C-undersøkelse med sammenligning. ASC-undersøkelse. Ørnøya I & II

Transkript

1 C-undersøkelse med sammenligning NS9410:2016 ASC-undersøkelse for lokalitet Ørnøya I & II Anapagurus laevis Feltarbeid: Oppdragsgiver: SalMar Farming AS

2 Informasjon oppdragsgiver: MCR-M Ørnøya I Rapportnummer: & II Lokalitet: Lokalitetsnummer: & GPS, senter av anlegg: Ørnøya I & II Fylke: Sør-Trøndelag fylke Kommune: Frøya kommune MTB-tillatelse: 4680 og 3900 tonn Driftsleder: Trond Bårdset Dato undersøkelse: Dato rapport: Oppdragsgiver: Akkreditert: Parameter Fauna (resultat + Veiledar 02:2013-tilstandsklasse) Stasjoner GPS (prøvestasjoner): Normal. TOC Element (resultat + TA- 2229/2007) Ørnøya I: N / Ø Ørnøya II: N / Ø SalMar Farming AS Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja,, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025) Element: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) TOC, oksygen og sedimentkarakteristikk: Nei Hovedresultat fra C-undersøkelse (NS9410:2016): N 63º Ø 08º N 63º Ø 08º N 63º Ø 08º N 63º Ø 08º N 63º Ø 08º N 63º Ø 08º Antall arter: Antall individ: NQI 1: - 0,347 (IV) 0,500 (III) - 0,490 (III) 0,807 (II) Shann.Wien. (H`) - 1,142 (IV) 1,848 (IV) - 2,051 (III) 5,271 (I) SW, tilst.klasse: Jevnhet (0-1): 0,291 0,238 0,318 0,087 0,363 0,752 Hurl.ind.(ES n=100) Hurl., tilst.klasse: - 5,193 (IV) 13,960 (III) - 14,480 (III) 38,920 (I) ISI: - 6,396 (III) 7,869 (II) - 9,055 (II) 10,610 (I) NSI: - 7,387 (V) 8,635 (V) - 11,840 (IV) 23,400 (II) DI: - 1,101 (V) 0,786 (IV) - 0,929 (V) 0,726 (IV) Miljøtilst. 9410/ MOM-tilstand: TOC (mg/g): TOC, tilst.klasse: Zn,(mg/kg TS): Zn, tilst.klasse: P (mg/kg TS): P, kommentar: Cu (mg/kg TS) Cu, tilst.klasse: Kjeldahl- Nitrogen (mg N/kg) TOM, glødetap (% av TS) Målt verdi Oksygen (mg/l): O 2, tilst.klasse: Sedimentkarakteristikk (% finfraksjon): Miljøtilstand Miljøtilstand ,8 (IV) 28,8 (III) 28,6 (III) 22,9 (II) 21,0 (II) 34,6 (IV) 27,0 (I) 23,0 (I) 9,3 (I) 22,0 (I) 11,0 (I) 25,0 (I) ,0 (I) 15,0 (I) 2,8 (I) 3,9 (I) 1,2 (I) 6,6 (I) Dokumentid.: B /2.00 Side 2 av 68

3 Tittel C-undersøkelse med sammenligning samt ASC-undersøkelse for Ørnøya I & II Rapportnummer MCR-M Ørnøya I & II Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnummer Lokalitet Lokalitet Ørnøya I & II, Frøya kommune, Sør-Trøndelag Lokalitetsnummer & Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av SalMar Farming AS Trond Bårdset trond@salmar.no 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Arild Kjerstad Arild Kjerstad Therese S. Løkken Embla O. Østebrøt Dagfinn Breivik Skomsø dagfinn@akerbla.no Dokumentid.: B /2.00 Side 3 av 68

4 Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse med sammenligning, samt en ASC-undersøkelse av lokalitet Ørnøya I & II. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim Dokumentid.: B /2.00 Side 4 av 68

5 Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse ved lokaliteten Ørnøya I & II i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. C-undersøkelse Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at stasjonene innenfor anleggssonen (ØRN-1 og ØRN-4; C1) samt stasjonene i overgangssonen (ØRN-2 og ØRN-5; C3) bærer noe preg av oppdrettsvirksomheten i området. Nord for anlegget er en dypere renne hvor det er naturlig at organisk materiale blir transportert med strømmen fra anleggene. Dette gjenspeiles også i målinger av normalisert TOC, karbon-nitrogenforholdet, fosfor nivået og bunndyrsundersøkelsen som generelt viser enn større tendens til belastning av organisk materiale på nordsiden av anleggene enn ved sørsiden. Det er likevel indikasjoner på at ØRN-4 og ØRN-5, som er plassert på sørsiden av anleggene, bærer noe preg organisk belastning, men ikke i like stor grad som ved ØRN-1, ØRN- 2 og ØRN-3 som alle er plassert på nordsiden av anleggene. Ved alle disse fem stasjonene ble det registrert et høyt individantall av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata. Ved ØRN-1 var nivået av TOC høyt og ble klassifisert med tilstandsklassen IV; «Dårlig», mens nivået var lavere ved ØRN-4 og ble klassifisert med tilstandsklassen II; «God». Det ble også registrert noe høyere verdier av normalisert TOC ved ØRN-2 og ØRN-3, samt ved ØRN-6. Nivået av fosfor var høyest ved ØRN-1 og ØRN-2, og lavest ved ØRN-6. Karbon-Nitrogenforholdet ved ØRN-1, ØRN-2, ØRN-3 og ØRN-6 var høyere enn 10, noe som noe som tilsier at det organiske materialet hadde et terrestrisk opphav og kan stamme fra oppdrettsvirksomheten og/eller avrenning fra land. Selv om det ble registrert noe høye TOC verdier ved ØRN-6 var mangfold og mengder av virvelløse taxa innenfor det som forbindes med uberørte forhold. Nivået av miljøgiftene kobber og sink var lavt ved alle stasjonene og ble klassifisert med tilstandsklasse I; «Svært god». Lokaliteten anbefales det å gjennomføre en ny C-undersøkelse minimum hver andre produksjonssyklus. (Se tabell 1.1 og 3.2.1) Sammenligning Totalt sett viser denne sammenligningsdelen at området er relativt stabilt men bærer fortsatt noe preg av oppdrettsvirksomheten i området. Ved stasjonene i ytterkant av overgangssonen, ØRN-3 og ØRN-6 (C2 stasjoner), ble klassifisering av virvelløse taxa klassifisert en tilstandsklasse bedre i mai sammenlignet med januar. Stasjonene ved anleggssonene, ØRN-1 og ØRN-4 (C1 stasjoner), samt ØRN-2 (C3 stasjon) var klassifisering av virvelløse taxa likt i januar og mai. Ved ØRN-5 (C3 stasjon) ble klassifisering av virvelløse taxa en tilstandsklasse dårligere i mai sammenlignet med januar. Nivået av normalisert TOC var økt fra januar til mai ved flere av stasjonen noe som kan skyldes naturlige variasjoner, eller akkumulering av organisk materiale over tid. Mengde fosfor ved stasjonene var lavere i mai sammenlignet med januar. Også endringer i tilstandsklasser iht virvelløse taxa ved enkelte stasjoner kan tyde på mindre belastning, og/eller naturlige variasjoner. Dokumentid.: B /2.00 Side 5 av 68

6 Nivåene av kobber og sink var relativt lave ved alle stasjonene både i januar og mai. Det var heller ikke observert endring i ph/eh, noe som tyder på relativt gode bunnforhold. ASC Alle fire stasjonene innenfor AZE, oppfylte kravet angitt i ASC Salmon om høy forekomst av minst to ikke forurensingsindikerende arter. Det bør for øvrig noteres at dette kravet ble ved ØRN-1 og ØRN-4, oppfyllet bl.a på bakgrunn av forekomst av den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarkslekten Ophryotrocha og ofte forbindes med organisk forurensing. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med 3,0. Registreringene ved ØRN-5 ble beskrevet med H`-indekser under 3,0, og oppfyller dermed ikke kravet for bunndyr utenfor AZE. Registreringene ved ØRN-6 ble beskrevet med H`-indekser over 3,0, og oppfyller dermed kravet for bunndyr utenfor AZE. Målte Millivolt verdier samt kobber nivået var innenfor akseptabel grense iht ASC Salmon Standard ved begge stasjonene utenfor AZE. Dokumentid.: B /2.00 Side 6 av 68

