RAPPORT MILJØUNDERSØKING

Transkript

1 RAPPORT MILJØUNDERSØKING RAPPORTVERSJON FIRDA SJØFARMER AS BÅRØY J.nr MOM C UNDERSØKING AUGUST 2014 Figur 1. Lokalitet Bårøy ligg nord for Byrknesøy og vest i Gulen kommune, her sett frå nord. Pb. 7, 6701 Måløy maloy@fishguard.no Tlf

2 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 2 av 30. Innhald MILJØUNDERSØKING Samandrag 3 Forord 4 Generell bakgrunn 5 Område og Lokalitet 6 Foto lokalitet 7 Kart _Kart 8 Metode og granskingar _Metode,_Prøvepunkt_og 9 Prøvepunkt _Resultat10 Resultat Feltundersøking av botnsediment 12 Kjemisk analyse av sediment 13 Botnvatn 14 Botndyr 15 Foto av sedimentprøver 17 Prøveskjema B.1 20 Skjema for prøvetakingspunkt B.2 21 CTD-profilar 22 Informasjon om bomskudd 28 Vedlegg 29 maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

3 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 3 av 30. Figur 2. Lokalitet Bårøy (raud ring), vest i Gulen maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

4 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 4 av 30. Samandrag Miljøundersøking, type: Miljøovervaking av matfiskanlegg i sjø: C-gransking (MOM C) Referansestandard: NS 9410:2007, NS-EN ISO 16665, NS 9435 og NS-EN ISO Oppdragsgjevar: Firda Sjøfarmer AS Lokalitet: Bårøy Lok.nr.: Fishguard J.nr: Feltarbeid: Feltarbeid ved: Laboratorieanalyser: Rapportert av: Fishguard Florø: Jan Arne Holm og Fishguard Bergen: Arild Kollevåg Havbrukstjenesten AS, Eurofins AS Fishguard Bergen: Arild Kollevåg og Fishguard Florø: Jan Arne Holm Lokalitet Bårøy ligg sørvest i Sognefjorden vest i Gulen kommune. Basert på NS 9410 m.v og i samarbeid med Fylkesmannen si miljøvernavdeling, er MOM C-gransking utført av Fishguard den Tre punkt er prøveteke i transekt line nordvest av anlegget og sør for anlegget og er fordelt slik: i fjernsona på 128 m djup nordvest for anlegget (3), i nærsona på 110 m djup like nordvest for anlegget (1) og i overgangssona på 67 m djup søraust for anlegget (2). Alle prøver med dyr, utan fôr/fekaliar og lukt. Punkt 1: mjuk botn av sand og silt, og eit høgt antall individ og arter, framstår som upåverka med miljøtilstand 1 «særs god». Punkt 2: mjuk botn med sand og skjelsand og eit høgt antall individ og arter, framstår som upåverka med miljøtilstand 1 «særs god». Punkt 3: : mjuk til fast botn med mest sand og skjelsand og noko silt og leire og eit høgt antall individ og arter, framstår som upåverka med miljøtilstand II «god». Alle punkt syner gode verdiar ved måling av ph/redox (tilstand 1), og sensorisk vurdering (tilstand 1). Totalt syner «MOM B parameterane» lokalitetstilstand 1. God oksygenmetning i botnvatn ved alle punkt tilsvarande «særs god» tilstand. Ved kjemisk analyse av botnsediment er det påvist lite sink og kobbar (tilstandsklasse I) på alle punkt, men noko organisk belasting (normalisert TOC) på næraste og djupaste prøvepunkt i nord/vest, med «dårleg» og «mindre god» tilstand, og lite organisk belasting på sørsida av anlegget med «særs god» tilstand. Lokaliteten er vurdert til miljøtilstand 1 «særs god». Ingen/få spor av organisk belasting frå drifta er påvist og indikerer ei drift som hittil er godt tilpassa naturleg kapasitet og bæreevne. Granskinga syner omlag tilsvarande funn som ved ei forenkla botndyrgransking i maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

