C-undersøkelse. Stadsøya

Transkript

1 C-undersøkelse NS9410:2016 for Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid Oppdragsgiver Emilsen Fisk AS Dokumentid. B C v6.00 Side 0 av 59

2 C-undersøkelse for Rapportnummer / Rapportdato MCR-M / Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur Lokalitet Lokalitet Omsøkt MTB på 3120 tonn Nærøy, Trøndelag Økoregion Norskehavet Sør (H); Vanntype Beskyttet kyst/fjord (3) Lokalitetsnummer Ny lokalitet Oppdragsgiver Selskap Emilsen Fisk AS Kontaktperson Per Anthonisen Oppdragsansvarlig Selskap Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda, Org.nr.: Prosjektansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Akkreditering Nickolas James Hawkes Dagfinn Breivik Skomsø, Nickolas James Hawkes, Evelina Merkyte Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab AS, TEST 070 (NS/EN ISO/IEC 17025) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller Vilkår og betingelser skal kilde oppgis. Resultatene i denne undersøkelsen gjelder kun for beskrevne prøvestasjoner som representerer et definert og begrenset område ved et spesifikt prøvetidspunkt. Sammendrag Denne rapporten omhandler en C- undersøkelse ved lokaliteten i Nærøy kommune, Trøndelag fylke. Det kjennes ikke til om det undersøkte området tidligere har hatt noen form for drift eller utslipp. Denne undersøkelsen regnes derfor som beskrivelse av områdets naturlige tilstand og dette er utført som ledd i søknad om å etablere ett akvakulturanlegg med en tiltenkt produksjon på 3120 tonn MTB. Det ble tatt fire prøvestasjoner i tillegg til en referansestasjon. Resultatet fra disse viste at resipienten har gode bunndyrsforhold. Området hadde jevnt over likt antall og samme type dyr, de fleste innenfor grupper som en ikke regner med finnes under organisk belastede forhold. Det var noe vanskelig å få tak i prøver i dette området, men de etablerte stasjonene vil kunne fungere som overvåkningspunkter i fremtiden. Støtteparameterne var i overenstemmelse med de gode resultatene for bunndyrene med jevnt lave konsentrasjoner. Referansestasjonen skilte seg mest ut, men relativt lik biodiversitetsklassifisering indikerer at denne vil fungere tilstrekkelig godt for eventuelle fremtidige sammenligninger. Krav til undersøkelsesfrekvens for ny lokalitet iht. NS9410 (2016) er etter første produksjonssyklus, i perioden mellom de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B C v6.00 Side 1 av 59

3 2 3 1 R 4 Figur 1. Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, målepunkt for strømundersøkelse (flagg), antatt utstrekning av overgangssonen (gul linje) og prøvestasjon med faunatilstand: blå = Svært/meget god tilstand, grønn = god tilstand, gul = moderat tilstand, oransje = dårlig tilstand og rød = svært/meget dårlig tilstand. Tall representerer stasjonsnummer (1 = STA-1 osv) og R = referansestasjonen. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell 1. Hovedresultater. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon-wiener indeks (H'), Tilstandsverdi (økologisk kvalitetsratio: neqr), vurdering av overgangssonen og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410 (2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2018 (2018). Stasjon/ STA-2 STA-3 STA-4 STA-REF Parameter Antall arter Antall individ H' God Svært god God God neqr God Svært god God God Cu Bakgrunn Bakgrunn God Bakgrunn Samlet vurdering (Snitt neqr) God Neste undersøkelse Neste produksjonssyklus Dokumentid. B C v6.00 Side 2 av 59

4 Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse ved tiltenkt lokalitet. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. For C-undersøkelser er Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter TEST 252; SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2018 (2018). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Dokumentid. B C v6.00 Side 3 av 59

5 Innhold FORORD... 3 INNHOLD INNLEDNING MATERIALE OG METODE OMRÅDE OG PRØVESTASJONER PRØVETAKING OG ANALYSER PRODUKSJON RESULTATER BUNNDYRSANALYSER STA STA STA STA STA-REF Samlet tilstandsverdi HYDROGRAFI SEDIMENTANALYSER Sensoriske vurderinger Kornfordeling Kjemiske parametere DISKUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE) VEDLEGG 2 - ANALYSEBEVIS VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER VEDLEGG 5 INDEKS FOR C VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER VEDLEGG 7 - ARTSLISTE VEDLEGG 8 CTD-RÅDATA VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT Dokumentid. B C v6.00 Side 4 av 59

6 1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO ; Veileder 02: ). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02: ). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02: ). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS ), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2018 (2018). Dokumentid. B C v6.00 Side 5 av 59

