C-undersøkelse. Rennaren

Transkript

1 C-undersøkelse NS9410:2016 for Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid / / Oppdragsgiver Grieg Seafood Rogaland AS Dokumentid. B C v5.00 Side 0 av 76

2 C-undersøkelse for Rapportnummer / Rapportdato MCR-M / Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur 01 Referansestasjon innpasset i rapport Ingvild Andersson Lokalitet Lokalitet MTB TN Rennesøy, Rogaland Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Grieg Seafood Rogaland AS Kontaktperson Marton Østebøvik Oppdragsansvarlig Selskap Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda, Org.nr.: Prosjektansvarlig Forfattere Godkjent av Akkreditering Stig Øverland Ingvild Andersson, Stig Johar Øverland Martin Mejdell Hektoen Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab AS, TEST 070 (NS/EN ISO/IEC 17025) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av Distribusjon rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Sammendrag Denne rapporten omhandler en C- undersøkelse ved lokaliteten i Rennesøy kommune, Rogaland fylke. Det søkes om økt MTB fra tonn til tonn og det tas dermed prøver før eventuell utvidelse for å dokumentere nåværende tilstand i resipienten. Sammenligning med eldre undersøkelser (2008, 2011, 2012 og 2017) er utført for å avdekke eventuelle utviklingstrender på lokaliteten. Samlet viser resultatene for bunnfauna at dette er et område som holder god biodiversitet, med samlet tilstand god for overgangssonen (tabell 1; figur 1). Ved stasjonene i overgangssonen var den forurensningstolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii hyppigst forekommende ved tilnærmet alle stasjoner og det ble registrert tilstedeværelse av 48 forurensningssensitive arter i hele det undersøkte området. Støtteparameterne var i overenstemmelse med den gode faunatilstanden i området. Etter pålegg i utslippstillatelsen ble også tidligere fjernstasjon undersøkt, men inngår ikke i vurderingen av overgangssonen. Denne stasjonen viste noe ulik faunasammensetning og et lavere arts- og individantall, men holdt som øvrige stasjoner god biodiversitet og god tilstand. Sammenligning mot tidligere undersøkelser viste stabile forhold i overgangssonen for både fauna og støtteparametere. Den tidligere fjernstasjonen hadde derimot endret biodiversitet fra moderat til god siden 2011 og det var indikasjoner på minsket karboninnhold. Sammenligningsresultatene bør derimot behandles med forsiktighet grunnet stor avstand mellom stasjoner og ulik tidsperiode i produksjonssyklusen. Krav til undersøkelsesfrekvens for utvidelse av anlegg er i iht. NS9410 (2016) etter første produksjonssyklus, i perioden fra de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. Dokumentid. B CA v1.00 Side 1 av 76

3 Forsidefoto: Charlotte Hallerud R Figur 1. Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, målepunkt for strømundersøkelse fra 2011 og 2018 (flagg), antatt utstrekning av overgangssonen (gul linje) og prøvestasjon med faunatilstand: blå = Svært/meget god tilstand, grønn = god tilstand, gul = moderat tilstand, oransje = dårlig tilstand og rød = svært/meget dårlig tilstand. Tall representerer stasjonsnummer (1 = REN-1 osv) og R = referansestasjonen. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell 1. Hovedresultater. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon-wiener indeks (H'), Tilstandsverdi (økologisk kvalitetsratio: neqr), vurdering av overgangssonen og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410 (2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon/ REN-2 REN-3 REN-4 REN-5 REN-6 REN-REF Parameter Antall arter Antall individ H' God God God God God God neqr God God God God God God Cu Bakgrunn Bakgrunn Bakgrunn God/moderat* God/moderat* Bakgrunn Samlet vurdering (Snitt neqr) God (0,747) Neste undersøkelse Etter første produksjonssyklus *Tilstandsklasse II tilsvarer AA-EQS (årlig gjennomsnittskonsentrasjon) og klasse III tilsvarer MAC-EQS (maksimal tillatt konsentrasjon). Endelig klassifisering er dermed avhengig av hvilken verdi (gjennomsnitt eller maksimal) resultatet skal representere. Dokumentid. B CA v1.00 Side 2 av 76

4 Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. For C-undersøkelser er Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter TEST 252; SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Denne rapporten er en revisjon (01) av tidligere rapport, hvor en referansestasjon er inkludert i forbindelse med søknad om utvidelse/økt MTB iht. NS9410. Dokumentid. B CA v1.00 Side 3 av 76

5 Innhold FORORD... 3 INNHOLD INNLEDNING MATERIALE OG METODE OMRÅDE OG PRØVESTASJONER PRØVETAKING OG ANALYSER TIDLIGERE UNDERSØKELSER PRODUKSJON RESULTATER BUNNDYRSANALYSER REN REN REN REN REN REN REN-REF Samlet tilstandsverdi HYDROGRAFI SEDIMENTANALYSER Sensoriske vurderinger Kornfordeling Kjemiske parametere SAMMENLIGNING MOT TIDLIGERE UNDERSØKELSER Sammenligning av bunnfauna Sammenligning av kjemiske parametere DISKUSJON C-UNDERSØKELSE Sammenligning mot tidligere undersøkelser Referansestasjon LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE) VEDLEGG 2 ANALYSEBEVIS VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER VEDLEGG 5 INDEKS FOR C Dokumentid. B CA v1.00 Side 4 av 76

6 VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER VEDLEGG 7 - ARTSLISTE VEDLEGG 8 CTD RÅDATA VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT VEDLEGG 10 SAMMENLIGNINGSFIGUR Dokumentid. B CA v1.00 Side 5 av 76

7 1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO ; Veileder 02: ). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02: ). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02: ). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS ), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Dokumentid. B CA v1.00 Side 6 av 76

8 Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02: ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av MTB, men dersom tillatelsen ikke utnyttes fullt ut, kan antallet prøvestasjoner reduseres etter faktisk produksjon (NS ). Tidspunkt for prøvetaking skal være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser ved maksimal belastning skal også utføres etter første generasjon på en ny lokalitet eller ved utvidelse av MTB, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS ). I tillegg kan fylkesmannen sette spesifikke krav i utslippstillatelsen. Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid. B CA v1.00 Side 7 av 76

9 Tabell Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus produksjonssyklus produksjonssyklus Moderat (III) eller X dårligere* C2 Svært god (I) eller god X (II) Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. Dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser, inkludert forundersøkelsen, skal disse sammenlignes med de nye resultatene og utviklingstrender skal klarlegges (NS ). Dermed vil faunaforekomster og indekser med støtteparametere sammenlignes i lys av blant annet hvor i produksjonssyklusen prøvene er tatt, om prøvestasjoner er flyttet, gamle og nyere standarder/veiledere som ved overgangen fra 2007 til 2016 versjonen av NS9410. X X Dokumentid. B CA v1.00 Side 8 av 76

10 2 Materiale og metode 12.1 Område og prøvestasjoner Lokaliteten ligger i Talgjefjorden på nordsiden av Rennesøy i Rennesøy kommune, i Rogaland fylke (figur 2.1.1). Talgjefjorden er en sidefjord av Boknafjorden og ut mot Boknafjorden i vest er det en terskel på omtrent 80 meter. Boknafjorden er en stor fjord med maks dyp på 590 meter, og en terskel på omtrent 250 meter ut mot havet. Bunnen under oppdrettsanlegget skråner fra omtrent 71 meter innerst til 128 meter, mens fjorden utenfor lokaliteten skråner ned mot 224 meter i bunn av Talgjefjorden. Eksisterende anlegg består av 8 ringer på 160 meter og anleggets ramme går i en sør-nord retning. Grieg Seafood Rogaland AS ønsker en utvidelse av anlegget hvor MTB går fra tonn til tonn og hvor antall ringer på 160 meter går fra 8 til 12. Utvidelsen omfatter også en ombygging av anlegget hvor rammen går i en øst-vest retning. Eksisterende anlegg med fortøyninger er markert med svart areal, mens planlagt anleggskonfigurasjon med fortøyninger er markert med rosa areal i figur til Målinger for området viser at hovedstrømretningen ved spredningsdypet på 50 meters dyp går mot vest, med en forholdsvis kraftig returstrøm mot øst (figur 2.1.2). Det ble utført nye strømmålinger i perioden august- september 2018, som viste tilnærmet like resultater, med en hovedstrømretning mot nordvest. Vannutskiftningen ble vurdert som god da vannet beveger seg bort fra startpunktet og ikke bare flytter seg fram og tilbake (Åkerblå 2018). Figur Geografisk plassering av lokaliteten (blå sirkel). Nærliggende anlegg er markert med røde sirkler. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B C v5.00 Side 9 av 76

