samlet prøver fra tre stasjoner i returstrømmens retning. Totalt sett viser C - undersøkelsenoe organisk belastning på nærstasjonen under anlegget med lav diversi tet og forekomst av forurensningstolerant børstemark. For stasjonene i overgangssone og fjernsone ble det ikke funnet vesentlige tegn på organisk belastning i henhold til kriteriene i NS 9410:2007. Nivået for TOC ligger noe høyere enn «Bakgrunn» for fire a v fem prøvetatte stasjoner, noe som kan skyldes naturlige forhold i området rundt lokaliteten. C - undersøkelsen presenteres i kapittel 6. Her viste samtlig e kriterier akseptabel tilstand i forhold til C - standard, bortsett fra for nærstasjonen V 1 hvo r det ikke ble funnet tilstrekkelig antall makrofauna taxa. Lite volum på sedimentet i grabben kan være en medvirkende årsak til at det ble funnet lite fauna på denne stasjonen. C Side4 av 65

5 Innholdsfortegnelse Foror d Sammendrag Innledning Bakgrunn Undersøkelsesområdet Produksjonsdata fra anlegget Metode Valg av stasjoner Fauna -, kjemi - og sedimentprøver Hydrografi Oversikt over utført arbeid Resultater Bunndyrsa nalyse Hydrografi Sediment Kjemi Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger Tolkning og vurdering Bunnfauna: Konklusjon av miljøtilstand Fysiske parametere: Konklusjon av miljøtilstand Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer C - Undersøkelse Innledning C Stasjonsplassering. Materiale og metode Resultateredokspotensialet, bunnfauna og kobber Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V edlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedleg g 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for nær - og overgangsstasjonen Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis fra ALS C Side5 av 65

6 1 Innledning En C - undersøkels er e n undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Hoved delen er en undersøkelse av mak rofauna i bløtbunn i tillegg til fysiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). M iljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres me d utgangspunkt i NS 9410:2007. I denne standarden står det at stasjoner for nær - og overgangsonen skal klassifiseres ut i fra arts - og individantall. Stasjon i fjernsonen skal for øvrig bedømmes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). I denne rapporten presenteres resultatene fra stasjon V 1 V 3 iht. kravene i NS 9410:2007, mens det suppleres med resultater fra stasjon V 4 V 6. Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og mu slinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organi sk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante ( forurensningsindikerende ) flerbør stemarkene Cap itella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder ( Veileder 02:2013 ). Når bløtbunn s fauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon - Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100(diversitet), International sensitivity index (ISI), Norwegian s ens itivity indeks (NSI) og Diversity Index ( DI). Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler de inn i tilstandsklasser. Disse klassene kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Ut ifra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøk valiteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). For beregning av indekser og referanseklasser vedlegg 1 og 2. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpn e områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen et forbrukes ved nedbrytning. Terskler og tr ange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, C Side6 av 65

7 og dermed redu sert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved lite og ingen oksygen kan det ved nedbrytning dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan s urhetsgrad (ph) og redokspotensiale (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt red uksjonspotensiale (lav Eh) reflektere r lite oksygen i sedimentet o g indikerer organisk belastning. Organisk ma teriale i sedimentet måles som totalt organisk materiale (TOC). I tillegg til de øvrige beskrivelsene måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forur ensing. C Side7 av 65

8 2 Bakg runn 2.1 Undersøkelsesområdet Lokaliteten Store ligger i Alta Kommune, Finnmark Fylke. Lokaliteten ligger på nordøst siden av Stjernøya. Fjorden strekker seg nordover og åpner seg mot Rognsun d et. Anlegget ligger o rientert nord - sør, og dybden under rammen varierer fra ca meter. Grunneste områdene finner vi inn mot sørlige deler av rammen. Bunnen skrår ned mot fjordens dypområder på meter som er dybdene under ytre to tredeler av rammen. Geografisk p lassering av Store vises i F igur 2.1, mens plassering av anlegg med omkring liggende bunntopografi vises i F igur 2.2. Figur 2. 1 Geografisk plassering av lokaliteten Store C Side8 av 65

9 Figur 2. 2 Plassering av lokaliteten Store med bunntopografi. Stasjonene V 1 - V 3 utgjør C - undersøkelsen, mens samtlige stasjoner inngår i C - undersøkelsen ( Kap 6 ). 2.2 Produksjons data fra anlegget Biomassen på anlegget var på 520 tonn ved tidspunktet for undersøkelsen. Fisken var satt ut etter splitt i slutten av mai. Det var fôret 57 tonn på lokaliteten fra utsett til prøvetaking (Larsen, pers medd). C Side9 av 65

10 3 Metode 3.1 Valg av stasjoner Valg av stasjoner og innsamling av prøvematerial er utført iht. NS 9410:2007. Stasjonene V 1 V 3 en lagt i hovedstrømretning for anlegget. Stasjon V 1 (næ rsone) er plassert innenfor anleggets ramme, stasjon V 2 (o vergangssone) er plassert ca. 100 meter fra anlegget, mens stasjon V 3 (fjernsone) er plassert mot nærmeste dypområde i en avstand av ca. 350 meter fra anlegget. Stasjonene V 4 V 6, samt ekstra Cu 1 og 2 omtales i kapittel 6 under C - undersøkelse. Stasjo nspla ssering er vist i F igur 2.2, mens stasjonsopplysninger finnes i Tabell 3.1. C Side10

