Forundersøkelse. Oppdragsgiver. NRS Troms AS NS9410:2016. for Ytre Øyfjord en

Transkript

1 Forundersøkelse for Ytre Øyfjord en NS9410:2016 Oppdragsgiver NRS Troms AS

2 Rapportnummer F - M Rapportdato Forundersøkelse for Ytre Øyfjord en Type Dato Leverandør Grunnlag B - undersøkelse C - undersøkelse Strømmålinger: CTDO - undersøkelse: Bunnkartlegging: Ukjent iakva AS Fishguard AS Multiconsult AS Fishguard AS NRS Troms AS /Olex AS Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse 02 Endring iht veileder fra Fylkeskommunene i Nordland, Troms, Finnmark Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnum mer Ytre Øyfjord en Lenvik kommune, Troms fylke Ny Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson NRS Troms AS Rune Eriksen Oppdragsansvarlig Selskap Åkerblå AS Nordfrøyveien Sistranda Organisasjonsnummer Rapportansvarlig Forfatter ( - e) Godkjent av Erik Lindgaard Erik Lindgaard Yngve Paulsen Distrubisjon Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Dokument B F v2.00 Side 2 av 31

3 Forord Forundersøkelsen utført etter N S9410: 2016 og «Veiledning til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark fylker Versjon 1, ». Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter I SO (2013), SFT - Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NI VA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i N S - EN I SO/I EC Åk erblå er i en pågående prosess med Norsk Akkreditering for å kunne levere en akkreditert rapport for forundersøkelse. Tromsø /Frøya, Dokument B F v2.00 Side 3 av 31

4 Sammendrag Åkerblå AS har på oppdrag fra NRS Troms AS utført forundersøkelser på lokaliteten Ytre Øyfjord en. Rapporten sammenfatter resultater fra bunn kartlegging, strømmålinger og B - og C - undersøkelse r. Strømmålinger utført av Multiconsult AS viste at strømmens hovedretning er mot norvest og sørøst og ensartet i hele vannsøylen. Relativ vannutskiftning ved alle dyp er hovedsakelig er orientert mot nordvest ( Multiconsult 2017 ). Området for anleggsplassering er kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre - dimensjonalitet gir godt grunnlag for korrekt anleggsplassering. Trendovervåkning i anleggssonen (B- undersøkelse) og i overgangssonen (C- undersøkelse ) ga god oversikt over de naturlige forekomstene av sediment, fauna og kjemiske parametere. Undersøkelsen e viste at bunnen under planlagte anlegg er relativt myk, og det ble h ovedsakelig registrert sand og skjellsand i området, men enkelte stasjoner hadde en noe større andel silt/leire. Bunnfaunaen ved de undersøkte stasjonene viste gode miljøforhold med tilstandsklasse I (svært god) til tilstandsklasse II (god). Grunnlagsmaterialet som er brukt i forundersøkelsen indikerer at området for lokaliteten har god kapasitet for omsetting av tilført organisk materiale. Dokument B F v2.00 Side 4 av 31

5 Innhold 1. Innledning Underlag Resultater Bunnkartlegg ing Strømmålinger B - undersøkelse C - unde rsøkelse Hydrografi Referansestasjon forundersøkelse ( C - undersøkelse) Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B - undersøkelse Vedlegg 2 Bilder sediment C - undersøkelse Dokument B F v2.00 Side 5 av 31

6 1. Innledning Forunders økelsen er ei faglig sammenfatning av utførte undersøkelser av strøm, bunnkartlegging, B og C undersøkelse inklusiv referansestasjon i samsvar med NS 9410: 2016 og Veileder fra Fylkekommunen I Nordland, Tromss og Finnmark 2. Underlag Planlagt anleggsplassering er i ytre del av Øyfjorden i Lenvik kommune, Troms. Da undersøkelser er gjort som forundersøkelse for søknad om etablering av nytt anlegg var det ingen ramme eller fortøyninger på lokaliteten ved prøvetakingstidspunkt ene. N ærmest e andre matfiskanlegg er Hundbergan sør for lokaliteten ( figur ). Planlagt anlegg har geografisk senterpunkt i de to ringene 'N 'Ø og 'N 'Ø, datum WGS84. Figur Planlagt plassering av ring ene ( blå sirkel ) og nærliggende anlegg (rød sirkel). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2018 b). Dokument B F v2.00 Side 6 av 31