11 Figur Strømforhold. Figur til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene. Fordelingsdiagrammet til høyre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Målingene er utført på 50 meters dyp. Kartdatum WGS84 (Rådgivende Biologer, 2011). Figur Strømforhold. Figur til venstre viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor. Relativ vannfluks angir mengden vann som strømmer gjennom en sektor delt på totalt volum. Total vannforflytning er totalt volum vann i alle sektorer. Figur til høyre viser strømhastighet og strømretning under hele måleperioden. Strømroser gir en indikasjon på hovedstrømretning og om tidevannsellipsen er rettlinjet eller sirkulær. Målingene er utført på 82 meters dyp. Kartdatum WGS84 (Åkerblå 2018). Dokumentid. B CA v1.00 Side 10 av 76

12 Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold og krav i NS9410 (2016). Det ble valgt 5 stasjoner på bakgrunn av omsøkt MTB, og i tillegg en referansestasjon. REN-1 er plassert inn mot ny anleggsramme, hvor man antar at påvirkningen vil være størst og hvor det var størst mulighet til å få opp organisk materiale. Resultatene fra B-undersøkelsen for 2018 forelå ikke ved tidspunkt for undersøkelsen (figur 2.1.7). REN-2 er plassert omtrent 547 meter nord-vest for anleggsrammen, i ytterkanten av overgangssonen. Stasjonen ble lagt i hovedstrømretning, som ble vurdert fra tilgjengelige strømmålinger ved undersøkelsestidspunktet (figur 2.1.2). REN-3 er plassert omtrent 165 meter fra rammen i hovedstrømretningen, hvor man antar at belastningen vil være størst. REN-4 er plassert omtrent 350 meter fra rammen i hovedstrømretning i overgangssonen. REN-5 er plassert omtrent 140 meter like øst for anlegget, da strømmålinger har detektert perioder hvor vannmassene også flytter seg i den himmelretningen. Det ble tatt en ekstra stasjon i utenfor overgangssonen i dypområdet omtrent 1025 meter nordøst for anlegget, etter pålegg i utslippstillatelsen (figur ). Dette dypområdet har vært overvåket siden første C- undersøkelse i En referansestasjon ble inkluderes i forbindelse med ønsket utvidelse av anlegget iht. NS9410. Stasjon ble plassert meter vest for anleggsrammen, i et område med tilsvarende bunntype som de øvrige stasjonene i overgangssonen. Figur Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, prøvestasjonsplassering (brun runding) inkludert referansestasjon. Målepunkt for strømundersøkelse i 2011 (senter av anlegg) og 2018 (flagg), samt utstrekning av antatt overgangssone (gul linje) er også vist. Svart areal er eksisterende anleggskonfigurasjon, mens rosa areal er ny planlagt anleggskonfigurasjon. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B CA v1.00 Side 11 av 76

13 Figur Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, prøvestasjonsplassering (brun runding), inkludert referansestasjonen i 3D. Svart areal er eksisterende anleggskonfigurasjon, mens rosa areal er ny planlagt anleggskonfigurasjon. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84 Figur Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, prøvestasjonsplassering (brun runding), målepunkt for strømundersøkelse i 2011 (flagg) og antatt utstrekning av overgangssonen (gul linje). Svart areal er eksisterende anleggskonfigurasjon, mens rosa areal er ny planlagt anleggskonfigurasjon. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B CA v1.00 Side 12 av 76

14 Figur Anleggsplassering og fortøyningsliner, B-undersøkelsesstasjoner (kryss) og C-stasjonens innerste prøvestasjoner (brune rundinger). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B CA v1.00 Side 13 av 76

15 Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og som overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra merdkant og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere Plassering REN-1 REN-2 REN-3 REN-4 REN-5 REN-6 REN-REF 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø N/ Ø *Stasjonen er tatt iht. utslippstillatelsen FAU, KJE, GEO, PE C FAU, KJE, GEO, PE C FAU, KJE, GEO, PE C FAU, KJE, GEO, PE, CTD C FAU, KJE, GEO, PE C FAU, KJE, GEO, PE Ekstraordinær stasjon* FAU, KJE, GEO, PE Ref. Dokumentid. B CA v1.00 Side 14 av 76

16 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2014). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon hvor to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiskeog kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. Kornfordelingen illustrerer mikroklimaet i en mindre prøve, mens de sensoriske dataene for sedimentsammensetningen gjelder hele grabbinnholdet. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av underleverandøren (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur Arbeidsflyt. Tabell Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Olex, GPS og kart fra Kartverket, Datum WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B CA v1.00 Side 15 av 76

17 Tabell Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS (ÅB AS) og underleverandører (LEV) som er benyttet. AK = Akkreditering, K-AS = Kystlab AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. LEV Personell AK Standard Feltarbeid FoMAS Ragnhild Malkenes/ Stig Øverland TEST 252 NS-EN ISO 16665:2014 Grovsortering ÅB AS Jolanta Ziliukiene TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Artsidentifisering ÅB AS Evelina Merkyte TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Statistiske Evelina Merkyte/ ÅB AS TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 utregninger Ingvild Andersson Vurdering og tolkning V02:2013 (2015), SFT ÅB AS Ingvild Andersson TEST 252: P32 av bunnfauna 97:03, NS 9410:2016 Cu, Zn og P K-AS K-AS TEST 070 NS-EN ISO Total organisk karbon (TOC)* K-AS K-AS* - ISO mod./en13137a Kornfordeling K-AS K-AS - DIN Nitrogen K-AS K-AS TEST 070 Intern metode * Utført av underleverandør til Kystlab AS Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i den normaliserte ratioen for økologisk kvalitet (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen anleggssone/overgangssone (REN-1) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 16 av 76

18 (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Veileder 02:2013 (2015) omtaler alle tilstander som tilstandsklasser, mens NS9410 (2016) omtaler det som miljøtilstand. I denne rapporten brukes tilstand om alle tilfeller hvor det for veilederen beskrives som tilstandsklasse og for NS9410 (2016) beskrives som miljøtilstand. Øvrige uttrykk er beholdt som skrevet i de respektive standarder og veiledere (Tabell 2.2.3). Tabell Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2S) ES 100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks som angir artenes forurensningsgrad DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstand Generalisert uttrykk som omfatter tilstandsklasse og miljøtilstand Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 17 av 76

