RAPPORT MILJØUNDERSØKING

Transkript

1 RAPPORT MILJØUNDERSØKING VERSJON FIRDA SJØFARMER AS LYNGHOLMEN J.nr (371) MOM C UNDERSØKING - AUGUST 2014 Figur 1. Lokalitet Lyngholmen ligg nordvest i Nyhammersundet, nordvest i Gulen kommune. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

2 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 2 av 29. Innhald Samandrag 3 Forord 4 Generell bakgrunn 5 Område og Lokalitet 6 Foto lokalitet 8 Kart 9 Metode og granskingar 10 Prøvepunkt 11 Resultat Feltundersøking av botnsediment 13 Kjemisk analyse av sediment 14 Botnvatn 15 Botndyr 16 Foto av sedimentprøver 18 Prøveskjema B.1 21 Skjema for prøvetakingspunkt B.2 22 CTD-profilar 23 Vedlegg 29 MILJØUNDERSØKING Figur 2. Lokalitet Lyngholmen (raud ring) ligg sør for Sognesjøen, nordvest i Gulen. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

3 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 3 av 29. Samandrag Miljøundersøking, type: Miljøovervaking av matfiskanlegg i sjø: C-gransking (MOM C) Referansestandard: NS 9410:2007, NS-EN ISO 16665, NS 9435 og NS-EN ISO Oppdragsgjevar: Firda Sjøfarmer AS Lokalitet: Lyngholmen Lok.nr.: Fishguard J.nr: Feltarbeid: Feltarbeid ved: Laboratorieanalyser: Rapportert av: Fishguard Måløy: Jan Arne Holm og Fishguard Bergen: Arild Kollevåg Havbrukstjenesten AS (botndyr), Eurofins AS (sediment) Fishguard Bergen: Arild Kollevåg og Fishguard Måløy: Jan Arne Holm Lokalitet Lyngholmen ligg sørvest i munninga til Sognefjorden sørvest i Gulen kommune. Basert på NS 9410 m.v og i samarbeid med Fylkesmannen si miljøvernavdeling, er MOM C- undersøkelsen utført av Fishguard AS den Tre punkt er prøveteke sør og søraust av anlegget og er fordelt slik: i fjernsona på 184 m og 185 m djup søraust for anlegget (3), i nærsona på 68 m djup like sørsøraust for anlegget (1) og i overgangssona på 173 m m djup aust/søraust for anlegget (2). Alle prøver er med dyr, og utan fôr/fekaliar og lukt. Punkt 1: fast botn av skjelsand og sand og noko silt, og eit høgt antall individ og arter, framstår som upåverka med miljøtilstand 1 «særs god». Punkt 2: mjuk botn av leire og eit høgt antall individ og arter, framstår som upåverka med miljøtilstand 1 «særs god». Punkt 3: mjuk botn av leire og noko silt og eit høgt antall individ og arter, framstår som upåverka med miljøtilstand II «god». Alle punkt syner gode verdiar ved måling av ph/redox (tilstand 1), og sensorisk vurdering (tilstand 1). Totalt syner «MOM B parameterane» lokalitetstilstand 1. God oksygenmetning i botnvatn ved alle punkt tilsvarande «særs god» tilstand. Ved kjemisk analyse av botnsediment er det påvist lite sink og kobbar (tilstandsklasse I) på alle punkt. Berekna normalisert TOC syner «god» (II) tilstand både i nærsona (1) og i fjernsona (3). Noko belastning (klasse III: «mindre god») blir påvist i overgangssona (2) utan dette gjer utslag på lukt eller botndyrfauna/diversitet. Lokaliteten er vurdert til miljøtilstand 1 «særs god». Ingen spor av organisk belasting frå drifta er påvist og indikerer ei drift som hittil er godt tilpassa naturleg kapasitet og bæreevne. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

4 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 4 av 29. Forord Oppdragsgjevar for miljøoppdraget er Firda Sjøfarmer AS. Etter avtale utførte Fishguard AS miljøgransking på lokaliteten ved Lyngholmen den Lokalitet var då i normal drift. Granskinga er basert på «MOM C» i Norsk Standard 9410:2007. Miljøgranskinga er ikkje utført akkreditert, men er inkludert i selskapet sine rutinar og prosedyrar for kvalitetssikring. Fishguard har dessutan mange års erfaring med ulike typar miljøgransking, inkl. botndyrgransking ihht. MOM C (NS 9410). Fishguard AS blei innvilga akkreditering for miljøprøvetaking (MOM B og C) i oktober Prinsipp og detaljar omkring val av prøvepunkt er på førehand diskutert og avklart med Fylkesmannen si miljøvernavdeling. Botndyr frå granskinga er identifisert og vurdert akkreditert av Havbrukstjenesten AS og var rapportert Kjemiske analysar er utført akkreditert ved Eurofins AS og var rapportert Rapport frå eksterne analyser er inkluderte vedlegg til denne rapport. Vi takker Firda Sjøfarmer AS for oppdraget og for god bistand ved feltarbeidet, inklusive betjening av fartøy og lån av noko feltutstyr. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

5 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 5 av 29. Generell bakgrunn Organisk oppsamling av sediment er eit viktig miljøaspekt i tilknyting til oppdrettsverksemd. Dei viktigaste belastningseffektane er knytt til store og hurtigsynkande partiklar som spillfôr og ekskrementar. Ved utilstrekkeleg straum og vassutskifting vil partiklar botnfelle lokalt og danne organisk botnsediment (punktureining). Slikt sediment vil ha høgt oksygenforbruk, og dersom oksygen i botnvatnet blir brukt opp grunna dårleg vassutskifting, kan det dannast skadelege gassar som metan og hydrogensulfid, og botndyr vil ikkje lenger ha levelege vilkår her, i tillegg til redusert vannkvalitet for fisk i det overliggande anlegget. Den lokale utbreiinga av slike slam-område (sedimentasjonsområde) variere mykje, og kan i nokre tilfelle omfatte hele fjordmiljø. Graden av lokal belastningseffekt er bestemt av naturgitte tilhøve - då særleg botntopografi og straumtilhøve, i samspel med driftsform og anleggstorleik. Naturlige sedimentasjonsbasseng fins i terskelfjordar og djupvassbasseng, der naturlige topografiske hindringar reduserer straumtilhøva, og kan dannast uavhengig av oppdrettsrelatert og anna menneskeskapt forureining. Optimalisert lokalisering og drift tilpassa miljømessige føresetnadar, er viktig både for fiskeproduksjon og omgjevnader. Mykje tyder på at det kan være ein samanheng mellom miljøbelastning under anlegg og redusert tilvekst og fiskesjukdomar hos oppdrettsfisk. MOM (Matfiskanlegg-Overvåkning-Modellering) undersøkjer faktisk påverknad og grenseverdiar for slik påverknad. MOM C nyttar gransking av blautbotnfaunasamfunn som kontrollverktøy. Fauna-samansetnaden (kva for arter og talet på dei ulike arter) er eit resultat av miljøtilhøva i granskingsområdet. Samansetnad og struktur på blautbotnfaunasamfunn kan difor nyttas til å karakterisere miljøtilstand og gradere effektar av påverknad (ref. NS 9410 / 9423). MOM C kan nyttast til trendovervaking av miljøtilstand omkring oppdrettsanlegg, dvs. i fjern- / overgangssona og inn mot nærsona til anlegget. Avstandsverknad av ureining kan då synleggjerast. Prøver tas medstraums - nær anlegget, og i djupaste parti i området. Ein tredje prøve blir tatt mellom disse. Er det bratt under anlegget tek en prøve ved foten av skråninga. Sensorisk tilstand av prøveteke sediment blir vurdert og ulike miljøkjemiske analyser blir utført. Også oksygen i botnvatn blir analysert (målt v.h.a. CTD: SD204 + SD205). maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

