Kuøyna. C - undersøkelse NS9410 : for Kuøyna. Feltarbeid Dokumentid. B / 3.00 Side 1 av 64

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kuøyna. C - undersøkelse NS9410 : for Kuøyna. Feltarbeid Dokumentid. B / 3.00 Side 1 av 64"

Transkript

1 C - undersøkelse NS9410 : 2016 for Kuøyna Feltarbeid Oppdragsgiver Firda Sjøfarmer AS Dokumentid. B / 3.00 Side 1 av 64

2 Sammendrag Denne rapporten omhandler en C - undersøkelse i forbindelse med økning av M TB inkludert sammenligning med eldre undersøkelse etter N S9410 (2016) for lokaliteten Kuøyna i Gulen, Sogn og Fjordane. Inneværende undersøkelse Denne C - undersøkelsen viste en svært god tilstand i overgangssonen, med høy biodiversitet. Alle stasjoner i overgangssonen ble ut fra bunnfauna klassifiser til øvre del av tilstandsklasse II (God), unntatt stasjon KUØ - 4, som ble klassifisert til tilstandsklasse I (Svært god). Mengden karbon ble klassifisert til tilstandsklasse IV ( D årlig) ved KUØ - 2, mens resten av stasjonene i overgangssonen ble klassifisert til tilstandsklasse II ( G od) eller III ( M oderat). Kobber og sink var på bakgrunnsnivåer ved alle stasjoner, unntatt ved KUØ - 1, hvor mengden kobber ble klassifisert til V (Svært dårlig). Basert på bunnfauna ble s tasjonen i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen ble klassifisert til miljøtilstand 3 (Dårlig). Siden det var rik biodiversitet, og stasjonene i overgangssonen i hovedsak fikk tilstandsklasse II (god) ble dette også samlet tilstand klassifisert for hele overgangssonen, like på grensen mot tilstandsklasse I (Svært god). Tidligere undersø kelse Sammenligning med C - undersøkelse utført i 2016 viser liten endring av bunnfauna i overgangssonen, men stasjonen i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen endret seg fra tilstandsklasse 1 (Meget god) til 3 (Dårlig). For støtteparameterne var det noen større endringer, men for det meste ble det registrert kun små forskjeller mellom årene. K arbon innholdet endret seg ved samtlige stasjoner fra dårligste klassifisering i 2016 til det bedre i 2017, noen helt til god tilst and. Mengden nitrogen økte ved alle stasjoner fra 2016 til Ved KUØ - 1 endret mengden kobber seg fra bakgrunnsnivåer til tilstandsklasse V (Svært dårlig), mens den lå på bakgrunnsnivåer begge år for øvrige stasjoner. Undersøkelsen i 2016 ble utført fle re måneder før maks belastning, mens inneværende undersøkelse ble utført kort tid etter utslakting, og dermed med antatt høyere belastning. Dette kan være grunnen til at stasjonen nærmest anlegget viser dårligere tilstand i inneværende undersøkelse enn i Den totale tilstanden for området har holdt seg lik, på tilstandsklasse II (God) i både 2016 og Neste undersøkelse K rav til neste undersøkelse ved utvidelse iht. N S9410 (2016) er etter første produksjonssyklus, i perioden fra de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. Dokumentid. B C v 4.01 Side 2 av 64

3 Tabell 1. Hovedresultat fra C - undersøkelsen. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannon - wiener indeks (H'), økologisk kvalitetsratio (neqr), vurdering av Nær stasjonen (Nær; C1 eller andre nærstasjoner), vurdering av overgangssonen og klassif isering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410(2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015) ). Stasjon Parameter KUØ - 1 KUØ - 2 KUØ - 3 KUØ - 4 KUØ - 5 KUØ - 6 Antall arter Antall individ i.a H' neqr Nær Cu Samlet vurdering i.a. i.a. Dårlig (3) Svært dårlig (200,0) God ( 4,317 ) God ( 0,755 ) Bakgrunn (14,0) God God ( 4,703 ) God ( 0,777 ) Bakgrunn (7,5) Svært god ( 5,732 ) Svært god ( 0,843 ) Bakgrunn (5,6) Neste undersøkelse (NS9410) God ( 4,042 ) God ( 0,745 ) Bakgrunn (12,0) God ( 4,352 ) God ( 0,773 ) Bakgrunn (16,0) Maks belastning etter første utsett Figur 1. Område og prøvestasjoner, med tilstand vist ved hver stasjon med farge, hvor blå indikerer beste tilstand, grønn indikerer nest beste tilstand, og oransje indikerer dårlig tilstand ut fra klassifisering av stasjonene. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B C v 4.01 Side 3 av 64

4 Rapportnummer C - undersøkelse for Kuøyna MCR - M Kuøyna Dato Rapport / Dato feltarbeid / Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur Lokalitet Lokalitet Kuøyna / 3120 TN Gulen, Sogn og Fjordane Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Firda Sjøfarmer AS Kontaktperson Lina Braanaas Utne Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (- e) Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer Vegard Aambø Langvatn Vegard Aambø Langvatn Julie Mynors, Martin Hektoen Godkjent av Akkreditering Distribusjon Dagfinn Breivik Skomsø Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, TEST 070 ( N S/EN ISO/IEC 17025) Denne rapporten TOC, kan oksygen kun gjengis og sedimentkarakteristikk: i sin helhet. Gjengivelse Nei av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B C v 4.01 Side 4 av 64

5 Forord Denne rapporten omhandler en C - undersøkelse av lokalitet Kuøyna. Formålet med C - undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann -, sediment -, kjemi - og bunndyrsundersøkelser. Hovedprinsippet til en C - undersøkelse er at økologisk tilstand skal klassifiseres på grunnlag av biologiske kvalitetsparametere (fauna), mens fysiske og kjemiske forhold er støtteparametere (N S - EN I SO , Veileder 02: , NS ). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter TEST 252 ; SFT - Veileder 97:03 og N S9410 (2016), samt NIVA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i N S - EN I SO/I EC Trondheim, Avdeling Marine Bunndyr, Dokumentid. B C v 4.01 Side 5 av 64

6 Innhold INNHOLD INNLEDNING MATERIALER OG METO DER OMRÅDE OG PRØVESTASJO NER PRØVETAKING OG ANALYS ER TIDLIGERE UNDERSØKELS ER PRODUKSJON RESULTATER BUNNDYRSANALYSE KUØ KUØ KUØ KUØ KUØ KUØ Samlet neqr resultat HYDROGRAFI SEDIMENTANALYSER Sensoriske vurderinger Kornfordeling Kjemiske parametere TIDLIGERE UNDERSØKELS ER Sammenligning av bunnfauna Sammenligning av fysiske og kjemiske forhold DISKUSJON LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG1 - FELTLOGG(B -PARAMETERE ) VEDLEGG2 - ANALYSEBEVIS VEDLEGG3 - KLASSIFISERING AV FOR URENSNINGSGRAD VEDLEGG4 - INDEKSBESKRIVELSER VEDLEGG5 INDEKS FORC VEDLEGG6 REFERANSETILSTANDER VEDLEGG7 - ARTSLISTE VEDLEGG8 CTDRÅDATA VEDLEGG9 BILDER AV SEDIMENT Dokumentid. B C v 4.01 Side 6 av 64

7 1 Innledning En C - undersøkels er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtte parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter ; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Miljøforholdene er avgjørende for antall et a rter og antall et individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO ; Veileder 02: ). Normalt antall defineres som arter per grabb og individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et om råde vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02: ). De fleste former for dyre liv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved n edbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad en (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander ( lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden o rganisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02: ). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for bio logisk aktivitet (N S ), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gj øres med utgangspunkt i NS 9410 ( 2016 ). S tandarden definerer at stasjone n for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts - og individantall. Stasjon er i overgangssonen ( C3, C4.. osv. ) Dokumentid. B C v 4.01 Side 7 av 64

8 og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02 :2013( 2015 ). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon - Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), Intern ational sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som d eler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsi ktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal ansl ås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02: ). Antall stas joner i en C - undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (M TB), strømforhold og bunntop o grafi (batymetri) på lokalitete n (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) p lasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøve stasjon ved foten av skråning en. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksima l belastning og fr e m til to måneder etter utslakting. C - undersøkelse r skal utføres etter første generasjon på en lok alitet, mens minimumskravetil frekvens en for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse ( tabell 1. 1 ). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS ). Dokumentid. B C v 4.01 Side 8 av 64

9 Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C - undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overga ngssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus produksjonssyklu s produksjonssyklus Moderat (III) eller X C2 dårligere* Svært god (I) eller god (II) X Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C - und ersøkelse som stilles i N S 9410 ( 2016 ) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C - undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser, inkludert forundersøkelsen, skal disse sammenlignes med de nye resultatene, og utviklingstrender skal klargjøres (N S ). Dermed vil faunaforekomster og indekser med støtteparametere sammenlignes i lys av blant annet hvor i produksjonssyklusen prøvene er tatt, om prøvestasjoner er flyttet på, gamle og nyere standarder/veiledere som ved overgangen fra 2007 til 2016 versjonen av N S9410. Dokumentid. B C v 4.01 Side 9 av 64

10 2 Materiale r og metode r 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Kuøyna ligger ved Meflua mellom øya Hille og øya Hisarøy i Gulen kommune, Sogn og Fjordane (figur 2.1.1). Under anlegget finner man dyp på mellom meter. Anlegget ligger over et noe flatt område (Figur 2.1.3). Strømmålinger for o mrådet viser at hovedstrømretningen går mot nordvest og sørøst ( figur 2.1.2). Figur Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med rød stjerne. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS8 4 (Fiskeridirektoratet, 2017). Dokumentid. B C v 4.01 Side 10 av 64

11 Figur S trømforhold. Fordelingsdiagrammet til høyre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene. Fordelingsdiagrammet til venstre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike h immelretninger. Målingene er utført på 58m dyp. Kartdatum WGS84 (Leknes, 2015). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet, strømforhold og undersøkelsens art (NS 9410). KUØ - 1 er plassert inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområde. K UØ - 3 er plassert ca. 150 meter nordvest for anlegget, mens stasjon K UØ - 2 er plassert 550 meter i om lag samme retning. KUØ - 4 er plassert 150 meter sørøst for anlegget, KUØ - 5 er plassert 650 meter unna anlegget i et dypere omr åde i overgangssonen og KUØ - 6 er plassert 1100 meter unna som referansestasjon (figur ; tabell 2.1.1). Dokumentid. B C v 4.01 Side 11 av 64

12 Figur Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B C v 4.01 Side 12 av 64

13 Figur Anleggsplassering, fortøyningsliner og C - stasjonens innerste prøvestasjon. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen om fatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph - og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med kartdatum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Stasjon Koordinater Avstand Dyp Parametere Plassering ( NS 9410 ) KUØ 'N 'Ø <15m 107m FAU, KJE, GEO, PE C1 KUØ 'N FAU, KJE, GEO, PE, 540m 271 m 'Ø CTD C3 KUØ 'N 'Ø 195m 164m FAU, KJE, GEO, PE C2 KUØ 'N 'Ø 225m 60m FAU, KJE, GEO, PE C4 KUØ 'N 'Ø 650m 220m FAU, KJ E, GEO, PE C5 KUØ 'N 'Ø 1100m 232m FAU, KJ E, GEO, PE C6 Dokumentid. B C v 4.01 Side 13 av 64

14 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS - EN I SO (2014 ). Det ble tatt tre grabb hugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske - og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baser es på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geolo giske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. Kornfordelingen illustrerer mikroklimaet i en mindre prøve, mens de sensoriske dataene for sedimentsammensetningen gjelder hele grabbinnholdet. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet va sket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks ( tabell ; vedlegg 1 ). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse a v totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling ( tabell 2.2.2; v edlegg 2) som alle ble analysert av vår underleverandør (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Grovsortering Artsidentifisering Geologiprøver Analyse av kornfordeling Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur Arbeidsflyt. Tabell Prøvetakingsutstyr. Utstyr Sedimentprøvetaker ph - måler Beskrivelse «Van Veen» grabb (KC- denmark) på 0,1 m² YSI Professional Plus Eh - måler YSI Professional Plus Sikt GPS og kart Konservering CTD Annet Runde hull, 1 mm diameter (KC- Denmark) Olex, GPS og kart fra statens kartverk, WGS84 Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) SAIV AS Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B C v 4.01 Side 14 av 64