19 2.3 Tidligere undersøkelser Det har tidligere blitt utført fire C-undersøkelsen ved lokaliteten februar 2008 (Unifob 2008), oktober 2011 (Uni Research 2012), oktober 2012 (Uni Research 2013) og mai 2017 (Åkerblå 2017). Undersøkelsene utført i tidsrommet har lik stasjonsplassering med unntak av Ren 2 i 2011, som lå 75 meter sørvest fra tidligere plassering grunnet nytt ringanlegg. Disse stasjonene er plassert etter NS9410:2007, mens de nye undersøkelsene i 2017 og 2018 følger NS9490:2016. Endringer mellom disse undersøkelser skyldes ønske om utvidelse med ny anleggskonfigurasjon (figur 2.3.1, vedlegg 10). REN-3 og REN-4 fra 2017 vil ikke være sammenlignbare i denne undersøkelsen. Ettersom flere stasjoner holder en avstand på meter fra hverandre og ikke er tatt i samme tidsperiode i produksjonssyklusen, utføres en grov sammenligning. Resultatene bør derfor behandles med forsiktighet. Undersøkelsene i 2008, 2011 og 2012 er tatt et par måneder inn i produksjonssyklusen, mens undersøkelsen i 2017 er tatt etter utslakt av lokaliteten og innværende undersøkelse omtrent midtveis i produksjonssyklusen. Figur Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, prøvestasjonsplassering fra tidligere undersøkelser 2008, 2011 og 2012 (brun runding), 2017 (grønne trekanter) og innværende undersøkelse (blå firkanter) samt antatt utstrekning av overgangssonen (gul linje). Svart areal er eksisterende anleggskonfigurasjon, mens rosa areal er ny planlagt anleggskonfigurasjon. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B CA v1.00 Side 18 av 76

20 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 jan.14 mai.14 sep.14 jan.15 mai.15 sep.15 jan.16 mai.16 sep.16 jan.17 mai.17 sep.17 jan.18 mai.18 Fôrforbruk (Kg) Utgående biomasse (kg) 2.4 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i aug Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokaliteten omtrent 2,3 tonn. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid omtrent 2,8 tonn (figur 2.4.1; Kilane, Sigurd pers. med.) Fôrforbuk (kg) Utgående biomasse (kg) Figur Produksjonsinformasjon ved for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for C- undersøkelsen. Linje indikerer utgående biomasse og stolper indikerer fôrforbruk per måned. Pil angir prøvetidspunkt med samlet tilstandsverdi (neqr) for undersøkelsen: blå = svært god, grønn = god, gul = moderat, oransje = dårlig og rød = Svært dårlig. Samlet tilstandsverdi er ikke tilgjengelig fra undersøkelsene i 2011 og Undersøkelsen i 2008 er ikke inkludert i figuren. Tabell Oppsummering av produksjonsdata. For hver undersøkelse angis dato for undersøkelsen, generasjonen av fisk (Gen), utfôret mengde ved tidspunkt for undersøkelsen samt budsjettert utfôret mengde på generasjonen. Begge oppgitt i tonn. Utforet og budsjettert mengde gir en prosentfordeling som angir belastninggraden i anlegget (%). Dato Gen Utfôret Budsjett % Merknader H Maks produksjon H Forundersøkelse pga. søknad om utvidelse Dokumentid. B CA v1.00 Side 19 av 76

21 3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyser REN-1 Ved REN-1 ble det registrert individer fordelt på 8 arter (tabell og figur ). På bakgrunn av at dominerende art stod for mer enn 90 % av individtallet ble REN-1 klassifisert med tilstand 3 (dårlig; NS ). Det ble registrert tre forurensingsindikerende dyr (NSIgruppe 5) blant de ti hyppigst forekommende artene, men det var også tilstedeværelse av én forurensningssensitiv art (NSI-gruppe 1). Tabell De åtte hyppigst forekommende artene ved REN-1 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata (artskompleks) ,9 Tubificoides benedii 5 3 0,03 Parexogone hebes 1 2 0,02 Prionospio plumosa i.a. 2 0,02 Syllis armillaris i.a. 1 0,01 Jassa falcata i.a. 1 0,01 Malacoceros fuliginosus 5 1 0,01 Polynoidae 2 1 0,01 Øvrige arter - 0 0,00 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Parexogone hebes 0,02% Tubificoides benedii 0,03% Capitella capitata (artskompleks) 99,90% Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-1. Dokumentid. B CA v1.00 Side 20 av 76

22 3.1.2 REN-2 Ved REN-2 ble det registrert 522 individer fordelt på 58 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i midtre del av intervallet for god tilstand ut fra veileder 02:2013 (Tabell ). Blant de ti hyppigste artene fordelte artenes forurensningsgrad seg i hovedsak over forurensningstolerante arter (NSI-gruppe 3), og det ble registrert ett forurensingssensitivt dyr (NSI-gruppe 1). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved REN-2 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Amphiura filiformis Paramphinome jeffreysii Amphiura chiajei Diplocirrus glaucus Chaetozone setosa (artskompleks) Abyssoninoe hibernica Kurtiella bidentata Spiophanes kroyeri Abra nitida Pholoe baltica Øvrige arter Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 46 % Amphiura filiformis 25 % Paramphinome jeffreysii 22 % Amphiura chiajei 7 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-2. Dokumentid. B CA v1.00 Side 21 av 76

23 Tabell Faunaresultater for REN-2 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks REN2-1 REN2-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI H' J H'max ES ISI NSI DI Grabb-/stasjonsverdi Tilstandsverdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 22 av 76

24 3.1.3 REN-3 Ved REN-3 ble det registrert individer fordelt på 71 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i nedre del av intervallet for god tilstand ut fra veileder 02:2013 (Tabell ). Blant de ti hyppigste artene fordelte artenes forurensningsgrad seg i hovedsak over opportunistiske og -tolerante arter (NSI-gruppe 3 og 4), og det ble registrert ett forurensingssensitivt dyr (NSI-gruppe 1). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved REN-3 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii ,3 Galathowenia oculata ,9 Amphiura filiformis ,8 Chaetozone setosa (artskompleks) ,2 Thyasira sarsii ,6 Abra nitida ,5 Diplocirrus glaucus ,6 Ampharete lindstroemi (artskompleks) i.a. 17 1,6 Abyssoninoe hibernica ,3 Heteromastus filiformis ,3 Øvrige arter ,0 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 32 % Paramphinome jeffreysii 32 % Amphiura filiformis 12 % Galathowenia oculata 24 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-3. Dokumentid. B CA v1.00 Side 23 av 76

25 Tabell Faunaresultater for REN-3 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks REN3-1 REN3-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,714 0,706 0,710 0,718 0,684 0,693 H' 3,620 3,150 3,385 3,523 0,643 0,658 J 0,618 0,564 0,591 0,573 H'max 5,858 5,585 5,721 6,150 ES100 23,030 20,690 21,860 22,280 0,657 0,662 ISI 7,944 7,636 7,790 8,190 0,628 0,666 NSI 21,064 21,657 21,360 21,339 0,654 0,654 DI 0,719 0,656 0,688 0,990 Grabb-/stasjonsverdi 0,653 0,667 Tilstandsverdi 0,660 Dokumentid. B CA v1.00 Side 24 av 76

26 3.1.4 REN-4 Ved REN-4 ble det registrert individer 904 fordelt på 97 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i øvre del av intervallet god tilstand ut fra veileder 02:2013 (Tabell ). Blant de ti hyppigste artene fordelte artenes forurensningsgrad seg i hovedsak over forurensningstolerante arter (NSI-gruppe 3), med innslag av forurensningsnøytrale, opportunistiske og -tolerante arter (NSI-gruppe 2 og 4) samt at det ble registrert ett forurensingssensitivt dyr (NSI-gruppe 1). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved REN-4 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii ,9 Spiophanes kroyeri ,3 Amphiura filiformis ,2 Diplocirrus glaucus ,5 Chaetozone setosa (artskompleks) ,9 Abyssoninoe hibernica ,9 Kurtiella bidentata ,5 Abra nitida ,4 Parathyasira equalis ,4 Nephasoma minutum ,0 Øvrige arter ,0 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 53 % Paramphinome jeffreysii 32 % Spiophanes kroyeri 8 % Amphiura filiformis 7 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-4. Dokumentid. B CA v1.00 Side 25 av 76

