C-undersøkelse. ASC-undersøkelse. Heggvika

Transkript

1 C-undersøkelse NS940:206 ASC-undersøkelse ASC Salmon Standard - Version for lokalitet Heggvika Anapagurus laevis Feltarbeid: Oppdragsgiver: Marin Harvest AS

2 Informasjon oppdragsgiver: Rapportnummer: MCR-M Heggvika -036 Lokalitet: Heggvika Lokalitetsnummer: 3503 GPS, senter av anlegg: N / Ø Fylke: Sør-Trøndelag Kommune: Hitra MTB-tillatelse: 320 tonn Driftsleder: Oddvar Herø Dato undersøkelse: Dato rapport: Oppdragsgiver: Marin Harvest AS Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja,, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 7025) Akkreditert: Element: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 36 (DS/EN ISO/IEC 7025:2005) TOC, oksygen og sedimentkarakteristikk: Nei Parameter Fauna (resultat + Veiledar 02:203-tilstandsklasse) Stasjoner GPS (prøvestasjoner): Hovedresultat fra C-undersøkelse (NS940:206): RefHK N 63º Ø 09º N 63º Ø 09º N 63º Ø 09º N 63º Ø 09º N 63º Ø 09º0.87 N 63º Ø 09º00.40 Antall arter: Antall individ: NQI : - 0,77 (God) 0,773 (God) 0,488 (Dårlig) 0,780 (God) 0,749 (God) Shann.Wien. (H`) SW, tilst.klasse: - 3,799 (God) 4,452 (God),597 (Dårlig) 4,72 (God) 4,007 (God) Jevnhet (0-): 0,044 0,588 0,666 0,302 0,693 0,665 Hurl.ind.(ES,540 35,70 n=00) - 26,75 (God) 32,59 (God) (Middels) (Svært god) tilst.klasse: ISI: - 9,862 (Svært god) 0,89 (Svært god) NSI: - 22,467 (God) 22,522 (God) DI: - Miljøtilst. 940/ MOM-tilstand: TOC (mg/g): Normal. TOC, TOC tilst.klasse: Zn,(mg/kg TS): Zn, tilst.klasse: P (mg/kg TS): P, kommentar: Cu (mg/kg TS) Cu, tilst.klasse: Kjeldahl- Nitrogen (mg N/kg) TOM, glødetap (% av TS) Målt verdi Oksygen (mg/l): O 2, tilst.klasse: Sedimentkarakteristikk (% finfraksjon): Element (resultat + TA- 2229/2007) Miljøtilstand 3; Dårlig - - 0,743 (Dårlig) 0,78 (Dårlig) ,8 III (Moderat) 46 I (Svært god) 27,9 III (Moderat) 4 I (Svært god) 7,596 (God) 9,273 (God) 0,052 (Dårlig) 0,628 (Dårlig) Miljøtilstand 2; god 25,8 II (God) 23 I (Svært god) 28,400 (God) 9,767 (Svært god) 22,907 (God) 22,294 (God) 0,03 (Svært god) 0,466 (Moderat) ,3 III (Moderat) 28 I (Svært god) - 56 I (Svært god) I (Svært god) 9,8 I (Svært god) 6,2 I (Svært god) 9,2 I (Svært god) 5 I (Svært god) ,72 I (Svært god) ,3,2 3,7 45 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 2 av 65

3 Tittel C-undersøkelse for Heggvika med ASC-undersøkelse Rapportnummer MCR-M Heggvika -036 Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Lokalitet Lokalitet - - Lokalitetsnummer 3503 Oppdragsgiver Heggvika, Hitra, Sør-Trøndelag Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Marin Harvest AS Oddvar Herø oddvar.atle.hero@marineharvest.com SISTRANDA Organisasjon nr Elise Skottene Arild Kjerstad Embla O. Østebrøt Dagfinn Breivik Skomsø dagfinn@akerbla.no Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 3 av 65

4 Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet Heggvika. Formålet med C- undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. C-undersøkelsen er også en del av en ASC-undersøkelse. ASCundersøkelsen er presentert i kapittel 5. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 940:206, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:203 (Anon 203) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim, Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 4 av 65

5 Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse og en ASC undersøkelse ved lokaliteten Heggvika i Hitra, Sør-Trøndelag. C-Undersøkelsen Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at stasjonene innenfor anleggsonen (HEG- og HEG-4) ser ut til å bære noe preg av oppdrettsvirksomheten da det ble registrert høy andel av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata ved begge stasjonene. De målte parameterne (TOC, Sink og kobber) ble ikke klassifisert med verdier dårligere enn tilstandsklassen II «God». Vanskelige forhold ved HEG- førte til manglende data, samt noe upålitelige resultat av bunndyrsundersøkelsen. Stasjonene i ytterkant av overgangssonen og i overgangssonen HEG-5 og RefHK(C2) samt HEG-2 og HEG-3 (C3) framstod som tilnærmet naturlige men tanke på bunnfauna. Verdiene av normalisert TOC ved HEG-2, HEG-3 og HEG-5 ble for øvrig klassifisert med tilstandsklassen III «Moderat/Mindre god», men dette kan skylde naturlige forhold. Samlet tilstand for C2 (HEG-5 og RefHK) og C3 stasjonene (HEG-2 og HEG-3) var «god». Krav til gjennomføring av ny C-undersøkelse iht. NS940:206 er derfor at det minimum gjennomføres ved hver tredje produksjonssyklus. (Se tabell. og 4.2.) ASC- Undersøkelsen ASC-undersøkelsen ga akseptable verdier av artsmangfoldet (Shannon Wieners indeks 3,0) ved alle stasjonene utenfor AZE (HEG-2, HEG-3 HEG-5 og RefHK). Kobberverdien utenfor AZEsone (HEG-2, HEG-3, HEG-5 og RefHK) var innenfor akseptabel grense. Reduksjonspotensialet ved HEG-2, HEG-3 og RefHK var innenfor akseptable verdier, mens reduksjonspotensialet ved HEG-5 var utenfor akseptable verdier. For stasjonene innenfor AZE-sonen oppfylte HEG-4 kravet fra ASC Salmon standard. Det ble registrert tre ikke-forurensningsindikerende arter over 00 ind./m2 ved HEG-4. Ved HEG- forekom det ingen ikke-forurensingsindikerende arter over 00 ind./m2, men det ble registrert 3 arter som forekom med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen. Disse forekom for øvrig bare med individer per art. På grunn av vanskelige prøveforhold med flytende utstyr i veien og hardbunn ved HEG- er ikke bunndyrsundersøkelsen pålitelig og vi har derfor valgt å underkjenne HEG- i denne ASC-undersøkelsen. Resultatene for ASC-undersøkelsen viste akseptable faunaindeksverdier for HEG-2, HEG-3, HEG- 5 og RefHK. Redokspotensialet var innenfor akseptable verdier ved HEG-2, HEG-3 og RefHK, men utenfor akseptable verdier for HEG-5. Ved HEG-4 var mengder og antall av ikkeforurensningsindikerende arter innenfor akseptable verdier. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 5 av 65

