C-undersøkelse. Hallarøy V

Transkript

1 C-undersøkelse NS9410:2016 og ASC-Undersøkelse for Hallarøy V Feltarbeid Oppdragsgiver Salmar Farming AS

2 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 2 av 69

3 C- og ASC-undersøkelse for Hallarøy V Rapportnummer MCR-M Hallarøy V Rapportdato / Dato feltarbeid / Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur Lokalitet Lokalitet Hallarøy V/ MTB 2340 TN Frøya, Sør-Trøndelag Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Salmar Farming AS Kontaktperson Bertil Johansen Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Akkreditering Distribusjon Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Ann Christin Johansen, Embla O. Østebrøt Bjørn Erik Bye Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Tabell 1. Hovedresultat fra C-undersøkelsen. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannonwiener indeks (H'), økologisk kvalitetsratio (neqr), vurdering av Nærstasjonen (Nær; C1 eller andre nærstasjoner) og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410 (2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon HAL-1 HAL-2 HAL-3 HAL-4 HAL-5 SØR-REF Parameter Antall arter Antall individ H' - neqr - Nær Cu Miljøtilstand 1 3,1 (Bakgrunn) 1,080 (Dårlig) 0,288 (Dårlig) 5,078 (Svært god) 0,836 (Svært god) (Bakgrunn) 1,1 (Bakgrunn) - - Miljøtilstand 1 2,3 (Bakgrunn) 2,203 (Moderat) 0,491 (Moderat) 4,549 (God) 0,787 (God) - - 1,9 (Bakgrunn) 1,8 (Bakgrunn) Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B ASC v3.00 Side 3 av 69

4 Forord Denne rapporten omhandler en C- og ASC-undersøkelse av lokalitet Hallarøy. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemiog bunndyrsundersøkelser. ASC-undersøkelsen er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Formålet med ASC-undersøkelsen er å dokumentere miljøtilstanden og bunnforholdene med utgangspunkt i ASC Salmon Standard (2012). For C-undersøkelser er Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NIVArapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Til ASC-undersøkelser utfører Åkerblå AS akkrediterte tjenester i henhold til NS-EN ISO (2013). Trondheim Dokumentid. B ASC v3.00 Side 4 av 69

5 Sammendrag Denne rapporten omhandler en C- og ASC-undersøkelse ved lokaliteten Hallarøy V i Frøya kommune, Sør-Trøndelag. Inneværende undersøkelse Både bunnfauna og øvrige støtteparametere viste gode forhold ved stasjonen i ytterkant av overgangssonen. Det ble forøvrig registrert en del hardbunnsrater ved denne stasjonen. Ved begge stasjonene i overgangssonen var det tegn til organisk belastning og den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata var dominerende ved begge stasjonene. Mengde organisk karbon var høyt ved HAL-2, mens det var lavt ved HAL-5. Øvrige støtteparametere viste for øvrig gode forhold ved begge stasjonene. Som forventet (NS9410) bar stasjonene i anleggssonen preg av organisk belastning. Det ble registrert et høyt individantall ved begge stasjonene, og flerbørstemarkene Ophryotrocha sp. og Capitella capitata var dominerende ved stasjonene. Øvrige støtteparameter viste for øvrig gode forhold ved bunnen på nærstasjonen. Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at området i overgangssonen er preget av organisk belastning mens stasjonen i ytterkant av overgangssonen framsto som naturlig uten tegn til organisk belastning. Tidligere undersøkelser Sammenligning av bunndyrsanalsysen utført ved de aktuelle prøvetidspunktene viste en nedgang i antall arter og en økning i antall individer ved de fleste stasjonene. Dette kan tyde på gjødslingseffekt ved stasjonene. Ved HAL-1 og HAL-5 antydes det omfattende endringer i bunndyrssamfunnene fra tidligere år og fram til undersøkelsen i 2017 hvor Capitella capitata og Ophryotroca sp. var dominerende, begge arter som assosieres med organisk belastning. Også ved HAL-2 og HAL-4 dominerte Capitella capitata stasjonen, både i 2016 og HAL-3 framstod som naturlig både i 2016 og Mengde organisk karbon i sedimenter har vært noen lunde likt ved HAL-1, blitt lavere ved HAL-3, mens det ved HAL-2 har økt. Mengde fosfor i sedimentet har også vært betydelig høyere ved HAL-2 sammenlignet med de øvrige stasjonene. Øvrige støtteparametere viste for øvrig gode forhold ved bunnen ved samtlige stasjoner. Totalt sett viser denne sammenligning at stasjonene i anleggssonen (som forventet NS9410) og overgangssonen har vært preget av organisk belastning over lengere tid, mens stasjonen i ytterkant av overgangssonen framsto som naturlig uten tegn til organisk belastning. Neste undersøkelse Da samlet tilstand for overgangsstasjonene var IV; «dårlig» er krav til gjennomføring av ny C- undersøkelse (iht. NS9410:2016) at det minimum gjennomføres ved neste produksjonssyklus, Dokumentid. B ASC v3.00 Side 5 av 69

6 samt at det uføres en alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand (tabell tabell 3.1.7). Dette avklares med myndighetene. ASC resultater Begge stasjonene innenfor AZE ble klassifisert med tilstand «Akseptabel» i henhold til krav fastsatt i ASC-standarden. Det ble ikke nødvendig å sammenligne opp mot referansestasjonen da det ble registrert 2 ikke-forurensingsindikerende arter som forekom over 100 individer per m 2 ved begge stasjonene. For stasjonene utenfor AZE var både målt redoks-verdi og mengde kobber i sedimentet innenfor akseptabel grense. Faunaindeksen (Shannon-Wiener) var innenfor akseptabel grense ved HAL-3, mens den var utenfor akseptabel grense ved HAL- 2 og HAL-5. Dette kan tyde på at AZE sonen strekker seg lengre ut fra anlegget enn antatt ved stasjonsplasseringen. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 6 av 69

7 Innhold INNHOLD INNLEDNING C-UNDERSØKELSE ASC-UNDERSØKELSE MATERIALE OG METODE OMRÅDE OG PRØVESTASJONER PRØVETAKING OG ANALYSER TIDLIGERE UNDERSØKELSER PRODUKSJON ASC-UNDERSØKELSE RESULTATER BUNNDYRSANALYSE HAL HAL HAL HAL HAL SØR-REF Samlet neqr resultat HYDROGRAFI SEDIMENTANALYSER Sensoriske vurderinger Kornfordeling Kjemiske parametere SAMMENLIGNING MOT TIDLIGERE UNDERSØKELSER Sammenligning av klassifisering av bunnfauna Sammenligning av sedimentanalyse kornfordeling Sammenligning av sedimentanalyse kjemiske parametere ASC-UNDERSØKELSE DISKUSJON C-UNDERSØKELSE Anleggssone / overgangssone Overgangssone Ytterkant av overgangssone Sammenligning mot tidligere undersøkelser Samlet vurdering ASC-UNDERSØKELSE Innenfor AZE Dokumentid. B ASC v3.00 Side 7 av 69

8 4.2.2 Utenfor AZE LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE) VEDLEGG 2 - ANALYSEBEVIS VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER VEDLEGG 5 INDEKS FOR C VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER VEDLEGG 7 - ARTSLISTE VEDLEGG 8 CTD RÅDATA VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT Dokumentid. B ASC v3.00 Side 8 av 69

