Forundersøkelse. Stadsøya

Transkript

1 Forundersøkelse for NS9410:2016 Oppdragsgiver Emilsen Fisk AS

2 Rapportnummer F-M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Type Dato Leverandør B-undersøkelse: C-undersøkelse: Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Åkerblå AS Aqua Kompetanse AS Åkerblå AS Aqua Kompetanse AS Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Nærøy, Trøndelag Ny Emilsen Fisk AS Per Antonisen Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer Sistranda Nickolas James Hawkes Telefon: Epost: Nickolas James Hawkes Torbjørn Gylt Telefonnr: Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Dokument B F v2.00 Side 2 av 31

3 Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Forord Denne rapporten omhandler en forundersøkelse etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» Fiskeridirektoratet (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Sandnessjøen Dokument B F v2.00 Side 3 av 31

4 Sammendrag Åkerblå AS har på oppdrag fra Emilsen Fisk AS utført forundersøkelse på tiltenkt lokalitet. Undersøkelsene er utført i forbindelse med søknad til etablering av en ny lokalitet med en tiltenkt produksjon på 3120 tonn. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og miljøundersøkelser. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Trendovervåkning i anleggssonen (B-undersøkelse) gav god oversikt over de naturlige forekomstene av sediment, fauna og kjemiske forhold. Samtlige prøver i B-undersøkelsen ble vurdert til tilstandsklasse 1. Sedimentet besto i hovedsak av silt, sand og grus i synkende grad av dominans. B-undersøkelsen understøttet en kupert batymetri i anleggssonen, da 6 av 13 prøvestasjoner ble definert til hardbunn. Strømretninger og vannutskiftning stemmer med områdets batymetri. Det ble registrert størst vanntransport mot øst-sørøst på 5- og 15 meters dyp (noe vannføring mot vest-nordvest), og mot vest på sprednings- og bunndypet under måleperioden. Det ble også registrert noe vannføring mot øst på spredningsdypet. Strømmen ved lokaliteten hadde få strømstille perioder på nesten samtlige dyp. Strømmen ved 15 meters dyp og spredningsdypet hadde forholdsvis lav gjennomsnittshastighet, mens gjennomsnittshastighetene ved overflaten og bunnen var forholdvis høy. Det ble målt høy maksimal strømhastighet på nesten samtlige dyp, med unntak av spredningsdypet. Dette vil bidra til å kunne spre organisk materiale fra anlegget, men det er mulig at buktformasjonen ved den sørøstlige delen av anleggsrammen kan forsterke potensiell akkumulering av organiske produkter mot dette området. Det ble opprettet fire stasjoner samt en referansestasjon i en bunndyrsundersøkelse utført med C-undersøkelsens metodikk. Undersøkelsen dokumenterte gode verdier for bunnfauna i hele overgangssonen samt ved referansestasjonen. Støtteparametere bekreftet bunndyrsresultatene med jevnt lave konsentrasjoner i hele undersøkelsesområdet. Samtlige prøvestasjoner hadde flest individer av børstemark fra slekten Dipolydora, en art som ofte regnes som opportunistisk. I dette tilfellet later den derimot til å være en naturlig del av et friskt bunnmiljø, da det ble registrert en god artsfordeling ved samtlige stasjoner samt flere forurensningssentive og/eller nøytrale arter. Støtteparametere bekreftet bunndyrsresultatene med jevnt lave konsentrasjoner i hele undersøkelesområdet. Det var ingen indikasjoner på naturlig akkumulering eller belastning i området. Foreliggende informasjon danner et bilde av en lokalitet med gode forutsetninger for oppdrettsvirksomhet, men første innblikk i hvorvidt dette stemmer vil komme fra miljøundersøkelsene utført etter første produksjonssyklus. Dokument B F v2.00 Side 4 av 31

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Lokalitet og beskrivelse av område Bunnkartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Resultater Bunnkartlegging og -hardhet Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 - Bilder sediment B-undersøkelse Vedlegg 2 - Bilder sediment C-undersøkelse Dokument B F v2.00 Side 5 av 31

6 1. Innledning Forundersøkelsen analyserer anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016a). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Dokument B F v2.00 Side 6 av 31