6 Innholdsfortegnelse Innledning Materiale og metode Område og prøvestasjoner Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Produksjon Resultater fra C-undersøkelsen Bunndyrsanalyse HEG HEG HEG HEG HEG RefHK Samlet resultat neqr Hydrografi Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Prøvestasjoner Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Undersøkelsesfrekvens ASC-Undersøkelse Innledning Materiale og metode Resultater Diskusjon Referanser Vedlegg... 4 Vedlegg - Indeksbeskrivelser... 4 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Feltlogg Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 6 av 65

7 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende undersøkelser av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og glødetap (TOM). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 940:206. I denne standarden står det at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:203 (Anon, 203). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Anon, 203). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI (diversitet og sensitivitet), ES00 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 7 av 65

8 Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet, og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al. 997 og Veileder 02:203). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokaliteten (NS 940:206). Stasjonsplasseringen deles i tre forskjellige typer, C, C2 og C3 med beskrivelse som følger; C: Stasjonen plasseres i overgang mellom anleggssone og overgangssone mot den delen av anlegget som har størst påvirkning. C2: Stasjonen plasseres i ytterkant av overgangssonen i representativt område. C3: Plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Ved skrånende bunn legges det stasjon ved bunnen av skråning. Antall stasjoner for C3 avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og fram til to måneder etter utslakting. C-undersøkelse skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvens for undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (Tabell.). Tabell. Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus produksjonssyklus produksjonssyklus C2 Samlet for C3, C4, osv. Moderat Svært god eller god Moderat Svært god eller god x x x x I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS 940:206 kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 8 av 65

9 2 Materiale og metode 2. Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Heggvika ligger i Fillfjorden i Hitra kommune, i Sør-Trøndelag. Anlegget er plassert over en grunne på omtrent 75 m, med Fjellværsøya rett nord for anlegget. Havbunnen skråning nedover til omtrent 50 m dyp (Figur 2..). Ingen tesrskel mellom anleggsområdet og dypere områder. Strømmålinger for området viser at hovedstrømretningen ved 65 m dyp går mots sør-øst (Figur 2..2). Figur 2.. Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med sort firkant. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 9 av 65

10 N N Relative water flux (%) per 5 deg sector N Number of measurements per 5 deg sector N Relative water flux (%) per 5 deg sector Number of measurements per 5 deg sector Figur 2..2 Strømforhold. Fordelingsdiagrammet til høyre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger ved 25 m (øverst) og 65 m (nederst). Figuren til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene ved 25 m (øverst) og 65 m (nederst). Målingene er utført henholdsvis i 2009 og Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet, strømforhold og undersøkelsens art (NS 940, ASC). HEG-4 er plassert inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområde i hovedstrømretning, mens HEG- er plassert på motsatt side. HEG-2 og HEG-3 er plassert henholdsvis 296 og 70 meter fra anlegget på meters dyp. HEG-5 og RefHK er plassert vest for anlegget, henholdsvis på 50 og 2 meters dyp. (Figur 2..3; Tabell 2..). Det ble tatt to stasjoner i overgangssone (HEG-3 og HEG-2) med betegnelse C3, to stasjoner Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 0 av 65

11 i nærsonen (HEG- og HEG-4) med betegnelse C, og to stasjoner i fjernsonen (HEG-5 og RefHK) med betegnelsen C2. Figur 2..3 Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Stasjonen referert til «RefHK» i tekst er navngitt «Referanse» i figuren. Tabell 2.. Stasjonsbeskrivelser. Stasjonene beskrives i NS940 som Anleggssone (C), Overgangssone/fjernsone (C2), Overgangssone (C3). I ASC beskrives stasjonene som innenfor Allowable Zone of Effect (AZE), referansestasjon (R-AZE) og utenfor AZE (U-AZE). Undersøkelsen omfattet kvantitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Plassering Plasser Stasjon HEG- HEG-2 HEG-3 HEG-4 HEG-5 RefHK Posisjon 63º 'N 09º 'Ø 63º 'N 09º 'Ø 63º 'N 09º 'Ø 63º 'N 09º 'Ø 63º 'N 09º0.87 'Ø 63º 'N 09º00.40 'Ø Avstand fra anlegg (m) Dyp (m) Parametere NS 940 ing ASC 0 75 FAU C AZE FAU KJE, GEO, PE, CTD C3 U-AZE FAU, KJE, GEO, PE C3 U-AZE 0 75 FAU C AZE FAU, KJE, GEO, PE C2 R-AZE FAU, KJE, GEO, PE C2 R-AZE Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side av 65

12 2.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre hugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge og nøytralisert med boraks (Tabell 2.2.). Tabell Prøvetakingsutstyr Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0, m² ph/redoks-måler YSI Professional Plus/YSI 003 ph/orp Probe kit (#60503) Sikt Runde hull, mm diameter (KC-Denmark) Hvit plastbalje - Hevert - GPS og kart Konservering Kamera CTD Annet Olex + GPS Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) Sonde (SAIV AS) Linjal, prøveglass fauna, prøveglass kjemi, plastskje For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (glødetap; TOM), totalt nitrogen (TN), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (Tabell 2.2.2; Vedlegg 8). Tabell Oversikt over arbeid utført av og underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. AK = Akreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink, P = fosfor, CTD =, ph =, Eh =, Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Grovsortering Artsidentifisering Statistiske utregninger Vurdering og tolkning av bunnfauna Elise Skottene Jolanta Jagminiene Martin Skarsvåg Embla O. Østebrøt Embla O. Østebrøt TEST 252 NS-EN ISO 6665:203 TEST 252: P2 TEST 252: P32 V02:203, SFT 97:03, NS 940, ASC Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO *Total organisk karbon (TOC) * ISO 0694 mod./en337a Kornfordeling DIN 823 Nitrogen Intern metode *Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 2 av 65

13 Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senkning og heving av sonden. Data fra senkning av sonden ble benyttet. Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel. Fauna er sortert og identifisert av taksonomisk avdeling internt (). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3). Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 940:206, der stasjon C bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI, Shannon Wiener (H`), ES00, ISI og NSI (Tabell 2.2.3). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (Vedlegg 6). Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6..6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel 203. Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 949 og Veileder 02:203. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, 203. AMBI-indeks og NQI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:3 (Anon 203). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:3 (Anon 203), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 203 (Vedlegg ). Tabell Indekser og forkortelser Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener Artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ES 00 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 00) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks basert inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb og 2 neqr Normaliserte verdier ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Sum Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 3 av 65

14 Fòrforbruk (KG) Lokalitet: Heggvika 2.3 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i september 204. Ved tidspunkt for undersøkelse var totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett omtrent ,93 kg (Figur 2.3.; Herø O., pers med) Fòrforbruk (KG) Figur 2.3. Fôrforbruk ved Heggvika for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for C- og ASC undersøkelsen (markert med rød pil). Tid Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 4 av 65