6 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 6 av 29. Område og Lokalitet Lokalitet Lyngholmen ligg ved nordaust sida av Hisarøy nordvest i Gulen kommune, og sør i yste Sognefjorden. Botntopografien i området er moderat jamn. Under anlegget (ringar) skrår botn frå 50 til 70 m djup frå sør til nord. Mot aust skrår botn nedover til 180 m djup midtfjords omlag 400 m frå anlegget, der det er primært blaut leirbotn. Det er ingen tersklar eller djuphol i området, og vassutskiftinga vil generelt vere bra. Lokaliteten har vore nytta i mange år. Straum er målt på lokaliteten ved 5 m og 50 m djup i 2005 (Resipientanalyse) og ved 15 m djup i 2008 (AkvaVet Gulen) utan at målingane er særskilt rapportert, og målepunkta er noko uklåre. «Straumrose» med gjennomsnittleg straumhastighet ved 15 m djup er lagt inn på kart i Figur 3. Figur 3. Lokalitet Lyngholmen med anleggsramme (lilla) og «straumrose»: gjennomsnittleg straumfart ved 15 meter djup er angitt pr 15 sektor (0-360, 0 er nord): skala i cm pr sek. (isailor, Transas Marine Ltd. / Fishguard, JAH). maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

7 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 7 av 29. «Straumroser» med gjennomsnittleg straumhastighet ved 5 m og 50 m djup er vist i Figur 4, og indikerer ein svak dominans av straum mot sør på lokaliteten. Figur 4: «Straumrose» ved 5 m djup (t.v.) og ved 50 m djup (t.h.) med gjennomsnittleg straumfart angitt pr 15 sektor (0-360, 0 er nord): skala i cm pr sek [Fishguard/JAH]. Figur 5: Botntopografisk 3D-kart under anlegget på Lyngholmen sett mot aust [Sub AquaTech, 2012] Vi er ikkje kjend med tidlegare utført MOM C miljøgransking på lokalitet Lyngholmen. Aktuelle prøvepunkt er valgt basert på tilgjengeleg informasjon om botntopografi, samt generell og registrert kunnskap om hydrografi og straum. Sjå avsnitt: Metode og Granskingar. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

8 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 8 av 29. Foto - lokalitet Figur 6: Foto frå feltarbeid ved lokalitet Lyngholmen den Midten: foto av grabb med måleinstrument i sediment og fangst av sjøkreps i prøve 2B. Nederst syner aktiv bruk av Olex-kart for å finne optimale botntilhøve for botndyrprøver til MOM C: foto av skjerm med Olex-kart i 3D [Fishguard/JAH]. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

9 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 9 av 29. Kart Figur 7: Lokalitet Lyngholmen nordaust for Hisarøy, lokalitet Mjånes i søraust ( Figur 8: Lokalitet Lyngholmen [isailor Marine Transas Ltd / JAH]. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

10 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 10 av 29. Metode og granskingar Miljøgransking er utført i hht. ISO 16665:2005 og NS 9410:2007 m.v. Det skal tas eit prøvepunkt i det djupaste området ut frå anlegget (3). Botntopografien i området tilseier at dette området er på flata nordvest for anlegget. Prøvepunkta skal leggjast medstraums og straumtilhøva på lokaliteten tilseier at prøvepunkta da skal leggjast mot nord av anlegget. Prøvepunktet i nærsona (1) av anlegget skal leggjast i ei transekt linje frå prøvepunktet i djupområdet, inntil 30 meter frå anlegget. Sidan straumbilete (straumrosa) ved anlegget også peikar mot sør vart prøvepunktet i overgangssona (2) heller lagt sør for anlegget framfor transekt linje mellom fjernsona og nærsona. Dette fordi ein betre skal kunne fange opp påverknad mot sør også. På førehand er prinsipp for val av prøvepunkt her avklart med Fylkesmannen si miljøvernavdeling. Stor standard van Veen botngrabb (0,1 m 2 ) er nytta frå båt med kran og spel. Gode vêrtilhøve (lite vind) gav stabile arbeidstilhøve ved feltarbeidet. I felt er botnsediment fortløpande vurdert visuelt/sensorisk og karakterisert mhp: Sedimenttype, volum, konsistens, farge, lukt, fekaliar og fôrpellet Botnsediment er også målt i felt for ph og redoks-potensiale Makrofauna (dyr > 1 mm) er kvantitativt samla ved våtsikting, og formalin/boraks fiksert. Alle botndyr er seinare artsbestemt, og artsmangfald (diversitet) vurdert ved ulike indeksberekningar. Dette er utført akkreditert ved Havbrukstjenesten AS (TEST 252) Kjemiske analyser av botnvatn og sediment: Oksygen (STD/CTD - modell SD 204) i botnvatn (Fishguard AS) Total organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobbar i sediment (Eurofins AS) Kornfordeling (Eurofins AS) Til gransking av oksygentilhøva i sjøen er ein CTD (SD 204) med oksygensensor (SD 205) påmontert nytta. CTD-sonden er tilkopla ein wire, og blir langsamt senka ned til botn. Kvart sekund blir oksygen/temperatur/tettleik/(salinitet) registrerert og lagra digitalt i internminne. Rapportar for eksternt utførte analysar er inkluderte vedlegg i rapporten. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

11 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 11 av 29. Prøvepunkt Metode for val av prøvepunkt på lokaliteten er angitt under «Metode og granskingar». Prinsipp for val av prøvepunkt er som nemnt også på førehand diskutert og avklart med Fylkesmannen si miljøvernavdeling. Alle prøvepunkt er GPS posisjonsbestemt ved prøvetaking. Tabell 1: Lokalisering av prøvepunkt med djupne og GPS-posisjon Prøvepunkt Grabb nr Djup GPS-posisjon Kommentar (sjå foto av prøvar) 1 (nærsona) 2 (overgangssona) 3 (fjernsona) 1A 68 m N E Fast botn: Sand, skjelsand og noko silt 1B 68 m N E Fast botn: Sand, noko skjelsand og silt 2A 173 m N E Blaut botn: Leire 2B 173 m N E Blaut botn: Leire 3A 184 m N E Blaut botn: Leire og silt 3B 185 m N E Blaut botn: Leire Ved prøvepunkt 1 (nærsona): godkjent grabb/volum på første forsøk (1A). Den replikate prøven (1B) vart teke ved første forsøk etter dette. Begge grabber var ¼ - ¾ fulle. Ved prøvepunkt 2 (overgangssona): godkjent grabb/volum på første forsøk (2A). Den replikate prøven (2B) vart teke ved første forsøk etter dette. Begge grabber var omlag fulle. Ved prøvepunkt 3 (fjernsona): godkjent grabb/volum på første forsøk (3A). Den replikate prøven (3B) vart teke ved første forsøk etter dette. Begge grabber var omlag fulle. Prøvepunkta er lagt inn i kart i figur på neste side. Foto av prøver er lenger bak i rapporten. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