15 Tabell Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP - AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leveran dør Personell AK Standard Feltarbeid Åkerblå Vegard Aambø AS Langvatn TEST 252 NS - EN ISO 16665:2014 Grovsortering Åkerblå TEST 252: AS Jolanta Jagminiene P21 NS - EN ISO 16665:2014 Artsidentifisering Åkerblå TEST 252: AS Martin Skarsvåg P21 NS - EN ISO 16665:2014 Statistiske utregninger Åkerblå TEST 252: AS Julie Mynors P21 NS - EN ISO 16665:2014 Vurdering og tolkning av bunnfauna Åkerblå AS Julie Mynors, Martin Hektoen TEST 252: P32 V02:2013 (2015), SFT 97:03, NS 9410:2016 Cu, Zn og P KP - AS KP - AS TEST 070 NS - EN ISO Total organisk karbon (TOC)* Kornfordeling KP - AS KP - AS * - ISO mod./en13137a KP - AS KP - AS - DIN Nitrogen KP - AS KP - AS TEST 070 Intern metode KP - AS * Utført av underleverandør til Kystlab - PreBIO Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD - sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senk ning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Fauna prøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdeling en for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Stasjon ble identifisert kun etter kravene i NS9410, der samtlige arter ble identifisert, men dominant art kun kvantifisert til miljøtilstand etter N S9410 kunne bestemmes. Utregningen av artsmangfol d (ES1 00) ble utført med programpakken PRIM ER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AM BI (komponent i N QI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AM BI (ver sjon 5.0, AZTI - Tecnalia ). Alle øvrige utregning er ble utført i Microsoft Excel. Shannon - Wiener diversitets indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver ( 1949 ) og Veileder 02: 2013 ( 2015 ). I SI - og NSI - indeksene ble beregnet i henhold til Ry gg & Norling ( 2013 ). AM BI - indeks og NQI1 - indeks ble beregnet etter Veileder 02: 2013 (Anon 2013). DI - indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 ( 2015 ), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; v edlegg 6 ). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI - indeksen faller under (vedlegg 3 og 6 ). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindek ser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen e i overgangen Dokumentid. B C v 4.01 Side 15 av 64

16 anleggssone/overgangssone, KUØ - 1, gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til N S 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi (n EQR) av indeksene: N QI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, I SI og N SI ( tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen ( v edlegg 5). Tabell Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S N NQI1 H H max ES100 J ISI NSI DI neqr Tilstandsverdi Antall arter i prøven Antall individer i prøven Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet Shannon - Wiener artsmangfoldindeks Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s ) Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) Jevnhetsindeks Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) Norsk sensitivitetsindeks inkludert med individantall Individtetthetsindeks («Density Index») Grabbverdi: Gjennomsnit t for grabb 1 og 2 Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr - verdi Dokumentid. B C v 4.01 Side 16 av 64

17 2.3 Tidligere undersøkelser Det ble utført en undersøkelse i området i 2016 (Humberset 2016). S tasjonsplasseringe ne ved undersøkelsen i 2016 var svært lik e plasseringen e i 2017, med stasjon Kuø1 fra 2016 i omtrent samme plassering som stasjon KUØ - 1 (C1), Kuø3 omtrent samme sted som K UØ - 2 (C2), Kuø2 omtrent samme sted som KUØ - 3 (C3) og Kuø4 omtrent likt plassert som KUØ - 4 (C4)(figur 2.3.1). Disse fire stasjonene vil derfor kunne sammenlignes direkte. KUØ - 5 og KUØ - 6 er nye for inneværende undersøkelse, og kan derfor ikke sammenlignes med tidligere undersøkelse. Figur 2.3.1: Stasjonsplassering ved C - undersøkelse i 2016 (høyre) og inneværende undersøkelse (venstre). Dokumentid. B C v 4.01 Side 17 av 64

18 2. 4 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i september Ved tidspunkt for undersøkelse var det ikke fisk i anlegget, det hadde vært tomt i ti dager. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid omtrent 6700 tonn. Tidligere undersøkelse ble utført i april 2016 (Humberset 2016; figur ; S tendal, pers. med.). Figur Fôrforbruk ved Kuøyna for siste generasjon og frem til tidspunkt for C - undersøkelsen. Rød p il angir prøvetidspunkt for inneværende undersøkelse, og blå pil angir prøvetidspunkt for tidligere undersøkelse. Dokumentid. B C v 4.01 Side 18 av 64

19 3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse KUØ - 1 Ved KUØ - 1 ble det registrert 24 arter (tabell ). Den forurensingsindikerende arten Capitella capitata var dominant, med over 90% av individantallet. Stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 3 (dårlig; NS ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved KUØ - 1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler m erket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella cf. capitata * 95 Prionospio sp ,9 Malacoceros fuliginosus ,77 Thyasira sarsi 4 8 0,36 Phyllodoce mucosa 5 7 0,32 Glycera sp ,27 Lagis koreni 4 5 0,23 Pholoe baltica 3 4 0,18 Paramphinome jeffreysii 3 3 0,14 Tryphosites longipes 1 3 0,14 Øvrige arter ,91 *Antallet Capitella capitata kun kvantifisert til det utgjorde over 90% av det totale individantallet ved stasjonen. Dokumentid. B C v 4.01 Side 19 av 64

20 3.1.2 KUØ - 2 Ved KUØ - 2 ble det registrert 259 individer fordelt på 46 arter (tabell , tabell og figur ). Den forurensingstolerante arten Paramphinome jeffreysii var hyppigst forekommende art. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i øvre del av tilstandsklasse I I (god; Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved KUØ - 2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Amphilepis norvegica ,7 Thyasira equalis ,6 Kelliella miliaris ,8 Mediomastus fragilis ,6 Scutopus ventrolineatus ,6 Polycirrus medusa ,2 Entalina tetragona ,2 Nucula tumidula 2 7 2,7 Lumbrineridae 2 6 2,3 Øvrige arter Paramphinome jeffreysii 26 % Øvrige arter 57 % Amphilepis norvegica 10 % Thyasira equalis 7 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved KUØ - 2. Dokumentid. B C v 4.01 Side 20 av 64

21 Tabell Resultater for KUØ - 2 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hv er enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svær t god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,5 46 N ,5 259 NQI1 0,787 0,755 0,771 0,781 0,749 0,759 H' 4,233 3,992 4,113 4,317 0,724 0,746 J 0,832 0,791 0,812 0,782 H'max 5,087 5,044 5,066 5,524 ES100 29,920 29,800 29,860 30,160 0,751 0,755 ISI 9,339 10,013 9,676 9,530 0,804 0,793 NSI 23,942 22,751 23,347 23,347 0,734 0,734 DI 0,064 0,061 0,062 0,062 Tilstandsverdi 0,755 0,752 0,758 Dokumentid. B C v 4.01 Side 21 av 64

22 3.1.3 KUØ - 3 Ved KUØ - 3 ble det registrert 885 individer fordelt på 85 arter (tabell , tabell og figur ). Den forurensingstolerante arten Paramphinome jeffreysii var hyppigst forekommende art. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i øvre del av tilstandsklasse I I (god; Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved KUØ - 3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Lipobranchius jeffreysii i.a. 51 5,8 Onchnesoma steenstrupii ,6 Mendicula ferruginosa ,5 Abra nitida ,4 Thyasira equalis ,4 Cirratulidae ,1 Amythasides macroglossus ,9 Aphelochaeta sp ,7 Thyasira sp ,2 Øvrige arter Paramphinome jeffreysii 30 % Øvrige arter 59 % Lipobranchius jeffreysii 6 % Onchnesoma steenstrupii 5 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved KUØ - 3. Dokumentid. B C v 4.01 Side 22 av 64

23 Tabell Resultater for KUØ - 3 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien fo r hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 85 N ,0 882 NQI1 0,778 0,753 0,765 0,767 0,742 0,744 H' 4,738 4,432 4,585 4,703 0,776 0,789 J 0,773 0,739 0,756 0,734 H'max 6,129 6,000 6,065 6,409 ES100 36,320 34,050 35,185 35,690 0,815 0,821 ISI 8,984 9,860 9,422 9,621 0,783 0,801 NSI 23,811 23,612 23,711 23,714 0,748 0,749 DI 0,609 0,579 0,594 0,594 Tilstandsverdi 0,777 0,773 0,781 Dokumentid. B C v 4.01 Side 23 av 64

24 3.1.4 KUØ - 4 Ved KUØ - 4 ble det registrert 904 individer fordelt på 109 arter (tabell , tabell og figur ). Blant de ti hyppigst forekommende artene var det flest forurensingssensitive (N SI - gruppe I) og forurensingstolerante (NSI - gruppe 3) arter. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i nedre del av tilstandsklasse I (svært god ; Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved KUØ - 4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Ampharete octocirrata Spiophanes kroyeri ,9 Galathowenia oculata ,9 Yoldiella philippiana ,6 Nucula nucleus i.a 36 4,0 Thyasira flexuosa ,3 Paramphinome jeffreysii ,5 Ampharete sp ,4 Amythasides macroglossus ,3 Chaetozone setosa ,2 Øvrige arter Ampharete octocirrata 10 % Spiophanes kroyeri 8 % Galathowenia oculata 5 % Øvrige arter 77 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved KUØ - 4. Dokumentid. B C v 4.01 Side 24 av 64

25 Tabell Resultater for KUØ - 4 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hv er enkelt indeks, samt tilstand s verdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svær t god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,5 109 N ,0 904 NQI1 0,807 0,824 0,816 0,816 0,796 0,796 H' 5,543 5,561 5,552 5,732 0,967 1,000 J 0,869 0,857 0,863 0,847 H'max 6,375 6,492 6,433 6,768 ES100 45,690 45,240 45,465 46,760 0,943 0,960 ISI 8,931 9,362 9,146 9,381 0,757 0,779 NSI 24,793 25,089 24,941 24,953 0,798 0,798 DI 0,565 0,642 0,603 0,603 Tilstandsverdi 0,843 0,852 0,833 *Verdien var over maksverdien for kategorien, og ble derfor satt til 1,000 Dokumentid. B C v 4.01 Side 25 av 64

26 3.1.5 KUØ - 5 Ved KUØ - 5 ble det registrert 391 individer fordelt på 53 arter (tabell , tabell og figur ). Den forurensingstolerante arten Paramphinome jeffreysii var dominerende. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i øvre del av tilstandsklasse I I (god; Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved KUØ - 5 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Heteromastus filiformis Kelliella miliaris ,6 Thyasira equalis ,3 Lumbrineridae ,6 Entalina tetragona ,3 Onchnesoma steenstrupii ,3 Polycirrus medusa ,1 Nucula tumidula ,1 Scutopus ventrolineatus ,1 Øvrige arter Øvrige arter 50 % Paramphinome jeffreysii 33 % Heteromastus Kelliella miliaris filiformis 5 % 12 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved KUØ - 5. Dokumentid. B C v 4.01 Side 26 av 64

27 Tabell Resultater for KUØ - 5 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien fo r hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,5 53 N ,5 391 NQI1 0,730 0,755 0,743 0,753 0,719 0,730 H' 3,645 4,193 3,919 4,042 0,702 0,716 J 0,685 0,831 0,758 0,706 H'max 5,322 5,044 5,183 5,728 ES100 25,840 29,350 27,595 27,840 0,725 0,728 ISI 10,466 9,848 10,157 10,254 0,833 0,838 NSI 23,104 23,423 23,263 23,208 0,731 0,728 DI 0,373 0,050 0,212 0,212 Tilstandsverdi 0,745 0,742 0,748 Dokumentid. B C v 4.01 Side 27 av 64

28 3.1.6 KUØ - 6 Ved KUØ - 6 ble det registrert 316 individer fordelt på 46 arter (tabell , tabell og figur ). Den forurensingstolerante arten Paramphinome jeffreysii var hyppigst forekommende art. Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i øvre del av tilstandsklasse I I (god; Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved KUØ - 6 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler m erket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe. Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Onchnesoma steenstrupii Amphilepis norvegica ,9 Thyasira equalis ,0 Heteromastus filiformis ,7 Scutopus ventrolineatus ,7 Terebellides cf. stroemii ,8 Polycirrus medusa 1 8 2,5 Ophiuroidea 2 8 2,5 Kelliella miliaris 3 7 2,2 Øvrige arter Paramphinome jeffreysii 23 % Øvrige arter 57 % Onchnesoma steenstrupii 12 % Amphilepis norvegica 8 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved KUØ - 6. Dokumentid. B C v 4.01 Side 28 av 64