7 Figur Planlagt anleggsplassering, fortøyningsliner og posisjon strømmåling ( r ødt flagg ). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Bunntopografien og relativ hardhet for det aktuelle området ble tilsendt av NRS Troms og er kartlagt ved bruk av Olex tilkoblet multistråle ekkolodd Wassp. Strømmålinger er utført av Multiconsult AS ( Multiconsult 2017 ). B - undersøkelsen er utført av iakva AS ( iakva 2017 ). C - undersøkelse n er utført av iakva AS, kontrahert fra Fishguard AS ( Fishguard 2017 ). Hydrografi målinger ble gjennomført som en del av C - undersøkelsen ( Fishguard 2017 ). Ut fra bunntopografi, sedimentanalyser, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maks tillatt biomasse ( MTB ) blir utbredelsen på antatt overgangssonestimert. Dokument B F v2.00 Side 7 av 31

8 3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Data fra k artlegging av området er tilsendt fra N RS Troms AS, og området er kartlagt av servicebåt med Olex tilkoblet multistråle som viser dybder, bunntopografi og hardhet i aktuelt område. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra grønt via gult til rødt. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som s kal brukes. Kartlegging viser at bunnen er jevnt skrånende ut fra land med dybder rundt meter under den innerste ringen, og dybder mellom meter under den ytterste ringen. Både sør og n ord/ nordvest for anlegget skråner bunnen ut til dy pere områder på ca meter (figur ). Relativ hardhet av sedimentet ser ut til å vise en direkte sammenheng mel lom topografien, hvor ryggene v ar hardest og større flatere og dypere områder viste mykere bunnforhold (figur ). Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten med tilsendt bunndata. Anlegget i n ntegnet med ringer og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 8 av 31

9 Figur Planlagt anleggsramme med 3 - dimensjonal fremstilling av bunntopografien. Kartet er orientert mot nordvest og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Figur R elativ hardh et på sedimentet rundt anlegget; Rødt er hardest, gult litt «mykere» og mørkest blå er mykest. Kartet er nordlig orientert. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 9 av 31

10 3.2 Strømmåling er Strømmålinger er utført av Multiconsult AS i perioden , posisjon, N Ø. Det er målt strøm på 5, 15, 25, 35, 55, 81 og 117 meters dyp ( Multiconsult 2017 ). Strøm på spredningsdyp et vil bli vektlagt for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser samt vurdering av overgangssonen rundt anlegget. Resultater fra målingene viser at strømmens hovedretning er mot norvest og sørøst og ensartet i hele vannsøylen. Målingene hadde gjennomsnittshastighet på 7 cm/s ved 5m dyp, 5 cm/s ved 15, 25, 35 og 55m dyp, samt 4 cm/s ved 81 og 117m dyp. Ved 117m (bunnmålingen) er 6,6% av målingene lik eller under 1 cm/s ( f igur 3.2.1; Multiconsult 2017 ). Figur Gjennomsnitts - maksimalstrøm for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder ( Mutliconsult 2017 ). Målingene viser at relativ vannutskiftning hovedsakelig er orientert mot nordvest, og er mer eller mindre ensartet i hele vannsøylen. Ved bunnen skjer vannutskiftningen noe mot sørøst ( f igur 3.2.2; Multiconsult 2017 ). Dokument B F v2.00 Side 10 av 31

11 Figur Relativ vannut skiftning og antall målinger for forskjellige retninger ( 15 graders sektor er) og dybder (Multiconsult 2017). Dokument B F v2.00 Side 11 av 31