12 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 12 av 29. Figur 9: Kart med anleggsskisse (basert på GPS-posisjonar av hjørnepunkt til rammefortøyning) og prøvepunkt ved lokalitet Lyngholmen. Prøvepunkt 1A og 1B er tilnærma heilt overlappande på kartet [isailor Marine Transas Ltd. /JAH]

13 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 13 av 29. Resultat Feltundersøking av botnsediment Ved prøvepunkt 1 (1A og 1B: 68 m djup) i nærsona: om lag 200 m sørvest for sørvestre hjørnepunkt av anlegget. Her er det fast botn: moderat sedimentvolum (om lag ¼ - ¾ full grabb), sand og skjelsand (noko silt). Luktfritt sediment utan fôr / fekaliar. Ved prøvepunkt 2 (2A og 2B: 173 m djup) i overgangssona: om lag 400 m sørvest for søraustre hjørnepunkt av anlegget. Her er det blaut botn: rikelig sedimentvolum (om lag full grabb), leire. Luktfritt sediment utan fôr / fekaliar. Ved prøvepunkt 3 (3A og 3B: 184/185 m djup) i fjernsona: om lag 750 m søraust for sørlege ende av anlegget. Her er det blaut botn: rikelig sedimentvolum (om lag full grabb): leire. Luktfritt sediment utan fôr / fekaliar. For lokalisering av prøvepunkt i høve til anlegget, sjå figur med kart på føregåande side. Tabell 2: Oversikt over sedimentprøvar, djup, prøveomtale og vurdering/måling av «MOM B» parameter. Prøve punkt Replikat Djup Botn / sedimenttype og beskriving Prøvetilstand (MOM B parametere) Gr.I Gr. II Gr. III II+III Lok. A 68 Sand, skjelsand og noko silt, luktfri B 68 Sand, noko skjelsand og silt, luktfri A 173 Leire, luktfri B 173 Leire, luktfri A 184 Leire og silt, luktfri B 185 Leire, luktfri Indeks 0 0,67 0,66 0,83 Tilstand A Forutan analyse av ph og redokspotensiale i felt, er det teke kjemisk laboratorieanalyse av botnsediment for: TOC, kobbar, sink, fosfor, kornfordeling. Det er også teke prøve av botnvatn for oksygen (CTD-profil). maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

14 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 14 av 29. Kjemisk analyse av sediment Kjemisk analyse av botnsediment er angitt i Tabell 3-5. Tabell 3. Kjemisk analyse av sediment frå Lyngholmen Prøvepunkt Prøvenr. Tot. tørrstoff P (fosfor) mg/kg tv Kobber (Cu) mg/kg tv Sink (Zn) mg/kg tv Tot.org. C g/kg tv Tilstands klasse 1 Referanse/Metode: NS 4764 NS EN ISO NS EN ISO NS EN ISO NEN-EN ISO TA 1467/1997 1A ,1 % ,0 I 2A ,7 % ,0 I 3A ,6 % ,0 I Tabell 4. Kornfordelingsanalyse av sediment frå Lyngholmen Referanse/Metode: ISO mod GRUS, i mm SAND, i mm SILT+ leire + org. Stoff, i mm Prøvepunkt Prøvenr. > ,5 1 0,25 0,5 0,125 0,25 0,063 0,125 < 0,063 1A ,0 % 0,4 % 6,3 % 3,3 % 6,4 % 20,8 % 42,4 % 20,3 % 2A ,3 % 0,5 % 0,6 % 1,0 % 2,5 % 12,3 % 33,4 % 49,4 % 3A ,0 % 0,0 % 0,1 % 0,0 % 0,9 % 5,5 % 24,2 % 69,8 % Tabell 5. Kjemisk analyse i sediment - organisk innhald Prøvepunkt Prøvenr. Tot.org. C g/kg tv % finstoff < 0,63 µm Normalisert TOC mg/g Tilstandsklasse 1 Referanse/Metode: NEN-EN ISO ISO mod SFT Veil. 97:03 TA 1467/1997 1A ,0 20,3 24,4 God (II) 2A ,0 49,4 27,1 Mindre god (III) 3A ,0 69,8 24,4 God (II) Analyse av totalt organisk karbon (TOC) og berekning av normalisert TOC tilseier tilstandsklasse II: «god» 1 både for prøva i nærsona (1A) og for prøva i fjernsona (3A) og klasse III: «mindre god» for overgangssona (2A). Dette indikerer lite/moderat organisk belasting. Botnfaunaen klarer likevel å omsetje den organiske belastinga, utan at oksygensvikt og dårlig lukt oppstår. Analyse av kobber og sink i alle sedimentprøver syner gode verdiar tilsvarande tilstandsklasse I: «ubetydelig/lite forureina». Feltmåling av ph og Redokspotensiale (gruppe II) syner gode verdiar i alle målt prøver tilsvarande tilstand 1 alle 6 stk sedimentprøver. Visuell vurdering (gruppe III) syner tilstand 1 i alle 6 stk. sedimentprøver. Middelverdi (gruppe II og III) syner tilstand 1 i alle 6 stk. sedimentprøver. «MOM-B parametere» syner totalt: lokalitetstilstand 1 (sjå tabell lenger bak i rapporten + Prøveskjema B1). 1 TA 1467/1997 (SFT Rettleiar 97:03): Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, Tabell 6: sjå Vedlegg: Tabell 8. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

15 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 15 av 29. Botnvatn Måling av oksygen i botnvatn er utført med CTD og er vist i tabell 6 for 3 prøvepunkt. Tabell 6: CTD-profil med oksygen ved tre prøvepunkt sør-aust og sør-vest av lokaliteten Lyngholmen Prøvepunkt mg O klasse 5 2 / l ml O 2 / l metn.grad % Djup Temp. 0 C Sal. 0 / Oksygen** 00 Tilstands m 7,80 34,6 7,89 5,56 82,84 I m 7,46 34,9 7,46 5,25 79,42 I m 7,49 35,0 7,56 5,32 80,32 I * Angitt djupne er berekna automatisk av CTD basert på målt trykk, temperatur og konduktivitet (salinitet), og vil variere litt frå djupne som er registrert på ekkolodd - og som er nytta i resten av rapporten. ** For oksygen i vatn er omrekningsfaktoren 1,42 nytta frå ml O 2 / l til mg O 2 / l. Gode oksygentilhøve er påvist i botnvatn ved alle 3 prøvepunkta, tilsvarande tilstandsklasse I: «meget god» 5. Målte verdiar for temperatur og salinitet i botnvatn er som normalt sommartid i ytre fjordstrøk. For profilar (temperatur, salinitet, oksygen) i heile vassøyla ved dei 3 prøvepunkta, sjå vedlegg (Tabell og Figur 16 21). maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

