Lokalitetsnummer Navn Kommune Omsøkt MTB Øyra Lebesby 6300 tonn

Transkript

1 Vår dato: Vår ref: Arkivkode: --- Gradering: Deres ref: Saksbehandler: Majliz Berget Telefon: Lebesby kommune Postboks KJØLLEFJORD SalMar Nord AS, org.nr Oversendelse av søknad om utvidelse av MTB ved lokalitet Øyra i Lebesby kommune for kommunal behandling og offentlig utlysning. Finnmark fylkeskommune viser til søknad fra SalMar Nord AS datert om utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) ved lokalitet Øyra i Lebesby kommune. Søknaden ble ansett som komplett av Finnmark fylkeskommune. Søknaden gjelder en utvidelse av lokalitetens MTB på 2700 tonn, fra dagens 3600 tonn til 6300 tonn. Søknaden gjelder ikke arealutvidelse eller endring av arealet. Lokalitetsnummer Navn Kommune Omsøkt MTB Øyra Lebesby 6300 tonn Søknaden gjelder lokalitet med følgende plassering gjengitt i grader og desimalminutter (Kartdatum Euref89/WGS84): Anlegg Midtpunkt NV NØ SØ SV 70 O 46, O 13, O 46, O 12, O 46, O 12, O 46, O 13, O 46, O 12,214 Følgende tillatelser inngår i søknaden: F-LB0011, F-LB0012, F-LB0032 og F-LB0033. SalMar Nord AS spesifiserer i søknadsskjema og i vedlegg om behov for søknaden at de ønsker å flytte biomassen fra lokalitet Eidemolla dersom de får tillatelse til å utvide på lokaliteten som omsøkt, slik at den totale biomassen i området ikke økes. Vedlagt følger en samtykkeerklæring fra SalMar Nord AS vedrørende dette. Dersom søker får innvilget søknaden i sin helhet vil lokalitet Eidemolla trekkes inn. Vurdere behovet for innhenting av supplerende opplysninger i henhold til forskrift om konsekvensutredninger. I henhold til forskrift om konsekvensutredning for tiltak etter sektorlover (FOR ) skal det vurderes om det er forhold rundt den spesifikke lokaliteten som ikke blir tilfredsstillende gjort rede for i søknaden og som derfor bør belyses før søknaden behandles, jf. kriteriene i 3 i forskriften. Postadresse Besøksadresse Telefon Org.nr Telefaks Bankkonto Næring- og nordområdeavdelinga

2 Søknaden er vurdert opp mot kriteriene i forskriftens 3. Vi finner ikke at tiltaket får vesentlige virkninger for miljø eller samfunn, jf. Vedlegg III i forskriften. Dersom berørte parter mener tiltaket kan få vesentlige virkninger, og det ikke allerede er tilfredsstillende gjort rede for disse, må dette meldes til fylkeskommunen innen 4 uker etter at utlysningen har funnet sted. Det må konkretiseres hvilke forhold som bør belyses nærmere, og vi minner om at det er fagmyndighetene for de respektive kriteriene i vedlegg III som skal vurdere om de mener tiltaket kan få vesentlige virkninger innenfor sitt område og eventuelt melde dette inn til fylkeskommunen. Søknaden sendes nå til kommunen for offentlig utlysning og kommunal behandling. Kommunen gjør en rask vurdering av om søknaden er i tråd med arealplanen og skal deretter i samarbeid med søker utlyse søknaden og legge den ut til offentlig ettersyn i en måned fra kunngjøringsdato. Kommunen skal gi en skriftlig tilbakemelding på om søknaden kan godkjennes på bakgrunn av allerede vedtatt kommunalplan og har anledning til å gi en uttalelse til saken. Ved denne oversendelsen skal eventuelle innkomne innspill fra den kommunale høringen vedlegges. Kommunen gis en frist for tilbakemelding til Finnmark fylkeskommune på 12 uker etter mottak av søknaden, jf. Forskrift om samordning og tidsfrister i behandling av akvakultursøknader. Søker må, i samarbeid med kommunen, foreta utlysning i og de 2 mest leste aviser i omsøkte område. Kunngjøring i lysningsbladet sendes på e-post til lysningsbladet@norge.no. Utlysningsteksten må være fullstendig og godt synlig. Finnmark fylkeskommune skal ha tilsendt kopi av kunngjøringene i avisene samt utskrift av utlysningen i Lysningsbladet. Dette for å stadfeste at kunngjøringen er gjort. Søknaden sendes også til Fylkesmannen, Mattilsynet, Kystverket og Fiskeridirektoratet region Finnmark. Etter at kommunal- og sektorbehandling foreligger sluttbehandler fylkeskommunen og fatter enkeltvedtak. Med hilsen Majliz Berget Dette dokumentet er godkjent elektronisk og har derfor ikke underskrift. Vedlegg: 1. Søknadsskjema Øyra - utvidelse 2. Forundersøkelse Øyra 3. B- undersøkelse Øyra 4. C-undersøkelse Øyra 5. CTD-måling Øyra 6. Strømrapport Øyra 7. Begrunnelse for søknad 8. Beredskapsplan matfisk 9. Dødfisk Håndtering og varsling 10. Hygieneinstruks 11. Samtykkeerklæring

3 Kopi til: Sametinget / Sámediggi, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Kárášjohka/Karasjok Tromsø museum - Universitetsmuseet, Postboks 6050 Langnes, 9037 TROMSØ Kultur-, kulturminne- og miljøavdelinga, Postboks 701, 9815 VADSØ SalMar Nord AS, Sjøgata 39, 9300 FINNSNES

4

5

6

7

8

9 Forundersøkelse for Øyra NS9410:2016 Oppdragsgiver SalMar Nord AS

10 Øyra Rapportnummer F-M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Øyra Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: Revisjonsbeskrivelse Akvaplan-niva AS Arctic Seaworks AS Lokalitet Øyra Lokalitet Lebesby kommune, Finnmark Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap SalMar Nord AS Kontaktperson Ragnhild Kajander Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer Sistranda Bjørn Erik Bye Bjørn Erik Bye Frode Bjørklund Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Dokument B F v2.00 Side 2 av 30

11 Øyra Forord Denne rapporten omhandler en forundersøkelse etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» Fiskeridirektoratet (2016a) og Bjørgo og Stuevold (2016). Ved utarbeidelse av denne rapporten var det ikke tatt prøve for undersøkelse på referansestasjon. Dette er planlagt gjort ved neste feltarbeid, i september er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Åkerblå er i en pågående prosess med Norsk Akkreditering for å kunne levere en akkreditert rapport for forundersøkelse. Tromsø Dokument B F v2.00 Side 3 av 30

12 Øyra Sammendrag har på oppdrag fra SalMar Nord AS utført forundersøkelse på lokaliteten Øyra. Denne rapporten omhandler en kort oppsummering av resultater fra kartlegging, strømmålinger og B- og C-undersøkelser samt omtale av resipienten og estimering av overgangssone. Trendovervåkning i anleggssonen (B-undersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse) gav god oversikt over de naturlige forekomstene av sediment, fauna og kjemiske parametere. Det er i hovedsak bløtbunn i området under og rundt lokaliteten, med noe hardbunn i skråningn under anlegget, samt noe grovere sediment på grunnere vann i nordlig retning fra anlegget. Prøvene er tatt under første produksjon, og lokaliteten viser god evne til å tåle den organiske belastningen fra driften som har vært. Overgangssone er estimert ut fra veiledende avstand (NS 9410:2016), strømmålinger, batymetri og sedimentforhold. Dokument B F v2.00 Side 4 av 30

13 Øyra Innhold 1. Innledning Materiale og metode Resultater Kartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Referansestasjon forundersøkelse (C-undersøkelse) Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Vedlegg 2 Bilder sediment C-undersøkelse Dokument B F v2.00 Side 5 av 30

14 Øyra 1. Innledning Forundersøkelsen analyserer anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016a). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). C-undersøkelse på lokaliteten er gjort, men det ble ikke tatt noen referansestasjon ved tidspunktet for feltarbeidet. Denne skal tas ved neste planlagte feltarbeid i september Resultatet fra denne kan inngå i en revidert forunderskelsesrapport. Dokument B F v2.00 Side 6 av 30

15 Øyra 2. Materiale og metode Strømmålingene som foreligger ble gjort før anlegget ble plassert, mens B- og C-undersøkelse er gjort under drift av anlegget. Nærmeste andre matfiskanlegg er Mårøyfjord (figur 2.1.1). Øyra har geografisk senterpunkt 'N 'Ø, datum WGS84 (figur 2.1.2). Figur Planlagt plassering av lokaliteten (senter av bildet) og nærliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet, 2017). Dokument B F v2.00 Side 7 av 30

16 Øyra Figur Anleggsplassering og fortøyningsliner Øyra. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Bunntopografien for det aktuelle området ble kartlagt ved bruk av Olex tilkoblet multistråle ekkolodd Wassp og innhentet fra Kartverket/evt. (Arctic Seaworks Solutions AS, 2014; Statens Kartverk). Strømmålinger er utført av Akvaplan-niva AS (Akvaplan-niva, 2013). Stasjoner for B-undersøkelsen er spredt innenfor dagens rammeplassering. Utførelse av B- undersøkelsen er gjort av, og undersøkelsen er gjennomført i etterkant av første produksjon på lokaliteten (Åkerblå, ). C-undersøkelsen ble gjort av (Åkerblå, ). Målinger for hydrografi ble gjennomført som en del av C-undersøkelsen (Åkerblå, ). Ut fra bunntopografi, sedimentanalyser, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maks tillatt biomasse (MTB) blir utbredelsen på antatt overgangssone estimert. Dokument B F v2.00 Side 8 av 30

17 Øyra 3. Resultater 3.1 Kartlegging Data fra kartlegging av området er tilsendt fra Arctic Seaworks Solutions AS, kartlagt av servicebåt med multistråle ekkolodd tilkoblet Olex, samt fra Statens Kartverk. Mottatte bunndata viser ikke hardhet for sedimentet. Denne beskrives derfor på grunnlag av bunntopografi og resultat av grabbprøver. Kartlegging viser at bunnen er skrå under store deler av anlegget, mens den er flatere under midten av anlegges sørvestlige langside (figur ). Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten med tilsendt bunndata. Anlegget inntegnet med ramme og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Olex. Dokument B F v2.00 Side 9 av 30

18 Øyra Figur Planlagt anleggsramme med 3-dimensjonal fremstilling av bunntopografien. Kartet er nord-nordøstlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Olex. Sedimentbeskrivelsen i B-undersøkelse (Åkerblå, ) og C-undersøkelse (Åkerblå, ) sier at sedimentet på lokaliteten i hovedsak består av sand og silt. Noe hardbunn ble påvist i skråningen nord for det dypeste området under rammen, samt under den nordligste delen av rammen. Ved C-undersøkelsen ble det funnet bløtbunn med sand og silt i dypområdene sørvest og øst for anlegget, mens det var noe grovere sediment med sand og grus på grunnere vann nordøst for anlegget. Dokument B F v2.00 Side 10 av 30

19 Øyra 3.2 Strømmålinger Strømmålinger er utført av Akvaplan-niva AS i perioden og ble gjort på to posisjoner i rammen, henholdsvis N Ø for 5 og 15 m måling og N Ø for sprednings- og bunnstrøm (Akvaplan-niva, 2013). Strøm på spredningsdypet er blitt vektlagt for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser samt vurdering av overgangssonen rundt anlegget. Resultater fra målingene viser at strømmen på lokaliteten beskrives som relativt sterk med gjennomsnitt på 4,8 cm/s for spredningsstrømmen. Målingene viste også at hovedstrømretningen er mot sørvest (Figur 3.2.1). 5m: Dokument B F v2.00 Side 11 av 30

20 Øyra 15m: Spredningsstrøm: Dokument B F v2.00 Side 12 av 30

21 Øyra Bunnstrøm: Figur Vanntransport, hastighet, maks hastighet og gjennomsnittlig hastighet for forskjellige retninger (15 graders sektorer) og dybder (Akvaplan-niva, 2013). Dokument B F v2.00 Side 13 av 30

22 Øyra 3.3 B-undersøkelse B-undersøkelse er utført på stedet av, (Åkerblå, ). Det ble tatt prøver ved 14 prøvestasjoner (Figur 3.3.2; Tabell 3.3.1). Sedimentet på lokaliteten domineres av sand med noe silt, men det ble også funnet noe grus og skjellsand ved B-undersøkelsen. Fjell/hardbunn ble registrert på fem av stasjonene (vedlegg 1). Det ble påvist bunngravende børstemark ved tolv av fjorten prøvestasjoner. Spesielt to stasjoner hadde mye børstemark med forekomster av den forurensningsindikerende børstemarken Capitella capitata. Det ble i tillegg funnet krepsdyr på to stasjoner. Undersøkelsen ble utført ca. en måned etter at produksjonen på lokaliteten var avsluttet. Det er tidligere i produksjonen foretatt to B-undersøkelser som begge viste miljøtilstand II; «God» (Figur 3.3.1). Kjemiske undersøkelser den (ph/eh) viste tilstand 2, mens sensoriske undersøkelser viste tilstand I. Samlet viste parametere II og III tilstand 1; «meget god», og B-undersøkelsen fikk følgelig miljøtilstand 1; «meget god» (Åkerblå, ). Tabell Hovedresultater fra B-undersøkelse (Åkerblå, ). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gruppe II ph/eh 1,33 Gruppe II ph/eh 2 Gruppe III Sensorisk 0,86 Gruppe III Sensorisk 1 Gruppe II + III 1,00 Gruppe II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Antall grabbstasjoner 14 Antall grabbhugg 18 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Sand Silt Grus/skjellsand Antall grabbstasjoner med følgende tilstand (gruppe II og III) Tilstand 1 10 Tilstand 3 1 Tilstand 2 2 Tilstand 4 1 Indeks (illustrert tilstand) Dokument B F v2.00 Side 14 av 30