28 3.1.5 REN-5 Ved REN-5 ble det registrert 701 individer fordelt på 80 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i øvre del av intervallet for god tilstand ut fra veileder 02:2013 (Tabell ). Blant de ti hyppigste artene fordelte artenes forurensningsgrad seg i hovedsak over forurensningstolerante arter (NSI-gruppe 3), med innslag av forurensningsnøytrale, opportunistiske og -tolerante arter (NSI-gruppe 2 og 4) samt at det ble registrert ett forurensingssensitivt dyr (NSI-gruppe 1). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved REN-5 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii ,0 Amphiura filiformis ,1 Abra nitida ,1 Thyasira sarsii ,4 Chaetozone setosa (artskompleks) ,6 Diplocirrus glaucus ,7 Spiophanes kroyeri ,7 Galathowenia oculata ,9 Abyssoninoe hibernica ,9 Cylichna cylindracea ,9 Øvrige arter ,8 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Paramphinome jeffreysii 18 % Øvrige arter 59 % Amphiura filiformis 14 % Abra nitida 9 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-5. Dokumentid. B CA v1.00 Side 27 av 76

30 3.1.6 REN-6 Ved REN-6 ble det registrert 221 individer fordelt på 40 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i midtre del av intervallet for god tilstand ut fra veileder 02:2013 (Tabell ). Blant de ti hyppigste artene fordelte artenes forurensningsgrad seg i hovedsak over opportunistiske og -tolerante arter (NSI-gruppe 4), med innslag av forurensningsnøytrale og -tolerante arter (NSI-gruppe 2 og 3) samt at det ble registrert to forurensingssensitive dyr (NSI-gruppe 1). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved REN-6 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Pseudopolydora paucibranchiata ,4 Parathyasira equalis ,9 Spiophanes kroyeri ,2 Abra nitida ,5 Yoldiella philippiana 1 8 3,6 Entalina tetragona 1 6 2,7 Heteromastus filiformis 4 6 2,7 Rhodine loveni 2 5 2,3 Ceratocephale loveni 3 4 1,8 Kelliella miliaris 3 4 1,8 Øvrige arter ,0 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 44 % Pseudopolydora paucibranchiata 34 % Spiophanes kroyeri 7 % Parathyasira equalis 15 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-6. Dokumentid. B CA v1.00 Side 29 av 76

31 Tabell Faunaresultater for REN-6 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks REN-6-1 REN-6-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,660 0,710 0,685 0,690 0,658 0,663 H' 3,521 3,870 3,696 3,841 0,677 0,693 J 0,725 0,789 0,757 0,722 H'max 4,858 4,907 4,882 5,322 ES100 24,910-24,910 28,280 0,693 0,733 ISI 8,518 9,116 8,817 8,917 0,725 0,735 NSI 21,115 21,618 21,367 21,309 0,655 0,652 DI 0,084 0,121 0,102 0,294 Grabb-/stasjonsverdi 0,682 0,695 Tilstandsverdi 0,688 Dokumentid. B CA v1.00 Side 30 av 76

32 3.1.7 REN-REF Ved REN-REF ble det registrert 532 individer fordelt på 48 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i midtre del av intervallet for god tilstand ut fra veileder 02:2013 (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved REN-REF oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii ,5 Amphiura filiformis ,6 Diplocirrus glaucus ,4 Spiophanes kroyeri ,8 Parathyasira equalis ,3 Abra nitida ,4 Lumbrineridae ,4 Heteromastus filiformis ,2 Scalibregma inflatum (artskompleks) ,0 Amphiura chiajei ,4 Øvrige arter ,9 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 51 % Paramphinome jeffreysii 33 % Amphiura filiformis 10 % Diplocirrus glaucus 6 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved REN-REF. Dokumentid. B CA v1.00 Side 31 av 76

33 Tabell Faunaresultater for REN-REF fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks REN-REF-1 REN-REF-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,705 0,706 0,706 0,708 0,680 0,682 H' 3,882 4,035 3,959 4,065 0,707 0,718 J 0,729 0,781 0,755 0,728 H'max 5,322 5,170 5,246 5,585 ES100 26,830 26,180 26,505 27,110 0,712 0,719 ISI 8,138 8,674 8,406 8,511 0,686 0,696 NSI 22,214 22,775 22,495 22,471 0,700 0,699 DI 0,409 0,337 0,373 0,676 Grabb-/stasjonsverdi 0,697 0,703 Tilstandsverdi 0,700 Dokumentid. B CA v1.00 Side 32 av 76

34 3.1.8 Samlet tilstandsverdi Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av tilstandsverdien til C-stasjonens C2- stasjon eller den samlede verdien fra C3, C4, osv. (tabell og tabell ). Tabell Samlet vurdering fra C3, C4, osv. med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Ṧ neqr Ṧ S 128 N 2701 NQI H' J H'max ES ISI NSI DI Stasjonsverdi Tabell Tilstandsverdi fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4 osv. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Tilstandsverdi Tilstand Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) REN-2 0,726 II; God Overgangssonen (C3, C4, C5.) REN-3 REN-4 REN-5 0,747 II; God Dokumentid. B CA v1.00 Side 33 av 76

35 3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon REN-4 (figur 3.2.1). Hydrografimålingene tyder på en lagdelt vannmasse, med markerte endringer i samtlige målte parameter mellom 40 og 60 meter, og mer stabile forhold fra 60 meter og ned til bunn. Mengde og metning av oksygen på bunn lå innenfor tilstandsklasse I (Svært god). Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokumentid. B CA v1.00 Side 34 av 76

36 3.3 Sedimentanalyser Sensoriske vurderinger I hovedsak hadde sedimentet fast konsistens, lys/grå farge og bestod av silt, leire og sand samtidig som det ikke ble registrert noe lukt, eller organisk materiale. Det ble ikke registrert forekomster av naturlig organisk materiale (planter, blader, kvister, tang, annet), fôr eller fekalier, gassdannelse eller beggiatoa. Samtlige prøvehugg var akkreditert bortsett fra grabb 2 ved REN- 4 som hadde forstyrret overflate (Vedlegg 1) Kornfordeling Kornfordelingen viser at disse prøvene i hovedsak bestod av sand med innslag av leire og silt. Stasjon REN-1 hadde mindre innslag leire og silt, slik at andelen sand var høyere enn for øvrige stasjoner. Andelen grus var minimal ved alle stasjoner (Tabell ). Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) REN REN <1 REN <1 REN <1 REN REN REN-REF < Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1 (meget god) ved alle stasjonene (Tabell ). Tabell ph- og E h-verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS ). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph E h ph/e h poeng Tilstand REN-1 7, /Meget god REN-2 7, /Meget god REN-3 7, /Meget god REN-4 7, /Meget god REN-5 7, /Meget god REN-6 7, /Meget god REN-REF 7, /Meget god Dokumentid. B CA v1.00 Side 35 av 76

37 Innholdet av karbon (ntoc) ble klassifisert med tilstand I (svært god) ved stasjonene REN-3, REN-4 og REN-5 og II (god) ved REN-2 og REN-REF. Ved REN-6 og REN-1 ble derimot karboninnholdet klassifisert med henholdsvis IV (dårlig) og V (svært dårlig). Innholdet av sink og kobber var i hovedsak lavt, men ved REN-5 og REN-6 var kobberverdier noe forhøyet. Ved REN-1 var kobberinnholdet derimot 140 mg/kg høyere enn bakgrunnsnivå slik at tilstanden falt innenfor tilstand V (svært dårlig). Fosfor og nitrogenverdiene var i all hovedsak lave (< 1000), men ved REN- 1 og REN-6 var verdiene mer enn tredoblet øvrige stasjoner. For fosfor og nitrogen er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem (Tabell ). Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstand (TS) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tildelt tilstand og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TS N C:N P Zn TS Cu TS REN-1 5,7 43,5 V , ,0 II 160,0 V REN-2 2,6 22,9 II , ,0 I 8,7 I REN-3 2,3 17,1 I 633 7, ,0 I 12,0 I REN-4 3,3 17,8 I 841 8, ,0 I 12,0 I REN-5 2,0 17,0 I 585 7, ,0 I 27,0 II/III* REN-6 12,0 38,6 IV , ,0 II 26,0 II/III* REN-REF 2,3 21,5 II , I 7,4 I *Tilstandsklasse II tilsvarer AA-EQS (årlig gjennomsnittskonsentrasjon) og klasse III tilsvarer MAC-EQS (maksimal tillatt konsentrasjon). Endelig klassifisering er dermed avhengig av hvilken verdi (gjennomsnitt eller maksimal) resultatet skal representere. Dokumentid. B CA v1.00 Side 36 av 76