15 3 Resultater fra C-undersøkelsen 3. Bunndyrsanalyse På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonene i overgangen mellom anleggsone/overgangsone, HEG- og HEG-4 (C), gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 940:206. Øvrige stasjoner ble bedømt ut i fra veileder 02:203 (Anon 203). Resultatene for stasjonene er presentert i avsnittene under, komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Beskrivelser av indekser og forkortelser for stasjonene 2 6 er vist i tabell Bunndyrsundersøkelsen gjort ved HEG- var ikke helt pålitelig, da det kun er basert på en grabb. Mengder og antall av virvelløse taxa i prøve kan være feilaktig da mye stein i grabben kan medføre at sediment ikke ble med. Presentasjon av bunndyrsundersøkelsen ved HEG- er med, dersom det skulle være av interesse. 3.. HEG- Ved HEG- ble det funnet 559 individer fordelt på 8 arter i den ene grabben. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5), som utgjorde omtrent 99% av det totale individantallet. De syv resterende artene som ble registrert ved stasjonen forekom kun med enkeltindivider og utgjorde til sammen omtrent % av det totale individantallet (Tabell 3... og Figur 3...). På bakgrunn av at en enkeltart stod for mer enn 90% av individtallet ble HEG- klassifisert med miljøtilstand 3; «dårlig». Den høye dominansen av den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata tyder på omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna sammenlignet med naturlige forhold. Antall individer var høyere enn det som forbindes med normale forhold, mens antall registrerte arter var relativt lavt og under normalen. Normalen er arter per grabb og individer per grabb i henhold til Veileder 02:203. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 5 av 65

16 Tabell 3... Alle artene ved HEG-, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSIgruppe : forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. HEG- NSI-gruppe Antall Prosent (%) Capitella capitata Chaetozone setosa 4 0,8 Galathowenia oculata 3 0,8 Maldane sarsi 4 0,8 Ophryotrocha sp. 4 0,8 Syllis cornuta 3 0,8 Hiatella arctica 0,8 Modiolula phaseolina 0,8 Chaetozone setosa 0 % Galathowenia oculata 0 % Øvrige arter % Capitella capitata 99 % Figur 3... Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HEG-. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 6 av 65

17 3..2 HEG-2 Ved HEG-2 ble det funnet 250 individer fordelt på 88 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 43% av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Diplocirrus glaucus (NSI-gruppe 2), samt den forurensingstolerante muslingen Thyasira equalis (NSI-gruppe 3) som begge utgjorde omtrent 7 % av det totale individantallet (Tabell og Figur 3..2.). Mangfold og mengder for virvelløse taxa på stasjonen var høyere enn antallet som forbindes med uberørte forhold. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II: «God», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,8 og 0,6 (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved HEG-2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe : forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. HEG-2 NSI Antall Prosent Paramphinome jeffreysii Diplocirrus glaucus Thyasira equalis Pholoe baltica Labidoplax buskii Nephasoma minutum Mendicula ferruginosa 37 3 Onchnesoma steenstrupii 23 2 Myriochele heeri Amphiura chiajei Øvrige arter Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 7 av 65

18 Øvrige arter 43 % Paramphinome jeffreysii 43 % Thyasira equalis 7 % Diplocirrus glaucus 7 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HEG-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for HEG-2 fra grabb og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». HEG-2 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 88 N ,0 250 NQI 0,737 0,775 0,756 0,77 0,733 0,749 H' 3,679 3,766 3,723 3,799 0,680 0,689 J 0,63 0,607 0,69 0,588 H'max 5,833 6,209 6,02 6,459 ES00 26,60 26,920 26,540 26,750 0,72 0,75 ISI 8,969 9,78 9,343 9,862 0,776 0,85 NSI 22,36 22,587 22,452 22,467 0,698 0,699 DI 0,697 0,790 0,743 0,743 Samlet verdi: 0,727 0,720 0,733 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 8 av 65

19 3..3 HEG-3 Ved HEG-3 ble det funnet 362 individer fordelt på 03 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 32 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Pseudopolydora paucibranchiata (NSI-gruppe 4) som utgjorde omtrent 0 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Pholoe baltica (NSI-gruppe 3) som utgjorde omtrent 8 % av det totale individantallet (Tabell og Figur 3..3.). Mangfold og mengder for virvelløse taxa på stasjonen var høyere enn antallet som forbindes med uberørte forhold. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II: «God», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,8 og 0,6 (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved HEG-3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe : forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. HEG-3 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Pseudopolydora paucibranchiata Pholoe baltica Diplocirrus glaucus Labidoplax buskii Melinna albicincta i.a. 4 3 Onchnesoma steenstrupii 34 2 Mendicula ferruginosa 30 2 Thyasira equalis Jasmineira sp Øvrige arter Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 9 av 65

20 Øvrige arter 50 % Paramphinome jeffreysii 32 % Pseudopolydora paucibranchiata 0 % Pholoe baltica 8 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HEG-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for HEG-3 fra grabb og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». HEG-3 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 03 N ,0 362 NQI 0,77 0,769 0,770 0,773 0,748 0,750 H' 3,87 4,558 4,25 4,452 0,735 0,76 J 0,623 0,709 0,666 0,666 H'max 6,209 6,426 6,38 6,687 ES00 29,930 33,20 3,525 32,590 0,77 0,783 ISI 9,602 0,06 9,809 0,89 0,82 0,835 NSI 22,760 22,340 22,550 22,522 0,702 0,70 DI 0,737 0,824 0,78 0,78 Samlet verdi: 0,760 0,754 0,766 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 20 av 65

21 3..4 HEG-4 Ved HEG-4 ble det funnet 082 individer fordelt på 39 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5), som utgjorde omtrent 77 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Pholoe baltica (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 8% av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 2 % av det totale individantallet (Tabell og Figur 3..4.). Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 2: «god», da ingen enkeltarter utgjorde 90 % av totalt individantall. I grabb 2 var antall registrerte arter under normalen, mens antall individer var innenfor normalen. I grabb 3 var antall registrerte arter innenfor normalen, mens antall individer var over normalen. Noe lukt ble registrert ved stasjonen og det var store steiner i grabbene. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved HEG-4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe : forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. HEG-4 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Capitella capitata Pholoe baltica Paramphinome jeffreysii Scoloplos armiger Thyasira sarsi 4 5 Goniada maculata 2 Syllis cornuta 3 Chaetozone setosa 4 7 Philine sp. 2 6 Pholoe inornata 3 5 0,5 Øvrige arter Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 2 av 65

22 Paramphinome jeffreysii 2 % Pholoe baltica 8 % Øvrige arter 2 % Capitella capitata 78 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HEG-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for HEG-4 fra grabb og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». HEG-4 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 39 N ,0 082 NQI 0,378 0,498 0,438 0,488 0,343 0,397 H' 0,739,88,278,597 0,276 0,339 J 0,89 0,357 0,273 0,302 H'max 3,907 5,087 4,497 5,285 ES00 7,775 2,530 0,53,540 0,404 0,444 ISI 6,983 7,424 7,203 7,596 0,554 0,609 NSI 8,287 0,684 9,485 0,052 0,90 0,202 DI 0,403 0,852 0,628 0,628 Samlet verdi: 0,376 0,353 0,398 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 22 av 65