7 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Materiale og metode Område og prøvestasjoner Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Produksjon Resultater fra C-undersøkelsen Bunndyrsanalyse ØRN ØRN ØRN ØRN ØRN ØRN Samlet resultat neqr Hydrografi Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Prøvestasjoner Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Undersøkelsesfrekvens Sammenligning av C-undersøkelse fra januar og mai Klassifisering av bunnfauna fra januar og mai Hydrografi Sediment Kornfordeling Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber ASC-Undersøkelse Innledning Materiale og metode Resultater Diskusjon Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Feltlogg Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen Vedlegg 8 - Analysebevis Dokumentid.: B /2.00 Side 7 av 68

8 1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende undersøkelser av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante og forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og glødetap (TOM). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2016. I denne standarden står det at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Anon, 2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike Dokumentid.: B /2.00 Side 8 av 68

9 tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet, og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokaliteten, topografi og strømforhold (NS 9410:2016). Stasjonsplasseringen deles i tre forskjellige typer, C1, C2 og C3 med beskrivelse som følger; C1: Stasjonen plasseres i overgang mellom anleggssone og overgangssone mot den delen av anlegget som har størst påvirkning. C2: Stasjonen plasseres i ytterkant av overgangssonen i representativt område. C3: Plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Ved skrånende bunn legges det stasjon ved bunnen av skråning. Antall stasjoner for C3 avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og fram til to måneder etter utslakting. C-undersøkelse skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvens for undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (Tabell 1.1). Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Stasjon Tilstandsklasse Neste produksjonssyklus C2 Moderat x Samlet for C3, C4, osv. Svært god eller god Moderat Svært god eller god Hver annen produksjonssyklus x Hver tredje produksjonssyklus x x I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS 9410:2016 kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid.: B /2.00 Side 9 av 68

10 2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokalitetene Ørnøya I og II ligger i Frøyhavet, på nordsiden av Frøya i Sør Trøndelag. Anleggene er plassert på et relativt grunt område med meters dyp. Sør for anleggene er det en dypere renne på omtrent 100 meters dyp (Figur 2.1.1). Strømmålinger for området viser at hovedstrømretningen går mot nordvest (Figur 2.1.2). Figur Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med lilla firkant. Dokumentid.: B /2.00 Side 10 av 68

11 Figur Strømforhold. Fordelingsdiagrammet til høyre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Figur til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene. (NB. Referanse her og i referanseliste). Målingene er utført på henholdsvis 15 meters dyp ved Ørnøya I og 20 meters dyp ved Ørnøya II. Dokumentid.: B /2.00 Side 11 av 68

12 Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet, strømforhold og undersøkelsens art (NS 9410). ØRN-1 er plassert inn mot anleggets ramme i hovedstrømretning, ØRN-4 er plassert inn mot anleggets ramme i motsatt ende. ØRN-2 og ØRN-3 er plassert nord for anlegget hhv 300 og 500 meter fra anleggets ramme. ØRN-5 og ØRN-6 er plassert sør for anlegget, hhv 200 og 460 meter fra anleggets ramme (Figur 2.1.3; Tabell 2.1.1). Det ble tatt to stasjoner i overgangssonen (ØRN-2 og ØRN-5) med betegnelse C3, samt to i ytterkant av overgangssonen (ØRN-3 OG ØRN-6) med betegnelsen C2. Figur Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Dokumentid.: B /2.00 Side 12 av 68

13 Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonene beskrives i NS9410 som Anleggssone (C1), Overgangssone/fjernsone (C2), Overgangssone (C3). Undersøkelsen omfattet kvantitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), og geologiske parametere (GEO). Avstand Plassering Stasjon Posisjon fra anlegg Dyp (m) Parametere (m) NS o 'N ØRN FAU, KJE, GEO, PE C1 08 o 'Ø ØRN-2 ØRN-3 ØRN-4 ØRN-5 ØRN-6 63 o 'N 08 o 'Ø 63 o 'N 08 o 'Ø 63 o 'N 08 o 'Ø 63 o 'N 08 o 'Ø 63 o 'N 08 o 'Ø FAU KJE, GEO, PE C FAU, KJE, GEO, PE C FAU KJE, GEO, PE C FAU KJE, GEO, PE C FAU KJE, GEO, PE C2 Dokumentid.: B /2.00 Side 13 av 68

14 2.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre hugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge og nøytralisert med boraks (Tabell 2.2.1). Tabell Prøvetakingsutstyr Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph/redoks-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Redoksmåler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Hvit plastbalje Hevert GPS og kart Konservering Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Olex + GPS Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) Linjal, prøveglass fauna, prøveglass kjemi, plastskje Grunnet stor mengde sediment etter vasking i enkelte grabber (mellom 4-10 liter) ble det foretatt «subsampling» av prøvematerialet hvor ¼ av materialet er tatt ut for grovsortering i henhold til intern prosedyre (, B.6-9). For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (glødetap; TOM), totalt nitrogen (TN), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (Tabell 2.2.2; Vedlegg 8). Dokumentid.: B /2.00 Side 14 av 68

15 Tabell Oversikt over arbeid utført av og underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. AK = Akreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink, P = fosfor, CTD =, ph =, Eh =, Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Arild Kjerstad TEST 252 NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 Artsidentifisering Øystein Stokland Therese Løkken Statistiske utregninger Therese Løkken Vurdering og tolkning av bunnfauna Embla Østebrøt Therese Løkken TEST 252: P32 V02:2013, SFT 97:03, NS 9410 Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO *Total organisk karbon (TOC) * ISO mod./en13137a Kornfordeling DIN Nitrogen Intern metode *Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Fauna er sortert og identifisert av taksonomisk avdeling internt (). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3). Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410:2016, der C1 stasjonene bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI og NSI (Tabell 2.2.3). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonene (Vedlegg 6). Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 2013 (Vedlegg 1). Dokumentid.: B /2.00 Side 15 av 68

16 Tabell Indekser og forkortelser Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener Artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ES 100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks basert inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normaliserte verdier ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid.: B /2.00 Side 16 av 68

17 Fôrforbruk (kg) Lokalitet: Ørnøya I & II 2.3 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i februar Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokalitet Ørnøya I & II ca & kg. Samlet totalt fôrforbruk på lokaliteten Ørnøya I & II siden utsett var ved samme tid ca kg (Figur 2.3.1) (Røstvik, pers med) Samlet fôrforbruk for Ørnøya I &II (kg) Tid Figur Fôrforbruk ved Ørnøya I & II for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for C- undersøkelsen gort i januar og mai Dokumentid.: B /2.00 Side 17 av 68

18 3 Resultater fra C-undersøkelsen 3.1 Bunndyrsanalyse På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonene i anleggsonen, C1 stasjonene ØRN-1 og ØRN-4, gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410:2016. Øvrige stasjoner ble bedømt ut i fra veileder 02:2013 (Anon 2013). Resultatene for stasjonene er presentert i avsnittene under, komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Beskrivelser av indekser og forkortelser for stasjonene 2 6 er vist i tabell ØRN-1 Ved ØRN-1 ble det funnet 7750 individer fordelt på 19 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5) som utgjorde 72,0 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende taxon ved stasjonen var fåbørstemarkslekten Tubificoides sp. (NSI-gruppe ikke oppgitt) som utgjorde 20,2 % av det totale individantallet. Det tredje hyppigst forekommende taxon ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarkslekten Ophryotrocha sp. (NSI-gruppe 4) som utgjorde 3,9 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Antall individer var høyere enn det som forbindes med normale forhold, mens antall registrerte arter var relativt lavt og under normalen. Normalen er arter per grabb og individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013. Det høye individantallet ved stasjonen skyldes den høye forekomsten av flerbørstemarken Capitella capitata, samt fåbørstemarkslekten Tubificoides sp. Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 2: «god», ettersom det ble funnet 19 arter og hyppigst forekommende art ikke utgjorde mer enn 90 % av det totale individantallet. Dokumentid.: B /2.00 Side 18 av 68

19 Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØRN-1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØRN-1 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,01 Tubificoides sp. i.a ,19 Ophryotrocha sp ,90 Malacoceros fuliginosus ,54 Idotea sp. i.a 48 0,62 Scoloplos armiger ,46 Phyllodoce groenlandica 3 5 0,06 Nereididae indet. i.a 3 0,04 Eteone flava 4 2 0,03 Pholoe baltica 3 2 0,03 Øvrige arter - 9 0,12 Ophryotrocha sp. 4 % Øvrige arter 4 % Tubificoides sp. 20 % Capitella capitata 72 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØRN-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 19 av 68