23 Øyra Figur Fôrforbruk på lokaliteten samt resultater fra B-undersøkelser fra inneværende og tidligere undersøkelser ved lokalitet. Figur D bilde med anleggsplassering (ramme) og prøvestasjoner for B-undersøkelse ( firkant). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå, ). Dokument B F v2.00 Side 15 av 30

24 Øyra 3.4 C-undersøkelse Det ble gjort prøvetaking for C-undersøkelse den av (Åkerblå, ). Undersøkt område er beskrevet under (Figur 3.4.2). C-undersøkelsen ble gjort med seks stasjoner. Fisk på lokalitet ble satt ut i mai måned, Dette er første generasjon som produseres på lokaliteten. Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokaliteten ca tonn. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid ca tonn (Kim Johansen, pers med). Valg av stasjoner i C-undersøkelsen ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet, strømforhold og undersøkelsens art (NS 9410, ASC). ØYR-1 er plassert inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområde/ i hovedstrømretning, ØYR-2 er plassert ca. 290 meter fra anlegget i hovedstrømretning, mens stasjon ØYR-3 (C2) er plassert 650 meter fra anlegget. I returstrømsretning er det tatt tre stasjoner. Stasjon ØYR-4 i anleggsområdet inntil rammen, stasjon ØYR-5- er plassert 200 meter sørøst for anlegget, mens siste stasjoner ØYR-6 er plassert vel 380 meter fra anlegget (Figur 2.1.3; Tabell 2.1.1). Det ble tatt tre stasjoner i overgangssone (ØYR-2, ØYR- 5 og ØYR-6) med betegnelse C3 og to stasjoner i anleggssonen med betegnelse C1 (ØYR-1 og ØYR-4). Sedimentet i anleggssonen og videre rundt lokaliteten består i hovedsak av sand og silt (Tabell 3.4.1; Figur 3.4.1; vedlegg 2). Ved stasjonene i anleggssonen ble det registrert noe sverting og lukt samtidig som sedimentet var noe mykt. Ved stasjonene lenger ut i overgangssonen ble det påvist noe lukt i et par av grabbene, men ellers ingen sensoriske tegn til organisk belastning. Det var noe mykt sediment i flere av grabbene, mens det på stasjonene lengst unna anlegget stort sett var fast sediment. Alle undersøkte kjemiske og sensoriske parametere viste beste tilstandsklasse. Stasjonen C2 som ligger i ytterkant av overgangssonen hadde omtrent tilsvarende sediment som de øvrige stasjonene. Resultatene for faunaundersøkelsen viste for de tre stasjonene i overgangssonen tilstandsklasse I (ØYR-6), II (ØYR-5) og III (ØYR-2), mens C2 (ØYR-3)-stasjonen hadde tilstandsklasse II. Dette tyder på i hovedsak naturlige forhold, med noe organisk påvirkning på én av stasjonene, stasjon ØYR-2. Denne stasjonen ligger mot dypeste punkt innenfor overgangssonen i sørvestlig retning fra anlegget. De to stasjonene i anleggssonen ble beskrevet med henholdsvis miljøtilstand 1 og 3, hvor stasjonen i hovedstrømsretningen hadde den dårligste tilstanden. Dette viser tydelig påvirkning på fauna på den prøvetatte plasseringen i hovedstrømretningen. I motsatt retning ble det påvist en viss påvirkning i form av forskyvning i faunasammensetningen, men ikke mer enn at stasjonen fortsatt fikk beste miljøtilstand. Dokument B F v2.00 Side 16 av 30

25 Øyra Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm (Åkerblå, ). Stasjon Dyp Leire+Silt Sand Grus (m) (%) (%) (%) ØYR ØYR ØYR ØYR ØYR ØYR Figur Kornfordeling. Blå stolpe representerer silt og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, oransj stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2 mm og grå stolpe representerer grus med kornstørrelser > 2mm (Åkerblå, ). Dokument B F v2.00 Side 17 av 30

26 Øyra Figur Stasjonsplassering C-undersøkelse. Stasjoner merket med rød firkant. Dokument B F v2.00 Side 18 av 30

27 Øyra 3.5 Hydrografi CTDO profil ble tatt ved stasjon Øyr-3 i undersøkt område samtidig med C-undersøkelsen (Åkerblå, ; figur 3.5.1). Målingene viser relativt homogene vannmasser, med lag med noe lavere saltholdighet i de 20 første meterne fra overflaten. Oksygeninnholdet var 9,9 mg/l ved overflaten og 10,4 mg/l ved bunnen, mens oksygenmetningen viste samme utvikling og var 106 % i overflaten til 101 % ved bunnen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokument B F v2.00 Side 19 av 30

28 Øyra 3.6 Referansestasjon forundersøkelse (C-undersøkelse). Det er ikke tatt referansestasjon til forundersøkelse for lokalitet Øyra. Prøvetaking på denne stasjonen skal gjøres ved neste planlagte feltarbeid i området i september Resultatene fra referansestasjonen kan inkluderes i en revidert rapport når disse foreligger. Referansestasjonen er planlagt tatt på posisjon N / Ø, vel 1500 meter vest-sørvest for anlegget (Figur 3.6.1). Figur Stasjonsplassering C-undersøkelse, estimert overgangssone og referansestasjon. Dokument B F v2.00 Side 20 av 30

29 Øyra 4. Diskusjon Ved vurdering og fastsettelse av overgangssonen til C-undersøkelser er det i henhold til NS9410 (2016) oppgitt ulike veiledende avstander fra ytterste prøvestasjon (C2) til anlegget avhengig av produksjon (MTB) på lokaliteten. Veiledende avstand ved MTB på tonn på lokaliteten er ca. 500 meter fra anlegget. Med største vanntransport mot sørvest vil bunnen i denne retningen motta noe mer organisk materiale fra anlegget enn det som transporteres i de øvrige retninger. Grensen for overgangssone er estimert ut fra veiledende avstand samt foreliggende strømmålinger (Figur 4.1). Med plassering omtrent 650 meter utenfor anlegget representerer stasjon ØYR-3 ytterkant av overgangssonen. Stasjonene ØYR-2 og ØYR-5 er plassert i dypeste områder innen overgangssonen, mot hhv. Sørvest og øst, mens stasjon ØYR-6 er plassert innen estimert overgangssone mot nordvest av anlegget. Figur 4.1. Estimert overgangssone og stasjonsplassering C-undersøkelse. Dokument B F v2.00 Side 21 av 30

30 Øyra Litteratur Akvaplan-niva. (2002). SalMar Nord, Strømmålinger Øyra. 5m, 15m, spredning, bunn. APNrapport Arctic Seaworks Solutions. (2014). Bunnkartlegging Laksefjord, Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016a). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Statens Kartverk. Bunndata oversendt på fil fra SalMar Nord. Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 (2017-1). B-undersøkelse Øyra. Åkerblå rapport nr B-M (2017-2). C-undersøkelse med ASC, Øyra. Åkerblå rapport nr MCR-M Dokument B F v2.00 Side 22 av 30

31 Øyra Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Dokument B F v2.00 Side 23 av 30

32 Øyra Merknad: Rettelse 4B ovenfor er 4A Merknad: Rettelse 5A ovenfor er 4B Dokument B F v2.00 Side 24 av 30

33 Øyra Dokument B F v2.00 Side 25 av 30

34 Øyra Merknad: Det er ikke tatt noe noe 10B-bildet, siden 10A viser alt som grabben inneholdt. Dokument B F v2.00 Side 26 av 30

35 Øyra Merknad: 13A ble ikke skylt siden bildet viser alt som grabben inneholdt. Dokument B F v2.00 Side 27 av 30

36 Øyra Vedlegg 2 Bilder sediment C-undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment før vask av prøven fra et hugg på hver stasjon. Bilder er merket med stasjonsnavn dersom annet ikke er oppgitt. Dokument B F v2.00 Side 28 av 30

37 Øyra Dokument B F v2.00 Side 29 av 30

38 Øyra Dokument B F v2.00 Side 30 av 30

39 B-undersøkelse for lokalitet Øyra NS 9410:2016 Tilstand 1 Dato for feltarbeid Oppdragsgiver SalMar Nord AS

40 B-undersøkelse Øyra Tabell 1. Informasjon fra oppdragsgiver og oppsummering av resultater fra B-undersøkelsen. Informasjon oppdragsgiver Rapport tittel B-undersøkelse for «Øyra» Rapport-nummer B-M Lokalitetens navn Øyra Lokalitetsnummer Kartkoordinater (midtpunkt) N Ø Fylke Finnmark Kommune Lebesby MTB-tillatelse 3600 tonn Driftsleder Kent Angell Oppdragsgiver SalMar Nord AS, Robert Johansen Produksjonsstatus ved tidspunkt for B-undersøkelsen Fiskegruppe V-15 Biomasse ved undersøkelse 0 tonn Utforet mengde Type undersøkelse 7973 tonn Maks belastning X Oppfølgende undersøkelse Brakklegging Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Ny lokalitet Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 1,33 Gr. II ph/eh 2 Gr. III Sensorikk 0,86 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 1,00 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Ansvarlig feltarbeid Frode Bjørklund Signatur Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 14 Ant. grabbhugg 18 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Sand Silt Grus/skjellsand Tilstand 1 10 Tilstand 3 1 Tilstand 2 2 Tilstand 4 1 Indeks illustrert tilstand Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 2 of 22

41 B-undersøkelse Øyra Tabell 2. Informasjon oppdrag og rapportansvarlig,. Oppdragsansvarlig Selskap Rapportnummer Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (-e) Nordfrøyveien 413, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr B-M Frode Bjørklund Frode Bjørklund Ann Christin Johansen Godkjent av Bjørn Erik Bye Telefonnr: Revisjon Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 3 of 22

42 B-undersøkelse Øyra Sammendrag På oppdrag fra SalMar Nord AS har Åkerblå utført B-undersøkelse ved lokalitet Øyra. Majoriteten av stasjonene viste lite tegn til organisk belastning, mens det var tegn til organisk belastning i form av sverting av sediment, sterk lukt og noe slamlag på noen plasser i anlegget..det ble påvist slam på to stasjoner, hvorav én produserte gass. Gravende bunndyr ble funnet ved tolv av fjorten stasjoner. I perioden fra forrige undersøkelse og fram til midten av november 2016 var det stor produksjon på lokaliteten. En forbedring i tilstand etter denne perioden viser at lokaliteten allerede er i ferd med å restituere seg. Samlet får lokaliteten lokalitetstilstand 1 (meget god). Innhold Sammendrag Innledning Materiale og metode Område og stasjonsvalg Utstyr Prøvetaking Resultater Diskusjon Litteratur Vedlegg 1. / Appendix 1. A summary in English Vedlegg 2. Bilder fra prøvestasjoner Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 4 of 22

43 B-undersøkelse Øyra 1. Innledning har på oppdrag fra SalMar Nord AS utført B-undersøkelse på lokalitet Øyra. Fisken ble satt ut i mai 2015 og var ferdig utslaktet i desember Tidspunktet for feltarbeid er dermed noe senere enn den maksimale produksjonsbelastningen, men ikke senere enn at tilstanden vil kunne relateres til maksimal produksjon. Forrige B-undersøkelse ble utført , hvor lokaliteten fikk tilstand 2 som samlet vurdering. utfører B-undersøkelse akkreditert (TEST 252) i henhold til NS-EN ISO/IEC Dette utføres iht. NS 9410:2016 (Standard Norge 2016). B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redoks-potensial) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk avfall. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). Standarden «Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg» oppgir også i hvilket intervall undersøkelsen skal utføres (tabell 3). Tabell 3. Minimumsfrekvens for B-undersøkelse i forhold til lokalitetsstilstand ved maksimal organisk belastning (Standard Norge 2016). Tilstand 1 meget god Ved neste maksimale belastning. 2 - god Før utsett og igjen ved maksimal belastning. 3 - dårlig Før utsett Dersom undersøkelsen før utsett gir: Tidspunkt for neste undersøkelse - tilstand 1 - undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; - tilstand 2 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimale belastning; - tilstand 3 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning, og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak. Dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning. 4 meget dårlig Overbelastning, Ved tilstand 4 beslutter myndighetene tiltak. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 5 of 22

44 B-undersøkelse Øyra 2. Materiale og metode 2.1 Område og stasjonsvalg Lokaliteten ligger sørøst for Mårøya i Laksefjorden, Lebesby kommune, Finnmark. Lokaliteten ligger nærmere beskrevet mot sørspissen av Mårøya i overgangen mellom Mårøysundet i nord og Vardnessundet i sør. Sørøst for lokaliteten ligger Mårøyfjorden. Området under lokaliteten er skrånende, med dybder fra rundt meter. Skråningen er brattest i nordøstre deler av anlegget, men den flater ut i de dypere deler av lokaliteten i sør (figur 1 og 2). Lokaliteten har en ramme med 16 bur, og ingen bur hadde fisk ved tidspunkt for undersøkelsen da de var akkurat blitt slaktet ut. Prøvepunktene ble tatt helt inntil merder som har vært i bruk og er jevnt fordelt slik at de best mulig dekker bunnområdet rett under anlegget, tilsammen 14 stasjoner, som er beregnet ut fra anleggets tillatte MTB (figur 6 og 7). Merdene har en omkrets på 157 meter. Koordinater for stasjoner er angitt i tabell 4. Figur 1. Oversiktskart-sjøkart (nordlig orientering) med avmerking av lokalitet Øyra (ca. midt i bildet).og omkringliggende lokaliteter. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 6 of 22