11 Tabell 3. 1 Stasjonsbeskrivelse ved lokalitet Store. Volum angir mengde sediment i liter som gjennomsnitt for tre grabbhugg for hver stasjon. Stasjon Posisjon Dyp (m) V 1 V 2 V 3 V 4 V 5 V 6 Ex Cu 1 70 o 'N 22 o 'Ø 70 o 'N 22 o 'Ø 70 o 'N 22 o 'Ø 70 o 'N 22 o 'Ø 70 o 'N 22 o 'Ø 70 o 'N 22 o 'Ø 70 o 'N Undersøkte parametere Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Hydrografi Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjemi, geologi. Fauna - kvantitativ. ph/eh, kjem i, geologi. Kun Cu Sediment beskrivelse Skjellsand, ste inbunn. Litt f arge og lukt. Myk konsistens. Sand og silt. Naturlig farge og lukt. Fast konsistens. Sand og silt. Naturlig farge og lukt. Fast konsistens. Sand og silt. Noe farge og lukt. Myk konsistens. Sand og silt. Noe farge og lukt. Litt myk konsistens. Sand og silt. Naturlig farge og lukt. Fast konsistens. Vol um (l) - 5,5 6,5 5,5 5,5 9 Akkreditert hugg nei ja ja ja ja ja Merknader Nærstasjon Overgangs - stasjon Fjernstasjon C C C C Ex Cu 2 22 o 'Ø 70 o 'N 22 o 'Ø 42 Kun Cu C C Side11

12 3.2 Fauna -, kjemi - og sedimentprøver Det ble tatt tre grabbhugg på hver stasjon med 0,1 m2 van Veen grabb; hvorav to grabber ble tatt ut til faunaundersøkelse og en grabb til geologiske - og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt (1 mm åpning), fiksert med 4 % formalin til satt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i h enhold til NS - EN ISO 16665:2013, sub - sampling ble utført på stasjon V 6. Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført m ed programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitet s indeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI - Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shanno n - Wieners indeks og Je v nh etsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02: ISI - og NSI - indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI - indeks, NQI1 - indeks, DI - indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 ( Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI - indeksen faller under. For nærmere beskrivel se av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for de tre stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 der stasjon i nær - og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens stasjonen for fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES 100, ISI, NSI og DI. Det er likevel beregnet indekser for nær - og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 6 (Tabell V.6.1 og V.6.2). For analyse av kornfordelin g ble det tatt sediment prøver fra det samme hugget som det ble tatt ut prøve for kjemiske analyser fra. For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av TOC, fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling. Analysene ble utført av ALS, metode er beskrevet i Tabell 3.2, analysebevis finnes i vedlegg 8. Surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) ble målt med en måler av typen YSI Professional Plus. C Side12

13 3.3 Hydrografi Målinger for hydrografi b le gjennomført med en SD 204 CTD - sonde med oksygensensor. Sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved bå de senkning og heving av sonden. Beste profil ble benyttet. Uthenting av data ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon Oversikt over utført arbeid Oversikt over utført arbeid er listet opp i Tabell Tabell 3. 2 Oversikt over arbeid utført av og hvilke underleverandører som er benyttet. Arbeid Leverandør Personell Akkreditering Standard Feltarbeid Bjørn Erik Bye Ja NS - EN ISO Frode Bjørklund Ja 16665:2013 Grovsortering Jolanta J agminiene TEST 252: P21 NS - EN ISO 16665:2013 Artsidentifisering Øystein Stokland TEST 252: P21 NS - EN ISO 16665:2013 Statistiske Ingrid K jerstad TEST 252: P21 NS - EN ISO utregninger 16665:2013 Vurdering og tolkning av bunnfauna Havbrukstjenest en Øystein Stokland TEST 252: P32 SFT 97:03 & NS 9410 Surhetsgrad (ph) og Bjørn Erik Bye Nei redokspotensiale (Eh) CTD - målinger Havbru kstjenesten Bjørn Erik Bye Nei Kobber (Cu), Sink ALS Laboratory CZECH ISO EN (Zn) og Fosfor (P) Group Accreditation Institute, lab nr Total organisk karbon ALS Laboratory TEST 268 ISO EN (TOC) Group Tørrstoff ALS Laboratory TEST 268 ISO EN Group Kornfordeling ALS Laboratory Nei ISO EN Group C Side13

14 4 Resultater 4.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær -, overgang s - og fjerns onen er presentert i avsnittene under, og komplett artsliste finnes i vedlegg 5. C Side14

15 4.1.1 Nærstasjonen V 1 Ved stasjon V1 ble det bare tatt én grabb til analyse av bunnfauna grunnet stein/grus som holdt grabben åpen. I denne grabben ble det registrert 6 arter, fordelt på 201 individer. Hyppigst forekomm ende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe 5 ), som utgjorde omtrent 88 % av det totale individantallet (Tabell 4.1, Figur 4.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI- gruppe 5 ), som utgjorde omtrent 6 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var Spio limicola ( ikke angitt NSI - gruppe) som omtrent 5 % av det totale individantallet. Tabell 4.1. viser en oversikt over de resterende tre artene som ble funnet ved stasjonen. Antall arter var langt under normalen mens antall individer var innenfor normalen. Stasjonen ble likevel klassifisert med miljøtilstand 2 «god», men dog på grensen til miljøtilstand 3 «dårlig». Klassifiseringen er forøvrig basert på én grabb, og ikke to, grunnet vanskeligheter med hard bunn. Tabell De hyppig st forekommende artene ved V 1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive arten e. NSI - gruppe 1: forurensningssensitiv, gruppe 2: forurensningsnøytral, gruppe 3: forurensningstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunist, gruppe 5: forurensningsindikator. Arter som ikke er angitt NSI - gruppe er merket med i.a. Stasjon 1 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,56 Malacoceros fuliginosus ,97 Spio limicola i.a 10 4,98 Eteone flava 4 1 0,50 Galathowenia oculata 3 1 0,50 Ophryotrocha sp ,50 C Side15

16 Spio limicola 5 % Malacoceros fuliginosus 6 % V 1 Øvrige arter 1 % Capitella capitata 88 % Figur For deling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærs onen, stasjon V 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. C Side16