7 Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Bunnfauna vurderes etter gjennomsnittsverdier av indeksene fra de to prøvene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna. Veilederen har delt norskekysten i seks økoregioner og definert åtte forskjellige vanntyper, hvorav fem av vanntypene er aktuelle for marine undersøkelser. En del kombinasjoner er slått sammen og det er definert totalt 11 sett med klassifiseringer. Hvert sett har egne grenseverdier for de ulike indeksene. Forskjellen på disse er stor fra Skagerak til Barentshavet, men gradvis varierer langs kysten ellers. Dette medfører at en gitt prøve for eksempel kan klassifiseres som god i Skagerak, men svært god etter indeksene definert for Barentshavet i nord. Grensene er dermed i større grad tilpasset naturlige variasjoner langs kysten (Veileder 02:2018). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av MTB, men dersom tillatelsen ikke utnyttes fullt ut, kan antallet prøvestasjoner reduseres etter faktisk produksjon (NS ). Tidspunkt for prøvetaking skal være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser ved maksimal belastning skal også utføres etter første generasjon på en ny lokalitet eller ved utvidelse av MTB, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS ). I tillegg kan fylkesmannen sette spesifikke krav i utslippstillatelsen. Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid. B C v6.00 Side 6 av 59

8 Tabell Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus produksjonssyklus produksjonssyklus Moderat (III) eller X dårligere* C2 Svært god (I) eller god X (II) Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dokumentid. B C v6.00 Side 7 av 59

9 2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Tiltenkt lokalitet ligger i Foldafjorden i Nærøy kommune, Trøndelag fylke (figur 2.1.1). Fjorden er en terskelfjord, hvor de dypere delene av fjorden er avskjært fra åpnere sjøområder i vest ved grunnere områder nord for Otterøya. Lokaliteten ligger omgitt av en rekke øyer i øst, vest og nord for lokaliteten: Kjeøya (vest), Buøya (nordvest), Havrøya (nord) og (øst) med flere. Tiltenkt anleggsramme ligger orientert tilnærmet vest-øst over en skråning hvor dybdene øker i sørvestlig retning. Ved undersøkelses- og rapportdatoen var ikke gode bunndata tilgjengelig, men ifølge tilgjengelige bunndata varierer dybdene under anleggsrammen fra meter. Sjøbunnen under og i omegn av den tiltenkte lokaliteten ble kartlagt (Aqua Kompetanse 2019a). Bunndyrsdata er klassifisert etter økoregion Norskehavet Sør (H) og vanntype Beskyttet kyst/fjord (1-3; vedlegg 6). Det er planlagt en ramme med dimensjoner på 700 x 200 meter, hvor det er forespeilet en produksjon (MTB) på 3120 tonn biomasse (figur 2.1.1). Koordinatene til prøvestasjonene ble fastsatt med Olex tilknyttet en GPS (tabell 2.1.1). Figur Oversiktskart-sjøkart (nordlig orientering) med avmerking av (blå sirkel) og omkringliggende lokaliteter (WGS84, Fdir., 2019). Dokumentid. B C v6.00 Side 8 av 59

10 Strømmålinger foretatt av Aqua Kompetanse (2019b) viste en vannføring mot vest (noe overvekt) og øst på spredningsdypet (67 meter), mens på bunnen (109 meter) gikk vanntransporten nesten ensrettet mot vest i måleperioden. Gjennomsnittshastigheten var 3,2 og 4,5 cm/s på henholdsvis sprednings- og bunndypet i måleperioden, noe som kan klassifiseres som henholdsvis svak og middels sterk i henhold til Åkerblå sitt klassifiseringssystem (Åkerblå 2015). Retningsstabiliteten av sprednings- og bunnstrømmen kan klassifiseres som henholdsvis svært lite stabil og stabil i henhold til Åkerblås klassifiseringssystem (Åkerblå 2015). Figur Fordelingsdiagrammet til venstre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (m 3 /m 2 /dag) som fordeler seg i de ulike himmelretningene (i 15 sektorer). Diagrammet til venstre viser den progressive vektoren, som viser hvordan en tiltenkt partikkel vil ha transportert i måleperioden på det gitte dypet. Målingen ble utført på 58 meters dyp med en måler av type Nortek Aquadopp Profiler 400 khz. Måleperiode: (Aqua Kompetanse 2019b). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av krav i NS9410 (2016). I henhold til gjeldende standard ble det tatt prøver fra fire prøvestasjoner, noe som er veiledende antall prøvestasjoner på anlegg med en planlagt MTB på 3120 tonn (figur 2.1.3). Det ble ikke registrert noen tegn på organisk påvirkning i B-undersøkelsen gjort i forbindelse med forundersøkelsen (Åkerblå 2019; figur 2.1.4), men STA-1 ble plassert 5 meter fra anleggsrammen og ble vurdert som et mulig oppsamlingspunkt etter tilgjengelig bunndata og strømforhold. STA-2 ble forsøkt plassert i posisjon N Ø, men etter fire bomskudd ble prøvestasjonen flyttet sørover til posisjon N Ø (figur 2.1.5). Prøvestasjonen ble plassert etter den primære retningen av spredningsstrømmen (figur 2.1.2), 407 meter vest for anleggsrammen. STA-3 ble opprinnelig plassert i posisjon N Ø, men ble flyttet to ganger etter åtte bomskudd til posisjon N Ø. Stasjonen ble endelig plassert 364 meter sørvest for anlegget. STA-4 ble Dokumentid. B C v6.00 Side 9 av 59