45 B-undersøkelse Øyra Figur 2. Topografisk kart (nordlig orientering) med avmerking av lokalitet Øyra. Tabell 4. Koordinater prøvetakingspunkter, kartdatum WGS84-UTM33n. Stasjon Posisjon 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø Stasjon Posisjon 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø Stasjon Posisjon 70 o 'N 27 o 'Ø 70 o 'N 27 o 'Ø Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 7 of 22

46 B-undersøkelse Øyra 2.2 Utstyr Følgende utstyr ble benyttet under undersøkelsen (tabell 5). Tabell 5. Oversikt over utstyr som benyttes i B-undersøkelse. Utstyr Sedimentprøvetaker ph / redoks-målerutstyr Beskrivelse «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,025 m 2. YSI Professional Plus/ YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Hvit plastbalje Hevert Utstyr for koordinatfesting av prøvepunkter Kamera Runde hull, 1 mm diameter Olex Sony DSC-w Prøvetaking Prøver av sedimentet ble tatt ut med grabb. Grabben senkes åpen til den når bunnen og heves deretter lukket til overflaten. Ved hardbunn eller åpen grabb gjøres et nytt forsøk på stasjonen. Sedimentprøvetaker plasseres så lukket i sikt i plastbalje før den åpnes på toppen. Eventuelt overvann dreneres vekk før innføring av elektroden. ph og Eh måles ved å føre elektroden forsiktig ca. én cm ned i sediment. Kun grabber som har sediment med uforstyrret overflate måles. Grabben tømmes så forsiktig ut i sikt hvor sedimentet så vurderes ut i fra parameterene under gruppe III, prøveskjema B.1. Det tas så bilde av sediment i sikt som merkes med stasjonsnummer som legges ved siden av prøven. Sediment vaskes før gjenværende materialer i sikt undersøkes nærmere og fauna registreres. Det tas så nytt bilde av filtrert sediment som også gis stasjonsnummer som legges ved prøven for senere tilknytning av bilder til aktuell prøvestasjon. Bunndyr ble registrert i skjema B.1 (NS 9410:2016), dyr større enn 1 mm gir 0 poeng, ingen dyr gir 1 poeng. Dyrene ble videre klassifisert i skjema B.2. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 8 of 22

47 B-undersøkelse Øyra ph og Eh er overordnede kjemiske parametere kontrollert henholdsvis av syre-base- og reduksjons-oksidasjonslikevekter i prøven. Elektrodene ble ført ca. 1 cm ned i sedimentet ved måling. Avlesing av redokspotensial ved drift < 0,2 mv/sekund. Elektrodene stod i sjøvann mellom målingene. Inspeksjonslukene på grabben gjør det mulig å måle ph/eh uten at sedimentet blir påvirket nevneverdig av oksygen. Avlesning av ph/eh gis poeng etter graf i Figur D.1 i NS 9410:2016 (figur 3). Figur 3. Poengavlesing på grunnlag av redokspotensialet (Eh) og ph (Figur D.1, NS 9410:2016 ). Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 9 of 22

48 B-undersøkelse Øyra 3. Resultater Resultater fra gjeldende B-undersøkelse er oppsummert i tabell 6 og registrert i prøveskjemaene B.1 og B.2 (figur 4 og 5). Stasjoner og tilstand for hver stasjon er presentert i figur 6 og 7. Oppsummering av gjeldende og tidligere undersøkelser er oppgitt i tabell 7, samt presentert i forhold til innsamlet driftsdata (Johansen, pers. medd.) i figur 8. Tabell 6. Oppsummering av resultater fra B-undersøkelsen. Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 1,33 Gr. II ph/eh 2 Gr. III Sensorikk 0,86 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 1,00 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 14 Ant. grabbhugg 18 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Sand Silt Grus/skjellsand Tilstand 1 10 Tilstand 3 1 Tilstand 2 2 Tilstand 4 1 Indeks illustrert tilstand Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 10 of 22

49 B-undersøkelse Øyra Prøveskjema B.1 Firma: Salmar Nord AS Dato : Lokalitet: Øyra Lokalitetsnummer : Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer B B B B B B B B B B B B B B Indeks I Dyr Ja (0) / Nei (1) ph Målt verdi 7,8 7,8 7,8 7,2 7,5 7,8 7,8 7,9 6,5 7,9 7,9 7,9 Eh (mv) Målt verdi II *+ref. verdi ph/eh Poeng (tillegg D.1) ,33 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II) 2 Buffertemp.: Sjøvannstemp.: ph sjø: 8,1 Eh sjø: 169 Sedimenttemp.: Referanseelektrode: Gassbobler Farge Lukt Ja = 4 4 Nei = Lys/grå = Brun/sort = Ingen = Noe = Sterk = Fast = III Konsistens Myk = Grabbvolum Tykkelse på slamlag Løs = 4 4 < ¼ = ¼ - ¾ = > ¾ = cm = cm - 8 cm = > 8 cm = 2 Sum Korr. Sum (0.22) 0,66 0,00 1,54 2,20 1,54 0,66 0,66 0,66 3,52 0,00 0,22 0,00 0,00 0,44 0,86 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi (Gruppe II & III) 0,83 0,50 1,27 2,10 1,77 0,83 0,83 0,83 4,26 0,00 0,11 0,00 0,00 0,72 1,00 Tilstand (prøve) Ph/Eh/Korr. sum Indeks Middelverdi Tilstand <1,1 1 1,1 - <2,1 2 2,1 - <3,1 3 > 3,1 4 Figur 4. Prøveskjema B.1 med utfylt data fra feltarbeider ved Øyra. LOKALITETSTILSTAND 1 Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 11 of 22

50 B-undersøkelse Øyra Prøveskjema B.2 Firma: Salmar Nord AS Dato : Lokalitet: Øyra Lokalitetsnummer: Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Leire Informasjon fra prøvepunkt Primærsediment Silt Sand Grus 1 Skjellsand 2 Steinbunn Fjellbunn Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) 2 2 Skjell (antall) Børstemark (antall) Andre dyr (totalt antall) Prøvepunkt X Beggiatoa Fôr Fekalier litt litt Kommentarer Figur 5. Prøveskjema B.2 med utfylt data fra feltarbeider ved Øyra. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 12 of 22

51 B-undersøkelse Øyra Figur 6. Topografisk kart (nordlig orientering) med avmerking av anlegget og prøvestasjoner. Blå firkant; Tilstand 1, Grønn firkant; Tilstand 2, Gul firkant; Tilstand 3, Rød firkant; Tilstand 4 Figur 7. 3D visning av anlegg og prøvestasjoner. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 13 of 22

52 B-undersøkelse Øyra Tabell 7. Oppsummering av B-undersøkelser ved lokaliteten, samt produksjonsdata for lokaliteten. Dato Gen. Indeks (Gr II og III) Tilstand Utforet mengde Merknader V-15 1, tonn Oppfølgende undersøkelse V-15 1, V tonn Maks belastning Figur 8. Fôrforbruk på lokaliteten samt resultater fra B-undersøkelser fra inneværende og tidligere undersøkelser ved lokalitet. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 14 of 22

53 B-undersøkelse Øyra 4. Diskusjon Type sediment: Den dominerende typen sediment på de aller fleste stasjoner er sand. Silt er den nest mest dominerende typen. To stasjoner hadde henholdsvis grus og skjellsand. Det var fjellbunn av varierende grad på fem av stasjonene. Fauna: Det ble registrert bunngravende børstemark ved tolv av fjorten prøvestasjoner. Spesielt to stasjoner hadde mye børstemark med forekomster av den forurensningsindikerende børstemarken Capitella capitata.det ble i tillegg funnet krepsdyr på to stasjoner. Kjemiske målinger: Det var to stasjoner som ikke kunne måles grunnet fjellbunn. De fleste stasjonene hadde natulige ph- og Eh-verdier, unnatt to stasjoner som hadde lave verdier. Dette viser at enkelte stasjoner er til en viss grad påvirket av organisk belastning. De kjemiske målingene fikk samlet tilstand 2. Sensoriske vurderinger: Utav de fjorten prøvene som ble tatt var det to stasjoner som utmerket seg som spesielt dårlige. De hadde sverting, sterk lukt, myk til løs konsistens og en av disse hadde i tillegg gassproduksjon. Øvrige tolv stasjoner viste ingen til lav belastning, og samlet fikk de sensoriske vurderingene tilstand 1. Miljø / Bæreevne: Sedimenttilstanden i undersøkelsen varierte noe, men viste for det meste gode forhold. To stasjoner skilte seg ut med dårlige prøver. På disse to var det sverting, sterk lukt, slam og henholdsvis myk og løs konsistens. Én prøve viste gassdannelse. Dette kan påvirke vannkvaliteten lokalt negativt. Ellers er forholdene tilsynelatende gode på anlegget. Helhetsvurdering: Lokaliteten får i B-undersøkelsen lokalitetstilstand 1. Lokaliteten har siden forrige undersøkelse hatt en forbedring av den totale indeks og lokalitetstilstand. I perioden fra forrige undersøkelse og fram til midten av november 2016 var det stor produksjon på lokaliteten. En forbedring i tilstand etter denne perioden viser at lokaliteten allerede er i ferd med å restituere seg. Neste B-undersøkelse: I henhold til NS 9410:2016 er det ved lokalitetstilstand 1 ved maksimal produksjonsbelastning tilstrekkelig at det gjennomføres ny B-undersøkelse ved neste maksimale belastning. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 15 of 22

54 B-undersøkelse Øyra 5. Litteratur Johansen, Kim; Pers. medd. SalMar Nord AS Standard Norge (2016) Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg (NS 9410:2016), Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 16 of 22

55 B-undersøkelse Øyra Vedlegg 1. / Appendix 1. A summary in English By January 2017, a B-survey was conducted. From delivery in May 2015 to December 2016, 7973 tonnes of fish feed was used. The site is classified as condtion 1 Very good. A. Company and site information Report title B-examination for «Øyra» Report number B-M Site name Øyra Site number Coordinates N E County Finnmark Municipality Lebesby Max. allowed biomass (MTB) Company 3600 tons Site manager Kent Angell SalMar Nord AS, Robert Johansen B. Production information Generation Autumn 15 Biomass at sampling 0 tonnes Feed used Type of B-examination 7973 tonnes Maxload X Follow-up examination Fallow C. Main results Parameter and index New location Parameter and condition Grp. II ph/eh 1,33 Grp. II ph/eh 2 Grp. III Physical evaluation 0,86 Grp. III Physical evaluation 1 Grp. II+III 1,00 Grp. II + III 1 Fieldwork date Report date Site condition 1 Fieldwork responsible Frode Bjørklund Signature D. Additional results No. sampling locations 14 No. sampling attempts 18 Type of sediment Sampling locations (group II og III) and condition Predominant Less dominant Least dominant Sand Silt Gravel/Shell sand Condition 1 (very good) 10 Condition 3 (bad) 1 Condition 2 (good) 2 Condition 4 (very bad) 1 Index number illustrated / ranking Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 17 of 22

56 B-undersøkelse Øyra Vedlegg 2. Bilder fra prøvestasjoner Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 18 of 22

57 B-undersøkelse Øyra Merknad: Rettelse 4B ovenfor er 4A Merknad: Rettelse 5A ovenfor er 4B Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 19 of 22

58 B-undersøkelse Øyra Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 20 of 22

59 B-undersøkelse Øyra Merknad: Det er ikke tatt noe noe 10B-bildet, siden 10A viser alt som grabben inneholdt. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 21 of 22

60 B-undersøkelse Øyra Merknad: 13A ble ikke skylt siden bildet viser alt som grabben inneholdt. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 22 of 22

61 C-undersøkelse NS9410:2016 ASC-undersøkelse for lokalitet Øyra Anapagurus laevis Feltarbeid: Oppdragsgiver: Salmar Nord AS

62 Lokalitet: Øyra Informasjon oppdragsgiver: Rapportnummer: MCR-M Lokalitet: Øyra Lokalitetsnummer: GPS, senter av anlegg: N/ E Fylke: Finnmark Kommune: Lebesby MTB-tillatelse: 3600 tonn Driftsleder: Kent Angell Dato undersøkelse: Dato rapport: Oppdragsgiver: Salmar Nord AS, Lars Øvergaard Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja,, Test 252 (NS-EN ISO/IEC 17025) Akkreditert: Element: Ja, Kystlab Prebio AS, Nummer 361 (DS/EN ISO/IEC 17025:2005) TOC, oksygen og sedimentkarakteristikk: Nei Hovedresultat fra C-undersøkelse (NS9410:2016): Stasjoner Parameter GPS (prøvestasjoner): N70º N70º N70º N70º N70º N70º Ø27º Ø27º Ø27º Ø27º Ø27º Ø27º Antall arter: Antall individ: Shann.Wien. III II II II I (H`) (Moderat) (God) (God) (God) (Svært god) tilst.klasse: Fauna (resultat + Veiledar 02:2013- tilstandsklasse) Normal. TOC O2 Element (resultat + TA- 2229/2007) neqr tilst klasse Miljøtilst. 9410/ MOMtilstand: TOC tilst.klasse: Målt verdi (mg/l): O 2, tilst.klasse: Zn,(mg/kg TS): Zn, tilst.klasse: Cu (mg/kg TS) Cu, tilst.klasse: 3 (Dårlig) II (God) I (Svært god) I (Svært godt) III (moderat) II (God) I (Svært god) I (Svært god) II (god) II (God) I (Svært god) I (Svært god) I (Svært god) I (Svært god) II (God) I (Svært god) I (Svært god) 2 (God) II (God) I (Svært god) I (Svært god) I (Svært god) II (God) I (Svært god) I (Svært god) Dokumentid.: B /2.00 Side 2 av 60