20 3.1.2 ØRN-2 Ved ØRN-2 ble det funnet 3176 individer fordelt på 28 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5) som utgjorde 73,0 % av det totale individantallet Nest hyppigst forekommende taxon ved stasjonen var fåbørstemarkslekten Tubificoides sp. (NSI-gruppe ikke oppgitt) som utgjorde 23,2 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Scoloplos amiger (NSI-gruppe 3) som utgjorde 0,72 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Antall registrerte arter ved stasjonen var lavere normalen, mens individantallet var høyere enn normalen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse IV: «dårlig», da den samlede stasjonsverdien var mellom 0,2 og 0,4 (Tabell ). Den lave tilstandsklassen skyldes i hovedsak store forekomster av Capitella capitata og Tubificoides sp. og andre forurensningsindikerende arter (se tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØRN-2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØRN-2 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,05 Tubificoides sp. i.a ,24 Scoloplos armiger ,72 Heteromastus filiformis ,54 Phyllodoce mucosa ,44 Malacoceros fuliginosus ,38 Pagurus variabilis i.a 10 0,31 Owenia borealis 2 4 0,13 Spio filicornis 3 3 0,09 Lysianassidae indet ,09 Øvrige arter ,01 Dokumentid.: B /2.00 Side 20 av 68

21 Scoloplos armiger 1 % Øvrige arter 3 % Tubificoides sp. 23 % Capitella capitata 73 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØRN-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for ØRN-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». ØRN-2 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 28 N , NQI1 0,347 0,362 0,355 0,374 0,250 0,271 H' 1,096 1,185 1,140 1,142 0,248 0,248 J 0,254 0,284 0,269 0,238 H'max 4,322 4,170 4,246 4,807 ES100 4,543 6,517 5,530 5,193 0,221 0,208 ISI 6,251 6,142 6,196 6,396 0,400 0,430 NSI 7,352 7,476 7,414 7,387 0,148 0,148 DI 1,314 0,888 1,101 1,101 Samlet verdi: 0,257 0,253 0,261 Dokumentid.: B /2.00 Side 21 av 68

22 3.1.3 ØRN-3 Ved ØRN-3 ble det funnet 1519 individer fordelt på 56 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5) som utgjorde 75,18 % av det totale individantallet Nest hyppigst forekommende taxon ved stasjonen var tanglusslekten Idotea sp. (NSI-gruppe ikke oppgitt) som utgjorde 7,6 % av det totale individantallet. Det tredje hyppigst forekommende taxon ved stasjonen var fåbørstemarkslekten Tubificoides sp. (NSI-gruppe ikke oppgitt) som utgjorde 2,3 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Antall registrerte arter ved stasjonen var innenfor normalen, mens individantallet var høyere enn normalen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse III: «moderat», da den samlede stasjonsverdien var mellom 0,4 og 0,6 (Tabell ). Den moderate tilstandsklassen skyldes i hovedsak store forekomster av Capitella capitata og Idotea sp. og andre forurensningsindikerende arter (se Tabell ), samtidig som det ble funnet 56 arter (hvor noen var forurensningstolerente og nøytrale). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØRN-3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØRN-3 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,18 Idotea sp. i.a 115 7,57 Tubificoides sp. i.a 35 2,30 Lysianassidae indet ,91 Malacoceros fuliginosus ,78 Mediomastus fragilis ,99 Dodecaceria concharum i.a 14 0,92 Scoloplos armiger ,72 Amphipoda indet. # ,72 Oedicerotidae indet. i.a 10 0,66 Øvrige arter ,24 Dokumentid.: B /2.00 Side 22 av 68

23 Tubificoides sp. 2 % Øvrige arter 15 % Idotea sp. 8 % Capitella capitata 75 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØRN-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for ØRN-3 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». ØRN-3 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 56 N , NQI1 0,451 0,535 0,493 0,500 0,404 0,414 H' 1,117 2,633 1,875 1,848 0,395 0,390 J 0,210 0,542 0,376 0,318 H'max 5,322 4,858 5,090 5,807 ES100 10,140 15,400 12,770 13,960 0,479 0,513 ISI 7,962 7,493 7,727 7,869 0,622 0,635 NSI 8,357 9,696 9,026 8,635 0,181 0,173 DI 0,985 0,587 0,786 0,786 Samlet verdi: 0,421 0,416 0,425 Dokumentid.: B /2.00 Side 23 av 68

24 3.1.4 ØRN-4 Ved ØRN-4 ble det funnet individer fordelt på 30 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5) som utgjorde 94,0 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende taxon ved stasjonen var fåbørstemarkslekten Tubificoides sp. (NSI-gruppe ikke oppgitt) som utgjorde 4,41 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Heteromastus filiformis (NSI-gruppe 4) som utgjorde 0,34 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Antall individer var mye høyere enn det som forbindes med normale forhold, mens antall registrerte arter var relativt lavt og under normalen. Det høye individantallet ved stasjonen skyldes den høye forekomsten av flerbørstemarken Capitella capitata. Grunnet den høye forekomsten av Capitella capitata ble stasjonen klassifisert med miljøtilstand 3; «Dårlig» da denne arten utgjorde mer enn 90% av det totale individantallet. Dokumentid.: B /2.00 Side 24 av 68

25 Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØRN-4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØRN-4 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,08 Tubificoides sp. i.a 636 4,41 Heteromastus filiformis ,34 Ophryotrocha sp ,29 Scoloplos armiger ,23 Glycera lapidum ,10 Aonides paucibranchiata ,09 Malacoceros fuliginosus ,08 Phyllodoce mucosa 5 7 0,05 Phyllodoce groenlandica 3 6 0,04 Øvrige arter ,28 Heteromastus filiformis Tubificoides sp. 0 % 5 % Øvrige arter 1 % Capitella capitata 94 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØRN-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 25 av 68

26 Tabell Resultater for ØRN-4 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». ØRN-4 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 30 N , NQI1 0,348 0,311 0,329 0,352 0,222 0,247 H' 0,341 0,462 0,402 0,427 0,089 0,095 J 0,074 0,113 0,094 0,087 H'max 4,585 4,087 4,336 4,907 ES100 3,338 3,345 3,342 3,368 0,134 0,135 ISI 6,735 6,289 6,512 6,620 0,448 0,465 NSI 7,192 7,158 7,175 7,170 0,143 0,143 DI 1,659 1,918 1,789 1,789 Samlet verdi: 0,212 0,207 0,217 Dokumentid.: B /2.00 Side 26 av 68

27 3.1.5 ØRN-5 Ved ØRN-5 ble det funnet 2681 individer fordelt på 50 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5) som utgjorde 71,5 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive flerbørstemarken Aonides paucibranchiata (NSI-gruppe 1) som utgjorde 4,4 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive flerbørstemarken Sphaerosyllis hystrix (NSI-gruppe 1) som utgjorde omtrent 3,9 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklassen III: «moderat», da den samlede stasjonsverdien var mellom 0,4 og 0,6 (Tabell ). Den moderate tilstandsklassen skyldes i hovedsak store forekomster av Capitella capitata, samtidig som det ble funnet 50 arter (hvor noen var forurensningstolerente og nøytrale). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØRN-5, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØRN-5 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,54 Aonides paucibranchiata ,36 Sphaerosyllis hystrix ,92 Protodorvillea kefersteini ,51 Nemertea ,87 Jasmineira sp ,83 Heteromastus filiformis ,68 Glycera lapidum ,23 Ophryotrocha sp ,12 Syllidae ,97 Øvrige arter ,98 Dokumentid.: B /2.00 Side 27 av 68

28 Sphaerosyllis hystrix 4 % Øvrige arter 20 % Aonides paucibranchiata 4 % Capitella capitata 72 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØRN-5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for ØRN-5 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». ØRN-5 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 50 N , NQI1 0,639 0,447 0,543 0,490 0,476 0,400 H' 4,058 1,454 2,756 2,051 0,556 0,428 J 0,804 0,275 0,540 0,363 H'max 5,044 5,285 5,165 5,644 ES100 23,150 11,160 17,155 14,480 0,602 0,528 ISI 9,083 8,503 8,793 9,055 0,723 0,748 NSI 22,341 10,060 16,200 11,840 0,448 0,274 DI 0,550 1,309 0,929 0,929 Samlet verdi: 0,518 0,561 0,475 Dokumentid.: B /2.00 Side 28 av 68