17 4.1.2 Overgangsstasjonen V 2 Ved V 2 ble det registrert 64 arter, fordelt på 886 individer i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurens n ings tolerante flerbørstemarken Scoloplos (Scoloplos) armiger (NSI- gruppe 3 ), som utgjorde omtrent 18 % av det totale individantallet (Tabell 4.2, Figur 4.2). Nest hyppig st forekommende art ved stasjonen var flerbørstemarken Spio limicola (ikke angitt NSI - gruppe) som utgjorde omtrent 15 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningstolerante flerbørstemarken Galath owenia oculata (NSI- gruppe 3 ), som utgjorde omtrent 12 % av det totale individantallet. Tabell 4.2. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved V 2. Antall registrerte arter var innenfor normalen, mens antall individer var noe høyere. Stasjonen ble likevel klassifisert med miljøtilstand 1: «meget god» da antall arter var 20 samtidig som ingen enkeltarter utgjorde 65 % av totalt individantall. Tabell 4. 2 De ti hyppigst forekommende ar tene ved V 2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensningssensitiv, gruppe 2: forurensningsnøytral, gruppe 3: forurensningstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunist, gruppe 5: forurensnin gsindikator. Arter som ikke er angitt NSI - gruppe er merket med i.a. Stasjon 2 NSI Antall Prosent Scoloplos (Scoloplos) armiger ,61 Spio limicola ,01 Galathowenia oculata ,30 Chaetozone setosa ,84 Macoma calcarea ,90 Thyasira sarsi ,42 Diastylis lucifera ,72 Capitella capitata ,82 Phyllodoce groenlandica ,37 Mediomastus fragilis ,81 Øvrige arter ,20 C Side17

18 V 2 Øvrige arter 55 % Scoloplos (Scoloplos) armiger 18 % Spio limicola 15 % Galathowenia oculata 12 % Figur 4. 2 Fordeling av a ntall individer for de tre hyppigste artene ved overgangssonen, stasjon V 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. C Side18

19 4.1.3 Fjernstasjonen V 3 Ved V 3 ble det registrert 75 arter, fordelt på 759 individer i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forur ensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI- gruppe 5 ), som utgjorde omtrent 24 % av det totale individantallet (Tabell 4. 3, Figur 4. 3 ). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata ( NSI - gruppe 3 ) som utgjorde omtrent 22 % av det totale individantallet. Den tredje h yppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningstolerante flerbørstemarken Scoloplos (Scoloplos) armiger (NSI- gruppe 3) som utgjorde omtrent 9 % av det totale individantallet. Tabell viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved V 3. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i T abell 4.4, og Tabell 4.5 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Antall ar ter var innenfor normalen, mens antall individer var noe over normalen. Stasjonen ble likevel klassifisert m ed tilstandsklassen II; «god»(tabell 4.4). Tabell 4. 3 De ti hyppigst forekommende artene ved V 3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensningssensitiv, gruppe 2: forurensningsnøytral, gruppe 3: forurensningstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunist, gruppe 5: forurensningsindikator. Arter som ikke er angitt NSI - gruppe er merket med i.a. Stasjon 3 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,85 Galathowenia oculata ,87 Scoloplos (Scoloplos) armiger ,56 Owenia borealis ,67 Chaetozone setosa ,82 Spio lim icola i.a 27 3,56 Golfingia sp ,24 Nothria conchylega ,84 Phyllodoce groenlandica ,58 Petaloproctus tenuis i.a 11 1,45 Øvrige arter ,56 C Side19

20 V 3 Øvrige arter 46 % Capitella capitata 24 % Galathowenia oculata 22 % Scoloplos (Scoloplos) armiger 8 % Figur Fordeling av antall indivi der for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen V 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. C Side20

21 Tabell 4. 4 Resultater for fjernstasjonen V 3 fra grabb 2 og grabb 3; arts - og individantall for hver enkel t grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnitt et av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1- V.2.4) angir hvilke tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær t dårlig». V 3 Grabb 2 Grabb 3 neqr neqr S ,0 75 N ,5 759 NQI1 0,665 0,745 0,705 0,690 0,679 0,663 H' 3,903 4,146 4,025 4,221 0,714 0,736 J 0,646 0,742 0,694 0,678 H'max 6,044 5,585 5,815 6,229 ES100 27,010 32,500 29,755 29,730 0,750 0,750 ISI 7,115 7,398 7,256 7,510 0,563 0,601 NSI 16,232 21,931 19,081 17,813 0,563 0,513 DI 0,686 0,282 0,484 0,484 0,545 0,545 Samlet verdi : 0,635 0,636 0,635 Tabell 4. 5 Beskrivels er av indekser og forkortelser brukt i Tabell 4.4. Indeks S N NQI 1 H ES 100 J Beskrivelse Antall arter i prøven Antall individer i prøven Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet Indeks: Artsmangfold (Shannon- Wieners) Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100 ) Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S ) ISI NSI DI neqr Samlet verdi Sensitivitetsindeks (Indicator Sp ecies Index) Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår Indeks for individtetthet (Density Index) Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) Normaliserte verd ier (Normalised Ecological Quality Ratio) Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr - verdi C Side21

22 4.1.4 Geometriske klasser Figur 4.4 viser antall arter plottet mot antall individer for V 1, V 2 og V 3, der antallet individer er delt inn i geometri ske klasser. Geometriske klasser r 20 a rte l 15 ta n A ST1 ST2 GR3 ST3 ST3 GR3 ST4 Antall individer Figur 4. 4 Antall arter plottet mot antall indivi der for V 1, V 2 og V 3 er antallet individer delt inn i geometriske klasser. C Side22

23 4.2 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon V 3, den Resultatene fra denne undersøkelsen presenteres i Figur (CTD data i vedlegg 7). Figur 4. 5 Temperatur målt med CTD - sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved V 3. Figur 4. 6 Salinitet målt med CTD - sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved V 3. C Side23

