B-undersøkelse for lokalitet Singsholmen

Transkript

1 B-undersøkelse for lokalitet Singsholmen NS 9410:2016 Tilstand 1 Dato for feltarbeid Oppdragsgiver SalMar Farming AS

2 Tabell 1. Informasjon fra oppdragsgiver og oppsummering av resultater fra B-undersøkelsen. Informasjon oppdragsgiver Rapport tittel B-undersøkelse for «Singsholmen» Rapport-nummer B-M Lokalitetens navn Singsholmen Lokalitetsnummer Kartkoordinater (midtpunkt) Fylke Sør-Trøndelag Kommune Hitra N/ E MTB-tillatelse 7020 tonn Driftsleder Geir Berg Oppdragsgiver SalMar Farming AS, v. Geir Berg Produksjonsstatus ved tidspunkt for B-undersøkelsen Fiskegruppe V-15 Biomasse ved undersøkelse 4000 Utforet mengde Type undersøkelse Maks biomasse X Oppfølgende undersøkelse Brakklegging Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Ny lokalitet Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,06 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,62 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,34 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Ansvarlig feltarbeid Odd Helge Tunheim Signatur Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 20 Ant. grabbhugg 24 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Sand Skjellsand Stein Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 20 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 2 of 26

3 Tabell 2. Informasjon oppdrag og rapportansvarlig,. Oppdragsansvarlig Selskap Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Rapportnummer B-M Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Kent-Roger Wahlvåg Odd Helge Tunheim Odd Helge Tunheim Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Telefonnr: Revisjon Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 3 of 26

4 Sammendrag På oppdrag fra SalMar Farming AS har utført en B-undersøkelse ved lokalitet Singsholmen. Våre resultater viser et sediment som fremstår nærmest upåvirket av oppdrettsaktiviteten på lokaliteten. Den mest vanlige sedimenttypen var sand, men det ble også observert skjellsand og steinbunn. De to sistnevnte jordartene indikerer en lokalitet med god vannforsyning. Den kjemiske analysen gav et bedre resultat en den sensoriske analysen (skjønt begge ble klassifisert som «meget bra»), hvor forskjellen kan tilskrives litt lukt som følge av fekalie- og fôrfunn i prøvene. Den kjemiske analysen bekrefter antagelsen om gode strømforhold, da påvirkningen av bunnfallet ikke blir tatt opp i sedimentet, men spredd med strømmen. Det ble funnet en god del infauna, og da spesielt på de sandrike stasjonene. Stasjonene med større innhold av skjellsand hadde som forventet færre individer børstemark. Totalt sett påvirker ikke denne observasjonen lokalitetstilstanden, som ble klassifisert som 1, «meget god». Innhold Sammendrag Innledning Materiale og metode Område og stasjonsvalg Utstyr Prøvetaking Resultater Diskusjon Litteratur...19 Vedlegg 1. / Appendix 1. A summary in English...20 Vedlegg 2. Bilder fra prøvestasjoner...21 Vedlegg Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 4 of 26

5 1. Innledning har på oppdrag fra SalMar Farming AS utført B-undersøkelse på lokalitet Singsholmen. Undersøkelsen er utført i forbindelse med maksimal produksjonsbelastning. Fisken ble satt ut mellom og , og første slaktedato var en prosess som fremdeles pågår idet rapporten utstedes. utfører B-undersøkelse akkreditert (TEST 252) i henhold til NS-EN ISO/IEC Dette utføres iht. NS 9410:2016 (Standard Norge 2016). B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redoks-potensial) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk avfall. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). Standarden «Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg» oppgir også i hvilket intervall undersøkelsen skal utføres (tabell 3). Tabell 3. Minimumsfrekvens for B-undersøkelse i forhold til lokalitetsstilstand ved maksimal organisk belastning (Standard Norge 2016). Tilstand 1 meget god Ved neste maksimale belastning. 2 - god Før utsett og igjen ved maksimal belastning. 3 - dårlig Før utsett Dersom undersøkelsen før utsett gir: Tidspunkt for neste undersøkelse - tilstand 1 - undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; - tilstand 2 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimale belastning; - tilstand 3 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning, og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak. Dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning. 4 meget dårlig Overbelastning, Ved tilstand 4 beslutter myndighetene tiltak. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 5 of 26