29 Tabell Resultater for KUØ - 6 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien fo r hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 46 N ,0 316 NQI1 0,784 0,768 0,776 0,776 0,754 0,753 H' 4,313 4,093 4,203 4,352 0,734 0,750 J 0,816 0,798 0,807 0,788 H'max 5,285 5,129 5,207 5,524 ES100 34,370 26,590 30,480 30,040 0,759 0,753 ISI 10,303 10,417 10,360 10,328 0,845 0,843 NSI 24,185 24,223 24,204 24,208 0,768 0,768 DI 0,047 0,231 0,139 0,139 Tilstandsverdi 0,773 0,772 0, Samlet neqr resultat Undersøkelsesfrekvens for C - undersøkelse r er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under ( tabell ). Krav til undersøkelsesfrekvens for ny lokalitet iht. N S9410 (2016) er etter første produksjonssyklus, i perioden fra de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. Tabell Stasjonsverdier ( ) og tilstandsklase fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4 osv. Stasjonsb eskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) KUØ - 2 0,758 II (God) KUØ - 3 0,781 KUØ - 4 0,867 Overgangssonen KUØ - 5 0,748 (C3, C4 osv.) Gjennomsnitt Tilstandsverdi 0,799 II (God) Dokumentid. B C v 4.01 Side 29 av 64

30 3. 2 Hydrografi Sa linitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon KUØ - 2. Saliniteten økte, og temperaturen sank, fra overflaten ned mot 50 meters dyp før verdiene holdt seg stabile ned mot bunnen. Oksygennivået sank fra over flaten ned til 10 meters dyp før det med noe variasjon var jevnt ned mot bunnen. Oksygeninnholdet ved bunnen var på 87% (8.2 mg/l), og ble klassifiser til tils tandsklasse 1 (Meget god; figur ). Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) f ra overflaten og ned til bunnen på prøvepunktet. Dokumentid. B C v 4.01 Side 30 av 64

31 3. 3 Sediment analyser Sensoriske vurderinger Sedimentet hadde lys farge, det ikke ble registrert noe lukt eller organisk materiale, og konsistensen var fast. Alle hugg, bortsett fra to, ble akkrediterte. Sedimentet bestod av en blanding av sand, silt og leire (Tabell ). Tabell Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til type sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrre t eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus Blanding av skjellsand og Type sediment sand Et av huggene var KUØ - 1 KUØ - 2 KUØ - 3 KUØ - 4 KUØ - 5 KUØ - 6 Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Lys/grå Ingen Fast Ingen B landing av silt og leire Lys/grå Ingen Fast Ingen B landing av sand og s ilt Lys/grå Ingen Fast Ingen Blanding av skjellsand, sand og s ilt Lys/grå Ingen Fast Ingen B landing av sand, silt og leire Lys/grå Ingen Fast Ingen Blanding av silt og leire Lys/grå Ingen Fast Ingen akkreditert, et var ikke det. Det ikke akkrediterte hugget ble brukt til faunaundersøkelser. Alle huggene var akkreditert. Et av huggene var akkreditert, et var ikke det. Det ikke akkrediterte hugget ble brukt til faunaundersøkelser. Alle huggene var akkreditert. Alle av huggene var akkreditert. Alle huggene var akkreditert. Dokumentid. B C v 4.01 Side 31 av 64

32 Kornfordeling Kornfordelingen viser at området i hovedsak bestod av sand, men også en del leire og silt. Ved stasjon KUØ - 2 bestod sedimentet av en blanding av sand og grus (Tabell ). Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) KUØ - 1 3, KUØ - 2 1, KUØ KUØ - 4 9,7 91 <1 KUØ <1 KUØ < Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1 ( meget god ) ved alle stasjonene ( tabell ). Tabell ph - og Eh- verdier. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS ). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand KUØ - 1 7, /Meget god KUØ - 2 7, /Meget god KUØ - 3 7, /Meget god KUØ - 4 7, /Meget god KUØ - 5 7, /Meget god KUØ - 6 7, /Meget god Innholdet av organisk karbon ble for to av stasjonene klassifisert til tilstandsklasse II (god; KUØ - 3 og KUØ - 4), tre ble klassifisertil moderat tilstand (KUØ- 1, KUØ - 5 og KUØ - 6), mens den siste stasjonen (KUØ- 1) fikk tilstandsklasse I V (dårlig). Nivåene av sink var lavt i hele undersøkelsesområdet og ble klassifisert med tilstandsklassen I (bakgrunn). Innholdet av kobber var lavt (bakgrunn) for hele området, bortsett fra KUØ - 1 som hadde svært høy konsentrasjon. For fosfor og nitrogen er det ikke u tarbeidet klassifiseringssystem, men nivåene var relativt like i hele området ( tabell ). Dokumentid. B C v 4.01 Side 32 av 64

33 Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon - nitrogenforholdet (C:N) er o ppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK KUØ - 1 4,5 29,4 III , ,0 I 200,0 V KUØ - 2 9,9 36,7 IV , ,0 I 14,0 I KUØ - 3 3,0 23,2 II , ,0 I 7,5 I KUØ - 4 3,8 24,3 II , ,0 I 5,6 I KUØ - 5 7,9 31,2 III , ,0 I 12,0 I KUØ ,0 33,9 III , ,0 I 16,0 I Dokumentid. B C v 4.01 Side 33 av 64

34 3. 4 Tidligere undersøkelser Den samlede tilstanden for området i 2016 var god. Stasjonene som va r på de samme stedene i de to undersøkelsener sammenlignet direkte i kapittel og Sammenligning av bunnfauna Fra undersøkelsen i 2016 til inneværende undersøkelse har det vært en stor endring i bunnfauna i overgangen mellom anleggssone og overgangssonen. Den hyppigst forekommende arten har gått fra den forurensingstolerante og opportunistiske Chaetosone setosa med kun 11% av individantallet, til den forurensingsindikerende arten Capitella capitata med over 90% av individantallet. Miljøtilstanden har gått fra 1 (Meget god) til 3 (Dårlig). Ved stasjonene i overgangssonen har det vært lite endring, med ingen endrin g i tilstandsklasse for Kuø3/KUØ - 2 og KUØ - 4, og en svak forverring ved stasjon Kuø2/KUØ - 3 fra nedre del av intervallet for tilstandsklasse I (Meget god) til øvre del av intervallet for tilstandsklasse II (God; tabell ). Tabell Sammenligning av bunnfauna for stasjoner i undersøkelsene i 2017 og i Verdier i kursiv er tatt med for sammenligningsgrunnlag, men inngår ikke vurderingene for stasjonen. Verdier brukt er stasjonsverdier, og de er farget etter klassifisering. Klassifiseringen er ikke oppdatert etter grenseverdier gjeldende pr. d.d. - = ikke angitt. neqr og Antall Hyppigst Miljøtilstand Tilstand (iht. Stasjon arter/individer forekommende H NQI1 ES (100) (NS9410) Veileder (stasjonsverdi) art 02:2013) Kuø / 1249 KUØ / - Kuø / 351 KUØ /259 Kuø /420 KUØ /882 Kuø /1010 KUØ /904 Chaetosone setosa ( 11 %) Capitella capitata ( >90 %) Paramphinome jeffreysii ( 32 %) Paramphinome jeffreysii ( 26 %) Paramphinome jeffreysii (13%) Paramphinome jeffreysii (30%) Galathowenia oculata (10%) Ampharete octocirrata (11%) 1 5,625 0,766 44,090 0,829 (I) ,039 0,759 29,040 0,743 (II) - 4,317 0,781 30,160 0,755 (II) - 5,302 0,825 41,400 0,837 (I) - 4,703 0,767 35,690 0,777 (II) - 5,601 0,819 43,700 0,859 (I) - 5,732 0,816 46,760 0,843 (I) Dokumentid. B C v 4.01 Side 34 av 64

35 3.4.2 Sammenligning av fysiske og kjemiske forhold Generelt var det liten endring av de sensoriske faktorene for sedimentet for området, med lys farge og ingen lukt ved begge undersøkelser. Andelen finstoff funnet ved sedimentanalyse var noe lavere i inneværende undersøkelse ved stasjon KUØ - 1, og mye laver e ved stasjon Kuø3/KUØ - 2 med en endring fra 44,7% til 1,7% ( tabell ). Tabell Sammenligning av sensoriske vurderinger ved stasjoner mellom undersøkelsene. Manglende data er markert med i.a. Finstoff Stasjon Dyp Farge Lukt (<0,063 Sedimentbeskrivelse mm) (%) Kuø i.a. Lys grå Ingen til noe 10, 04 Mest skjellsand og sand KUØ Lys/Grå Ingen 3,2 Sand og skjellsand Kuø i.a. Lys grå Ingen til noe 44,7 Mest silt og leire KUØ Lys/Grå Ingen 1,7 Sand, silt og leire. Kuø i.a. Lys grå Ingen til noe 11,99 Mest skjellsand og sand KUØ Lys/Grå Ingen 14 Sand og silt Kuø i.a. Lys grå Ingen til noe 8,8 Mes t skjellsand og sand KUØ Lys/Grå Ingen 9,7 Skjellsand, sand og silt Mengden karbon var lavere ved alle stasjoner i 2017 enn i I 2016 ble karbonnivået ved alle stasjoner klassifisert til dårlig, mens i 2017 hadde alle stasjoner en forbedring av tilstandsklasse, noen helt til god. Det var høyere nitrogennivåer ved alle stasjoner i 2017 enn i F osfornivåene kan ikke sammenlignes grunnet ulik analysemetode. De resterende kjemiske faktorene holdt seg på beste tilstandsklasse ved alle stasjoner fra 2016 til Unntaket er kobbernivåene ved KUØ - 1, som gikk fra bakgru nnsnivåer i 2016 til høy konsentrasjon og tilstandsklasse V (dårlig; tabell ). Tabell Sammenligning av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstan dsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder 02:2013 for sink (Zn; m g/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) ph/eh, men er ikke oppdatert til gjeldende tilstandsklasse. Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser. Manglende data er merket med i.a. Stasjon ntoc TK P N Zn TK Cu TK ph/eh tilstand Kuø ,39 V 0,076* I 15 I 1 (Meget god) KUØ ,4 III ,0 I 200,0 V 1 (Meget god) Kuø ,95 V 0, 074 * I 15 I 1 (Meget god) KUØ ,7 I V ,0 I 14,0 I 1 (Meget god) Kuø ,54 V 0, 130 * I 5,8 I 1 (Meget god) KUØ ,2 II ,0 I 7,5 I 1 (Meget god) Kuø ,42 V 0,055* I 6,0 I 1 (Meget god) KUØ ,3 II ,0 I 5,6 I 1 (Meget god) *% TS Dokumentid. B C v 4.01 Side 35 av 64