24 Figur 4. 7 Oksygen (mg/l) målt med CTD - sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon V 3. Figur 4. 8 Oksygenmetning (%) målt med CTD - sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon V 3. C Side24

25 Temperaturen ved stasjon V 3 sank fra 8 o C ved overflate n til 4.0 o C ved bunnen. Saliniteten var i overflaten 28, men steg innen de første meterne til å ligge stabilt i overkant av 32 videre nedover vannsøylen. Dette tyder på noe innslag av vann m ed lavere saltholdighet og høyere temperatur i overflatelaget, men for øvrig viser dette relativt homogen e vann - masse r, uten noen større gradient i temperatur eller salinitet. Ok sygeninnholdet var 10,03 mg/l ved overflaten og 9,93 mg/l ved bunnen, mens o ksygeninnholdet falt marginalt fra 103,8 % i overflaten til 99,8 % ved bunnen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». 4.3 Sediment Sedimentet på stasjonene bestod i hovedsak av sand og en andel silt. Ved nærstasjon V1 ble det registrert et tynt sandlag over steinbunn. Ble ikke analyser pga. mangel på tilstrekkelig mengde prøve. Resultatene fra sediment - undersøkelsener presen tert i Figur og Tabell Figur 4. 9 Oversikt over kornfordeling i sediment prøver fra stasjonene ved Store, fremstilt i prosent med fargekode for den enkelte stasjon C Side25

26 Tabell 4. 6 Oversikt over dyp og kornfordeling i sediment - prøver fra stasjonene ved Store. Stasjon Dyp Leire+Silt Sand Grus (m) (%) (%) V 1 77 i.a i.a i.a V ,4 77,3 0,3 V ,9 77,6 6,5 V ,7 88,9 3,4 V ,7 86,5 0,8 V ,9 12,1 i.a = ikke analysert 4.4 Kjemi Sedimentanalyser Analysene for sink og kobber viste beste tilstandsklassen (I Meget god/ Bakgrunn) for alle prøvetatte stasjoner. Ver diene for normalisert TOC viste tilstandsklassen II God for samtlige prøvetatte stasjoner med unntak av V 5 som hadde lavere verdier, TK I Bakgrunn (Tabell 4.7). Tabell 4. 7 Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg /kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS V 1 i.a i.a - i.a i.a - i.a - V 2 0,81 22,07 II ,6 I 9,3 I V 3 1,18 26,94 II ,1 I 8,0 I V 4 0,84 25,01 II ,6 I 22,8 I V 5 0,39 19,61 I ,8 I 7,2 I V 6 0,65 21,62 II I 8,9 I i.a = ikke analysert TK C Side26

27 4.5 Måling av ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Målingen av ph og Eh viste høye normale verdier ved alle seks stasjonene, og de fikk beste TK 1, etter MOM standarden (se T abell 4. 8 ). Begge nærstasjonene (V1 og V 4) hadde noe lukt og farge (sverting av sedimentet), disse var også noe myk. For øvrig var det ingen andre sensoriske observasjoner som indikerer påvirk n ing av organisk mat eriale. Tabell 4. 8 Målte ph og E h verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene. Den beregnede ph/e h verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er best. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand V 1 8, I V 2 7, I V 3 7, I V 4 7, I V 5 7, I V 6 7, I C Side27

28 5 Tolkning og vurdering 5.1 Bunnfauna: Konklusjon av miljøtilstand - På grunn av lokal påvirkning helt opp til et utslipp/anlegg kan man ofte finne få arter med je vn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne r apporten fra Store ble vurdering av nær - og overgangsstasjonen ( V 1 og V 2 ) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra bes krivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Nærstasjonen er representert med én grabb, der antall registrerte arter var lavt mens individantallene for øvrig var normale. Stasjonen ble klassifisert med miljøtils tand 2 «god», men på grensen til miljøtilstand 3 «dårlig» på grunn av høy dominans fra den forurensingsindikerende Capitella capitata samtidig med lavt artsantall. Dette reflekteres også i de geometriske klassene (Figur 4.4) der kurven for stasjon V 1 fø lger en typisk forurenset trend. O vergangsstasjon V 2 ble klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Ingen enkeltarter utgjorde over 65 % samtidig som artsantallet var over 20 arter. Ut i fra de geometriske klassene er det h eller ingen tegn til tydelig påvirkning av organisk materiale d a kurvene (to grabber) er formet i en typisk normal respons. - Klassifisering av fjernstasjonen ( V 3 ) ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. F jernstasjonen ble t ota lt set klassifisert i tilstandsklassen II «god» basert på stasjonensamlede verdi (gjennomsnitt av neqr og, se Tabell 4.4). Ut i fra normativ beskrivelse av denne tilstandsklassen i forskriften om rammer for vannforvaltning er mangfold og mengder for virvelløse taksa (bunnfauna) beskrevet som like utenfor det området som normalt forbindes med typespesifikke forhold. De fleste følsomme taksa fra typespesifikke samfunn er også til stede. Ut ifra de geometriske klassene er det heller ingen tegn til tydel ig påvirkning av organisk material e. 5.2 Fysiske parametere: Konklusjon av miljøtilstand - Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». - Klassifisering (Veileder 02:2013) av tungmetallene (sink og kobber) for alle tre stasjonen er innenfo r den beste tilstandsklassen I; «meget god». - Verdier for normalisert TOC gir tilstandsklassen II; «God» for alle stasjoner, med unntak av stasjon V 5 som havnet i tilstandsklassen I ; «Bakgrunn». C Side28

