Forundersøkelse. Oppdragsgiver. SalMar FarmingAS NS9410:2016. for Skårliodden

Transkript

1 Forundersøkelse for Skårliodden NS9410:2016 Oppdragsgiver SalMar FarmingAS

2 Forundersøkelse for Loknavn Rapportnummer F-M Rapportdato Type Dato Leverandør Grunnlag B-undersøkelse C-undersøkelse Ref. stasjon Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Åkerblå AS Åkerblå AS* Åkerblå AS Åkerblå AS* Åkerblå AS* Bunnkartlegging: Åkerblå AS (*tidl. Havbrukstjenesten AS) Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Lokalitet Lokalitet Skårliodden Lenvik kommune, Troms Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson SalMar Farming AS Stefan Paulsen Oppdragsansvarlig Selskap Åkerblå AS Nordfrøyveien Sistranda Organisasjonsnummer Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Frode Bjørklund Frode Bjørklund Bjørn Erik Bye Distrubisjon Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Dokument B F v2.00 Side 2 av 27

3 Forord Forundersøkelsen utført etter NS9410:2016 og «Veiledning til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark fylker Versjon 1, ». Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Åkerblå er i en pågående prosess med Norsk Akkreditering for å kunne levere en akkreditert rapport for forundersøkelse. Dokument B F v2.00 Side 3 av 27

4 Sammendrag Åkerblå AS har på oppdrag fra SalMar Farming AS utført forundersøkelser på lokaliteten Skårliodden. Rapporten sammenfatter resultater fra bunnkartlegging, strømmålinger og B- og C- undersøkelser ved lokaliteten. Strømmålinger utført av Åkerblå AS (tidl. Havbrukstjenesten AS) og lokaliteten ble vurdert å ha god gjennomsnittlig strømhastighetog det ble registrert få målinger under 1 cm/sek noe som viser at vannet er i kontinuerlig bevegelse. Området for anleggsplassering er kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre-dimensjonalitet gir godt grunnlag for korrekt anleggsplassering. Trendovervåkning i anleggssonen (B-undersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse) ga god oversikt over type sediment, fauna og de enkelte målte kjemiske parametere ved lokaliteten. I undersøkt området er det i hovedsak registrert grabb prøver bestående av sand og silt hvor varierende fyllingsgrad i grabb indikerer noe varierende sedimenttykkelse i området. Grunnlagsmaterialet som er brukt i forundersøkelsen indikerer at området for lokaliteten har god kapasitet for omsetting av tilført organisk materiale. Dokument B F v2.00 Side 4av 27

5 Innhold 1. Innledning Underlag Resultater Kartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Referansestasjon forundersøkelse (C-undersøkelse) Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Dokument B F v2.00 Side 5 av 27

6 1. Innledning Forundersøkelsen er ei faglig sammenfatning av utførte undersøkelser av strøm, bunnkartlegging, B og C undersøkelse inklusiv referansestasjon i samsvar med NS 9410: 2016 og Veiledning til krav om forundersøkelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark Fylke (versjon 1, ). Forundersøkelsen analyserer anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016a). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Dokument B F v2.00 Side 6 av 27

7 2. Underlag Eksisterende anlegg på lokaliteten er søkt endret og i den forbindelse er det gjort noen nye forundersøkelser på lokaliteten samtidig som resultater fra tidligere undersøkelser er presentert. Med unntak av strømmålingene som er utført i 2011, har ramme og fortøyninger tilhørende anlegget vært på lokaliteten ved tidspunkt for undersøkelsene, da på eksisterende plassering. Nærmeste andre matfiskanlegg er lokaliteten Trettevik, også tilhørende SalMar Farming (figur ). Planlagt justering på lokaliteten vil medføre at anlegget vil ha geografisk senterpunkt 'N 'Ø, datumwgs84. Figur Plassering av lokaliteten (sort rektrangel) og nærliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. (Åkerblå 2018b). Dokument B F v2.00 Side 7av 27