36 4 Diskusjon Inneværende undersøkelse Denne C - undersøkelsen viste en svært god tilstand i overgangssonen, med høy biodiversitet. Alle stasjoner i overgangssonen ble ut fra bunnfauna klassifiser til øvre del av tilstandsklasse II (God), unntatt stasjon KUØ - 4, som ble klassifisert til tilstandsklasse I (Svært god). Mengden karbon ble klassifisert til tilstandsklasse I V (Dårlig) ved KUØ - 2, mens resten av stasjonene i overgangssonen ble klassifisert til tilstandsklasse II (God) eller III (Moderat). Kobber og sink var på b akgrunnsnivåer ved alle stasjoner, unntatt ved KUØ - 1, hvor mengden kobber ble klassifisert til V (Svært dårlig). Basert på bunnfauna ble stasjonen i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen ble klassifisertil miljøtilstand 3 (Dårlig). Ved KUØ - 1 og KUØ - 3 var ett av huggene som ble brukt til faunaprøver ikke akkrediterte. Dette kan i prinsippet føre til at prøvene endrer karakter, men i denne undersøkelsen virker ikke grabbene fra samme stasjon å i nne ha store forskjeller og derfor antas det at de representerer bunnfaunaforholdene på en god måte i denne undersøkelsen. Siden det var rik biodiversitet, og stasjonene i overgangssonen i hovedsak fikk tilstandsklasse II (god) ble dette også samlet tilstand klassifisert for hele overgangssonen, like på gr ensen mot tilstandsklasse I (Svært god). Tidligere undersøkelse Sammenligning med C - undersøkelse utført i 2016 viser liten endring av bunnfauna i overgangssonen, men stasjonen i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen endret seg fra tilstandsklase 1 (Meget god) til 3 (Dårlig). For støtteparameterne var det noen større endringer, men for det meste ble det registrert kun små forskjeller mellom årene. Karboninnholdet endret seg ved samtlige stasjoner fra dårligste klassifisering i 2016 til det bedre i 2017, noen helt til god tilstand. Mengden nitrogen økte ved alle stasjoner fra 2016 til Ved KUØ - 1 endret mengden kobber seg fra bakgrunnsnivåer til tilstandsklasse V (Svært dårlig), mens den lå på bakgrunnsnivåer begge år for øvrige stasjoner. Sed imentet ved begge undersøkelsene hadde hovedsakelig omtrent lik oppbygning, som vil si at substratet for fauna var uendret. Unntaket var ved stasjon Kuø3/KUØ - 2, hvor andelen leire og silt sank dramatisk fra 2016 til 2017, som vil kunne medføre en stor endring av substrat for fauna. Undersøkelsen i 2016 ble utført flere måneder før maks belastning, mens inneværende undersøkelse ble utført kort tid etter utslakting, og dermed med antatt høyere belastning. Dette kan være grunnen til at stasjonen nærmest a nlegget viser dårligere tilstand i inneværende undersøkelse enn i Den totale tilstanden for området har holdt seg lik, på tilstandsklasse II (God) i både 2016 og Dokumentid. B C v 4.01 Side 36 av 64

37 5 Litteraturliste Bakke et al. ( 2007 ). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, r evidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. ( 2002 ). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of No rway. NIVA - rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., ( 2000 ). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft - bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. ( 1957 ). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Carpenter EJ and Capone DJ Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: Fiskeridirektoratet (2017 ) Fiskeridirektoratet s kartløsning, hentet fra Gray JS, Mirza FB. ( 1979 ). A possible method for the detection of pollution - induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from at VLIZ. Accessed doi: /170 // at VLIZ. Accessed doi: /170 Humberset Svein Olav (2016), C - undersøkelse for Kuøyna, Åkerblå AS. Leknes Eirik (2015), Straummåling ved Kuøyna, Sub Aqua Tech AS, side 9. Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT - veiledning nr. 97: s. NS 4764 ( 1980 ). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Standard Norge. NS 9410 ( 2016 ). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS - EN ISO (2014 ). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Standard Norge Pearson TH, Rosenberg R. ( 1978 ). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. ( 1983 ). Objective selection of sensitive species indic ative of pollution - induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Dokumentid. B C v 4.01 Side 37 av 64

38 Pielou EC. ( 1966 ). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. ( 2013 ). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA - rapport Rygg B, Thélin, I. ( 1993 ). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT - veiledning nr. 93:0220 pp. Shannon CE, Weaver, W. ( 1949 ). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Au re J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rappor t fra Havforskningen, Nr Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M (2016). Grenseverdier for klassifiserin g av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Dokumentid. B C v 4.01 Side 38 av 64

39 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B- parametere) Kunde Firda Sjøfarmer Lokalitet/P.nr Dato Toktleder Vegard Aambø Langvatn Prøvetaking START: SLUTT: Alt. Personell Vær Ok Sjøtemperatur 17,5 ph - Utsyr ID / Kalibrering Grabb: Sil: Eh: ph: Sjø; Eh: 126 ph: 7,7 kal: Stasjonsnr./navn C1 C2 C3 Koordinater (WGS84) 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø Dybde (meter) Grabbhugg nummer Antall forsøk Akkreditert hugg(ja/nei) Nei Ja Ja Ja Ja Nei Volum (cm) Antall flasker ph 7,5 7,6 7,6 3E h (mv) Farge Lukt Kons t n e im d S e Merknader / avvik Skjellsand X X Sand X X X X Mudder Silt X X X X Leire X X Steinbunn Grus Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Myk (2) Løs (4) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna CTD: Stasjon C2 Dokumentid. B C v 4.01 Side 39 av 64

40 Kunde Firda Sjøfarmer Lokalitet/P.nr Dato Toktleder Vegard Aambø Langvatn Prøvetaking START: SLUTT: Alt. Personell Vær ok Sjøtemperatur 17,5 ph - Utsyr ID / Kalibrering Grabb: Sil: Eh: ph: Sjø; Eh: 126 ph: 7,7 kal: Stasjonsnr./navn C4 C5 C6 Koordinater (WGS84) 'N / 'Ø 'N / 'Ø 'N / 'Ø Dybde (meter) Grabbhugg nummer Antall forsøk Akkreditert hugg(ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) Antall flasker ph 7,6 7,5 7,5 E h (mv) Farge Lukt Kons t n e im d S e Merknader / avvik Skjellsand X X Sand X X X X Mudder Silt X X X X X X Leire X X X X Steinbunn Grus Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Myk (2) Løs (4) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Dokumentid. B C v 4.01 Side 40 av 64

41 Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B C v 4.01 Side 41 av 64

42 Dokumentid. B C v 4.01 Side 42 av 64

43 Dokumentid. B C v 4.01 Side 43 av 64

44 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Sp ecies Index (ISI)»(Rygg& Norling 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI - verdi i stedet for AMBI - ver di for å angi forurensningsgrad. Ettersom Rygg & Norling (2013) konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med nor ske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI - indeksen (Borja et al. 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI - systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Gruppe 1 (Forurensingssensitive) - Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og no en rørbyggende flerbørstemarker. Gruppe 2 (forurensingsnøytrale) Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke - betydelige variasjone r over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selek tive karnivorer og åtseletere. Gruppe 3 (forurensingstolerante) Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forek omme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker. Gruppe 4 (Opportunistisk, forurensingstolerant) Andre orden opportunister (lett til mark ert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit - feeders» som f.eks cirratulider. Gruppe 5 (Forurensingsindikerende) Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner). Dokumentid. B C v 4.01 Side 44 av 64

45 V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re - tolkning av Borja et al. ( 2000 ) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de fo rskjellige økologiske gruppene ( tabell V3.1). Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingsindikerende art Dokumentid. B C v 4.01 Side 45 av 64

46 Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V 4.1 Diversitet og jevnhet Shannon - Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskr evet av formelen hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S ), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som hvor ES100= forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i - ende art. Dokumentid. B C v 4.01 Side 46 av 64

47 V 4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene I SI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregn ing av I SI er beskrevet av Rygg ( 2002 ) og NIVA - rapport Formelen for utregning av en prøves ISI - verdi er gitt ved hvor ISIi er verdien for arten i og SISIer antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI- verdi), og en prøves ISI - verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. N SI er utviklet med basis i n orske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (N SI - verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI - verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AM BI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG - I: sensitive arter, EG - II: indifferente arter, EG - III: tolerante, EG - IV: opportunistiske, EG - V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleransev erdi (AM BI - verdi; Borja et al. 2000). Formelen for beregning av en prøves AM BI - verdi er gitt ved hvo r Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I - V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AM BI - verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02: ) DI = abs [ log 10( N0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B C v 4.01 Side 47 av 64

48 hvor abs står for absoluttverdi, N 0,1 m2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AM BI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens al le de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V 4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AM BI). N QI - indeksen er gitt ved formelen Ž Ž Ž hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V 4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ra tio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse«svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr - verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr - verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilst andsklassen «God»( tabell V. 6.1 ). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel Žƒ Žƒ Þ Žƒ Žƒ ƒ Dokumentid. B C v 4.01 Side 48 av 64

49 Vedlegg 5 indeks for C1 Datasettet egner seg ikke for statistiske beregninger da individer ved stasjonen kun er kvantifisert til en miljøtilstand ifølge N S9410 kunne settes med sikkerhet. Dokumentid. B C v 4.01 Side 49 av 64

50 Vedlegg 6 Referansetilstander Fargene som er brukt i tabell ene nedenfor ( tabell V6.1 - V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de ulike parameterne tilhører ; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna kla ssifiseres ut i fra N S 9410 (2016; tabell V6.4) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggsson en. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologiske tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0, 90 0,63 0, 82 0,49 0, 63 0,31 0, , 31 H 4,8 5, 7 3,0 4, 8 1,9 3, 0 0,9 1, 9 0 0, 9 ES ISI 9, ,5 9, 6 6,2 7, 5 4,5-6, 1 0 4, 5 NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V6.2 neqr - basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II I 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 TOC mg TOC/g < >41 Kobber mg Cu/kg < >147 Sink mg Zn/ kg >6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksyg enmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B C v 4.01 Side 50 av 64

51 Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøv er for prøvestasjon C1 (NS ). Miljøtilstand Krav Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Meget god Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m God Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid. B C v 4.01 Side 51 av 64

52 Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med N SI - verdier, sortert taksonomisk, for all fauna funnet ved Kuøyna (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende ( i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phy lum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS - EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. * Kun kvantifisert til miljøtilstand kunne settes med sikkerhet. TAXA NS I StC1 gr1 StC1 gr2 StC2 gr1 StC2 gr2 StC3 gr1 StC3 gr2 StC4 gr1 StC4 gr2 StC5 gr1 StC5 gr2 StC6 gr1 StC6 gr2 Ampharete octocirrata Ampharete sp Ampharetidae Amphicteis gunneri 3 1 Amphictene auricoma Amphitrite cirrata 3 1 Amythasides macroglossus Anobothrus cf. laubieri 1 1 Aphelochaeta sp Aricidea catherinae Aricidea sp. 1 1 Capitella cf. capitata * 1050 * 1 1 Ceratocephale loveni Chaetozone setosa Cirratulidae Diplocirrus glaucus Dorvilleidae 3 1 Drilonereis filum 2 1 Eteone longa Euchone rubrocincta 1 Euchone sp Euclymeninae Galathowenia oculata Glycera alba Glycera lapidum Glycera sp Dokumentid. B C v 4.01 Side 52 av 64

53 Goniada maculata Heteroclymene robusta 1 1 Heteromastus filiformis Hyalinoecia tubicola 1 Lagis koreni Laonice sp Levinsenia gracilis Lipobranchius jeffreysii Lumbrineridae Lysippe fragilis 5 5 Malacoceros fuliginosus Maldanidae 2 1 Mediomastus fragilis Melinna albicincta Melinna elisabethae Neoleanira tetragona Nephtys paradoxa Nephtys sp Notomastus latericeus Ophelina sp Ophryotrocha sp. 4 1 Owenia borealis Oxydromus flexuosus Paradiopatra fiordica 3 1 Paradiopatra quadricuspis Paradoneis lyra Paramphinome jeffreysii Paranaitis sp. 1 Parexogone hebes Pectinaria belgica 2 3 Pholoe baltica Pholoe pallida Dokumentid. B C v 4.01 Side 53 av 64

54 Phyllodoce groenlandica Phyllodoce mucosa Phyllodocidae 2 1 Phylo norvegicus Pilargis papillata Pista mediterranea 2 1 Polycirrus medusa Polycirrus norvegicus Polynoidae 2 1 Praxillella affinis 1 3 Prionospio cirrifera Prionospio dubia Prionospio sp Pseudopolydora antennata Pseudopolydora paucibranchiata Rhodine loveni Sabellidae Samytha sexcirrata Scolelepis korsuni 1 1 Scolelepi sp Scoloplos armiger 3 1 Siboglinidae 1 4 Sige fusigera 3 3 Sphaerodorum cf gracilis Spionidae Spiophanes kroyeri Spiophanes wigleyi Streblosoma bairdi 2 1 Streblosoma intestinale Syllidae 2 1 Syllis cornuta 3 1 Terebellidae Terebellides cf. stroemii Terebellomorpha Dokumentid. B C v 4.01 Side 54 av 64

55 Tharyx killariensis 2 1 Bivalvia 1 1 Abra nitida Adontorhina similis Astarte sulcata 1 1 Axinulus croulinensis Cuspidaria obesa Cuspidaria rostrata Kelliella miliaris Kurtiella bidentata Limatula gwyni Mendicula ferruginosa Myrtea spinifera Nucula tumidula Parvicardium minimum Tellimya ferruginosa Thyasira equalis Thyasira flexuosa Thyasira obsoleta Thyasira sarsi Thyasira sp Timoclea ovata 1 1 Yoldiella lucida Yoldiella nana Yoldiella philippiana Yoldiella sp. 1 1 Cylichna cylindracea Eulimidae 2 Euspira montagui 2 1 Euspira nitida 2 1 Hermania sp Philinidae 2 1 Prosobranchia 1 1 Retusa umbilicata Turritella communis Scaphopoda Dokumentid. B C v 4.01 Side 55 av 64