9 1 Innledning 1.1 C-Undersøkelse En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO ; Veileder 02: ). Normalt antall defineres som arter per grabb og individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02: ). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02: ). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS ), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 9 av 69

10 Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02: ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS ). Dokumentid. B ASC v3.00 Side 10 av 69

11 Tabell Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssykluss produksjonssykluss produksjonssykluss Moderat (III) eller X C2 dårligere* Svært god (I) eller god (II) X Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser, inkludert forundersøkelsen, skal disse sammenlignes med de nye resultatene, og utviklingstrender skal klargjøres (NS ). Dermed vil faunaforekomster og indekser med støtteparametere sammenlignes i lys av blant annet hvor i produksjonssyklusen prøvene er tatt, om prøvestasjoner er flyttet på, gamle og nyere standarder/veiledere som ved overgangen fra 2007 til 2016 versjonen av NS9410. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 11 av 69

12 1.2 ASC-Undersøkelse ASC Salmon Standard angir blant annet krav til undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale (Eh) og kobbernivå (Cu) i sedimentene ved oppdrettslokaliteter. Tillatt sone for påvirkning (Allowable Zone of effect AZE; tabell 1.2.1) er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Innenfor AZE skal det være minst 2 ikke- forurensingsindikatorarter, som forekommer med over 100 individer per m 2 eller høyere eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 arter skal sørge for at AZE, som er under en grad av forurensing, tar hensyn til arter som er naturlig forekommende. Utenfor den tillate sonen for påvirkning (U-AZE) skal redoks-potensialet (Eh) eller sulfidnivåene være tilfredsstillende (tabell 1.2.1) og faunaindekser skal indikere god til svært god økologisk kvalitet i forekomstene av sediment. Tabell Krav til reduksjonsoksidasjonspotensial (Eh), faunaindekser og kobberverdier (Cu) i henhold til ASC Salmon Standard (2012) fritt oversatt. Indikator Krav Eh- eller sulfidnivå i sedimentet utenfor AZE; etter Eh > 0 millivolt (mv) eller sulfid 1,500 mmol/l metoden i vedlegg I-1 i standarden. Faunaindeks som indikerer god til høy økologisk kvalitet i sedimentet på utsiden av AZE; etter metoden i vedlegg I-1 i standarden. AMBI verdi 3.3, eller Shannon-Wiener Indeks verdi > 3, eller bentisk kvalitetsindeks (BQI) 15, eller infauna tropisk indeks (ITI) >25 Antallet makrofauna taxa i sedimentet innenfor AZE; etter metoden i vedlegg I-1 i standarden. Bruk av not med kobberinnhold eller behandling 2 taxa med høyt antall som ikke er forurensingsindikatorarter. * < 34 mg Cu/kg sediment eller bevis for at det ligger innenfor referanseverdier gjeldende for dette området *Høyt antall: Mer enn 100 organismer per kvadratmeter (eller like mange som referansestasjonen(-e) om naturlig nivå er lavere enn dette). Dokumentid. B ASC v3.00 Side 12 av 69

13 2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Hallarøy V ligger i Froan ved Frohavet nord i Frøya Kommune, Sør- Trøndelag. Anlegget ligger nærmere bestemt «mellom» Sauøya, store Hallarøy V og ytre Nuverøya (Figur 2.1). Dybden under anlegget, skrår fra nord mot sør i en ujevn «linje» fra omtrent 30 til 60 meters dyp. Prøvene ble tatt fra 42 til 94 meter. Området sør for anlegget har et litt dypere område på 72 meter, mens det dypere området skrår nord-østover fra anleggsplasseringen. Strømmålinger for området viser at hovedstrømretningen går mot sørøst (figur 2.1.2). Lokaliteten har 6 bur, hvorav alle burene var i bruk for H-15 generasjonen. Merdene har en omkrets på 157 meter. Figur Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med rød stjerne. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Fiskeridirektoratet 2017).

14 38 meters dyp (spredningsdyp) 52 meters dyp (bunn) Figur Strømforhold. Fordelingsdiagrammet til høyre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Figur til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene (Kjerstad 2013). Målingene er utført på 38 og 52 meters dyp. Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold (NS ). De fem stasjonene som ble opprettet ved forrige C-undersøkelse (2016) ble bevart i gjeldende rapport. HAL-1 ble plassert inn mot anleggets sørvendte ramme, som ligger på det dypeste området i anleggssonen. På motsatt side, motstrøms, ble HAL-4 plassert i samme dybdeområde. Disse to C1 stasjonene lå innenfor AZE-sonen. C2 stasjonen, HAL-3, ble plassert 650 meter nordøst fra anlegget. HAL-2 ble plassert sør for anleggssonen i et dybdeområde. HAL-5 ble lagt oppstrøms for anleggssonen, nord for anlegget. En referansestasjon, SØR_REF, ble lagt 2 nautiske mil sørvest for anleggsplasseringen (figur ; tabell 2.1.1). Dokumentid. B ASC v3.00 Side 14 av 69

15 Figur Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. HAL-1 og HAL-4 representerer C1 stasjoner og ble lagt innenfor AZE-sonen. De resterende stasjonene ble lagt utenfor antatt AZE-sone. HAL-3 representerer C2, som ble lagt i ytterkant av overgangssonen. HAL-2 og HAL-5 representerer overgangssonestasjonene C3 og C4. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Figur En oppskalering av kartet med stasjonene nærmest anleggsområde. HAL-1 og HAL-4 representerer C1 stasjoner og ble lagt innenfor AZE-sonen. De resterende stasjonene ble lagt utenfor antatt AZE-sone. HAL-3 representerer C2, som ble lagt i ytterkant av overgangssonen. HAL-2 og HAL-5 representerer overgangssonestasjonene C3 og C4. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 15 av 69

16 Figur Anleggsplassering, fortøyningsliner, resultatene fra siste b-undersøkelse (blå farge indikerer tilstandskategori 1, «meget god») og C-stasjonens innerste prøvestasjoner. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt Plassering Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere (NS 9410) 'N / HAL-1 0 m 57 FAU, KJE, GEO, PE C 'Ø HAL-2 HAL-3 HAL-4 HAL-5 SØR-REF 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø 200 m 73 FAU, KJE, GEO, PE C3 650 m 94 FAU, KJE, GEO, PE, CTD C2 0 m 52 FAU, KJE, GEO, PE C1b 150 m 43 FAU, KJE, GEO, PE C m 36 FAU, KJE, GEO, PE referansestasj on Dokumentid. B ASC v3.00 Side 16 av 69

17 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon hvor to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiskeog kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av underleverandøren (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur Arbeidsflyt. Grunnet stor mengde sediment etter vasking ( 3liter) ble det foretatt «subsampling» av prøvematerialet ved HAL-2 (grabb 2), HAL-3 (grabb 1 og 2), HAL-4 (grabb 1) og HAL-5 (grabb 2), hvor ¼ av materialet er tatt ut for grovsortering i henhold til intern prosedyre. Tabell Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph-/eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) GPS og kart Olex, GPS og kart fra Statens kartverk, WGS84 Konservering Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) CTD SAIV AS Annet Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B ASC v3.00 Side 17 av 69