11 opprinnelig plassert i posisjon N Ø, men ble flyttet noe sørover til posisjon N Ø. Stasjonen ble endelig plassert 213 meter sør for anleggsrammen (figur og 2.1.5). Prøvestasjonen ble plassert i et noe flatere parti av skråningen som skrår mot større dybder i sørvestlig retning. Det var viktig å plassere en prøvestasjon i dette området for å detektere eventuell spredning av organiske biprodukter i denne retningen også. Stasjonen vil også kunne fungere i en gradientsovervåkning siden STA- 3 ble flyttet såpass nærme ytterkanten av overgangssonen. Det ble tatt en referansestasjon med antatt representerbare forhold som øvrig prøveområde. Denne ble plassert 1116 meter vest-sørvest for planlagt anleggsplassering (figur 2.1.3). Posisjonen til prøvetakingsstasjonene ble fastsatt med Olex tilknyttet en GPS (tabell 2.1.1). Det må påpekes at bunnkartleggingen utført av Aqua Kompetanse (2019a) ble utført etter C- undersøkelsen, og plasseringen av prøvestasjoner i fremtidige C-undersøkelser kan endre seg som et resultat av bedre batymetrisk data. Figur Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, prøvestasjonsplassering (brun runding), målepunkt for strømundersøkelse (flagg) og antatt utstrekning av overgangssonen (gul linje). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Rødt kryss markerer bomskudd. Dokumentid. B C v6.00 Side 10 av 59

12 Figur Anleggsplassering og fortøyningsliner, B-undersøkelsesstasjoner (firkanter) og C-stasjonens innerste prøvestasjon (brune runding). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Figur Plassering av anleggsramme og fortøyningsliner med bunntopografi, prøvestasjonsplassering (brun runding) og antatt utstrekning av overgangssonen (gul linje). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Rødt kryss markerer bomskudd. Dokumentid. B C v6.00 Side 11 av 59

13 Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og som overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med datum WGS84 og avstand fra anleggsramme og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Stasjon STA-1 STA-2 STA-3 STA-4 STA-REF Koordinater ' N/ ' Ø ' N/ ' Ø ' N/ ' Ø ' N/ ' Ø ' N/ ' Ø Avstand (m) Dyp (m) 5 192* * * * Parametere FAU, KJE, GEO, PE, CTD FAU, KJE, GEO, PE FAU, KJE, GEO, PE FAU, KJE, GEO, PE FAU, KJE, GEO, PE *Estimerte dyp etter bunnkartleggingen utført av Aqua Kompetanse (2019a). Plassering C1 C2 C3 C4 C5 Dokumentid. B C v6.00 Side 12 av 59

14 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2014). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon hvor to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiskeog kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. Kornfordelingen illustrerer mikroklimaet i en mindre prøve, mens de sensoriske dataene for sedimentsammensetningen gjelder hele grabbinnholdet. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av underleverandøren (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur Arbeidsflyt. Tabell Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark/Størksen) på 0,1 m² ph-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) GPS og kart Olex, GPS og kart fra Kartverket, Datum WGS84 Konservering Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) CTD STD/CTD Model SD204 (SAIV AS) Annet Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B C v6.00 Side 13 av 59

15 Tabell Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS (ÅB AS) og underleverandører (LEV) som er benyttet. AK = Akkreditering, K-AS = Kystlab AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. LEV Personell AK Standard Sidemannskontroll ÅB AS Odd Helge Tunheim - Intern metode Feltarbeid ÅB AS Nickolas J. Hawkes TEST 252 NS-EN ISO 16665:2014 Grovsortering ÅB AS Jolanta Ziliukiene TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Artsidentifisering ÅB AS Evelina Merkyte TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Statistiske utregninger ÅB AS Evelina Merkyte TEST 252: P21 NS-EN ISO 16665:2014 Vurdering og tolkning V02:2013 (2015), SFT ÅB AS Dagfinn B. Skomsø TEST 252: P32 av bunnfauna 97:03, NS 9410:2016 Cu, Zn og P K-AS K-AS TEST 070 NS-EN ISO Total organisk karbon (TOC)* K-AS K-AS* - ISO mod./en13137a Kornfordeling K-AS K-AS - DIN Nitrogen K-AS K-AS TEST 070 Intern metode * Utført av underleverandør til Kystlab AS Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon (Hammersland 2018) og Microsoft Excel (2016). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2018 (2018). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2018 (Anon 2013). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2018 (2018; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen anleggssone/overgangssone (STA-1) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi Dokumentid. B C v6.00 Side 14 av 59

16 (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Veileder 02:2018 (2018) omtaler alle tilstander som tilstandsklasser, mens NS9410 (2016) omtaler det som miljøtilstand. I denne rapporten brukes tilstand om alle tilfeller hvor det for veilederen beskrives som tilstandsklasse og for NS9410 (2016) beskrives som miljøtilstand. Øvrige uttrykk er beholdt som skrevet i de respektive standarder og veiledere. I veileder 02:2018 brukes gjennomsnittlig neqr-verdi som klassifiseringsgrunnlag per prøvestasjon. I NS9410 (2016) klassifiseres overgangssonen på bakgrunn av samlet stasjonsverdi. Åkerblå omtaler begge resultatformer for tilstandsverdi for enkelhetens skyld (Tabell 2.2.3). Tabell Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s) ES100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks som angir artenes forurensningsgrad Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstand Generalisert uttrykk som omfatter tilstandsklasse og miljøtilstand Tilstandsverdi Verdigrunnlaget for tilstandsvurdering 2.3 Produksjon Det kjennes ikke til tidligere produksjon på lokaliteten. Dokumentid. B C v6.00 Side 15 av 59