6 2. Materiale og metode 2.1 Område og stasjonsvalg Singsholmen oppdrettsanlegg ligger i Hitra kommune i Sør-Trøndelag (figur 1 og 2). Anlegget ble tatt i bruk mars 2006, men ble i mars 2013 flyttet til nåværende beliggenthet grunnet antagelser om bedre strømforhold. Dybden under anlegget ligger jevnt på rundt 30 meter med sand og skjellsand som dominante sedimenttyper. Lokaliteten har en ramme med 14 bur, hvorav 10 har vært benyttet under produksjonen. Merdene var 157 meter i omkrets. Prøveuttakene ble tatt tett inntil burene, slik at prøvene på best mulig måte representerer bunnforholdene under merdene. Koordinater for stasjoner er angitt i tabell 4. Figur 1. Oversiktskart (nordlig orientering) med avmerking av lokalitet Singsholmen og omkringliggende lokaliteter. Kartdatum: EUREF89/WGS84. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 6 of 26

7 Figur 2. Sjøkart (nordlig orientering) over Singsholmen med dybdeinformasjon på og rundt lokaliteten, hvor havbruksanlegget er avmerket med et rektangel sentralt i kartet. Kartdatum: WGS84. Tabell 4. Koordinater prøvetakingspunkter, kartdatum WGS84-UTM32. Koordinatene oppgis med grader og desimalminutter fra henholdsvis øst for Greenwich og nord for ekvator. Stasjon Posisjon 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø Stasjon Posisjon 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø Stasjon Posisjon 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø Stasjon Posisjon 63 o N 08 o Ø 63 o N 08 o Ø Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 7 of 26

8 2.2 Utstyr Følgende utstyr ble benyttet under undersøkelsen tabell 5. Tabell 5. Oversikt over utstyr som benyttes i B-undersøkelse. Utstyr Sedimentprøvetaker ph / redoks-målerutstyr Sikt Hvit plastbalje Utstyr for koordinatfesting av prøvepunkter Kamera Linjal Beskrivelse «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,025 m 2. YSI Professional Plus/ YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Runde hull, 1 mm diameter Olex Nikon Coolpix AW Prøvetaking Prøver av sedimentet ble tatt ut med grabb (Tabell 5). Grabben senkes åpen til den når bunnen og heves deretter lukket til overflaten. Ved hardbunn eller åpen grabb gjøres et nytt forsøk på stasjonen. Sedimentprøvetaker plasseres så lukket i sikt i plastbalje før den åpnes på toppen. Eventuelt overvann dreneres så vekk før innføring av elektroden. ph og Eh måles ved å føre elektorden forsiktig ca. én cm ned i sediment. Kun grabber som har sediment med uforstyrret overflate måles. Grabben tømmes så forsiktig ut i sikt hvor sedimentet så vurdereres ut i fra parameterene under gruppe III, prøveskjema B.1. Det tas så bilde av sediment i sikt som merkes med stasjons nummer som legges ved siden av prøven. Sediment vaskes før gjenværene materialer i sikt for nærmere undersøkes og fauna registreres. Det taes så nytt bilde av filtrert sediment som også gis stasjonsnummer som legges ved prøven for senere tilknytning av bilder til aktuell prøvestasjon. Bunndyr ble registrert i skjema B.1 (NS 9410:2016), dyr større enn 1 mm gir 0 poeng, ingen dyr gir 1 poeng. Dyrene ble videre klassifisert i skjema B.2. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 8 of 26

9 ph og Eh er overordnede kjemiske parametere kontrollert henholdsvis av syre-base- og reduksjons-oksidasjonslikevekter i prøven. Elektrodene ble ført ca. 1 cm ned i sedimentet ved måling. Avlesing av redokspotensial ved drift < 0,2 mv/sekund. Elektrodene stod i sjøvann mellom målingene. Inspeksjonslukene på grabben gjør det mulig å måle ph/eh uten at sedimentet blir påvirket nevneverdig av oksygen. Avlesning av ph/eh gis poeng etter graf i Figur D.1 i NS 9410:2016 (figur 3). Figur 3. Poengavlesing på grunnlag av redokspotensialet (Eh) og ph (Figur D.1, NS 9410:2016 ). Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 9 of 26