29 - Ph/Eh ble for alle tre stasjonene klassifisert (NS 9410) med beste tilstand 1; «meget god» som indikerer at sedimentet ved stasjonene ikke er belastet (sure) og at oksygeninnholdet er normalt. Dette samsvarer med at vi kun registrerte noe lu kt eller misfarging av sedimentet ved nærstasjonen Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser C - undersøkelsenoe organisk belastning på nærstasjonen under anlegget med lav diversitet og forekomst av forurensningstolerant b ørstemark. For stasjonene i overgangssone og fjernsone ble det ikke funnet vesentlige tegn på organisk belastning i henhold til kriteriene i NS 9410:2007. Nivået for TOC ligger noe høyere enn «Bakgrunn» for fi re av fem prøvetatte stasjoner, noe som kan skyldes naturlige forhold i området rundt lokaliteten. C Side29

30 6 C - Undersøke lse Sammendrag C På oppdrag fra NRS Finnmark har utført bunndyrsundersøkelse for C på lokaliteten Store i Alta Kommune. I tillegg til bunndyrsundersøkelser ble det gjort måling av reduksjonspoten si alet, samt tatt prøve r av sediment for kobberanalyse. C - undersøkelsen ble gjort samtidig som C - undersøkelsen iht. NS 9410:2007 på lokaliteten, og prøvekriterier og resultater spesifikt fo r denne presenteres i kapittel 6. For Store viste samtlige kriterier aksepta bel tilstand i forhold til C - standard, bortsett fra for nærstasjonen V 1 hvor det ikke ble funnet tilstrekkelig antall makrofauna taxa. Lite volum på sedimentet i grabben kan være en medvirkende årsak til at det ble funnet lite fauna på stasjonen. Verd iene for kobber lå på bakgrunnsnivå. 6.1 Innledning C C - undersøkelsen på Store er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (C). Prøvetaking er gjennomført iht. C Salmon Standard, version 1.0, June C Salmon Standard angir under søkelse av bentisk fauna, reduksjons potensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning ( Allowable Zone of effect - AZE). AZE er definert som området som strekke r seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets - spesifikk AZE gjennom modellering. Kravene som skal undersøkes i forbindelse med arbeid et er gjengitt i Tabell 6.1. Metode og gjennomføring av C - undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C - undersøkelse. 6.2 Stasjonsplassering. Materiale og metode Stasjonsvalg for innsamling av prøvematerial er utført iht. C Salmon Standard V.1.0 (kriteria 2.1 og appendiks I - 1), samt kriteria i C Salmon Training Manual V.1.0 (kriteri a 2.1). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrøms retning og avstand til AZE. Stasjon V 1 og V 4 ble l agt inne i ramme, og regnes som nærstasjoner (innenfor AZE) med stasjon V 1 i hovedstrømretning og stasjon V 4 på motsatt side av anlegget. Stasjon V 2 og V 3 ble plassert i hovedstrømretning fra a nlegget i en avstand av hhv. 100 og 350 meter fra anleggets ramme. Plasseringen av disse to, samt stasjon V 1, tilfredsstiller også kravene til C - undersøkelse iht. NS 9410:2007. Stasjon V 5 og V 6 ble plassert hhv. 70 og 350 meter fra anlegget i returstrømmens retning. C Side30

31 Stasjonsplassering vist i figur 2.2, stasjonsopplysninger finnes i tabell 3.1, mens kriterier iht. C - standard finnes i Tabell 6.1. Metode for innsamling og behandling av pr øver er beskrevet i kapittel 3. Tabell 6. 1 Stasjonsbeskrivelse for V 1-6 ved Store, der avstand fra anlegget, plassering i forhold til AZE samt hvilke kriterier som skulle analyseres framgår. St asjon Avstand fra anlegg (m) Plassering V 1 0 Ved merde x Analyse Fauna Cu Redoks V Utenfor AZE x x x V Utenfor AZE x x x V 4 0 Ved merde x V 5 70 Utenfor AZE x x x V Utenfor AZE x x x Ex Cu Utenfor AZE Kun kob ber Ex Cu Utenfor AZE Kun kobber Kobberinnhold i prøvene ble tatt ut sammen med øvrige kjemiprøver i det øvre lag av sedimentet ned til 1 cm dybde. Det ble tatt prøve av kobber på de fire stasjonene som ligger utenfor AZE. I tillegg t il prøvene for kobber på stasjon V 2 3, og V 5-6 ble det tatt prøve for kobber på stasjonene Ex Cu 1 og Ex Cu 2. Disse prøvene ble oppbevart som reserve, og skulle analyseres dersom verdiene for øvrige stasjoner oversteg bakgrunnsnivå. Dette ville av dekke om området rundt lokaliteten har høye bakgrunns verdier. i.a i.a C Side31

32 Tabell 6. 2 Grensekrav til redokspotensialet og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra C Salmon Standard. C Side32

33 6.3 Resultater redokspotensialet, bunnfauna og kobber Resultater for redokspotensialet, bunnfauna og kobberanalyser presentert i Tabell 6.3. Tabell 6. 3 Resultat for redokspotensialet, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på lokaliteten Store. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i C - standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFT - veileder (Molvær et al, 1997) (vedlegg 2). Stasjon Redoks Potensiale Målever di Millivolt (mv) Tilst. klasse Faunaindeks Shannon - Wiener H Verdi Tilst. klasse Ant. makrofauna taxa, ikke forurensningstolerant, antall likt eller større enn ref. st. Antall Tilstandsklasse V 1 1 IA * V 2 86 ( 87:64:108 ) V (108:131) Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Tilstands klasse iht. SFT - veileder A 4,143 A 9,3 Bakgrunn A 4,221 A 8,0 Bakgrunn V 4 25 A V 5 42 ( 52:35:40 ) A 4,040 A 7,2 Bakgrunn V 6 62 (63:60) A 5,081 A 8,9 Bakgrunn Ex Cu 1 Ex Cu 2 *: Lite sediment i grabben. Redokspotensiale og kobber iht. C - krav: Alle verdier for redoks lå innenfor akseptabel tilstand. Nivåer for kobber var lave, og lå godt innenfor bakgrunnsnivå. Det var dermed ikke nødvendig å analysere ekstra referansestasjoner for kobber. i.a i.a C Side33