17 3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyser Bunndyrsdata er klassifisert etter økoregion Norskehavet Sør (H) og vanntype Beskyttet kyst/fjord (1-3) STA-1 Ved STA-1 ble det registrert 509 individer fordelt på 69 arter (tabell og figur ). Stasjonen ble etter NS9410 (2016) klassifisert med tilstand 1 (meget god), da det var forekomst av minst 20 arter, og ingen utgjorde mer enn 65 % av det totale individantallet. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved STA-1 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Dipolydora sp. i.a ,1 Parathyasira equalis ,2 Aphelochaeta sp ,3 Mendicula ferruginosa ,1 Onchnesoma steenstrupii ,3 Drilonereis filum ,1 Paramphinome jeffreysii ,9 Amphiura chiajei ,7 Oligochaeta ,7 Pholoe pallida ,1 Øvrige arter ,5 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Dipolydora sp. 19% Øvrige arter 61% Parathyasira equalis 13% Aphelochaeta sp. 7% Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved STA-1. Dokumentid. B C v6.00 Side 16 av 59

18 3.1.2 STA-2 Ved STA-2 ble det registrert 503 individer fordelt på 43 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i øvre del av intervallet for god tilstand ut fra veileder 02:2018. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved STA-2 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Dipolydora sp. i.a ,7 Parathyasira equalis ,1 Onchnesoma steenstrupii ,5 Aphelochaeta sp ,3 Paramphinome jeffreysii ,4 Drilonereis filum ,2 Mendicula ferruginosa ,0 Diplocirrus glaucus ,8 Amphiura chiajei 2 5 1,0 Heteromastus filiformis 4 5 1,0 Øvrige arter ,1 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 43% Dipolydora sp. 25% Parathyasira equalis 17% Onchnesoma steenstrupii 15% Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved STA-2. Dokumentid. B C v6.00 Side 17 av 59

19 Tabell Faunaresultater fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut verdier for gjennomsnitt av de to grabbene (Ḡ), og bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er normalisert til en økologisk verdi (neqr Ḡ). Gjennomsnittet av neqr Ḡ-verdiene er grabbverdien for stasjonen. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til (ihht tabell V6.2). Indeks STA-2-1 STA-2-2 Ḡ neqr Ḡ S N NQI1 0,699 0,662 0,680 0,712 H' 3,810 3,219 3,515 0,754 J 0,731 0,685 0,708 H'max 5,209 4,700 4,955 ES100 23,500 16,640 20,070 0,716 ISI 9,072 10,055 9,564 0,837 NSI 23,862 25,063 24,462 0,778 Grabbverdi 0,759 Dokumentid. B C v6.00 Side 18 av 59

20 3.1.3 STA-3 Ved STA-3 ble det registrert 473 individer fordelt på 52 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i nedre del av intervallet for svært god tilstand ut fra veileder 02:2018. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved STA-3 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Parathyasira equalis ,5 Dipolydora sp. i.a ,3 Aphelochaeta sp ,3 Onchnesoma steenstrupii ,6 Drilonereis filum ,8 Mendicula ferruginosa ,1 Diplocirrus glaucus ,7 Paramphinome jeffreysii ,0 Abra nitida 3 9 1,9 Heteromastus filiformis 4 9 1,9 Øvrige arter ,9 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Parathyasira equalis 17% Øvrige arter 58% Dipolydora sp. 16% Aphelochaeta sp. 9% Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved STA-3. Dokumentid. B C v6.00 Side 19 av 59

21 Tabell Faunaresultater fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut verdier for gjennomsnitt av de to grabbene (Ḡ), og bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er normalisert til en økologisk verdi (neqr Ḡ). Gjennomsnittet av neqr Ḡ-verdiene er grabbverdien for stasjonen. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til (ihht tabell V6.2). Indeks STA-3-1 STA-3-2 Ḡ neqr Ḡ S N NQI1 0,714 0,720 0,717 0,793 H' 4,082 4,137 4,110 0,846 J 0,784 0,788 0,786 H'max 5,209 5,248 5,229 ES100 25,360 28,030 26,695 0,832 ISI 9,262 9,520 9,391 0,829 NSI 24,974 23,569 24,272 0,771 Grabbverdi 0,814 Dokumentid. B C v6.00 Side 20 av 59

22 3.1.4 STA-4 Ved STA-4 ble det registrert 626 individer fordelt på 50 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i øvre del av intervallet god tilstand ut fra veileder 02:2018. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved STA-4 oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Dipolydora sp. i.a ,9 Parathyasira equalis ,2 Paramphinome jeffreysii ,5 Onchnesoma steenstrupii ,2 Aphelochaeta sp ,0 Abra nitida ,4 Diplocirrus glaucus ,2 Mendicula ferruginosa ,0 Drilonereis filum ,4 Kelliella miliaris ,6 Øvrige arter ,6 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 41% Dipolydora sp. 32% Paramphinome jeffreysii 8% Parathyasira equalis 19% Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved STA-4. Dokumentid. B C v6.00 Side 21 av 59