18 Tabell Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leverandør Personell AK Standard Feltarbeid Åkerblå AS Odd Helge Tunheim TEST 252 NS-EN ISO 16665:2013 Grovsortering Åkerblå AS Jolanta Jagminiene TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Embla O. Østebrøt Artsidentifisering Åkerblå AS Charlotte Hallerud TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Trojus Haukvik Statistiske utregninger Åkerblå AS Embla O. Østebrøt TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2013 Vurdering og tolkning av bunnfauna Åkerblå AS Embla O. Østebrøt TEST 252: P32 V02:2013 (2015), SFT 97:03, NS 9410:2016 Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO Total organisk karbon (TOC)* KP-AS KP-AS* - ISO mod./en13137a Kornfordeling KP-AS KP-AS - DIN Nitrogen KP-AS KP-AS TEST 070 Intern metode KP-AS* Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser Dokumentid. B ASC v3.00 Side 18 av 69

19 for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonene i overgangen anleggssone/overgangssone HAL-1 og HAL-4 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Tabell Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet Hʹ Shannon-Wiener artsmangfoldindeks Hʹmax Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s) ES100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B ASC v3.00 Side 19 av 69

20 2.3 Tidligere undersøkelser Det har blitt gjennomført undersøker ved lokaliteten både i 2016 og 2013 (Skomsø 2016). Data fra undersøkelsen gjort i 2013 er gjengitt fra sammenligning gjort i rapporten fra Stasjonsplasseringen har vært tilnærmet lik ved alle år og kan derfor sameningens opp mot hverandre (Figur 2.3.1). I 2013 ble det for øvrig kun benyttet tre stasjoner. Figur Kart over lokaliteten og stasjonsplassering i Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84 (Skomsø 2016). Dokumentid. B ASC v3.00 Side 20 av 69

21 okt.11 des.11 feb.12 apr.12 jun.12 aug.12 okt.12 des.12 feb.13 apr.13 jun.13 aug.13 okt.13 des.13 feb.14 apr.14 jun.14 aug.14 okt.14 des.14 feb.15 apr.15 jun.15 aug.15 okt.15 des.15 feb.16 apr.16 jun.16 aug.16 okt.16 des.16 feb.17 Fôrforbruk (Kg) Utgående biomasse (kg) Hallarøy 2.3 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i september Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokaliteten omtrent tonn. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid omtrent tonn (figur 2.3.1; pers. med. Mari Røstvik, Salmar Farming AS) , ,8 0,6 0,4 0,2 0 0 Fôrforbuk (kg) Utgående biomasse (kg) Figur Produksjonsinformasjon ved Hallarøy V for de siste generasjoner og frem til tidspunkt for C- undersøkelsen. Pil angir prøvetidspunkt. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 21 av 69

22 2.4 ASC-undersøkelse Metode for og gjennomføring av prøvetaking for ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C-undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er beskrevet med utgangspunkt i ASC Salmon Standard (2012; kriterium 2.1 og appendiks I-1), samt i ASC Audit Manual V.1.0 (2012; kriterium 2.1). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrømretning og avstand til Allowable Zone of Effect (AZE). Grensen for AZE er anslått fra hovedstrømretning og -styrke, dybde, bunntopografi og resultater fra andre lokaliteter med tilsvarende forhold. Med utgangspunkt i antatt AZE er stasjonene plassert med stasjon HAL-1 og HAL-4 som nærstasjoner inntil anleggets ramme (innenfor AZE). Stasjon HAL-2 ble plassert i hovedstrømretning 200 meter utenfor anleggets ramme, og 130 meter utenfor antatt grense for AZE. Stasjon HAL-3 ble plassert i hovedstrømretning 650 meter utenfor anleggets ramme, og 620 meter utenfor antatt grense for AZE. Stasjonene HAL-5 er lagt i returstrømmens retning med en avstand fra antatt AZE på 100 meter. Referansestasjonen SØR-REF ble plassert omtrent 3700 meter sørvest for anleggsplasseringen (figur og tabell 2.4.1). Tabell Stasjonsbeskrivelser etter ASC Salmon Standard. Stasjon Avstand til anlegg (m) Dyp (m) Plassering (ASC) HAL i-aze HAL u-aze HAL u-aze HAL i-aze HAL u-aze SØR-REF Referansestasjon Dokumentid. B ASC v3.00 Side 22 av 69

23 3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse HAL-1 Ved HAL-1 ble det registrert individer fordelt på 25 arter i de to grabbene (tabell og figur ). Antall individer var langt over det som regnes som normalt og flerbørstemarkene Ophryotrocha sp. og Capitella capitata dominerte ved stasjonen. Stasjonen ble etter NS9410 (2016) klassifisert med miljøtilstand 1: «meget god». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved HAL-1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Ophryotrocha sp Capitella capitata Heteromastus filiformis ,7 Idotea pelagica i.a 39 0,39 Phyllodoce mucosa ,37 Chaetozone setosa ,35 Malacoceros fuliginosus ,30 Levinsenia gracilis ,10 Arenicola marina i.a 8 0,08 Scoloplos armiger 3 6 0,06 Øvrige arter ,28 Heteromastus filiformis 1 % Øvrige arter 2 % Capitella capitata 44 % Ophryotrocha sp. 53 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HAL-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 23 av 69

24 3.1.2 HAL-2 Ved HAL-2 ble det registrert 6356 individer fordelt på 34 arter i de to grabbene (tabell , tabell og figur ). Den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata var dominerende ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse IV: «Dårlig» (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved HAL-2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata Tubificoides sp. i.a Ophryotrocha sp ,0 Protodorvillea kefersteini ,61 Malacoceros fuliginosus ,53 Phyllodoce mucosa ,27 Microphthalmus sp. i.a 12 0,19 Nototropis swammerdamei i.a 12 0,19 Sige fusigera 3 9 0,14 Scoloplos armiger 3 5 0,08 Øvrige arter ,60 Tubificoides sp. 10 % Ophryotrocha sp. 7 % Øvrige arter 2 % Capitella capitata 81 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HAL-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for HAL-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører Dokumentid. B ASC v3.00 Side 24 av 69

25 til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 34 N , NQI1 0,381 0,357 0,369 0,386 0,266 0,284 H' 0,637 1,339 0,988 1,080 0,218 0,236 J 0,131 0,305 0,218 0,212 H'max 4,858 4,392 4,625 5,087 ES100 4,230 5,442 4,836 5,264 0,193 0,211 ISI 7,523 7,121 7,322 7,421 0,573 0,588 NSI 7,581 7,875 7,728 7,704 0,155 0,154 DI 1,475 1,428 1,452 1,452 Tilstandsverdi 0,288 0,281 0, HAL-3 Ved HAL-3 ble det registrert 941 individer fordelt på 86 arter i de to grabbene (tabell , tabell og figur ). Flerbøstemarken Paradexiospira (Spirorbides) vitrea dominerte noe ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse I: «svært god» (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved HAL-3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paradexiospira (Spirorbides) vitrea i.a Spirorbis (Spirorbis) tridentatus i.a 40 4,3 Ophiura sp ,6 Sphaerosyllis hystrix ,5 Modiolula phaseolina ,4 Golfingia sp ,0 Kefersteinia cirrata ,8 Eupolymnia nebulosa ,4 Pareurythoe borealis i.a 23 2,4 Timoclea ovata ,2 Øvrige arter Dokumentid. B ASC v3.00 Side 25 av 69