10 3. Resultater Resultater fra gjeldende B-undersøkelse er oppsummert i tabell 6 og registrert i prøveskjemaene B.1 og B.2 (figur 4 og 5). Stasjoner og tilstand for hver stasjon er presentert i figur 6 og 7. Oppsummering av gjeldende og tidligere undersøkelser er oppgitt i tabell 7, samt presentert i forhold til innsamlet driftsdata (pers. med. biologi controller Mari Røstvik) i figur 8. Tabell 6. Oppsummering av resultater fra B-undersøkelsen. Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,06 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,62 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,34 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 20 Ant. grabbhugg 24 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Sand Skjellsand Stein Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 20 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 10 of 26

11 Prøveskjema B.1 SIDE 1/2 Firma: SalMar Farming AS Dato : Lokalitet: Singsholmen Lokalitetsnummer : Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer H B B B B B B B B B Indeks I Dyr Ja (0) / Nei (1) ph Målt verdi 7,8 7,6 7,7 7,9 7,8 7,9 8,0 7,9 7,5 Eh (mv) Målt verdi II *+ref. verdi ph/eh Poeng (tillegg D.1) Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II) Buffertemp.: Sjøvannstemp.: 14,4 ph sjø: 8,0 Eh sjø: 246 Sedimenttemp.: Referanseelektrode: Gassbobler Farge Lukt Ja = 4 Nei = Lys/grå = Brun/sort = 2 Ingen = Noe = Sterk = 4 III Konsistens Myk = 2 Grabbvolum Tykkelse på slamlag Fast = Løs = 4 < ¼ = 0 0 ¼ - ¾ = > ¾ = cm = cm - 8 cm = 1 > 8 cm = 2 Sum Korr. Sum (0.22) 0,00 0,44 0,66 0,88 0,22 0,88 0,66 0,44 0,66 0,66 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi (Gruppe II & III) 0,00 0,22 0,33 0,44 0,11 0,44 0,33 0,22 0,33 0,33 Tilstand (prøve) Figur 4. Prøveskjema B.1, del 1 av 2, med utfylt data fra feltarbeider ved Singsholmen. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 11 of 26

12 Prøveskjema B.1 SIDE 2/2 Firma: SalMar Farming AS Dato : Lokalitet: Singsholmen Lokalitetsnummer : Gr. Parameter Poeng Bunntype: B (bløt) eller H (hard) Prøvenummer B B H B H B B B B B Indeks I Dyr Ja (0) / Nei (1) ph Målt verdi 7,9 7,7 7,8 7,8 7,7 7,6 7,9 7,8 Eh (mv) Målt verdi II *+ref. verdi ph/eh Poeng (tillegg D.1) ,06 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe II) 1 Gassbobler Farge Lukt Ja = 4 Nei = Lys/grå = Brun/sort = 2 Ingen = Noe = Sterk = 4 III Konsistens Myk = 2 Grabbvolum Tykkelse på slamlag Fast = Løs = 4 < ¼ = ¼ - ¾ = > ¾ = cm = cm - 8 cm = 1 > 8 cm = 2 Sum Korr. Sum (0.22) 0,22 0,66 0,00 0,66 0,00 0,88 0,66 0,88 0,44 0,66 0,62 Tilstand (prøve) Tilstand (Gruppe III) 1 Middelverdi (Gruppe II & III) 0,11 0,33 0,00 0,33 0,00 0,44 0,33 0,94 0,22 0,33 0,34 Tilstand (prøve) Ph/Eh/Korr. sum Indeks Middelverdi Tilstand <1,1 1 1,1 - <2,1 2 2,1 - <3,1 3 > 3,1 4 LOKALITETSTILSTAND 1 Figur 5. Prøveskjema B.1, (del 2 av 2), med utfylt data fra feltarbeider ved Singsholmen. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 12 of 26

13 Prøveskjema B.2 SIDE 1/2 Firma: SalMar Farming AS Dato : Lokalitet: Singsholmen Lokalitetsnummer: Informasjon fra prøvepunkt Prøvepunkt Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Leire Silt 3 Sand Grus Skjellsand Steinbunn 1 Fjellbunn Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) 1* 1 Skjell (antall) Børstemark (antall) ca75 ca52 ca35 ca100 ca40 ca120 ca25 ca30 ca30 Andre dyr (totalt antall) * Gammarus sp. Mosdyr (kolonivis) 1 Steinrur 1 Beggiatoa Fôr X X X Fekalier X X X X X Kommentarer Figur 6. Prøveskjema B.2 (del 1 av 2) med utfylt data fra feltarbeider ved Singsholmen. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 13 of 26