56 Antalis occidentalis 1 1 Entalina tetragona Caudofoveata Scutopus ventrolineatus Amphipoda Ampelisca diadema 1 1 Caprellidae 3 2 Eriopisa elongata Harpinia sp. 3 7 Leucothoe lilljeborgi 1 1 Lysianassidae Nicippe tumida 1 1 Paraphoxus oculatus 2 2 Phtisica marina 2 1 Tryphosites longipes Westwoodilla caecula Cumacea 1 1 Diastylis cornuta Diastyloides serratus 2 1 Eudorella emarginata Eudorella truncatula 2 1 Calocarides coronatus 2 1 Paguridae Pontophilus norvegicus 2 1 Gnathia oxyuraea Nebalia sp. 5 1 Pycnogonida 1 2 Ophiuroidea Amphilepis norvegica Amphipholis squamata 1 2 Amphiura chiajei Echinocardium sp Labidoplax buskii Leptosynapta sp Dokumentid. B C v 4.01 Side 56 av 64

57 Panningia hyndmani 1 Pseudothyone raphanus 1 1 Molgulidae 2 Edwardsiidae 2 1 Paraedwardsia arenaria Nemertea Sipuncula Nephasoma cf. minutum Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus strombus 2 1 Eunicida 1 Echiurus echiurus 1 1 Nebalidae 1 1 Pista sp. 1 1 Nucula nucleus Epitonium trevelyanum 1 Pardaliscidae 1 Chaetozone cf. jubata 2 1 Decapod larver 1 Calanoida 1 Balanus balanus 1 Nematoda Egg/Eggmasse Mytilus edulis juv 1 1 Myxine glutinosa 1 Dokumentid. B C v 4.01 Side 57 av 64

58 Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD - undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen ved prøvestasjonen (Tabell V8.1). Tabell V6.1 CTD data fra Kuøyna Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 23,74 13,696 94,72 8,45 0, ,89 13,693 92,43 8,09 0, ,22 13, ,38 11,76 3, ,71 12, ,17 11,77 7, ,27 12, ,81 9,54 10, ,59 11,235 92,71 8,31 13, ,11 10,543 87,37 7,93 16, ,61 9,848 85,87 7,89 19, ,85 9,512 85,39 7,90 23, ,07 9,133 85,47 7,96 26, ,22 8,939 86,21 8,06 29, ,58 8,607 86,18 8,10 32, ,77 8,408 85,68 8,08 35, ,95 8,247 85,26 8,06 38, ,11 8,125 85,54 8,10 40, ,17 8,0 84,47 8,01 43, ,28 7,975 84,09 7,98 46, ,34 7,925 84,22 8,00 48, ,36 7,920 83,62 7,95 51, ,43 7,919 83,50 7,93 54, ,49 7,959 82,63 7,84 57, ,56 7,996 82,38 7,80 59, ,62 7,983 82,51 7,81 62, ,63 7,981 82,21 7,79 64, ,66 7,970 81,85 7,75 67, ,67 7,966 81,49 7,72 69, ,69 7,962 81,53 7,72 72, ,71 7,957 81,20 7,69 74, ,72 7,956 80,81 7,65 76, ,73 7,955 80,74 7,65 79, ,78 7,955 80,82 7,65 81, ,78 7,925 80,61 7,64 84, ,79 7,922 81,02 7,68 86, ,82 7,921 81,03 7,68 88, ,82 7,918 81,42 7,71 91, ,82 7,904 81,35 7,71 93, ,84 7,897 81,33 7,71 95, ,83 7,898 81,15 7,69 97, ,83 7,915 80,98 7,67 100, Dokumentid. B C v 4.01 Side 58 av 64

59 34,86 7,911 81,02 7,68 102, ,87 7,905 80,94 7,67 104, ,87 7,911 80,75 7,65 106, ,89 7,917 80,81 7,65 107, ,87 7,915 80,72 7,65 109, ,89 7,918 80,74 7,65 112, ,91 7,919 80,67 7,64 113, ,89 7,913 80,55 7,63 115, ,90 7,906 80,66 7,64 117, ,91 7,896 80,52 7,63 119, ,91 7,890 80,58 7,63 121, ,89 7,889 80,48 7,63 123, ,91 7,888 80,52 7,63 125, ,90 7,886 80,58 7,64 126, ,91 7,885 80,51 7,63 128, ,90 7,885 80,46 7,62 130, ,92 7,880 80,56 7,63 132, ,93 7,878 80,57 7,63 133, ,92 7,876 80,54 7,63 135, ,92 7,876 80,55 7,63 137, ,91 7,876 80,54 7,63 138, ,93 7,877 80,56 7,63 140, ,94 7,878 80,69 7,65 141, ,94 7,879 80,90 7,67 141, ,90 7,879 80,78 7,66 142, ,94 7,888 80,74 7,65 142, ,92 7,887 80,78 7,65 143, ,93 7,886 80,73 7,65 144, ,94 7,884 80,64 7,64 146, ,94 7,884 80,56 7,63 147, ,95 7,884 80,59 7,63 148, ,94 7,885 80,53 7,63 150, ,93 7,884 80,52 7,63 151, ,96 7,882 80,55 7,63 153, ,96 7,884 80,58 7,63 154, ,98 7,885 80,66 7,64 155, ,95 7,880 80,84 7,66 155, ,93 7,880 80,83 7,66 155, ,94 7,884 80,83 7,66 156, ,92 7,884 80,81 7,66 156, ,94 7,886 80,74 7,65 158, ,94 7,884 80,80 7,65 159, ,92 7,881 80,93 7,67 159, ,95 7,879 81,05 7,68 159, ,93 7,880 82,51 7,82 158, ,97 7,883 82,53 7,82 158, Dokumentid. B C v 4.01 Side 59 av 64

60 34,94 7,883 82,50 7,82 159, ,93 7,886 82,45 7,81 160, ,93 7,886 82,36 7,80 161, ,95 7,883 82,47 7,81 162, ,96 7,883 82,54 7,82 162, ,93 7,884 82,55 7,82 162, ,94 7,886 82,53 7,82 163, ,94 7,883 82,74 7,84 164, ,95 7,883 82,73 7,84 164, ,94 7,881 82,71 7,84 165, ,94 7,883 82,75 7,84 165, ,95 7,882 82,85 7,85 166, ,95 7,882 82,84 7,85 166, ,97 7,885 82,86 7,85 167, ,98 7,886 82,92 7,85 168, ,95 7,884 83,19 7,88 169, ,95 7,883 83,27 7,89 171, ,95 7,881 83,30 7,89 172, ,95 7,877 83,32 7,89 174, ,96 7,877 83,36 7,90 175, ,95 7,877 83,48 7,91 176, ,95 7,877 83,54 7,92 178, ,95 7,876 83,60 7,92 179, ,94 7,876 83,63 7,92 181, ,95 7,877 83,70 7,93 182, ,97 7,880 83,80 7,94 183, ,97 7,885 83,91 7,95 184, ,98 7,884 84,00 7,96 184, ,95 7,884 84,11 7,97 184, ,96 7,890 84,17 7,97 185, ,98 7,891 84,30 7,98 187, ,00 7,891 84,41 7,99 188, ,99 7,891 84,58 8,01 190, ,96 7,891 84,70 8,02 191, ,99 7,890 84,74 8,02 192, ,98 7,886 84,77 8,03 194, ,97 7,886 84,71 8,02 195, ,97 7,886 84,71 8,02 197, ,97 7,885 84,71 8,02 198, ,96 7,884 84,77 8,03 199, ,97 7,884 84,80 8,03 201, ,97 7,881 84,93 8,05 202, ,97 7,880 85,04 8,06 204, ,99 7,880 85,07 8,06 205, ,01 7,880 85,10 8,06 206, ,99 7,880 85,16 8,07 208, Dokumentid. B C v 4.01 Side 60 av 64

61 34,99 7,879 85,22 8,07 209, ,99 7,879 85,47 8,10 211, ,99 7,879 85,40 8,09 212, ,99 7,877 85,60 8,11 214, ,99 7,876 85,66 8,11 215, ,99 7,877 85,75 8,12 217, ,01 7,879 85,65 8,11 218, ,98 7,879 85,91 8,14 219, ,99 7,880 86,06 8,15 221, ,00 7,880 86,06 8,15 222, ,00 7,880 86,10 8,15 224, ,00 7,881 86,24 8,17 225, ,99 7,882 86,44 8,19 226, ,99 7,882 86,46 8,19 228, ,00 7,881 86,47 8,19 229, ,01 7,880 86,48 8,19 230, ,01 7,881 86,49 8,19 232, ,01 7,881 86,49 8,19 233, ,01 7,881 86,51 8,19 234, ,98 7,882 86,54 8,20 235, ,98 7,882 86,55 8,20 237, ,00 7,882 86,59 8,20 238, ,00 7,882 86,63 8,20 239, ,99 7,882 86,63 8,21 241, ,99 7,882 86,63 8,21 242, ,98 7,883 86,63 8,21 243, ,02 7,884 86,63 8,20 245, ,99 7,883 86,64 8,21 246, ,00 7,883 86,64 8,21 248, ,00 7,882 86,65 8,21 249, ,99 7,882 86,64 8,21 251, ,01 7,884 86,65 8,21 252, ,00 7,883 86,65 8,21 254, ,00 7,882 86,64 8,21 255, ,00 7,884 86,63 8,20 256, ,00 7,884 86,64 8,21 258, ,00 7,885 86,62 8,20 259, ,00 7,884 86,64 8,21 261, ,98 7,885 86,64 8,21 262, ,99 7,884 86,63 8,20 264, ,00 7,885 86,64 8,21 265, ,00 7,887 86,63 8,20 266, ,99 7,888 86,65 8,21 267, ,99 7,891 86,66 8,21 268, ,02 7,894 86,63 8,20 269, ,01 7,895 86,59 8,20 269, Dokumentid. B C v 4.01 Side 61 av 64

62 35,02 7,894 86,61 8,20 270, ,01 7,895 86,58 8,20 270, ,99 7,890 86,66 8,21 271, ,00 7,887 86,75 8,21 271, ,01 7,888 86,16 8,16 271, ,00 7,889 84,71 8,02 271, ,00 7,889 83,17 7,88 271, ,03 7,891 81,69 7,73 271, ,01 7,891 80,37 7,61 271, ,03 7,891 78,90 7,47 271, ,05 7,893 77,84 7,37 271, ,05 7,893 76,96 7,28 271, ,06 7,894 76,18 7,21 271, ,07 7,896 75,45 7,14 271, ,10 7,898 74,79 7,08 271, ,10 7,900 74,18 7,02 271, ,12 7,902 73,61 6,96 271, ,12 7,902 73,07 6,91 271, ,14 7,904 72,55 6,86 271, ,14 7,904 72,05 6,81 271, ,16 7,905 71,58 6,77 271, ,16 7,903 71,13 6,73 271, ,14 7,904 70,69 6,69 271, ,13 7,904 70,28 6,65 271, ,09 7,906 69,84 6,61 271, ,04 7,912 69,43 6,57 271, ,04 7,916 69,03 6,53 271, ,03 7,920 68,65 6,49 271, ,04 7,924 68,31 6,46 271, ,02 7,927 67,93 6,43 271, ,00 7,927 67,59 6,39 271, ,01 7,928 67,25 6,36 271, ,02 7,929 66,90 6,33 271, ,99 7,929 66,56 6,30 271, ,98 7,930 66,23 6,27 271, ,98 7,933 65,91 6,24 271, ,97 7,936 65,57 6,20 271, ,98 7,936 65,26 6,17 271, ,98 7,934 64,92 6,14 271, ,98 7,933 64,62 6,11 271, ,98 7,932 64,32 6,09 271, ,97 7,929 64,04 6,06 271, ,95 7,928 63,75 6,03 271, ,98 7,926 63,47 6,01 271, ,96 7,925 63,20 5,98 271, ,99 7,924 62,93 5,95 271, Dokumentid. B C v 4.01 Side 62 av 64

