Trettevik. C - undersøkelse NS9410 : og ASC - Undersøkelse. for Trettevik. Feltarbeid Oppdragsgiver SalMar Nord AS

Transkript

1 C - undersøkelse NS9410 : 2016 og ASC - Undersøkelse for Trettevik Feltarbeid Oppdragsgiver SalMar Nord AS

2 D okumentid. B ASC v3.00 Side 2 av 68

3 Rapportnummer C - og ASC - undersøkelse for Trettevik MCR - M Trettevik Rapportdato / D ato feltarbeid / Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur Lokalitet Lokalitet Trettevik / 5400 TN Lenvik, Troms Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap SalMar Nord AS Kontaktperson Ragnhild M. Kajander Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfattere Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer Frode Bjørklund Frode Bjørklund Frode Bjørklund, Martin Hektoen Godkjent av Akkreditering Distribusjon Dagfinn Breivik Skomsø Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 ( N S/EN ISO/IEC 17025:2005) Denne rapporten TOC, kan oksygen kun gjengis og sedimentkarakteristikk: i sin helhet. Gjengivelse Nei av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Tabell 1. Hovedresultat fra C - undersøkelsen. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon - wiener indeks (H'), økologisk kvalitetsratio (neqr), vurdering av Nær stasjonen (Nær; C1 eller andre nærstasjoner) og klassifisering av kobber (Cu) er opp gitt med klassifisering (NS9410(2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon Parameter TRE - 1 TRE - 2 TRE - 3 TRE - 4 TRE - 5 TRE - 6 TRE - 7 Antall arter Antall individ H' 3,392 3,489 4,316 3,014 5,275 neqr 0,768 0,720 0,772 0,695 0,847 Nær Miljøtilstand 1 «Meget god» Miljøtilstand 2 «God» Cu 17 7,8 10,0 6,6 Forsidefoto: Charlotte Hallerud D okumentid. B ASC v3.00 Side 3 av 68

4 Forord Denne rapporten omhandler en C - og ASC - undersøkelse av lokalitet Trettevik. Formålet med C - undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann -, sediment -, kjemi - og bunndyrsundersøkelser. ASC - undersøkelsen er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Formålet med A SC - undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden og bunnforholdene med utgangspunkt i ASC Salmon Standard ( 2012 ). For C - undersøkelser er Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter I SO (2013), SFT - Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NI VA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS - EN I SO/I EC Til ASC - undersøkelser utfører Åkerblå AS akkrediterte tjenester i henhold til NS - EN ISO (2013). Tromsø D okumentid. B ASC v3.00 Side 4 av 68

5 S ammendrag Denne rapporten omhandler en C - og ASC - undersøkelse ved lokaliteten Trettevik i Lenvik, Troms. Den inkluderer også en referansestasjon etter kravene til forundersøkelse. Inneværende undersøkelse Bunnfaunen viste gode tilstander i hele overgangssonen, men høye individantall (etter Veileder 02:2013) og dominans av den forurensingstolerante arten Paramphinome jeffreysii (NSI - gruppe 3) indikerer at området er utsatt for en viss gjødslingseffekt. I anleggssonen virket faunaen ved TRE - 1 å være tilnærmet upåvirket, mens TRE - 4 virket å være under betydelig organisk påvirkning. De gode forholdene ved TRE - 1 kan skyldes det grovkornede sedimentet i dette området, eksemplifisert med de svært vanskelige forholdene for prøvetaking, så de vanlige forurensingsindikerende bløtbunnsartene ikke har kunnet etablere seg. Det organiske innholdet ved flere av stasjonen e i overgangssonen var noe forhøyet, noe som ytterligere indikerer en viss organisk belastning i området. De ytterlige støtteparameterne indikerte normalt gode forhold. Totalt sett indikerer undersøkelsen at hele overgangssonen er under en liten grad av or ganisk belastning. En av stasjonene i anleggssonen indikerte uberørte forhold, som sannsynligviskyldes trolig strøm - og grove bunnforhold. Referansestasjonen TRE - 7 virket å være totalt upåvirket. Både arts - og individantallet var lavere enn i overgangss onen til anlegget, og innenfor det som regnes som normale verdier for uberørte forhold (Veileder 02:2013). Samtlige støtteparametere indikerte også uberørte forhold Tidligere undersøkelse Sammenligning med foregående undersøkelse (gjennomført i 2015) vise r at TRE - 4 i 2017 var under noe mer påvirkning enn noen av stasjonene i anleggssonen i Stasjonene plassert i overgangssonen har holdt seg på et forholdsvis stabilt nivå, der samme art var dominerende i hele området i 2015 og i Både arts - og ind ividantallet har økt i overgangssonen mellom undersøkelsene. Neste undersøkelse Siden samlet tilstand for overgangssonen var «God» er det krav om neste C - undersøkelse om tre produksjonssykluser ASC resultater Samtlige undersøkte parametere viste akseptable verdier etter ASC Salmon Standard. Ved TRE - 1 var individantallet lavt, og ble godkjent etter sammenligning med referansestasjonen, og ikke høyt antall ikke - forurensingsindikerende arter. D okumentid. B ASC v3.00 Side 5 av 68

6 Innhold INNHOLD INNLEDNING C - UNDERSØKELSE ASC - UNDERSØKELSE MATERIALE OG METOD E OMRÅDE OG PRØVESTASJO NER PRØVETAKING OG ANALYS ER PRODUKSJON ASC -UNDERSØKELSE RESULTATER BUNNDYRSANALYSE TRE TRE TRE TRE TRE TRE TRE Samlet neqr resultat HYDROGRAFI SEDIMENTANALYSER Sensoriske vurderinger Kornfordeling Kjemiske parametere ASC -UNDERSØKELSE DISKUSJON C -UNDERSØKELSE ASC -UNDERSØKELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG1 - FELTLOGG(B -PARAMETERE ) VEDLEGG2 - ANALYSEBEVIS VEDLEGG3 - KLASSIFISERING AV FOR URENSNINGSGRAD VEDLEGG4 - INDEKSBESKRIVELSER VEDLEGG5 INDEKS FORC VEDLEGG6 - REFERANSETILSTANDER VEDLEGG7 - ARTSLISTE D okumentid. B ASC v3.00 Side 6 av 68

7 VEDLEGG8 CTDRÅDATA VEDLEGG9 BILDER AV SEDIMENT D okumentid. B ASC v3.00 Side 7 av 68

8 1 Innledning 1.1 C - Undersøkelse En C - undersøkels er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgi fter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt l ite mobile (ISO ). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et modera t antall individer blant disse artene (I SO ; Veileder 02: ). Normalt antall defineres som arter per grabb og individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunne t slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall i ndivider mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02: ). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av n ytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetalle r (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02: ). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS ), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. D okumentid. B ASC v3.00 Side 8 av 68

9 Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts - og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon - Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (I SI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02: ). Antall stasjoner i en C - undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt bioma sse (M TB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) p lasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C - undersøkelser skal utføre s etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravetil frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse ( tabell ). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hypp igst frekvens (NS ). D okumentid. B ASC v3.00 Side 9 av 68

10 Tabell Undersøkelsesfrekvenser for C - undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssykluss produksjonssykluss produksjonssykluss Moderat (III) eller X C2 då rligere * Svært god (I) eller god ( II) X Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat ( III )* Moderat ( III ) Svært god (I) eller god ( II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C - undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C - undersøkelse, som for eksempel i utsl ippstillatelsen. D okumentid. B ASC v3.00 Side 10 av 68