38 3.4 Sammenligning mot tidligere undersøkelser Sammenligning av bunnfauna I anleggssonen har børstemarken Capitella capitata økt i både prosentandel og individantall over årene, men med forholdvis liten endring i miljøtilstand. I 2011 var miljøtilstanden 2 (god), men kun 6 % poeng fra tilstand 3 (dårlig) som øvrige år har blitt klassifisert til. Faunasammensetningen i overgangssonen på øst- og nordvestlig side har endret seg noe mellom årene, men det har hovedsakelig vært en endring innen forurensingstolerante arter (NSI-gruppe 3). Biodiversiteten har holdt seg relativt stabil gjennom årene, innen II (god). Det har trolig tilstandsklassen også, men det er vanskelig å fastslå grunnet endringer i klassegrenser. Dypområdet nord for anlegget har fått en nedgang i dominerende art, slik at biodiversiteten har endret seg fra III (moderat) til II (god) etter Faunasammensetningen har også endret seg noe over årene, men har hovedsakelig vært innen opportunistiske og forurensningstolerante arter (NSI-gruppe 4). Tabell Sammenligning av bunnfauna for stasjoner i undersøkelsene i 2008, 2011, 2012, 2017 og i 2018 ved, oppgitt med arts- og individantall, hyppigst forekommende art samt tilstandsklasser iht. NS9410 for stasjonene nærmest anlegget og etter veileder for øvrige stasjoner. Verdiene er farget etter klassifisering. Klassifiseringene er oppdatert etter grenseverdier gjeldende pr. d.d. Antall Stasjon arter/ individer Anleggssone C1 REN / REN /7 960 Ren /2 166 Ren 2A /1 776 Ren /1 790 Hyppigst forekommende art Capitella capitata (99,9 %) Capitella capitata (95 %) Capitella capitata (93 %) Capitella capitata (84 %) Capitella capitata (93 %) Overgangssone (nordvest) Paramphinome REN-4 97/904 jeffreysii 2018 (32 %) REN REN Ren Ren / / / /2 508 Paramphinome jeffreysii (32 %) Paramphinome jeffreysii (20 %) Abra nitida (21 %) Abra nitida (26 %) Miljøtilstand (NS9410) 3 Dårlig 3 Dårlig 3 Dårlig 2 God 3 Dårlig H NQI1 neqr Tilstand (iht. gjeldende veileder) 4,42 0,78 0,753 II (God) 3,52 0,72 0,660 II (God) 4,79 0,77 0,771 II (God) 4,43 0,75 i.a. I (Svært god)* 4,38 0,73 i.a. I (Svært god)* Dokumentid. B CA v1.00 Side 37 av 76

39 Ren /844 Overgangssone (øst) REN /701 Heteromastus filiformis (38 %) Paramphinome jeffreysii (18 %) Galathowenia oculata (30 %) REN-2 82/ Dypområde (tidligere fjernstasjon) REN REN Ren Ren /221 21/88 42/477 22/128 Pseudopolydora paucibranchiata (34 %) Kelliella miliaris (17 %) Heteromastus filiformis (27 %) Heteromastus filiformis (41,4 %) Polydora sp. (43 %) Ren 1 29/ *klassifisering er ikke oppdatert til gjeldende grenseverdi. 3,91 0,67 i.a. I (Svært god)* 4,60 0,77 0,740 II (God) 4,14 0,71 0,698 II (God) 3,84 0,69 0,688 II (God) 3,67 0,733 0,682 II (God) 3,7 0,65 i.a. II (God)* 2,94 0,640 i.a. III (Moderat)* 2,70 0,58 i.a. III (Moderat)* Dokumentid. B CA v1.00 Side 38 av 76

40 3.4.2 Sammenligning av kjemiske parametere I anleggssonen har innholdet av karbon og kobber i hovedsak økt gjennom årene, hvor de viste tilstand V (svært dårlig) i De kjemiske parameterne i overgangssonen har holdt seg relativt stabilt ved lave nivåer, men ved enkelte stasjoner i 2012, 2017 og 2018 ble det registrert forhøyede kobbernivåer. I dypområdet nord for anlegget ble det generelt registrert høye karbonverdier, men med indikasjoner på at innholdet har blitt noe redusert med årene. Kobberverdiene hadde derimot økt med 3-7 mg/kg over bakgrunnsnivå. Tabell Sammenligning av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff, inkludert ph og E h, som er oppgitt med tilhørende klassifisering. Tilstandsklasser (TS) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), og normalisert TOC (ntoc; mg/g). Fosfor (P; mg/kg TS) er ikke tildelt tilstandsklasse. Manglende data er merket med i.a., Klassifiseringene er oppdatert etter grenseverdier gjeldende pr. d.d. Stasjon ntoc TS ph/e h TS P Zn TS Cu TS Anleggssone C1 REN ,5 V II 160 V REN ,1 IV I 44 II/III* Ren ,5 IV ** 130 II 210 V Ren 2A ,6 I ** 65 I 8,8 I Ren ,0 I ** 35 I 2 I Overgangssone (nordvest) REN ,8 I I 12 I REN ,1 I I 12 I REN ,0 II I 59 II/III* Ren ,9 II ** 48 I 20 I Ren ,3 I ** 39 I 9,3 I Ren ,2 I ** 35 I 5.1 I Overgangssone (øst) REN ,0 I I 27 II/III* REN ,8 I I 8,3 I Dypområde (tidligere fjernstasjon) REN ,6 IV II 26 II/III* REN ,3 IV II 23 II/III* Ren ,2 V ** 120 II 27 II/III* Ren ,3 II ** 130 II 20 I Ren ,8 V ** 130 II 16 I *Tilstandsklasse II tilsvarer AA-EQS (årlig gjennomsnittskonsentrasjon) og klasse III tilsvarer MAC-EQS (maksimal tillatt konsentrasjon). Endelig klassifisering er dermed avhengig av hvilken verdi (gjennomsnitt eller maksimal) resultatet skal representere. **Omregnet fra g/kg Dokumentid. B CA v1.00 Side 39 av 76