23 3..5 HEG-5 Ved HEG-5 ble det funnet 286 individer fordelt på 65 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 39 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var flerbørstemarken Melinna albicincta (NSI-gruppe ikke angitt), som utgjorde omtrent 8% av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Pholoe baltica (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 7 % av det totale individantallet (Tabell og Figur 3..5.). Mangfold og mengder for virvelløse taxa på stasjonen var innenfor det som forbindes med uberørte forhold. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II: «God», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,8 og 0,6 (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved HEG-5, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe : forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. HEG-5 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Paramphinome jeffreysii 3 39 Melinna albicincta i.a Pholoe baltica Capitella capitata Mendicula ferruginosa 7 2 Labidoplax buskii Ampharete octocirrata 6 2 Ampharetidae 5 2 Amythasides macroglossus 5 2 Jasmineira sp Øvrige arter Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 23 av 65

24 Øvrige arter 46 % Paramphinome jeffreysii 39 % Pholoe baltica 7 % Melinna albicincta 8 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HEG-5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for HEG-5 fra grabb og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». HEG-5 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 65 N ,0 286 NQI 0,77 0,799 0,758 0,780 0,735 0,758 H' 2,976 4,820 3,898 4,72 0,700 0,730 J 0,580 0,868 0,724 0,693 H'max 5,29 5,555 5,342 6,022 ES00 26,640 4,360 34,000 35,70 0,800 0,85 ISI 8,957 8,862 8,90 9,273 0,734 0,769 NSI 22,503 23,406 22,954 22,907 0,78 0,76 DI 0,49 0,057 0,03 0,03 Samlet verdi: 0,747 0,737 0,758 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 24 av 65

25 3..6 RefHK Ved REFHK ble det funnet 657 individer fordelt på 65 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 39 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarken Diplocirrus glaucus (NSI-gruppe 2), som utgjorde omtrent 8 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante muslingen Abra nitida (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 5 % av det totale individantallet (Tabell og Figur 3..6.). Mangfold for virvelløse taxa på stasjonen var innenfor det som forbindes med uberørte forhold, mens individantallet var noe høyere enn normalen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II: «God», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,8 og 0,6 (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved RefHK, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe : forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. RefHK NSI-gruppe Antall Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Diplocirrus glaucus Abra nitida Thyasira sarsi Labidoplax buskii Pholoe baltica Thyasira equalis Chaetozone setosa Lumbrineridae Onchnesoma steenstrupii 6 2 Øvrige arter Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 25 av 65

26 Øvrige arter 48 % Paramphinome jeffreysii 39 % Abra nitida 5 % Diplocirrus glaucus 8 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved RefHK. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for RefHK fra grabb og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». RefHK Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 65 N ,5 657 NQI 0,728 0,755 0,74 0,749 0,77 0,725 H' 3,690 4,085 3,888 4,007 0,699 0,72 J 0,672 0,77 0,694 0,665 H'max 5,492 5,700 5,596 6,022 ES00 26,460 29,420 27,940 28,400 0,729 0,734 ISI 9,57 9,735 9,446 9,767 0,785 0,80 NSI 22,220 22,366 22,293 22,294 0,692 0,692 DI 0,459 0,474 0,466 0,466 Samlet verdi: 0,729 0,724 0,735 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 26 av 65

27 3.2 Samlet resultat neqr Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelse er bestemt av middelverdien for neqr (Tabell 3.2.). Tabell 3.2. Stasjonsverdier (Ṧ) og middelverdi neqr for stasjoner C2 og C3. Stasjonsbetegnelse Stasjon neqr Tilstandsklasse C2 C3 HEG-5 0,747 RefHK 0,729 Middelverdi 0,738 II- GOD HEG-3 0,760 HEG-2 0,727 Middelverdi 0,7435 II - GOD Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 27 av 65

28 3.3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon HEG-2 (Figur 3.3.). Figur 3.3. Temperatur (ºC), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen ved HEG-2. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 28 av 65

29 Temperaturen ved stasjon HEG-2 gikk fra omtrent 3 o C ved overflaten til omtrent 7,8 o C ved bunnen. Saliniteten var omtrent 30 i overflaten, men var stabil på omtrent fra 5 meters dyp og resten av vannsøylen ned til bunn. Både temperaturen og saliniteten endret seg de første 5 meterne av vannsøylen, men holdt stabile verdier resten av vannsøylen og ned til bunn. Dette tyder på at det var et skille mellom to ulike vannmaser ved ca 5 meters dyp. Oksygeninnholdet var omtrent 9,5 mg/l ved overflaten og omtrent 7,7 mg/l ved bunnen, mens oksygenmentningen falt fra omtrent 0 % i overflaten til 83 % ved bunnen. Klassifisering (Veileder 02:203) av oksygeninnholdet, målt ved HEG-2 er innenfor den beste tilstandsklassen I; «Svært god». Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 29 av 65

30 % Lokalitet: Heggvika 3.4 Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Ved anleggssonen hadde sedimentet lys/grå og brun farge, bestod av steinbunn samtidig som det ble registrert noe lukt. I overgangssonen hadde sedimentet lys/grå farge, bestod av skjellsand og sand, samtidig som det ikke var registrert noe lukt. I ytterkant av overgangssonen, hadde sedimentet brun farge, bestod av en blanding av skjellsand, sand og leire, samtidig som det ikke var registrert noe lukt (Figur 3.4., Tabell 3.4. og 3.4.2) Kornfordeling HEG-2 HEG-3 HEG-4 HEG-5 RefHK Silt og Leire (<0,063 mm) Sand (0,063-2mm) Grus (> 2 mm) Figur 3.4. Kornfordeling. Blå stolpe representerer Silt og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, orange stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2 mm og grå stolpe representerer grus med kornstørrelser > 2mm. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 30 av 65

31 Tabell 3.4. Sedimentbeskrivelse, volum og akkrediteringsstatus. Volum angir sedimentmengde i grabb som gjennomsnitt for alle godkjente grabber på stasjonen. Akkrediteringsstatus angir om det er tilstrekkelig mengde sediment for akkreditert prøve i forhold til sedimenttype. Stasjon Beskrivelse Volum (l) Akkreditert HEG- HEG-2 HEG-3 HEG-4 Steinbunn, lys farge. Ingen lukt registrert. Fast konsistens. Skjellsand og sand. Lys farge. Ingen lukt registrert. Myk konsistens. Leire og steinbunn. Brun farge. Ingen lukt registrert. Myk konsistens. Steinbunn, brun farge. Noe lukt registrert. Myk konsistens. - Nei 4,6 Ja 0,75 Ja 2,06 Nei HEG-5 REFHK Skjellsand, sand og steinbunn. Lys farge. Ingen lukt registrert. Skjellsand, leire og noe sand. Brun farge. Ingen lukt registrert. Myk konsistens.,36 Nei 6,47 Ja HEG-, HEG-4 og HEG-5 ble ikke akkreditert grunnet lavt volum i grabben. Ved begge grabbene ved HEG-4 og HEG-5 var overflaten av sedimentet uberørt og er dermed representativ for lokaliteten selv om volumet var lavt. HEG- var en uegnet stasjonslokalitet med vanskelig forhold på havbunnen med mye stein. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 3 av 65

32 Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Leire+Silt (%) Sand (%) HEG HEG HEG HEG HEG REFHK < Grus (%) Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand, «meget god» ved stasjonene HEG-2, HEG- 3, HEG-5 og RefHK (Tabell 3.4.3). Det ble ikke gjort ph og Eh målinger ved stasjonene HEG- og HEG-4. Tabell ph og Eh verdier i sediment. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra til 4 hvor er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 940:206). Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand HEG HEG-2 7,4 80 / Meget god HEG-3 7,5 88 / Meget god HEG HEG-5 7,5-20 / Meget god RefHK 7,5 86 / Meget god Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 32 av 65