7 2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet og beskrivelse av område Lokalitet er tiltenkt plassert i Foldafjorden i Nærøy kommune, Trøndelag fylke (figur 2.1.1). Fjorden er en terskelfjord, hvor de dypere delene av fjorden er avskåret fra åpnere sjøområder i vest ved grunnere områder nord for Otterøya. Lokaliteten ligger omgitt av en rekke øyer i øst (), vest (Kjeøya), nordvest (Buøya) og nord (Havøya) med flere (figur 2.1.2). Tiltenkt anleggsramme ligger orientert tilnærmet vest-øst over en skråning hvor dybdene øker i sørvestlig retning. Da undersøkelser ble gjennomført var det ingen ramme eller fortøyninger på lokaliteten. Tiltenkt anlegg har geografisk senterpunkt ' N ' Ø (kartdatum WGS84). Nærmeste andre matfiskanlegg ligger cirka 2,7 kilometer fra tiltenkt anlegg: Kipholmen (sørøst) og Ternskjæret II (sør) (figur 2.1.1). Figur Planlagt plassering av lokaliteten (blå sirkel) og nærliggende anlegg (røde sirkler). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Fiskeridirektoratet, 2019). Dokument B F v2.00 Side 7 av 31

8 Figur Tiltenkt anleggsramme, strømmåling (rødt flagg) og tiltenkt midtpunkt. Koordinatene til midtpunktet er angitt til høyre i kartet. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS Bunnkartlegging Kartleggingen av batymetrien og relativ hardhet ble utført av Aqua Kompetanse AS i mars Det aktuelle området ( 2 km 2 ) ble kartlagt ved bruk av Olex tilkoblet multistråle ekkolodd av type WASSP Multibeam 80 khz. Data fra kartlegging av området ble tilsendt fra Aqua Kompetanse AS. Området ble kartlagt av en servicebåt med Olex tilkoblet multistråle som viser dybder, bunntopografi og hardhet i det aktuelle området (figur 2.2.1). Instrumentene som ble benyttet til kartleggingen er spesifisert i tabell Merke Type Hensikt WASSP Multibeam 80 khz Bunnkartlegging Trimble BX982 GPS/GLONASS Posisjonering Kongsberg MRU (modell ukjent) Bevegelsesjustering Tabell Merke, instrumenttype og hensikt av de respektive instrumentene brukt i bunnkartleggingen utført av Aqua Kompetanse (2019a). Dokument B F v2.00 Side 8 av 31

9 Figur Bunnen som ble kartlagt. Punkt/felt farget i oransje representerer kartleggingen utført i mars 2019 av Aqua Kompetanse AS. Ettersom det er en annen leverandør enn Åkerblå AS for bunnoppmåling er den eksakte gjennomføringen av undersøkelsene ukjent, men på generelt grunnlag er gjennomføringen som følgende: Utstyret (tabell 2.1.1) ble koblet sammen og startet opp på angitt posisjon. Utstyret startet da måling og lagring av data. Hastigheten på båten ble holdt til enhver tid lavere enn 7 knop. Det ble tatt sikkerhetskopi av dataene fra oppmålingen. Olex dataene ble sendt som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers. med.). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av type anker som burde brukes ved forankring. 2.3 Strømmålinger Strømmålinger ble utført av Aqua Kompetanse AS i perioden (overflate- og dimensjoneringsstrøm; 2019b) og (sprednings- og bunnstrøm; 2019b). Målingene ble utført i samme posisjon i den tiltenkte rammen, N Ø (figur 2.3.1). Det ble målt strøm på 5, 15, 67 og 109 meters dyp (Aqua Kompetanse, 2019b). Strøm på spredningsdypet vil bli vektlagt for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser samt vurdering av overgangssonen rundt anlegget. Dokument B F v2.00 Side 9 av 31

10 Figur Batymetrisk kart med avmerking av anleggsramme og strømriggene ( Strøm_1018 ) ved tiltenkt lokalitet (Aqua Kompetanse, 2019b). Koordinatene til strømriggene er oppgitt til høyre i kartet. Kartdatum WGS84 (20 meters koter). 2.4 B-undersøkelse Resultatene som omhandler B-undersøkelsen presenteres i gjeldende dokument etter rapporten Åkerblå (2019a); se denne for utfyllende informasjon. Historiske trender var ikke mulig å kartlegge ved tidspunkt av forundersøkelsen, da dette var den første B-undersøkelsen utført ved den tiltenkte lokaliteten. B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). Det ble opprettet 13 stasjoner (figur 3.1 og 3.2) som ble fordelt jevnt under tiltenkt anleggsramme for å gi et helhetlig inntrykk av sedimentsammensetningene og -forhold. 2.5 C-undersøkelse Resultatene publisert i gjeldende dokument er fra rapporten Åkerblå (2019b); se denne for mer utfyllende informasjon. En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i Dokument B F v2.00 Side 10 av 31