63 Lokalitet: Øyra Tittel C-undersøkelse for Øyra med ASC-undersøkelse Rapportnummer MCR-M Øyra Rapportdato Dato feltarbeid Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse - - Lokalitet Lokalitet Øyra, Lebesby, Finnmark Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Salmar Nord AS Kontaktperson Robert Johansen Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Frode Bjørklund Frode Bjørklund Frode@akerbla.no Frode Bjørklund Martin Mejdell Hektoen Bjørn Erik Bye Dagfinn Breivik Skomsø dagfinn@akerbla.no Dokumentid.: B /2.00 Side 3 av 60

64 Lokalitet: Øyra Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse av lokalitet Øyra. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. C-undersøkelsen er også en del av en ASC-undersøkelse. ASCundersøkelsen er presentert i kapittel 5. er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Tromsø 5.september 2016 Dokumentid.: B /2.00 Side 4 av 60

65 Lokalitet: Øyra Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse og en ASC undersøkelse ved lokaliteten Øyra i Lebesby kommune, Finnmark. Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at driften på lokalitet Øyra har hatt litt påvirkning på sediment på de de nærmeste stasjonene til anlegget. Da spesielt ved stasjon ØYR-1 i hovedstrømretningen hvor en ser endret sammensetning i fauna med registreringer av få arter og dominans av flerebørstemarken C.capitata. Sammenlignet med resultater fra tidligere undersøkelser (Bye, 2015) hvor alle stasjonene viste TOC verdier innenfor beste tilstandsklassen, så har TOCverdiene økt noe til tilstandsklassen lavere. Det ble også registrert noe lukt og mykt sediment på stasjonene i overgangssonen som bekrefter en viss belastningen utenfor anleggssonen og da spesielt i hovedstrøms retningen. Stasjonene lengst fra anlegget viste liten eller ingen påvirkning på tilført organisk materialer fra driften på lokaliteten. ASC-undersøkelsen for Øyra viste akseptable verdier for alle prøvetatte kriterier, med unntak av en stasjon utenfor AZE (ØYR-2) hvor reduksjonspotensialet og Shannon Wieners indeksen ikke innfridde kravene i ASC standarden. Dette viser at AZE sonen trolig strekker seg noe lengre fra anlegget i hovedstrømretningen enn vår plassering av stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 5 av 60

66 Lokalitet: Øyra Innholdsfortegnelse 1 Innledning Materiale og metode Område og prøvestasjoner Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Produksjon Resultater fra C-undersøkelsen Bunndyrsanalyse ØYR ØYR ØYR ØYR ØYR ØYR Samlet resultat neqr Hydrografi Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber Oppsummering og vurdering av miljøtilstand Prøvestasjoner Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Undersøkelsesfrekvens ASC-Undersøkelse Innledning Materiale og metode Resultater Diskusjon Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen Vedlegg 7 - CTD Data Vedlegg 8 - Analysebevis Vedlegg 9 Bilder sediment Dokumentid.: B /2.00 Side 6 av 60

67 Lokalitet: Øyra 1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende undersøkelser av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske parametere (hydrografi, sediment, miljøgifter). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerante (forurensningsindikerende) flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. De fleste former for liv i sjøen er avhengig av oksygeninnholdet i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S), som er giftig for biologisk aktivitet. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og lavt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og glødetap (TOM). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber) og fosfor i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er påvirket av eventuell kilde til forurensing. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS 9410:2016. I denne standarden står det at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3) og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i veileder 02:2013 (Anon, 2013). Direktoratgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Anon, 2013). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Miljøkvaliteten i et område vil dermed kunne vurderes med utgangspunkt i disse Dokumentid.: B /2.00 Side 7 av 60

68 Lokalitet: Øyra tilstandsklassene. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet, og inngå i en helhetlig vurdering sammen med andre resultater, for at konklusjonene skal bli korrekte. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokaliteten (NS 9410:2016). Stasjonsplasseringen deles i tre forskjellige typer, C1, C2 og C3 med beskrivelse som følger; C1: Stasjonen plasseres i overgang mellom anleggssone og overgangssone mot den delen av anlegget som har størst påvirkning. C2: Stasjonen plasseres i ytterkant av overgangssonen i representativt område. C3: Plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Ved skrånende bunn legges det stasjon ved bunnen av skråning. Antall stasjoner for C3 avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og fram til to måneder etter utslakting. C-undersøkelse skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvens for undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (Tabell 1.1). Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Stasjon Tilstandsklasse Neste produksjonssyklus C2 Moderat x Samlet for C3, C4, osv. Svært god eller god Moderat Svært god eller god Hver annen produksjonssyklus x Hver tredje produksjonssyklus x x I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS 9410:2016 kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, for eksempel i utslippstillatelsen. Dokumentid.: B /2.00 Side 8 av 60

69 Lokalitet: Øyra 2 Materiale og metode 2.1 Område og prøvestasjoner Oppdrettslokaliteten Øyra Lokaliteten ligger sør-øst for Mårøya i Laksefjorden, Lebesby kommune, Finnmark. Lokalitet ligger nærmere beskrevet mot sørspissen av Mårøya i overgangen mellom Mårøysundet i nord og Vardnessundet i sør. Sørøst for lokalitet ligger Mårøyfjorden. Området under lokaliteten er svak skrånende, med dybder fra rundt meter. Skråningen er brattest i nordøstre deler av anlegget, mens den flater ut i de dypere deler av lokaliteten i sør (Figur 2.1.1). Det er ingen større terskel i nærheten av anlegget. Strømmålinger for området viser at hovedstrømretningen går mot S/SV NØ (Figur 2.1.2, Akvaplan Niva Strøm-rapport, 2013). Det er blitt benyttet strømhastighet i de ulike retninger på 15 meters dyp da data på vannutskiftning på spredningsdyp ikke foreligger for lokaliteten. Figur Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med omtrentlig rammeplassering med flagg i ytterpunkter. Dokumentid.: B /2.00 Side 9 av 60

70 Lokalitet: Øyra Figur Strømforhold. Strømrosen viser høyeste målte strømhastighet i ulike retninger (Akvaplan Niva Strømrapport, 2013). Målingene er utført på henholdsvis 15 meter dyp da det ikke foreligger målinger på spredningsdypet. Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet, strømforhold og undersøkelsens art (NS 9410, ASC). ØYR-1 er plassert inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområde/ i hovedstrømretning, ØYR-2 er plassert ca. 290 meter fra anlegget i hovedstrømretning, mens stasjon ØYR-3 er plassert 650 meter fra anlegget. I returstrømsretning er det tatt tre stasjoner. Stasjon ØYR-4 i anleggsområdet inntil rammen, stasjon ØYR-5- er plassert 200 meter sørøst for anlegget, mens siste stasjoner ØYR-6 er plassert vel 380 meter fra anlegget (Figur 2.1.3; Tabell 2.1.1). Det ble tatt tre stasjoner i overgangssone (ØYR-2, ØYR- 5 og ØYR-6) med betegnelse C3 og to stasjoner i anleggssonen med betegnelse C1 (ØYR-1 og ØYR-4). Dokumentid.: B /2.00 Side 10 av 60

71 Lokalitet: Øyra Figur Plassering av lokaliteten med bunntopografi og stasjonsplassering. Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonene beskrives i NS9410 som Anleggssone (C1), Overgangssone/fjernsone (C2), Overgangssone (C3). I ASC beskrives stasjonene som innenfor Allowable Zone of Effect (AZE), referansestasjon (R-AZE) og utenfor AZE (U-AZE). Undersøkelsen omfattet kvantitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Stasjon ØYR-1 ØYR-2 ØYR-3 ØYR-4 ØYR-5 ØYR-6 Posisjon N 70º Ø 27º N 70º Ø 27º N 70º Ø 27º N 70º Ø 27º N 70º Ø 27º N 70º Ø 27º Avstand fra anlegg (m) Dyp (m) Parametere Plassering NS 9410 Plassering ASC 0 94 FAU, KJE, GEO, PE C1 AZE FAU KJE, GEO, PE C3 U-AZE FAU, KJE, GEO, PE, CTDO C2 R-AZE 0 83 FAU C1 AZE FAU, PE, Cu C3 U-AZE FAU, PE, Cu C3 U-AZE Dokumentid.: B /2.00 Side 11 av 60

72 Lokalitet: Øyra 2.2 Fauna-, kjemi-, geologi- og hydrografimålinger Det ble tatt tre hugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge og nøytralisert med boraks (Tabell 2.2.1). Tabell Prøvetakingsutstyr Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph/redoks-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) Hvit plastbalje - Hevert - GPS og kart Konservering Kamera Olex + GPS Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) Merke CTDO-sonde Saiv 204 Annet Linjal, prøveglass fauna, prøveglass kjemi, plastskje For de kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (glødetap; TOM), totalt nitrogen (TN), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (Tabell 2.2.2; Vedlegg 8). Tabell Oversikt over arbeid utført av og underleverandører som er benyttet. Celler merket med anførselstegn ( ), refererer til første cellen over med tekst. AK = Akreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink, P = fosfor, CTD =, ph =, Eh =, Leverand Personell AK Standard ør Feltarbeid Åkerblå AS Grovsortering Jolanta Jagminiene Artsidentifisering Statistiske utregninger Vurdering og tolkning av bunnfauna Frode Bjørklund TEST 252 NS-EN ISO 16665:2013 Martin Mejdell Hektoen Martin Mejdell Hektoen Martin Mejdell Hektoen TEST 252: P21 TEST 252: P32 V02:2013, SFT 97:03, NS 9410, ASC Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO *Total organisk karbon (TOC) * ISO mod./en13137a Kornfordeling DIN Nitrogen Intern metode *Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Dokumentid.: B /2.00 Side 12 av 60

73 Lokalitet: Øyra Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ved både senkning og heving av sonden. Data fra senkning av sonden ble benyttet. Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel. Fauna er sortert og identifisert av taksonomisk avdeling internt (). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3). Klassifisering av tilstand for stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410:2016, der stasjon C1 bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI og NSI (Tabell 2.2.3). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (Vedlegg 6). Utregningen av artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER 6.1.6/7 fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013. ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (Anon 2013), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Anon, 2013 (Vedlegg 1). Tabell Indekser og forkortelser Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener Artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ES 100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks basert inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normaliserte verdier ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Sum Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid.: B /2.00 Side 13 av 60

74 Kg/måned Lokalitet: Øyra 2.3 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i mai måned, Dette er første generasjon som produseres på lokaliteten. Ved tidspunkt for undersøkelse var biomassen på lokalitet ca tonn. Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid ca tonn (Figur 2.3.1) (Kim Johansen, pers med) Månedlig fôrforbruk på lokalitet Måned Figur Fôrforbruk ved Øyra for inneværende generasjoner og frem til tidspunkt for C- og ASC undersøkelsen. Måned for våre undersøkelser er anvist med rød pil. Dokumentid.: B /2.00 Side 14 av 60

75 Lokalitet: Øyra 3 Resultater fra C-undersøkelsen 3.1 Bunndyrsanalyse På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonene i overgangen mellom anleggssone/overgangssone ØYR-1 og ØYR-4 (C1) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410:2016. Øvrige stasjoner ble bedømt ut i fra veileder 02:2013 (Anon 2013). Resultatene for stasjonene er presentert i avsnittene under, komplett artsliste finnes i vedlegg 5. Beskrivelser av indekser og forkortelser for stasjonene 2 6 er vist i tabell ØYR-1 Ved ØYR-1 ble det funnet 1789 individer, fordelt på 8 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Capitella capitata (NSI-gruppe 5), som utgjorde omtrent 92 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensningstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Ophryotrocha sp. (NSI-gruppe 4), som utgjorde omtrent 7 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken Malacoceros fuliginosus (NSI-gruppe 5), som utgjorde 0,3 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). På bakgrunn av at C. capitata stod for mer enn 90% av individtallet ble ØYR-1 klassifisert med miljøtilstand 3; «dårlig». Den høye dominansen av en enkeltart tyder på omfattende endringer i sammensetning av bunnfauna. Tabell Samtlige arter som forekom ved ØYR-1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØYR-1 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,8 Ophryotrocha sp ,4 Malacoceros fuliginosus 5 5 0,3 Thyasira sarsi 4 4 0,2 Paradoneis lyra 2 2 0,1 Macoma calcarea 4 1 0,1 Decapoda 3 1 0,1 Nebalia sp ,1 Dokumentid.: B /2.00 Side 15 av 60

76 Lokalitet: Øyra Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØYR-1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen ØYR-2 Ved ØYR-2 ble det funnet 504 individer, fordelt på 19 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken C. capitata (NSI-gruppe 5), som utgjorde omtrent 39 % av det totale individantallet Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Ophryotrocha sp. (NSI-gruppe 4), som utgjorde omtrent 23 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive muslingen Crenella decussata (NSI-gruppe 1), som utgjorde omtrent 19 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Mangfold av virvelløse taxa på stasjonen lå under det som forbindes med normale forhold, mens individantall var innenfor (normalen er arter per grabb og individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013). Faunaen ved stasjonen gir et noe ambivalent innsyn i tilstanden ved stasjonen, da det både er en forurensingsindikerende art og en forurensingssensitiv art blant de tre hyppigst forekommende artene. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse III: «moderat», ettersom stasjonsverdien (neqr) lå mellom 0,4 (tilstandsklasse IV: «dårlig») og 0,6 (tilstandsklasse II: «god»; Tabell ). Dokumentid.: B /2.00 Side 16 av 60