34 Fauna beskrivelse av hver stasjon iht. C - krav: V 1 (ved merde, innenfor AZE) For beskrivelse av registreringene ved nærstasjonen V 1 se avsnitt Ved stasjon V 1 ble det registrert 3 taxa klassifisert som ikke - forurensingsindikatorer, to forurensingsindikatorart er og én art som ikke var angitt NSI - gruppe (klassifisering av forurensing). Av de ikke - forurensingsindikerende artene var det ingen som forekom med 100 ind./m2. Det ble registrert ett individ av den forurensingstolerante og opportunistiske O phryotrocha som i teorien forekom med antall som ref. stasjonen da denne ikke ble registrert ved ref. stasjonen. De øvrige to artene med ikke - forur ensningsindikator taxa var tilstede på stasjonen i lavere antall enn på referansestasjon, og de oppfyller dermed ikke kriteriene i standarden. Anbefalt tilstand ved stasjonen blir derfor ikke akseptabel. Lite volum på sedimentet i grabben kan være en medvi rkende årsak til at det ble funnet lite fauna på stasjonen. V 2 (utenfor AZE) For beskrivelse av registreringene ved nærstasjonen V 2 se avsnitt Ved stasjon V 2 ble det registrert 57 taxa som var klassifisert som ikke - forurensingsindikatorer. Artsmangfoldet (Shannon Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra C Salmon standard med en indeksverdi 3,0. Shannon Wieners index ved V 2: H = 4,143 V 3 (utenfor AZE, referansestasjon ) For beskrivelse av registreringene ved nærstasjonen V 3 se avsnitt Ved stasjon V 3 ble det registrert 58 taxa som var klassifisert som ikke - forurensingsindikatorer. Artsmangfoldet (Shannon Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra C Salmon standard med en indeksverdi 3,0. Shannon Wieners index ve d V 3 : H = 4,221 C Side34

35 V 4 (ved merde, innenfor AZE) Ved stasjon V 4 ble det registrert totalt 41 arter fordelt på 357 individer. Hyppigst forekommende art var den forurensingstolerante krepsdyret Diastylis lucifera (NSI- gruppe 3 ) som utgjorde omtrent 27 % av totalt individantall. Nest hy ppigst forekommende art var det forurensing snøytrale flerbørstemarken Glycera alba (NSI- gruppe 2 ) som utgjorde omtrent 16 % av totalt individantall. Tredje hyppigst forekommende art var den forurensingstolerante og opportun istiske muslingen Macoma calcera (NSI- gruppe 4 ) som utgjorde omtrent 14 % av totalt individantall. Ved stasjon V4 ble det registrert 32 taxa som var klassifisert so m ikke - forurensingsindikatorer. Blant disse forekom, Glycera alba (NSI - gruppe 2, 280 ind./ m 2 ), Diastylis lucifera (NSI - gruppe 3, 475 ind./m2) og Macoma calcarea (NSI - gruppe 4, 260 ind./ m 2 ) med 100 ind./m2 og oppfyller slik kravet i C salmon standard om høy forekomst av ikke - forurensingsindikatorarter. V 4 Øvrige arter 43 % Macoma calcarea 14 % Diastylis lucifera 27 % Glycera alba 16 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste a rtene ved stasjon V 4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. C Side35

36 V 5 (utenfor AZE) Ved stasjon V 5 ble det registrert totalt 64 arter fordelt på 886 individer. Hyppigst forekommende art var den forurensnings tolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSI- grup pe 3 ) som utgjorde omtrent 16 % av totalt individantall. Nest hyppigst forekommende art var den forurensnings tolerante flerbørstemarken Scoloplos (Scoloplos) armiger (NSI- gruppe 3 ) som utgjorde omtrent 15 % av totalt individantall. Tredje hyppigst forekomm ende art var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Macoma calcera (NSI- gruppe 4) som utgjorde omtrent 13 % av totalt individantall. Ved stasjon V 5 ble det registrert 48 taxa som var klassifisert som ikke - forurensingsindikatorer. Artsman gfoldet (Shannon Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra C Salmon standard med en indeksverdi 3,0. Shannon Wieners index ved V 5: H = 4, 040 V 5 Galathowenia oculata 16 % Øvrige arter 56 % Macoma calcarea 13 % Scoloplos (Scoloplos) armiger 15 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste a rtene ved stasjon V 5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. C Side36

37 V 6 (utenfor AZE) Ved stasjon V 6 ble det registrert totalt 56 arter fordelt på 130 individer. Hyppigst forekommende art var den forurensningstolerante flerbørstemark en Scoloplos (Scoloplos) armiger (NSI- gruppe 3) som utgjorde omtrent 18 % av totalt individantall. Nest hyppigst forekommende art var den forurensnings nøytrale pigghuden Echinocardium flavescens (NSI- gruppe 3) som utgjorde omtrent 9 % av totalt individanta ll. Tredje hyppigst forekommende art var den forurensningstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSI- gruppe 3) som utgjorde omtrent 5 % av totalt individantall. Ved stasjon V 6 ble det regist rert 47 taxa som var klassifisert som ikke - forurensin gsindikatorer. Artsmangfoldet (Shannon Wiener, H`) ved stasjonen oppfylte kravet fra C Salmon standard med en indeksverdi 3,0. Shannon Wieners index ved V 6: H = 5,081 V 6 Scoloplos (Scoloplos) armiger 18 % Echinocardium flavescens 9 % Øvrige arter 68 % Galathowenia oculata 5 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste a rtene ved stasjo n V 6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. C Side37