11 1.2 ASC - Unde r søkelse ASC Salmon Standard angir blant annet krav til undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale (Eh) og kobbernivå (Cu) i sedimentene ved oppdrettslokaliteter. T illat t sone for påvirkning ( Allowable Zone of effect AZE; tabell ) er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets - spesifikk AZE gjennom modellering. Innenfor AZE skal det være minst 2 ikke - forurensingsindikatorart er, som forekommer med over 100 individer per m 2 eller høyere eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 arter skal sørge for at AZE, som er under en grad av forurensing, tar hensyn til arter som er naturlig forekommende. U tenfor d en tillat e sone n for påvirkning (U- AZE) s kal redoks - p otensialet (Eh) eller sulfidnivåene være tilfredsstillende ( tabell ) og faunaindekser skal indikere god til svært god økologisk kvalitet i forekomstene av sediment. Tabell Krav til reduksjons oksidasjons potensial (E h), faunaindekser og kobberverdier (Cu) i henhold til ASC Salmon Standard (2012) fritt oversatt. Indikator Krav E h- eller sulfidnivå i sedimentet utenfor AZE; etter E h > 0 millivolt (mv) eller sulfid 1,500 m mol/l metoden i vedlegg I - 1 i standarden. Faunaindeks som indikerer god til høy økologisk AMBI verdi 3.3, eller Shannon - Wiener Indeks verdi > kvalitet i sedimentet på utsiden av AZE; etter metoden 3, eller b entisk kvalitetsindeks (BQI) 15, eller infauna i vedlegg I - 1 i standarden. tropisk indeks (ITI) >25 Antallet makrofauna taxa i sedimentet innenfor AZE; etter metoden i vedlegg I - 1 i standarden. 2 taxa med høyt antall som ikke er forurensingsindikatorarter. * Bruk av not med kobberinnhold eller behandling < 34 mg Cu/kg sediment eller bevis for at det l igger innenfor referanseverdier gjeldende for dette området *Høyt antall: Mer enn 100 organismer per kvadratmeter (eller like mange som referansestasjonen( - e) om naturlig nivå er lavere enn dette ). D okumentid. B ASC v3.00 Side 11 av 68

12 2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Lokaliteten Trettevik ligger i Lenvik Kommune, Troms. Lokaliteten ligger plassert ved Trettevik på Senja, sør - vestsiden av Malangsfjorden. Anlegget er vinklet ca.30 grader fra land. Indre deler av anlegget ligger over en hylle mot land p å rundt 100 meter, mens ytre deler av anlegget strekker seg over en relativt bratt bakke ut mot Malangens dypområder. Dybden under rammefortøyningen varierer fra 50 m ved innerste merd til 220 meter ved ytterste ( figur 2.1.1). Strømmålinger for området vis er at det er litt forskjell på strømretningene på målte vanndyp, 5 m og 15 meter. Hoved forflytn i ngen av vann på 5 meter mot nord vest og mot sør vest på 15 meter ( figur ; Havbrukstjenesten 2010 ). Figur Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med rødt flagg omtrent midt i kartet. Kartet har nordlig orientering og omkringliggende lokaliteter er markert med røde sirkler. Kartdatum WGS84 ( Fiskeridirektoratet 2017).

13 Figur S trømforhold. Fordelingsdiagrammetil høyre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Figur til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler s eg i de ulike himmelretningene. Målinge ne er utført på 5 (øverst) og 15 meters dyp(nederst). Kartdatum WGS84 (Havbrukstjenesten 2010). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold (NS ). Stasjonen TRE - 1 er plassert inn mot rammen på sørsiden av anlegget. Med tilsvarende avstand til anlegget er det plassert en prøvestasjon i motsatt retning for anlegget, TRE - 4. Stasjonen TRE - 2 er plassert 550 meter fra anlegget, mens TRE - 5 ligger 145 meter fra anleggets ramme, begge disse i nordlig retning for anlegget. Stasjonene TRE - 3 og TRE - 6 er plassert på østsiden av anlegget, henholdsvis 340 og 270 meter fra anlegget. En siste stasjon TRE - 7 ble tatt 1120 meter fra anlegget i nordlig retning og er referansestasjon i forbindelse med forundersøkelse på lokalitet ( figur ; tabell 2.1.1). D okumentid. B ASC v3.00 Side 13 av 68

14 Figur Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Figur Anleggsplassering, fortøyningsliner og C - stasjonens innerste prøvestasjon. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer d ypere områder. Kartdatum WGS84. D okumentid. B ASC v3.00 Side 14 av 68

15 Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph - og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt Pla ssering Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere (NS 9410) 'N / TRE FAU, KJE, GEO, PE C 'Ø TRE - 2 TRE - 3 TRE - 4 TRE - 5 TRE - 6 TRE 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø FAU KJE, GEO, PE C FAU, KJE, GEO, PE, CTD C FAU KJE, GEO, PE C FAU KJE, GEO, PE C FAU KJE, GEO, PE C FAU KJE, GEO, PE REF 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS - EN I SO (2013). Der det er tilstrekkelig med sediment ble det tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon hvor to ble tat t ut til faunaundersøkelse og én til geologiske - og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrre t og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaund ersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks ( tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling ( tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av underleverandør en ( figur 2.2.1). Grunnet st or mengde sediment etter vasking ble det foretatt «subsampling» av prøvematerialet hvor ¼ av materialet er tatt ut for grovsortering i henhold til intern prosedyre ved ett grabbhugg ved TRE - 4 og ett ved TRE - 7. Det lot seg ikke gjøre å få tilstrekkelig med ufortyrret sediment ved stasjonen TRE - 1 til uttak av prøve for kjemiske analyser. D okumentid. B ASC v3.00 Side 15 av 68

16 Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Geologiprøver Grovsortering Analyse av kornfordeling Artsidentifiserin g Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur Arbeidsflyt. Tabell Prøvetakingsutstyr. Utstyr Sedimentprøvetaker Beskrivelse «Van Veen» grabb (KC- denmark) på 0,1 m² ph - måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh - måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Runde hull, 1 mm diameter (KC- Denmark) GPS og kart Olex, GPS og kart fra statens kartverk, WGS84 Konservering Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) CTD Annet SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Tabell Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP - AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leverandø Personell AK Standard r Frode Bjørklund Feltarbeid Åkerblå AS NS - EN ISO 16665:2013 Bjørn Erik Bye TEST 252 Grovsortering Artsidentifisering Åkerblå AS Åkerblå AS Statistiske utregninger Åkerblå AS Vurdering og tolkning av Åkerblå AS bunnfauna Cu, Zn og P Total organisk karbon (TOC)* Kornfordeling Jolanta Jagminiene Martin Skarsvåg, Martin Hektoen, Ranga Jayawickrama Martin Hektoen Martin Hektoen TEST 252: P21 TEST 252: P21 TEST 252: P21 TEST 252: P32 NS - EN ISO 16665:2013 NS - EN ISO 16665:2013 NS - EN ISO 16665:2013 V02:2013 (2015), SFT 97:03, NS 9410:2016 KP - AS KP - AS TEST 070 NS - EN ISO KP - AS KP - AS * - ISO mod./en13137a KP - AS KP - AS - DIN Nitrogen KP - AS KP - AS TEST 070 Intern metode KP - AS * Utført av underleverandør til Kystlab - PreBIO Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD - sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. D okumentid. B ASC v3.00 Side 16 av 68