41 4 Diskusjon C-undersøkelse Samlet viser resultatene for bunnfauna at dette er et område som holder god biodiversitet, hvor samlet tilstand for overgangssonen faller innenfor tilstandsklasse II (God). Det ble registrert tilstedeværelse av 48 forurensningssensitive arter (NSI-gruppe 1) i hele det undersøkte området. Ved stasjonene i overgangssonen var den forurensningstolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3) hyppigst forekommende ved tilnærmet alle stasjoner, hvor den utgjorde % av prøvemengden. Dette er en art vi erfarer forekommer naturlig i relativt høye antall (Åkerblå upubl. data), og påvirker ikke resultatene i stor grad da det er høy forekomst av andre arter i området som fører til god biodiversitet. Noe forhøyede kobberverdier ble registrert ved REN-5, men øvrige støtteparameterne var i overenstemmelse med den gode faunatilstanden i overgangssonen. Stasjonen plassert utenfor overgangssonen, i dypområdet omtrent 1 km nord for anlegget (REN-6), holdt som øvrige stasjoner jevnt over gode indeksverdier og tilstand II (god). Ved denne stasjonen var derimot den opportunistiske og forurensningstolerante børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata (NSI-gruppe 4) hyppigst forekommende, samt at det ble registrert noe lavere arts- og individantall. Dette skyldes trolig en dypere plasseringen enn øvrige stasjoner (>100 m), i et område hvor en kan forvente akkumulering av organisk materiale i større grad. Dette var også synlig gjennom verdier for organisk karbon (ntoc) innenfor tilstand IV (dårlig). I overgangen mellom anlegg- og overgangssonen (REN-1) falt miljøtilstanden innen 3 (dårlig). Stasjonen var dominert av den forurensningsindikerende børstemarken Capitella capitata (99,9 %), som forekom i svært høye individantall. Den dårlige faunatilstanden var i overenstemmelse med støtteparameterne, som viste svært dårlig tilstand for karbon- og kobberinnhold, samt forhøyede fosfor og nitrogenverdier. Verdier for surhetsgrad (ph) og reduksjonspotensial (Eh) innen beste tilstand, viste derimot at det ikke var oksygensvikt i sedimentet. Dokumentid. B CA v1.00 Side 40 av 76

42 4.1.2 Sammenligning mot tidligere undersøkelser Ved sammenligning mellom undersøkelsene ble det observert endringer ved både nærstasjonen og det som tidligere var fjernstasjon. Overgangssonen forholder seg derimot relativt stabil. I overgangssonen var det jevnt over god biodiversitet og tilstedeværelse av forurensningstolerante arter som utgjorde opptil 30 % av prøvemengden gjennom alle år. Støtteparameterne var også relativt stabile, men enkelte år viste forhøyede kobbernivåer. I dypområdet nord for anlegget ble det observert en nedgang i dominansen av en enkeltart, slik at biodiversiteten har endret seg fra moderat til god etter Det ble generelt registrert høye karbonverdier i dette området, men resultatene kan gi indikasjoner på noe redusert mengde over tid. Ved nærstasjonen har andelen av den forurensningsindikerende børstemarken Capitella capitata økt med årene, hvor det har skjedd en betraktelig økning i individantall (>9 500). Støtteparameterne ga indikasjoner på økte karbon- og kobberverdier, som ble målt til V (svært dårlig) i Det er derimot vanskelig å fastslå om endringer i fauna og støtteparametere viser en generell trend mot økt belastning gjennom årene, eller om det kan skyldes at undersøkelsene er tatt på ulike tidspunkt i produksjonssyklusen og med ulik avstand. Det kan heller ikke utelukkes at området er under påvirkning fra Eltarvåg avløpsanlegg, som har sitt utslippspunkt om lag 100 meter sør for lokaliteten. Det bør også nevnes at innværende C1 stasjon er plassert rett under dagens anlegg, som skyldes planlagt endring i anleggskonfigurasjon i forbindelse med ønske om økt MTB. Dette vil kunne gi C1 stasjonen dårligere utslag, ettersom vanlig plassering for en C1 stasjon vil være meter fra merdkant Referansestasjon En referansestasjon ble opprettet omtrent 1,5 km, øst for anlegget. Stasjonen viste lignende sedimentkarakteristikk og faunasammensetning som de øvrige stasjonene innenfor overgangssonen. Stasjonen delte flere av de hyppigste artene (5-6) og også her var den forurensningstolerante børstemarken Paramphinome jeffreysii hyppigst forekommende (33 %). Stasjonen viste jevnt over gode indeksverdier og ble klassifisert i midtre sjiktet av II (god). På bakgrunn av ovenstående er det dermed rimelig å anta at referansestasjonen er representativ for overgangssonen til anlegget. Dokumentid. B CA v1.00 Side 41 av 76

43 5 Litteraturliste Bakke et al. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Rådgivende Biologer AS (2011), Straummåling og lokalitetsvurdering av oppdrettslokalitet i Rennesøy kommune, Brekke, E., Rådgivende Biologer AS Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Carpenter EJ and Capone DJ Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from at VLIZ. Accessed doi: /170 // at VLIZ. Accessed doi: /170. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS-EN ISO (2014). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Dokumentid. B CA v1.00 Side 42 av 76

44 Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN UNIFOB (2008) MOM-C undersøkelse fra lokalitet i Talgefjorden, Rennesøy kommune i SAM e-rapport nr s. 43 Uni Research (2013) MOM-C undersøkelse fra lokalitet i Talgjefjorden, Rennesøy kommune SAM e-rapport nr s. 51 Uni Research (2012) MOM-C undersøkelse fra lokalitet i Talgefjorden, Rennesøy kommune i SAM e-rapport nr s. 46 Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Åkerblå (2017) C-undersøkelse for. Rapportnummer MCR-M S 59 Åkerblå (2018) Strømrapport. Måling av overflate (5m), dimensjonering (15m), spredningsog bunnstrøm ved i august - september SR-M ver01.pdf s. 40 Dokumentid. B CA v1.00 Side 43 av 76

45 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) *Stasjonen REN-2 i skjemaet over er ikke benyttet i innværende undersøkelse, ny stasjon er tatt den , se side 43. Dokumentid. B CA v1.00 Side 44 av 76

46 *Stasjonen REN-REF beskrevet over er kalt REN-6 i undersøkelsen. På side 47 er feltlogg for REN-REF oppgitt. Dokumentid. B CA v1.00 Side 45 av 76

47 Dokumentid. B CA v1.00 Side 46 av 76

49 Vedlegg 2 Analysebevis *REN-2 oppgitt over er ikke benyttet i undersøkelsen, se side 51 for ny stasjon. Dokumentid. B CA v1.00 Side 48 av 76

53 *REN-0 tilsvarer REN-REF. Dokumentid. B CA v1.00 Side 52 av 76

54 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi istedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, -tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid. B CA v1.00 Side 53 av 76

55 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art V3.3 Endringer i NSI-grupper Etter som ny informasjon blir tilgjengelig og arter splittes og bytter slekter har vi i noen tilfeller ansett det som nødvendig å endre arters tilhørende NSI-gruppe (tabell V3.2) Tabell V3.2 Oversikt over endringer i NSI- og ISI-verdier gjort, hvor verdiene er hentet fra og kilder som viser til informasjonen avgjørelsen er basert på. Art Gammel NSI-gruppe Ny NSI/ISI hentet fra Kilde Tubificoides benedii i.a Oligochaeta (NSI 5) Giere et. al. 1988; Giere et. al Pista mediterranea i.a Pista cristata (NSI 2) Jirkov & Leontovich 2017; Hutchings pers. med. Pista cristata 2 Pista lornensis (NSI 2) Jirkov & Leontovich 2017; Hutchings pers. med. Hermania sp. i.a Philine scabra (NSI 2) Chaban et. al Philinidae i.a Philine sp. (NSI 2) Chaban & Lubin 2015 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Chaban EM, Nekhaev IO, Lubin PA. (2015). Hermania indistincta comb. nov. (Gastropoda: Opisthobranchia: Cephalaspidae) from the Barents Sea new species and genus for the fauna of the Russian Seas. Zoosytematica Rossica 24(2): Giere O, Rhode B, Dubilier N. (1987). Structural peculiarities of the body wall of Tubificoides benedii (Oligochaeta) and possible relations to its life in sulphidic sediments. Zoomorphology 108: Giere O, Preusse J-H, Dubilier N. (1999). Tubificoides benedii (Tubificidae, Oligochaeta) a pioneer in hypoxic and sulfidic environments. An overview of adaptive pathways. Hydrobiologia 406: Jirkov IA, Leontovich MK. (2017). Review of genera within the Axionice/Pista complex (Polychaeta, Terebellidae), with discussion of the taxonomic definition of other Terebellidae with large lateral lobes. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 97(5): Dokumentid. B CA v1.00 Side 54 av 76