8 Figur Planlagt anleggsplassering, fortøyningsliner og posisjon strømmåling (Rødt flagg). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder (Åkerblå 2018b). Bunntopografien for det aktuelle området ble kartlagt ved bruk av Olex tilkoblet multistråle ekkolodd Wassp (Åkerblå 2018c). Strømmålinger er utført av Åkerblå AS, tidligere Havbrukstjenesten AS. Målingene ble gjort på 5m, 15m, 50m dyp og på bunnen (Åkerblå 2011). Stasjoner for B-undersøkelsen spredt innenfor tiltenktnyrammeplassering. Utførelse avbundersøkelsen er gjortav Åkerblå AS(Åkerblå 2018a). C-undersøkelsen ble gjort av Åkerblå AS (Åkerblå 2015). Målinger for hydrografi ble gjennomført som en del av C-undersøkelsen (Åkerblå 2015). Ut fra bunntopografi, sedimentanalyser, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maks tillatt biomasse (MTB) blir utbredelsen på antatt overgangssonestimert. Dokument B F v2.00 Side 8av 27

9 3. Resultater 3.1 Kartlegging Området er kartlagt av Åkerblå AS med deres servicebåt «Blåstål» med Olex tilkoblet multistråle som viser dybder og bunntopografi i aktuelt område og relativ hardhet (ned til 100m) i aktuelt område (Åkerblå 2018c). Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra grønt via gult til rødt. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende. Kartlegging viser at bunnen er relativt jevnt skrånende mot sørøst i det oppgått område ved lokaliteten (figur ). Bunnen skråner fra ca 14m i NV til 220 meter i SØ deler hvor bunnen ser ut til å flate noe mer ut. Relativ hardhet av sedimentet ser ut til å vise en direkte sammenheng mellom topografien, hvor grunnere deler opp mot land og ryggene var hardest og større flatere og dypere områder viste mykere bunnforhold (figur 3.1.3). Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten med oppgåttbunndata. Anlegget inntegnet med ramme og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert og mørkereblå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statenskartverk. Dokument B F v2.00 Side 9av 27

10 Figur 3.1.2Planlagt anleggsramme med 3-dimensjonal fremstilling av bunntopografien. Kartet viser anlegget sett fra sør og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statenskartverk. Figur Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget; Rødt er hardest, gult litt «mykere» og mørkest blå er mykest. Kartet viser anlegget sett før østlig retning. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 10 av 27

11 3.2 Strømmålinger Strømmålinger er utført av Åkerblå AS (tidl. Havbrukstjensesten AS) i flere perioder, Fem målere er blitt satt ut ved forskjellige tidspunkt ogpå forskjellige dyp; 2 på 5m dyp, en på 15m, 50m og en på bunn (Åkerblå 2011). Ut ifra resultatene fra målingene ble lokaliteten beskrevet å ha en god gjennomsnittlig strømhastighet på 5 og 15 meter med få målinger under 1 cm/sek og resultatene viste at vannet er i kontinuerlig bevegelse. Sprednings strømmen og bunn strømmen ble også betegnet som god og organisk materiale ble vurdert å bli spredt over et stort område. Utførte målingene viste at det var høyrere strømhastigheter på 15 og 50 m dyp en hva som ble registret på 5 m dybde. Dette ble vurdert å kunne skyldes årtidsvariasjoner (Åkerblå 2011). Strømretningen på lokaliteten ble registrert å være noe varierende i de ulike dypene som det ble målt på, men strømmen følger stort sett landkonturene i SV-NØ retning (figur ). Figur Hovedstrømsretning på 5m dyp. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader (Åkerblå 2011). Dokument B F v2.00 Side 11 av 27

12 Figur Hovedstrømsretning på 5m dyp. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. (Åkerblå 2011). Figur Hovedstrømsretning på 15m dyp. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. (Åkerblå 2011). Dokument B F v2.00 Side 12 av 27

13 Figur 3.2.4Hovedstrømsretning på 50m dyp. Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. (Åkerblå 2011). Figur Hovedstrømsretning på bunnen (80m). Strømrosen viser andel vanngjennomstrømming i % for hver sektor på 15 grader. (Åkerblå 2011). Dokument B F v2.00 Side 13 av 27