23 Tabell Faunaresultater fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut verdier for gjennomsnitt av de to grabbene (Ḡ), og bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er normalisert til en økologisk verdi (neqr Ḡ). Gjennomsnittet av neqr Ḡ-verdiene er grabbverdien for stasjonen. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til (ihht tabell V6.2). Indeks STA-4-1 STA-4-2 Ḡ neqr Ḡ S N NQI1 0,674 0,647 0,660 0,667 H' 3,574 3,398 3,486 0,746 J 0,681 0,674 0,677 H'max 5,248 5,044 5,146 ES100 21,500 19,900 20,700 0,734 ISI 9,845 9,589 9,717 0,843 NSI 22,994 23,627 23,310 0,732 Grabbverdi 0,745 Dokumentid. B C v6.00 Side 22 av 59

24 3.1.5 STA-REF Ved STA-REF ble det registrert 439 individer fordelt på 49 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble klassifisert i øvre del av intervallet for god tilstand ut fra veileder 02:2018. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved STA-REF oppgitt i antall og prosent, samt fargekoding for NSI-gruppe for de respektive artene. Celler uten bakgrunnsfarge betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Onchnesoma steenstrupii ,4 Parathyasira equalis ,1 Diplocirrus glaucus ,1 Mendicula ferruginosa ,8 Aphelochaeta sp ,7 Heteromastus filiformis ,2 Abra nitida ,0 Kelliella miliaris 3 6 1,4 Nemertea 3 6 1,4 Paramphinome jeffreysii 3 6 1,4 Øvrige arter ,7 Forurensningssensitiv (NSI-1) Forurensningsnøytral (NSI-2) Forurensningstolerant (NSI-3) Forurensningstolerant og opportunistisk (NSI-4) Forurensningsindikerende (NSI-5) Øvrige arter 39% Onchnesoma steenstrupii 42% Diplocirrus glaucus 7% Parathyasira equalis 12% Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved STA-REF. Dokumentid. B C v6.00 Side 23 av 59

25 Tabell Faunaresultater fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut verdier for gjennomsnitt av de to grabbene (Ḡ), og bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er normalisert til en økologisk verdi (neqr Ḡ). Gjennomsnittet av neqr Ḡ-verdiene er grabbverdien for stasjonen. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til (ihht tabell V6.2). Indeks STA-REF-1 STA-REF-2 Ḡ neqr Ḡ S N NQI1 0,792 0,781 0,787 0,874 H' 3,664 2,831 3,247 0,687 J 0,703 0,595 0,649 H'max 5,209 4,755 4,982 ES100 24,340 18,490 21,415 0,755 ISI 9,556 8,647 9,102 0,817 NSI 25,304 26,598 25,951 0,838 Grabbverdi 0,794 Dokumentid. B C v6.00 Side 24 av 59

26 3.1.9 Samlet tilstandsverdi Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av stasjonsverdien til C2-stasjon eller gjennomsnittsverdien fra C3 og C4 (tabell ). Tabell Grabbgjennomsnitt (neqr) for stasjoner C2 og snitt fra C3 og C4. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Tilstandsverdi Tilstand Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) STA-2 0,759 II God Overgangssonen (C3 og C4) STA-3 STA-4 0,780 II God Dokumentid. B C v6.00 Side 25 av 59

27 3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon STA-1 (figur 3.2.1). Salinitet og temperatur hadde like profiler: rask verdiøkning som avtok med økende dybder. Oksygenmetningen og -innholdet viste også like profiler, hvor de viste en generell trend med avtakende verdier med økende dybder. Ved bunnen viste oksygenmetningen og -innholdet henholdsvis 96,6 % og 9,3 mg/l; klassifisert til tilstandsklasse I (Svært god; tabell V6.3). De sterke endringene i oksygen i overflaten skyldes trolig at CTDO-sensoren hadde ikke stabilisert seg i overflaten. Det ble målt noe lave verdier i luft før nedsenkningen av sonden, men det ble valgt å ikke bruke en korreksjonsfaktor, da korrigeringen førte til høye og urealistiske verdier i vannsøylen. Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for STA-1. Dokumentid. B C v6.00 Side 26 av 59

28 3.3 Sedimentanalyser Sensoriske vurderinger I hovedsak hadde sedimentet lys farge og bestod av silt av sand i synkende grad av dominans. Sedimentet ved STA-1 og STA-3 var også ispedd noe grus. Det ble ikke registrert sverting i sedimentet ved noen prøvestasjoner. Et prøvehugg ved STA-1 og samtlige prøvehugg ved STA- 4 hadde noe lukt, men ikke H2S. Samtlige prøvehugg med unntak av prøvehuggene ved referansestasjonen hadde myk konsistens. Samtlige prøvehugg hadde godkjent mengde (volum) og ubrutt overflate (vedlegg 1) Kornfordeling Kornfordelingen viser at prøvene bestod i hovedsak av leire og silt og sand (Tabell ). Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) STA <1 STA <1 STA <1 STA STA-REF < Kjemiske parametere Målinger av ph og Eh ble klassifisert til tilstand 1 (meget god) ved alle stasjonene (Tabell ). Det påpekes at målingene ved de fleste stasjonene havnet utenfor grafarealet definert i figur D.1 (NS9410:2016). Verdiene skrevet inn i feltskjemaet er de observerte hvilepotensialene i prøvene (Eobs) og ikke halvcellepotensialene på redokselektroden (Eh). Dette er korrigert i tabellen under med: E h = E obs + E ref, hvor Eref er 200 mv. Tabell ph- og Eh-verdier fra sedimentoverflaten. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS ). Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand STA-1 7, STA-2 7, STA-3 7, STA-4 7, STA-REF 7, I hovedsak hadde to stasjoner (STA-1 og STA-2) litt lavere konsentrasjoner av de målte kjemiske parameterne enn de øvrige, men alle hadde lavt eller svært lavt innhold (tabell ). Dokumentid. B C v6.00 Side 27 av 59