11 bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av krav i NS9410 (2016). I henhold til gjeldende standard ble det tatt prøver fra fire prøvestasjoner, noe som er veiledende antall prøvestasjoner på anlegg med en tiltenkt MTB på 3120 tonn (figur 2.5.1). I tillegg ble det også tatt prøver fra en referansestasjon, som er krav i henhold til gjeldende standard i forbindelse med en forundersøkelse. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. Det ble ikke registrert noen tegn på organisk påvirkning i B-undersøkelsen gjort i forbindelse med forundersøkelsen (Åkerblå, 2019a) og STA-1 ble plassert 5 meter fra den tiltenkte anleggsrammen. Dette ble vurdert som et mulig oppsamlingspunkt etter tilgjengelig bunndata og strømforhold (figur 2.5.1). STA-2 ble forsøkt plassert i posisjon N Ø, men etter fire bomskudd ble prøvestasjonen flyttet sørover til posisjon N Ø (figur 2.5.1). Prøvestasjonen ble plassert etter den primære retningen av spredningsstrømmen, 407 meter vest for anleggsrammen. STA-3 ble opprinnelig plassert i posisjon N Ø, men ble flyttet to ganger etter åtte bomskudd til posisjon N Ø. Stasjonen ble endelig plassert 364 meter sørvest for anlegget (figur 2.5.1). STA-4 ble opprinnelig plassert i posisjon N Ø, men ble flyttet noe sørover til posisjon N Ø. Stasjonen ble endelig plassert 213 meter sør for anleggsrammen. Prøvestasjonen ble plassert i et noe flatere parti av skråningen som skrår mot større dybder i sørvestlig retning. Det var viktig å plassere en prøvestasjon i dette området for å detektere eventuell spredning av organiske biprodukter i denne retningen. Stasjonen vil Dokument B F v2.00 Side 11 av 31

12 også kunne fungere i en gradientsovervåkning siden STA-3 ble flyttet såpass nærme ytterkanten av overgangssonen. Det ble tatt en referansestasjon med antatt representerbare forhold som øvrig prøveområde (figur 2.5.1). Denne ble plassert 1116 meter vest-sørvest for tiltenkt anleggsplassering. Posisjonen til prøvetakingsstasjonene ble fastsatt med Olex tilknyttet en GPS. Det må påpekes at bunnkartleggingen utført av Aqua Kompetanse (2019a) ble utført etter C-undersøkelsen, og plasseringen av prøvestasjoner i fremtidige C-undersøkelser kan endre seg som et resultat av bedre batymetrisk data. Figur Plassering av anleggsramme med bunntopografi og prøvestasjonsplasseringer (brune sirkler), og antatt utstrekning av overgangssonen (gul linje). Røde kryss markerer bomskudd. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder (20 meters koter). Kartdatum WGS84. Ut fra bunntopografi, sedimentanalyser, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maksimalt tillatt biomasse (MTB) ble utbredelsen på antatt overgangssone estimert (figur 2.5.1). 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon (Hammersland, 2018) og Microsoft Excel (2016). Målinger for hydrografi ble gjennomført ved prøvestasjon STA-1 i C-undersøkelsen (Åkerblå, 2019b; figur 2.6.1). Tilstandsklassifisering av bunnvannet bør gjøres med forsiktighet og med et godt antall målinger. En klassifisering kan allikevel gi en indikasjon på Dokument B F v2.00 Side 12 av 31

13 vannkvaliteten og vil bli oppgit, men resultatet kan ikke brukes som konkluderende. Klassifisering av tilstand ble gjort i henhold til Molvær et al. (1997). Figur Topografisk kart med avmerking av tiltenkt anleggsramme og posisjon av CTDO-måling (brun ring, STA-1 ) ved. Koordinatene til prøvestasjonen er oppgitt til høyre i kartet. Kartdatum WGS84 (5 meters koter). Dokument B F v2.00 Side 13 av 31