16 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 16 av 29. Botndyr Stasjon 1 - Nærsona (68 m djup, 200 m sørvest for anlegget: 1A og 1B). Ved stasjon 1 vart det funnet 93 arter, fordelt på 182 individ i dei to grabbane. Hyppigast art tilstade ved stasjonen var den forureinings-tolerante fleirbørstemarken Galathowenia oculata (NSI-gruppe III), som utgjorde om lag 30,7 % av det totale antalet individ. Nest hyppigast art tilstade ved stasjonen var den forureinings-tolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarci (NSI-gruppe IV) som utgjorde 12,1 % av det totale antalet individ. Den tredje hyppigast art tilstade ved stasjonen var den forureinings-tolerante og opportunistiske fleirbørstemarken Pseudopolydora paucibranchiata (NSI-gruppe IV) som utgjorde omlag 8,4 % av det totale antalet individ. Stasjon 2 - Overgangssona (173 m djup, 40 m søraust for anlegget: 2A og 2B). Ved stasjon 2 vart det funnet 60 artar, fordelt på 360 individ i dei to grabbane. Hyppigast art tilstade ved stasjonen var den forureinings-tolerante fleirbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde omlag14,7 % av det totale antalet individ. Nest hyppigast art tilstade var den forureinings-tolerante muslingen Thyasira equalis (NSI-gruppe III) som utgjorde omlag11,4 % av det totale antalet individ. Tredje hyppigast art tilstade var den forureinings-nøytrale fleirbørstemarkslekta Aphelochaeta sp. (NSI-gruppe II) som utgjorde omlag 5,3 % av det totale antalet individ. Stasjon 3 - Fjernsona (184 m / 185 djup, 800 m søraust for anlegget: 3A og 3B). Ved stasjon 3 ble det funnet 50 artar, fordelt på 493 individ i dei to grabbane. Hyppigast art tilstade ved stasjonen var den forureinings-tolerante fleirbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde om lag 36,1 % av det totale antalet individ. Nest hyppigast art tilstade var den forureinings-tolerante muslingen Thyasira equalis (NSI-gruppe III) som utgjorde omlag10,3 % av det totale antalet individ. Tredje hyppigast art tilstade var den forureinings-nøytrale fleirbørstemarkslekta Aphelochaeta sp. (NSI-gruppe II) som utgjorde omlag 7,9 % av det totale antalet individ. På grunn av lokal påverknad heilt opp til utsleppet/anlegget kan ein ofte finne få artar med jamn individfordeling som gjer det ueigna å bruke diversitetsindeksar for å angje miljøtilstand. I denne rapporten frå Lyngholmen er vurdering av nær- og overgangsstasjonen (stasjon 1 og stasjon 2) gjort på grunnlag av antal artar og arts samansetnad ut i frå omtale i NS 9410:2007. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

17 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 17 av 29. Både stasjon 1 og 2 vart klassifisert med miljøtilstand 1: «særs god». Klassifisering av overgangsstasjonen (stasjon 3) vart gjort ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi klassifiseres stasjonen med tilstandsklassen II; «god». Stasjonen synes derfor best representert ved denne tilstandsklassen og framstår som upåverka. Akkreditert botndyranalyse i separat vedlegg. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

18 Figur 10 : Prøve 1 Grabben var ¼ - ¾ Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 18 av 29. Foto Sedimentprøver Figur 11: Prøve 1B før (t.v.) og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var ¼ - ¾ full. Sedimentprøva er lys sand og noko skjelsand og silt, og er luktfri. Figur 12: Prøve 2A før og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var 100 % full. Sedimentprøva er lys leire, og er luktfri. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

19 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 19 av 29. Figur 13 : Prøve 2B før og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var 100 % full. Sedimentprøva er lys leire, og er luktfri. Figur 14 : Prøve 3A før og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var 100 % full. Sedimentprøva er lys leire og silt, og er luktfri. Figur 15 : Prøve 3B før (t.v.) og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var 100 % full. Sedimentprøva er lys leire, og er luktfri. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

20 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 20 av 29. Md (SFT/Klif) Rettleiar Tabell 7: TA 1467/1997 (SFT Rettleiar 97:03): Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, Tabell 8: TA 1467/1997 (SFT Rettleiar 97:03): Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, Tabell 7. Tabell 9: Kopi av ei eldre utgåve av SFT Rettleiaren, jfr. grenseverdiar for glødetap. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

21 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 21 av 29. Prøveskjemet, B.1 Firma/lokalitet: Firda Sjøfarmer AS - Lyngholmen Dato: Prøvenummer Gr. Parameter Poeng 1A 1B 2A 2B 3A 3B Indeks I Dyr Ja (0) Nei (1) ,0 Tilstand, gruppe I. A ph Målt verdi 8,1 8,0 7,8 7,6 7,6 7,7 Eh (mv) Målt verdi ref. potensial II ph/eh Poeng, tillegg D ,67 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II. 1 Buffer temp.: 17,0 Sjø temp.: 17,0 Sediment temp.: 9,0 Gassbobler Ja (4) Nei (0) ph sjø: 8,15 Eh sjø: 380 Referanseelektrode: 208 Farge Lukt Lys/grå (0) Brun/svart (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 Konsistens Myk (2) Løs (4) III v < 1/4 (0) Grabbvolum 1/4< v <3/4 (1) 1 1 v > 3/4 (2) Tykkelse på t < 2cm (0) slamlag 2< t < 8cm (1) t > 8 cm (2) Sum Korr.sum (* 0,22) 0,22 0,22 0,88 0,88 0,88 0,88 0,66 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe III. 1 Middelverdi, gruppe II & III. 0,61 0,61 0,94 0,94 0,94 0,94 0,83 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II & III. 1 LOKALITETSTILSTAND: 1 maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

22 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 22 av 29. Skjemaet for prøvetakingspunkt, B.2 (Firda Sjøfarmer AS - Lyngholmen, ) Prøvetakingsstad (nr) 1A 1B 2A 2B 3A 3B Djup (m) Antal forsøk Bobling (i prøve) Grus Primær- Skjelsand X (X) sediment: Sand X X CT D- pr ofil ar Fjellbotn Steinbotn Mudder Silt (X) (X) X Leire X X X X Prø ve pu Pigghuder, antal Krepsdyr, antal Skjel, antal Børstemakk, antall Andre dyr, antall Malacoceros fuliginosus Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarar [Sjå også foto av sedimentprøvar] nkt 1: Tab ell 10: Oks yge n- prof il ved prø vep unk t 1A, nær son a. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

23 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 23 av 29. Figur 16: Oksygen-profil ved prøvepunkt 1A - -

24 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 24 av 29. Figur 17: Multigraf-profil med oksygen (% og mg/l), salinitet og temperatur ved prøvepunkt 1A. Målinga ved prøvepunkt 1A syner god oksygenmetning heilt ned til botn og tilseier «meget god» miljøtilstand (I). Saliniteten er rimeleg høg ved botn (34,6 ), med moderat til lite brakkvatn i overflata (27,5 ). Temperaturen er 15,9 C i overflata og 7,8 C ved botn. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