77 Lokalitet: Øyra Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØYR-2, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØYR-2 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,7 Ophryotrocha sp ,6 Crenella decussata ,0 Paradoneis lyra ,0 Ennucula tenuis ,8 Thyasira sarsi ,4 Galathowenia oculata 3 8 1,6 Paramphinome jeffreysii 3 6 1,2 Lagis koreni 4 5 1,0 Thyasira gouldi 4 5 1,0 Øvrige arter - 9 1,8 Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØYR-2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 17 av 60

78 Lokalitet: Øyra Tabell Resultater for ØYR-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». ØYR-2 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 19 N ,0 504 NQI1 0,610 0,402 0,506 0,519 0,423 0,441 H' 2,819 1,754 2,286 2,490 0,470 0,507 J 0,690 0,507 0,598 0,586 H'max 4,087 3,459 3,773 4,248 ES100 12,410 8,000 10,205 10,610 0,406 0,417 ISI 8,655 7,858 8,256 8,655 0,672 0,710 NSI 20,807 11,572 16,190 15,950 0,448 0,438 DI 0,327 0,375 0,351 0,351 Samlet verdi: 0,493 0,484 0, ØYR-3 Ved ØYR-3 ble det funnet 747 individer, fordelt på 50 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive muslingen C. decussata (NSIgruppe 1), som utgjorde omtrent 26 % av det totale individantallet Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale muslingen Ennucula tenuis (NSI-gruppe 2), som utgjorde omtrent 20 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 15 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Mangfold av virvelløse taxa på stasjonen var innenfor det som forbindes med uberørte forhold, mens individantallet var noe over normale forhold. Halvparten av de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen var forurensingssensitive eller nøytrale, og det var ikke en eneste forurensingsindikerende art blant disse. Dette tyder på et tilnærmet ubelastet område. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II: «god», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,6 (tilstandsklasse III: «moderat») og 0,8 (tilstandsklasse I: «svært god»; Tabell ). Dokumentid.: B /2.00 Side 18 av 60

79 Lokalitet: Øyra Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØYR-3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØYR-3 NSI Antall Prosent Crenella decussata ,6 Ennucula tenuis ,7 Galathowenia oculata ,3 Thyasira gouldi ,7 Paradoneis lyra ,7 Praxillella praetermissa ,3 Paramphinome jeffreysii ,9 Scoloplos armiger ,4 Goniada maculata 2 8 1,1 Spio limicola i.a 8 1,1 Øvrige arter ,2 Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØYR-3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 19 av 60

80 Lokalitet: Øyra Tabell Resultater for ØYR-3 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». ØYR-3 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 50 N ,5 747 NQI1 0,773 0,749 0,761 0,775 0,738 0,753 H' 3,349 3,378 3,363 3,484 0,640 0,654 J 0,648 0,659 0,653 0,617 H'max 5,170 5,129 5,150 5,644 ES100 19,560 17,700 18,630 18,980 0,619 0,623 ISI 8,011 10,166 9,088 9,419 0,751 0,783 NSI 24,812 23,806 24,309 24,305 0,772 0,772 DI 0,517 0,527 0,522 0,522 Samlet verdi: 0,711 0,704 0, ØYR-4 Ved ØYR-4 ble det funnet 723 individer, fordelt på 45 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsindikerende flerbørstemarken C. capitata (NSI-gruppe 5), som utgjorde omtrent 63 % av det totale individantallet. Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den flerbørstemarken Spio limicola (ikke gitt NSI-verdi), som utgjorde omtrent 9 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale muslingen E. tenuis (NSI-gruppe 2), som utgjorde 4 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). På bakgrunn av at C. capitata stod for mindre enn 65 % av det totale individantallet, ble stasjonen klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Det burde bemerkes at stasjonen ligger nær grensen til miljøtilstand 2: «god». Dokumentid.: B /2.00 Side 20 av 60

81 Lokalitet: Øyra Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØYR-4, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØYR-4 NSI Antall Prosent Capitella capitata ,3 Spio limicola i.a 64 8,9 Ennucula tenuis ,7 Diastylis lucifera ,2 Scoloplos armiger ,6 Goniada maculata ,5 Macoma calcarea ,4 Chaetozone sp ,1 Thyasira sarsi 4 6 0,8 Galathowenia oculata 3 5 0,7 Øvrige arter ,8 Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØYR-4. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen ØYR-5 Ved ØYR-5 ble det funnet 595 individer, fordelt på 33 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale muslingen E. tenuis (NSI-gruppe 2), som utgjorde omtrent 37 % av det totale individantallet Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive muslingen C. decussata (NSI-gruppe 1), som utgjorde omtrent 19 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken G. oculata (NSI-gruppe 3), som utgjorde omtrent 14 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Dokumentid.: B /2.00 Side 21 av 60

82 Lokalitet: Øyra Mengder av virvelløse taxa på stasjonen var innenfor det som forbindes med uberørte forhold, mens mangfoldet var noe lavere enn normalt. Selv om diversiteten var lavere enn det som kan forventes, var omtrent halvparten artene forurensingssensitive eller nøytrale, noe som indikerer gode forhold ved lokaliteten. Stasjonen ble klassifisert med tilstandsklasse II: «god», ettersom stasjonsverdien (neqr) var mellom 0,6 (tilstandsklassen III: «moderat») og 0,8 (tilstandsklasse I: svært god»; Tabell ). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØYR-5, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØYR-5 NSI Antall Prosent Ennucula tenuis ,5 Crenella decussata ,3 Galathowenia oculata ,8 Thyasira gouldi ,9 Capitella capitata ,2 Levinsenia gracilis ,0 Praxillella praetermissa ,8 Diastylis lucifera ,7 Astarte sulcata 1 9 1,5 Paradoneis lyra 2 8 1,3 Øvrige arter ,9 Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØYR-5. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 22 av 60

83 Lokalitet: Øyra Tabell Resultater for ØYR-5 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». ØYR-5 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 33 N ,5 595 NQI1 0,704 0,743 0,723 0,737 0,698 0,713 H' 2,674 3,180 2,927 3,072 0,587 0,608 J 0,629 0,648 0,639 0,609 H'max 4,248 4,907 4,577 5,044 ES100 13,140 19,340 16,240 17,120 0,578 0,601 ISI 9,366 8,346 8,856 8,755 0,729 0,720 NSI 23,448 23,670 23,559 23,567 0,742 0,743 DI 0,389 0,455 0,422 0,422 Samlet verdi: 0,672 0,667 0, ØYR-6 Ved ØYR-6 ble det funnet 260 individer, fordelt på 69 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale slangestjernen Ophiura robusta (NSI-gruppe 2), som utgjorde omtrent 14 % av det totale individantallet Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var flerbørstemarken S. limicola (ikke gitt NSI-verdi), som utgjorde omtrent 7 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var flerbørstemarken Petaloproctus borealis (ikke gitt NSI-verdi), som utgjorde omtrent 7 % av det totale individantallet (Tabell og Figur ). Mangfold og mengder for virvelløse taxa på stasjonen var innenfor det som forbindes med uberørte forhold. 40 av 69 arter registrert var i NSI-gruppe 1 og 2, og av de resterende 24 var 14 i NSIgruppe 3 og 4, mens 15 var ikke tildelt NSI-verdi. Dette tyder på svært gode forhold ved stasjonen. Stasjonen ble totalt sett klassifisert med tilstandsklassen I: «meget god», ettersom stasjonsverdien (neqr) var høyere enn 0,8 (Tabell ). Dokumentid.: B /2.00 Side 23 av 60

84 Lokalitet: Øyra Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved ØYR-6, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. ØYR-6 NSI Antall Prosent Ophiura robusta ,8 Spio limicola i.a 19 7,3 Petaloproctus borealis i.a 18 6,9 Lepeta caeca i.a 14 5,4 Nicomache lumbricalis ,0 Ophiuroidea ,0 Leptochiton alveolus i.a 12 4,6 Nothria conchylega ,6 Glycera lapidum 1 6 2,3 Labidoplax buskii 2 6 2,3 Øvrige arter ,7 Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved ØYR-6. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 24 av 60

85 Lokalitet: Øyra Tabell Resultater for ØYR-6 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». ØYR-6 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 69 N ,0 260 NQI1 0,814 0,847 0,830 0,850 0,826 0,875 H' 4,672 4,808 4,740 5,183 0,793 0,885 J 0,884 0,839 0,862 0,849 H'max 5,285 5,728 5,507 6,109 ES100 39,000 40,480 39,740 41,890 0,872 0,899 ISI 10,411 10,567 10,489 10,519 0,852 0,854 NSI 26,010 26,820 26,415 26,526 0,847 0,851 DI 0,063 0,162 0,113 0,113 Samlet verdi: 0,855 0,838 0, Samlet resultat neqr Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelse er bestemt av middelverdien for neqr (Tabell 3.2.1). Tabell Stasjonsverdier (Ṧ) og middelverdi neqr for stasjoner C2 og C3. Stasjonsbetegnelse Stasjon neqr Tilstandsklasse C2 ØYR-3 0,711 TK II C3 ØYR-2 0,493 ØYR-5 0,672 ØYR-6 0,855 Middelverdi 0,673 TK II Dokumentid.: B /2.00 Side 25 av 60

86 Lokalitet: Øyra 3.3 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon ØYR-3 (Figur 3.3.1). Figur Temperatur (ºC), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen ved ØYR-3 Dokumentid.: B /2.00 Side 26 av 60

87 Lokalitet: Øyra Temperaturen ved stasjon ØYR-3 sank gradvis fra i underkant av 10 o C ved overflaten til 4,4 o C ved bunnen. Saliniteten vist rundt 33,5 i de øverste 20 meterne i vannlaget før den steg hurtig og lå opp mellom 35 og 34 ned til bunnen. Dette viser relativt homogene vannmasser, med vannmasser med noe lavere saltholdighet i de 20 første meterne fra overflaten. Oksygeninnholdet var 9,9 mg/l ved overflaten og 10,4 mg/l ved bunnen, mens oksygenmetningen viste samme utvikling og var 106 % i overflaten til 101 % ved bunnen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Dokumentid.: B /2.00 Side 27 av 60

88 Lokalitet: Øyra 3.4 Sediment Sensoriske vurderinger, kornfordeling, ph og redokspotensiale Ved anleggssonen hadde sedimentet naturlig grå farg, men i en av grabbene ble det registrert noe sverting. Øvrige stasjoner viser naturlig grå farge på sedimentet. Sediment bestod i all hovedsak av finere sediment, sand og silt på alle undersøkte stasjoner. Et unntak er stasjon Øyr-6 hvor det ble registrert grovere sand og stein i prøve. Det ble registrert noe lukt på stasjonen ØYR-1, ØYR-2, ØYR-4 og ØYR-5, men gjaldt ikke alle grabbskuddene på disse stasjonene. Øvrige stasjoner lengst fra anlegget hadde naturlig lukt. Konsistens på sedimentet var fast til noe myk på alle stasjonene (Figur 3.4.1, Tabell og 3.4.2). Figur Kornfordeling. Blå stolpe representerer silt og leire med en kornstørrelse < 0,063 mm, oransj stolpe representerer sand med kornstørrelser fra 0,063 mm til 2 mm og grå stolpe representerer grus med kornstørrelser > 2mm. Dokumentid.: B /2.00 Side 28 av 60

89 Lokalitet: Øyra Tabell Beskrivelse av sediment, volum og akkrediteringsstatus. Volum angir mengde sediment i grabb som gjennomsnitt for alle godkjente grabber på stasjonen. Akkrediteringsstatus angir om det er tilstrekkelig mengde sediment for akkreditert prøve i forhold til type sediment. Stasjon Beskrivelse Volum (l) Akkreditert ØYR-1 Mest sand og silt i prøven. Grå til brun farge. Noe sverting og litt lukt. Myk 8,6 Ja konsistens. ØYR-2 Mest sand og silt i prøven. Naturlig grå farge. Litt lukt i en av grabbene. 9,7 Ja Myk konsistens. ØYR-3 Mest sand og silt i prøven. Naturlig farge og lukt. En av grabben hadde noe 9,7 Ja myk konsistens ØYR-4 Mest sand og silt i prøven. Naturlig farge. Litt lukt i en av grabbene samtidig som denne ene var myk i 7,5 Ja konsistens. Hugg to hadde ingen lukt og fast konsistens. ØYR-5 Mest sand og silt i prøven. Naturlig grå farge. Noe lukt og myk konsistens på 8,6 Ja sediment. ØYR-6 Mest sand og steini prøven. Naturlig farge og lukt. Fast konsistens. 5,5 Nei Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Stasjon Dyp Leire+Silt Sand Grus (m) (%) (%) (%) ØYR ØYR ØYR ØYR ØYR ØYR Dokumentid.: B /2.00 Side 29 av 60

90 Lokalitet: Øyra Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1, «meget god» ved alle seks stasjonene (Tabell 3.4.3). Tabell ph og Eh verdier i sediment. Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS 9410:2016). Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand ØYR-1 7, / Meget god ØYR-2 7, / Meget god ØYR-3 7, / Meget god ØYR-4 7, / Meget god ØYR-5 7, / Meget god ØYR-6 7, / Meget god 3.5 Sediment Totalt organisk karbon (TOC), Total nitrogen (TN), fosfor, sink og kobber Nivået av normalisert TOC ble for alle stasjonene klassifisert med tilstandsklassen II «God». Nivåene av kobber og sink ved alle stasjoner var lavt og ble klassifisert med tilstandsklassen I; «svært god» (Tabell 3.5.1). Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink, kobber og normalisert TOC. Stasjon Totalt organisk karbon % TS Norm. TOC mg/g TK Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK Kjelldahl- Nitrogen mg N/Kg TS ØYR-1 0,7 21,5 II ,0 I 1,8 I 1500 ØYR-2 0,7 21,5 II ,0 I 2,0 I 650 ØYR-3 0,6 20,9 II ,0 I 1,1 I 1200 ØYR-4 0,7 22,2 II ,0 I 1,5 I 940 ØYR-5 0,8 20,6 II ,0 I 2,2 I 1200 ØYR-6 0,6 23,2 II ,0 I 1,2 I 980 Dokumentid.: B /2.00 Side 30 av 60