14 3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging og -hardhet Oppkjørt bunnkartlegging (Aqua Kompetanse, 2019a; figur og 3..2) viser at tiltenkt anleggsramme er plassert over en skråning som skråner sørvestover mot dypere deler av Foldafjorden, hvor dypeste registrerte bunnpunkt i det kartlagte området er på 268 meter. Grunneste dyp under anleggsrammen er omtrent 70 meter, mens dypeste punkt er på omtrent 190 meter. Den tiltenkte orienteringen av anleggsrammen, i forhold til den lokale batymetrien, gjør at dybdene under den østlige delen av rammen er noe dypere enn dybdene under den vestlige delen. Hardhetsfunksjonen i Olex indikerte hardere sedimenttyper (varme farger) i de grunne områdene nord og øst for tiltenkt anleggsramme, mens hardhetsfunksjonen indikerte at område sør for anleggsramme og i overgangssonen hadde bløtere sedimenttyper (kalde farger; figur 3.1.3). Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten med tilsendt bunndata. Tiltenkt anleggsramme er også tegnet inn. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84 (10 meters koter). Dokument B F v2.00 Side 14 av 31

15 Figur Planlagt anleggsramme med 3-dimensjonal fremstilling av batymetrien (vestlig orientering). Mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Figur Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget; Rødt er hardest, gult litt «mykere» og mørkest blå er mykest. Fargekodingen (i prosent) er definert nederst til venstre i kartet. Kartet er nordlig orientert. Kartdatum WGS84 (10 meters koter). Dokument B F v2.00 Side 15 av 31

16 3.2 Strømmålinger Resultater fra målingene utført av Aqua Kompetanse (2019b) viste at strømmen følger den lokale batymetrien. Gjennomsnittshastighetene var 6,5, 4,7, 3,2 og 4,5 cm/s på henholdsvis 5- (overflatedyp), 15- (dimensjoneringsdyp), 67- (spredningsdyp) og 109 (bunndyp) meters dyp under måleperioden. I henhold til Åkerblås klassifiseringssystem (2015) kan gjennomsnittshastighetene klassifiseres til middels sterk ved 5 meter og bunnen, og svak ved 15 meters dyp og spredningsdypet. Det var få strømstille perioder (< 1 cm/s) på nesten samtlige målte dyp under måleperioden ( lite ; Åkerblå, 2015), med unntak av spredningsdypet som hadde et noe høyere antall (9,3 %; middels ). Maksimalstrøm på de respektive dyp var 57,6 (øst-nordøst), 37,4 (øst-sørøst), 14,4 (vest) og 17,7 cm/s (øst og vest) under måleperioden (figur 3.2.1). 5 meter 15 meter Spredning Bunn Figur Maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder (Aqua Kompetanse, 2019b). Hastighet er målt i cm/s. Dokument B F v2.00 Side 16 av 31

17 Det ble registrert størst vanntransport mot øst-sørøst på 5- og 15 meters dyp (noe vannføring mot vest-nordvest), og mot vest på sprednings- og bunndypet under måleperioden (figur 3.2.2). Det ble også registrert noe vannføring mot øst på spredningsdypet. Retningsstabiliteten (Neumann parameter) av vannstrømmen på de respektive dyp kan klassifiseres etter Åkerblås klassfiseringssystem til lite stabil (0,14), middels stabil (0,29), svært lite stabil (0,09) og stabil (0,59). 5 meter 15 meter Spredning Bunn Figur Fordelingsdiagrammene viser relativ vannfluks under måleperioden ved 5 meter (øverst til venstre), 15 meter (øverst til høyre), spredningsdyp (nederst til venstre) og bunndyp (nederst til høyre). Relativ vannfluks angir hvor stor prosent av vannmassene (m 3 /m 2 /dag) som fordeler seg i de ulike himmelretningene (i 15 o sektorer). Modifiserte strømroser fra Aqua Kompetanse (2019b). 3.3 B-undersøkelse B-undersøkelse er utført på stedet av Åkerblå AS, (Åkerblå 2019a). Det ble tatt prøver ved 13 prøvestasjoner (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Det ble på lokaliteten påvist Dokument B F v2.00 Side 17 av 31