33 3.5 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber For stasjonene HEG- og RefHK ble det ikke målt normalisert TOC. For HEG-2, HEG-3 og HEG- 5 ble nivået av TOC for alle tre stasjonene klassifisert med tilstandsklassen III «Moderat/Mindre god». Nivået av TOC ved HEG-5 var nær grensen til tilstandsklassen II «God». For HEG-4 ble nivået av TOC klassifisert med tilstandsklassen II «God». Nivåene av kobber og sink ved alle stasjoner, foruten HEG- som ikke ble analysert for kobber og sink, var lavt og ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god». For fosfor er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem. Det ble registrert noe høyere fosfornivåer ved stasjonene HEG-2 og RefHK. Ved HEG- ble det ikke analysert for fosfor (Tabell 3.5.). Tabell 3.5. Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Normalisert TOC mg/g TK Totalt nitrogen mg/kg TS TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK HEG- i.a - i.a - i.a i.a - i.a - HEG-2 32,8 III I 6 I HEG-3 27,9 III I 9,8 I HEG-4 25,8 II I 6,2 I HEG-5 27,3 III I 9,2 I REFHK i.a I 5 I i.a = ikke analysert Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 33 av 65

34 4 Oppsummering og vurdering av miljøtilstand 4. Prøvestasjoner HEG- og HEG-4 anleggssone (C): Ved stasjonen HEG-4 innenfor anleggssonen ble det registrert en høy andel av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata, men HEG-4 ble likevel klassifisert med miljøtilstand 2; «God». For HEG-4 ble nivået av TOC klassifisert med tilstandsklassen II «God», mens nivået av sink og kobber ble klassifisert med tilstandsklassen I «Svært god». Bunndyrsundersøkelse av HEG- ble klassifisert med miljøtilstand 3; «Dårlig». HEG-2 og HEG-3 i overgangssone (C3): Ved begge stasjonene i overgangssonen ble bunnfauna klassifisert med tilstandsklassen II; «God». For HEG-2 og HEG-3 ble nivået av TOC klassifisert med tilstandsklassen III «Moderat/Mindre god». Nivåene av kobber og sink ved HEG-2 og HEG-3 ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god». Eh/ph ble klassifisert med tilstand, «meget god» ved begge stasjonene. Klassifisering av oksygeninnholdet, målt ved HEG-2 ble klassifisert med tilstandsklassen I; «Svært god». HEG-5 og RefHK i ytterkant av overgangssone (C2): Ved begge stasjonene i ytterkanten av overgangssonen ble bunnfauna klassifisert med tilstandsklassen II; «God». For stasjonen RefHK ble det ikke målt normalisert TOC. For HEG-5 ble nivået av TOC klassifisert med tilstandsklassen III «Moderat/Mindre god», men var nær grensen til tilstandsklassen II «God». Nivåene av kobber og sink ved HEG-5 og RefHK ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god». Eh/ph ble klassifisert med tilstand, «meget god» ved begge stasjonene. 4.2 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at stasjonene innenfor anleggsonen (HEG- og HEG-4) ser ut til å bære noe preg av oppdrettsvirksomheten da det ble registrert høy andel av den forurensningsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata ved begge stasjonene. De målte parameterne (TOC, Sink og kobber) ble ikke klassifisert med verdier dårligere enn tilstandsklassen II «God». Vanskelige forhold ved HEG- førte til manglende data, samt upålitelig resultat av bunndyrsundersøkelsen. Dette kan ha betydning for resultatene. Stasjonene i ytterkant av overgangssonen og i overgangssonen HEG-5 og RefHK(C2) samt HEG-2 og HEG-3 (C3) framstod som tilnærmet naturlige men tanke på bunnfauna. Verdiene av normalisert TOC ved HEG-2, HEG- 3 og HEG-5 ble for øvrig klassifisert med tilstandsklassen III «Moderat/Mindre god». Det høye nivået av normalisert TOC kan skuldes naturlige forhold. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 34 av 65

35 4.3 Undersøkelsesfrekvens Samlet tilstand for C2 (HEG-5 og RefHK) og C3 stasjonene (HEG-2 og HEG-3) var «god». Krav til gjennomføring av ny C-undersøkelse iht. NS940:206 er derfor at det minimum gjennomføres ved hver tredje produksjonssyklus. (Se tabell. og 4.2.) Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 35 av 65

36 5 ASC-Undersøkelse 5. Innledning ASC-undersøkelsen på lokaliteten Heggvika er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version.0, June 202. ASC Salmon Standard angir undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning (Allowable Zone of effect - AZE) (Tabell 5..). AZE er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Tabell 5.. Grensekrav til redokspotensialet og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 36 av 65

37 5.2 Materiale og metode Metode og gjennomføring av ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C- undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er utført iht. ASC Salmon Standard V..0 (kriteria 2. og appendiks I- ), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V..0 (kriteria 2.). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrømretning og avstand til AZE. Denne avstanden er vurdert ut ifra hovedstrømretning, dybde og bunntopografi. Stasjon HEG- og HEG-4 ble lagt innenfor AZE, og regnes som nærstasjoner med stasjon HEG-4 i hovedstrømretning og stasjon HEG- på motsatt side av anlegget. Stasjon HEG-2 og HEG-3 ble plassert omtrent i hovedstrømretning fra anlegget i en avstand av hhv. omtrent 296 og 70 meter fra anleggets ramme. Stasjon HEG-5 og RefHK ble plassert hhv. 666 meter og 2004 meter fra anlegget og regnes som referansestasjoner (Figur 2..3, tabell 2..). Bunndyrsundersøkelsen gjort ved HEG- var ikke pålitelig, da det kun er basert på en grabb. Mengder og antall av virvelløse taxa i prøve kan være feilaktig da mye stein i grabben kan medføre at sediment ikke ble med. Vi har dermed valgt og underkjenne HEG- i denne ASC-undersøkelsen. Resultatet av undersøkelsen gjort ved HEG- er likevel dersom det skulle være av interesse. 5.3 Resultater ASC-undersøkelsen ga akseptable verdier av artsmangfoldet (Shannon Wieners indeks 3,0) ved alle stasjonene utenfor AZE (HEG-2, HEG-3 HEG-5 og RefHK). Kobberverdien ved HEG-2, HEG-3, HEG-5 og RefHK var innenfor akseptabel grense. Reduksjonspotensialet ved HEG-2, HEG-3 og RefHK var innenfor akseptable verdier, mens reduksjonspotensialet ved HEG-5 var utenfor akseptable verdier. (Tabell 5.3.). Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 37 av 65