91 Lokalitet: Øyra 4 Oppsummering og vurdering av miljøtilstand 4.1 Prøvestasjoner Stasjoner anleggssone/overgangssone (C1) ØYR-1 og ØYR-4: Ved ØYR-1 ble det funnet 1789 individer fordelt på 8 arter og hyppigst forekommende art var flerbørstemarken C. capitata (NSI-gruppe 5) som utgjorde omtrent 92 % av det totale individantallet. Faunaen ved stasjonen ga totalt sett inntrykk av å være sterkt påvirket av oppdrettsvirksomheten ved lokaliteten og stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 3: «dårlig». Ved ØYR-4 ble det funnet 723 individer fordelt på 45 arter og hyppigst forekommende art var også her flerbørstemarken C. capitata (NSI-gruppe 5) som utgjorde omtrent 63 % av det totale individantallet. Faunaen ga totalt sett inntrykk av å være noe påvirket av oppdrettsvirksomheten ved lokaliteten og stasjonen ble klassifisert med miljøtilstand 1: «meget god» på grensen til miljøtilstand 2: «god». Kjemiske og sensoriske parametere viste noen tegn til organisk belastning på de undersøkte stasjonene. Dette i form av noe lukt og mykt sediment som kan være en følge av tilført organisk materialer. Øvrige kjemiske parametere var innenfor tilstandsklassen «God» eller bedre. Stasjonene ØYR-1 viser også her noe lavere ph verdier enn stasjonen ØYR-4, noe som tyder på noe større belastning i hovedstrøms retningen. Stasjon i ytterkant av overgangssone (C2) ØYR-3: Ved ØYR-3 ble det funnet 747 individer fordelt på 50 arter og hyppigst forekommende art var muslingen C. decussata (NSI-gruppe 1) som utgjorde omtrent 26 % av det totale individantallet. Totalt sett ga faunaen ved stasjonen inntrykk av å være lite påvirket av virksomheten ved anlegget, da flere av de hyppigst forekommende artene ved stasjonen var forurensingssensitive eller nøytrale, og ble klassifisert som tilstandsklassen II: «god». Kjemiske og sensoriske parametere viste noen få tegn til mulig organisk belastning på lokalitet. Dette ved at en grabb hadde noe lukt og myk konsistens, men skal her ikke utelukke at dette kan skyldes naturlig forhold på stedet. Øvrige parametere var innenfor tilstandsklassen; «God» eller bedre. Stasjoner i overgangssone (C3) ØYR-2, ØYR-5 og ØYR-6: Ved ØYR-2 ble det funnet 504 individer fordelt på 19 arter og hyppigst forekommende art var flerbørstemarken C. capitata (NSI-gruppe 5) som utgjorde omtrent 39 % av det totale individantallet. Faunaen ble totalt sett klassifisert som tilstandsklassen III: «moderat», og så ut til å være noe påvirket av oppdrettsvirksomheten, for en stasjon ikke satt i anleggssonen. Dokumentid.: B /2.00 Side 31 av 60

92 Lokalitet: Øyra Ved ØYR-5 ble det funnet 595 individer fordelt på 33 arter og hyppigst forekommende art var muslingen C. decussata (NSI-gruppe 1) som utgjorde omtrent 37 % av det totale individantallet. Totalt sett ga faunaen ved stasjonen inntrykk av å være upåvirket av virksomheten ved anlegget, da flere av de hyppigst forekommende artene ved stasjonen var forurensingssensitive eller nøytrale, og ble klassifisert som tilstandsklassen I: «svært god». Ved ØYR-6 ble det funnet 260 individer fordelt på 69 arter og hyppigst forekommende art var slangestjernen O. robusta (NSI-gruppe 2) som utgjorde omtrent 14 % av det totale individantallet. Totalt sett ga faunaen ved stasjonen inntrykk av å være upåvirket av virksomheten ved anlegget, da over halvparten av artene registrert ved stasjonen var forurensingssensitive eller nøytrale, og ble klassifisert som tilstandsklassen I: «svært god». Kjemiske og sensoriske parametere viste også her noen få tegn til organisk belasting på stasjonene i form av noe lukt og mykt sediment. 4.2 Total tilstand ved lokaliteten og øvrige kommentarer Totalt sett viser denne C-undersøkelsen at driften på lokalitet Øyra har hatt litt påvirkning på sediment på de de nærmeste stasjonene til anlegget. Da spesielt ved stasjon ØYR-1 i hovedstrøms retningen hvor en ser endret sammensetning i fauna med registreringer av få arter og dominans av flerebørstemarken C.capitata. Sammenlignet med resultater fra tidligere undersøkelser (Bye, 2015) hvor alle stasjonene viste TOC verdier innenfor beste tilstandsklassen, så har TOC-verdiene økt noe til tilstandsklassen lavere. Det ble også registrert noe lukt og mykt sediment på stasjonene i overgangssonen som bekrefter en viss belastningen utenfor anleggssonen og da spesielt i hovedstrøms retningen. Stasjonene lengst fra anlegget viste liten påvirkning på tilført organisk materialer fra driften på lokaliteten. 4.3 Undersøkelsesfrekvens Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelse er bestem av middelverdien for neqr. Basert på foreliggende resultat kreves det iht. NS9410:2016 ny C-undersøkelse hver tredje produksjonssyklus (tabell 3.2.1). Det gjøres imidlertid oppmerksom på at denne undersøkelsen er tatt tidlig i produksjonen, og den oppfyller dermed ikke kravet i standarden om gjennomføring etter første produksjonssyklus. Undersøkelsen kan dermed ikke være styrende for intervallet for videre undersøkelser. Dokumentid.: B /2.00 Side 32 av 60

93 Lokalitet: Øyra 5 ASC-Undersøkelse 5.1 Innledning ASC-undersøkelsen på lokaliteten Øyra er gjort i forbindelse med sertifisering etter standarden til Aquaculture Stewardship Council (ASC). Prøvetaking er gjennomført iht. ASC Salmon Standard, version 1.0, June ASC Salmon Standard angir undersøkelse av bentisk fauna, reduksjonspotensiale og kobbernivå (Cu) i sedimentene både utenfor og innenfor en tillat sone for påvirkning (Allowable Zone of effect - AZE) (Tabell 5.1.1). AZE er definert som området som strekker seg 30 meter ut fra merdene, der hvor det ikke er definert en lokalitets-spesifikk AZE gjennom modellering. Tabell Grensekrav til redokspotensialet og faunaindekser utenfor AZE, samt forekomst av makrofauna innenfor AZE. Hentet fra ASC Salmon Standard. Dokumentid.: B /2.00 Side 33 av 60

94 Lokalitet: Øyra 5.2 Materiale og metode Metode og gjennomføring av ASC-undersøkelsen er tilsvarende som for foreliggende C- undersøkelse. Stasjonsvalg for innsamling av prøvemateriale er utført iht. ASC Salmon Standard V.1.0 (kriteria 2.1 og appendiks I- 1), samt kriteria i ASC Salmon Training Manual V.1.0 (kriteria 2.1). Stasjonsvalget er gjort på grunnlag av hovedstrømretning og avstand til AZE. Stasjon ØYR-1 og ØYR-4 ble lagt innenfor AZE, og regnes som nærstasjoner med stasjon ØYR- 1 i hovedstrømretning og stasjon ØYR-4 på motsatt side av anlegget Stasjon ØYR-2, ØYR-3 ble plassert i hovedstrømretning fra anlegget i en avstand av hhv. omtrent 290 og 650 meter fra anleggets ramme. Stasjon ØYR-5 og ØYR-6 ble plassert hhv. 200 meter og 380 meter fra anlegget i returstrømmens retning (Figur 2.1.3, tabell 2.1.1). ØYR-3 ble også valgt som referansestasjon for stasjonene lagt innenfor AZE. 5.3 Resultater Resultatene for ASC-undersøkelsen viste akseptable verdier for alle stasjoner og undersøkte parametere med unntatt av stasjonen ØYR-2 som viste ikke akseptable verdier for redoks og Shannon Wienne indeks (Tabell 5.3.1). Tabell Resultat for redokspotensialet, faunaindeks, antall makrofauna taxa og kobber på lokaliteten Øyra. Verdiene er angitt som gjennomsnitt for to grabber/prøver dersom ikke annet er anmerket. Tilstandsklasse etter krav i ASC-standard; A = Akseptabel, IA = Ikke Akseptabel. Kobber er klassifisert etter SFT-veileder (Molvær et al, 1997) (vedlegg 2), tilstandsklassene I og II gis tilstand A, øvrige gis tilstand IA. Stasjon Redoks Potensiale Måleverdi Millivolt (mv) Tilst. klasse Faunaindeks Shannon-Wiener H Verdi Tilst. klasse Ant. makrofauna taxa, ikke forurensingsindikeren de antall ref. stasjon eller 100 ind/m 2 Antall Tilstandskl asse ØYR-1 3 A Kobber (Cu) Mg/kg tørrstoff (Ts) Verdi Tilstandskl asse iht. SFTveileder ØYR-2-20 IA 2,49 IA 2,0 A ØYR A 3,484 A 1,1 A ØYR-4 33 A ØYR A 3,072 A 2,2 A ØYR A 5,183 A 1,2 A Dokumentid.: B /2.00 Side 34 av 60

95 Lokalitet: Øyra 5.4 Diskusjon For å klassifisere stasjonene innenfor AZE (ØYR-1 og ØYR-4) som «gode» ut i fra ASC Salmon Standard må de oppfylle kriteriene om «høy forekomst» av 2 ikke-forurensingsindikerende arter. Standarden definerer «høy forekomst» med høyere eller lik forekomst av 100 individer per m 2 eller likt med referansestasjonen hvis forekomsten der er naturlig lavere enn 100 individer per m 2. Det tolkes i denne rapporten som at kravet fra ASC Salmon Standard om «høy forekomst» av 2 ikkeforurensingsindikator arter skal sørge for at forholdene ved stasjonene er under en grad av forurensing som også støtter for arter som er naturlig forekommende. Hverken ØYR-1 eller ØYR-4 hadde det som defineres som høy forekomst av to eller flere ikkeforurensende arter, men det ble registrert flere arter ved begge stasjonene som forekom med høyer antall enn ved referansestasjonen ØYR-3. Årsaken til at de er registrert som «høyere eller likt antall som ved referansestasjonen» er fordi de ikke forekom ved referansestasjonen. Per definisjon er derfor kravet i ASC Salmon standard innfridd, men bør behandles med forsiktighet da det er uklarhet i om stasjonen bør klassifiseres som akseptabel eller ikke. For stasjonene som er lokalisert utenfor AZE er kravet fra ASC Salmon Standard at artsmangfoldet blir beskrevet med Shannon Wieners indeks med 3,0. Alle registreringene ved stasjonene utenfor AZE ble, med unntak av stasjonen ØYR2, beskrevet med H`-indekser over 3,0, og oppfyller dermed kravet for bunndyr utenfor AZE. ØYR-2 derimot hadde en H - indeks på 2,49 og lå dermed ikke innenfor kravet for bunndyr utenfor AZE. De kjemiske målingene av kobber (Cu) og reduksjonspotensialet (Eh) på stasjonene utenfor AZE ble alle, med unntak av stasjon ØYR-2, klassifisert som akseptable verdier ut i fra ASC salmon standard. ASC-undersøkelsen for Øyra viste akseptable verdier for alle prøvetatte kriterier, med unntak av en stasjon utenfor AZE (ØYR-2) hvor reduksjonspotensialet og Shannon Wieners indeksen ikke innfridde kravene i ASC standarden. Dette viser at AZE sonen trolig strekker seg noe lengre fra anlegget i hovedstrømretningen enn vår plassering av stasjonen Dokumentid.: B /2.00 Side 35 av 60

96 Lokalitet: Øyra 6 Referanser Akvaplan Niva (2013). Strøm-rapport Øyra.pdf ASC. (2012). ASC Salmon Standard version 1.0, june Aquaculture Stewardship Council. Anon, 2013 (Veileder 02:2013) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Bakke et al.(2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Bye, B (2015) C-undersøkelse for Øyra, Havbrukstjenesten AS Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. Norsk Standard NS 4764:1980. Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Norges standardiseringsforbund. Norsk Standard (NS 9410:2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Dokumentid.: B /2.00 Side 36 av 60

97 Lokalitet: Øyra 7 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid.: B /2.00 Side 37 av 60

98 Lokalitet: Øyra V.1.2 Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG- I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. Dokumentid.: B /2.00 Side 38 av 60

99 Lokalitet: Øyra AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4 Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre verdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre grenseverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid.: B /2.00 Side 39 av 60

100 Lokalitet: Øyra V.1.5 Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasser, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensing vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensing blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982). Dokumentid.: B /2.00 Side 40 av 60

101 Lokalitet: Øyra Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V2.1-V2.3) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410:2016 ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til veileder 02:2013 ved stasjoner utenfor anleggssonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V2.4. Tabell V2.1. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V2.2. neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse III 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Dokumentid.: B /2.00 Side 41 av 60