5 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 5 av 30. Forord Oppdragsgjevar for miljøoppdraget er Firda Sjøfarmer AS, og etter avtale med oppdragsgjevar AS har Fishguard AS utført miljøgransking på lokaliteten ved Bårøy den Granskinga er basert på «MOM C» i Norsk Standard 9410:2007. Denne miljøgranskinga er ikkje utført akkreditert, men er inkludert i selskapets rutinar og prosedyrar for kvalitetssikring. Fishguard har dessutan mange års erfaring med ulike typar miljøgranskingar, inkl. botndyrgransking ihht. MOM C (NS 9410). Fishguard AS forventar å få miljøprøvetaking akkreditert innan september Prinsipp og detaljar omkring val av prøvepunkt er på førehand diskutert og avklart med Fylkesmannen si miljøvernavdeling. Botndyr frå denne granskinga er identifisert og vurdert akkreditert av Havbrukstjenesten AS. Kjemiske analysar er utført akkreditert ved Eurofins AS og er rapportert den Lokaliteten Bårøy var i normal drift den då Fishguard AS utførte granskinga. Vi takker for oppdraget og for god bistand ved feltarbeidet, inklusive betjening av fartøy og lån av noko feltutstyr. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

6 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 6 av 30. Generell bakgrunn Organisk oppsamling av sediment er eit viktig miljøaspekt i tilknyting til oppdrettsverksemd. Dei viktigaste belastningseffektane er knytt til store og hurtigsynkande partiklar som spillfôr og ekskrementar. Ved utilstrekkeleg straum og vassutskifting vil partiklar botnfelle lokalt og danne organisk botnsediment (punktureining). Slikt sediment vil ha høgt oksygenforbruk, og dersom oksygen i botnvatnet blir brukt opp grunna dårleg vassutskifting, kan det dannast skadelege gassar som metan og hydrogensulfid, og botndyr vil ikkje lenger ha levelege vilkår her, i tillegg til redusert vannkvalitet for fisk i det overliggande anlegget. Den lokale utbreiinga av slike slam-område (sedimentasjonsområde) variere mykje, og kan i nokre tilfelle omfatte hele fjordmiljø. Graden av lokal belastningseffekt er bestemt av naturgitte tilhøve - då særleg botntopografi og straumtilhøve, i samspel med driftsform og anleggstorleik. Naturlige sedimentasjonsbasseng fins i terskelfjordar og djupvassbasseng, der naturlige topografiske hindringar reduserer straumtilhøva, og kan dannast uavhengig av oppdrettsrelatert og anna menneskeskapt forureining. Optimalisert lokalisering og drift tilpassa miljømessige føresetnadar, er viktig både for fiskeproduksjon og omgjevnader. Mykje tyder på at det kan være ein samanheng mellom miljøbelastning under anlegg og redusert tilvekst og fiskesjukdomar hos oppdrettsfisk. MOM (Matfiskanlegg-Overvåkning-Modellering) undersøkjer faktisk påverknad og grenseverdiar for slik påverknad. MOM C nyttar gransking av blautbotnfaunasamfunn som kontrollverktøy. Fauna-samansetnaden (kva for arter og talet på dei ulike arter) er eit resultat av miljøtilhøva i granskingsområdet. Samansetnad og struktur på blautbotnfaunasamfunn kan difor nyttas til å karakterisere miljøtilstand og gradere effektar av påverknad (ref. NS 9410 / 9423). MOM C kan nyttast til trendovervaking av miljøtilstand omkring oppdrettsanlegg, dvs. i fjern- / overgangssona og inn mot nærsona til anlegget. Avstandsverknad av ureining kan då synleggjerast. Prøver tas medstraums - nær anlegget, og i djupaste parti i området. Ein tredje prøve blir tatt mellom disse. Er det bratt under anlegget tek en prøve ved foten av skråninga. Sensorisk tilstand av prøveteke sediment blir vurdert og ulike miljøkjemiske analyser blir utført. Også oksygen i botnvatn blir analysert (CTD). maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