29 Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstand (TS) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tildelt tilstand og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Måleusikkerhet er oppgitt for kobber, sink, fosfor og nitrogen. Stasjon TOM ntoc TS N ± C:N P ± Zn ± TS Cu ± TS STA-1 2,8 13,6 I , ,0 I 5 1,5 I STA-2 4,4 17,7 I , ,6 I 11 3,3 I STA-3 4,1 20,3 II , I 18 5,3 I STA-4 4,3 25,6 II , I 20 5,9 II STA-REF 5,5 20,4 II , I 16 4,7 I Dokumentid. B C v6.00 Side 28 av 59

30 4 Diskusjon Resultatet fra denne undersøkelsen viser at resipienten har gode bunndyrsforhold. I det som antas vil bli influensområdet (resipienten) var forholdene stort sett like med tanke på hvilke arter som ble registrert på de enkelte prøvestasjonene. Samtlige hadde fleste individer av en børstemark som ikke er klassifisert med tanke på sensitivitet til organisk belastning (Dipolydora sp.). Det bemerkes at arter i Dipolydora og andre nære slektninger ofte regnes som opportunistiske, men virker i dette tilfellet å være en naturlig del av et friskt bunnmiljø. Ellers varierte det litt hvilke arter som var vanligst på «topp-10 listen», men stort sett var det likt. Dette omfatter stort sett dyr som regnes som forurensingssensitive eller nøytrale og finnes som regel i områder ikke er belastet med organisk næring. Det var ingen indikasjoner på naturlig akkumulering eller belastning i området. Støtteparametere bekreftet bunndyrsresultatene med jevnt lave konsentrasjoner i hele undersøkelsesområdet. Det var utfordrende å få godkjente prøver i dette området, noe som gjorde at gradienten mot hovedstrømsretning ble noe forskjøvet. En bør derfor medregne stasjonen like sør (STA-4) i vurderingen av en eventuell belastningsgradient etter driftsoppstart. Ellers var det små forskjeller mellom prøvene på de enkelte stasjonene, noe som indikerer at de er representative for området og vil kunne egne seg som prøvestasjoner for fremtidige undersøkelser. Referansestasjonen var dominert av en annen art (Onchnesoma steenstrupii) enn i resipienten. Den øvrige artssammensetningen var også en del mer ulik enn resten av stasjonene, blant annet med en flere forurensingstolerante arter (NSI-gruppe 3). Ellers var antallet arter og individer, inkludert bunndyrsklassifiseringer såpass likt at stasjonen vil fungere godt som referansestasjon for videre undersøkelser. Geokjemiske støtteparametere skilte seg ikke fra resten av undersøkelsen. Dokumentid. B C v6.00 Side 29 av 59

31 5 Litteraturliste Aqua Kompetanse AS (2019a). Havbunnskartlegging ved i Nærøy kommune, mars M, s Forfatter: Pedersen, A. I. Aqua Kompetanse AS (2019b). Vannstrømmåling ved Statsøya, Nærøy, oktober november S, s Forfatter: Sivertsen, K. F. Bakke et al. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Carpenter EJ and Capone DJ Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: Fiskeridirektoratets kartløsning (2019). Yggdrasil. Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Hammersland, M. (2018) Minisoft SD200W program, v , Morten Hammersland Programvare. Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from at VLIZ. Accessed doi: /170 // at VLIZ. Accessed doi: /170. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS-EN ISO (2014). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Dokumentid. B C v6.00 Side 30 av 59

32 Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN Veileder 02:2018 (2018) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Åkerblå AS (2015). Strømklassifisering. Åkerblå AS-rapport: StrømKlassifiseringAanderaaPunktMåler-Okt2015, 2 sider. Åkerblå AS (2019). B-undersøkelse for lokalitet. B-M , s Forfatter: Hawkes, N. J. Dokumentid. B C v6.00 Side 31 av 59

33 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Dokumentid. B C v6.00 Side 32 av 59

34 Dokumentid. B C v6.00 Side 33 av 59

35 Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B C v6.00 Side 34 av 59

36 Dokumentid. B C v6.00 Side 35 av 59

37 Dokumentid. B C v6.00 Side 36 av 59

38 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi istedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, -tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe 1 Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe 2 Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe 3 Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe 4 Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe 5 Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid. B C v6.00 Side 37 av 59