38 Tabell 5.3. Resultat for redokspotensialet, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på lokaliteten Heggvika. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFT-veileder (Molvær et al, 997) (vedlegg 2), tilstandsklassene I og II gis tilstand A, øvrige gis tilstand IA. Stasjon Redoks Potensiale Måleverdi Millivolt (mv) Tilst. klasse Faunaindeks Shannon-Wiener H Verdi Tilst. klasse Ant. makrofauna taxa, ikke forurensingsindikeren de antall ref. stasjon eller 00 ind/m 2 Antall Tilstandskl asse HEG- (3)* - Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Verdi Tilstandskl asse iht. SFTveileder HEG-2 80 A 3,799 A 6 A HEG-3 87,6 A 4,452 A 9,8 A HEG-4 3 A HEG-5-20 IA 4,72 A 9,2 A REFHK 86 A 4,007 A 5 A *underkjent stasjon Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 38 av 65

39 5.4 Diskusjon For å klassifisere stasjonen innenfor AZE som «gode» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av 2 ikke-forurensingsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 00 individer per m 2 eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 00 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 ikkeforurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er naturlig forekommende. Ved HEG-4 forekom det tre ikke-forurensningsindikerende arter over 00 ind./m2, og stasjonen oppfyller dermed ASC Salmon standard. Ved HEG- forekom det ingen ikkeforurensingsindikerende arter over 00 ind./m2, men det ble registrert 3 arter som forekom med høyere eller likt antall som ved referansestasjonen. Disse forekom for øvrig bare med individer per art. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med 3,0. Alle registreringene ved HEG-2, HEG-3 HEG-5 og RefHK ble beskrevet med H`-indekser over 3,0, og oppfyller dermed kravet for bunndyr utenfor AZE. Kobberverdien utenfor AZE-sonen (HEG-2, HEG-3, HEG-5 og RefHK) var innenfor akseptabel grense. Reduksjonspotensialet ved HEG-2, HEG-3 og RefHK var innenfor akseptable verdier, mens reduksjonspotensialet ved HEG-5 var utenfor akseptable verdier. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 39 av 65

40 6 Referanser ASC. (202). ASC Salmon Standard version.0, june 202. Aquaculture Stewardship Council. Anon, 203 (Veileder 02:203) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al.(2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (2), 00 4 Bray JR, Curtis JT. (957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Gray JS, Mirza FB. (979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 0: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard (NS 940:206). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Pearson TH, Rosenberg R. (978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 6: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 2: Personlig meddelse Oddvar Herø, Marine Harvest AS Pielou EC. (966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 3:3-44. Rygg B. & Nordling K. (203). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 7 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 0:2009 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 40 av 65

41 7 Vedlegg Vedlegg - Indeksbeskrivelser V.. Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES00 er beskrevet som S ( N N i ES 00 = [ 00 ) ( N ] i 00 ) hvor ES00 = forventet antall arter blant 00 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 4 av 65

42 V..2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0,.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:203) DI = abs[log0(n0, m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0, m 2 står for antall individer pr. 0, m 2. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 42 av 65

43 AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V..3 Sammensatt indeks (NQI) Den sammensatte indeksen NQI (Norwegian quality status, version ) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI = [0,5 ( AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V..4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 43 av 65

44 V..5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasser, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-5 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensing vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensing blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 982). Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 44 av 65

45 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.-V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 0:2009 og 02:203) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 940:206 ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til veileder 02:203 ved stasjoner utenfor anleggssonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:23. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 45 av 65

46 Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 0:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-,5 <,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g < >4 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg < >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 46 av 65

47 Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 940:206. Miljøtilstand Miljøtilstand (Meget god) Kriterier Minst 20 arter av makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (God) Miljøtilstand 3 (Dårlig) Miljøtilstand 4 (Meget dårlig) 5-9 arter av makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. til 4 arter av makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 47 av 65

48 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.) og språkbruk (V3.2). V3. System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 203) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 48 av 65

49 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant Forurensingstolerant (opportunistisk) (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant Forurensingsindikerende art (opportunist) Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 49 av 65

50 Sediment Lokalitet: Heggvika Vedlegg 4 - Feltlogg Kunde MH Lokalitet/P.nr Heggvika Dato Toktleder Elise Skottene Prøvetaking START: :45 SLUTT: 5:5 Alt Personell Kent Vær 4 m/3 Sørvest, yr Sjøtemperatur 6,5 C Utsyr ID / Kalibrering Grab; F Sil; Eh; ph: ph- kalibrering: ok Sjø; Eh: 53 ph:7,89 Stasjon nr/navn HEG- 2 HEG-2 3 HEG-3 Posisjon N / Ø / / / Dybde (meter) Hugg nr Antall forsøk 6 Prøvetype (K,G,F) F F F K G F F K G Volum (cm) Antall flasker ph 7,42 7,45 Eh (mv) Skjellsand Sand Mudder Silt Leire 3 3 Steinbunn X X X Farge Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 Kons Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: Fòrslange hindret adkomst. Uegnet stasjon. *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 50 av 65

51 Sediment Lokalitet: Heggvika Kunde MH Lokalitet/P.nr Heggvika Dato Toktleder Elise Skottene Prøvetaking START: :45 SLUTT: 5:5 Alt Personell Kent Vær 4 m/3 Sørvest, yr Sjøtemperatur 6,5 C Utsyr ID / Kalibrering Grab; F Sil; Eh; ph: ph- kalibrering: ok Sjø; Eh: 53 ph:7,89 Stasjon nr/navn HEG-4 2 HEG-5 3 RefHK Posisjon N / Ø / / / Dybde (meter) Hugg nr Antall forsøk Prøvetype (K,G,F) F F K G F F K G F F K G Volum (cm) 7 2,5 7 2, Antall flasker 2 ph 7,49 7,53 Eh (mv) Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Steinbunn X X X X X X X X Farge Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) 2 2 Sterk (4) Fast (0) Kons Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Store steiner. Signatur: Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 5 av 65

52 Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Heggvika er organisert i Tabell V 5.. Tabell V5.. Artsliste for bunnfauna registrert Heggvika. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 6665:203). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. Class POLYCHA ETA TAXA St Gr Amage auricula St 2 Gr St 2 Gr 2 St 3 Gr St 3 Gr 2 St 4 Gr St 4 Gr 2 St 5 Gr St 5 Gr 2 RHK Ampharete octocirrata Ampharete sp. Ampharetidae Amphictene auricoma 2 Amythasides macroglossus Aphelochaeta sp. 2 5 Aricidea sp. Capitella capitata Caulleriella bioculata Ceratocephal e loveni Chaetozone setosa Chirimia biceps Cirratulus 2 cirratus Diplocirrus glaucus Drilonereis filum Eteone flava 4 Euchone sp. Euclymene droebachiensi s Euclymeninae 2 Eumida bahusiensis RHK 2 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 52 av 65

53 Eupolymnia nebulosa Galathowenia oculata Glycera alba Glycera lapidum 2 Goniada maculata Hauchiella tribullata Heteromastus filiformis Hydroides norvegicus Jasmineira sp Lanice conchilega Laonice sarsi 3 2 Laonice sp. 3 3 Levinsenia gracilis Lipobranchiu s jeffreysii Lumbriclyme 4 ne cylindricauda Lumbrinerida e Malacoceros fuliginosus 4 Maldane sarsi Maldanidae Melinna albicincta Myriochele heeri Nephtys 4 assimilis Nephtys ciliata Nephtys paradoxa Nephtys sp. Nereimyra punctata Nothria conchylega Notomastus latericeus Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 53 av 65