56 Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B CA v1.00 Side 55 av 76

57 V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-2: indifferente arter, EG-3: tolerante, EG-4: opportunistiske, EG-5: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B CA v1.00 Side 56 av 76

58 hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B CA v1.00 Side 57 av 76

59 Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Faunaresultater for REN-1 fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ) fra de to grabbene. Bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er omregnet til en normalisert økologisk verdi (neqr), både for gjennomsnittlig- (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ). Ḡ-verdiene og Ṧ-verdiene for hver indeks samles separat og endelig tilstandsverdi for denne stasjonen er snittet av disse. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks REN1-1 REN1-2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S N NQI1 0,237 0,167 0,202 0,244 0,130 0,157 H' 0,016 0,008 0,012 0,014 0,003 0,003 J 0,006 0,005 0,006 0,005 H'max 2,807 1,585 2,196 3,000 ES100 1,119 1,064 1,092 1,097 0,044 0,044 ISI 6,466 1,995 4,231 6,466 0,188 0,441 NSI 6,990 6,980 6,985 6,986 0,140 0,140 DI 1,777 1,616 1,697 2,005 Grabb-/stasjonsverdi 0,101 0,157 Tilstandsverdi 0,129 Dokumentid. B CA v1.00 Side 58 av 76

60 Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V6.1-V6.3) angir hvilken tilstand de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og tilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Indeks Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 *Økologiske tilstandsklasser Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstand*. neqr basisverdi Tilstand Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig *Tilstandsklasse Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstand* Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O 2 innhold** mg O 2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O 2 metning*** % > <20 TOC mg TOC/g < >41 Kobber mg Cu/kg < >147 Sink mg Zn/ kg >6690 * Tilstandsklasse ** Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 *** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B CA v1.00 Side 59 av 76

61 Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Tilstand* Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. *Miljøtilstand Dokumentid. B CA v1.00 Side 60 av 76

62 Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier, sortert alfabetisk innen hovedgrupper, for all fauna funnet ved (Tabell V7.1 og tabell V7.2). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. NSI TAXA (EG) REN-1-1 REN-1-2 REN-2-1 REN-2-2 REN-3-1 REN-3-2 REN-4-1 REN-4-2 REN-5-1 REN-5-2 REN-REF-1 REN-REF-2 Abyssoninoe hibernica Amaeana trilobata 1 1 Ampharete acutifrons 1 Ampharete lindstroemi (artskompleks) Ampharete sp Amphictene auricoma Amythasides macroglossus Anobothrus gracilis Anobothrus laubieri (artskompleks) 1 1 Aphelochaeta sp Aphrodita aculeata Brada villosa Capitella capitata (artskompleks) Caulleriella bioculata 1 Ceratocephale loveni Chaetoparia nilssoni 2 1 Chaetozone setosa (artskompleks) Chaetozone sp. 3 1 Diplocirrus glaucus Drilonereis filum 2 1 Eclysippe cf. vanelli Euchone sp. 2 1 Dokumentid. B C v5.00 Side 61 av 76

63 Euclymeninae 1 3 Eupolymnia nebulosa (artskompleks) 2 1 Exogone verugera Flabelligeridae Galathowenia oculata Glycera lapidum Glycera unicornis 1 1 Glycera sp Goniada maculata Heteromastus filiformis Jasmineira sp Lagis koreni Lamispina falcata Laonice sp. 1 1 Levinsenia gracilis Lipobranchius jeffreysii 1 Lumbrineridae Malacoceros fuliginosus 5 1 Mediomastus fragilis 4 1 Melinna cristata 2 1 Neoleanira tetragona Nephtys hombergii 2 1 Nephtys paradoxa Nephtys sp Nicomache sp. 1 1 Notomastus latericeus (artskompleks) Ophryotrocha sp. 4 1 Owenia borealis Oxydromus flexuosus Paramphinome jeffreysii Paramphitrite tetrabranchia 1 1 Dokumentid. B CA v1.00 Side 62 av 76

64 Paranaitis kosteriensis 1 Parexogone hebes 1 2 Pectinaria belgica Pectinariidae 1 Pholoe baltica Pholoe pallida Pista cristata 2 1 Pista mediterranea Polycirrus medusa Polycirrus norvegicus 4 1 Polynoidae Praxillella affinis Praxillella praetermissa Praxillura longissima 1 1 Prionospio cirrifera Prionospio dubia Prionospio fallax Prionospio plumosa 2 Pseudopolydora paucibranchiata Rhodine loveni Sabellidae Samytha sexcirrata Scalibregma inflatum (artskompleks) Scolelepis korsuni Sige fusigera Sosane wireni 1 2 Sphaerosyllis hystrix 1 1 Spiophanes kroyeri Spiophanes wigleyi 1 2 Streblosoma bairdi Syllis armillaris 1 Dokumentid. B CA v1.00 Side 63 av 76

65 Syllis cornuta 3 1 Terebellides sp Tharyx killariensis Trichobranchus glacialis Trichobranchus roseus 1 1 Oligochaeta Tubificoides benedii Abra nitida Corbula gibba Cuspidaria obesa 2 1 Ennucula tenuis Kelliella miliaris Kurtiella bidentata Mendicula ferruginosa Mytilus edulis Nucula tumidula Parathyasira equalis Parvicardium minimum Tellimya ferruginosa Tellimya tenella Thracia sp Thyasira flexuosa 3 2 Thyasira obsoleta 1 2 Thyasira sarsii Tropidomya abbreviata Yoldiella lucida Yoldiella philippiana Cylichna cylindracea Hermania sp. 2 2 Philinidae Pyramidellidae 1 Dokumentid. B CA v1.00 Side 64 av 76

66 Antalis entalis Antalis occidentalis 1 1 Entalina tetragona Caudofoveata Falcidens crossotus 1 Scutopus ventrolineatus Caprellidae 1 1 Eriopisa elongata Hippomedon propinqvus 2 1 Jassa falcata 1 Nicippe tumida 1 1 Westwoodilla caecula Cumacea 1 1 Diastylis cornuta Eudorella emarginata Eudorella truncatula 2 1 Liocarcinus pusillus 1 1 Munida sp. 2 Asterope mariae 1 1 Calanoida 6 x x x 1 2 x 4 x x Mysida 1 1 Astropecten irregularis 1 1 Ophiuroidea Amphilepis norvegica Amphipholis squamata 1 1 Amphiura chiajei Amphiura filiformis Ophiopholis aculeata 1 1 Ophiura sp Brissopsis lyrifera Echinocardium cordatum Dokumentid. B CA v1.00 Side 65 av 76

67 Echinocardium flavescens Labidoplax buskii Edwardsiidae Virgularia mirabilis Nematoda xxx xxx x x x x x 2 x x Nemertea Nemertea Turbellaria 1 1 Golfingia vulgaris 1 Nephasoma minutum Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus strombus Neoamphitrite sp. 1 Hyperiidae Ophryotrocha lobifera 1 Leucothoe sp. 1 Phylo grubei 1 Foraminifera x x Egg/eggmasse xx xx xxx x x Dokumentid. B CA v1.00 Side 66 av 76

68 Tabell V7.2 Artsliste for bunnfauna ved REN-REF. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert TAXA NSI (EG) REN-REF-1 REN-REF-2 Amaeana trilobata 1 1 Ampharete sp Aphelochaeta sp Ceratocephale loveni 3 1 Chaetozone setosa (artskompleks) Diplocirrus glaucus Eclysippe cf. vanelli Galathowenia oculata 3 5 Goniada maculata Heteromastus filiformis Lagis koreni Lumbrineridae Neoleanira tetragona 3 1 Nephtys paradoxa Notomastus latericeus (artskompleks) 1 1 Owenia borealis 2 3 Paramphinome jeffreysii Pholoe baltica 3 5 Pholoe pallida Polycirrus sp Polynoidae Praxillella praetermissa Prionospio cirrifera Prionospio dubia Prionospio fallax 2 1 Rhodine loveni 2 1 Scalibregma inflatum (artskompleks) Scolelepis korsuni 1 5 Spiophanes kroyeri Spiophanes wigleyi 1 2 Terebellides sp Abra nitida Ennucula tenuis 2 1 Kurtiella bidentata Parathyasira equalis Tellimya ferruginosa 2 4 Thyasira flexuosa 3 1 Dokumentid. B C v5.00 Side 67 av 76