29 3.1.6 ØRN-6 Ved ØRN-6 ble det funnet 1197 individer, fordelt på 129 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3) som utgjorde 16,6 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSI-gruppe 3) som utgjorde 7,4 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningstolerante flerbørstemarken Pholoe baltica (NSI-gruppe III) som utgjorde 6,3 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Både antall registrerte arter og individantallet ved stasjonen var noe høyere enn normalen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklassen I: «svært god», da den samlede stasjonsverdien var over 0,8 (Tabell ). Den svært høye tilstandsklassen skyldes det høye artsantallet og at det ble funnet en rekke forurensningssensitive og nøytale taxa. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØRN-6, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØRN-6 NSI Antall Prosent Paramphinome jeffreysii ,62 Galathowenia oculata ,35 Pholoe baltica ,27 Pseudopolydora paucibranchiata ,76 Amythasides macroglossus ,51 Owenia borealis ,01 Spiophanes kroyeri ,93 Labidoplax buskii ,51 Chaetoderma nitidulum ,26 Myrtea spinifera ,59 Øvrige arter ,19 Dokumentid.: B /2.00 Side 29 av 68

30 Paramphinome jeffreysii 17 % Galathowenia oculata 7 % Pholoe baltica 6 % Øvrige arter 70 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØRN-6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for ØRN-6 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». ØRN-6 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 129 N , NQI1 0,790 0,807 0,798 0,807 0,777 0,786 H' 5,042 5,226 5,134 5,271 0,874 0,905 J 0,773 0,797 0,785 0,752 H'max 6,524 6,555 6,539 7,011 ES ,710 38,930 38,320 38,920 0,854 0,862 ISI 9,979 10,288 10,134 10,610 0,831 0,859 NSI 23,247 23,584 23,416 23,400 0,737 0,736 DI 0,760 0,691 0,726 0,726 Samlet verdi: 0,822 0,815 0,830 Dokumentid.: B /2.00 Side 30 av 68

31 3.2 Samlet resultat neqr Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelse er bestemt av middelverdien for neqr (Tabell 3.2.1). Tabell Stasjonsverdier (Ṧ) og middelverdi neqr for stasjoner C2 og C3. Stasjonsbetegnelse Stasjon neqr Tilstandsklasse C2 C3 ØRN-3 0,421 ØRN-6 0,822 Middelverdi 0,621 Tilstandsklasse II ØRN-2 0,257 ØRN-5 0,518 Middelverdi 0,387 Tilstandsklasse IV Dokumentid.: B /2.00 Side 31 av 68

32 3.3 Hydrografi Det ble ikke gjennomført CTD målinger ved lokaliteten, og informasjon om temperatur, salinitet, samt oksygennivå og oksygenmetning er ikke presenter i denne rapporten. Klassifisering av oksygennivået ved bunnen kan ikke gjøres, da det mangler data. Dokumentid.: B /2.00 Side 32 av 68

33 % Lokalitet: Ørnøya I & II 3.4 Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Ved anleggssonen hadde sedimentet en lys farge bestod av sand og grus samtidig som det var registrert noe lukt i en av de totalt 6 grabbene. I overgangssonen hadde sedimentet en lys farge, bestod av sand og grus samtidig som det ikke var registrert noe lukt. I ytterkant av overgangssonen, hadde sedimentet en lys farge, bestod av sand, samtidig som det ikke var registrert noe lukt (Figur 3.4.1, Tabell og 3.4.2) Kornfordeling ØRN 1 ØRN 2 ØRN 3 ØRN 4 ØRN 5 ØRN 6 Silt og Leire (<0,063 mm) Sand (0,063-2mm) Grus (> 2 mm) Figur Kornfordeling. Blå stolpe representerer Silt og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, orange stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2 mm og grå stolpe representerer grus med kornstørrelser > 2mm. Dokumentid.: B /2.00 Side 33 av 68

34 Tabell Beskrivelse av sediment, volum og akkrediteringsstatus. Volum angir mengde sediment i grabb som gjennomsnitt for alle godkjente grabber på stasjonen. Akkrediteringsstatus angir om det er tilstrekkelig mengde sediment for akkreditert prøve i forhold til type sediment. Stasjon Beskrivelse Volum (l) Akkreditert ØRN-1 Mest skjellsand og noe sand i prøven. Lys farge. Det ble registrert noe lukt i den ene grabben. Fast konsistens. 5,5 Nei ØRN-2 Mest skjellsand og sand i prøven. Steinbunn. Lyst farge. Ingen lukt registrert. Fast konsistens. 2,06 Nei ØRN-3 Mest sand og skjellsand i prøven. Steinbunn. 2,83 Nei ØRN-4 Mest sand og skjellsand i prøven. Lys farge. Ingen lukt registrert. Fast konsistens. 5,5 Nei ØRN-5 Mest skjellsand i prøven. Lys farge. Ingen lukt registrert. Fast konsistens. 8,57 Ja ØRN-6 Mest silt i prøven. Lys farge. Ingen lukt registrert. Myk konsistens. 14,16 Ja ØRN-1, ØRN-2 ØRN-3 og ØRN-4 ble ikke akkreditert grunnet lavt volum i grabben. Ved alle grabbene var overflaten av sedimentet uberørt og er dermed representativ for lokaliteten selv om volumet var lavt. Dokumentid.: B /2.00 Side 34 av 68

35 Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Leire+Silt Sand Grus (%) (%) (%) ØRN ØRN ØRN ØRN ØRN ØRN Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1, «meget god» ved alle seks stasjonene (Tabell 3.4.3). Tabell ph og Eh verdier i sediment. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 9410:2016). Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand ØRN-1 7, / Meget god ØRN-2 7, / Meget god ØRN-3 7, / Meget god ØRN-4 7, / Meget god ØRN-5 7, / Meget god ØRN-6 7, / Meget god Dokumentid.: B /2.00 Side 35 av 68

36 3.5 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber For stasjonene ØRN-1 og ØRN-6 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklassen IV «Dårlig» (Tabell 3.5.1). Nivået av normalisert TOC ved ØRN-6 var for øvrig svært nær grensen til tilstandsklassen over, tilstandsklasse III; «Moderat». For ØRN-2 og ØRN-3 ble nivået av TOC for begge stasjonene klassifisert med tilstandsklassen III; «Moderat». For ØRN-4 og ØRN-5 ble nivået av normalisert TOC klassifisert med tilstandsklassen II; «God». Nivåene av kobber og sink var lavt ved alle stasjonene var lavt og ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god». For fosfor er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men analysen viste høyere verdier av fosfor ved ØRN-1 og ØRN-2 enn ved de andre stasjonene. For nitrogen er det heller ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men forholdet mellom karbon og nitrogen kan si noe om opphavet til det organiske materialet (marint eller terrestrisk) og hvor lett nedbrytbart det er. I dette tilfellet var karbon-nitrogenforholdet høyere enn 10 ved ØRN-1, ØRN-2, ØRN-3 og ØRN-6, noe som tilsier at det organiske materialet hadde et terrestrisk opphav og er vanskelig nedbrytbart. Et terrestrisk opphav kan bety at karbonforbindelsene har kommet fra rester etter fôr eller annet assosiert med oppdrettsvirksomheten, men kan også skyldes blant annet avrenning fra land. Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK Kjelldahl- Nitrogen mg N/Kg TS ØRN ,8 IV ,0 I 22,0 I 1600 ØRN ,8 III ,0 I 15,0 I 750 ØRN ,6 III 470 9,3 I 2,8 I 660 ØRN ,9 II ,0 I 3,9 I 530 ØRN ,0 II ,0 I 1,2 I 450 ØRN ,6 IV ,0 I 6,6 I 1500 Dokumentid.: B /2.00 Side 36 av 68