38 Fauna oppsummering: For å klassifisere stasjonene innenfor AZE (V 1 og V 4) som «gode» ut i fra C Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av minst 2 ikke - forurensningsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 100 individer per m 2 eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra C Salmon Standard om «høy forekomst» av min st 2 ikke - forurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er naturlig for ekommende. Ved V1, som ligger innenfor AZE, oppfyller ikke registrert bunnfauna kravet om «høy forekomst» av 2 ikke forurensingsindikerende arter. Denne stasjonen var for øvrig kun representert ved én grabb grunnet problemer med prøvetagningen. Lite volum på sedimentet i grabben kan dermed være en medvirkende årsak til at det ble funnet lite fauna på stasjonen. Den andre stasjonen innenfor AZE, V 4, oppfylte imidlertid kravet om «høy forekomst» av 2 ikke - forurensingsindikerende arter da det ble re gistrert 3 taxa som forekom med 100 ind./ m 2. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra C Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med verdi over eller lik 3,0. Alle registreringene ved V 2, V 3, V 5 og V 6 fikk SH - indekser over 3,0, og oppfyller dermed kravet utenfor AZE. C Side38

39 7 R eferanser Anon, Veileder 02:13. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klass i fiseringssystem for kystvann, grunnvann, inns jøer og elver. Direktorats gruppen for gj ennomføring av vanndirektiv /Miljøstandardprosjekt. Bakke et al Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, r evidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Gray JS, Mirza FB A possible method for the detection of pollution - induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkval itet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT - veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard NS 9410:2007. Vannundersøkelse. Miljø overvåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Norges standardiseringsforbund. Pearson TH, Rosenberg R Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology a n Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ Objective selection of sensitive species indicative of pollution - induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pers medd. Bjørn Ruben Larsen, NRS Finnmark. Pielou EC Th e measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K., Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species I ndex (ISI). NIVA - rapport Rygg B, Thélin, I Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT - veiledning nr. 93:0220 pp. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Ill inois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no.. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 C Side39

40 8 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsman gfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen beskrevet av formelen hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra ufor urensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. C Side40

41 V. 1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA - rapport Formelen for utregning av en prøves ISI - verdi er gitt ved hvor ISIi er verdi en for arten i og SISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves ISI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er og så hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI- verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer og NSIi sensitivitetsverdier. er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - IV: opportunistiske, EG - V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI - verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI - ve rdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I - V, respektivt) og NAMBI er antall art er tilordnet en AMBI - verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs [ log 10( N0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. C Side41

42 AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsm angfold og sensitivitet (AMBI). NQI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1. 4 Normalisering Ved å regne om alle indeksertil neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyakti g 0,2 (tilstansklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandskl asse. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God»(Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel Žƒ Žƒ Þ Žƒ Žƒ ƒ C Side42

43 V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasse, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individf ordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en - toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. V ed moderat forurensning vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensning blir det få ar ter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray& Pearson 1982). C Side43

44 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Farge ne som e r brukt i tabellene nedenfor (V2.1- V 2. 3 ) angir hvilke tilstandsklasse r (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær - og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V 2.4. Tabell V 2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstan d for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V 2.2. Hver tilstandsklasse s neqr - basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig C Side44

45 Tabell V 2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats - gruppen Vanndirektivet Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Sv ært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g < >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg < >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V 2.4. Vurdering av miljøti lstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Miljøtilstand 1 (meget god) Kriterier Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjø re mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. C Side45

46 Vedlegg 3 - Klassi fisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebr ates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI - verdi stedet for AMBI - verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ette rsom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi nå å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme b ruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI - indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI - systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenf or organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og er tilstede ved ikke forurensede forh old (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse- forurensningssensitive ). Gruppe II Arter som er helt eller til en viss grad likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i la ve tettheter med ikke - betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse- forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er toleran te ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerant e). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit - feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportu nister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse- Forurensingsindikerende art). C Side46

47 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re - tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Ned enfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V 3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært foruren singssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art C Side47

48 Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) C Side48

49 C Side49

50 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved V 1-6 ved lokalitet Store er organisert i Tabell V 5.1. Tabell V 5.1. Artsliste for bunnfauna registrert ved stasjonene; V 1 - V 6. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende ( i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS - EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA V1 G R2 V2 V 2 GR3 V 3 V 3 GR3 V 4 V 4 GR3 HYDROZOA Acaulis pr imarius 1 HEXACORAL LIA NEMERTEA PRIAPULIDA POLYCHAET A V 5 V 5 GR3 Cerianthus lloydii Edwardsiidae indet V Nemertea indet Priapulus caudatus Ampharete finmarchica Amphicteis gun neri Amphictene auricoma Brada villosa 1 1 Capitella capitata Chaetozone setosa Cirratulus cirratus Cistenides hyperborea Cos sura longocirrata Diplocirrus glaucus Dipolydora socialis V 6 GR 3 1 C Side50

51 TAXA Dodecaceria concharum V1 G R2 V2 C V 2 GR3 V V 3 GR3 V 4 V 4 GR3 V 5 Eteo ne flava Eteone longa 2 4 V 5 GR3 Euchone sp Eulalia viridis 1 1 Eunice pennata 1 1 Eupolymnia nebulosa Exogone (Parexogone) hebes Galathowenia oculata V Glycera alba Glycera lapidum Goniada maculata Harmothoe sp Heteromastus filiformis Hydroides norvegicus Jasmineira sp Lagis koreni 2 1 Laonice cirrata 1 1 Laonice sp. 1 1 Laphania boecki 1 1 Leaena ebranchiata Lumbrineris sp Malacoceros fuliginosus Mediomastus fr agilis Nephtys caeca V 6 GR 3 Side51