69 Thyasira obsoleta 1 1 Tropidomya abbreviata Hermania sp. 2 4 Chaetoderma nitidulum (artskompleks) 2 1 Scutopus ventrolineatus 2 1 Westwoodilla caecula 1 2 Calanoida 3 Amphiura chiajei Amphiura filiformis Echinocardium cordatum 2 1 Enteropneusta 1 1 Nematoda 2 3 Nemertea Dokumentid. B CA v1.00 Side 68 av 76

70 Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD data fra (REN-4) Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 32 16,6 100,4 8,05 0,2 13:18: ,5 101,2 8,11 0,3 13:18: ,5 101,8 8,17 0,3 13:18: ,5 102,0 8,18 0,7 13:18: ,5 102,0 8,18 0,9 13:18: ,5 102,0 8,18 1,3 13:18: ,5 102,1 8,19 2,0 13:18: ,5 102,2 8,20 2,9 13:18: ,5 102,2 8,20 3,8 13:18: ,5 102,2 8,20 5,2 13:18: ,5 102,3 8,22 6,5 13:18: ,4 102,6 8,24 8,0 13:18: ,4 102,8 8,26 9,6 13:18: ,4 102,9 8,27 11,4 13:18: ,4 103,0 8,28 13,0 13:18: ,4 103,0 8,28 14,6 13:18: ,1 102,6 8,28 16,7 13:18: ,0 102,3 8,28 18,4 13:18: ,8 101,9 8,27 19,8 13:19: ,6 101,9 8,30 20,7 13:19: ,5 101,7 8,30 21,1 13:19: ,5 101,8 8,30 21,5 13:19: ,5 101,6 8,30 22,5 13:19: ,4 101,7 8,31 23,7 13:19: ,4 101,8 8,32 24,7 13:19: ,4 101,9 8,34 26,0 13:19: ,3 101,9 8,34 27,0 13:19: ,1 101,8 8,36 28,5 13:19: ,9 101,5 8,37 29,9 13:19: ,9 101,6 8,38 31,6 13:19: ,8 101,5 8,38 33,2 13:19: ,4 101,1 8,40 34,7 13:19: ,3 100,9 8,41 36,5 13:19: ,2 100,9 8,42 37,6 13:19: ,1 100,5 8,41 39,0 13:19: ,8 100,1 8,41 40,4 13:19: ,0 98,8 8,42 41,6 13:19: ,4 97,0 8,52 43,0 13:19: ,3 95,8 8,60 44,6 13:19: ,1 95,0 8,57 46,3 13:19:43 Dokumentid. B CA v1.00 Side 69 av 76

71 34 10,0 94,6 8,55 47,9 13:19: ,7 94,1 8,56 49,4 13:19: ,2 93,3 8,56 50,8 13:19: ,8 92,2 8,54 52,3 13:19: ,4 90,9 8,47 53,9 13:19: ,3 89,2 8,34 55,2 13:19: ,2 87,6 8,20 56,0 13:19: ,1 86,5 8,10 57,3 13:19: ,1 85,6 8,03 58,4 13:20: ,0 84,4 7,93 59,8 13:20: ,0 83,4 7,84 61,2 13:20: ,9 82,7 7,78 62,6 13:20: ,9 82,1 7,73 64,0 13:20: ,9 81,6 7,68 65,3 13:20: ,9 81,2 7,64 66,8 13:20: ,9 81,0 7,63 68,0 13:20: ,9 80,7 7,60 69,2 13:20: ,8 80,2 7,56 70,9 13:20: ,8 79,9 7,54 72,5 13:20: ,8 79,7 7,52 73,9 13:20: ,8 79,3 7,49 75,5 13:20: ,8 79,1 7,47 77,0 13:20: ,7 78,9 7,45 78,3 13:20: ,7 78,7 7,44 79,6 13:20: ,7 78,5 7,42 80,9 13:20: ,7 78,3 7,40 82,3 13:20: ,7 78,2 7,39 83,7 13:20: ,7 78,1 7,39 85,0 13:20: ,7 78,0 7,38 86,3 13:20: ,7 78,0 7,38 87,5 13:20: ,7 78,2 7,40 88,5 13:20: ,6 78,1 7,39 89,6 13:20: ,6 78,2 7,40 90,6 13:20: ,6 77,9 7,37 91,9 13:20: ,6 77,6 7,35 93,3 13:20: ,6 77,3 7,32 94,5 13:20: ,6 77,3 7,32 95,6 13:20: ,6 77,4 7,33 96,7 13:20: ,6 77,5 7,34 97,8 13:21: ,6 77,6 7,35 98,9 13:21: ,6 77,7 7,36 99,9 13:21: ,6 77,6 7,35 100,9 13:21: ,6 77,6 7,35 101,9 13:21: ,6 77,5 7,34 102,8 13:21: ,6 77,5 7,34 103,5 13:21: ,6 77,4 7,33 104,4 13:21:15 Dokumentid. B CA v1.00 Side 70 av 76

72 35 7,6 77,3 7,32 105,3 13:21: ,6 77,1 7,31 106,3 13:21: ,6 76,9 7,29 107,3 13:21: ,6 76,8 7,28 108,3 13:21: ,6 76,5 7,25 109,3 13:21: ,6 76,5 7,25 110,3 13:21: ,5 76,5 7,25 111,2 13:21: ,5 76,5 7,25 112,2 13:21: ,5 76,6 7,27 113,1 13:21: ,5 76,7 7,27 114,2 13:21: ,5 76,8 7,29 115,0 13:21: ,5 76,9 7,30 115,7 13:21: ,5 77,2 7,32 115,7 13:21: ,5 77,3 7,33 115,7 13:21: ,5 77,2 7,33 115,6 13:21: ,5 76,6 7,27 115,2 13:21: ,5 76,5 7,26 115,2 13:21: ,5 76,5 7,26 115,6 13:21: ,5 76,9 7,29 115,7 13:21: ,5 77,1 7,32 115,7 13:21: ,5 77,3 7,33 115,8 13:21: ,5 77,2 7,32 115,8 13:21: ,5 76,8 7,28 115,8 13:22: ,5 76,1 7,22 116,1 13:22: ,5 75,9 7,20 116,4 13:22: ,5 76,1 7,22 116,5 13:22: ,5 76,3 7,24 116,3 13:22: ,5 76,3 7,24 116,1 13:22: ,5 76,3 7,24 115,8 13:22: ,5 76,3 7,24 115,6 13:22: ,5 76,5 7,26 115,1 13:22: ,5 76,6 7,27 115,2 13:22: ,5 76,6 7,26 115,6 13:22: ,5 76,6 7,27 115,9 13:22: ,5 76,9 7,30 116,0 13:22: ,5 76,7 7,28 116,4 13:22: ,5 76,6 7,27 116,6 13:22: ,5 76,4 7,25 117,0 13:22: ,5 76,4 7,24 117,6 13:22: ,5 76,4 7,25 118,0 13:22:35 Dokumentid. B CA v1.00 Side 71 av 76

73 Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (Figur V9.1 V9.6). Bilde av stasjon REN-4 mangler. Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B CA v1.00 Side 72 av 76

74 Figur V9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.5 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B CA v1.00 Side 73 av 76

75 Figur V9.5 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.6 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B CA v1.00 Side 74 av 76

Vise mer