37 4 Oppsummering og vurdering av miljøtilstand 4.1 Prøvestasjoner ØRN-1 og ØRN-4 i anleggssonen (C1): Undersøkelsen av virvelløse taxa klassifiserte ØRN-1 med miljøtilstand 2, «God», mens ØRN-4 ble klassifisert med miljøtilstand 3, «Dårlig». Ved begge stasjonene var det høy forekomst av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata. Den høye dominansen av en enkeltart tyder på omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna. Nivået av normalisert TOC ved ØRN-1 var høyt og ble klassifiser med tilstandsklassen IV; «Dårlig», mens nivået var lavere ved ØRN-4 og ble klassifisert med tilstandsklassen II; «God». Også nivået av fosfor var høyt ved ØRN-1 og lavere ved ØRN-4. Karbon-nitrogenforholdet var høyere enn 10 ved begge stasjoner, noe som kan tyde på at det organiske materiale stammer fra oppdrettsvirksomheten eller avrenning fra land. Nivået av kobber og sink var lavt og ble klassifisert med tilstandsklasse I; «Svært god» ved begge stasjonene. ØRN-2 og ØRN-5 i overgangssone (C3): Undersøkelse av virvelløse taxa klassifiserte ØRN-2 med tilstandsklasse IV: «Dårlig», mens ØRN- 5 ble klassifisert med tilstandsklasse III; «Moderat». Både ved ØRN-2 og ØRN-5 ble det registrert et høyt antall av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata. Antall registrerte arter ved både ØRN-2 og ØRN-5 var lavere normalen, mens individantallet var høyere enn normalen. Nivået av normalisert TOC ved ØRN-2 var høyt og ble klassifiser med tilstandsklassen III; «Moderat», mens nivået var lavere ved ØRN-5 og ble klassifisert med tilstandsklassen II; «God». Også nivået av fosfor var høyt ved ØRN-2 og lavere ved ØRN-5. Karbon- nitrogenforholdet var høyere enn 10 ved ØRN-2 kan tyde på at det organiske materiale stammer fra oppdrettsvirksomheten eller avrenning fra land. Ved ØRN-5 var karbonnitrogenforholdet var lavere enn 10, noe som indikerer at det organiske materiale hadde marint opphav. Nivået av kobber og sink var lavt og ble klassifisert med tilstandsklasse I; «Svært god» ved begge stasjonene. ØRN-3 og ØRN-6 i ytterkant av overgangssone (C2): Undersøkelse av virvelløse taxa klassifiserte ØRN-3 med tilstandsklasse III; «Moderat», mens ØRN-6 ble klassifisert med tilstandsklasse I; «Svært god». Nivået av normalisert TOC ved ØRN- 6 var høyt og ble klassifisert med tilstandsklassen IV; «Dårlig», men var på grensen til tilstandsklassen III; «Moderat». Nivået av normalisert TOC ved ØRN-3 var noe lavere og ble klassifisert med tilstandsklasse III; «Moderat». Nivået av fosfor var relativt lavt ved både ØRN-3 og ØRN-6. Karbon-nitrogenforholdet var høyere enn 10 ved begge stasjonen, noe som kan tyde på at det organiske materiale stammer fra oppdrettsvirksomheten eller avrenning fra land. Nivået av kobber og sink var lavt og ble klassifisert med tilstandsklasse I; «Svært god» ved begge stasjonene. Dokumentid.: B /2.00 Side 37 av 68

38 4.2 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at stasjonene innenfor anleggssonen (ØRN-1 og ØRN-4; C1) samt stasjonene i overgangssonen (ØRN-2 og ØRN-5; C3) bærer noe preg av oppdrettsvirksomheten i området. Nord for anlegget er en dypere renne hvor det er naturlig at organisk materiale blir transportert med strømmen fra anleggene. Dette gjenspeiles også i målinger av normalisert TOC, karbon-nitrogenforholdet, fosfor nivået og bunndyrsundersøkelsen som generelt viser enn større tendens til belastninga av organisk materiale på nordsiden av anleggene enn ved sørsiden. Det er likevel indikasjoner på at ØRN-4 og ØRN-5, som er plassert på sørsiden av anleggene, bærer noe preg organisk belastning, men ikke i like stor grad som ved ØRN-1, ØRN- 2 og ØRN-3 som alle er plassert på nordsiden av anleggene. Ved alle disse fire stasjonene ble det registrert et høyt individantall av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata. Ved ØRN-1 var nivået av TOC høyt og ble klassifiser med tilstandsklassen IV; «Dårlig», mens nivået var lavere ved ØRN-4 og ble klassifisert med tilstandsklassen II; «God». Det ble også registrert noe høyere verdier av normalisert TOC ved ØRN-2 og ØRN-3, samt ved ØRN-6. Nivået av fosfor var høyest ved ØRN-1 og ØRN-2, og lavest ved ØRN-6. Karbon-Nitrogenforholdet ved ØRN-1, ØRN-2, ØRN-3 og ØRN-6 var høyere enn 10, noe som noe som tilsier at det organiske materialet hadde et terrestrisk opphav og kan stamme fra oppdrettsvirksomheten og/eller avrenning fra land. Selv om det ble registrert noe høye TOC verdier ved ØRN-6 var mangfold og mengder av virvelløse taxa innenfor det som forbindes med uberørte forhold. Nivået av miljøgiftene kobber og sink var lavt ved alle stasjonene og ble klassifisert med tilstandsklasse I; «Svært god». 4.3 Undersøkelsesfrekvens I denne C-undersøkelsen var samlet tilstandsklasse for C2 stasjonene, ØRN-3 OG ØRN-6, «God», mens samlet tilstandsklasse for C3 stasjonene, ØRN-2 OG ØRN-5, var «Dårlig». I iht. NS9410:2016 er det ingen rettlingslinjer for når gjennomføring av ny C-undersøkelse skal gjennomføres når samlet tilstandsklasse for C3 stasjonene er lavere enn tilstadnsklasse III; «Moderat». I iht. NS9410:2016 er det et krav om at det minimum gjennomføres ved hver andre produksjonssyklus når samlet tilstandsklasse for C2 stasjonene er «God», og samlet tilstandsklassse for C3 stasjonene er «Moderat». Da dette synes best å representere denne lokaliteten anbefales det å gjennomføre en ny C-undersøkelse minimum hver andre produksjonssyklus. (Se tabell 1.1 og 3.2.1) Dokumentid.: B /2.00 Side 38 av 68

39 5 Sammenligning av C-undersøkelse fra januar og mai 2016 I januar i 2016 ble det utført en C-undersøkelse ved oppdrettslokaliteten Ørnøya I & II (Østebrøt 2016). I følge NS 9410:2016 skal det, dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser i resipienten, gjøres en sammenligning av nye og gamle data. Denne delen av rapporten fra C- undersøkelsen i 2016 presenterer derfor resultatet av sammenligningen av bunnfaunaen fra januar og mai fra i år samt en relativ vurdering av klassifiseringen til resultatene fra de to aktuelle rapportene. 5.1 Klassifisering av bunnfauna fra januar og mai 2016 Faunaregistreringene fra januar og mai er plassert i Tabell 6.1 for sammenligning. Vede ØRN-1 ble det ingen endring i klassifisering, men individantallet var redusert i mai sammenlignet med januar. Ved ØRN-2 var har både artsantallet og individantallet økt i mai sammenlignet med januar, men stasjonen ble likevel klassifisert med samme tilstandsklasse. I januar ble ØRN-3 klassifisert med en tilstandsklassse dårligere sammenlignet med mai. Ved ØRN-4 var individantallet høyere i januar sammenlignet med mai, men stasjonen ble klassifisert med samme Miljøklasse. I mai ble ØRN-5 klassifisert med en tilstandklasse dårligere enn den ble klassifisert med i januar. Ved ØRN- 6 var både artsantallet og individantallet økt noe, og stasjonen ble klassifisert med en tilstadsklasse bedre i mai sammenlignet med januar. Tabell 6.1 Resultatene fra januar og mai er klassifisert ut i fra NS 9410:2016 og veileder 02:2013. (se Tabell 4.4 for fargeforklaring). n/a betyr at verdiene ikke er analysert. Stasjon Dyp Artsantall Individantall Klassifisering Klassifisering (m) NS9410 Veileder 02:2013 ØRN-1-jan Miljøtilstand 2; «god» - ØRN-1-mai Miljøtilstand 2; «god» - ØRN-2-jan n/a TK IV; «dårlig» ØRN-2-mai TK IV; «dårlig» ØRN-3-jan TK IV; «dårlig» ØRN-3-mai TK III; «moderat» ØRN-4-jan Miljøtilstand 3; «dårlig» - ØRN-4-mai Miljøtilstand 3; «dårlig» - ØRN-5-jan TK II; «god» ØRN-5-mai TK III; «moderat» ØRN-6-jan TK II; «god» ØRN-6-mai TK I; «svært god» Dokumentid.: B /2.00 Side 39 av 68