52 TAXA V1 G R2 V2 V 2 GR3 V 3 Nephtys ciliata Nephtys paradoxa V 3 GR3 V 4 V 4 GR3 V 5 Nephtys sp Nereimyra punctata Nicomache lumbricalis Nothria conchylega Notomastus latericeus Ophelina acuminata 2 1 Ophryotrocha sp V 5 GR3 V Owenia borealis Paramphin ome jeffreysii Pectinaria (Pectinaria) belgica Petaloproctus tenuis Pholoe baltica Pholoe inornata Phyllodoce groenlandica Phyllodoce mucosa Phyllodoce sp. 1 Praxillella praetermissa Prionospio cirrifera Proclea graffii V 6 GR 3 C Side52

53 TAXA Protodorvillea kefersteini Pseudopolydora paucibranchiata V1 G R2 V2 V 2 GR3 V 3 Sabella pavonina 6 Sabellidae indet 1 1 Scoloplos armiger V 3 GR3 V 4 V 4 GR3 V 5 V 5 GR3 Sige fusigera 1 Spio limicola Syllidae indet 1 1 Syllis cornuta SIPUNCULA Golfingia sp Phascolion (Phascolion) strombus strombus ECHIURA Echiuroidea indet V CUMACEA Diastylis lepechini Diastylis lucifera Diastyloides serratus Eudorella sp. 1 Hemilamprops assimilis Hemilamprops roseus ISOPODA Gnathia dentata 1 AMPHIPODA Amphipoda indet 2 Atylus smittii Dulichia sp 1 2 Hippomedon propinquus Lysianassidae indet V 6 GR 3 C Side53

54 DECAPODA CAUDOFOVE ATA POLYPLACO PHORA PROSOBRAN CIA HETEROBRA NCHIA SCAPHOPOD A TAXA Menigrates obtu sifrons Oedicerotidae indet Paroediceros propinquus Protomedeia fasciata V1 G R2 V2 V 2 GR3 V 3 V 3 GR3 V V 4 GR3 1 V V 5 GR3 V 6 V 6 GR Tiron spiniferus 1 Tryphosites longipes Unciola planipes Westwoodilla caecu la Pagurus bernhardus Chaetoderma nitidulum Leptochiton arcticus Curtitoma trevelliana Euspira nitida Lepeta caeca 3 1 Lunatia montagui Lunatia pallida Propebela harpularia 1 1 Philine scabra Philine sp. 1 1 Retusa umbilicata 1 1 Antalis entalis BIVALVIA Abra nitida C Side54

55 OPHIUROIDE A ECHINOIDEA HOLOTHUR OIDEA TAXA Crenella decussata V1 G R2 V2 C V 2 GR3 V 3 Ennucula tenuis V 3 GR3 Hiatella arctica 1 V 4 V 4 GR3 V 5 V 5 GR3 Macoma cal carea Musculus niger 1 1 Mya sp. 1 4 Mytilus edulis 1 Nuculana minuta 1 Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum Tellimya ferruginosa V Thyasira sarsi Amphiura chiajei 1 Ophiopholis aculeata 3 Ophiothrix fragilis 1 Ophiura albida Ophiura sarsii 3 3 Ophiura sp. 1 Echinoca rdium cordatum Echinocardium flavescens V 6 GR Spatangu sp. 1 Strongylocentrotu s droebachiensis Labidoplax buskii Psolus squamatus 1 2 VARIA Calanoida indet Side55

56 TAXA Gnathia sp(pranizalarve) V1 G R2 V2 V 2 GR3 Hyperiidea indet 1 V 3 Balanus balanus 4 2 Nematoda indet 1 1 V 3 GR3 V 4 Br yozoa indet 1 1 V 4 GR3 Egg Eggmasse 1 Naticidae eggmasse V 5 V 5 GR3 V 6 V 6 GR 3 C Side56

57 Vedlegg 6 - Indekser for nær - og overgangsstasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jev n individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonen er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS94 10, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær - og overgangsstasjon en likevel be regnet og presentert i Tabell V6.1 og V 6.2. Tabell V 6.1. Resultater fra nærstasjonen V 1 fra én grabb. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklass e for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr og neqr. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rø d «svært dårlig». V 1 Grabb 2 neqr neqr S 6 6,0 6 N ,0 201 NQI1 0,279 0,279 0,279 0,180 0,180 H' 0,740 0,740 0,740 0,164 0,164 J 0,286 0,286 0,286 H'max 2,585 2,585 2,585 ES100 4,492 4,492 4,492 0,180 0,180 ISI 5, 340 5,340 5,340 0,299 0,299 NSI 6,993 6,993 6,993 0,140 0,140 DI 0,253 0,253 0,253 0,831 0,831 0,299 0,299 0,299 Tabell V 6.2. Resultater for overgangsstasjo n ( V 2 ) fra grabb 2 og grabb 3. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst f or Tabell V 6.1. V 2 Grabb 2 Grabb 3 neqr neqr S ,0 64 N ,0 886 NQI1 0,689 0,675 0,682 0,688 0,655 0,661 H' 4,218 3,866 4,042 4,143 0,716 0,727 J 0,740 0,700 0,720 0,691 H'max 5,700 5,524 5,612 6,000 ES100 25,580 23,050 24,315 24,780 0,686 0,692 ISI 6,398 6,576 6,487 6,782 0,444 0,489 NSI 18,678 18,845 18,761 18,761 0,550 0,550 DI 0,576 0,616 0,596 0,596 0,405 0,405 Samlet verdi: 0,582 0,576 0,587 C Side57

58 Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V 7.1 CTD data fra Store C Side58

59 C Side59

60 Ved legg 8 - An alysebevis fra ALS C Side60

61 C Side61

62 C Side62

63 C Side63

64 C Side64