17 sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senk ning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av per sonell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRI M ER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AM BI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken A M BI (versjon 5.0, AZTI - Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon - Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). I SI - og NSI - indeksene ble bereg net i henhold til Rygg & Norling (2013). AM BI - indeks og NQI1 - indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI - indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger b le foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI - indeksen faller under (vedlegg 3 og 6 ). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjo nen e i overgangen anleggssone/overgangssone TRE - 1 og TRE - 4 gjort på grunnlag av artsantall og artssammense tning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, I SI og NSI ( tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Tabell Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S N NQI1 H H max ES 100 J ISI NSI DI neqr Tilstandsverdi Antall arter i prøven Antall individer i prøven Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet Shannon - Wiener artsmangfoldindeks Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2S ) Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) Jevnhetsindeks Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) Norsk sensitivitetsindeks inkludert med individantall Individtetthetsindeks («Density Index») Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr - verdi D okumentid. B ASC v3.00 Side 17 av 68

18 2.3 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i april Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokaliteten omtrent 3995 Tonn. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid omtrent 4674 Tonn ( figur ; Ragnhild M. Kajander, pers. med.). Figur Produksjonsinformasjon ved Trettevik for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for C - undersøkelsen. Pil angir prøvetidspunkt for inneværende og forrige C - undersøkelse ved lokaliteten. D okumentid. B ASC v3.00 Side 18 av 68

19 2.4 ASC - u ndersøkelse Metode for og gjennomføring av prøvetaking for ASC - undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C - undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er beskrevet med utgangspunkt i ASC Salmon Standard (2012; kriterium 2.1 og appendiks I - 1), samt i ASC Audit Manual V.1.0 (2012; kriterium 2.1). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrømretning og avstand til Allowable Zone of Effect (AZE). Grensen for AZE er anslått fra hovedstrømretning og - styrke, dybde, bunntopografi og resultater fra andre lokaliteter med tilsvarende forhold. Med utgangspunkt i ant att AZE er stasjonene plassert med stasjon TRE - 1 og TRE - 4 som nærstasjoner inntil anleggets ramme (innenfor AZE). Stasjon TRE - 2 ble plassert i nordlig retning for anlegget vel 550 meter fra anleggets ramme, og ca. 450 m eter utenfor antatt grense for AZE. Denne stasjonen vil være referansestasjon. Videre ble s tasjon TRE - 3 og TRE - 6 ble begge plassert på ø stsiden av anlegget henholdsvis 340 og 270 meter fra anleggets ramme. Siste stasjonen TRE - 5 ligger nord for anlegget, 145 meter fra rammen. Referansestasjon en STNAVN ble plassert meter for anleggsplasseringen (figur og tabell ). Tabell Stasjonsbeskrivelser etter ASC Salmon Standard. Stasjon Avstand til anlegg (m) Dyp (m) Plassering (ASC) TRE i - AZE TRE u - AZE, ref TRE u - AZE TRE i - AZE TRE u - AZE TRE u - AZE D okumentid. B ASC v3.00 Side 19 av 68

20 3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse TRE - 1 Ved TRE - 1 ble det registrert 111 individer fordelt på 53 arter i den ene grabben (tabell og figur ). Ingen enkeltarter dominerte nevneverdig i grabben, og tre av de ti vanligste artene var forurensingssensitive (NSI - gruppe 1). Stasjonen ble etter NS9410 (2016) klassifisert med miljøtilstand 1: «M eget god». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TRE - 1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikere nde. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Ophryotrocha sp Nothria conchylega 1 8 7,2 Serpulidae i.a 5 4,5 Syllis armillaris i.a 4 3,6 Macoma calcarea 4 4 3,6 Hydroides norvegicus 1 3 2,7 Mediomastus fragilis 4 3 2,7 Capitella capitata 5 3 2,7 Lepeta caeca i.a 3 2,7 Hiatella arctica 1 3 2,7 Øvrige arter Ophryotrocha sp. 12 % Nothria conchylega 7 % Serpulidae 4 % Øvrige arter 77 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TRE - 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. D okumentid. B ASC v3.00 Side 20 av 68

21 3.1.2 TRE - 2 Ved TRE - 2 ble det registrert 1754 individer fordelt på 118 arter (tabell , tabell og figur ). Den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii var dominerende ved stasjonen, mens de ni andre vanligste artene var alle forurensingssensitive eller nøytrale (NSI - gruppe 1 og 2). Stasjon ble etter Veileder 02:2013 klassifiser til øvre del av tilstandsklasse I I : «God». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TRE - 2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Anobothrus cf laubieri ,7 Chirimia biceps ,9 Streblosoma intestinale ,9 Mendicula ferruginosa ,9 Thyasira obsoleta ,2 Ampharetidae ,8 Notomastus latericeus ,5 Sabellidae ,5 Ampharete octocirrata ,5 Øvrige arter Øvrige arter 42 % Paramphinome jeffreysii 46 % Chirimia biceps 5 % Anobothrus cf laubieri 7 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TRE - 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. D okumentid. B ASC v3.00 Side 21 av 68

22 Tabell Resultater for TRE - 2 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 118 N , NQI1 0,813 0,781 0,797 0,799 0,776 0,778 H' 4,225 3,622 3,924 3,932 0,703 0,704 J 0,672 0,550 0,611 0,571 H'max 6,285 6,585 6,435 6,883 ES100 32,480 27,870 30,175 30,240 0,755 0,756 ISI 9,724 10,503 10,113 10,224 0,830 0,837 NSI 24,746 24,055 24,400 24,280 0,776 0,771 DI 0,706 1,023 0,865 0,865 Tilstandsverdi 0,768 0,768 0,769 D okumentid. B ASC v3.00 Side 22 av 68

23 3.1.3 TRE - 3 Ved TRE - 3 ble det registrert 2208 individer fordelt på 120 arter (tabell , tabell og figur ). Bunnfaunaen var dominert av den forurensingstolerante arten P. jeffreysii, samtidig som syv av de ti vanligste artene var forurensingssensitiveller nøytrale. Stasjonen ble klassifisert etter Veileder 02:2013 til tilstandsklasse I I : «G od». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TRE - 3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Pseudopolydora paucibranchiata ,4 Unciola planipes i.a 73 3,3 Parexogone hebes ,1 Chirimia biceps ,9 Ampharete octocirrata ,8 Sabellidae ,8 Streblosoma intestinale ,6 Mendicula ferruginosa ,5 Vargula norvegica ,4 Øvrige arter Øvrige arter 37 % Paramphinome jeffreysii 56 % Unciola planipes 3 % Pseudopolydora paucibranchiata 4 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TRE - 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. D okumentid. B ASC v3.00 Side 23 av 68

24 Tabell Resultater for TRE - 3 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien fo r hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 120 N , NQI1 0,746 0,772 0,759 0,763 0,736 0,740 H' 3,280 3,571 3,425 3,489 0,647 0,654 J 0,498 0,556 0,527 0,505 H'max 6,585 6,426 6,506 6,907 ES100 26,600 28,850 27,725 28,140 0,726 0,731 ISI 9,414 9,108 9,261 9,550 0,768 0,795 NSI 22,047 23,240 22,644 22,538 0,706 0,702 DI 1,061 0,912 0,987 0,987 Tilstandsverdi 0,720 0,717 0,724 D okumentid. B ASC v3.00 Side 24 av 68

25 3.1.4 TRE - 4 Ved TRE - 4 ble det registrert individer fordelt på 67 arter (tabell og figur ). Den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata var svært dominerende ved stasjonen, og den ble etter NS9410:2016 til miljøtilstand 2: «God». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TRE - 4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata Paramphinome jeffreysii Ophryotrocha sp ,2 Thyasira sarsi ,1 Scoloplos armiger ,88 Nebalia borealis i.a 62 0,34 Pholoe baltica ,26 Owenia borealis ,26 Galathowenia oculata ,24 Parexogone hebes ,21 Øvrige arter ,6 Ophryotrocha Paramphinome sp. jeffreysii 2 % 11 % Øvrige arter 5 % Capitella capitata 82 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TRE - 4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. D okumentid. B ASC v3.00 Side 25 av 68