14 3.3 B-undersøkelse B-undersøkelser er utført på eksisterende anleggsplasser i forbindelse med oppfølging av produksjonen på lokaliteten. Det er også gjort egen B-undersøkelse innenfor foreslått ny anleggsplassering og ramme (Åkerblå 2018a). Det ble i sistnevnte undersøkelse tatt prøver ved 19 prøvestasjoner (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Prøvetatt område viste i hovedsak få tegn på organisk belastning fra nærliggende eksisterende anlegg. Sedimentet fremsto stort sett som naturlig og friskt og det ble ikke registrert noe lukt, sverting, slamlag eller gassdannelser i undersøkt sediment. To stasjoner hadde noe mykere konsistens enn øvrige og grabbvolum var noe varierende som tyder på varierende sedimenttykkelse over hardere bunn i område (Åkerblå 2018a). Gravende bunndyr ble funnet ved samtlige stasjoner og de kjemiske målingene viste verdier tilnærmet det som normalt forbindes med uberørte forhold (Åkerblå 2018a). Samlet fikk lokaliteten tilstand 1 (meget god), som er beste tilstand ved B-undersøkelse (Åkerblå 2018a). Tabell Hovedresultater fra B-undersøkelse (Åkerblå 2018a). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,00 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,17 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,09 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 19 Ant. grabbhugg 21 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Sand Skjellsand - Tilstand 1 19 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand Dokument B F v2.00 Side 14 av 27

15 Figur D bilde med planlagt anleggsplassering (ramme) og prøvestasjoner for B-undersøkelse (blå firkanter). Kartet har nordvestlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå 2018a) Dokument B F v2.00 Side 15 av 27

16 3.4 C-undersøkelse Det ble gjort prøvetakingforc-undersøkelse i Juni 2016av Åkerblå AS (Tidl. Havbrukstjenesten AS; Figur 3.4.2). Undersøkelsen er gjort på eksisterende anleggsplassering og er gjort med tre stasjoner (daværende krav) med ytterligere tre stasjoner som ble brukt og vurdert i sammenheng med ASC undersøkelser. Antall undersøkte stasjoner vil ifølge NS 9410:2016 være tilstrekkelig for søknad om en MTB på 6000 tonn. Sediment i prøvetatt område bestod i all hovedsak av finere sediment som sand og silt/leire (Tabell 3.4.1; Figur 3.4.1). C-undersøkelsen viste samlet en viss organisk påvirkning under og i umiddelbar nærhet av eksisterende anlegg. I hovedsak framkom dette ved et stort innslag av Capitella capitata. For øvrige parametere målt under og i umiddelbar nærhet av anlegget ble det påvist naturlige verdier med lettere forhøyet TOC og fosforinnhold. Plasseringen av overgangssonen tett opp mot anlegget ble vurdert å måtte tas med i betrakning under vurdering av resultatene. Ved fjernstasjonen var det ingen tegn til organisk belastning. Tabell Oversikt over dyp og kornfordeling i sediment-prøve fra stasjonene ved Skårliodden 02.juni Dokument B F v2.00 Side 16av 27

17 Figur Kornfordeling på stasjonene fra C-undersøkelsen (Åkerblå 2015). Figur Stasjonsplassering C/ASC-undersøkelse (Åkerblå 2015). Dokument B F v2.00 Side 17 av 27

18 3.5 Hydrografi CTDO profil ble tatt ved stasjon SKÅ-3 i undersøkt område samtidig med C-undersøkels (Åkerblå 2015; figur 3.5.1, 3.5.2). Temperaturen ved stasjon Skå 3 sank ca. 2 grader ned til 45 meters dyp, videre ned stabiliserte den se på rundt 6 C som den også viste ved bunnen. Saliniteten var stabil på i hele vannsøylen med unntak av de øverste 10 meterne hvor salinitet var noe lavere. Overflate viste rett i underkant av 31. Dette viser relativt homogene vann- masser, uten noen større gradient i temperatur eller salinitet (Åkerblå 2015). Målt oksygeninnholdet var 10,19 mg/l ved overflaten og 9,43 mg/l ved bunnen, mens oksygenmetningen sank marginalt fra 109,9 % i overflaten til 101,6 % ved bunnen (Åkerblå 2015). Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god» (Åkerblå 2015). Figur Temperatur og salinitet målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved Skå 3, 02. juni Dokument B F v2.00 Side 18 av 27

19 Figur Oksygen målt med CTD- sonde fra overflate og ned til bunn, målt ved stasjon Skå 3 målt i prosent metning og mg/l.. Dokument B F v2.00 Side 19 av 27