7 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 7 av 30. Område og Lokalitet Lokalitet Bårøy ligg nordaust for Bårøy, nord for Byrknesøy, vest i Gulen kommune, og like sør for ytre Sognesjøen. Botntopografien i området er rimelig jamn. Under anlegget (ringar) er det i nord omlag 100 meter djup og i sør omlag 80 meter djup. Mot nord skrår botn jamt ut mot blaut leirbotn på 109 meter. Mot vest skrår botn vidare ned mot blaut leirbotn på 126 m djup. Det er ingen tersklar eller djuphol i området, og vassutskifting/straumtilhøve vil generelt vere bra. Lokaliteten har vore nytta i mange år. Måling av straum er utført på lokaliteten i 2005 av Resipientanalyse (måleposisjon er ikkje dokumentert, men er truleg på anlegget si nordside). Hovedstraum er påvist mot nordnorvest/søraust ved 15 m djup, og mot søraust ved 50 m djup. Ved 15 m djup var 26,8 % av målingene < 1 cm/s, og ved 50 m djup: 28,6 % av målingane. Figur 3. Lokalitet Bårøy med «straumrose» (% rel.vassflux) ved 15 og 50 m djup (skala i m pr sek. straumfart). (Ref: Resipientanalyse/SubAquaTech/Fishguard, JAH) maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

8 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 8 av 30. Vi er kjend med miljøgransking med botndyranalyse på lokalitet Bårøy utført av AquaSafe / AquaManagement i Imidlertid ligg det ikkje føre posisjonar for prøvetakingspunkt i rapporten og avmerkingar på kart upresise (Figur 4). I samråd med Fylkesmannen si miljøvernavdeling er prøvestasjonane forsøksvis lagt til grunn ved denne miljøgranskinga. Figur 4: Utsnitt av kart i rapport «Resipientundersøkelse» frå AquaSafe / AquaManagement i maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

9 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 9 av 30. Foto-lokalitet Figur 5: Foto frå feltarbeid ved lokalitet Båroy den Nederst syner aktiv bruk av Olex-kart for å finne optimale botntilhøve for botndyrprøver til MOM C: foto av skjerm med Olex-kart i 3D. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

10 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 10 av 30. Kart Figur 6: Lokalitet Bårøy, sør for Sognesjøen, nordvest i Gulen ( Figur 7: Lokalitet Bårøy med ringer og flåte. Lokaliteten Skorpa ligg til høgre i bildet [ maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

11 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 11 av 30. Metode og granskingar Miljøgransking er utført i hht. NS 9410:2007 og ISO 16665:2005 m.v. Prøvepunkta skal leggjast medstraums og straumtilhøva på lokaliteten tilseier at prøvepunkta skal leggjast nord for og sør for anlegget. Det skal dessutan takast eit prøvepunkt i det djupaste området ut frå anlegget. I samråd med Fylkesmannen si mijløvernavdeling er lokale straumtilhøve, botntopografi og tidlegare botndyrgransking (stasjonar) lagt til grunn ved valg av prøvepunkt. MOM-C prøvepunkt ved denne granskinga følger dermed prøvepunkt/stasjonar frå 2000 (Figur 4), forutan at stasjon lengst mot nord (tidl. stasjon 2) no er lagt vesentleg lenger mot vest (no: prøvepunkt 3). Stor standard van Veen botngrabb (0,1 m 2 ) er nytta frå båt med kran og spel. Gode vêrtilhøve (lite vind) gav rimelig stabile arbeidstilhøve om bord under feltarbeidet. I felt er botnsediment fortløpande vurdert visuelt/sensorisk og karakterisert mhp: Sedimenttype, volum, konsistens, farge, lukt, fekaliar og fôrpellet Botnsediment er også målt i felt for ph og redoks-potensiale Makrofauna (dyr > 1 mm) er kvantitativt samla ved våtsikting, og formalin/boraks fiksert. Alle botndyr er seinare artsbestemt, og artsmangfald (diversitet) vurdert ved ulike indeksberekningar. Dette er utført akkreditert ved Havbrukstjenesten AS (TEST 252) Kjemiske analyser av botnvatn og sediment: Oksygen (STD/CTD - modell SD 204) i botnvatn (Fishguard AS) Total organisk karbon (TOC), fosfor, sink og kobbar i sediment (Eurofins AS) Kornfordeling (Eurofins AS) Til gransking av oksygentilhøva i sjøen er ein CTD (SD 204) med oksygensensor (SD 205) påmontert nytta. CTD-sonden er tilkopla ein wire, og blir langsamt senka ned til botn. Kvart sekund blir oksygen/temperatur/tettleik/(salinitet) registrerert og lagra digitalt i internminne. Rapportar for eksternt utførte analysar er vedlagt i rapporten. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