26 3.1.5 TRE - 5 Ved TRE - 5 ble det registrert 1678 individer fordelt på 120 arter (tabell , tabell og figur ). Den forurensingstolerante arten P. jeffreysii var dominerende ved stasjonen, mens fire av de resterende ti hyppigst forekommende artene var forurensingssensitiveller nøytrale (NSI - gruppe 1 og 2). Stasjonen ble etter Veileder 02:2013 klassifisert til øvre del av tilstandsklasse I I : «G od». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TRE - 5 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Anobothrus cf laubieri ,3 Streblosoma intestinale ,6 Proclea graffii ,0 Heteromastus filiformis ,7 Pseudopolydora paucibranchiata ,7 Mendicula ferruginosa ,4 Thyasira equalis ,1 Scutopus ventrolineatus ,1 Ophelina sp ,0 Øvrige arter Øvrige arter 50 % Paramphinome jeffreysii 42 % Anobothrus cf Streblosomalaubieri intestinale 4 % 4 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TRE - 5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. D okumentid. B ASC v3.00 Side 26 av 68

27 Tabell Resultater for TRE - 5 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «g od», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 120 N , NQI1 0,774 0,789 0,782 0,786 0,760 0,764 H' 3,984 4,527 4,256 4,316 0,740 0,746 J 0,609 0,699 0,654 0,625 H'max 6,539 6,476 6,507 6,907 ES100 31,550 35,240 33,395 33,910 0,793 0,799 ISI 9,575 10,164 9,869 9,879 0,816 0,816 NSI 23,513 23,748 23,631 23,604 0,745 0,744 DI 0,961 0,764 0,863 0,863 Tilstandsverdi 0,772 0,771 0,774 D okumentid. B ASC v3.00 Side 27 av 68

28 TRE - 6 Ved TRE - 6 ble det registrert 2531 individer fordelt på 115 arter (tabell , tabell og figur ). Den forurensingstolerante arten P. jeffreysii var dominerende ved stasjonen, men det var også innslag av arter i NSI - gruppe 1 og 2. Stasjonen ble etter Veileder 02:2013 klassifisertil tilstandsklasse I I : «God». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TRE - 6 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Unciola planipes i.a 84 3,3 Thyasira sarsi ,4 Pseudopolydora paucibranchiata ,1 Galathowenia oculata ,7 Scoloplos armiger ,5 Pholoe baltica ,5 Proclea graffii ,4 Amphictene auricoma ,3 Ampharete octocirrata ,2 Øvrige arter Øvrige arter 31 % Thyasira sarsi 2 % Unciola planipes 3 % Paramphinome jeffreysii 64 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TRE - 6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. D okumentid. B ASC v3.00 Side 28 av 68

29 Tabell Resultater for TRE - 6 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien fo r hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul e r «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 115 N , NQI1 0,711 0,754 0,733 0,746 0,708 0,722 H' 2,630 3,131 2,880 3,014 0,578 0,602 J 0,432 0,471 0,452 0,440 H'max 6,087 6,644 6,366 6,845 ES100 21,200 26,340 23,770 25,040 0,680 0,695 ISI 9,411 9,891 9,651 10,132 0,803 0,831 NSI 21,289 22,044 21,666 21,749 0,667 0,670 DI 0,947 1,137 1,042 1,042 Tilstandsverdi 0,695 0,687 0,704 D okumentid. B ASC v3.00 Side 29 av 68

30 TRE - 7 Ved referansestasjonen TRE - 7 ble det registrert 513 individer fordelt på 75 arter (tab ell , tabell og figur ). Ingen enkeltarter dominerte nevneverdig ved stasjonen, og det var overvekt av forurensingssensitive arter blant de vanligste artene. Stasjonen ble etter Veileder 02:2013 klassifisertil tilstandsklasse I: «Svært god». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TRE - 7 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindiker ende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Nothria conchylega Paramphinome jeffreysii ,8 Poecilochaetuserpens i.a 34 6,6 Jasmineira sp ,1 Aonides paucibranchiata ,9 Polycirrus norvegicus ,9 Notomastus latericeus ,7 Galathowenia oculata ,1 Aricidea sp ,7 Glycera lapidum ,3 Øvrige arter Nothria conchylega 15 % Paramphinome jeffreysii 8 % Øvrige arter 71 % Poecilochaetus serpens 6 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TRE - 7. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. D okumentid. B ASC v3.00 Side 30 av 68

31 Tabell Resultater for TRE - 7 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien fo r hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 75 N ,5 513 NQI1 0,810 0,768 0,789 0,806 0,767 0,785 H' 5,118 4,855 4,987 5,275 0,842 0,905 J 0,881 0,889 0,885 0,847 H'max 5,807 5,459 5,633 6,229 ES100 42,120 34,480 38,300 41,230 0,854 0,890 ISI 10,290 10,682 10,486 10,233 0,852 0,837 NSI 27,111 26,893 27,002 26,967 0,867 0,866 DI 0,198 0,476 0,337 0,337 Tilstandsverdi 0,847 0,836 0, Samlet neqr resultat Undersøkelsesfrekvens for C - undersøkelser er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under ( tabell ). Tabell Stasjonsverdier ( ) og tilstandsklasse fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4 osv. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) TRE - 2 0,769 II «God» TRE - 3 0,724 Overgangssonen (C3, C4 osv.) TRE - 5 0,774 TRE - 6 0,704 Gjennomsnitt Tilstandsverdi 0,734 II «God» D okumentid. B ASC v3.00 Side 31 av 68

32 3. 2 Hydrografi Sal initet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon TRE - 3 ( figur ). Målinger av salinitet viste vannlag med lavere s altholdighet i overflaten, men den steg raskt og v ed bunnen den i underkant av 35. Temperaturen var noe høyere i det øvre vannlaget, men var fra 20 meters dyp relativt stabil, mellom 7,4-6,5 C. Det ble registrert noe overmetning av oksygen i øvre 60 meterne av målt vannsøyle, men videre mot bunnen sank metningen gradvis. Ved bunnen var oksygenmetning og innhold henholdsvis 83% og 7,8 mg O2/liter klassifisert til beste tilstandsklassen I «Svært god» (Veileder 02:2013). Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) f ra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. D okumentid. B ASC v3.00 Side 32 av 68

33 3. 3 Sediment analyser Sensoriske vurderinger Sedimentet fremstod som naturlig med lys/grå farge på alle stasjonene og bestod av en blanding av sand og silt med varierende mengde skjellsand og grus i blandet. Det ble ikke registrert noe lukt. Sedimentet ble på stasjonene TRE - 3 TRE - 5 registrert som noe mykt, mens det på øvrige stasjoner var fastere i konsistens ( Tabell ). Tabell Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til type sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrret eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus Type sediment Fjell, kun skjellrester i grabb TRE - 1 TRE - 2 TRE - 3 TRE - 4 TRE - 5 TRE - 6 TRE - 7 Farge Lys/grå Lukt Ingen Konsistens Fast Organisk materiale Naturlig Type sediment Sand med innblanding av silt/leire og skjellsand Farge Lys/grå Lukt Ingen Konsistens Fast Organisk materiale Naturlig Type sediment Sand og sil med innblanding av skjellsand og grus Farge Lys/grå Lukt Ingen Konsistens Myk Organisk materiale Naturlig Type sediment Sand og silt Farge Lys/grå Lukt Ingen/ Konsistens Myk Organisk materiale Naturlig Type sediment Sand og silt iblandet skjellsand Farge Lys/grå Lukt Ingen Konsistens Myk Organisk materiale Naturlig Type sediment Sand og silt iblandet skjellsand Farge Lys/grå Lukt Ingen Konsistens Fast Organisk materiale Naturlig Type sediment Sand og skjellsand Farge Lys/grå Lukt Ingen Konsistens Fast Organisk materiale Naturlig Ingen hugg var akkrediter som følge av stein i grabbkjeft eller lite sediment i grabb. Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert Alle huggene var akkreditert D okumentid. B ASC v3.00 Side 33 av 68