14 Prøveskjema B.2 SIDE 2/2 Firma: SalMar Farming AS Dato : Lokalitet: Singsholmen Lokalitetsnummer: Informasjon fra prøvepunkt Prøvepunkt Dyp (m) Antall forsøk Bobling (i prøve) Primærsediment Leire Silt Sand Grus Skjellsand Steinbunn X Fjellbunn X Pigghuder (antall) Krepsdyr (antall) 1* 1** 1 Skjell (antall) 1* 1 1 Børstemark (antall) ca35 ca40 3 ca20 ca20 ca35 ca90 ca20 ca55 Andre dyr (totalt antall) * Idothea sp. ** Gammarus sp. Nettmosdyr (koloni) X Beggiatoa Fôr X X X X Fekalier X X X Kommentarer Figur 7. Prøveskjema B.2 (del 2 av 2) med utfylt data fra feltarbeider ved Singsholmen. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 14 of 26

15 Figur 8. Topografisk kart (nordlig orientering) med avmerking av anlegget og de 20 prøvestasjonene. Blå firkant; Tilstand 1, Grønn firkant; Tilstand 2, Gul firkant; Tilstand 3, Rød firkant; Tilstand 4. Kartdatum: WGS84. Figur 9. 3D visning av anlegg og prøvestasjoner, samt bunnforhold. Anlegget er i figuren presentert i retning vest-mot-øst. Kartdatum: WGS84. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 15 of 26

16 Tabell 7. Oppsummering av B-undersøkelser og produksjonsdata ved lokaliteten. Dato Gen. Indeks (Gr II og III) V-13 0, tonn V-15 0, tonn Tilstand Utforet mengde Merknader Figur 10. Fôrforbruk på lokaliteten samt resultater fra B-undersøkelser fra inneværende og tidligere undersøkelser ved Singsholmen. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 16 of 26

17 4. Diskusjon Type sediment: Sedimentet bestod hovedsakelig av sand, iblandet en mindre mengde skjellsand. Ved 3 stasjoner ble sedimentet funnet til å være steinbunn. Observerte jordarter representerer gunstige forhold for oppdrett, da de indikerer gode strømforhold og liten sedimenteringsgrad. Fauna: Infauna ble observert på alle stasjoner hvor det var bløtbunn (n=17) og de forekom i stor mengde på enkeltstasjoner (st. 2, 5, 7 og 18). Annen makrofauna som ble funnet var krepsdyr av slekten Gammarus og Idotea, kjent på norsk som tangloppe og tanglus. Som krepsdyr flest er disse ømfintlige for sure forhold, da dette kan påvirke prosessen rundt skallskiftet. Observasjonen vil derfor støtte opp om gunstige forhold på lokaliteten. Av kuriositeter kan en nevne et individ av arten kuskjell, som kan bli rundt 500 år gammelt. Tilstedeværelsen av denne arten er positiv, skjønt arten har en god toleranse mot ugunstige forhold. Kjemiske målinger: 17 prøver inneholdt egnet sediment for å foreta kjemiske analyser (3 stasjoner ble tatt på hardbunn og ble derfor diskvalifisert for analysen). Alle kjemiske målinger ble funnet å være innenfor referanseverdiene for tilstandsklasse 1: «meget god». Sensoriske vurderinger: Sedimentprøvene var alle av god kvalitet og indikerte i liten grad organisk belastning. Lokalitetenfikk en dårligere indekssum på den sensoriske analysen enn på den kjemiske analysen. Grunnen til dette var noe lukt på 4 av prøvene (st. 4, 6, 16 og 18), som nok kommer av en del observert bunnfall i form av fôr-rester (observert på 7 stasjoner) og fekalier (observert på 8 stasjoner). Totalt sett var det ingen av stasjonene som ble klassifisert dårligere enn tilstandsklasse 1, «meget god», og den samlede vurderingen av sensorikken for lokaliteten var også «meget god». Miljø / Bæreevne: Anlegget har vært flyttet som forventning av bedre strømforhold på ny lokalitet, og begge undersøkelsene har gjort ved den nye lokaliteten viser en mindre sedimentbelastning enn før (se Vedlegg 3 for historiske tilstander og driftsdata over lokaliteten før og etter flyttingen). Sedimentet bestod hovedsakelig av sand og skjellsand, med innslag av grus og steinbunn, noe som indikerer gode strømforhold. De kjemiske analysene viste forhold nær opp mot referanseverdier, men det ble funnet rester av fôr og fekalier som resulterte i litt høyere verdier på den sensoriske analysen, men totalt sett ble denne også klassifisert til tilstand 1. På bakgrunn av denne informasjonen kan en slå fast at vannstrømningen over anlegget er Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 17 of 26