18 betydelige områder med hardbunn. Litt under halvparten av stasjonene i undersøkelsen ble registrert som hardbunn (Åkerblå 2019a). Fauna registrert på lokaliteten reflekterte et heterogent sedimentmiljø. Det ble funnet børstemark i seks av syv bløtbunnsstasjoner og flere arter av slangestjerner ble funnet ved fem stasjoner (Åkerblå 2019a). Kjemiske målinger ble gjennomført på 6 av 13 stasjoner og var jevnt over gode. ph var aldri under 7,58 og laveste verdi for Eh var 217 mv. Sensoriske parametere hadde heller ingen utslag i undersøkelsen. Eneste utslag var på fyllingsgrad i grabb, som må ansees som naturlig for lokaliteten (Åkerblå 2019a). Samlet fikk undersøkt område i B-undersøkelsen miljøtilstand 1, som er beste tilstand ved B- undersøkelse (Åkerblå 2019a). Tabell Hovedresultater fra B-undersøkelse (Åkerblå 2019a). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,00 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,10 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,05 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 13 Ant. grabbhugg 21 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Silt Sand Grus Tilstand 1 13 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand Dokument B F v2.00 Side 18 av 31

19 Figur D-visning (nordvestlig orientering) av anleggsramme og prøvestasjoner (firkanter). Samlet tilstand av prøver er representert med følgende farger: Blå firkant; Tilstand 1, Grønn firkant; Tilstand 2, Gul firkant; Tilstand 3, Rød firkant; Tilstand 4. Blåfargen av sjøbunnen representerer estimerte dyp, og fargespekteret er definert øverst i figuren (0-450 m). Dokument B F v2.00 Side 19 av 31

20 3.4 C-undersøkelse Bunndyrsundersøkelsen utført med C-undersøkelsens metodikk var den første som ble utført i overgangssonen for å kartlegge området før etablering av det tiltenkte anlegget (Åkerblå, 2019b). Resultatene fra rapporten (Åkerblå, 2019b) er presentert under (figur 3.4.1). I hovedsak hadde sedimentet lys farge og bestod av silt og sand i synkende grad av dominans. Sedimentet ved STA-1 og STA-3 var også ispedd noe grus. Det kunne ikke registreres misfarging av sedimentet, og sedimentkonsistensen var fast i samtlige prøvehugg, med unntak av referansestasjonen (STA-REF) som ble vurdert til å ha myk konsistens. Det ble registrert noe lukt i et av prøvehuggene ved STA-1 og samtlige prøvehugg tatt ved STA-4, mens resterende prøver var uten lukt. Samtlige prøvehugg hadde godkjent mengde (volum) og ubrutt overflate (vedlegg 2). Målinger av surhetsgrad og redokspotensial ble klassfisert til tilstand 1 (meget god) ved alle stasjonene. Analysen av kornfordeling (sedimentet som ikke var stein eller skjellsand) viste at sedimentet besto av tilnærmet likeverdige deler silt/leire og sand (tabell 3.4.1). STA-4 hadde en grovere kornfordeling, med primært sand (63 %), noe fin partikulært (leire og silt) og en liten andel grus (tabell 3.4.1). Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) STA <1 STA <1 STA <1 STA STA-REF <1 Resultatet fra denne undersøkelsen viser at resipienten hadde gode bunndyrsforhold. Faunatilstanden ved stasjonene ble klassifisert til svært god ved STA-1 og STA-3, og god ved STA-2, STA-4 og referansestasjonen (STA-REF) (figur 3.4.1). I det som antas vil bli influensområdet (resipienten) var forholdene stort sett like med tanke på hvilke arter som ble registrert på de enkelte prøvestasjonene. Samtlige hadde fleste individer av en børstemark som ikke er klassifisert med tanke på sensitivitet til organisk belastning (Dipolydora sp.). Det bemerkes at arter i Dipolydora og andre nære slektninger ofte regnes som opportunistiske, men virker i dette tilfellet å være en naturlig del av et friskt bunnmiljø. Ellers varierte det litt hvilke arter som var vanligst på «topp-10 listen», men stort sett var det likt. Dette omfatter stort sett dyr som regnes som forurensingssensitive eller nøytrale og finnes som regel i områder ikke belastet av organisk næring. Det var ingen indikasjoner på naturlig akkumulering eller belastning i området. Støtteparametere bekreftet bunndyrsresultatene med jevnt lave konsentrasjoner i hele undersøkelsesområdet. Det var utfordrende å få godkjente prøver i dette området, noe som gjorde at gradienten mot hovedstrømsretning ble noe forskjøvet. En bør derfor medregne stasjonen like sør for anlegg Dokument B F v2.00 Side 20 av 31