34 Kornfordeling Kornfordelingen viser at prøvetatt sediment i hovedsak består av sand i hele området med varierende innhold av silt og leire (Tabell ). Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) TRE i.a 0 i.a 0 i.a TRE TRE TRE TRE <1 TRE TRE Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1, «meget god» ved alle stasjonene ( Tabell ). Tabell ph - og E h- verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS ). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph E h ph/e h poeng Tilstand TRE - 1 i.a i.a 0 1/ Meget god TRE - 2 7, / Meget god TRE - 3 7, / Meget god TRE - 4 7, / Meget god TRE - 5 7, / Meget god TRE - 6 7, / Meget god TRE - 7 7, / Meget god Ved Stasjon TRE - 2 ble nivået av organisk karbon i sedimentet klassifisertil tilstandsklassen I V ; «Dårlig». For stasjonene TRE - 4 og TRE - 5 ble nivået av TOC for begge stasjonene klassifisert med tilstandsklassen III «Moderat». Øvrige stasjoner hadde TOC verdier innenfor tilstandsklassen II; «God». Nivåene av kobber og sink var ved alle stasjoner lav e og ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god» ( Tabell ). For fosfor og nitrogen er det ikke utarbeidet et klassifiseringssystem, men vi ser at nitrogen hadde noe forhøyede verdier ved TRE - 2 og TRE - 5 i forhold til resten av stasjonene, og fosfor viste noe forhøyede verdier ved TRE - 2. D okumentid. B ASC v3.00 Side 34 av 68

35 Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon - nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM TOC ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK TRE - 1 i.a i.a i.a V i.a #VERDI! i.a i.a V i.a V TRE - 2 6, ,1 IV , ,0 I 17,0 I TRE - 3 2, ,9 II 994 9, ,0 I 7,8 I TRE - 4 3, ,9 III , ,0 I 6,4 I TRE - 5 5, ,5 III , ,0 I 10,0 I TRE - 6 3, ,4 II 976 9, ,0 I 6,6 I TRE - 7 3, ,3 II , ,0 I 2,8 I D okumentid. B ASC v3.00 Side 35 av 68

36 3.4 ASC - u ndersøkelse Resultatene for undersøkte kriterier viste tilstand «Akseptabel» for alle stasjoner i henhold til krav fastsatt i ASC - standarden (Tabell 3.4.1). Tabell Resultat for redokspotensial (Eh), Shannon - Wiener faunaindeks (H`), antall makrofauna taxa (Fauna) over 100 individer per m 2, Antall ikke - forurensingsindikatorer som er likt eller flere i forhold til referansestasjonen (Ref.) og mengde kobb er (Cu) på loka liteten. Tilstandsklassetter krav i ASC - standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel, i.a = ikke analysert ( STF 97:03, veileder 02:2013, ASC Salmon Standard, 2012). Stasjon E h H Fauna Cu Millivolt (mv) TK Verdi TK Antall TK mg/kg TK TRE * A TRE A 3,932 A 17 A TRE A 3,489 A 7,8 A TRE A TRE A 4,256 A 10 A TRE A 3,014 A 6,6 A *Verdien består av 1 art forekommende med høyt antall, og 30 arter som forekom i høyere antall enn ved referansestasjonen D okumentid. B ASC v3.00 Side 36 av 68

37 4 Diskusjon 4.1 C - undersøkelse Bunnfaunen viste gode tilstander i hele overgangssonen, men høye individantall (etter Veileder 02:2013) og dominans av den forurensingstolerante arten Paramphinome jeffreysii (NSI - gruppe 3) indikerer at området er utsatt for en viss gjødslingseffekt. I anleggssonen virket faunaen ved TRE - 1 å være tilnærmet upåvirket, mens TRE - 4 virket å være under betydelig organisk påvirkning. De gode forholdene ved TRE - 1 kan skyldes det grov kornede sedimentet i dette området, eksemplifisert med de svært vanskelige forholdene for prøvetaking, så de vanlige forurensingsindikerende bløtbunnsartene ikke har kunnet etablere seg. Det organiske innholdet ved flere av stasjonene i overgangssonen var noe forhøyet, noe som ytterligere indikerer en viss organisk belastning i området. De ytterlige støtteparameterne indikerte normalt gode forhold. Totalt sett indikerer undersøkelsen at hele overgangssonen er under en liten grad av organisk belastning. En a v stasjonene i anleggssonen indikerte uberørte forhold, som sannsynligviskyldes trolig strøm - og grove bunnforhold. Referansestasjonen TRE - 7 virket å være totalt upåvirket. Både arts - og individantallet var lavere enn i overgangssonen til anlegget, og i nnenfor det som regnes som normale verdier for uberørte forhold (Veileder 02:2013). Samtlige støtteparametere indikerte også uberørte forhold Siden samlet tilstand for overgangssonen var «God» er det krav om neste C - undersøkelse om tre produksjonssykluser Sammenligning med tidligere undersøkelse Sammenligning med foregående undersøkelse (gjennomført i 2015) viser at TRE - 4 i 2017 var under noe mer påvirkning enn noen av stasjonene i anleggssonen i Stasjonene plassert i overgangssonen har holdt seg på et forholdsvis stabilt nivå, der samme art var dominerende i hele området i 2015 og i Både arts - og individantallet har økt i overgangssonen mellom undersøkelsene ASC - u ndersøkelse Samtlige undersøkte parametere viste akseptable verdier etter ASC Salmon Standard. Ved TRE - 1 var individantallet lavt, og ble godkjent etter sammenligning med referansestasjonen, og ikke høyt antall ikke - forurensingsindikerende arter. D okumentid. B ASC v3.00 Side 37 av 68

38 5 Litteraturliste ASC Salmon Standard (2012). ASC Salmon Standard version 1.0. Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Standard Audit Manual (2012). ASC Salmon Standard Audit Manual V1.0, hentet fra - aqua.org/upload/asc%20salmon%20audit%20manual%20v1.0.pdf Bakke et al. ( 2007 ). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, r evidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. ( 2002 ). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., ( 2000 ). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. ( 1957 ). An ordination of the upland forest communities o f Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Carpenter EJ and Capone DJ Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Fiskeridirektoratet (2017) Fiskeridirektoratets kartløsn ing, hentet fra Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: Gray JS, Mirza FB. ( 1979 ). A possible method for the detection of pollution - induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Havbrukstjenesten AS (2010) Strømrapport Trettevika, Lenvik Kommune. SalMar Nord AS Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from at VLIZ. Accessed doi: /170 // at VLIZ. Accessed doi: /170 Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT - veiledning nr. 97: s. NS 4764 ( 1980 ). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 ( 2016 ). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS - EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandlin g av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge D okumentid. B ASC v3.00 Side 38 av 68