39 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art V3.3 Endringer i NSI-grupper Etter som ny informasjon blir tilgjengelig og arter splittes og bytter slekter har vi i noen tilfeller ansett det som nødvendig å endre arters tilhørende NSI-gruppe (tabell V3.2) Tabell V3.2 Oversikt over endringer i NSI- og ISI-verdier gjort, hvor verdiene er hentet fra og kilder som viser til informasjonen avgjørelsen er basert på. Art Ny NSI/ISI hentet fra Kilde Tubificoides benedii Oligochaeta (NSI 5) Giere et. al. 1988; Giere et. al Pista mediterranea Pista cristata (NSI 2) Jirkov & Leontovich 2017; Hutchings pers. med. Pista cristata Pista lornensis (NSI 2) Jirkov & Leontovich 2017; Hutchings pers. med. Owenia borealis Oweina fusiformis Koh et.al 2003 Terebellides sp. Terebellides stroemii Nygren et.al Hermania sp. Philine scabra (NSI 2) Chaban et. al Philinidae Philine sp. (NSI 2) Chaban & Lubin 2015 Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Chaban EM, Nekhaev IO, Lubin PA. (2015). Hermania indistincta comb. nov. (Gastropoda: Opisthobranchia: Cephalaspidae) from the Barents Sea new species and genus for the fauna of the Russian Seas. Zoosytematica Rossica 24(2): Giere O, Rhode B, Dubilier N. (1987). Structural peculiarities of the body wall of Tubificoides benedii (Oligochaeta) and possible relations to its life in sulphidic sediments. Zoomorphology 108: Giere O, Preusse J-H, Dubilier N. (1999). Tubificoides benedii (Tubificidae, Oligochaeta) a pioneer in hypoxic and sulfidic environments. An overview of adaptive pathways. Hydrobiologia 406: Jirkov IA, Leontovich MK. (2017). Review of genera within the Axionice/Pista complex (Polychaeta, Terebellidae), with discussion of the taxonomic definition of other Terebellidae with large lateral lobes. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom 97(5): Koh BS, Bhaud MR, Jirkov IA. (2003). Two new species of Owenia (Annelida: Polychaeta) in the northern part of the North Atlantic Ocean and remarks on previously erected species from the same area. Sarsia 88: Nygren A, Parapar J, Pons J, Meißner K, Bakken T, et al. (2018). A mega-cryptic species complex hidden among one of the most common annelids in the North East Atlantic. PLOS ONE 13(6): e Dokumentid. B C v6.00 Side 38 av 59

40 Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B C v6.00 Side 39 av 59

41 V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-1: sensitive arter, EG-2: indifferente arter, EG-3: tolerante, EG-4: opportunistiske, EG-5: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe 1-5, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. AMBI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Dokumentid. B C v6.00 Side 40 av 59

42 Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B C v6.00 Side 41 av 59

43 Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Faunaresultater fra grabb 1 og grabb 2 med arts- og individantall i tillegg til indekser for hver grabb. Det er regnet ut verdier for gjennomsnitt av de to grabbene (Ḡ), og bestemmende indekser (NQI1, H, ES100, ISI og NSI) er normalisert til en økologisk verdi (neqr Ḡ). Gjennomsnittet av neqr Ḡ-verdiene er grabbverdien for stasjonen. Fargene viser hvilken tilstand de ulike indeksverdiene hører til (ihht tabell V6.2). Indeks STA-1-1 STA-1-2 Ḡ neqr Ḡ S N NQI1 0,743 0,716 0,729 0,810 H' 4,695 4,194 4,444 0,883 J 0,801 0,778 0,790 H'max 5,858 5,392 5,625 ES100 33,210 29,860 31,535 0,874 ISI 9,174 9,537 9,355 0,828 NSI 23,498 23,863 23,681 0,747 Grabbverdi 0,828 Dokumentid. B C v6.00 Side 42 av 59

44 Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V6.1-V6.3) angir hvilken tilstand de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstand «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2018 (2018) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Figur V6.1 Inndeling av økoregioner og forskjellige kystvanntyper langs norskekysten. Dokumentid. B C v6.00 Side 43 av 59

45 Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og tilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2018 (2018) Økoregion og vanntype Indeks Tilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Skagerak NQI H (S1-3) ES ISI NSI Skagerak NQI H (S5) ES ISI NSI Nordsjøen S NQI H (N1-2) ES ISI NSI Nordsjøen S NQI H (N3-5) ES ISI NSI Nordsjøen N NQI H (M1-2) ES ISI NSI Nordsjøen N NQI H (M3-5) ES ISI NSI Norskehavet S NQI H (H1-3) ES ISI NSI Norskehavet S NQI H (H4-5) ES ISI NSI Dokumentid. B C v6.00 Side 44 av 59

46 Økoregion og Tilstand Indeks vanntype Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Norskehavet N NQI H (G1-3) ES ISI NSI Norskehavet N NQI H (G4-5) ES ISI NSI Barentshavet NQI H (B1-5) ES ISI NSI Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstand*. neqr basisverdi Tilstand Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig *Tilstandsklasse Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2018 (2018) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstand* Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god/ Bakgrunn O2 innhold** mg O2/ l >6,39 God Moderat Dårlig 6,39-4,97 Svært dårlig 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning*** % > <20 TOC mg TOC/g < >41 Kobber mg Cu/kg < >147 Sink mg Zn/ kg >6690 * Tilstandsklasse ** Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 *** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B C v6.00 Side 45 av 59