12 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 12 av 30. Prøvepunkt Metode for val av prøvepunkt på lokaliteten er angitt under «Metode og granskingar». Prinsipp for val av prøvepunkt er som nemnt også på førehand diskutert og avklart med Fylkesmannen si miljøvernavdeling. Alle prøvepunkt er GPS posisjonsbestemt og sediment/volum kort beskrive (Tabell 1). Tabell 1: Lokalisering av prøvepunkt med djupne og GPS-posisjon Prøvepunkt Grabb nr Djup GPS-posisjon Kommentar (sjå foto av prøvar) 1 (nærsona) 2 (overgangssona) 3 (fjernsona) 1A 110 m N E Blaut botn: Sand og silt 1B 110 m N E Blaut botn: Sand og silt 2B 67 m N E Blaut botn: Skjelsand og sand 2C 67 m N E Blaut botn: Skjelsand og sand 3A 128 m N E Blaut botn: Skjelsand, sand, noko silt/leire 3B 128 m N E Blaut botn: Skjelsand, sand, noko silt/leire Informasjon om bomskudd er lista i eigen tabell bak i rapporten (Tabell 11). Ved prøvepunkt 1 (nærsona) fekk ein godkjent grabb/volum på første forsøk (1A). Den replikate prøven (1B) vart teke ved første forsøk etter dette. Begge grabber var omlag fulle. Ved prøvepunkt 2 (overgangssona) fekk ein godkjent grabb/volum på andre forsøk (2B). Den replikate prøven (2C) vart teke ved første forsøk etter dette. Begge grabber var ¼ - ¾ fulle. Prøvevolumet var litt i underkant av ynskjeleg, men det vart vurdert vanskeleg å oppnå større volum grunna botntilhøva i dette området (grov sand, stein). Ved prøvepunkt 3 (fjernsona) fekk ein godkjent grabb/volum på første forsøk (3A) med om lag full grabb. Den replikate prøven (3B) vart teke på første forsøk etter dette med ¼ - ¾ full grabb. Prøvepunkta er lagt inn i kart i figur 8. Her er også bomskudd avmerka. Foto av prøver er lenger bak i rapporten. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

13 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 13 av 30. Figur 8: Kart med anleggsskisse og prøvepunkt ved lokalitet Bårøy. Svart punkt ved stasjon 2 viser bomskudd [isailor/jah/ak]. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

14 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 14 av 30. Resultat Feltundersøking av botnsediment Ved prøvepunkt 1 (1A og 1B: 110 m djup) i nærsona nord for anlegget (om lag 220 m NNV for nordaustre ende av anlegget), er det blaut leirbotn: rikeleg sedimentvolum (om lag full grabb): fin sand og silt, luktfritt sediment utan fôr/fekaliar. Ved prøvepunkt 2 (2B og 2C: 67 m djup) i nærsona sør for anlegget (om lag 500 m SSV for søreaustre ende av anlegget), er det blaut botn: moderat sedimentvolum i grabb (¼ - ¾ full): fin sand og skjelsand, luktfritt sediment utan fôr/fekaliar. Ved prøvepunkt 3 (3A og 3B: 128 m djup) i fjernsona nordvest for anlegget (om lag m NV for nordvestre ende av anlegget), er det blaut leirbotn: rikeleg sedimentvolum i første grabb (om lag full grabb) og moderat sedimentvolum i andre grabb (¼ - ¾ full): fin sand/skjelsand og noko silt og leire, luktfritt sediment utan fôr/fekaliar. For lokalisering av prøvepunkt i høve til anlegget, sjå figur med kart på føregåande side. Tabell 2: Oversikt over sedimentprøvar, djup, prøveomtale og «MOM B» parameter vurdering / måling. Prøve punkt Replikat Djup Botn / sedimenttype og beskriving Prøvetilstand (MOM B parametere) Gr.I Gr. II Gr. III II+III Lok. A 110 Sand og silt,, luktfri B 110 Sand og silt,, luktfri B 67 Sand og skjelsand, luktfri C 67 Sand og skjelsand, luktfri A 128 Sand/skjelsand, ein del silt og leire, luktfri B 128 Sand/skjelsand, ein del silt og leire, luktfri Indeks 0 1,00 0,77 0,89 Tilstand A Forutan analyse av ph og redokspotensiale i felt, er det teke kjemisk laboratorieanalyse av botnsediment for: TOC, kobbar, sink, fosfor, kornfordeling. Det er også teke prøve av botnvatn til oksygen-måling (CTD). maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