39 Pearson TH, Rosenberg R. ( 1978 ). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. ( 1983 ). Objective selection of sensitive species indicative of pollution - induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC. ( 1966 ). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. ( 2013 ). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA - rappor t Rygg B, Thélin, I. ( 1993 ). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT - veiledning nr. 93:0220 pp. Shannon CE, Weaver, W. ( 1949 ). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rappor t fra Havforskningen, Nr Havforsknings instituttet, Bergen. ISSN Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. D okumentid. B ASC v3.00 Side 39 av 68

40 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B - parametere) Kunde SalMar Nord AS Lokalitet/P.nr. Trettevik / Dato Toktleder Frode Bjørklund Prøvetaking START: 0830 SLUTT: Alt. Personell Bjørn Erik Bye Vær Stille, lett regn Sjøtemperatur 9 Utsyr ID / Kalibrering Grabb: T1 Sil: T1 Eh: T1 ph: T1 ph - kal: 7,0 Sjø; Eh: 1 92 ph: 8, 1 Stasjons nr./navn Koordinater (WGS84) TRE - 1 TRE - 2 TRE 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø Dybde (meter) Grabbhugg nummer Antall forsøk Akkreditert hugg(ja/nei) Nei Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) Antall flasker Ok 2 3 ok ph - 7,8 7,6 E h (mv) Farge Lukt Kons t n e im d S e Merknader / avvik Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Steinbunn Grus FJELL Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Myk (2) Løs (4) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Stasjon TRE - 1: Hugg 1 slått sammen av 4 grabber. Ikke kjemi Stasjon TRE - 3:CTD Signatur: FB D okumentid. B ASC v3.00 Side 40 av 68

41 Kunde SalMar Nord AS Lokalitet/P.nr. Trettevik/ Dato Toktleder Frode Bjørklund Prøvetaking START: 0830 SLUTT: Alt. Personell Bjørn Erik Bye Vær Stille, lett regn Sjøtemperatur 9 Utsyr ID / Kalibrering Grabb: T1 Sil: T1 Eh: T1 ph: T1 ph - kal: 7,0 Sjø; Eh: 192 ph: 8,1 Stasjons nr./navn Koordinater (WGS84) TRE - 4 TRE - 5 TRE 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø Dybde (meter) Grabbhugg nummer Antall forsøk Akkreditert hugg(ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) Antall flasker 4 2 Ok 2 1 Ok 2 3 ok ph 7,7 7,6 7,8 E h (mv) Farge Lukt Kons t n e im d S e Merknader / avvik Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Steinbunn Grus Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Myk (2) Løs (4) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: FB D okumentid. B ASC v3.00 Side 41 av 68

42 Kunde SalMar Nord AS Lokalitet/P.nr. Trettevik/ Dato Toktleder Frode Bjørklund Prøvetaking START: 0830 SLUTT: Alt. Personell Bjørn Erik Bye Vær Stille, lett regn Sjøtemperatur 9 Utsyr ID / Kalibrering Grabb: T1 Sil: T1 Eh: T1 ph: T1 ph - kal: Stasjons nr./navn TRE - 7 Koordinater (WGS84) 'N / 'Ø Dybde (meter) 102 7,0 Sjø; Eh: 192 ph: 8,1 Grabbhugg nummer Antall forsøk Akkreditert hugg(ja/nei) Ja Ja Ja Volum (cm) Antall flasker 2 3 Ok ph 7,8 E h (mv) 155 Farge Lukt Kons t n e im d S e Merknader / avvik Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Steinbunn Grus Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Myk (2) Løs (4) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: FB D okumentid. B ASC v3.00 Side 42 av 68

43 Vedlegg 2 - Analysebevis D okumentid. B ASC v3.00 Side 43 av 68

44 D okumentid. B ASC v3.00 Side 44 av 68

45 D okumentid. B ASC v3.00 Side 45 av 68

46 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)»(Rygg& Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI - verdi istedet for AM BI - v erdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, - tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AM BI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AM BI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AM BI - indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AM B I - systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse- forurensningssensitive). Gruppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke - betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse- forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposi t feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit - feeders» som f.eks cirratulider (B enevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse- Forurensingsindikerende art). D okumentid. B ASC v3.00 Side 46 av 68

47 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re - tolkning av Borja et al. ( 2000 ) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversikts tabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingsindikerende art D okumentid. B ASC v3.00 Side 47 av 68

48 Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskr evet av formelen hvor pi= Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fr a uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'maxer J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100er beskrevet som hvor ES100= forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. D okumentid. B ASC v3.00 Side 48 av 68

49 V 4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene I SI (Indicator Species Index), NSI og AM BI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av I SI er beskrevet av Rygg, 2002 og NI VA - rapport Formelen for utregning av en prøves I SI - verdi er gitt ved hvor ISIi er verdien for arten i og SISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves I SI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI - verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer o g NSIi er verdien for arten i, NNSIer antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AM BI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - 1 : sensitive arter, EG - 2 : indifferente arter, EG - 3 : tolerante, EG - 4 : o pportunistiske, EG - 5 : forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AM BI - verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AM BI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AM BI - verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs [ log 10( N0,1 m 2 ) 2,05] D okumentid. B ASC v3.00 Side 49 av 68

50 hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AM BI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V 4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) best emmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AM BI). NQI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V 4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0, 2 (tilstandsklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklase. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God»( Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel Žƒ Žƒ Þ Žƒ Žƒ ƒ D okumentid. B ASC v3.00 Side 50 av 68

51 Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrun n i beskrivelse fra N S9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1, V5.2 ). Tabell V5.1 Resultater for TRE - 1 fra grabb 1 ; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for grabb en, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjenno msnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød r «svært dårlig». Inde ks Grabb 1 neqr S N NQI1 0,823 0,823 0,809 H' 5,312 5,312 0,914 J 0,927 0,927 H'max 5,728 5,728 ES100 50,120 50,120 1,000 ISI 10,835 10,835 0,873 NSI 24,315 24,315 0,773 DI 0,005 0,005 Tilstandsverdi 0,874 D okumentid. B ASC v3.00 Side 51 av 68

52 Tabell V5.2 Resultater for TRE - 4 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdi ene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,5 67 N , NQI1 0,321 0,486 0,404 0,449 0,304 0,355 H' 0,815 1,631 1,223 1,117 0,265 0,243 J 0,209 0,276 0,242 0,184 H'max 3,907 5,907 4,907 6,066 ES100 4,435 10,080 7,258 6,819 0,290 0,273 ISI 6,839 8,427 7,633 8,532 0,613 0,698 NSI 8,614 10,656 9,635 9,195 0,193 0,184 DI 2,059 1,658 1,859 1,859 Tilstandsverdi 0,342 0,333 0,351 D okumentid. B ASC v3.00 Side 52 av 68

53 Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor (V6.1- V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna kla ssifiseres ut i fra N S 9410 (2016; tabell V6.4 ) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologiske tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V6.2 neqr - basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O 2 innhold* mg O 2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O 2 metning** % > <20 TOC mg TOC/g < >41 Kobber mg Cu/kg < > 147 Sink mg Zn/ kg > 6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C D okumentid. B ASC v3.00 Side 53 av 68

54 Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Miljøtilstand Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. D okumentid. B ASC v3.00 Side 54 av 68