26 Øvrige arter 66 % Paradexiospira (Spirorbides) vitrea 26 % Spirorbis (Spirorbis) tridentatus 4 % Ophiura sp. 4 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HAL-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for HAL-3 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 86 N ,5 941 NQI1 0,808 0,798 0,803 0,835 0,782 0,837 H' 4,281 4,630 4,455 5,078 0,762 0,862 J 0,716 0,896 0,806 0,790 H'max 5,977 5,170 5,574 6,426 ES100 32,000 29,220 30,610 40,780 0,760 0,885 ISI 11,080 8,879 9,979 10,646 0,822 0,862 NSI 28,851 26,565 27,708 27,890 0,890 0,896 DI 0,785 0,360 0,572 0,572 Tilstandsverdi 0,836 0,803 0,868 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 26 av 69

27 3.1.4 HAL-4 Ved HAL-4 ble det registrert 2192 individer fordelt på 26 arter i de to grabbene (tabell , og figur ). Antall individer var over det som regnes som normalt og flerbørstemarkene Ophryotrocha sp. og Capitella capitata dominerte noe ved stasjonen. Stasjonen ble etter NS9410 (2016) klassifisert med miljøtilstand 1: «meget god». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved HAL-4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata Ophryotrocha sp Phyllodoce mucosa Scoloplos armiger ,7 Idotea pelagica i.a 50 2,3 Chaetozone setosa ,91 Syllis cornuta ,91 Amphipoda ,46 Heteromastus filiformis 4 9 0,41 Arenicola marina i.a 4 0,18 Øvrige arter ,5 Øvrige arter 9 % Phyllodoce mucosa 22 % Capitella capitata 35 % Ophryotrocha sp. 34 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HAL-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 27 av 69

28 3.1.5 HAL-5 Ved HAL-5 ble det registrert 3052 individer fordelt på 59 arter (tabell , tabell og figur ). Den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata var dominerende ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse III: «moderat» (Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved HAL-5 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata Ophryotrocha sp Scoloplos armiger ,3 Dodecaceria concharum i.a 59 1,93 Heteromastus filiformis ,83 Pholoe baltica ,21 Ophiopholis aculeata ,98 Levinsenia gracilis ,88 Syllis cornuta ,88 Cirratulus cirratus ,82 Øvrige arter ,4 Scoloplos armiger 2 % Øvrige arter 18 % Ophryotrocha sp. 13 % Capitella capitata 67 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved HAL-5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for HAL-5 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og Dokumentid. B ASC v3.00 Side 28 av 69

29 stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 59 N , NQI1 0,549 0,443 0,496 0,494 0,408 0,405 H' 3,274 1,513 2,394 2,203 0,490 0,455 J 0,574 0,288 0,431 0,375 H'max 5,700 5,248 5,474 5,883 ES100 22,190 10,490 16,340 15,620 0,581 0,561 ISI 9,182 9,231 9,207 9,132 0,763 0,755 NSI 13,573 9,474 11,524 10,734 0,261 0,229 DI 0,947 1,264 1,105 1,105 Tilstandsverdi 0,491 0,501 0, SØR-REF Ved SØR-REF ble det registrert 571 individer fordelt på 65 arter i de to grabbene (tabell , tabell og figur ). Ingen arter var særlig dominerende ved stasjonen. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II: «god». Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved SØR-REF oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paradoneis lyra Hydroides norvegicus Sabellidae Aonides paucibranchiata ,8 Protodorvillea kefersteini ,0 Glycera lapidum ,8 Owenia borealis ,3 Phyllodocidae ,1 Prionospio cirrifera ,1 Psamthe fusca ,9 Øvrige arter Dokumentid. B ASC v3.00 Side 29 av 69

30 Paradoneis lyra 21 % Øvrige arter 53 % Hydroides norvegicus 17 % Sabellidae 9 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved SØR-REF. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Tabell Resultater for SØR-REF fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 65 N ,5 571 NQI1 0,741 0,756 0,748 0,766 0,725 0,743 H' 4,130 4,085 4,108 4,549 0,723 0,772 J 0,756 0,753 0,755 0,755 H'max 5,459 5,426 5,443 6,022 ES100 29,610 29,580 29,595 33,480 0,748 0,794 ISI 9,624 10,097 9,860 10,339 0,815 0,843 NSI 28,337 24,705 26,521 26,709 0,851 0,857 DI 0,454 0,351 0,403 0,403 Tilstandsverdi 0,787 0,772 0,802 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 30 av 69

31 3.1.7 Samlet neqr resultat Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under (tabell ). Tabell Stasjonsverdier (Ṧ) og tilstandsklasse fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4 osv. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) HAL-3 0,868 I Overgangssonen (C3, C4 osv.) HAL-2 0,295 HAL-5 0,481 Gjennomsnitt Stasjonsverdi 0,388 IV Dokumentid. B ASC v3.00 Side 31 av 69

32 3. 2 Hydrografi Sal initet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon H AL - 3 ( figur ). ^ helt ned til bunnen på 93 meter. Temperaturen viste over K hele vannsøylen og viste til slutt 96% på bunnen. Oksygenmetningen var også stabil gjennom hele v annsøylen og lå på rundt 9 mg/l. Oksygenkonsentrasjonen og metningen blir klassifisert til beste tilstandsklasse 1; «bakgrunn» basert på verdiene vist på bunnen. Figur Temperatur ( C), salinitet til bunnen for prøvepunktet., oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) f ra overflaten og ned D okumentid. B ASC v3.00 Side 32 av 69

33 3.3 Sedimentanalyser Sensoriske vurderinger I hovedsak hadde sedimentet lys/grå farge, bestod hovedsakelig av sand og skjellsand og hadde fast konsistens. Det ble registrert noe lukt ved enkelte stasjoner, og én stasjon hadde mykere konsistens (Tabell ). Tabell Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til type sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrret eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus Type sediment Blanding av sand/skjellsand Farge Lys/grå HAL-1 Lukt Noe Konsistens Fast To av tre hugg var akkreditert. Organisk materiale Naturlig Type sediment Blanding av sand og skjellsand Farge Brun HAL-2 Lukt Noe Konsistens Myk Alle hugg akkreditert. Organisk materiale Ingen Type sediment Hovedsakelig sand Farge Lys/grå HAL-3 Lukt Ingen Konsistens Fast Alle hugg akkreditert. Organisk materiale Ingen Type sediment Blanding av sand og skjellsand Farge Lys/grå HAL-4 Lukt Noe Konsistens Fast Alle hugg akkreditert. Organisk materiale Ingen Type sediment Blanding av skjellsand og sand Farge Lys/grå HAL-5 Lukt Noe Konsistens Fast Ingen av huggene var akkreditert. Organisk materiale Ingen Type sediment Blanding av skjellsand og sand. Steinbunn Farge Lys/grå SØR-REF Lukt Ingen Ingen av huggene var akkreditert. Konsistens Fast Organisk materiale Ingen Dokumentid. B ASC v3.00 Side 33 av 69

34 3.3.2 Kornfordeling Kornfordelingen viser at disse prøvene i hele området i hovedsak bestod av sand, med noe inblanding av grus (Tabell ). Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) HAL HAL HAL HAL HAL SØR-REF Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1, «meget god» ved alle stasjonene (Tabell ). Tabell ph- og Eh-verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS ). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand HAL-1 7, / Meget god HAL-2 7, / Meget god HAL-3 8, / Meget god HAL-4 8, / Meget god HAL-5 7, / Meget god SØR-REF 8, / Meget god Dokumentid. B ASC v3.00 Side 34 av 69