21 (STA-4) i vurderingen av en eventuell belastningsgradient etter driftsoppstart. Ellers var det små forskjeller mellom prøvene på de enkelte stasjonene, noe som indikerer at de er representative for området og vil kunne egne seg som prøvestasjoner for fremtidige undersøkelser. Referansestasjonen var dominert av en annen art (Onchnesoma steenstrupii) enn øvrige stasjoner. Artssammensetningen var også mer ulik resten av stasjonene, blant annet med flere forurensingstolerante arter (NSI-gruppe 3). Ellers var antallet arter og individer, inkludert bunndyrsklassifiseringer såpass likt at stasjonen vil fungere godt som referansestasjon for videre undersøkelser. Geokjemiske støtteparametere skilte seg ikke fra resten av undersøkelsen R 4 Figur Plassering av anleggsramme med bunntopografi, målepunkt for strømundersøkelse (flagg), antatt utstrekning av overgangssonen (gul linje) og prøvestasjon med faunatilstand: blå = Svært/meget god tilstand, grønn = god tilstand, gul = moderat tilstand, oransje = dårlig tilstand og rød = svært/meget dårlig tilstand. Tall representerer stasjonsnummer (1 = STA-1 osv) og R = referansestasjonen. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokument B F v2.00 Side 21 av 31

22 3.5 Hydrografi CTDO-profil ble tatt ved stasjon STA-1 i undersøkt område samtidig med bunndyrsundersøkelse (Åkerblå, 2019b; figur 3.5.1). Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon STA-1 (figur 3.2.1). Salinitet og temperatur hadde like profiler: rask verdiøkning som avtok med økende dybder. Oksygenmetningen og -innholdet viste også like profiler, hvor de viste en generell trend med avtakende verdier med økende dybder. Ved bunnen viste oksygenmetningen og -innholdet henholdsvis 96,6 % og 9,3 mg/l; klassifisert til tilstandsklasse I (Svært god; tabell V6.3). De sterke endringene i oksygen i overflaten skyldes trolig at CTDO-sensoren hadde ikke stabilisert seg i overflaten. Det ble målt noe lave verdier i luft før nedsenkningen av sonden, men det ble valgt å ikke bruke en korreksjonsfaktor, da korrigeringen førte til høye og urealistiske verdier i vannsøylen og hva som forventes i et beskyttet fjordsystem. Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen ved STA-1. Dokument B F v2.00 Side 22 av 31