12 3.3 B - undersøkelse B - undersøkelse er utført av iakva AS, ( iakva 2017 ). Planlagt plassering av utviklingsmerdene er flyttet noe siden denne undersøkelsen ble foretatt. Det ble tatt prø ver ved 18 prøvestasjoner ( f igur ; t abell ). Undersøkelsen vi s te at bunnen under anlegget er relativt myk og besto i hovedsak av skjellsand, silt og sand, iblandet noe grus (bilder av sediment i vedlegg 1). Én stasjon ble registrert som hardbunn. Det ble funnet dyr på 17 av 18 stasjoner. Kjemiske og sensoriske undersøkelser ga beste tilstand på samtlige stasjoner. Samlet fikk u ndersøkt områd e i B - undersøkelsen miljøtilstand 1, som er beste tilstand ved B - undersøkelse ( iakva 2017 ). Tabell Hovedres ultater fra B - undersøkelse ( iakva 2017 ). Parametergruppe og indeks Hovedresultater fra B - undersøkelsen Parametergruppe og tilstand Gruppe II ph/eh 0,00 Gruppe II ph/eh 1 Gruppe III Sensorisk 0,42 Gruppe III Sensorisk 1 G r uppe II + III 0,21 G r uppe II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B - undersøkelsen Ant all grabbstasjoner 18 Ant all grabbhugg 22 Type sediment Dom inerend e Mindre dominerende Minst dominerende Skjellsand/sand Silt Grus Antall grabbstasjoner med følgende tilstand (gruppe II og III) Tilstand 1 18 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks ( illustrert tilstand ) Dokument B F v2.00 Side 12 av 31

13 Figur D - bilde med prøve s tasjoner for B - undersøkelse ( blå tt kryss /firkant) og figur med vannutskiftning. Kartet er orientert mot nordøst. Kartdatum WGS84 ( iakva 2017 ). Dokument B F v2.00 Side 13 av 31

14 3.4 C - undersøkelse C - undersøkelse er utført og av iakva kontrahert fra Fishguard AS, med 6 stasjoner (figur 3.4.2). I følge N S 9410:2016 et tilstrekkelig antall stasjoner for en M TB på 6000 tonn. Stasjonene for C - undersøkelsen er plassert etter tilgjengelig plott ved tidspunkt for undersøkelsen. I ettertid er det planlagt e anlegget flyttet noe. Sedimentet på samtlige undersøkte stasjoner hadde stort innslag av sand, og de to dypeste stasjonene Øyf C 5 og Øyf C 6 skilte seg ut med noe større andel silt/leire. Disse stasjonene er viktige å følge med på ved fremtidige undersøkelser ettersom det sannsynligvis vil kunne sedimentere mer organisk materiale ved disse stasjonene ( t abell 3.4.1; f igur ; bi lde av sediment i vedlegg 2 ). D et kunne ikke registreres noe tegn til gassbobler, sverting, lukt eller slamlag. Det var myk konsistens ved é n stasjon og noe økt grabbvolum ved seks stasjoner. U ndersøkte kjemiske og sensoriske paramet ere viste alle beste tilstandsklasse ( Fishguard 2017 ). Bunnfaunaen ved de undersøkte stasjonene viser gode miljøforhold ved undersøkelsestidspunktet med tilstandsklasse I (svært god) til tilstandsklasse II (god). Det var god diversitet med høyt antall av både arter o g individer. Det bemerkes at ved stasjonene Øyf C5 og Øyf C6 var det noe dominans av den forunrensningsindikerende børstemarken Polydora sp. som kan indikere økt tilførsel av organisk materiale til sedimentet. Disse stasjonene vil være spesielt viktig å f ølge opp ved fremtidige undersøkelser for å se om driften av oppdrettsanlegget medføre r større tilførsler av organsik materiale. C - undersøkelsen viser gode til svært gode forhold på de undersøkte stasjonene. Sediment fremstår som naturlig friskt, og undersøkte kjemiske og sensoriske parametere er alle innenfor den bestetilstandsklassen ( Fishguard 2017 ). Tabell Oversikt over dyp og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene (Fishguard 2017). Dokument B F v2.00 Side 14 av 31

15 Figur Kornfordeling på stasjonene fra C - undersøkelsen ( Fishguard 2017 ). Figur Stasjonsplassering C - undersøkelse og referansestasjon tatt i forhold til tidligere plassering av ringene (Fishguard 2017). Dokument B F v2.00 Side 15 av 31

16 3.5 Hydrografi CTDO - profil ble tatt ved stasjon Øyf C5, samt Øyf ref, i undersøkt omr åde samtidig med C - undersøkelse n (Fishguard 2017 ; figur ). Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og ned til like over bunnen. Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokument B F v2.00 Side 16 av 31