54 Ophelina acuminata 2 Ophryotrocha sp. Owenia borealis Oxydromus flexuosus 2 Paradiopatra quadricuspis Paramphinom e jeffreysii Paraonidae 2 indet Parexogone hebes Pectinaria belgica Pholoe baltica Pholoe 5 inornata Pholoe 2 pallida Phyllodoce 2 groenlandica Phyllodoce 2 rosea Phylo norvegicus Pista mediterranea Pista sp Polycirrus medusa Polycirrus norvegicus Polycirrus sp. Praxillella affinis Praxillella praetermissa Prionospio cirrifera Prionospio dubia Pseudopolydo ra paucibranchi ata Pterolysippe vanelli Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 54 av 65

55 Class BIVALVIA Rhodine loveni Sabella spallanzanii Sabellidae 6 Scalibregma inflatum Scoloplos 3 22 armiger Siboglinidae 2 Sige fusigera Sphaerodoru m gracilis Spio filicornis 2 Spionidae 2 Spiophanes bombyx Spiophanes kroyeri Spiophanes wigleyi 2 Streblosoma bairdi 2 2 Streblosoma intestinale Syllis cornuta Terebellidae Terebellides stroemii Terebellomor pha 2 2 Tharyx killariensis Trichobranch us roseus 2 2 Bivalvia Abra nitida Adontorhina similis Astarte sulcata Astarte sp Axinulus croulinensis Bathyarca pectunculoide s Crenella decussata Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 55 av 65

56 Class GASTROPO DA Class SCAPHOPO DA Hiatella arctica 2 Kelliella miliaris 3 Limatula gwyni Mendicula ferruginosa Modiolula phaseolina Nucula sulcata Nucula 2 tumidula Parvicardium minimum Tellimya tenella Thyasira equalis Thyasira obsoleta Thyasira sarsi Thyasira sp Yoldiella nana Yoldiella philippiana 4 3 Cylichna alba Cylichna cylindracea Euspira 2 montagui Euspira nitida Philine sp Prosobranchi a Pyramidellida e Retusa umbilicata Scaphander sp. Taranis sp 2 Scaphopoda 6 Antalis entalis Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 56 av 65

57 Class CAUDOFO VEATA Order AMPHIPOD A Order CUMACEA Order Decapoda Order TANAIDAC EA Class OSTRACO DA Class PYCNOGO NIDA Class OPHIUROI DEA Chaetoderma nitidulum Scutopus ventrolineatus 3 Harpinia sp. 2 Nicippe tumida Urothoe elegans Cumacea Brachydiastyl is resima Campylaspis costata Eudorella truncatula Anapagurus laevis Calocarides coronatus Pontophilus norvegicus Tanaidacea Apseudes spinosus 2 Ostracoda Pycnogonida Ophiuroidea 2 2 Amphilepis norvegica Amphipholis squamata Amphiura chiajei Amphiura filiformis Ophiocten affinis Ophiura carnea Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 57 av 65

58 Class ECHINOID EA Class HOLOTHU ROIDEA Subclass HEXACOR ALLIA Subclass OCTOCOR ALLIA Phylum NEMERTE A Class SIPUNCULI DEA Varia Ikke statistisk relevant Ophiura sarsii Ophiura sp. 5 5 Regularia Irregularia Labidoplax buskii Panningia hyndmani 5 Pseudothyone raphanus Thyone sp Actiniaria Virgularia mirabilis Nemertea Golfingia sp. 3 Nephasoma minutum Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus strombus Pennatulacea indet Egg/Eggmass e Nematoda g Scalpellum sp 2 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 58 av 65

59 Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS940, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6.. Tabell V6.. Resultater fra nærstasjonen HEG- fra grabb. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES00 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». HEG- Grabb Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 8 0 4,0 8 N ,5 559 NQI 0, ,282-0,82 H' 0,32-0,066 0,32 0,05 0,029 J 0,044-0,044 0,044 H'max 3,000-3,000 3,000 ES00 2,252-2,252 2,252 0,090 0,090 ISI 6, ,544-0,453 NSI 7, ,70-0,43 DI 0, Samlet verdi: - - 0,80 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 59 av 65

60 Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V7. CTD data fra Heggvika Sal. Temp Ox % mg/l F ( オg/l) Tetthet Press Date 29,86 2,889 08,94 9,4,37 22,44 0, ,92 3,057 2,44 9,67,39 22,455, ,9 2,79 3,47 9,93 2,49 22,835 2, ,72,496 3,55 0,06 2,49 23,376 3, ,8,42 4,49 0,09,7 24,235 5, ,52,85 3,75 0,03,36 24,844 6, ,88 0,629 2,3 0,54 25,229 8, ,23 9,846 0,9 0,03 2,49 25,64 9, ,6 9,2 09,54 0,05 7,3 26,062, ,75 8,673 09,02 0, 3,9 26,247 2, ,9 8,42 08,52 0, 4,3 26,48 3, ,03 8,235 07,72 0,06 2,66 26,544 4, ,05 8, 05,9 9,92,36 26,585 5, ,04 8,037 04,56 9,8 2,09 26,592 6, , 7,96 03,2 9,69,2 26,663 7, ,4 7, ,59 0,5 26,698 9, ,2 7,872 00,73 9,48 0,76 26,693 9, ,6 7,807 99,34 9,36 0,68 26,738 20, ,8 7,785 98,39 9,28 0,62 26,76 2, ,9 7,746 97,7 9,22 0,48 26,778 22, ,7 7,72 97,7 9,8 0,57 26,767 22, ,6 7,727 96,46 9, 0,47 26,76 23, ,8 7,72 95,87 9,05 0,36 26,782 24, ,8 7,706 95,32 9 0,52 26,789 25, ,2 7,694 94,85 8,96 0,35 26,82 26, ,24 7,68 94,64 8,94 0,33 26,85 27, ,22 7,672 94,39 8,92 0,5 26,842 28, ,23 7,674 94,2 8,9 0,36 26,855 30, ,25 7, ,88 0,33 26,876 3, ,24 7,68 93,79 8,86 0,46 26,874 32, ,27 7,675 93,62 8,84 0,39 26,903 33, ,28 7,665 93,47 8,83 0,5 26,98 35, ,27 7,66 93,27 8,8 0,32 26,96 36, ,27 7,66 92,97 8,79 0,35 26,922 37, ,28 7,655 92,8 8,77 0,3 26,936 38, ,3 7,65 92,74 8,76 0,3 26,966 39, ,3 7,649 92,58 8,75 0,5 26,962 40, Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 60 av 65