25 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 25 av 29. Prøvepunkt 2: Tabell 11: Oksygen-profil ved prøvepunkt 2A, overgangssona. Figur 18: Oksygen-profil ved prøvepunkt 2A - -

26 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 26 av 29. Figur 19: Multigraf-profil med oksygen (% og mg/l), salinitet og temperatur ved prøvepunkt 2A. Det er litt avvik i djup der målinga med CTD vart utført og djup der grabbprøva vart tatt, og skuldas at båten dreiv noko før CTD nådde botn men dette er utan betydning for resultatet. Målinga ved prøvepunkt 2A syner god oksygenmetning heilt ned til botn og tilseier «meget god» miljøtilstand (I). Saliniteten er rimeleg høg ved botn (34,9 ), med lite brakkvatn i overflata (27,5 ). Temperaturen er 15,9 C i overflata og 7,5 0 C ved botn. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

27 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 27 av 29. Prøvepunkt 3: Tabell 12: Oksygen-profil ved prøvepunkt 3A, fjernsona Figur 20: Oksygen-profil ved prøvepunkt 3A - -

28 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 28 av 29. Figur 21: Multigraf-profil med oksygen (% og mg/l), salinitet og temperatur ved prøvepunkt 3A. Målinga ved prøvepunkt 3A syner god oksygenmetning heilt ned til botn og tilseier «meget god» miljøtilstand (I). Saliniteten er rimeleg høg ved botn (35,0 ), med moderat til lite brakkvatn i overflata (27,1 ). Temperaturen er 15,9 C i overflata og 7,5 0 C ved botn. maloy@fishguard.no - floro@fishguard.no - bergen@fishguard.no

29 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjøfarmer-Lyngholmen : side 29 av 29. Inkluderte vedlegg: Rapport frå Havbrukstjenesten AS: «Bløtbunnsfaunaundersøkelse for Lyngholmen 2015» Analyserapportar frå Eurofins - -

30 Bløtbunnsfaunaundersøkelse NS-EN ISO 16665:2013 Foto: Phyllodoce groenlandica (Martin Skarsvåg) Lokalitet: Oppdragsgiver: Lyngholmen Fishguard AS Postboks Leknes Rapport

31 Tittel Bløtbunnsfaunaundersøkelse for Lyngholmen Rapportnr. BBU-M-7115-Lyngholmen-0715 Rapportdato Dato feltarbeid Ikke oppgitt Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Oppragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfattere Lyngholmen Ikke oppgitt Fishguard AS Postboks Leknes Jan Arne Holm Jan.Arne.Holm@fishguard.no Telefonnr: Havbrukstjenesten AS Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Therese S. Løkken therese@havbrukstjenesten.no Telefonnr: Øystein Stokland Therese S. Løkken Godkjent av Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Telefonnr: Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 2 av 33

32 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Sammendrag Innledning Metode og datagrunnlag Resultater - Bunndyrsanalyse Nærstasjonen - Stasjon Overgangsstasjonen - Stasjon Fjernstasjonen - Stasjon Geometriske klasser Vurdering og Tolkning (klassifisering av tilstand) Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 5 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 3 av 33

33 Forord Havbrukstjenesten AS har på oppdrag fra Fishguard AS utført artsidentifisering i henhold til NS- EN ISO 16665:2013 fra prøver tatt ved lokalitet Lyngholmen. Denne rapporten tar for seg alle funn; artsantall, individantall og kalkulerte indekser for hver prøve, samt gjennomsnitt og stasjonsverdi for hver stasjon. Havbrukstjenesten AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Havbrukstjenesten AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 4 av 33

34 Sammendrag Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved Lyngholmen. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på bunndyrsundersøkelser. Materialet ble grovsortert og artsidentifisert ut i fra NS EN ISO 16665:2013, samt klassifisert ut ifra veileder 02:2013 (Anon 2013) og NS 9410:2007. Ved Stasjon 1 ble det funnet hele 93 arter og hyppigst forekommende art (den forurensningstolerente flerbørstemarken Galathowenia oculata) utgjorde 30,7 %. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Både arts- og individantallet var en god del høyere enn normalen (1082 individer, jf. Veileder 02:2013). Ved Stasjon 2 ble det funnet 60 arter og hyppigst forekommende art (den forurensningstolerente flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii) utgjorde 14,7 %. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Både arts- og individantallet var litt høyere enn normalen (360 individer, jf. Veileder 02:2013). Klassifisering av fjernstasjonen Stasjon 3 ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Tabell 3.4) ble fjernstasjonen totalt sett klassifisert i tilstandsklassen «god». Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som upåvirket av organisk materiale. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 5 av 33

35 1 Innledning Bløtbunnsfauna domineres av flerbørstemark, krepsdyr, muslinger og pigghuder, men også flere andre dyregrupper forekommer. Sammensetningen av dyrearter i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet. De fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og vil dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerente flerbørestemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013) Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ) og den sammensatte indeksen NQI1 (beskrevet i vedlegg V.1). Tilstandsklassene (vedlegg V.1.4) kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Shannon- Wieners diversitet er beregnet ut fra individfordelingen mellom artene. NQI1 tar i tillegg til artsmangfoldet (diversitet) også hensyn til hvilke forurensingstolerante arter som er tilstede i prøvene (sensitivitet). De univariate metodene (Shannon-Wieners indeks (H ), Jevnhetsindeksen (J), ISI, NSI, AMBI og NQI1, forklart i vedlegg V.1) reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom og påvirkningsgrad i bløtbunnsfaunasamfunnet. Utfra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Ved å normalisere alle indekser gjennom indeksen normalised Ecological Quality Ratio (neqr) (se vedlegg V.1.4) får man verdier som gjør det mulig å sammenligne de ulike indeksene på bakgrunn av tallverdi. Tilstandsklassene neqr er delt opp i spenner over en skala fra 0-1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 6 av 33

36 mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). En samlet verdi av neqr for alle indeksene vil da også indikere hvilken tilstandsklasse som synes best å karakterisere stasjonen. Metode, resultat og konklusjon for prøvene tatt ved Lyngholmen er presentert i avsnitt Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 7 av 33

37 2 Metode og datagrunnlag Havbrukstjenesten AS mottok sediment fra tre stasjoner (to prøver per stasjon); Stasjon 1, Stasjon 2 og Stasjon 3 fra Fishguard AS. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013 og NS 9410:2007 (Tabell 2.1). Tabell 2.1: Oversikt over utført arbeid. Leverandør Arbeid Personell Akkreditert arbeid Fishguard AS Feltarbeid Fishguard AS Ikke oppgitt Havbrukstjenesten AS Grovsortering Jolanta Jagminiene Ja, (Test 252: P21) Havbrukstjenesten AS Artsidentifisering Øystein Stokland Ja, (Test 252: P21) Havbrukstjenesten AS Vurdering og tolkning Therese S. Løkken Øystein Stokland Ja, (Test 252: P32) Artsmangfold (ES l00 ) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER, versjon fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013 (Anon 2013). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks samt vurdering og fortolkning ble beregnet og foretatt etter Veileder 02:2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 8 av 33