40 5.2 Hydrografi Det ble ikke gjennomført CTD ved lokaliteten i mai. I januar ble temperaturen og saliniteten målt til henholdsvis 8,7 C og 34,6 ved bunnen. Oksygennivå ble i januar målt til 9,05 ml/l og gitt tilstandsklasse I; "Svært god". 5.3 Sediment Kornfordeling Sedimentet var relativt likt ved alle stasjonene i mai sammenlignet med januar. Ved alle seks stasjonene besto sedimentet hovedsakelig av sand, men med noe innslag av grus for ØRN-1 ØRN-5, samt noe innslag av silt ved ØRN-6. Noen små endringer i kornfordelingen fra januar til mai var det, men dette kan skyldes små variasjoner i stasjonsplassering da det er vanskelig å treffe akkurat samme sted med grabben flere ganger. Tabell 6.2 Oversikt over kornfordeling i sediment- prøver fra stasjonene ved Ørnøya I og II i januar og mai Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Leire+Silt (%) Sand ØRN-1-jan ØRN-1-mai ØRN-2-jan i.a. i.a. i.a. ØRN-2-mai ØRN-3-jan ØRN-3-mai ØRN-4-jan ØRN-4-mai ØRN-5-jan ØRN-5-mai ØRN-6-jan ØRN-6-mai (%) Grus (%) Dokumentid.: B /2.00 Side 40 av 68

41 5.4 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobber Nivåene av normalisert TOC var blitt høyere siden januar ved alle stasjonene foruten ØRN-4 og ØRN-5. Størst var endringen ved stasjon ØRN-1 der den i januar ble klassifisert med tilstandsklasse II, mens den i mai ble klassifisert med tilstandsklasse IV. Også ved ØRN-6 har nivået av normalisert TOC økt og ført til en endring i tilstadsklasse fra tilstandsklasse II i januar til tilstandsklasse IV i mai. Det bør for øvrig noteres at stasjonen var på grensen til tilstandsklasse III i mai Det ble også endring i klassifisering iht normalisert TOC ved ØRN-3, som i januar ble klassifisert med tilstandsklasse II, men ble i mai klassifisert med tilstandsklasse III. Sammenlignet med målingene gjort i januar hadde fosfornivået minket ved alle stasjonene i mai. Størst var forskjellen ved ØRN-3 der nivået var 1080 mg/kg i januar, mens den i mai var 470 mg/kg. Analysene av tungmetallene sink og kobber viste lave verdier ved alle stasjonene både i januar og mai, og alle ble klassifisert med beste tilstadsklasse. Se Tabell 6.3 for en oversikt over de målte parameterne i sedimentet. Tabell 6.3 Innholdet av de undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC i januar og mai Stasjon Normalisert TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK ØRN-1-jan 26,45 II ,5 I 22,1 I ØRN-1-mai 36,8 IV ,0 I 22,0 I ØRN-2-jan i.a - i.a i.a - i.a - ØRN-2-mai 28,8 III ,0 I 15,0 I ØRN-3-jan 25,6 II ,2 I 20,0 I ØRN-3-mai 28,6 III 470 9,3 I 2,8 I ØRN-4-jan 22,8 II I 12,5 I ØRN-4-mai 22,9 II ,0 I 3,9 I ØRN-5-jan 22,2 II ,3 I 2,9 I ØRN-5-mai 21,0 II ,0 I 1,2 I ØRN-6-jan 25,3 II ,7 I 8,7 I ØRN-6-mai 34,6 IV ,0 I 6,6 I Dokumentid.: B /2.00 Side 41 av 68

42 5.5 Sediment - ph og Redokspotensial (Eh), sensoriske vurderinger. Målingen av ph og Eh viste høye normale verdier ved alle seks stasjonene, og ble klassifisert med beste tilstandsklasse både i januar og mai 2016 (Tabell 6.4). Både i januar og i mai ble det registrer noe lukt i en grabb ved ØRN-1. Ingen endring i farge ved noen av stasjonene fra januar til mai. Det er dermed større grad av likhet i sedimentundersøkelsene fra januar til mai, og viser at hverken ph eller Eh, eller farge og lukt har endret seg. Tabell 6.4 Målte ph og Eh verdier i sedimentet fra de undersøkte stasjonene i år1 og år2. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0-5 poeng der 0 poeng er best. Tilstanden går fra 1-4, hvor 1 er best. Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand ØRN-1-jan 7, / Meget god ØRN-1-mai 7, / Meget god ØRN-2-jan 7, / Meget god ØRN-2-mai 7, / Meget god ØRN-3-jan 7, / Meget god ØRN-3-mai 7, / Meget god ØRN-4-jan 7, / Meget god ØRN-4-mai 7, / Meget god ØRN-5-jan 7, / Meget god ØRN-5-mai 7, / Meget god ØRN-6-jan 7, / Meget god ØRN-6-mai 7, / Meget god Dokumentid.: B /2.00 Side 42 av 68

43 5.6 Konklusjon fra sammenligning av undersøkelser Totalt sett viser denne sammenligningsdelen at området er relativt stabilt men bærer fortsatt noe preg av oppdrettsvirksomheten i området. Ved stasjonene i ytterkant av overgangssonen, ØRN-3 og ØRN-6 (C2 stasjoner), ble klassifisering av virvelløse taxa klassifisert en tilstandsklasse bedre i mai sammenlignet med januar. Stasjonene ved anleggssonene, ØRN-1 og ØRN-4 (C1 stasjoner), samt ØRN-2 (C3 stasjon) var klassifisering av virvelløse taxa likt i januar og mai. Ved ØRN-5 (C3 stasjon) ble klassifisering av virvelløse taxa en tilstandsklasse dårligere i mai sammenlignet med januar. Nivået av normalisert TOC var økt fra januar til mai ved flere av stasjonene noe som kan skyldes naturlige variasjoner, eller akkumulering av organisk materiale over tid. Mengde fosfor ved stasjonene var lavere i mai sammenlignet med januar. Også endringer i tilstandsklasser iht virvelløse taxa ved enkelte stasjoner kan tyde på mindre belastning, og/eller naturlige variasjoner. Nivåene av kobber og sink var lave ved alle stasjonene både i januar og mai. Det var heller ikke observert endring i ph/eh, noe som tyder på gode bunnforhold. Dokumentid.: B /2.00 Side 43 av 68

44 6 ASC-Undersøkelse 6.1 Innledning ASC-undersøkelsen på lokaliteten Ørnøya I & II er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version 1.0, June ASC Salmon Standard angir undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning (Allowable Zone of effect - AZE) (Tabell 5.1.1). AZE er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Tabell Grensekrav til redokspotensialet og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. Dokumentid.: B /2.00 Side 44 av 68

45 6.2 Materiale og metode Metode for innsamling og behandling av prøver er beskrevet i kapittel 3. En generell oversikt over ASC stasjonene finnes i Tabell 3.1. Metode og gjennomføring av ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C-undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er utført iht. ASC Salmon Standard V.1.0 (kriteria 2.1 og appendiks I- 1), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V.1.0 (kriteria 2.1). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrømretning og avstand til AZE. Grunner strømforhold og bunntopografier i området ble ØRN-2 og ØRN-3 også plassert innen AZE, i tillegg til stasjonene i anleggssonen ØRN-1 og ØRN- 4. Dette ble gjort da det ved anlegge går en dypere renne nordover, hvor det er naturlig at organisk materiale fra anlegget vil akkumuleres og transporteres via. ØRN-2 og ØRN-3 ble plassert i denne renna, hhv. 300 og 500 meter fra anleggets ramme. ØRN-1 ble plassert inn mot anleggets ramme i hovedstrømretning og stasjon ØRN-4 på motsatt side av anlegget. Stasjon ØRN-5 og ØRN-6 ble plassert hhv. 200 og 460 meter fra anlegget, utenfor AZE. Kriterier iht. ASC-standard finnes i Tabell Resultater Resultatene for ASC-undersøkelsen viste akseptable millivolt- og kobberverdier ved begge stasjonene utenfor AZE. Faunaindeksen ved ØRN-5 var ikke innenfor akseptabel grense, mens faunaindeksen ved ØRN-6 var innenfor akseptabel grense. Antall ikke forurensingsindikerende arter ved stasjonene innenfor AZE var innenfor akseptabel grense for alle stasjonene (Tabell 6.3.1). Tabell Resultat for redokspotensialet, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på lokaliteten Ørnøya I & II Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFT-veileder (Molvær et al, 1997) (vedlegg 2), tilstandsklassene I og II gis tilstand A, øvrige gis tilstand IA. Stasjon Redoks Potensiale Måleverdi Millivolt (mv) Tilst. klasse Faunaindeks Shannon-Wiener H Verdi Tilst. klasse Ant. makrofauna taxa, ikke forurensingsindikere nde antall ref. stasjon eller 100 ind/m 2 Antall Tilstandsklasse ØRN-1 2 A ØRN-2 3 A ØRN-3 5 A ØRN-4 3 A Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Verdi Tilstandsklasse iht. SFT-veileder ØRN A 2,051 IA 1,2 A ØRN A 5,271 A 6,6 A Dokumentid.: B /2.00 Side 45 av 68