35 Mengde organisk karbon (ntoc) var relativt lavt ved alle stasjonen, foruten om ved HAL-2. Mengde av kobber og sink var også lavt ved alle stasjonene, men noe forhøyede verdier ble registrert ved HAL-2. For fosfor og nitrogen er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem, men verdiene ved HAL-2 var betydelige høyere sammenlignet ved de andre stasjonene (Tabell ). Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM TOC ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK HAL-1 4, ,9 II , ,0 I 3,1 I HAL-2 13, ,6 V , ,0 II 17,0 I HAL-3 4, ,9 I 335 2, ,6 I 1,1 I HAL-4 4, ,9 II 932 3, ,0 I 2,3 I HAL-5 3, ,3 II 748 7, ,0 I 1,9 I SØR-REF 3, ,3 II 916 4, ,0 I 1,8 I Dokumentid. B ASC v3.00 Side 35 av 69

36 3.4 Sammenligning mot tidligere undersøkelser Sammenligning av klassifisering av bunnfauna Undersøkelsen i 2017 ble tatt på maks belastning. Tidligere undersøkelser er att ved starten av en generasjon. Ut fra tidspunktet i generasjon syklusen er det generelt normalt at en vil ha en større påvirkning på 2017 undersøkelsen en hva de de tidligere undersøkelsen har vist. Sammenligning av bunndyrsanalsysen utført ved de aktuelle prøvetidspunktene viste en nedgang i antall arter og en økning i antall individer ved de fleste stasjonene (Tabell ). Ved HAL-1 og HAL-5 antydes det omfatte endringer i bunndyrssamfunnene fra tidligere år og fram til undersøkelsen i Ved HAL-2 og HAL-4 var Capitella capitata dominerende ved begge undersøkelsestidspunktene i 2016 og Ved HAL-3 har det vært endringer i hyppigst forekommende art ved stasjonen, men stasjonen framstår som naturlig. Tabell Sammenligning av bunnfauna for stasjoner i undersøkelsene i 2013, 2016 og Verdier i kursiv er tatt med for sammenligningsgrunnlag, men inngår ikke vurderingene for stasjonen. i.a. = ikke angitt Verdiene er farget etter klassifisering. Ingen av klassifiseringene er oppdatert etter grenseverdier gjeldende pr. d.d. Stasjon Antall arter/individer (stasjonsverdi) Hyppigst forekommende art Miljøtilstand (NS9410) H ES (100) neqr Tilstand (iht. Veileder 02:2013) HAL /540 Sabellidae indet. 1 HAL /1311 Capitella capitata 2 HAL /10122 Ophryotrocha sp. 1 HAL i.a i.a HAL /1108 Capitella capitata 1 HAL /6356 Capitella capitata - 1,080 5,264 0,288 Dårlig HAL /180 Novocrania anomala - 4,97 38,5 i.a Svært god HAL /469 Ophiura robusta - 5,034 38,010 0,736 God HAL /941 Paradexiospira (Spirorbides) - 5,078 40,780 0,836 Svært god vitrea HAL /1104 Capitella capitata - HAL /2192 Capitella capitata 1 HAL /961 Aonides paucibranchiata - HAL /3052 Capitella capitata - 2,203 15,620 0,491 Moderat Dokumentid. B ASC v3.00 Side 36 av 69

37 3.4.2 Sammenligning av sedimentanalyse kornfordeling Mengde finstoff ved stasjonene var betydelig lavere i 2017 ved HAL-1 og HAL-2 sammenlignet med de tidligere prøvetidspunktene. Det ble registrert lukt ved flere av stasjonene i 2017 sammenlignet med Sedimentet besto hovedsakelig av skjellsand og sand ved begge undersøkelsestidspunktene i 2016 og Tabell Sammenligning av sensoriske vurderinger ved stasjoner mellom undersøkelsene. i.a =ikke angitt Stasjon Dyp (m) Farge Lukt Finstoff (%) Sedimentbeskrivelse HAL i.a i.a 13 i.a HAL Grå Ingen 1,65 Mest sand og noe skjell i prøven. Fast konsistens. HAL Lys Noe 1 Skjellsand og sand. Fast konsistent HAL i.a i.a 55,1 i.a HAL Brun Litt 13,4 Mest sand og noe mudder i prøven. Myk konsistens. HAL Brun Noe 2 Skjellsand og sand. Myk konsistent HAL Grå Ingen 0,53 Skjellsand i prøven. Fast konsistens HAL Lys Ingen 1 Skjellsand. Fast konsistens HAL Grå Ingen i.,a Mest sand og noe skjellsand i prøven. Fast konsistens HAL Lys Litt 1 Skjellsand og sand. Fast konsistent HAL Grå Ingen i.a Mest skjellsand og noe sand i prøven. Fast konsistens. HAL Lys Litt 1 Skjellsand og sand. Fast konsistent Dokumentid. B ASC v3.00 Side 37 av 69

38 3.4.3 Sammenligning av sedimentanalyse kjemiske parametere Mengde kobber og sink sedimentet har variert noe ved de aktuelle prøvetidspunkene, men ikke ført til endring i klassifisering, foruten om ved HAL-2. Mengde fosfor har ved alle prøvetidspunktene vært betydelig høyere ved HAL-2 sammenlignet med de øvrige stasjonene. Mengde organisk karbon i sedimentet har ved HAL-3 blitt lavere, ved HAL-2 blir høyere, og ved HAL-1 noen lunde likt, over de tre siste undersøkelsestidspunktene. Målt ph/eh ble klassifisert med tilstandsklasse 1 ved alle stasjonene ved de aktuelle prøvetidspunktene, foruten om ved HAL-2 i Tabell Sammenligning av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) og Veileder M-608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS) og normalisert TOC (ntoc; mg/g). Fosfor (P; mg/kg TS). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ntoc TK P Zn TK Cu TK ph/eh Poeng/ TK HAL ,7 II ,0 I 5,0 I 7,63/24 1/1 HAL ,3* III* ,2 I 1,81 I 7,95/135 0/1 HAL ,9 II ,0 I 3,1 I 7,7/203 0/ 1 HAL ,1 V II 14,0 I 7,39/-131 2/2 HAL ,8* IV* ,5 I 12,5 I 7,62/-23 1/1 HAL ,6 V ,0 II 17,0 I 7,6/208 0/ 1 HAL ,0 II ,0 I 3,0 I 7,65/138 0/1 HAL ,5* II* ,5 I 2,41 I 8,01/65 1/1 HAL ,9 I 290 3,6 I 1,1 I 8,0/209 0/ 1 *Feil i rapport fra Riktige verdier er presentert i denne tabellen. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 38 av 69