61 34,32 7,65 92,38 8,73 0,27 26,982 4, ,3 7,649 92,6 8,7 0,26 26,97 42, ,3 7,642 9,88 8,68 0,26 26,985 43, ,3 7,64 9,87 8,68 0,24 26,99 44, ,33 7,638 9,84 8,68 0,3 27,0 45, ,33 7,639 9,75 8,67 0,38 27,05 46, ,36 7,642 9,55 8,65 0,5 27,043 47, ,37 7,64 9,32 8,63 0,25 27,057 49, ,36 7,64 9,8 8,62 0,33 27,054 50, ,37 7,638 9,08 8,6 0,26 27,067 5, ,36 7,636 90,94 8,59 0,66 27,064 52, ,39 7,63 90,73 8,57 0,9 27,093 53, ,39 7,64 90,67 8,57 0,8 27, 54, ,39 7,607 90,49 8,56 0,5 27,05 55, ,39 7,586 90,22 8,53 0, 27,3 56, ,44 7,48 89,7 8,5 0, 27,72 57, ,42 7,403 89,23 8,48 0, 27,73 58, ,42 7,386 88,57 8,42 0,2 27,8 59, ,42 7,389 88,0 8,36 0, 27,84 60, ,42 7,39 87,64 8,33 0,9 27,89 6, ,44 7,379 87,4 8,3 0,08 27,2 62, ,44 7,359 87,28 8,3 0,09 27,24 62, ,44 7,349 86,89 8,26 0,2 27, ,43 7,343 86,45 8,22 0, 27,24 63, ,46 7,33 86,06 8,9 0,4 27,243 64, ,48 7,36 85,69 8,5 0,09 27,265 65, ,48 7,303 85,39 8,3 0,07 27,27 66, ,48 7,32 85,5 8, 0,08 27,273 67, ,5 7,337 84,87 8,07 0,09 27,292 68, ,52 7,353 84,57 8,04 0,08 27,3 69, ,52 7,359 84,49 8,03 0,08 27,34 70, ,5 7,363 84,28 8,0 0,08 27,3 7, ,53 7,367 84,9 8 0,09 27,33 72, ,54 7,38 84,5 7,99 0,08 27,34 73, ,57 7, ,97 0,09 27,366 74, ,6 7,46 83,8 7,95 0,08 27,392 75, ,62 7,425 83,75 7,94 0,07 27,4 76, ,65 7,44 83,52 7,9 0,07 27,436 77, ,67 7,447 83,2 7,88 0,06 27,455 78, ,67 7,449 82,98 7,86 0,07 27,46 79, ,66 7,449 82,75 7,84 0,07 27,457 80, Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 6 av 65

62 34,68 7,452 82,57 7,82 0,25 27,477 8, ,68 7,467 82,46 7,8 0,05 27,479 82, ,7 7,482 82,35 7,79 0,05 27,505 83, ,73 7,496 82,6 7,77 0,06 27,523 84, ,74 7, ,75 0,05 27,535 85, ,73 7,504 8,93 7,75 0,07 27,53 86, ,74 7,5 8,88 7,74 0,07 27,543 87, ,75 7,58 8,77 7,73 0,07 27,554 88, ,75 7,53 8,65 7,72 0,07 27,557 89, ,77 7,538 8,64 7,7 0,08 27,576 90, ,8 7,542 8,52 7,7 0,05 27,604 9, ,77 7,544 8,46 7,69 0,05 27,584 92, ,79 7,549 8,44 7,69 0,05 27,604 93, ,8 7,558 8,4 7,69 0,05 27,64 94, ,83 7,57 8,3 7,67 0,05 27,639 95, ,84 7,58 8,9 7,66 0,04 27,65 96, ,83 7,585 8,09 7,65 0,05 27,646 97, ,83 7,592 80,99 7,64 0,06 27,649 98, ,84 7,598 8,08 7,65 0,05 27, ,85 7,6 80,9 7,63 0,05 27,67 99, ,87 7,67 80,82 7,62 0,06 27,69 00, ,87 7,625 80,78 7,6 0,05 27,693 0, ,88 7,633 80,8 7,6 0,05 27,704 02, ,9 7,654 80,85 7,6 0,04 27,729 03, ,93 7,668 80,8 7,6 0,06 27,746 04, ,93 7,677 80,83 7,6 0,05 27,749 05, ,93 7,687 80,9 7,6 0,05 27,752 06, ,94 7,692 8,02 7,62 0,04 27,764 07, ,95 7,696 8,3 7,63 0,06 27,775 08, ,95 7,698 8,4 7,63 0,04 27,779 09, ,96 7,699 8,7 7,63 0,06 27,79 0, ,96 7,706 8,22 7,63 0,05 27,793 0, ,96 7,72 8,2 7,63 0,04 27,796, ,98 7,722 8,23 7,63 0,04 27,84 2, ,734 8,27 7,63 0,04 27,83 3, ,0 7,742 8,33 7,64 0,03 27,84 4, ,03 7,752 8,38 7,64 0,04 27,859 4, ,02 7,757 8,42 7,64 0,03 27,854 5, ,04 7,762 8,48 7,64 0,07 27,874 6, ,04 7,768 8,53 7,65 0,03 27,877 7, ,04 7,769 8,59 7,65 0,04 27,88 8, Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 62 av 65

63 35,05 7,773 8,7 7,66 0,05 27,893 9, ,05 7,778 8,78 7,67 0,05 27,896 20, ,06 7,782 8,8 7,67 0,03 27,908 2, ,07 7,785 8,83 7,67 0,04 27,99 22, ,06 7,788 8,85 7,67 0,03 27,95 23, ,05 7,789 8,86 7,67 0,04 27,9 24, ,07 7,79 8,89 7,68 0,04 27,93 24, ,07 7,795 8,88 7,67 0,04 27,934 25, ,08 7,805 8,92 7,68 0,03 27,944 26, ,08 7,809 8,9 7,67 0,03 27,948 27, , 7,82 8,98 7,68 0,03 27,967 28, ,2 7,86 82,0 7,68 0,03 27,987 29, , 7,86 82,04 7,68 0,05 27,975 30, ,2 7,88 82,07 7,69 0,03 27,995 3, , 7,89 82, 7,69 0,04 27,983 32, ,09 7,82 82,4 7,69 0,03 27,979 33, , 7,822 82,5 7,69 0,04 27,99 34, , 7,822 82,5 7,69 0,03 27,995 34, , 7,823 82,6 7,69 0,03 28,006 35, , 7,824 82,5 7,69 0,03 28,0 36, , 7,824 82,5 7,69 0,04 28,006 37, , 7,823 82,6 7,69 0,03 28,08 38, , 7,823 82,5 7,69 0,04 28,05 39, , 7,824 82,6 7,69 0,07 28,026 40, , 7,824 82,6 7,69 0,05 28,023 4, , 7,824 82,7 7,69 0,04 28,035 42, , 7,824 82,3 7,69 0,04 28,03 42, , 7,824 82,4 7,69 0,04 28,035 43, , 7,825 82,3 7,69 0,04 28,047 44, ,2 7,824 82,5 7,69 0,03 28,059 45, , 7,837 82, 7,69 0,03 28,045 46, ,4 7,848 82,5 7,69 0,03 28,079 47, ,5 7,855 82,24 7,69 0,04 28,089 48, ,6 7,858 82,3 7,7 0,03 28,0 49, ,6 7,86 82,36 7,7 0,03 28,05 49, ,6 7,86 82,42 7,7 0,04 28,09 50, ,4 7,858 82,48 7,72 0,03 28,097 5, ,6 7,859 82,53 7,72 0,03 28,4 5, Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 63 av 65

64 Vedlegg 8 - Analysebevis Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 64 av 65

65 Dokumentid.: B /2.00 tentativ Side 65 av 65