38 3 Resultater - Bunndyrsanalyse Resultatene fra nær-, overgang- og fjernstasjonen er presentert i avsnittene under og komplett artsliste finnes i vedlegg 4. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for de tre stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 der nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES 100, ISI, NSI og DI (Veileder 02:2013). Det er også beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 5 (Tabell V.5.1 og V.5.2). Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 9 av 33

39 3.1 Nærstasjonen - Stasjon 1 Ved Stasjon 1 ble det funnet 1082 individer fordelt på 93 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Galathowenia oculata (NSI-gruppe III) som utgjorde 30,7 % av det totale individantallet (Tabell 3.1, Figur 3.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske muslingen Thyasira sarsi (NSI-gruppe IV) som utgjorde 12,1 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske flerbørstemarken Pseudopolydora paucibranchiata (NSI-gruppe IV) som utgjorde 8,4 % av det totale individantallet. Tabell 3.1. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjonen Stasjon 1. Tabell 3.1. De ti hyppigst forekommende artene ved Stasjon 1, oppgitt i antall og prosent, samt NSIgruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Art NSI Antall Prosent Galathowenia oculata III ,68 Thyasira sarsi IV ,11 Pseudopolydora paucibranchiata IV 91 8,41 Prionospio cirrifera III 59 5,45 Lagis koreni IV 44 4,07 Owenia fusiformis II 42 3,88 Pseudopolydora antennata III 35 3,23 Chaetozone setosa IV 28 2,59 Notomastus latericeus I 20 1,85 Glycera lapidum I 20 1,85 Øvrige arter ,88 Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 10 av 33

40 Figur 3.1. Fordeling av antall individer for de ti hyppigste artene ved nærstasjonen Stasjon 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 11 av 33

41 3.2 Overgangsstasjonen - Stasjon 2 Ved Stasjon 2 ble det funnet 360 individer fordelt på 60 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde omtrent 14,7 % av det totale individantallet (Tabell 3.2, Figur 3.2). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante muslingen Thyasira equalis (NSI-gruppe III) som utgjorde omtrent 11,4 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarkslekten Aphelochaeta sp. (NSI-gruppe II) som utgjorde omtrent 5,3 % av det totale individantallet. Tabell 3.2. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved Stasjon 2. Tabell 3.2. De ti hyppigst forekommende artene ved Stasjon 2, oppgitt i antall og prosent, samt NSIgruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Art NSI Antall Prosent Paramphinome jeffreysii III 53 14,72 Thyasira equalis III 41 11,39 Aphelochaeta sp. II 19 5,28 Philine scabra II 19 5,28 Galathowenia oculata III 17 4,72 Abra nitida III 15 4,17 Pseudopolydora paucibranchiata IV 14 3,89 Chaetozone setosa IV 14 3,89 Spiophanes kroyeri III 11 3,06 Diplocirrus glaucus II 11 3,06 Øvrige arter ,56 Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 12 av 33

42 Figur 3.2. Fordeling av antall individer for de ti hyppigste artene ved overgangsstasjonen Stasjon 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 13 av 33

43 3.3 Fjernstasjonen - Stasjon 3 Ved Stasjon 3 ble det funnet 493 individer fordelt på 50 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde 36,1 % av det totale individantallet (Tabell 3.3, Figur 3.3). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante muslingen Thyasira equalis (NSI-gruppe III) som utgjorde omtrent 10,3 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytrale flerbørstemarkslekten Aphelochaeta sp. (NSI-gruppe II) som utgjorde 7,9 % av det totale individantallet. Tabell 3.3. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved Stasjon 3. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i tabell 3.4, og Tabell 3.5 inneholder en forklaring på de ulike indeksene som er benyttet. Tabell 3.3. De ti hyppigst forekommende artene ved Stasjon 3, oppgitt i antall og prosent, samt NSIgruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opportunist, gruppe V: forurensingsindikator. Art NSI Antall Prosent Paramphinome jeffreysii III ,11 Thyasira equalis III 51 10,34 Aphelochaeta sp. II 39 7,91 Heteromastus filiformis IV 37 7,51 Diplocirrus glaucus II 23 4,67 Lumbrineris sp. II 16 3,25 Kelliella miliaris III 13 2,64 Abra nitida III 12 2,43 Ceratocephale loveni III 8 1,62 Nucula tumidula II 8 1,62 Øvrige arter ,91 Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 14 av 33

44 Figur 3.3. Fordeling av antall individer for de ti hyppigste artene ved fjernstasjonen stasjon 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 15 av 33

45 Tabell 3.4. Resultater for fjernstasjonen Stasjon 3 fra grabb 2 og grabb 3; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.4) angir hvilke tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». St. 3 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 50 N ,5 493 NQI1 0,687 0,704 0,695 0,703 0,669 0,677 H' 3,813 3,642 3,728 3,842 0,681 0,694 J 0,738 0,689 0,713 0,681 H'max 5,170 5,285 5,228 5,644 ES100 25,740 25,470 25,605 26,090 0,701 0,707 ISI 8,823 8,542 8,682 8,995 0,713 0,742 NSI 22,257 22,295 22,276 22,277 0,691 0,691 DI 0,302 0,378 0,340 0,340 0,743 0,743 Samlet verdi: 0,704 0,699 0,709 Tabell 3.5. Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell 3.4. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 16 av 33

46 3.4 Geometriske klasser Figur 3.4 viser antall arter plottet mot antall individer for Stasjon 1, Stasjon 2 og Stasjon 3 der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Figur 3.4. Antall arter plottet mot antall individer (inndelt i geometriske klasser) for Stasjon 1, Stasjon 2 og Stasjon 3. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 17 av 33

47 4 Vurdering og Tolkning (klassifisering av tilstand) På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten fra Lyngholmen ble vurdering av nær- og overgangsstasjonen Stasjon 1 og Stasjon 2 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Ved Stasjon 1 ble det funnet hele 93 arter og hyppigst forekommende art (den forurensningstolerente flerbørstemarken Galathowenia oculata) utgjorde 30,7 %. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Både arts- og individantallet var en god del høyere enn normalen (1082 individer, jf. Veileder 02:2013). Ved Stasjon 2 ble det funnet 60 arter og hyppigst forekommende art (den forurensningstolerente flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii) utgjorde 14,7 %. Stasjonen ble derfor klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god». Både arts- og individantallet var litt høyere enn normalen (360 individer, jf. Veileder 02:2013). Klassifisering av fjernstasjonen Stasjon 3 ble utført ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Tabell 3.4) ble fjernstasjonen totalt sett klassifisert i tilstandsklassen «god». Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og fremstår som upåvirket av organisk materiale. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 18 av 33

48 5 Referanser 1. Anon, Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføringen av vanndirektivet/miljøtilstandsprosjektet. 263s. 2. Berge G Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. 5. Norsk Standard NS 9410:2007. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Norges Standardiseringsforbund. 6. Pielou EC The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg, B., & K. Norling, Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVAS-rapport pp. 8. Shannon CE, Weaver, W The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 19 av 33