39 3.5 ASC-undersøkelse Resultatene for undersøkte kriterier viste tilstand «Akseptabel» for stasjonene HAL-1, HAL-3 og HAL-4 i henhold til krav fastsatt i ASC-standarden. Ved HAL-2 og HAL-5 var ikke faunaindeks (Shannon-Wiener) innafor akseptabel grense, og kan tyde på at AZE sonen strekker seg lengre enn antatt. (Tabell 3.5.1). For stasjonene i AZE ble det ikke nødvendig å sammenligne opp mot referansestasjonen da det ble registrert 2 ikke-forurensingsindikerende arter som forekom over 100 individer per m 2 ved begge stasjonene. Tabell Resultat for redokspotensial (Eh), Shannon-Wiener faunaindeks (H`), antall makrofauna taxa (Fauna) over 100 individer per m 2, Antall ikke-forurensingsindikatorer som er likt eller flere i forhold til referansestasjonen (Ref.) og mengde kobber (Cu) på lokaliteten. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel, i.a = ikke analysert (STF 97:03, veileder 02:2013, ASC Salmon Standard, 2012). Stasjon Eh H Fauna Ref. Cu Millivolt (mv) TK Verdi TK Antall TK Antall TK mg/kg TK HAL-1 2 A i.a - HAL A 1,080 IA 17,0 A HAL A 5,078 A 1,1 A HAL-4 2 A i.a - HAL A 2,203 IA 1,9 A SØR-REF 212 A 4,549 A 1,8 A Dokumentid. B ASC v3.00 Side 39 av 69

40 4 Diskusjon 4.1 C-undersøkelse Anleggssone / overgangssone Som forventet (NS9410) bar stasjonene i anleggssonen preg av organisk belastning. Det ble registrert et høyt individantall ved begge stasjonene og flerbørstemarkene Ophryotrocha sp. og Capitella capitata var dominerende ved stasjonene. Øvrige støtteparameter viste for øvrig gode forhold ved bunnen Overgangssone Begge stasjonene i overgangssonen viste tydelige tegn til organisk belastning og den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata var dominerende ved begge stasjonene. Mengde organisk karbon var høyt ved HAL-2, mens det var lavt ved HAL-5. Også mengde fosfor og nitrogen i sedimentet var høyt ved HAL-2 sammenlignet med de andre stasjonene, og kan forklares med at HAL-2 er plassert i en dypere grop hvor organisk materiale kan akkumuleres. Øvrige støtteparametre viste gode forhold ved bunnen Ytterkant av overgangssone Både faunaanalyse og øvrige støtteparameter viste gode forhold ved bunnen. Stasjonen hadde for øvrig den del hardbunnsarter Sammenligning mot tidligere undersøkelser Sammenligning av bunndyrsanalsysen utført ved de aktuelle prøvetidspunktene viste en nedgang i antall arter og en økning i antall individer ved de fleste stasjonene. Dette kan tyde på gjødslingseffekt ved stasjonene. Ved HAL-1 og HAL-5 antydes det omfatte endringer i bunndyrssamfunnene fra tidligere år og fram til undersøkelsen i 2017 hvor Capitella capitata og Ophryotroca sp. var dominerende, begge arter som assosieres med organisk belastning. Også ved HAL-2 og HAL-4 dominerte Capitella capitata stasjonen, både i 2016 og HAL-3 framstod som naturlig både i 2016 og Mengde organisk karbon i sedimenter har vært noen lunde likt ved HAL-1, blitt lavere ved HAL-3, mens det ved HAL-2 har økt. Mengde fosfor i sedimentet har også vært betydelig høyere ved HAL-2 sammenlignet med de øvrige stasjonene, kan forklares med at HAL-2 er plassert i en dypere grop hvor organisk materiale kan akkumuleres. Øvrige støtteparametere viste for øvrig gode forhold ved bunnen ved samtlige stasjoner. Totalt sett viser denne sammenligning at stasjonene i anleggssonen (som forventet NS9410) og overgangssonen har vært preget av organisk belastning over lengere tid, mens stasjonen i ytterkant av overgangssonen framsto som naturlig uten tegn til organisk belastning. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 40 av 69

41 4.1.5 Samlet vurdering Både bunnfauna og øvrige støtteparametere viste gode forhold ved stasjonen i ytterkant av overgangssonen. Det ble forøvrig registrert en del hardbunnsrater ved denne stasjonen. Ved begge stasjonene i overgangssonen var det tydelige tegn til organisk belastning og den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata var dominerende ved begge stasjonene. Mengde organisk karbon, nitrogen og fosfor var høyt ved HAL-2, mens det var lavt ved HAL-5. Dette kan forklares med at HAL-2 er plassert i en dypere grop hvor organisk materiale kan akkumuleres. Øvrige støtteparametre viste for øvrig gode forhold ved begge stasjonene. Som forventet (NS9410) bar stasjonene i anleggssonen preg av organisk belastning. Det ble registrert et høyt individantall ved begge stasjonene og flerbørstemarkene Ophryotrocha sp. og Capitella capitata var dominerende ved stasjonene. Øvrige støtteparameter viste for øvrig gode forhold ved bunnen. Totalt sett viser denne C- undersøkelsen at området i overgangssonen er preget av organisk belastning mens stasjonen i ytterkant av overgangssonen framsto som naturlig uten tegn til organisk belastning. 4.2 ASC-undersøkelse Innenfor AZE Begge stasjonene innenfor AZE ble klassifisert med tilstand «Akseptabel» i henhold til krav fastsatt i ASC-standarden. Det ble ikke nødvendig å sammenligne opp mot referansestasjonen da det ble registrert 2 ikke-forurensingsindikerende arter som forekom over 100 individer per m 2 ved begge stasjonene Utenfor AZE Både målt millivolt (mv) og mengde kobber i sedimentet var innenfor akseptabel grense ved samtlige stasjoner. Faunaindeksen (Shannon-Wiener) innenfor akseptabel grense ved HAL-3, mens den var utenfor akseptabel grense ved HAL-2 og HAL-5. Dette kan tyde på at AZE sonen strekker seg lengre enn antatt. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 41 av 69

42 5 Litteraturliste ASC Salmon Standard (2012). ASC Salmon Standard version 1.0. Aquaculture Stewardship Council. ASC Salmon Standard Audit Manual (2012). ASC Salmon Standard Audit Manual V1.0, hentet fra Bakke et al.(2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Carpenter EJ and Capone DJ Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Fiskeridirektoratet (2017) Fiskeridirektoratets kartløsning, hentet fra Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from at VLIZ. Accessed doi: /170 // at VLIZ. Accessed doi: /170 Kjerstad, A. (2013), Strømmåling Hallarøy V, Frøya kommune mars og april Åkerblå AS Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Dokumentid. B ASC v3.00 Side 42 av 69

43 Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Skomsø D. (2016) C/ASC-undersøkelse for Hallarøya med ASC-undersøkelse Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 43 av 69

44 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Kunde Salmar Farming AS Lokalitet/P.nr. Hallarøy/ Dato Toktleder O.H.Tunheim Prøvetaking START : 12:30 SLUTT: 17:00 Alt. Personell T.Gylt Vær Sol, vindstille Sjøtemperatur 6,3 Utsyr ID / Kalibrering Grab b: ÅM F Sil: ÅMF 0021 Eh: YSI F1 ph: YSI F1 phkal: ok Sjø; Eh: Stasjonsnr./navn HAL-1 HAL-2 HAL-3 Koordinater (WGS84) 'N / 'Ø 'N / 'Ø 24 7 ph : 'N / 'Ø Dybde (meter) Grabbhugg nummer Antall forsøk Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Nei* Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) ,5 8,5 9 8,5 Antall flasker ph 7,78 7,62 8,07 Eh (mv) Skjellsand Sand ,04 Farge Lukt Kons Sediment Mudder Silt Leire Steinbunn Grus Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik *Kuskjell i kjeften CTD 2 *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid. B ASC v3.00 Side 44 av 69