55 Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med N SI - verdier all fauna funnet ved lokalitet Trettevik er organisert alfabetisk innen hovedgrupper (Tabell V7.1, V7.2 ). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende ( i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS - EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA N SI St1 gr1 St1 gr2 St2 gr1 St2 gr2 St3 gr1 St3 gr2 St4 gr1 St4 gr2 St5 gr1 St5 gr2 St6 gr1 St6 gr2 Amaeana trilobata Amage auricula Ampharete acutifrons 1 Ampharete finmarchica Ampharete octocirrata Ampharete sp Ampharetidae Amphicteis gunneri Amphictene auricoma Amythasides macroglossus Anobothrus gracilis Anobothrus cf laubieri Aonides paucibranchiata 1 1 Apistobranchus tullbergi 2 2 Brada villosa 2 1 Brada sp. 2 1 Capitella capitata Ceratocephale loveni Chaetozone cf setosa Chirimia biceps Cirratulus cirratus Cistenides hyperborea Clymenura borealis Cossura longocirrata Diplocirrus glaucus Ditrupa arietina 1 Drilonereis filum Eclysippe cf vanelli Eteone flava Euchone rubrocincta 1 Euchone sp Eumida sp. 1 2 D okumentid. B ASC v3.00 Side 55 av 68

56 Eunice pennata 1 1 Eupolymnia cf nebulosa Galathowenia oculata Glycera alba Glycera lapidum Glycinde nordmanni 1 1 Glyphanostomum pallescens Gyptis rosea 2 2 Hauchiella tribullata 1 2 Heteroclymene robusta Heteromastus filiformis Hydroides norvegicus 1 3 Jasmineira sp Lagis koreni Laphania boecki Levinsenia gracilis Lumbriclymene cylindricauda Lumbrineridae Lysippe fragilis 3 Macrochaeta sp Maldanidae Mediomastus fragilis 4 3 Melinna cristata Melinna elisabethae Microphthalmus sp. 1 Myriochele heeri Myriochele sp. 2 1 Nephtys ciliata Nephtys hystricis 2 1 Nephtys paradoxa Nephtys pente 2 Nephtys sp Nereididae 1 Nereimyra punctata Nicomache lumbricalis 2 1 Nothria conchylega Notomastus latericeus Ophelina acuminata Ophelina sp Ophryotrocha sp Owenia borealis Paradiopatra fiordica 3 1 D okumentid. B ASC v3.00 Side 56 av 68

57 Paradiopatra quadricuspis 1 1 Paradoneis lyra Paramphinome jeffreysii Parexogone hebes Pherusa sp Pholoe baltica Phyllodoce groenlandica Phyllodoce sp. 3 1 Phylo norvegicus Pista cristata Poecilochaetu serpens 1 Polycirrus medusa Polycirrus norvegicus Polynoidae Praxillella praetermissa 2 19 Prionospio cirrifera Proclea graffii Pseudopolydora antennata Pseudopolydora paucibranchiata Raricirrus beryli 4 Sabellidae Samytha sexcirrata Scalibregma cf inflatum Scoloplos armiger Sosane wahrbergi 2 7 Sosane wireni Sphaerodorum cf gracilis 2 1 Spio limicola 13 Spionidae Spiophanes kroyeri Spiophanes wigleyi 1 1 Spirobranchus triqueter 2 Streblosoma bairdi 2 1 Streblosoma intestinale Syllis armillaris 4 Syllis cornuta Terebellidae Terebellides cf. stroemii Terebellomorpha Tharyx killariensis Trichobranchus roseus Oligochaeta 5 4 D okumentid. B ASC v3.00 Side 57 av 68

58 Bivalvia Abra nitida Abra prismatica Astarte sulcata Astarte sp Axinulus croulinensis Bathyarca pectunculoides 1 2 Crenella decussata 1 1 Delectopecten vitreus Ennucula corticata Ennucula tenuis Hiatella arctica 1 3 Kelliella miliaris Kurtiella bidentata Macoma calcarea Mendicula ferruginosa Modiolula phaseolina 1 2 Nucula tumidula Nuculana minuta Parvicardium minimum Parvicardium pinnulatum 3 1 Similipecten similis 1 2 Tellimya ferruginosa 2 2 Thracia sp. 2 2 Thyasira equalis Thyasira gouldi Thyasira obsoleta Thyasira sarsi Thyasira sp Timoclea ovata 1 1 Yoldiella lenticula Yoldiella lucida Yoldiella nana Yoldiella philippiana Yoldiella solidula 2 3 Yoldiella sp Cylichna alba Eulimidae 1 2 Euspira montagui Gibbula tumida 1 Hermania sp Lepeta caeca 3 1 Philinidae D okumentid. B ASC v3.00 Side 58 av 68

59 Retusa umbilicata Rissoidae 1 1 Taranis sp. 1 Leptochiton asellus 1 3 Leptochiton sp. 1 Stenosemus albus 1 Antalis entalis 1 1 Antalis occidentalis 1 1 Entalina tetragona 1 1 Pulsellum lofotense 1 Caudofoveata Falcidens crossotus Scutopus ventrolineatus Crustacea 1 Amphipoda Ampelisca sp Ampeliscidae Amphilochus manudens 1 Caprellidae 7 Cheirocratus sp Dulichidae 1 Eriopisa elongata Gammaropsi sophiae 3 1 Harpinia sp Hippomedon propinquus 2 1 Laetmatophilus tuberculatus 1 4 Leptophoxus falcatus Lysianassidae 1 4 Maera loveni Medicorophium affine 8 Monoculodes sp Nototropis vedlomensis 1 1 Photis reinhardi 2 6 Protomedeia fasciata Unciola planipes Westwoodilla caecula Cumacea 1 1 Campylaspis verrucosa 1 Diastylidae 1 1 Diastylis cornuta 1 1 Diastylis sp. 1 4 Diastyloides biplicatus Eudorella truncatula D okumentid. B ASC v3.00 Side 59 av 68

60 Hemilamprops roseus 1 3 Leucon sp. 1 1 Caridea 3 Paguridae 1 3 Isopoda Gnathia oxyuraea 1 2 Idotea sp. 28 Tanaidacea Apseudes spinosus Philomedes globosus Vargula norvegica Ophiuroidea Amphipholis squamata Amphiura filiformis Ophiactis balli 1 Ophiopholis aculeata 1 2 Ophiothrix fragilis 2 Ophiura carnea 1 Ophiura robusta Ophiura sarsii 2 1 Ophiura sp Irregularia 1 1 Brissopsis lyrifera 2 1 Echinocardium cordatum Echinocardium flavescens Strongylocentrotus droebachiensis 1 1 Strongylocentrotus pallidus 1 Labidoplax buskii Labidoplax media 1 Molgulidae 1 Actiniaria 1 1 Paraedwardsi arenaria Nemertea Sipuncula Nephasoma minutum Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus strombus Jasmineira sp Thyasira cf. ockelmanni Nemertea Aoridae 1 1 D okumentid. B ASC v3.00 Side 60 av 68

61 Lysianassidae Cheirocratus intermedius 1 Desmosoma sp. 1 Macrostylis longiremis 1 Phoxocephalidae 1 Ilyarachna cf. hirticeps 1 Thyasira polygona 1 Nebalia borealis 62 Nebaliidae 1 Scopelocheirus hopei 1 Lepidonotus squamatus 1 Brachiopoda 1 Pectenidae 1 1 Serpulidae 5 Dacrydium sp. 1 Skenea sp. 1 Normanion quadrimanus 1 Asclerocheilu sp. 1 Unciola leucopis 2 Campylaspisp. 1 Melphidippa sp. 1 Haploops sp. 1 Paradoneis sp. 1 Gammaropsi sp. 2 2 Pista sp. 1 Tellimya sp. 1 Decapod larver 1 Calanoida Bryozoa x Nematoda x x 2 Egg/Eggmasse 1 Hirudinea 1 1 Praniza larve 1 D okumentid. B ASC v3.00 Side 61 av 68