49 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser V.1.1. Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Wiever 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen hvor p i = N i /N, N i = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H' max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) hvor H' = Shannon Wiener indeks og H' max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H' max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES 100 er beskrevet som hvor ES 100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og N i individer av i-ende art. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 20 av 33

50 V.1.2. Sensitivitet og tetthet Sesitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg, 2002 og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved hvor ISI i er verdien for arten i og S ISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved hvor N i er antall individer og NSI i er verdien for arten i, N NSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter, og hver økologisk gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi) (Borja et al., 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og N AMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02:2013) Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 21 av 33

51 DI = abs[log10(n 0,1 m 2 ) 2,05] hvor abs står for absoluttverdi, N 0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V.1.3. Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V.1.4. Normalisering Ved å regne om alle indeksert til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstansklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (Tabell V.2). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 22 av 33

52 V.1.5. Geometriske klasser En måte å se på individfordelingen i et bunndyrsamfunn er å plotte antall arter mot antall individer fordelt i geometriske klasse, der nedre klassegrense danner en følge av ledd på formelen 2 x, x=0,1,2,( ). For eksempel tilsvarer Klasse I en art, Klasse II tilsvarer 2-3 arter, Klasse III tilsvarer 4-7 arter, Klasse IV tilsvarer 8-15 arter, osv. Ved hjelp av denne klasseinndelingen skal det være mulig å si noe om individfordelingen mellom artene i samfunnet. I en prøve fra et upåvirket samfunn vil det være mange arter med et lavt individantall og få arter med et høyt individantall. Dette sees som en en-toppet asymmetrisk kurve med en lang «hale» mot høyere klasseverdier. Ved moderat forurensning vil en del av de individfattige artene forsvinne, mens opportunistiske arter vil øke i antall. Dette sees som en flatere kurve, en kurve med flere topper eller en kurve som strekker seg mot høyre. Ved høy forurensning blir det få arter med høyt individantall. Kurven vil da få en lavere topp, og få arter spredt over flere og høyere klasser enn det som er normalt ved en upåvirket lokalitet (Gray & Pearson 1982). Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 23 av 33

53 Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (V.2.1-V.2.2) angir hvilke tilstandsklasser (angitt i veileder 01:2009 og 02:2013) de ulike parameterne hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra veileder 02:2013 ved fjernstasjonen og ut i fra NS 9410:2007 ved nær- og overgangsstasjonen. Referanseverdier fra NS940 er oppgitt i Tabell V.2.3. Tabell V 2.2. Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:213. Indeks Økologisk tilstandsklasse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI H ES ISI NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V 2.2 Hver tilstandsklasses neqr-basisverdi. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse II 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 24 av 33

54 Tabell V 2.3. Vurdering av miljøtilstanden i nærsonen og overgangssonen ved oppdrettsanlegg. Hentet fra Norsk Standard 9410:2007. Miljøtilstand Kriterier Miljøtilstand 1 (meget god) Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 2 (god) 5-19 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 25 av 33

55 Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V.3.1) og språkbruk (V.3.2). V.3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling, 2013) har Havbrukstjenesten AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad (forurensingssensitiv, tolerant osv). Ettersom Rygg & Norling konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi nå å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBI-indeksen (Borja et al., 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Utgangstilstanden er beskrevet som ikke tilført organisk materiale (lett ubalanse er noe organisk tilførsel osv): Gruppe I Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingssensitive). Gruppe II Arter som er helt eller til en viss grad likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere (Benevnelse - forurensingsnøytrale). Gruppe III Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker (Benevnelse - forurensingstolerante). Gruppe IV Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider (Benevnelse - Opportunistisk, forurensingstolerant) Gruppe V Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner) (Benevnelse - Forurensingsindikerende art). Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 26 av 33

56 V.3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene. Nedenfor har vi satt opp en oversiktstabell fra tidligere benevnelse til den nye benevnelsen: Tabell V.3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse I Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv II Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral III Forurensingstolerant Forurensingstolerant IV Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) V Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 27 av 33

57 Vedlegg 4 - Artsliste for bunnfauna Artsliste for all fauna funnet ved Stasjon 1-3 ved lokaliteten Lyngholmen er organisert i Tabell 5.1. Tabell 5.1. Artsliste for bunnfauna registrert ved stasjonene; Stasjon 1, Stasjon 1 og Stasjon 3. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013). Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert St. 1 Gr. 1 St. 1 Gr. 2 St. 2 Gr. 1 St. 2 Gr. 2 St. 3 Gr. 1 St. 3 Gr. 2 TAXA OCTOCORALLIA Kophobelemnon stelliferum 1 1 HEXACORALLIA Cerianthus lloydii 1 Edwardsiidae indet. 6 PLATYHELMINTHES Turbellaria indet NEMERTEA Nemertea indet POLYCHAETA Amaeana trilobata 2 Ampharete finmarchica 3 3 Ampharetidae indet. 1 Amphictene auricoma Amphitrite cirrata 2 Anobothrus gracilis Aphelochaeta filiformis 5 Aphelochaeta sp Aricidea catherinae 1 Capitella capitata 6 3 Caulleriella bioculata 1 Ceratocephale loveni Chaetozone setosa Cirratulus cirratus 9 Diplocirrus glaucus Eteone flava 2 Euchone incolor 1 Exogone hebes 1 Galathowenia oculata Glycera alba 1 1 Glycera lapidum Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 28 av 33

58 St. 1 Gr. 1 St. 1 Gr. 2 St. 2 Gr. 1 St. 2 Gr. 2 St. 3 Gr. 1 St. 3 Gr. 2 TAXA POLYCHAETA Goniada maculata Harmothoe sp Heteromastus filiformis Jasmineira caudata 6 Jasmineira sp Lagis koreni Lanassa nordenskioeldi 1 Laonice sarsi 2 Laonice sp. 2 3 Lumbrineris sp Neoleanira tetragona 1 Nephtys caeca 4 Nephtys ciliata 1 Nephtys paradoxa 1 2 Nothria conchylega 2 Notomastus latericeus Ophelina acuminata 1 1 Orbinia armandi 1 2 Owenia fusiformis Oxydromus flexuosus 1 2 Paramphinome jeffreysii Pherusa falcata 3 Pholoe baltica 1 4 Pholoe pallida 2 2 Phyllodoce groenlandica 2 5 Pista cristata Polycirrus medusa 2 2 Polycirrus norvegicus Praxillella affinis 4 Praxillella praetermissa Prionospio cirrifera Pseudopolydora antennata Pseudopolydora paucibranchiata Rhodine loveni Rhodine sp. 1 Sabellides octocirrata 4 7 Scalibregma inflatum 3 2 Scolelepis sp Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 29 av 33