20 3.6 Referansestasjon forundersøkelse (C-undersøkelse). Det er tatt prøve fra referansestasjon ved lokaliteten (Åkerblå 2018d). Resultatene fra undersøkelsen av referansestasjon viser naturlige forhold uten tegn til organisk belastning med samlet indeks for bunndyrsfauna innenfor beste tilstandsklasse. Øvrige parametere lå innenfor beste eller nest beste tilstandsklasse. Referansestasjonen er tatt på posisjon N / Ø, vel 1500 meter SVfor anlegget (Figur 3.6.1). Figur Stasjonsplassering, referansestasjon (gul firkant). Dokument B F v2.00 Side 20 av 27

21 4. Diskusjon Utstrekning av overgangssonen og plassering av stasjoner til C-undersøkelser Det er ikke utført modellering av utslipp fra planlagt anlegg og utstrekningen av overgangssonen er derfor vurdert ut ifra tilgjengelige strømmålinger (Åkerblå 2011), samt bunntopografi og de veiledende avstander som er gitt i NS 9410:2016. Ved vurdering og fastsettelse av overgangssonen til C-undersøkelser er det i henhold til NS9410 (2016) oppgitt ulike veiledende avstander fra ytterste prøvestasjon (C2) til anlegget avhengig av produksjon (MTB) på lokaliteten. Veiledende avstand ved produksjon på 6000 tonn på lokaliteten er ca. 500 meter fra anlegget. Ut ifra strømbildet og topografien på lokaliteten kan det forventes at partikler fra utslipp vil sedimentere i noe nærmere avstand til anlegget i nordvestre deler inn mot land, enn i øvrige retninger for anlegget. Utstrekningen av vurdert overgangssone for anlegget er derfor noe kortet inn i forhold til veiledende avstand i NS9410 i nevnte retning mot land (figur 4.1). Stasjonene for presentert C-undersøkelsen, kap 3.4, er plassert etter bunntopografi og tilgjengelig strømdata ved tidspunkt for undersøkelsen samt i forhold til nåværende plassering av anlegget (Åkerblå 2015). Anlegget er foreslått endret samt flyttet noe for optimalisering av driften på lokaliteten. Derfor vil stasjonene for fremtidige C-undersøkelser måtte justeres noe i forhold til den nye anleggskonfigurasjon. Stasjonen SKÅ-1 (C1) foreslås plassert inn mot anleggets ramme i hovedsstrømsretningen. Stasjonen plasseres i et område hvor oppgått bunntopografi viser noe mindre skrånende bunn. Her kan det tenkes at organisk materialer kan sedimentere samtidig som området gir mulighet for å få prøve av bløtbunn. Stasjonen SKÅ-2 (C2) er foreslått plassert mot ytterkant av vurdert overgangssone i sørlig retning for anleggets ramme. På samme side for anlegget er det i tillegg foreslått en stasjon mer sentralt i overgangssonen, SKÅ-3. Denne stasjonen er foreslåtti en liten forsenkning på sørsiden av anlegget SKÅ-3 (C3). På nordøstsiden av anlegget er det foreslått at det legges to stasjoner på flatere områder i skråningen med samme vurdering som for øvrige stasjoner i overgangssonen at det antas å være bløtbunn samt ansamle seg organiske materialer fra anlegget under drift (figur 4.1). Dokument B F v2.00 Side 21 av 27

22 Figur 4.1 Viser vurdert utstrekning av overgangsonen rundt ny anleggsplassering (rød linje) ved lokaliteten samt foreslåtte stasjoner for C-undersøkelser (blå firkanter). Dokument B F v2.00 Side 22 av 27

23 Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016a). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2016b). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå (2011). Strømmåling. Skårliodden, Lenvik Kommune. Troms Fylke. Åkerblå AS, tidl. Havbrukstjenesten AS. Åkerblå (2015). C-undersøkelse SFN Skårliodden. Åkerblå AS Åkerblå (2018a) B-undersøkelse for lokalitete Skårliodden. Rapport nr. B-M Åkerblå AS. Åkerblå (2018b) Kartpakke SFN Skårliodden0518. Åkerblå (2018c) Rapport bunnkartlegging SFN Skårliodden0618. Åkerblå (2018d) Rapport C-undersøkelse referansestasjon. Åkerblå AS, rapport nrmcr-m Skårliodden. Dokument B F v2.00 Side 23av 27

24 Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Dokument B F v2.00 Side 24av 27

25 Dokument B F v2.00 Side 25 av 27

26 Dokument B F v2.00 Side 26 av 27

27 Dokument B F v2.00 Side 27 av 27