46 6.4 Diskusjon For å klassifisere stasjonene innenfor AZE (ØRN-1, ØRN-2, ØRN-3 og ØRN-4) som «gode» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av 2 ikkeforurensingsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 100 individer per m 2 eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 ikke-forurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er naturlig forekommende. Alle fire stasjonene innenfor AZE, oppfylte kravet angitt i ASC Salmon om høy forekomst av minst to ikke forurensingsindikerende arter. Det bør for øvrig noteres at dette kravet ble ved ØRN-1 og ØRN-4, oppfyllet bl.a på bakgrunn av forekomst av den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarkslekten Ophryotrocha og ofte forbindes med organisk forurensing. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med 3,0. Registreringene ved ØRN-5 ble beskrevet med H`-indekser under 3,0, og oppfyller dermed ikke kravet for bunndyr utenfor AZE. Registreringene ved ØRN-6 ble beskrevet med H`-indekser over 3,0, og oppfyller dermed kravet for bunndyr utenfor AZE. Målte Millivolt verdier samt kobber nivået var innenfor akseptabel grense iht ASC Salmon Standard ved begge stasjonene utenfor AZE. Dokumentid.: B /2.00 Side 46 av 68

47 7 Referanser Anon, 2013 (Veileder 02:2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al.(2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard (NS 9410:2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Østebrøt E, C-undersøkelse for Ørnøya I og II med ASC-undersøkelse 2016 Dokumentid.: B /2.00 Side 47 av 68

48 8 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen H = p log p hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som ( N N ES = ) ( N 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid.: B /2.00 Side 48 av 68

49 V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved ISI = ISI S hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved NSI = N NSI hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved N AMBI = N N hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. Dokumentid.: B /2.00 Side 49 av 68

50 AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = 0,5 1 AMBI ln(ln(n)) + 0,5 N 7 2,7 N + 5 hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid.: B /2.00 Side 50 av 68

51 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1-V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410:2016 ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til veileder 02:2013 ved stasjoner utenfor anleggssonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.1. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Dokumentid.: B /2.00 Side 51 av 68

52 Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g < >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg < >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2016. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (Meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (God) Miljøtilstand 3 (Dårlig) Miljøtilstand 4 (Meget dårlig) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid.: B /2.00 Side 52 av 68

53 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid.: B /2.00 Side 53 av 68

54 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid.: B /2.00 Side 54 av 68

55 Sediment Lokalitet: Ørnøya I & II Vedlegg 4 - Feltlogg Dok.id.: B Feltskjema / feltlogg C-undersøkelser Skjema Utarbeidet av: AK / ANH Godkjent av: Anette Narmo Hammervold Versjon: 7.00 Gjelder fra: Sidenr: 55 av 68 Kunde Salmar Farming AS Lokalitet/P.nr Ørnøya I & II, &24695 Dato Toktleder Arild Kjerstad Prøvetaking START: SLUTT: Alt Personell Isak Vær Stille, rolig sjø Sjøtemperatur 8 C Utsyr ID / Kalibrering Grab; 2 Sil; 2 Eh; F2 ph: F2 ph- kalibrering: OK Sjø; Eh: 130 ph: 8,0 Stasjon nr/navn 1 ØRN-1 2 ØRN-2 3 ØRN-3 Posisjon N / Ø / / / Dybde (meter) Hugg nr Antall forsøk Prøvetype (K,G,F) F F GK F F GK F F GK Volum (cm) Antall flasker ph 7,65 7,80 7,80 Eh (mv) Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Steinbunn Farge Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) 1 Sterk (4) Fast (0) Kons Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Prøvene ble tatt rundt punktet for å få god grabb. Alle grabbene Signatur: Prøvene ble tatt rundt punktet for å få god grabb. Alle grabbene Dokumentid.: B /2.00 Side 55 av 68

56 Sediment Lokalitet: Ørnøya I & II Dok.id.: B Feltskjema / feltlogg C-undersøkelser Skjema Utarbeidet av: AK / ANH Godkjent av: Anette Narmo Hammervold Versjon: 7.00 Gjelder fra: Sidenr: 2 av 68 Kunde Salmar Farming AS Lokalitet/P.nr Ørnøya I & II, &24695 Dato Toktleder Arild Kjerstad Prøvetaking START: SLUTT: Alt Personell Isak Vær Stille, rolig sjø Sjøtemperatur 8 C Utsyr ID / Kalibrering Grab; 2 Sil; 2 Eh; F2 ph: F2 ph- kalibrering: OK Sjø; Eh: 130 ph: 8,0 Stasjon nr/navn ØRN-4 ØRN-5 ØRN-6 Posisjon N / Ø / / / Dybde (meter) Hugg nr Antall forsøk Prøvetype (K,G,F) F F GK F F GK F F GK Volum (cm) Antall flasker ph 7,8 7,8 7,65 Eh (mv) Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Steinbunn Farge Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Kons Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid.: B /2.00 Side 56 av 68

57 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitetene Ørnøya I & II er organisert i Tabell V 5.1. Tabell V5.1. Artsliste for bunnfauna registrert ved lokalitetene Ørnøya I & II. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA St 1 Gr 1 St 1 Gr 2 St 2 Gr 1 St 2 Gr 2 St 3 Gr 1 POLYCHAETA Ampharetidae indet. 1 Aonides paucibranchiata 1 St 3 Gr 2 Aphelochaeta sp. 1 Arenicola marina 1 Capitella capitata Chaetozone setosa 7 Chone duneri Cirratulus cirratus 3 Diplocirrus glaucus Dodecaceria concharum 14 Eteone flava Galathowenia oculata 2 Glycera alba 1 1 Glycera lapidum 2 Goniada maculata Hesionidae indet. 2 Heteromastus filiformis Hyalinoecia tubicola Hydroides norvegicus 1 Lipobranchius jeffreysii 5 Macrochaeta clavicornis 2 4 Malacoceros fuliginosus Mediomastus fragilis 15 Nephtys kersivalensis 1 Nereididae indet. 3 Ophryotrocha sp Owenia borealis Oxydromus flexuosus 3 Pholoe baltica 2 1 Pholoe pallida 1 Phyllodoce groenlandica Phyllodoce mucosa Phyllodoce sp. 2 Dokumentid.: B /2.00 Side 57 av 68

58 Phyllodocidae indet. 1 Pista cristata 1 Polycirrus norvegicus 2 1 Polydora sp. 1 Polynoidae indet. 1 1 Prionospio cirrifera 2 Protodorvillea kefersteini 6 Pseudopolydora antennata 1 Sabellidae indet. 1 Scolelepis sp. 1 Scoloplos armiger Sige fusigera 1 Spio filicornis OLIGOCHAETA Tubificoides sp BIVALVIA Corbula gibba 1 1 Kurtiella bidentata 1 Mya truncata 1 GASTROPODA Buccinum sp. 1 1 AMPHIPODA Amphipoda indet. # Amphipoda indet. # 2 2 Gammaridae indet Lysianassidae indet Oedicerotidae indet Protomedeia fasciata 1 2 DECAPODA Galathea intermedia 3 1 Liocarcinus pusillus 1 Paguridae indet. 2 Pagurus variabilis ISOPODA Idotea sp LEPTOSTRACA Nebalia bipes 1 PYCNOGONIDA Nymphon sp ASTEROIDEA Asteroidea indet OPHIUROIDEA Ophiuroidea indet. 1 Amphiura chiajei 1 HOLOTHUROIDEA Synaptidae indet. 1 HEXACORALLIA Edwardsiidae indet. 1 5 Nemertea indet. 2 1 SIPUNCULIDEA Phascolion strombus 1 Dokumentid.: B /2.00 Side 58 av 68