59 St. 1 Gr. 1 St. 1 Gr. 2 St. 2 Gr. 1 St. 2 Gr. 2 St. 3 Gr. 1 St. 3 Gr. 2 TAXA POLYCHAETA Scoloplos armiger Sige fusigera 2 Sphaerodorum gracilis 1 Spiophanes bombyx 12 6 Spiophanes kroyeri Spiophanes wigleyi 4 3 Sthenelais limicola 1 1 Streblosoma intestinale 1 Syllidae indet. 2 Syllis cornuta 1 4 Terebellidae indet. 1 Terebellides stroemii 3 2 Trichobranchus roseus 1 SIPUNCULA Golfingia sp. 1 Onchnesoma steenstrupii 1 Phascolion strombus CUMACEA Cumacea indet. 1 1 AMPHIPODA Ampelisca diadema 4 2 Amphipoda indet. 2 1 Byblis erythrops 1 Lysianassidae indet. 1 Tryphosites longipes 1 Westwoodilla caecula 2 CAPRELLIDEA Phtisica marina 1 DECAPODA Nephrops norvegicus 1 PYCNOGONIDA Pycnogonida indet. 1 1 CAUDOFOVEATA Chaetoderma nitidulum 1 1 Scutopus ventrolineatus PROSOBRANCIA Euspira nitida 2 1 HETEROBRANCHIA Cylichna alba 5 7 Cylichna cylindracea 2 3 Philine scabra 2 19 Philine sp SCAPHOPODA Entalina tetragona 5 1 BIVALVIA Abra nitida Astarte sulcata 1 Corbula gibba 4 2 Ennucula tenuis 1 Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 30 av 33

60 St. 1 Gr. 1 St. 1 Gr. 2 St. 2 Gr. 1 St. 2 Gr. 2 St. 3 Gr. 1 St. 3 Gr. 2 TAXA BIVALVIA Kelliella miliaris Kurtiella bidentata Mendicula ferruginosa Mendicula pygmaea Mya sp. 1 Myrtea spinifera 5 2 Mytilus edulis Nucula sulcata 1 3 Nucula tumidula Parvicardium minimum Saxicavella jeffreysi 1 Tellimya sp. 1 Thyasira equalis Thyasira sarsi Yoldiella philippiana 1 ASTEROIDEA Asteroidea indet. 1 OPHIUROIDEA Amphilepis norvegica 5 Amphiura chiajei 2 6 Amphiura filiformis 1 Ophiocten affinis Ophiura robusta 1 Ophiura sp. 2 Ophiuroidea indet. 2 ECHINOIDEA Echinocardium sp. 1 HOLOTHUROIDEA Holothuroidea indet. 1 Labidoplax buskii 3 6 Leptosynapta decaria 1 1 VARIA Nematoda indet Calanoida indet. 1 Foraminifera indet. 1 Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 31 av 33

61 Vedlegg 5 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410, men som tilleggsinformasjon er indekser for nær- og overgangsstasjonen likevel beregnet og presentert i Tabell V5.1 og V5.2. Tabell V5.1. Resultater fra nærstasjonen Stasjon 1 fra grabb 1 og grabb 2. Antall arter (S) og individer (N) funnet ved stasjonen danner grunnlaget for de utregnede indeksene; NQI1 (artsmangfold og ømfintlighet), H' (Shannon Wiener - artsmangfold), J (jevnhet), H'max (maksimal diversitet), ES100 (diversitet), ISI (sensitivitet/indikator arter), NSI (sensitivitet/indikator arter basert på norske forhold), DI (individtetthet). Samlet verdi angir total tilstandsklasse for stasjonen og er gjennomsnittet av de to normaliserte indeksene neqr Ḡ og neqr Ṧ. Fargene i tabellen angir de ulike tilstandsklassene indeksverdiene hører til i; blå tilstandsklasse «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig», rød «svært dårlig». St. 1 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 93 N , NQI1 0,700 0,702 0,701 0,713 0,675 0,687 H' 4,077 4,291 4,184 4,330 0,732 0,748 J 0,687 0,698 0,693 0,662 H'max 5,931 6,150 6,040 6,539 ES100 29,270 30,050 29,660 30,500 0,749 0,759 ISI 8,311 8,109 8,210 8,722 0,668 0,716 NSI 20,345 20,664 20,505 20,521 0,620 0,621 DI 0,635 0,727 0,681 0,681 0,335 0,335 Samlet verdi: 0,637 0,630 0,644 Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 32 av 33

62 Tabell V5.2. Resultater for overgangsstasjonen Stasjon 2 fra grabb 1 og grabb 2. For grundigere beskrivelse av tabellen; se tabelltekst for Tabell V.5.1. St. 2 Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 60 N ,0 360 NQI1 0,746 0,666 0,706 0,739 0,680 0,715 H' 4,729 4,308 4,518 4,923 0,769 0,827 J 0,826 0,896 0,861 0,833 H'max 5,728 4,807 5,268 5,907 ES100 34,040-34,040 35,810 0,801 - ISI 7,803 6,341 7,072 7,445 0,534 0,592 NSI 22,724 20,145 21,435 22,239 0,657 0,690 DI 0,415 0,217 0,316 0,316 0,777 0,777 Samlet verdi: 0,711 0,703 0,720 Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Lyngholmen Rapp.mal B.6.16 Side 33 av 33

63 Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg MVA Box 75 NO-5841 Bergen Fishguard AS, avd Måløy 6700 MÅLØY Attn: Jan Arne Holm Tlf: Fax: AR-14-MX EUNOBE Í%R5vÂÂEl%wÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Lyngholmen a) ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 1629-Lyngholmen: 1A Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Fosfor (P) a) Totalt fosfor (P) 1100 mg/kg tv NS EN ISO a) Kobber (Cu) 8.00 mg/kg tv NS EN ISO a) Sink (Zn) 32.0 mg/kg tv NS EN ISO a) Totalt organisk karbon (TOC) 10.0 mg/g tv EN a) Total tørrstoff 71.2 % (w/w) EN * Kornfordeling µm 7 fraksjoner * Kornfordeling (>63µm) Se vedlegg Gravimetrisk * Total tørrstoff 61.1 % 15% NS a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 1629-Lyngholmen: 2A Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Fosfor (P) a) Totalt fosfor (P) 1300 mg/kg tv NS EN ISO a) Kobber (Cu) 10.0 mg/kg tv NS EN ISO a) Sink (Zn) 60.0 mg/kg tv NS EN ISO a) Totalt organisk karbon (TOC) 18.0 mg/g tv EN a) Total tørrstoff 59.9 % (w/w) EN * Kornfordeling µm 7 fraksjoner * Kornfordeling (>63µm) Se vedlegg Gravimetrisk * Total tørrstoff 52.7 % 15% NS Tegnforklaring: (Ikke omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 2

64 AR-14-MX EUNOBE Í%R5vÂÂEl%wÎ a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 1629-Lyngholmen: 3A Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Fosfor (P) a) Totalt fosfor (P) 1400 mg/kg tv NS EN ISO a) Kobber (Cu) 11.0 mg/kg tv NS EN ISO a) Sink (Zn) 59.0 mg/kg tv NS EN ISO a) Totalt organisk karbon (TOC) 19.0 mg/g tv EN a) Total tørrstoff 59.0 % (w/w) EN * Kornfordeling µm 7 fraksjoner * Kornfordeling (>63µm) Se vedlegg Gravimetrisk * Total tørrstoff 50.6 % 15% NS Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), OT Tuttendorf, Gewerbepark "Schwarze Kiefern", D-09633, Halsbrücke Bergen Helene Lillethun Botnevik ASM Bergen, Kvalitetsansvarlig Tegnforklaring: (Ikke omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 2