45 Kunde Salmar Farming AS Lokalitet/P.nr. Hallarøy/ Dato Toktleder O.H. Tunheim Prøvetakin g START: 12:30 SLUTT : 17:00 Alt. Personell T.Gylt Vær Sol, vindstille Sjøtemperatur 6,3 Utsyr ID / Kalibrering Stasjonsnr./na vn Koordinater (WGS84) Grabb: ÅM F Sil : ÅMF 0021 Eh : YSI F1 ph: YSI F1 ph-kal: o k Sjø; Eh: 24 7 HAL-4 HAL-5 SØR-REF 'N / 'Ø 'N / 'Ø ph : 'N / 'Ø Dybde (meter) Grabbhugg nummer Antall forsøk Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Ja Ja Nei Nei Nei Nei Nei Nei Volum (cm) 9, Antall flasker ph 8,0 7,9 8,0 Eh (mv) Sediment Farge Lukt Kons Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Merknader / avvik Steinbunn Grus 3 Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Myk (2) Løs (4) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna *lukket grabb < volum Inneholdt ett stort kuskjell, ikke vedlagt Signatur: 11, 5 8,04 12 *lukket grabb < volum -CTD Dokumentid. B ASC v3.00 Side 45 av 69

46 Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B ASC v3.00 Side 46 av 69

47 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 47 av 69

48 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 48 av 69

49 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi istedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, -tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid. B ASC v3.00 Side 49 av 69

50 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid. B ASC v3.00 Side 50 av 69

51 Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen H = p log p hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som ( N N ES = ) ( N 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 51 av 69

52 V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved ISI = ISI S hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved NSI = N NSI hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. N Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-2: indifferente arter, EG-3: tolerante, EG-4: opportunistiske, EG-5: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved AMBI = N N hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B ASC v3.00 Side 52 av 69

53 hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = 0,5 1 AMBI ln(ln(n)) + 0,5 N 7 2,7 N + 5 hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B ASC v3.00 Side 53 av 69

54 Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1 og V5.2). Tabell V5.1 Resultater for HAL-1 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød r «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 25 N , NQI1 0,363 0,407 0,385 0,401 0,283 0,301 H' 1,122 1,148 1,135 1,225 0,247 0,265 J 0,269 0,261 0,265 0,264 H'max 4,170 4,392 4,281 4,644 ES100 3,865 4,294 4,080 4,187 0,163 0,167 ISI 6,351 7,197 6,774 7,279 0,488 0,566 NSI 9,493 11,893 10,693 10,996 0,228 0,240 DI 1,527 1,753 1,640 1,640 Tilstandsverdi 0,295 0,282 0,308 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 54 av 69

55 Tabell V5.2 Resultater for HAL-4 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød r «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 26 N , NQI1 0,519 0,368 0,444 0,472 0,348 0,380 H' 2,320 1,736 2,028 2,156 0,423 0,446 J 0,520 0,523 0,521 0,459 H'max 4,459 3,322 3,891 4,700 ES100 10,270 4,978 7,624 8,360 0,305 0,334 ISI 6,732 6,701 6,716 6,885 0,479 0,505 NSI 13,365 9,926 11,645 11,160 0,266 0,246 DI 0,838 1,102 0,970 0,970 Tilstandsverdi 0,373 0,364 0,382 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 55 av 69

56 Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V6.1-V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologiske tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 TOC mg TOC/g < >41 Kobber mg Cu/kg < >147 Sink mg Zn/ kg >6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B ASC v3.00 Side 56 av 69

57 Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Miljøtilstand Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 57 av 69

58 Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier all fauna funnet ved lokalitet Hallarøy V er organisert taksonomisk (Tabell V7.1). Artsliste med NSI-verdier all fauna funnet ved referansestasjonen SØR-REF er organisert taksonomisk (Tabell V7.2). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NSI St1 gr1 St1 gr2 St2 gr1 Ampharete octocirrata 1 4 Aonides paucibranchiata St2 gr2 Aphelochaeta sp. 2 4 Arenicola marina Capitella capitata Chaetozone setosa Cirratulus cirratus Diplocirrus glaucus 2 1 Dodecaceria concharum Eteone flava Eumida sp. 1 4 St3 gr1 Eupolymnia nebulosa Eupolymnia nesidensis 1 1 Galathowenia oculata 3 4 Glycera alba Glycera lapidum Heteromastus filiformis Hydroides norvegicus Jasmineira sp Kefersteinia cirrata Lagis koreni 4 1 Laonice bahusiensis 1 2 Laonice sarsi Levinsenia gracilis Lumbrineridae Macrochaeta clavicornis Malacoceros fuliginosus Mediomastus fragilis 4 1 Microphthalmus sp St3 gr2 St4 gr1 St4 gr2 St5 gr1 St5 gr2 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 58 av 69

59 Nephtys sp Nereididae 7 7 Nereimyra punctata 4 2 Nicomache sp. 1 8 Notomastus latericeus Ophryotrocha sp Owenia borealis Paradoneis lyra 2 5 Paramphinome jeffreysii 3 1 Paramphitrite tetrabranchia 1 1 Paranaitis sp. 1 Parexogone hebes Pectinaria belgica 2 1 Pholoe baltica Phyllodoce groenlandica Phyllodoce maculata 4 1 Phyllodoce mucosa Pisione remota 1 15 Polycirrus norvegicus Polycirrus plumosus 2 1 Polynoidae Prionospio cirrifera Protodorvillea kefersteini Pseudopolydora paucibranchiata Raricirrus beryli 1 Sabellidae Scalibregma inflatum 3 1 Scoloplos armiger Sige fusigera Sphaerodorum gracilis Sphaerosyllis hystrix 1 33 Spio cf filicornis 3 1 Spio limicola Spiophanes wigleyi 1 1 Syllidae Syllis armillaris 4 Syllis cornuta Thelepus cincinnatus 1 4 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 59 av 69

60 Oligochaeta Tubificoides sp Abra nitida 3 8 Arctica islandica Astarte sulcata 1 8 Chlamys islandica 4 Crenella decussata 1 16 Hiatella arctica 1 1 Limatula gwyni 1 20 Limatula subauriculata 1 12 Lucinoma borealis 1 12 Macoma calcarea 4 4 Modiolula phaseolina Mytilus edulis Similipecten similis 1 5 Spisula elliptica 1 Tellimya ferruginosa Thracia sp Thyasira sarsi 4 1 Timoclea ovata 1 21 Cylichna alba 1 1 Eulimidae 1 Euspira nitida Euspira pallida 2 1 Gibbula sp. 1 Hermania sp Retusa truncatula 4 Rissoidae Polyplacophora 1 4 Leptochiton asellus Stenosemus albus 1 Entalina tetragona 1 1 Amphipoda Ampelisca spinipes 1 Ampeliscidae 2 3 Dulichia sp. 1 Gammarus sp. 2 Liljeborgia sp. 1 Lysianassidae Oedicerotidae 1 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 60 av 69