102 Lokalitet: Øyra Tabell V2.3. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007 og Veileder 01:2009, Direktorats-gruppen Vanndirektivet Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ God Moderat/ Dårlig Svært dårlig Svært god Mindre god Dypvann Oksygen* 97:03 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn.** 97:03 % > <20 Sediment Organisk karbon 97:03 mg TOC/g < >41 Kobber TA 2229/2007 mg Cu/kg < >220 Sink TA 2229/2007 mg Zn/ kg < >4500 *Omregningsfaktoren til mgo2 /l er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 0 C Tabell V2.4. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2016. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (Meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (God) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (Dårlig) Miljøtilstand 4 (Meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid.: B /2.00 Side 42 av 60

103 Lokalitet: Øyra Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensningssensitive). Gruppe II Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Dokumentid.: B /2.00 Side 43 av 60

104 Lokalitet: Øyra V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V3.1. Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid.: B /2.00 Side 44 av 60

105 Sediment Lokalitet: Øyra Vedlegg 4 - Feltlogg (MOM B parametere) Kunde SalMar Nord AS Lokalitet/P.nr Dato Toktleder FB Prøvetaking START: 0900 SLUTT: 1300 Vær Stille, lett regn Sjøtemperatur Utsyr ID / Kalibrering Grab; T1 Sil; T1 Eh; ph: 7,0 ph- kalibrering: Sjø; Eh: 260 ph:8,01 Stasjon nr/navn ØYR-1 ØYR-2 ØYR -3 Posisjon N / Ø / / / Dybde (meter) Hugg nr Antall forsøk Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) Antall flasker * ph 7,5 7,6 7,6 Eh (mv) Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Steinbunn Farge Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) 1 Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 Kons Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: *Ble kun tatt ett glass ved feil *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid.: B /2.00 Side 45 av 60

106 Sediment Lokalitet: Øyra Kunde SalMar Nord AS Lokalitet/P.nr Dato Toktleder FB Prøvetaking START: 0900 SLUTT: 1300 Vær Stille, lett regn Sjøtemperatur Utsyr ID / Kalibrering Grab; T1 Sil; T1 Eh; ph: 7,0 ph- kalibrering: Sjø; Eh: 260 ph:8,01 Stasjon nr/navn ØYR-4 ØYR-5 ØYR -6 Posisjon N / Ø / / / Dybde (meter) Hugg nr Antall forsøk Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Nei Volum (cm) Antall flasker ph 7,9 7,8 7,9 Eh (mv) Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Steinbunn 2 2 Farge Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Kons Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik: *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Stein i grabb, faunaprøve sammenslått av 2 grabber. Dokumentid.: B /2.00 Side 46 av 60

107 Lokalitet: Øyra Vedlegg 5 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved lokalitet Øyra er organisert i Tabell V 5.1. Tabell V5.1. Artsliste for bunnfauna registrert Øyra. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA ØYR- 1.1 ØYR- 1.2 ØYR- 2.1 ØYR- 2.2 ØYR- 3.1 Ampharete sp. 1 Ampharetidae 2 Amphicteis gunneri 3 Amphitrite cirrata 1 Aonides paucibranchiata 1 Aphelochaeta sp. 1 Dokumentid.: B /2.00 Side 47 av 60 ØYR- 3.2 ØYR- 4.1 ØYR- 4.2 ØYR- 5.1 Capitella capitata Chaetozone sp Chirimia biceps 1 Cirratulus cirratus 1 Cossura longocirrata 1 Diplocirrus glaucus 2 1 Eteone flava Euchone sp. 3 Euclymene lombricoides 1 Euclymeninae 1 Eunice pennata 1 Galathowenia oculata Glycera alba 1 1 Glycera lapidum 2 4 Goniada maculata Harmothoe sp Hydroides norvegicus 2 3 Lagis koreni Laonice bahusiensis 1 1 Laonice sarsi 2 1 Laonice sp. 2 Levinsenia gracilis Lumbrineridae 1 Malacoceros fuliginosus Maldanidae 1 Melinna elisabethae 1 ØYR- 5.2 ØYR- 6.1 ØYR- 6.2

108 Lokalitet: Øyra Myriochele danielsseni Myriochele heeri 2 Nephtys ciliata Nephtys sp Nicomache lumbricalis Nothria conchylega 3 9 Pseudopotamilla reniformis 1 1 Ophelina acuminata 1 Ophelina sp. 5 Ophryotrocha sp Ophryotrocha cf. gerlachi 1 1 Owenia borealis 1 Paradoneis lyra Paramphinome jeffreysii Petaloproctus borealis Pherusa sp. 1 2 Pholoe baltica 1 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Polydora sp. 1 Praxillella affinis 1 Praxillella gracilis 1 Praxillella praetermissa Malmgrenia sp. 1 Sabellidae 1 1 Scoloplos armiger Sphaerodorum sp. 1 Spio limicola Syllidae 1 Syllidia armata 1 1 Syllis armillaris 1 Arctica islandica 2 Astarte montagui 2 1 Astarte sulcata Crenella decussata Dacrydium ockelmanni 1 Ennucula tenuis Hiatella arctica 2 1 Buccinum sp. 1 1 Macoma calcarea Modiolula phaseolina 1 Musculus niger 1 2 Dokumentid.: B /2.00 Side 48 av 60

109 Lokalitet: Øyra Mya sp. 2 Mytilus edulis 1 Nuculana minuta 2 2 Palliolum striatum 3 Parvicardium pinnulatum 1 Tellimya ferruginosa 1 Thracia myopsis Thyasira gouldi Thyasira sarsi Yoldia sp Yoldiella lenticula Yoldiella nana 1 Naticidae 1 Diaphana minuta Euspira pallida 1 1 Lepeta caeca Philine scabra 4 Philine sp. 1 Retusa umbilicata 1 Leptochiton alveolus 2 10 Puncturella noachina 1 Antalis entalis Chaetoderma nitidulum Amphipoda 1 Paramphithoe hystrix 1 Syrrhoe crenulata 1 Westwoodilla caecula 2 Diastylis cornuta 1 2 Diastylis lucifera Decapoda 1 Gnathia sp. 1 Nebalia sp. 1 1 Ophiuroidea 12 1 Ophiopholis aculeata 1 Ophiura robusta 36 Labidoplax buskii 2 4 Psolus squamatus 1 Hemithiris psittacea 5 Ascidiacea 2 2 Polycarpa sp. 1 Microcosmus glacialis 1 Dokumentid.: B /2.00 Side 49 av 60

110 Lokalitet: Øyra Actiniaria Nephasoma minutum 2 Onchnesoma steenstrupii 1 Phascolion strombus strombus 1 2 Dokumentid.: B /2.00 Side 50 av 60

111 Lokalitet: Øyra Vedlegg 6 - Indekser for stasjon i anleggssonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V6.1 og V6.2. Tabell V6.1. Resultater fra nærstasjonen ØYR-1 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». ØYR-1 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S 6 6 6,0 8 N , NQI1 0,249 0,255 0,252 0,271 0,162 0,175 H' 0,178 0,576 0,377 0,463 0,084 0,103 J 0,069 0,223 0,146 0,154 H'max 2,585 2,585 2,585 3,000 ES100 2,767 2,380 2,574 2,787 0,103 0,111 ISI 4,797 6,128 5,463 6,249 0,313 0,408 NSI 7,098 7,865 7,482 7,550 0,150 0,151 DI 0,816 0,973 0,895 0,895 Samlet verdi: 0,176 0,162 0,190 Dokumentid.: B /2.00 Side 51 av 60

112 Lokalitet: Øyra Tabell V6.2. Resultater fra nærstasjonen ØYR-4 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». ØYR-4 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 45 N ,5 723 NQI1 0,417 0,720 0,569 0,535 0,512 0,464 H' 1,248 4,277 2,762 2,492 0,557 0,508 J 0,280 0,809 0,544 0,454 H'max 4,459 5,285 4,872 5,492 ES100 10,090 29,170 19,630 17,490 0,631 0,606 ISI 7,963 8,656 8,309 8,506 0,677 0,696 NSI 8,685 21,003 14,844 11,383 0,394 0,255 DI 0,680 0,220 0,450 0,450 Samlet verdi: 0,530 0,554 0,506 Dokumentid.: B /2.00 Side 52 av 60

113 Lokalitet: Øyra Vedlegg 7 - CTD Data Tabell V7.1 CTD data fra Øyra Dokumentid.: B /2.00 Side 53 av 60

114 Lokalitet: Øyra Dokumentid.: B /2.00 Side 54 av 60

115 Lokalitet: Øyra Vedlegg 8 - Analysebevis Dokumentid.: B /2.00 Side 55 av 60

116 Lokalitet: Øyra Dokumentid.: B /2.00 Side 56 av 60

117 Lokalitet: Øyra Dokumentid.: B /2.00 Side 57 av 60

118 Lokalitet: Øyra Vedlegg 9 Bilder sediment. Bilder nedenfor viser sediment før vask av prøven fra et hugg på hver stasjon. Bilder er merket med stasjonsnavn dersom annet ikke er oppgitt. Dokumentid.: B /2.00 Side 58 av 60

119 Lokalitet: Øyra Dokumentid.: B /2.00 Side 59 av 60

120 Lokalitet: Øyra Figur V9.1 Bilder av sediment før vasking av prøve fra et av huggene ved hver stasjon i undersøkelsen. Bilder er merket med stasjonsnummer Dokumentid.: B /2.00 Side 60 av 60

121 Rapport CTD-måling Salmar Finnmark AS - Øyra Rapport CTD-ma ling Lokalitet Øyra Salmar Finnmark AS Dato: Oppdragsgiver: Salmar Finnmark AS Kontaktperson hos oppdragsgiver: Lars Øvergaard Oppdraget er utført av: MarinHelse AS Ansvarlig for gjennomføring av oppdraget: Øystein B. Markussen Tlf: Epost: oystein@marinhelse.no Rapport: Forfatter: Øystein B. Markussen Ferdigstilt: Figur 1: Olex-kart som viser lokaliteten Øyra sørøst av Mårøya i Laksefjorden hvor CTD-målingen ble gjennomført på angitt punkt. Side 1 av 5

122 Rapport CTD-måling Salmar Finnmark AS - Øyra Metode og instrument 1.1 Instrument og software Til CTD-måling på den aktuelle lokaliteten er det brukt en sonde av typen «Multiparameter Water Quality Sonde 6600 V2» produsert av YSI. Programmet EcoWatch Lite Version levert av YSI ble brukt for å kommunisere med instrumentet og for å lese av målingene. Rådata ble eksportert til og behandlet i Excel. 1.2 Gjennomførelse I forkant av målingene ble oksygensensoren kalibrert mot rådende lufttrykk som beskrevet i brukermanualen. Ønsket måleintervall ble angitt. Instrumentet ble senket til bunnen og hevet i et sakte og jevnt tempo. Målingene er lest av, behandlet og presentert i denne rapporten. Tabell 1: Posisjon, tidspunkt og måleintervall for CTD-målingen. Posisjon N 70 46,525 Ø 27 12,754 Tidspunkt første måling :23:03 Tidspunkt siste måling :26:07 Måleintervall 3 sekunder Figur 2: Olex-kart som viser rammen for anlegget som er planlagt på lokaliteten Øyra og posisjonen hvor CTD-målingene ble gjennomført. Side 2 av 5

123 Rapport CTD-måling Salmar Finnmark AS - Øyra Resultater 2.1 Grafisk framstilling Dyp (meter) Oksygenmetning (%) Figur 3: Grafisk fremstilling av de registrerte oksygenverdiene fra overflate til bunn på lokaliteten. Temp ( C) Dyp (meter) Figur 4: Grafisk fremstilling av temperaturregistreringene fra overflate til bunn på lokaliteten. Salinitet ( ) Dyp (meter) Figur 5: Grafisk fremstilling av saliniteten registrert fra overflate til bunn på lokaliteten. Side 3 av 5

124 Rapport CTD-måling Salmar Finnmark AS - Øyra Tabell Tabell 2: Måleserie eksportert fra EcoWatch Lite til Excel Filename OY.dat Model 6600 ID NotSet Revision 3,10 Site name oyra Date Time M/D/Y HH:MM:SS Temp ( C) Salinitet ( ) Dyp (meter) Oksygenmetning (%) ODO mg/l :23:03 3,55 35,02 83,160 93,7 9, :23:39 3,60 35,04 71,576 93,4 9, :23:42 3,60 35,04 70,447 93,5 9, :23:45 3,60 35,04 69,514 93,5 9, :23:48 3,60 35,04 67,164 93,5 9, :23:51 3,61 35,04 66,621 93,5 9, :23:54 3,62 35,04 65,891 93,6 9, :23:57 3,63 35,04 63,567 93,6 9, :24:00 3,63 35,04 62,960 93,7 9, :24:03 3,63 35,04 62,058 93,7 9, :24:06 3,64 35,05 59,925 93,7 9, :24:09 3,65 35,04 59,235 93,8 9, :24:12 3,66 35,04 58,319 93,8 9, :24:15 3,66 35,04 56,099 93,9 9, :24:18 3,67 35,04 55,371 94,0 9, :24:21 3,67 35,04 54,548 94,0 9, :24:24 3,68 35,04 52,094 94,1 9, :24:27 3,69 35,04 51,572 94,2 9, :24:30 3,70 35,04 50,861 94,2 9, :24:33 3,71 35,04 48,414 94,4 9, :24:36 3,72 35,04 47,974 94,4 9, :24:39 3,73 35,04 47,355 94,4 9, :24:42 3,74 35,04 46,597 94,5 9, :24:45 3,75 35,05 45,639 94,6 9, :24:48 3,80 35,06 43,194 94,7 9, :24:51 3,84 35,06 42,680 94,9 9, :24:54 3,87 35,05 41,993 94,9 9, :24:57 3,89 35,05 41,095 95,0 9, :25:00 3,92 35,05 40,237 95,0 9, :25:03 3,95 35,07 38,000 95,1 9, :25:06 4,00 35,08 37,171 95,2 9, :25:09 4,06 35,07 34,444 95,4 9, :25:12 4,10 35,07 33,621 95,5 9, :25:15 4,13 35,06 31,222 95,6 9, :25:18 4,16 35,06 30,375 95,7 9, :25:21 4,18 35,06 29,529 95,7 9, :25:24 4,19 35,05 27,133 95,8 9, :25:27 4,19 35,05 26,340 95,9 9, :25:30 4,20 35,04 23,720 95,9 9,88 Side 4 av 5