17 3.6 Referansestasjon forundersøkelse (C- undersøkelse) Det ble tatt prøve fra referansestasjon samtidig med C - undersøkelsen omtrent 1000 meter nordvest for anlegget ( figur 3.4.2; Fishguard 2017 ). Referansestasjonen viste like forhold som de andre stasjonene både når det gjelder kornfordeling (tabell 3.4.1; figur 3.4.1), sensoriske og kjemiske parametere og bunnfauna. Øy f ref f ikk beste tilstand på sensoriske og kjemiske parametere, og beste tilstandsklasse for fauna. Dokument B F v2.00 Side 17 av 31

18 4. Diskusjo n Utstrekning av overgangssonen og plassering av stasjoner til C - undersøkelser Det er ikke utført m odellering av utslipp fra planlagt anlegg og utstrekningen av overgangssonen er derfor vurdert ut ifra tilgjengelige strømmålinger ( Multiconsult 2017 ), samt bunntopografi og de veiledende avstander som er gitt i NS 9410:2016. S trømmålinger ved lokaliteten viste at strømmens hovedretning er mot norvest og sørøst og ensartet i hele vannsøylen. Relativ vannutskiftning ved alle dyp er hovedsakelig orientert mot nordvest. Strømbildet stemmer godt overens med bunntopografien og landkonturene i området. Ved vurdering og fastsettelse av overgangssonen til C - undersøkelser er det i henhold til N S9410 (2016) oppgitt ulike veiledende avstander fra ytterste prøvestasjon (C2) til anlegget avhengig av produksjon (M TB) på lokaliteten. Veiledende avstand ved produksjon på 6000 tonn på lokaliteten er ca. 500 meter fra anlegget. Ut ifra strømbildet og topografien på lokaliteten kan det forventes at partikler fra utslip p vil sedimentere i noe nærmere avstand øst for anlegget i retning inn mot land enn i øvrige retninger for anlegg et. Utstrekningen av vurdert overgangssone for anlegget er derfor noe mindre inn mot land (figur 4.1). Bunnen rundt lokaliteten er skrånende fra land. Både sør og nord/nordvest for anlegget skråner bunnen ut til dypere områder. Stasjonene for C - undersøkelsen er plassert etter tilgjengelig plott ved tidspunkt for undersøkelsen. I ettertid er det planlagte anlegget flyttet noe. Derfor vil stasjonene for fremtidige C - undersøkelser måtte justeres noe i forhold til ny anleggskonfigur asjon. Stasjonen e Øyf C2 og Øyf C6 foreslås plassert i ytterkant av tenkt overgangssone i hver sin retning i forhold til hovedstrømretningen. Øyf C1 og Øyf C4 er plassert i ytterkant av anleggssonen til de to ringene fra planlagt plassering, mens Øyf C3 og Øyf C5 ble plassert i overgangssonen (figur 4.1). Dokument B F v2.00 Side 18 av 31

19 Figur 4.1. Estimert utstrekning av overgangssonen i forhold til nyeste tilsendte plott av anleggsplasseringen, og foreslåtte stasjoner for C - undersøkelse. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Olex. Dokument B F v2.00 Side 19 av 31

20 Litteratu r Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør - Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fishguard AS (2017). Forundersøkelse ved omsøkt lokalitet Ytre Øyfjorden, Lenvik Kommune, september Fiskeridirektoratet (2016a). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra - og - skjema/skjema - akvakultur/akvakultursoeknad Fiskeridirektoratet (2018 b). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Fylkeskommunene i Nordland, Troms og Finnmark Veiledning til krav om forundersøkelser i henhold til NS9410:2016 i forbindelse med søknad om akvakulturlokaliteter i Nordland, Troms og Finnmark fylker Versjon 1, ». iakva (2017). MOM - B Lokalitetsundersøkelse. Ny Ytre Øyfjorden NRS Troms AS. Multiconsult AS (2017). Rapport, Strømanalyse. Øyfjorden, Lenvik kommune Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakul turanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS - EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Dokument B F v2.00 Side 20 av 31