23 4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad og påvirke miljøet, ble bestemt etter batymetri, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, forventet anleggsplassering og omsøkt biomasse. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på 3120 tonn, til overgangssonen er etter NS9410:2016, 400 meter. Området den tiltenkte lokaliteten ønskes plassert i (Foldafjorden) kan beskrives som en Beskyttet kyst/fjord (1-3) i økoregion Norskehavet Sør (H). Tiltenkt plassering er over en skråning som skrår møt større dybder i sørvestlig retning (Aqua Kompetanse, 2019a), hvor strømmen gikk primært mot øst i øvrige vannlag, og primært mot vest ved spredningsdypet (Aqua Kompetanse, 2019b) under måleperioden. Batymetrien under anleggsrammen er kupert (Aqua Kompetanse, 2019a), understøttet av flere hardbunnstasjoner i B-undersøkelsen (Åkerblå, 2019a), men omtrent meter sør for lokaliteten flater den forholdsvis sterke skråningen ut (ca. 20 ). Dette området antas å ha høyt akkumuleringspotensial, spesielt mot vest gitt hovedstrømsretningen for både spredningsstrømmen og bunnstrømmen. Området sør for STA-1 kan også ventes å ha noe akkumuleringspotensial gitt hovedstrømsretningen av dimensjonerings- og overflatestrømmen (øst, figur 3.2.2; Aqua Kompetanse, 2019b), samt mye vannføring mot øst på spredningsdypet (figur 3.2.2; Aqua Kompetanse, 2019b). At akkumulering kan forekomme her ble styrket av forholdsvis klare retninger på strøm ved sprednings- og bunndyp i måleperioden, men det er vanskelig å si i hvilken grad dette vil forekomme. I henhold til Åkerblås klassifiseringssystem (2015) kan gjennomsnittshastighetene klassifiseres til middels sterk ved 5 meter og bunnen, og svak ved 15 meters dyp og spredningsdypet. Det var få strømstille perioder (< 1 cm/s) på nesten samtlige målte dyp under måleperioden ( lite ; Åkerblå, 2015), med unntak av spredningsdypet som hadde et noe høyere antall (9,3 %; middels ). C-undersøkelsen viste gode forhold i området rundt den tiltenkte anleggsplasseringen med gode verdier for bunnfauna og -forhold i hele overgangssonen. Referansestasjonen hadde noen ulikheter i både type arter og artssammensetning kontra prøvestasjonene i overgangssonen, men de geokjemiske støtteparametere var like. Det var utfordrende å få godkjente prøver ved flere stasjoner i overgangssonen, noe som gjorde endelig plassering av prøvestasjoner noe forskjellig fra tiltenkt oppsett. Dette gjaldt spesielt prøvestasjonene STA- 2 og STA-3 som opprinnelig ble plassert for å kunne dokumentere en potensiell belastningsgradient fra anleggsramme. Gitt batymetri, strømforhold og resultatene fra bunndyrsundersøkelsen vurderes stasjonsoppsettet som godt, med forbehold at STA-4 også brukes i vurderingen av en eventuell belastningsgradient etter potensiell oppstart. De neste potensielle undersøkelsene utført ved maksimal produksjonsbelastning vil kunne undersøke Dokument B F v2.00 Side 23 av 31

24 nærmere om foreliggende vurderinger og informasjon tilsvarer faktiske akkumuleringsområder. Miljøundersøkelsene utført før etablering av drift av den tiltenkte lokaliteten danner en essensiell referanse som videre trendovervåkning kan bygge på. Dokument B F v2.00 Side 24 av 31

25 Litteratur Aqua Kompetanse AS (2019a). Havbunnskartlegging ved i Nærøy kommune, mars M, s Forfatter: Pedersen, A. I. Aqua Kompetanse AS (2019b). Vannstrømmåling ved Statsøya, Nærøy, oktober november S, s Forfatter: Sivertsen, K. F. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2019). Yggdrasil. Fiskeridirektoratets kartløsning på nett. Hammersland, M. (2018) Minisoft SD200W program, v , Morten Hammersland Programvare. Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Åkerblå AS (2015). Strømklassifisering. Åkerblå AS-rapport: StrømKlassifiseringAanderaaPunktMåler-Okt2015, 2 sider. Åkerblå AS (2019a). B-undersøkelse for lokalitet. B-M , s Forfatter: Hawkes, N. J. Åkerblå AS (2019b). C-undersøkelse for. MCR-M , s Forfattere: Skomsø, D. B., Hawkes, N. J. og Merkyte, E. Dokument B F v2.00 Side 25 av 31

26 Vedlegg Vedlegg 1 - Bilder sediment B-undersøkelse Bildene nedenfor viser de respektive prøvene tatt i B-undersøkelsen før (A) og etter siling (B). Hardbunn. Ingen bilde av ferdig vasket prøve. Dokument B F v2.00 Side 26 av 31

27 Hardbunn. Ingen bilde av ferdig vasket prøve. Hardbunn. Ingen bilde av ferdig vasket prøve. Dokument B F v2.00 Side 27 av 31

28 Hardbunn. Ingen bilde av ferdig vasket prøve. Hardbunn. Ingen bilde av ferdig vasket prøve. Dokument B F v2.00 Side 28 av 31

29 Hardbunn. Ingen bilde av ferdig vasket prøve. Dokument B F v2.00 Side 29 av 31

30 Vedlegg 2 - Bilder sediment C-undersøkelse Bildene nedenfor viser de respektive prøvene tatt i C-undersøkelsen før vask. Bokstavene A og B representerer henholdsvis første og andre faunahugg ved de respektive stasjonene. Bildene 5A og 5B er henholdsvis første og andre faunahugg ved referansestasjonen STA-REF. Bilde 4A er feilmarkert (1A). Dokument B F v2.00 Side 30 av 31

31 Dokument B F v2.00 Side 31 av 31