18 jevn nok til å hindre aggregering av organisk avfall. Det ble funnet solide mengder infauna, men det var samtidig stor diversitet, hvor ulike taxa var representert, noe som ufarliggjør denne observasjonen. Helhetsvurdering: Lokaliteten får i B-undersøkelsen lokalitetstilstand 1. Neste B-undersøkelse: I henhold til NS 9410:2016 skal det ved lokalitetstilstand 1 gjennomføres ny B-undersøkelse ved neste maksimale belastning. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 18 of 26

19 5. Litteratur Driftsrapport v. Mari Røstvik Standard Norge (2016) Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg (NS 9410:2016), Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 19 of 26

20 Vedlegg 1. / Appendix 1. A summary in English By August 2016 the estimated salmon biomass was 204 tonnes. From delivery in March 2015 to , tonnes of fish feed was used. The site was classified as condtion 1 very good. A. Company and site information Report title B-examination for «Singsholmen» Report number B-M Site name Singsholmen Site number Coordinates N/ County Sør-Trøndelag Municipality Hitra E Max. allowed biomass (MTB) 7020 tonn Site manager Geir Berg Company B. Production information Generation Feed used Type of B-examination SalMar Farming AS/v Geir Berg Biomass at sampling Max biomass X Follow-up examination Fallow C. Main results Parameter and index New location Parameter and condition Grp. II ph/eh 0,06 Grp. II ph/eh 1 Grp. III Physical evaluation 0,62 Grp. III Physical evaluation 1 Grp. II+III 0,34 Grp. II + III 1 Fieldwork date Report date Site condition 1 Fieldwork responsible Odd Helge Tunheim Signature D. Additional results No. sampling locations 20 No. sampling attempts 24 Type of sediment Sampling locations (group II og III) and condition Predominant Less dominant Least dominant Sand Shellsand Rock Condition 1 (very good) 20 Condition 3 (bad) 0 Condition 2 (good) 0 Condition 4 (very bad) 0 Index number illustrated / ranking Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 20 of 26

21 Vedlegg 2. Bilder fra prøvestasjoner Bildene i tabellen under viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Bildene som bare viser #A representerer prøver som ikke lar seg vaske. NA brukes ved bildemangel. *Anvisningen skal være 6B og ikke 5B Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 21 of 26

22 * Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 22 of 26

23 Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 23 of 26

24 NA (Fjellbunn) NA Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 24 of 26

25 Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 25 of 26

26 Vedlegg 3 Tabellen nedenfor viser en historisk tilstandsoversikt over lokaliteten. Anleggets aktuelle beliggenhet ble tatt i bruk og har siden den gang vært oppfulgt 2 ganger (inklusiv denne rapporten). Undersøkelser av tidligere dato ble utført da anlegget lå i en tilnermet nordsør retning som vist i figur 11. Dato Gen. Indeks (Gr II og III) Tilstand Utforet mengde Merknader prøve V tonn 0-prøve V-05 1, tonn H tonn Utvidet MOM-B (v. max bel.) H tonn Utvidet MOM-B (3 mnd. brakk) V-07 1, tonn V-10 0, tonn V-10 1, tonn 14 dager brakk V-13 0, tonn V-15 0, tonn Figur 11. Viser anleggets historiske beliggenhet som ble tatt i bruk mars 2006, hvor det i dag ligger litt øst for den historiske lokaliteten. Kilde: Havbrukstjenestens rapport for B-undersøkelse datert Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 26 of 26