63 34,97 7,924 62,66 5,93 271, ,97 7,925 62,40 5,91 271, ,98 7,925 62,13 5,88 271, ,97 7,925 61,88 5,86 271, ,98 7,927 61,62 5,83 271, ,96 7,927 61,37 5,81 271, ,96 7,928 61,12 5,78 271, ,99 7,929 60,87 5,76 271, ,98 7,929 60,63 5,74 271, ,99 7,930 60,40 5,71 271, ,98 7,930 60,17 5,69 271, ,99 7,932 59,93 5,67 271, ,98 7,934 59,70 5,65 271, ,98 7,936 59,48 5,63 271, Dokumentid. B C v 4.01 Side 63 av 64

64 Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbalj en, men før vask ( figur V 9.1 V 9.3 ). Figur V 9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V 9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V 9.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokumentid. B C v 4.01 Side 64 av 64

C-undersøkelse. Rennaren

C-undersøkelse. Rennaren C-undersøkelse NS9410:2016 for Feltarbeid 03.05.2017 Oppdragsgiver Grieg Seafood Rogaland AS Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 59 Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse ved lokaliteten

Detaljer

C-undersøkelse. Rundreimstranda

C-undersøkelse. Rundreimstranda C-undersøkelse NS9410:2016 og ASC-Undersøkelse for Feltarbeid 15.03.2018 Oppdragsgiver Marine Harvest Norway AS Åkerblå AS Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer 916 763 816 C-undersøkelse

Detaljer

C-undersøkelse. Havsundet

C-undersøkelse. Havsundet C-undersøkelse NS9410:2016 for Havsundet Feltarbeid 31.01.2017 Oppdragsgiver Marine Harvest Norway AS avdeling ST Stamfisk Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 62 Element Fauna, ASC Fauna Fauna tilstandsklasse

Detaljer

C-undersøkelse. Øksengård

C-undersøkelse. Øksengård C-undersøkelse NS9410:2016 og ASC-Undersøkelse for Øksengård Feltarbeid 14.06.2017 Oppdragsgiver Edelfarm AS Dokumentid. B.5.5.23-ASC v3.00 Side 2 av 62 C- og ASC-undersøkelse for Øksengård Rapportnummer

Detaljer

Bunndyrsundersøkelse NS-EN ISO 16665:2014. Ofotfjorden

Bunndyrsundersøkelse NS-EN ISO 16665:2014. Ofotfjorden Bunndyrsundersøkelse NS-EN ISO 16665:2014 for Rapportdato 21.09.2018 Oppdragsgiver SEA ECO AS Dokumentid. B.5.5.23-B v5.00 Side 1 av 73 Bunndyrsundersøkelse for Rapportnummer / Rapportdato MCR-M-18099-

Detaljer

C-undersøkelse. Storvika i Skjerstadfjorden

C-undersøkelse. Storvika i Skjerstadfjorden C-undersøkelse NS9410:2016 og ASC-Undersøkelse for Storvika i Skjerstadfjorden Feltarbeid 13 og 15/11-17 Oppdragsgiver Wenberg AS Sammendrag Denne rapporten omhandler en C- og ASC-undersøkelse ved lokaliteten

Detaljer

C-undersøkelse. Varden

C-undersøkelse. Varden C-undersøkelse NS9410:2016 for Varden Feltarbeid 15.09.2016 Oppdragsgiver Marine Harvest AS, avd. Midt Dokument B.5.5.23-C v1.00 Side 1 av 66 Dokument B.5.5.23-C v1.00 Side 2 av 66 Kjemi resultat + TA-

Detaljer

C-undersøkelse. Langeråa

C-undersøkelse. Langeråa C-undersøkelse NS9410:2016 for Feltarbeid 09.02.2017 Oppdragsgiver E. Karstensen Fiskeoppdrett AS Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 56 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 2 av 56 C- undersøkelse for

Detaljer

C-undersøkelse med sammenligning. Furneset

C-undersøkelse med sammenligning. Furneset C-undersøkelse med sammenligning NS9410:2016 for lokalitet Furneset Anapagurus laevis Feltarbeid: 21.04.2016 Oppdragsgiver: Salmar Farming AS Informasjon oppdragsgiver: Rapportnummer: MCR-M-08116- Furneset

Detaljer

C-undersøkelse med sammenligning. ASC-undersøkelse. Leivsethamran

C-undersøkelse med sammenligning. ASC-undersøkelse. Leivsethamran C-undersøkelse med sammenligning NS9410:2016 ASC-undersøkelse ASC Salmon Standard - Version 1.0 2012 for lokalitet Leivsethamran Anapagurus laevis Feltarbeid: 14.07.2016 Oppdragsgiver: Wenberg fiskeoppdrett

Detaljer

C-undersøkelse. Seiskjæra

C-undersøkelse. Seiskjæra C-undersøkelse NS9410:2016 for Feltarbeid 06.06.17 Oppdragsgiver Refsnes Laks AS Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 52 Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00 Side 2 av 52 C- undersøkelse for Rapportnummer MCR-M-17085-

Detaljer

C-undersøkelse. Leivsethamran

C-undersøkelse. Leivsethamran C-undersøkelse NS9410:2016 for Leivsethamran Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid 23.07.18 Oppdragsgiver Wenberg Fiskeoppdrett AS Dokumentid. B.5.5.23-CA v1.00 Side 0 av 85 C-undersøkelse for Leivsethamran

Detaljer

C-undersøkelse. Rennaren

C-undersøkelse. Rennaren C-undersøkelse NS9410:2016 for Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid 16.08.2018/25.09.2018/19.10.2018 Oppdragsgiver Grieg Seafood Rogaland AS Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 0 av 76 C-undersøkelse for

Detaljer

C-undersøkelse. ASC-undersøkelse. Heggvika

C-undersøkelse. ASC-undersøkelse. Heggvika C-undersøkelse NS940:206 ASC-undersøkelse ASC Salmon Standard - Version.0 202 for lokalitet Heggvika Anapagurus laevis Feltarbeid: 5.03.206 Oppdragsgiver: Marin Harvest AS Informasjon oppdragsgiver: Rapportnummer:

Detaljer

C-undersøkelse med sammenligning. ASC-undersøkelse. Skysselvika Vest

C-undersøkelse med sammenligning. ASC-undersøkelse. Skysselvika Vest C-undersøkelse med sammenligning NS9410:2016 ASC-undersøkelse ASC Salmon Standard - Version 1.0 2012 for lokalitet Skysselvika Vest Anapagurus laevis Feltarbeid: 21.06.2016 Oppdragsgiver: Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

C-undersøkelse. Hallarøy V

C-undersøkelse. Hallarøy V C-undersøkelse NS9410:2016 og ASC-Undersøkelse for Hallarøy V Feltarbeid 02.03.17 Oppdragsgiver Salmar Farming AS Dokumentid. B.5.5.23-ASC v3.00 Side 2 av 69 C- og ASC-undersøkelse for Hallarøy V Rapportnummer

Detaljer

Trettevik. C - undersøkelse NS9410 : og ASC - Undersøkelse. for Trettevik. Feltarbeid Oppdragsgiver SalMar Nord AS

Trettevik. C - undersøkelse NS9410 : og ASC - Undersøkelse. for Trettevik. Feltarbeid Oppdragsgiver SalMar Nord AS C - undersøkelse NS9410 : 2016 og ASC - Undersøkelse for Trettevik Feltarbeid 03.07.2017 Oppdragsgiver SalMar Nord AS D okumentid. B.5.5.23 - ASC v3.00 Side 2 av 68 Rapportnummer C - og ASC - undersøkelse

Detaljer

C-undersøkelse. Daumannsvika

C-undersøkelse. Daumannsvika C-undersøkelse NS9410:2016 og ASC-Undersøkelse for Feltarbeid 01.11.16 Oppdragsgiver Edelfarm AS C- og ASC-undersøkelse for Rapportnummer MCR-M-01317- Rapportdato 13.02.17 Dato feltarbeid 01.11.16 Revisjonsnummer

Detaljer

C-undersøkelse. Sørgåsvær

C-undersøkelse. Sørgåsvær Loknavn C-undersøkelse til Forundersøkelse - NS9410:2016 for Sørgåsvær Feltarbeid 30.03.2017 Oppdragsgiver Seløy Sjøfarm AS Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 56 Sørgåsvær Dokumentid. B.5.5.23-C v3.00

Detaljer

C-undersøkelse NS9410:2007. Dato for felt: ST-Stamfisk AS. Anapagurus laevis

C-undersøkelse NS9410:2007. Dato for felt: ST-Stamfisk AS. Anapagurus laevis NS9410:2007 Anapagurus laevis Lokalitet: Tranøya Dato for felt: 20.04.2015 Oppdragsgiver: Marine Harvest avd. ST-Stamfisk AS Rapport Tittel Rapportnr. C-undersøkelse for Tranøya MCR-M-11215- Tranøya-1015

Detaljer

C-undersøkelse med sammenligning. ASC-undersøkelse. Ørnøya I & II

C-undersøkelse med sammenligning. ASC-undersøkelse. Ørnøya I & II C-undersøkelse med sammenligning NS9410:2016 ASC-undersøkelse for lokalitet Ørnøya I & II Anapagurus laevis Feltarbeid: 06.05.2016 Oppdragsgiver: SalMar Farming AS Informasjon oppdragsgiver: MCR-M-07216-

Detaljer

C-undersøkelse. Smælingen

C-undersøkelse. Smælingen C-undersøkelse NS9410:2016 for Tilstandsklasse I (Svært god) Feltarbeid 08.06.2018 Oppdragsgiver SalMar Farming AS Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 0 av 63 C-undersøkelse for Rapportnummer / Rapportdato

Detaljer

C-undersøkelse. Veidnes

C-undersøkelse. Veidnes C-undersøkelse NS9410:2016 for Veidnes Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid 23.04.18 Oppdragsgiver SalMar Farming AS Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 0 av 54 C-undersøkelse for Veidnes Rapportnummer /

Detaljer

C-undersøkelse. Øksengård

C-undersøkelse. Øksengård C-undersøkelse NS9410:2016 for Øksengård Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid 14.06.2018 Oppdragsgiver Edelfarm AS Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 0 av 62 C-undersøkelse for Øksengård Rapportnummer /

Detaljer

Finnvika S. C - undersøkelse NS9410 : og ASC - Undersøkelse. for Finnvika S. Feltarbeid Oppdragsgiver NRS Troms AS

Finnvika S. C - undersøkelse NS9410 : og ASC - Undersøkelse. for Finnvika S. Feltarbeid Oppdragsgiver NRS Troms AS C - undersøkelse NS9410 : 2016 og ASC - Undersøkelse for Finnvika S Feltarbeid 30.01.2018 Oppdragsgiver NRS Troms AS Sammendrag Denn e rapporten omhandler en C - og ASC - undersøkelse ved lokaliteten Finnvika

Detaljer

C-undersøkelse. Nordfoldleira

C-undersøkelse. Nordfoldleira Loknavn C-undersøkelse NS9410:2016 for Nordfoldleira Feltarbeid 04.04.2018/06.04.2018 Oppdragsgiver Ellingsen Seafood AS Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 51 Sammendrag Denne rapporten omhandler en

Detaljer

C-undersøkelse STORVIKA 18097

C-undersøkelse STORVIKA 18097 Loknavn C-undersøkelse NS9410:2016 for STORVIKA 18097 Tilstandsklasse II God Feltarbeid 04/05-2018; 23/24-07-2018 Oppdragsgiver Wenberg Fiskeoppdrett AS Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 0 av 66 C-undersøkelse

Detaljer

C-undersøkelse. ASC-undersøkelse

C-undersøkelse. ASC-undersøkelse C-undersøkelse NS9410:2007 ASC-undersøkelse ASC Salmon Standard - Version 1.0 2012 Anapagurus laevis Lokalitet: Øksengård Dato for felt: 17.09.2015 Oppdragsgiver: Edelfarm AS Rapport Tittel C-undersøkelse

Detaljer

C-undersøkelse. Fugløya

C-undersøkelse. Fugløya C-undersøkelse NS9410:2016 for Fugløya Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid 12.10.18 Oppdragsgiver Lerøy Midt AS Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 0 av 67 C-undersøkelse for Fugløya Rapportnummer / Rapportdato