47 Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS 9410:2016). Tilstand* Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. *Miljøtilstand Dokumentid. B C v6.00 Side 46 av 59

48 Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier, sortert alfabetisk innen hovedgrupper, for all fauna funnet ved (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. NS I (E G) STA- STA- STA- STA- STA- STA- STA- STA- STA- TAXA REF-1 Aglaophamus pulcher Amphictene auricoma Aphelochaeta sp Aphrodita aculeata 1 1 Ceratocephale loveni Chaetozone setosa kompleks Chirimia biceps Chone duneri 1 2 Cirratulidae 4 1 Diplocirrus glaucus Dipolydora sp Drilonereis filum Flabelligeridae (Pherusa sp.) 2 2 Galathowenia oculata Glycera unicornis Heteromastus filiformis Laonice sp Levinsenia gracilis Lipobranchius jeffreysii 1 1 Lumbriclymene cylindricauda 1 Lumbrineridae Maldanidae 2 1 Myriochele sp Neoleanira tetragona 3 1 Nephtyidae Nephtys sp. 2 1 Nereididae Notomastus latericeus Ophelina sp. 3 1 Orbiniidae 1 Oxydromus vittatus 3 1 Panthalis oerstedi 1 Paradiopatra quadricuspis 1 1 Paramphinome jeffreysii STA- REF-2 Dokumentid. B C v6.00 Side 47 av 59

49 Paranaitis kosteriensis 1 Pectinaria belgica Pectinariidae (Pectinaria sp.) Pholoe baltica Pholoe pallida Phylo norvegicus Pista maculata 1 Praxillura longissima 1 1 Prionospio dubia Rhodine loveni Sabella pavonina 1 Sabellidae 2 1 Scalibregma inflatum kompleks 3 1 Scoletoma magnidentata 1 Siboglinidae Sige fusigera Spiochaetopterus sp. 1 1 Spiophanes kroyeri 3 1 Spiophanes wigleyi 1 1 Syllis cornuta 3 1 Terebellides sp. 2 1 Tharyx killariensis Therochaeta flabellata 1 Oligochaeta Abra alba 3 1 Abra nitida Axinulus croulinensis Ennucula tenuis 2 1 Kelliella miliaris Mendicula ferruginosa Mendicula sp Nucula tumidula Parathyasira equalis Thyasira obsoleta Tropidomya abbreviata Yoldiella lucida Yoldiella nana Diaphana sp. 1 Hermania sp. 2 1 Retusa umbilicata Taranis sp. 1 Antalis occidentalis Entalina tetragona 1 1 Caudofoveata Falcidens crossotus Scutopus ventrolineatus Eriopisa elongata 2 1 Harpinia sp Dokumentid. B C v6.00 Side 48 av 59

50 Nicippe tumida 1 1 Oedicerotidae 1 Cumacea 1 1 Brachydiastylis resima 2 1 Diastylis cornuta 1 2 Diastylis sp. 1 1 Eudorella emarginata Eudorella truncatula Munida sarsi 1 Sarsinebalia typhlops 1 Tanaidacea Cylindroleberididae 1 Mysida 1 Asteroidea Ophiuroidea Amphilepis norvegica 2 2 Amphipholis squamata 1 1 Amphiura chiajei Amphiura filiformis 3 1 Ophiura carnea Ophiura robusta Ophiura sp Echinocardium flavescens 1 1 Labidoplax buskii Paraedwardsia arenaria Stylatula elegans 3 1 Nematoda 13 x x x 4 Nemertea Nemertea Sipuncula Golfingia vulgaris Golfingia sp Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus strombus Foraminifera x x x x xx x x x Dokumentid. B C v6.00 Side 49 av 59

51 Vedlegg 8 CTD-rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD-data fra STA-1 Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid :10: :10: :10: :10: :10: :10: :10: :10: :10: :10: :10: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11:27 Dokumentid. B C v6.00 Side 50 av 59

52 :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :11: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12:13 Dokumentid. B C v6.00 Side 51 av 59

53 :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12: :12:59 Dokumentid. B C v6.00 Side 52 av 59

54 :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13:45 Dokumentid. B C v6.00 Side 53 av 59

55 :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :13: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14:31 Dokumentid. B C v6.00 Side 54 av 59

56 :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :14: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15: :15:17 Dokumentid. B C v6.00 Side 55 av 59

57 :15: :15:19 Dokumentid. B C v6.00 Side 56 av 59

58 Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra to hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (Figur V9.1 V9.5). Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Bokstavene A og B representerer henholdsvis første og andre hugg ved prøvestasjonen. Bildet til venstre var markert feil som 4A (egentlig 1A). Figur V9.2. Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Bokstavene A og B representerer henholdsvis første og andre hugg ved prøvestasjonen. Dokumentid. B C v6.00 Side 57 av 59

59 Figur V9.3. Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Bokstavene A og B representerer henholdsvis første og andre hugg ved prøvestasjonen. Figur V9.4. Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Bokstavene A og B representerer henholdsvis første og andre hugg ved prøvestasjonen. Figur V9.5. Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Bokstavene A og B representerer henholdsvis første og andre hugg ved prøvestasjonen. Dokumentid. B C v6.00 Side 58 av 59