59 TAXA POLYCHAETA Ampharete lindstroemi 3 12 Dokumentid.: B /2.00 Side 59 av 68 St 4 Gr 1 St 4 Gr 2 St 5 Gr 1 St 5 Gr 2 St 6 Gr 1 St 6 Gr 2 Ampharete octocirrata 5 7 Ampharetidae indet. 1 Amythasides macroglossus Anobothrus gracilis 2 3 Aonides paucibranchiata Aphelochaeta sp. 2 Arenicola marina Aricidea suecica 1 Brada villosa 1 Capitella capitata Chaetozone setosa Chone duneri 1 Cirratulus cirratus Diplocirrus glaucus 3 5 Dodecaceria concharum Eteone flava Eteone sp. 1 Exogone naidina 1 Galathowenia oculata Glycera alba 7 Glycera lapidum Goniada maculata 1 3 Hesionidae indet. 1 Heteromastus filiformis Hyalinoecia tubicola 1 1 Hydroides norvegicus Jasmineira sp Lanice conchilega 2 Laonice sarsi 2 2 Laphania boecki 1 Levinsenia gracilis 2 Lipobranchius jeffreysii 1 Lumbrineridae indet Lysippe fragilis 1 1 Macrochaeta clavicornis 1 1 Malacoceros fuliginosus Mediomastus fragilis Melinna albicincta 3 10 Myriochele heeri 7 6

60 Nephtys assimilis 1 Nephtys kersivalensis Nephtys sp. 1 Nereididae indet Notomastus latericeus 5 8 Ophelina cylindricaudata 1 Ophelina sp. 1 Ophryotrocha sp Owenia borealis Oxydromus flexuosus 1 1 Paradoneis lyra Paramphinome jeffreysii Paramphitrite tetrabranchia 2 Parexogone hebes 2 4 Pholoe baltica Pholoe pallida 2 Phyllodoce groenlandica Phyllodoce mucosa Phyllodoce rosea 1 Phyllodoce sp. Phyllodocidae indet. 1 Pisione remota 3 Pista cristata Pista mediterranea 3 4 Poecilochaetus serpens 1 3 Polycirrus medusa 2 Polycirrus norvegicus Polycirrus plumosus 4 1 Polydora sp. 1 1 Polynoidae indet. 1 1 Praxillella affinis 2 1 Praxillella praetermissa 1 Prionospio cirrifera Protodorvillea kefersteini Pseudopolydora antennata 6 3 Pseudopolydora paucibranchiata Rhodine loveni Sabella pavonina 4 Sabellidae indet. Samytha sexcirrata 1 Scolelepis sp. 1 Dokumentid.: B /2.00 Side 60 av 68

61 Scoloplos armiger Siboglinidae indet Sige fusigera 4 3 Sphaerosyllis hystrix Spio filicornis 1 Spiophanes kroyeri Spiophanes wigleyi 2 1 Syllidae indet Syllis cornuta Terebellides stroemii 1 Trichobranchus glacialis 2 Trichobranchus roseus 1 OLIGOCHAETA Oligochaeta indet Tubificoides sp BIVALVIA Abra alba 4 Adontorhina similis 5 2 Astarte montagui 4 Astarte sp. 1 1 Bathyarca pectunculoides 1 Corbula gibba Kurtiella bidentata Kurtiella tumidula 1 Mendicula ferruginosa 8 8 Mya truncata Myrtea spinifera Parvicardium minimum 1 Pseudamussium peslutrae 1 Thyasira flexuosa 3 15 Thyasira obsoleta 1 Thyasira sarsi 2 Yoldiella philippiana 1 GASTROPODA Buccinum sp. Euspira montagui 1 Euspira nitida 4 Nudibranchia indet. 1 Philine sp. 1 Pyramidellidae indet. 2 SCAPHOPODA Antalis entalis 1 1 Pulsellum lofotense 1 CAUDOFOVEATA Caudofoveata indet. 1 Chaetoderma nitidulum Dokumentid.: B /2.00 Side 61 av 68

62 Scutopus ventrolineatus 1 AMPHIPODA Amphipoda indet. # Amphipoda indet. # 2 Ampelisca aequicornis 1 2 Ampelisca gibba 1 Ampelisca macrocephala 2 Ampelisca typica 2 5 Atylus vedlomensis 3 Dulichidae indet. 1 Gammaridae indet. Haploops setosa 2 Harpinia sp. 1 Lysianassidae indet. 1 Oedicerotidae indet. 1 Paraphoxus oculatus 1 Perioculodes longimanus 1 Photis reinhardi 2 Protomedeia fasciata 1 Synchelidium tenuimanum 1 Tiron spiniferus 1 Tryphosites longipes 1 Unciola planipes 1 CUMACEA Diastylidae indet. 1 DECAPODA Galathea intermedia Liocarcinus pusillus Paguridae indet. 1 1 Pagurus variabilis ISOPODA Idotea sp. 1 Munna sp. 1 LEPTOSTRACA Nebalia bipes Sarsinebalia typhlops 1 TANAIDACEA Tanaidacea indet. 1 Apseudes spinosus 1 PYCNOGONIDA Pycnogonida indet. 1 Nymphon sp. ASTEROIDEA Asteroidea indet OPHIUROIDEA Ophiuroidea indet. Amphiura chiajei 7 4 Amphiura filiformis 4 1 Ophiura sp. 1 1 ECHINOIDEA Regularia indet. 1 Dokumentid.: B /2.00 Side 62 av 68

63 Echinocardium flavescens 1 1 Echinocyamus pusillus 1 HOLOTHUROIDEA Labidoplax buskii Leptosynapta decaria 4 2 Pseudothyone raphanus 1 Synaptidae indet. ASCIDIACEA Ascidiacea indet. 4 HEXACORALLIA Actiniaria indet. 4 Cerianthus lloydii Edwardsiidae indet NEMERTEA Nemertea indet PHORONIDA Phoronis muelleri 3 1 SIPUNCULIDEA Onchnesoma steenstrupii 2 1 Phascolion strombus 1 VARIA Simrothiella margaritacea 1 Antalis agilis 1 Corymorpha nutans 8 1 Pagurus pubescens 1 Lacydonia sp. 1 1 Gammaropsis maculata 3 Medicorophium affine 3 Cirriformia tentaculata 4 1 Trypanosyllis coeliaca 1 Anapagurus chiroacanthus 5 1 Dokumentid.: B /2.00 Side 63 av 68

64 Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6.1. Tabell V6.1. Resultater fra nærstasjonen ØRN-1 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». ØRN-1 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 19 N , NQI1 0,298 0,316 0,307 0,328 0,198 0,220 H' 1,268 1,203 1,236 1,238 0,267 0,268 J 0,367 0,301 0,334 0,291 H'max 3,459 4,000 3,730 4,248 ES100 5,492 4,620 5,056 5,014 0,202 0,201 ISI 5,751 5,046 5,399 5,701 0,306 0,341 NSI 7,564 7,249 7,407 7,365 0,148 0,147 DI 1,383 1,653 1,518 1,518 Samlet verdi: 0,230 0,224 0,235 Dokumentid.: B /2.00 Side 64 av 68

65 Tabell V6.2. Resultater fra nærstasjonen ØRN-4 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». ØRN-4 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 30 N , NQI1 0,348 0,311 0,329 0,352 0,222 0,247 H' 0,341 0,462 0,402 0,427 0,089 0,095 J 0,074 0,113 0,094 0,087 H'max 4,585 4,087 4,336 4,907 ES100 3,338 3,345 3,342 3,368 0,134 0,135 ISI 6,735 6,289 6,512 6,620 0,448 0,465 NSI 7,192 7,158 7,175 7,170 0,143 0,143 DI 1,659 1,918 1,789 1,789 Samlet verdi: 0,212 0,207 0,217 Dokumentid.: B /2.00 Side 65 av 68

66 Vedlegg 8 - Analysebevis Dokumentid.: B /2.00 Side 66 av 68

67 Dokumentid.: B /2.00 Side 67 av 68