Detaljer

Forundersøkelse. Grænholmen

Forundersøkelse. Grænholmen Forundersøkelse for NS9410:2016 Oppdragsgiver Isqueen AS Rapportnummer F-M-18012 Rapportdato 09.05.2018 Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger:

Detaljer

C-undersøkelse. Hundholmen

C-undersøkelse. Hundholmen C-undersøkelse NS9410:2016 og ASC-Undersøkelse for Hundholmen Feltarbeid 29.06.17 Oppdragsgiver Wenberg Fiskeoppdrett AS Dokumentid. B.5.5.23-ASC v3.00 Side 2 av 56 C- og ASC-undersøkelse for Hundholmen

Detaljer

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda

B-Undersøkelse. Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda B-Undersøkelse Lokalitet Drevflesa Tilstand 1 «0-prøve» Rapportdato 28.11.14 Dato for feltarbeid 10.11.14 Oppdragsgiver Rapportansvarlig SalMar Farming AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260

Detaljer

C-undersøkelse. Innerværet

C-undersøkelse. Innerværet C-undersøkelse NS9410:2016 for lokalitet Innerværet Revisjon-01 Anapagurus laevis Feltarbeid: 12.07.2016 Oppdragsgiver: SalMar Nord AS Informasjon oppdragsgiver: Rapportnummer: MCR-M-08916- Innerværet

Detaljer

C-undersøkelse NS9410:2007. Med ASC-undersøkelse. Anapagurus laevis

C-undersøkelse NS9410:2007. Med ASC-undersøkelse. Anapagurus laevis C-undersøkelse NS9410:2007 Med ASC-undersøkelse Anapagurus laevis Lokalitet: Daumannsvika Feltdato: 16.03.2015 Oppdragsgiver: Edelfarm AS Rapport Tittel Rapportnr. C-undersøkelse for Daumannsvika med ASC-undersøkelse

Detaljer

C-undersøkelse. Grænholmen

C-undersøkelse. Grænholmen C-undersøkelse NS9410:2016 for Feltarbeid 06.03.2018 Oppdragsgiver Isqueen AS Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 53 Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse ved lokaliteten i Vestvågøy

Detaljer

Veggeneset. C - undersøkelse. til Forundersøkelse - NS9410 : for Veggeneset. Feltarbeid Dokumentid. B / 3.

Veggeneset. C - undersøkelse. til Forundersøkelse - NS9410 : for Veggeneset. Feltarbeid Dokumentid. B / 3. C - undersøkelse til Forundersøkelse - NS9410 : 2016 for Feltarbeid 14.06.2017 Oppdragsgiver Lerøy Aurora AS Dokumentid. B.5.5.20 / 3.00 Side 1 av 58 Dokumentid. B.5.5.23 - C v 3.00 Side 2 av 58 Rapportnummer

Detaljer

Forundersøkelse Fagerholmen NS 9410:2016

Forundersøkelse Fagerholmen NS 9410:2016 Forundersøkelse Fagerholmen NS 9410:2016 Oppdragsgiver Lerøy Midt AS B undersøkelse 03.11.2014 Bunntopografi 03.11.2014 Strømmåling 27.10.2014 C - undersøkelse 28.10.2015 Rapport forundersøkelse 01.11.2016

Detaljer

C-undersøkelse. Oterneset

C-undersøkelse. Oterneset C-undersøkelse NS9410:2016 for Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid 01.05.2018 / 03.05.2018 Oppdragsgiver SinkabergHansen AS Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 0 av 67 C-undersøkelse for Rapportnummer /

Detaljer

C-undersøkelse. Korsnes

C-undersøkelse. Korsnes C-undersøkelse NS9410:2016 for lokalitet Korsnes Anapagurus laevis Feltarbeid: 13.04.2016 Oppdragsgiver: Ellingsen Seafood AS Informasjon oppdragsgiver: Rapportnummer: MCR-M-07116- Korsnes -0416 Lokalitet:

Detaljer

C-undersøkelse. ASC-undersøkelse

C-undersøkelse. ASC-undersøkelse C-undersøkelse NS940:007 ASC-undersøkelse ASC Salmon Standard - Version.0 0 Anapagurus laevis Lokalitet: Leivsethamran Feltdato: 9.06.05 Oppdragsgiver: Wenberg Fiskeoppdrett AS Rapport Tittel C-undersøkelse

Detaljer

C-undersøkelse. ASC-undersøkelse

C-undersøkelse. ASC-undersøkelse C-undersøkelse NS9410:2007 ASC-undersøkelse ASC Salmon Standard - Version 1.0 2012 Anapagurus laevis Lokalitet: Storvika i Skjerstadfjorden Dato for felt: 13.01.2016 Oppdragsgiver: Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

C-undersøkelse. Orholman

C-undersøkelse. Orholman C-undersøkelse NS9410:2016 for Tilstandsklasse I (Svært god) Feltarbeid 18.09.2018 Oppdragsgiver Måsøval Fiskeoppdrett AS Dokumentid. B.5.5.23-C v5.00 Side 0 av 51 C-undersøkelse for Rapportnummer / Rapportdato

Detaljer

C-undersøkelse. Gnarnesvika

C-undersøkelse. Gnarnesvika C-undersøkelse NS9410:2016 for Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid 25.02.2019 Oppdragsgiver Marø Havbruk AS Dokumentid. B.5.5.23-C v6.00 Side 0 av 53 C-undersøkelse for Rapportnummer / Rapportdato MCR-M-19031-

Detaljer

C-undersøkelse NS9410:2016. Anapagurus laevis

C-undersøkelse NS9410:2016. Anapagurus laevis C-undersøkelse NS9410:2016 Anapagurus laevis Lokalitet: Rundreimstranda Dato for felt: 15.03.2016 Oppdragsgiver: Marine Harvest Norway AS Element (resultat + TA- 2229/2007) Fauna (resultat + Veiledar 02:2013-

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Skysselvika Vest i Fauske Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember2015 11273 Skysselvika Vest i Fauske Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett

Detaljer

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Mobil: 909 42 055 Arbeid: Rapport Kartlegging av miljøforhold

Detaljer

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport:

SalMar AS. B-undersøkelse, Ersvikneset2016. Akvaplan-niva AS Rapport: B-undersøkelse, Ersvikneset2016 Akvaplan-niva AS Rapport: 8012.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: 77 75 03 00,

Detaljer

Forundersøkelse og alternative undersøkelser

Forundersøkelse og alternative undersøkelser Forundersøkelse og alternative undersøkelser Miljøseminar Florø 07.02.2017 Pia Kupka Hansen Miljøundersøkelser av oppdrettslokaliteter NS9410:2016 Forundersøkelse Hvorfor gjøre en forundersøkelse Hvor

Detaljer

C-undersøkelse. Stadsøya

C-undersøkelse. Stadsøya C-undersøkelse NS9410:2016 for Tilstandsklasse II (God) Feltarbeid 11.03.19 Oppdragsgiver Emilsen Fisk AS Dokumentid. B.5.5.23-C v6.00 Side 0 av 59 C-undersøkelse for Rapportnummer / Rapportdato MCR-M-19040-

Detaljer

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet

Bekreftelse på utført C-undersøkelse ved lokalitet Brakstadsundet Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no Internett: www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541 Org. Nr.: 982 226 163 Namdal Settefisk AS

Detaljer

B-undersøkelse. Ventemerder. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 18.02.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten.

B-undersøkelse. Ventemerder. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 18.02.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten. B-undersøkelse Lokalitet Ulvan Ventemerder Tilstand 1 Dato for feltarbeid 18.02.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Marine Harvest AS Dagfinn Breivik Skomsø Havbrukstjenesten 7260 Sistranda dagfinn@havbrukstjenesten.no

Detaljer

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater

Bekreftelse på utført resipientundersøkelse ved Kvithylla, samt foreløpige resultater Kontoradresse: Strandaveien, Lauvsnes Postadresse: Lauvsneshaugen 7, 7770 Flatanger Telefon: 74 28 84 30 Mobil: 909 43 493 E-post: post@aqua-kompetanse.no www.aqua-kompetanse.no Bankgiro: 4400.07.25541

Detaljer

Nye NS9410:2016. Miljøseminar Florø Pia Kupka Hansen

Nye NS9410:2016. Miljøseminar Florø Pia Kupka Hansen Nye NS9410:2016 Miljøseminar Florø 2016 10.02.16 Pia Kupka Hansen Norsk Standard NS9410 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg Primært påvirkning av organisk utslipp Første utgave

Detaljer

C-undersøkelse NS9410:2007. Anapagurus laevis

C-undersøkelse NS9410:2007. Anapagurus laevis C-undersøkelse NS9410:2007 Anapagurus laevis Lokalitet: Seiskjæra Feltdato: 28.08.2014 Oppdragsgiver: Refsnes Laks AS Rapport Tittel Rapportnr. C-undersøkelse for Seiskjæra MCR-M-3715- Seiskjæra-0415 Rapportdato

Detaljer

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Urda 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 1.01.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C

Detaljer

B-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no.

B-undersøkelse. Tilstand 2. Dato for feltarbeid 30.10.15. Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no. B-undersøkelse Lokalitet Gaustad Tilstand 2 Dato for feltarbeid 30.10.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Atlantos AS Arild Kjerstad Havbrukstjenesten 7260 Sistranda Arild@havbrukstjenesten.no Oppdragsansvarlig

Detaljer

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand

Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Djupvika 0-prøve Tilstand 1: Beste tilstand Dato: 20.09.2006 Innholdsfortegnelse Side Forside, metodikk, firmaopplysninger

Detaljer

Cermaq Norway AS. Svartfjell, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport:

Cermaq Norway AS. Svartfjell, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport: Cermaq Norway AS Svartfjell, B-undersøkelse Juli 2015. Drift Akvaplan-niva AS Rapport: 7771.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret

Detaljer

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune

NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune NRS Finnmark MOM - B, Lokalitetsundersøkelse januar 2011 Elva, Alta kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Unndratt offentlighet Dato for ferdigstilling: 28.01.2011 Antall sider totalt

Detaljer

MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad

MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda E-post: arild@havbrukstjenesten.no/ christian@havbrukstjenesten.no Mobil nummer: 9092055/92658599 Org. nummer:963 55 052 MOM-B - undersøkelse lokalitet Kornstad Tilstand

Detaljer

SAM Notat nr. 13-2014

SAM Notat nr. 13-2014 SAM Notat nr. 13-2014 Uni Research Miljø Bergen, 02.09.2014 MOM B-undersøkelse ved Uføro i Stord kommune August 2014 Torben Lode Uni Research Miljø Thormøhlensgt. 55, 5008 Bergen Tlf. 55 58 43 41 Side

Detaljer

Forundersøkelse. Vassgåsholmen

Forundersøkelse. Vassgåsholmen Forundersøkelse for Vassgåsholmen NS9410:2016 Oppdragsgiver Lerøy Midt AS Forundersøkelse for Loknavn Rapportnummer F-M-17003 Rapportdato 17.02.2017 Type Dato Leverandør Grunnlag B-undersøkelse C-undersøkelse

Detaljer

Forundersøkelse. Oppdragsgiver. Sinkaberg-Hansen AS NS9410:2016. for Oterneset

Forundersøkelse. Oppdragsgiver. Sinkaberg-Hansen AS NS9410:2016. for Oterneset Forundersøkelse for Oterneset NS9410:2016 Oppdragsgiver Sinkaberg-Hansen AS Forundersøkelse for Oterneset Rapportnummer F-M-18037 Rapportdato 08.08.2018 Type Dato Leverandør Grunnlag B-undersøkelse: C-undersøkelse:

Detaljer

Cermaq Norway AS. Gammelveggen, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport:

Cermaq Norway AS. Gammelveggen, B-undersøkelse Juli Drift. Akvaplan-niva AS Rapport: Gammelveggen, B-undersøkelse Juli 2015. Drift Akvaplan-niva AS Rapport: 7771.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf:

Detaljer

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05.

B-undersøkelse. «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd. Tilstand 1. Dato for feltarbeid 20.05. B-undersøkelse Lokalitet Dyrvikholman «0-prøve» for undersøkelse av bunnforhold i forbindelse med utplassering av lukket merd Tilstand 1 Dato for feltarbeid 20.05.15 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Nekton

Detaljer

Miljøovervåkni ng av mari ne oppdrettsl okal iteter

Miljøovervåkni ng av mari ne oppdrettsl okal iteter Miljøovervåkni ng av mari ne oppdrettsl okal iteter B-undersøkelse LOKALITET: Breivika LOKALITETS TILSTAND: 2 BREIVIKA 17. november2011 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 2. Metode og utstyr... 3.