125 Rapport CTD-måling Salmar Finnmark AS - Øyra :25:33 4,19 35,04 23,005 96,0 9, :25:36 4,18 35,04 22,133 96,0 9, :25:39 4,17 35,04 20,016 96,1 9, :25:42 4,17 35,04 19,462 96,1 9, :25:45 4,17 35,04 18,701 96,2 9, :25:48 4,17 35,04 17,785 96,3 9, :25:51 4,17 35,04 16,777 96,3 9, :25:54 4,17 35,04 14,626 96,3 9, :25:57 4,16 35,04 14,036 96,4 9, :26:00 4,16 35,04 13,396 96,5 9, :26:03 4,16 35,04 10,712 96,5 9, :26:06 4,17 35,04 10,280 96,6 9, :26:09 4,17 35,04 9,596 96,7 9, :26:12 4,17 35,04 7,491 96,7 9, :26:15 4,17 35,04 6,692 96,8 9, :26:18 4,17 35,04 4,529 96,9 9, :26:21 4,17 35,04 1,943 97,0 10, :26:24 4,17 35,03 0,234 97,1 10, :26:27 4,17 35,03 0,086 97,2 10,02 Side 5 av 5

126 SalMar Nord Strømmålinger Øyra 5m, 15m, spredning, bunn Akvaplan-niva AS Rapport:

127 This page is intentionally left blank

128 Akvaplan-niva AS Rådgivning og forskning innen miljø og akvakultur Org.nr: NO MVA Framsenteret 9296 Tromsø Tlf: , Fax: Rapporttittel / Report title SalMar Nord, Strømmålinger Øyra. 5m, 15m, spredning, bunn Forfatter(e) / Author(s) Per-Arne Emaus Akvaplan-niva rapport nr / report no Dato / Date Antall sider / No. of pages 6+ Vedlegg Distribusjon / Distribution Gjennom oppdragsgiver Oppdragsgiver / Client SalMar Nord 7276 Kverva Oppdragsg. referanse / Client s reference Lars Øvergaard Sammendrag / Summary Akvaplan-niva og SalMar Nord har gjennomført strømmålinger på lokaliteten Øyra. Målere for 5 og 15 meter var plassert i punkt N , Ø , og spredning (42 m) og bunn (67 m) var plassert i punkt , Ø Prosjektleder / Project manager Kvalitetssikring Per-Arne Emaus Thor Arne Hangstad 2013 Akvaplan-niva AS. Rapporten kan kun kopieres i sin helhet. Kopiering av deler av rapporten (tekstutsnitt, figurer, tabeller, konklusjoner, osv.) eller gjengivelse på annen måte, er kun tillatt etter skriftlig samtykke fra Akvaplan-niva AS.

129

130 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING METODE Utsett og opptak av målere Plassering og dyp Beskrivelse av rigg Kvalitetssikring og framstilling av grafikk RESULTATER Strømmålinger Datakvalitet INSTRUMENTBESKRIVELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG Strømmålinger m dyp m dyp Spredning Bunnstrøm Riggskjema SalMar Nord, Akvaplan-niva AS Rapport

131 1 Innledning Akvaplan-niva har på oppdrag fra SalMar Nord foretatt strømmålinger på lokalitet Øyra, Lebesby kommune i Finnmark. Strømmålingene er utført for å tilfredsstille de krav som stilles i Fiskeridirektoratets søknadsskjema Akvakultur i Flytende anlegg ( ), samt de krav som stilles i NS 9415:2009 Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Det sto ingen installasjoner i sjøen i de aktuelle områdene som kunne ha påvirket målingenes hastighet eller retning. Metodikk er i henhold til NS 9425 Del 1 Strømmåling i faste punkter og NS 9425 Oseanografi Del 2. Strømmålinger vha. ADCP. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 2

132 2 Metode 2.1 Utsett og opptak av målere Målerne er rigget, satt ut og tatt opp av personell fra Akvaplan-niva. 2.2 Plassering og dyp. Posisjon, måledyp, totalt dyp og intervall for målingene er angitt i Tabell 1. Tabell 1. Måledyp, posisjon, totalt dyp, målerperiode og intervall for strømmålingene. Måledyp 5 m 15 m 42 m 67 m Posisjon N , N , N , N , Ø Ø Ø Ø Dyp posisjon Dato måleserie Reell målerperiode 29 døgn 29 døgn 29 døgn 29 døgn Dato start - stopp Registreringsavbrudd Ingen Ingen Ingen Ingen Målerintervall 10 minutter 10 minutter 10 minutter 10 minutter Navigasjonssystem gps gps gps gps Bestemmelse av dyp Olex Olex Olex Olex 2.3 Beskrivelse av rigg Målerne ble satt ut på to rigger, en for 5 og 15 meters dyp, og en for spredningsstrøm og bunnstrøm (vedlegg 6.2). Målerne var fordelt på to rigger da dette bedrer nøyaktigheten ved utmåling av dybder. Riggene ble satt ut med ca. 50 meters avstand for å unngå konflikt mellom riggene. SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

133 2.4 Kvalitetssikring og framstilling av grafikk Resultatene fra strømmålingene er importert over til Microsoft Excel og manuelt kontrollert for feil. Målinger fra før og under utsett, samt under og etter opptak er fjernet. Måleseriene kontrolleres manuelt. Målingene forkastes dersom det oppdages mulige feil på serien. Resultatene som presenteres er i sin helhet direkte overført fra rådata. Det utføres ingen reduksjon av støy, filtrering eller datakompresjon. Kalibrering av målere er gjennomført iht. leverandørs anbefaling. Historikk over kalibrering lagres internt hos Akvaplan-niva. Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 4

134 3 Resultater 3.1 Strømmålinger Resultatene fra strømmåling på 5 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot sør-sørvest grader. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 9,2 cm/s. 38 % av målingene er større enn 10 cm/s og 51 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 9 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 1 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 15 meters dyp viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot sør-sørvest grader. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 10,4 cm/s. 49 % av målingene er større enn 10 cm/s og 40 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 9 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 1 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 42 meters dyp (spredningsstrøm) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann er definert mot sørvest grader. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,8 cm/s. 9 % av målingene er større enn 10 cm/s og 56 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 30 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 5 % av målingene er < 1cm/s. Resultatene fra strømmåling på 67 meters dyp (3 meter over bunn) viser at hovedstrømsretning og massetransport av vann her i hovedsak er definert mot vest-sørvest 255 grader. Det er periodevis sammenheng mellom retningsendringene og tidevannskiftene. Gjennomsnittlig strømhastighet er 4,6 cm/s. 5 % av målingene er større enn 10 cm/s og 57 % av målingene er mellom 10 og 3 cm/s. 30 % av målingene er mellom 3 og 1 cm/s og 8 % av målingene er < 1cm/s. 3.2 Datakvalitet Det var ingen usikkerhetsmomenter i målerperioden Det er ikke gjort korreksjoner av dataene. SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

135 4 Instrumentbeskrivelse Strømmålingene er utført ved hjelp av dopplermålere fra Aanderaa. Instrumentbeskrivelse finnes i Tabell 2. Tabell 2. Instrumentbeskrivelse. Måledyp 5m 15 m 42 m 67 m Type måler Aanderaa Aanderaa Aanderaa Aanderaa Modell RCM BLUE Seaguard 4420 Seaguard 4420 Seaguard 4420 Målerprinsipp Doppler Doppler Doppler Doppler Serienr Nøyaktighet ± 1 % ± 1 % ± 1 % ± 1 % Oppløsning 0,1 mm/s 0,1 mm/s 0,1 mm/s 0,1 mm/s Responsområde 0 3 m/s 0 3 m/s 0 3 m/s 0 3 m/s Varighet midlingsperiode Antall rådatamålinger pr. aggregert dataverdi 10 min 10 min 10 min 10 min Modifikasjon Ingen Ingen Ingen Ingen Kalibrering APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Instrumentlogg APN-logg APN-logg APN-logg APN-logg Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 6

136 5 Litteraturliste Fiskeridirektoratet. Veileder søknadsutfylling Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. NS Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. NS Oseanografi Del 1. Strømmålinger i faste punkter. NS Oseanografi Del 2. Strømmåling vha ADCP. SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

137 6 Vedlegg 6.1 Strømmålinger m dyp Øyra (5m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 32,9 13,9 Min 0,2 11,2 Gj.snitt 9,2 12,3 % av målinger > 10 cm/s 38 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 51 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 9 % % av målinger < 1 cm/s 1 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 19,6 Residual strøm 4,1 Residual retning 192 Varians (cm/sek)2 31,9 0,7 Standardavvik 5,6 Stabilitet (Neumanns parameter) 0,4 Øyra (5m dyp) Øyra (5m dyp) vanntransport (m^3(m^2)*døgn) Hastighet (cm/sek) Tid Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 8

138 Øyra (5m dyp) Maks hastighet (cm/s) Øyra (5m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Til Appendiks: Øyra (5m dyp) Retning Ant. obs Tid Øyra (5m dyp) Retning SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

139 400 Øyra (5m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek 20 Øyra (5m dyp) 16 Temperatur Tid Øyra (5m dyp) Hastighet (cm/s) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 10

140 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

141 m dyp Øyra (15m dyp) Hastighet (cm/s.) Temp Max 28,6 13,4 Min 0,2 9,6 Gj.snitt 10,4 11,5 % av målinger > 10 cm/s 49 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 40 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 9 % % av målinger < 1 cm/s 1 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 20,8 Residual strøm 8,9 Residual retning 203 Varians (cm/sek)2 34,1 0,3 Standardavvik 5,8 Stabilitet (Neumanns parameter) 0,9 Øyra (15m dyp) Øyra (15m dyp) vanntransport (m^3(m^2)*døgn) Hastighet (cm/sek) Tid Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 12

142 Øyra (15m dyp) Maks hastighet (cm/s) Øyra (15m dyp) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Til Appendiks: Øyra (15m dyp) Retning Tid Øyra (15m dyp) Ant. obs Retning SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

143 300 Øyra (15m dyp) Ant. obs Hastighet cm/sek 20 Øyra (15m dyp) 16 Temperatur Tid Øyra (15m dyp) Hastighet (cm/s) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 14

144 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

145 6.1.3 Spredning Øyra (spredningsdyp - 42m) Hastighet (cm/s.) Temp Max 22,7 10,8 Min 0,0 8,2 Gj.snitt 4,8 9,5 % av målinger > 10 cm/s 9 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 56 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 30 % % av målinger < 1 cm/s 5 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 11,7 Residual strøm 3,5 Residual retning 241 Varians (cm/sek)2 11,5 0,4 Standardavvik 3,4 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Øyra (spredningsdyp - 42m) vanntransport (m^3(m^2)*døgn) Hastighet (cm/sek) Øyra (spredningsdyp - 42m) Tid Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 16

146 Øyra (spredningsdyp - 42m) Maks hastighet (cm/s) Øyra (spredningsdyp - 42m) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Til Appendiks: Øyra (spredningsdyp - 42m) Retning Ant. obs Tid Øyra (spredningsdyp - 42m) Retning SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

147 800 Øyra (spredningsdyp - 42m) Ant. obs Hastighet cm/sek 20 Øyra (spredningsdyp - 42m) 16 Temperatur Tid Øyra (spredningsdyp - 42m) Hastighet (cm/s) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 18

148 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

149 6.1.4 Bunnstrøm Øyra (bunndyp - 67m) Hastighet (cm/s.) Temp Max 20,1 9,6 Min 0,1 7,1 Gj.snitt 4,6 8,5 % av målinger > 10 cm/s 5 % % av målinger < 10 > 3 cm/s 57 % % av målinger < 3 > 1 cm/s 30 % % av målinger < 1 cm/s 8 % 95-prosentil (95 % av målinger ligger mellom 0 og ant cm/s. => 10,2 Residual strøm 3,6 Residual retning 257 Varians (cm/sek)2 9,2 0,3 Standardavvik 3,0 Stabilitet (Neumanns parameter) 0, Øyra (bunndyp - 67m) vanntransport (m^3(m^2)*døgn) Hastighet (cm/sek) Øyra (bunndyp - 67m) Tid Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 20

150 Øyra (bunndyp - 67m) Maks hastighet (cm/s) Øyra (bunndyp - 67m) Gjennomsnitts hastighet (cm/s) Til Appendiks: Øyra (bunndyp - 67m) Retning Tid Øyra (bunndyp - 67m) Ant. obs Retning SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

151 700 Øyra (bunndyp - 67m) Ant. obs Hastighet cm/sek 20 Øyra (bunndyp - 67m) 16 Temperatur Tid Øyra (bunndyp - 67m) Hastighet (cm/s) Retning Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 22

152 Vanntransport Totalt Per døgn retn. (m^3/m^2) (m^3/m^2*døgn) SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

153 6.2 Riggskjema Akvaplan-niva AS, 9296 Tromsø 24

154 SalMar Nord Akvaplan-niva AS Rapport

155

156