61 Tryphosites longipes 1 1 Caridea 1 Galathea intermedia 1 Galathea sp. 2 Liocarcinus pusillus 1 2 Gnathia sp. 1 1 Idotea pelagica Nebalia bipes Nebalia borealis 2 2 Asteroidea Ophiuroidea Amphipholis squamata 1 4 Ophiactis balli 1 Ophiocten affinis 3 1 Ophiopholis aculeata Ophiura robusta 2 9 Ophiura sarsii 2 1 Ophiura sp Echinoidea Regularia 1 6 Irregularia 1 4 Echinocyamus pusillus 1 4 Labidoplax buskii Ascidiacea Cerianthus lloydii Nemertea Golfingia sp Phascolion strombus strombus 2 12 Paradexiospira (Spirorbides) vitrea 245 Spirorbis (Spirorbis) tridentatus 40 Serpulidae 12 Axiokebuita 1 Lacydonia miranda 5 Pareurythoe borealis 23 Trypanosyllis (Trypanosyllis) coeliaca 4 Mystides caeca 4 Nototropis swammerdamei 11 1 Aoridae 1 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 61 av 69

62 Nephasoma (Nephasoma) minutum 12 Ophiuroidea Calanoida x x Bryozoa x x x Foraminifera 12 Nematoda x x ca 1000 ca 1000 x x x Mytilus edulis x Copepoda indet 4 Tare x Tabell V7.2 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NSI Sør REF 1 Sør REF 2 Polychaeta 1 1 Aonides paucibranchiata Aricidea sp. 1 1 Capitella cf capitata 5 6 Caulleriella bioculata 1 Cirratulus cirratus 4 3 Dodecaceria concharum 5 Eumida sp. 1 5 Glycera lapidum Hydroides norvegicus 1 97 Jasmineira caudata 2 5 Jasmineira sp Psamthe fusca Lumbrineridae 2 1 Macrochaeta clavicornis 1 3 Melinna elisabethae Nephtys caeca 2 1 Nereididae 1 Notomastus latericeus Ophryotrocha sp Owenia borealis Paradoneis lyra Pholoe baltica Phyllodoce mucosa Phyllodocidae Dokumentid. B ASC v3.00 Side 62 av 69

63 Polydora sp. 4 2 Potamilla neglecta 1 Prionospio cirrifera Protodorvillea kefersteini Sabellidae Scalibregma inflatum 3 1 Sphaerosyllis hystrix 1 1 Syllidae Syllis cornuta 3 7 Arctica islandica 3 4 Astarte montagui Astarte sp. 4 Dosinia lupinus 3 5 Hiatella arctica 1 4 Modiolula phaseolina 1 4 Thracia sp. 2 4 Timoclea ovata 1 4 Euspira nitida 2 4 Leptochiton asellus Stenosemus albus 4 Lysianassidae 1 1 Monoculodes carinatus 1 Paraphoxus oculatus 2 1 Diastylis rugosa 3 Galathea intermedia 4 Liocarcinus pusillus 1 1 Nebalia sp. 5 1 Ophiuroidea 2 6 Ophiopholis aculeata 1 1 Ophiothrix fragilis 2 Regularia 1 4 Leptosynapta decaria 2 4 Leptosynapta sp. 2 2 Sipuncula Tubificoides benedii 4 1 Pista sp. 1 6 Chaetopterus sp. 1 Trypanosyllis cf coeliaca 1 Serpulidae 4 Atylidae 1 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 63 av 69

64 Calanoida 2 15 Nematoda 2 Praniza larve 2 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 64 av 69

65 Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen ved prøvestasjonen (Tabell V8.1). Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 34,81 5,7 93,10 8,98 4,49 15:47:48 34,79 5,7 92,40 8,90 6,96 15:47:50 34,9 5,9 93,04 8,93 9,38 15:47:52 34,91 5,8 93,22 8,95 11,74 15:47:54 34,93 5,9 93,43 8,96 13,98 15:47:56 34,91 5,9 93,57 8,97 16,13 15:47:58 34,96 5,9 93,64 8,97 18,28 15:48:00 34,96 5,9 93,68 8,97 20,38 15:48:02 34,96 5,9 93,71 8,97 22,46 15:48:04 34,96 5,9 93,80 8,98 24,56 15:48:06 34,96 5,9 93,78 8,98 26,18 15:48:08 34,97 5,9 93,89 8,99 28,26 15:48:10 34,97 5,9 93,95 9,01 30,42 15:48:12 34,97 5,9 94,09 9,02 32,6 15:48: ,9 94,17 9,02 34,6 15:48:16 34,98 5,9 94,20 9,04 36,58 15:48:18 34,94 5,8 94,15 9,04 38,01 15:48:20 34,96 5,8 94,02 9,04 39,07 15:48:22 34,92 5,8 94,24 9,06 40,47 15:48:24 34,93 5,8 94,44 9, :48:26 35,01 5,9 94,57 9,06 43,74 15:48:28 34,99 5,9 94,65 9,06 45,53 15:48: ,9 94,74 9,07 47,19 15:48:32 35,01 5,9 94,70 9,06 48,45 15:48:34 35,01 6,0 94,77 9,07 49,3 15:48:36 35,01 6,0 94,83 9,07 50,73 15:48: ,9 94,91 9,09 52,28 15:48: ,9 94,93 9,09 53,84 15:48: ,9 95,01 9,10 55,33 15:48:44 35,01 5,9 95,04 9,10 56,51 15:48: ,9 95,04 9,10 57,71 15:48: ,9 95,07 9,10 59,25 15:48:50 34,99 5,9 95,16 9,11 60,83 15:48:52 35,01 5,9 95,22 9,12 62,32 15:48:54 35,01 5,9 95,26 9,12 63,8 15:48: ,9 95,33 9,13 65,35 15:48:58 34,97 6,0 95,48 9,13 66,77 15:49:00 35,05 6,1 95,57 9,12 68,32 15:49:02 35,04 6,1 95,69 9,12 69,92 15:49:04 35,08 6,2 95,78 9,11 71,58 15:49:06 35,09 6,2 95,67 9,10 72,96 15:49:08 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 65 av 69

66 35,09 6,2 95,74 9,11 74,47 15:49:10 35,11 6,2 95,77 9,11 76,06 15:49:12 35,1 6,1 95,69 9,11 77,51 15:49:14 35,05 6,1 95,65 9,12 78,96 15:49:16 35,07 6,1 95,78 9,13 80,46 15:49:18 35,08 6,2 95,82 9,12 81,85 15:49:20 35,09 6,2 95,91 9,12 83,06 15:49:22 35,1 6,2 95,86 9,12 84,47 15:49:24 35,12 6,2 95,90 9,12 85,86 15:49:26 35,1 6,2 95,93 9,12 87,25 15:49:28 35,1 6,2 95,94 9,12 88,43 15:49:30 35,1 6,2 96,01 9,13 89,59 15:49:32 35,1 6,2 96,01 9,12 90,92 15:49:34 35,09 6,2 95,98 9,12 92,19 15:49:36 35,09 6,2 96,02 9,13 93,39 15:49:38 35,09 6,2 96,01 9,13 93,76 15:49:40 35,09 6,2 96,06 9,14 93,75 15:49:42 Dokumentid. B ASC v3.00 Side 66 av 69

67 Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (Figur V9.1 V9.6). Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 67 av 69

68 Figur V9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.4 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 68 av 69

69 Figur V9.5 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.6 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B ASC v3.00 Side 69 av 69