Detaljer

MOM - B Lokalitetsundersøkelse HUNDHOLMEN Wenberg Fiskeoppdrett AS

MOM - B Lokalitetsundersøkelse HUNDHOLMEN Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B Lokalitetsundersøkelse 27856 HUNDHOLMEN 30.11.2017 Wenberg Fiskeoppdrett AS Oppdragsgiver Wenberg Fiskeoppdrett AS Org. nr. 937 504 446 Kontaktperson Ørjan Wenberg Lokalitetsnummer 27856 Lokalitetsnavn

Detaljer

MOM-B - undersøkelse lokalitet Rokset

MOM-B - undersøkelse lokalitet Rokset Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda E-post: arild@havbrukstjenesten.no/ christian@havbrukstjenesten.no Mobil nummer: 9092055/92658599 Org. nummer:963 55 052 MOM-B - undersøkelse lokalitet Rokset Tilstand

Detaljer

Lofoten Sjøprodukter AS

Lofoten Sjøprodukter AS Heldalen 32737 B-undersøkelse. April 2016. Brakk Akvaplan-niva AS Rapport: 8134.02 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark AS

Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Laholmen oktober 2013 Akvaplan-niva AS Rapport: 6632.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin

SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin SAM Notat nr. 25-2013 Seksjon for anvendt miljøforskning marin Bergen, 07.08.13 MOM B-undersøkelse ved Dale i Rennesøy kommune Juni 2013 Henrik Rye Jakobsen Uni Miljø, SAM-Marin Thormøhlensgt. 55, 5008

Detaljer

ASC-undersøkelse ved Buktodden i Rana kommune, februar/mars 2018

ASC-undersøkelse ved Buktodden i Rana kommune, februar/mars 2018 2018 ASC-undersøkelse ved Buktodden i Rana kommune, februar/mars 2018 Nova Sea AS Etter ASC Salmon Standard v1.1 AQUA KOMPETANSE AS 154-7-18ASC BUKTODDEN Kriterium Aqua Kompetanse AS Storlavika 7 7770

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Storvika i Bodø

Wenberg Fiskeoppdrett AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember Storvika i Bodø Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Desember 2015 32397 Storvika i Bodø Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Wenberg Fiskeoppdrett AS v/ørjan

Detaljer

Forundersøkelse ved omsøkt lokalitet Silda, Vågsøy kommune, april 2017

Forundersøkelse ved omsøkt lokalitet Silda, Vågsøy kommune, april 2017 FG Miljø Bergen Rapport nr: 13-17 Forundersøkelse ved omsøkt lokalitet Silda, Vågsøy kommune, april 2017 Side 1 av 72 Side 2 av 72 Innhold 1 Innledning... 4 2 Materiale og metode... 5 Undersøkelsesområdet...

Detaljer

Resipientundersøkelse

Resipientundersøkelse \j^ék^y^ Resipientundersøkelse MOM-B Lokalitet Uføro Kobbevik og Furuholmen Oppdrett AS Eystein Hansen Telefon: Org.no 982 932 9 mva Sgvat Skaldsveg 12 Telefaks: 5518 Haugesund Mobil: 9873636 email: gy;hgi)9d

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark

Grieg Seafood Finnmark Miljøundersøkelse type B Jernøya, april 2017. Akvaplan-niva AS Rapport: 8840.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf:

Detaljer

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1

AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN AquaGen AS Forrahammaren 0-prøve Tilstand 1 Dato: 23.09.11 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata D Oppsummering

Detaljer

Forundersøkelse ved Guleskjeret, Solund kommune, november 2016

Forundersøkelse ved Guleskjeret, Solund kommune, november 2016 FG Miljø Bergen erapport nr: 2-17 Forundersøkelse ved Guleskjeret, Solund kommune, november 2016 Side 1 av 49 Side 2 av 49 Innhold 1. Innledning... 4 2. Materiale og metode... 5 Undersøkelsesområdet...

Detaljer

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1

Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand 1 HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: LM Sandstadsundet 0- prøve Tilstand Dato: 2.. Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Produksjonsdata

Detaljer

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning Kystvann: Bunndyr Makroevertebrater og indeks for organisk belastning 1 Innledning Makroevertebrater (virvelløse dyr) ofte kalt bløtbunnsfauna er dyr som ikke spyles gjennom sikt på 1 mm hullstørrelse.

Detaljer

Forundersøkelse Brøran NS 9410:2016

Forundersøkelse Brøran NS 9410:2016 Forundersøkelse Brøran NS 9410:2016 Oppdragsgiver Lerøy Midt AS B undersøkelse 25.08.2014 Bunntopografi 02.11.2016 Strømmåling 11.02.2011 11.03.2011 25.08.2014 09.10.2014 C - undersøkelse 02.11.2016 Rapport

Detaljer

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand

Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand HAVBRUKSTJENESTEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Kjerstad 0-prøve Tilstand : 1 Beste tilstand Dato: 10.07.2010 Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger

Detaljer

Forundersøkelse. Oppdragsgiver. SalMar FarmingAS NS9410:2016. for Skårliodden

Forundersøkelse. Oppdragsgiver. SalMar FarmingAS NS9410:2016. for Skårliodden Forundersøkelse for Skårliodden NS9410:2016 Oppdragsgiver SalMar FarmingAS Forundersøkelse for Loknavn Rapportnummer F-M-18021 Rapportdato 12.07.18 Type Dato Leverandør Grunnlag B-undersøkelse C-undersøkelse

Detaljer

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune

Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Firma Bjørøya Fiskeoppdrett AS Vurdering av lokaliteten Stamnesodden i Namsos kommune Dato for prøvetaking: 24.06.15 Dato for

Detaljer

Mainstream AS. Flehammer B-undersøkelse Akvaplan-niva AS Rapport: D

Mainstream AS. Flehammer B-undersøkelse Akvaplan-niva AS Rapport: D Mainstream AS Flehammer B-undersøkelse 2008 Akvaplan-niva AS Rapport: 4070 - D Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Polarmiljøsenteret 9296 Tromsø

Detaljer

Akvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy

Akvafarm AS. MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Sørfjord i Dyrøy Akvafarm AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar 2016 13946 Sørfjord i Dyrøy Oppdragsgiver Tittel Yngve Paulsen Konsult AS Organisasjonsnummer 911 840 103 Akvafarm AS v/ Odd Steinar Olsen MOM - B, Lokalitetsundersøkelse,

Detaljer

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune

Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410. Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Langstein Fisk Vurdering av lokaliteten Langstein i Stjørdal kommune Dato for prøvetaking: 25.6.2010 OPPSUMMERING FRA PRØVETAKINGEN:

Detaljer

Lerøy Vest AS Miljøundersøkelser type B, Hestabyneset Mars 2016

Lerøy Vest AS Miljøundersøkelser type B, Hestabyneset Mars 2016 Lerøy Vest AS Miljøundersøkelser type B, Hestabyneset Mars 2016 Informasjon oppdragsgiver Tittel : B-undersøkelse på oppdrettslokalitet Hestabyneset Rapportnummer (s): 6966-2016 Lokalitetsnavn: Hestabyneset

Detaljer

Nova Sea AS Vurdering av lokaliteten Hestholmen i Gildeskål kommune

Nova Sea AS Vurdering av lokaliteten Hestholmen i Gildeskål kommune Miljøovervåking av marine matfiskanlegg (MOM B) Etter Norsk Standard NS 9410 Nova Sea AS Vurdering av lokaliteten Hestholmen i Gildeskål kommune Lokalitetsnummer: 13006 Dato for prøvetaking: 25.11.2015

Detaljer

Miljøundersøkelse ved lokalitet nr Vindhammeren i Bø kommune - Nordland

Miljøundersøkelse ved lokalitet nr Vindhammeren i Bø kommune - Nordland VFH-Rapport: 01515 Miljøundersøkelse ved lokalitet nr. 11252 Vindhammeren i Bø kommune - Nordland September 2015 Vesterålen Fiskehelsetjeneste AS, Sortland Side 2 Rapporttittel Miljøundersøkelse ved lokalitet

Detaljer

MOM-B - undersøkelse MH Jøstenøya

MOM-B - undersøkelse MH Jøstenøya Havbrukstjenesten AS 7260 Sistranda E-post: arild@havbrukstjenesten.no/ Mobil nummer: 9092055 Org. nummer:963 55 052 MOM-B - undersøkelse MH Jøstenøya Tilstand 1 Dato: 21.11.201 Innholdsfortegnelse A.

Detaljer

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø

SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø SAM e-rapport Seksjon for Anvendt Miljøforskning Marin Uni Miljø e-rapport nr: 41-2014 MOM-C undersøkelse fra lokalitet Masterholmen i Roan kommune, 2013 Rune Haugen Øydis Alme Ragni Torvanger Per-Otto

Detaljer

Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Skysselvika V, Fauske kommune

Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar Skysselvika V, Fauske kommune Wenberg Fiskeoppdrett AS MOM - B, Lokalitetsundersøkelse Februar 2013 11273 Skysselvika V, Fauske kommune Dokumentets status Foreløpig versjon Endelig versjon Dato for ferdigstilling: 07.04.2013 Antall

Detaljer

B-undersøkelse. 0-prøve. Tilstand 1. Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda

B-undersøkelse. 0-prøve. Tilstand 1. Dato for feltarbeid Havbrukstjenesten 7260 Sistranda B-undersøkelse Lokalitet Brattlia 0-prøve Tilstand 1 Dato for feltarbeid 16.03.16 Oppdragsgiver Rapportansvarlig Måsøval Fiskeoppdrett AS Elise Skottene Havbrukstjenesten 7260 Sistranda elise@havbrukstjenesten.no

Detaljer

Marin kartlegging av fire kystvannforekomster i Vesterålen, Nordland fylke, 2014.

Marin kartlegging av fire kystvannforekomster i Vesterålen, Nordland fylke, 2014. Marin kartlegging av fire kystvannforekomster i Vesterålen, Nordland fylke, 2014. Akvaplan-niva AS Rapport: 7031-01 Forsidebilde: Geir A. Dahl-Hansen, Akvaplan-niva Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning

Detaljer

C-undersøkelse NS9410:2007. Med ASC-undersøkelse. Feltdato: Oppdragsgiver: Wenberg Fiskeoppdrett AS. Anapagurus laevis

C-undersøkelse NS9410:2007. Med ASC-undersøkelse. Feltdato: Oppdragsgiver: Wenberg Fiskeoppdrett AS. Anapagurus laevis C-undersøkelse NS9410:2007 Med ASC-undersøkelse Anapagurus laevis Lokalitet: Storvika Feltdato: 18.06.15 Oppdragsgiver: Wenberg Fiskeoppdrett AS Rapport Tittel Rapportnr. C-undersøkelse for Storvika med

Detaljer

Grieg Seafood Finnmark AS

Grieg Seafood Finnmark AS Miljøundersøkelser type B, Repvåg april 2015 Akvaplan-niva AS Rapport: 7573.01 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO 937 375 158 MVA Framsenteret 9296 Finnmarkø

Detaljer

Punktutslippsundersøkelse. Breivika

Punktutslippsundersøkelse. Breivika Punktutslippsundersøkelse NS-EN ISO 16665:2014 for Feltarbeid 01.08.2019 Oppdragsgiver Salten Smolt AS Dokumentid. B.5.5.23-P v3.00 Side 0 av 45 Punktutslippsundersøkelse for Rapportnummer / Rapportdato

Detaljer

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand

Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand 1, beste tilstand HAVBRUKS TJENES TEN A/S MILJØOVERVÅKNING AV MARINE OPPDRETTSANLEGG, B-UNDERSØKELSEN Lokalitet: Håbranden 0-prøve Tilstand, beste tilstand Innholdsfortegnelse A Metodikk B Anleggsopplysninger C Oppsummering

Detaljer

Forundersøkelse. Tøvika

Forundersøkelse. Tøvika Forundersøkelse for Tøvika NS9410:2016 Oppdragsgiver Nekton Havbruk AS Rapportnummer F-M-17001 Rapportdato 23.01.2017 Grunnlag Revisjonsnummer Lokalitet Forundersøkelse for Tøvika Type Dato Leverandør

Detaljer