62 Tabell V7. 2 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende ( i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS - EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NSI St7 gr1 St7 gr2 Ampharete acutifrons 1 Ampharete finmarchica 2 2 Ampharete sp. 1 1 Amphictene auricoma 2 4 Anobothrus gracilis Anobothrus laubieri 1 4 Aonides paucibranchiata Aricidea catherinae Aricidea suecica Aricidea sp Capitella capitata 5 3 Caulleriella bioculata 1 Chaetozone setosa Cirratulus cirratus 4 4 Eulalia mustela 3 Eumida arctica 1 Eunice pennata Galathowenia oculata Glycera lapidum Glyphanostomum pallescens 4 Gyptis rosea 2 4 Hauchiella tribullata Heteromastus filiformis 4 4 Jasmineira sp Myriochele heeri Nothria conchylega Notomastus latericeus Ophryotrocha sp. 4 1 Owenia borealis Paramphinome jeffreysii Parexogone hebes Pholoe baltica Pista cristata 2 3 Poecilochaetu serpens Polycirrus medusa 1 5 Polycirrus norvegicus 4 20 Proclea graffii Pseudopolydora paucibranchiata 4 5 Spionidae 3 1 Spiophanes kroyeri 3 4 D okumentid. B ASC v3.00 Side 62 av 68

63 Spiophanes wigleyi 1 1 Streblosoma intestinale 1 2 Syllis cornuta 3 2 Terebellidae Tharyx killariensis 2 2 Ennucula tenuis Lucinoma borealis 1 9 Modiolula phaseolina 1 5 Montacuta substriata 1 1 Thracia sp. 2 4 Thyasira gouldi 4 2 Timoclea ovata Euspira montagui 2 1 Philinidae 2 1 Antalis entalis Ampelisca eschrichtii 4 Haploops setosa 1 1 Lysianassidae 1 1 Paraphoxus oculatus 2 4 Urothoe elegans 2 1 Paguridae 1 1 Philomedes globosus 1 1 Ophiuroidea 2 1 Irregularia 1 1 Spatangu sp. 1 Labidoplax buskii 2 2 Ascidiacea 1 4 Cerianthus lloydii 3 4 Edwardsiidae 2 1 Nemertea 3 3 Neoamphitrite affinis 4 Nemertea Macandrevia cranium 1 Lysianassidae Thyasira polygona 1 Verruca stroemia 1 Bryozoa 1 Nematoda x x D okumentid. B ASC v3.00 Side 63 av 68

64 Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD - undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen ved prøvestasjonen TRE - 3 (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD data fra Trettevik, stasjon TRE - 3 Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 28 9,6 96,3 8,84 2,2 11:21: ,1 96,9 8,90 3,6 11:21: ,8 98,3 9,06 4,8 11:21: ,5 101,4 9,32 5,6 11:21: ,2 100,4 9,26 6,1 11:21: ,1 102,1 9,45 6,2 11:21: ,1 103,6 9,59 6,3 11:21: ,0 104,6 9,69 6,9 11:21: ,7 105,4 9,82 8,2 11:21: ,3 105,7 9,91 11,1 11:22: ,1 106,4 10,02 13,6 11:22: ,8 106,2 10,04 16,3 11:22: ,7 105,9 10,03 19,3 11:22: ,7 105,7 10,01 22,2 11:22: ,8 104,8 9,90 25,3 11:22: ,9 105,0 9,90 27,9 11:22: ,0 105,1 9,87 30,4 11:22: ,0 105,0 9,86 33,2 11:22: ,0 104,8 9,84 36,0 11:22: ,2 105,3 9,83 38,8 11:22: ,1 105,0 9,85 41,7 11:22: ,1 105,3 9,85 44,0 11:22: ,2 105,1 9,82 46,7 11:22: ,2 105,2 9,82 49,0 11:22: ,3 105,4 9,79 51,0 11:22: ,3 105,4 9,80 53,5 11:22: ,3 105,2 9,77 56,1 11:22: ,4 105,2 9,77 58,5 11:22: ,3 105,1 9,77 60,1 11:22: ,3 104,9 9,75 62,0 11:22: ,3 104,7 9,73 64,4 11:22: ,3 104,6 9,73 66,6 11:22: ,2 104,4 9,72 68,7 11:22: ,2 104,4 9,72 70,5 11:22: ,2 104,0 9,69 72,9 11:22: ,2 103,7 9,68 75,3 11:22: ,2 103,7 9,68 77,1 11:22: ,1 103,5 9,65 79,1 11:22: ,1 103,3 9,65 81,6 11:22:59 D okumentid. B ASC v3.00 Side 64 av 68

65 34 7,1 102,8 9,61 84,1 11:23: ,0 102,3 9,57 87,0 11:23: ,9 102,0 9,55 89,7 11:23: ,9 101,6 9,53 91,9 11:23: ,9 101,8 9,56 94,1 11:23: ,9 101,8 9,55 96,5 11:23: ,8 101,5 9,53 99,5 11:23: ,8 100,9 9,48 102,4 11:23: ,8 100,6 9,45 105,0 11:23: ,8 100,3 9,41 107,5 11:23: ,8 100,0 9,39 108,4 11:23: ,8 99,7 9,37 110,6 11:23: ,8 99,7 9,37 113,7 11:23: ,7 99,6 9,36 116,5 11:23: ,6 99,1 9,35 119,3 11:23: ,5 98,6 9,31 122,2 11:23: ,7 98,2 9,25 125,1 11:23: ,7 98,0 9,22 128,1 11:23: ,7 97,6 9,18 131,2 11:23: ,6 97,2 9,15 134,4 11:23: ,6 96,6 9,09 137,5 11:23: ,6 96,1 9,05 140,7 11:23: ,6 95,6 9,00 143,6 11:23: ,6 95,1 8,96 146,7 11:23: ,6 94,6 8,90 150,0 11:23: ,6 94,0 8,84 153,3 11:23: ,6 93,4 8,78 156,3 11:23: ,6 92,9 8,75 159,0 11:23: ,6 92,6 8,71 160,1 11:23: ,6 91,9 8,65 162,0 11:23: ,6 91,4 8,60 164,1 11:24: ,6 90,7 8,54 166,8 11:24: ,6 90,2 8,49 169,6 11:24: ,6 89,6 8,43 172,6 11:24: ,6 89,1 8,38 175,5 11:24: ,6 88,5 8,32 178,4 11:24: ,6 88,1 8,29 181,2 11:24: ,6 87,6 8,24 184,0 11:24: ,6 87,2 8,21 186,7 11:24: ,7 86,8 8,16 189,5 11:24: ,7 86,3 8,12 192,3 11:24: ,7 85,9 8,07 195,1 11:24: ,7 85,6 8,04 197,9 11:24: ,7 85,2 8,00 200,7 11:24: ,7 84,8 7,97 203,5 11:24: ,7 84,4 7,93 206,4 11:24:31 D okumentid. B ASC v3.00 Side 65 av 68

66 35 6,7 84,1 7,90 209,1 11:24: ,7 83,7 7,87 211,9 11:24: ,7 83,4 7,83 214,7 11:24: ,7 83,1 7,81 215,8 11:24: ,7 82,9 7,79 216,1 11:24:41 D okumentid. B ASC v3.00 Side 66 av 68

67 Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbalj en, men før vask ( Figur V 9.1 V 9.4 ). Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V 9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V 9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. D okumentid. B ASC v3.00 Side 67 av 68