15 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 15 av 30. Kjemisk analyse av sediment Kjemisk analyse av botnsediment (utført av Eurofins) er angitt i Tabell 3-5. Tabell 3. Kjemisk analyse av sediment Prøvepunkt Prøvenr. Tot. tørrstoff P (fosfor) mg/kg tv Kobber (Cu) mg/kg tv Sink (Zn) mg/kg tv Tilstandsklasse 1 Referanse/Metode: NS 4764 NS EN ISO NS EN ISO NS EN ISO TA 1467/1997 1B ,1 % Særs god (I) 2C ,7 % Særs god (I) 3A ,5 % Særs god (I) Tabell 4. Kornfordelingsanalyse av sediment Referanse/Metode: ISO mod GRUS, i mm SAND, i mm SILT+ leire + org. Stoff, i mm Prøvepunkt Prøvenr. > ,5 1 0,25 0,5 0,125 0,25 0,063 0,125 < 0,063 1B ,3 % 1,2 % 2,1 % 2,7 % 12,6 % 29,1 % 42,7 % 9,3 % 2C ,1 % 0,3 % 1,8 % 11,5 % 29,5 % 20,4 % 3,3 % 33,2 % 3A ,6 % 1,4 % 5,8 % 9,4 % 16,0 % 25,1 % 19,9 % 21,8 % Tabell 5. Kjemisk analyse i sediment - organisk innhald Prøvepunkt Prøvenr. Tot.org. C g/kg tv % finstoff < 0,63 µm Normalisert TOC mg/g Tilstandsklasse 1 Referanse/Metode: NEN-EN ISO ISO mod SFT Veil. 97:03 TA 1467/1997 1B ,0 9,3 38,3 Dårleg (IV) 2C ,0 33,2 17,0 Særs god (I) 3A ,0 21,8 31,8 Mindre god (III) Analyse av totalt organisk karbon (TOC) og berekning av normalisert TOC tilseier tilstandsklasse IV: «dårleg» 1 for prøva i nærsona (1B), klasse I: «særs god» for overgangssona (2C) og klasse III: «mindre god» for fjernsona (3A). Dette indikerer lite/moderat organisk belasting. Botnfaunaen klarer likevel å omsetje den organiske belastinga, utan at oksygensvikt og dårlig lukt oppstår. Analyse av kobber og sink i alle sedimentprøver syner gode verdiar tilsvarande tilstandsklasse I: «ubetydelig/lite forureina». Grenseverdiar eksisterer ikkje for fosfor i sediment. Redokspotensiale og ph (gruppe II) syner gode verdiar i alle målte prøver tilsvarande tilstand 1 i alle 6 stk sedimentprøver. Visuell vurdering (gruppe III) syner tilstand 1 i alle 6 stk sedimentprøver. Middelverdi (gruppe II og III) syner tilstand 1 i alle 6 stk sedimentprøver. «MOM-B parametere» syner totalt: lokalitetstilstand 1 (tabell lenger bak + Prøveskjema B1). 1 TA 1467/1997 (SFT Rettleiar 97:03): Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, Tabell 6: sjå Vedlegg: Tabell 8. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

16 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 16 av 30. Botnvatn Måling av oksygen i botnvatn er utført med CTD og er vist i tabell 6 for 3 prøvepunkt. Tabell 6: CTD-profil med oksygen ved botn på tre prøvepunkt ved lokaliteten Djup Temp. 0 C Sal. 0 /00 Oksygen** mg O 2 / l ml O 2 / l metn.grad % Prøvepunkt Tilstandsklasse m 7,66 34,7 7,63 5,37 81,28 I 2 68 m 8,09 34,5 7,84 5,52 84,20 I m 7,56 34,8 7,66 5,39 81,81 I * Angitt djupne er berekna automatisk av CTD basert på målt trykk, temperatur og konduktivitet (salinitet), og vil variere litt frå djupne som er registrert på ekkolodd - og som er nytta i resten av rapporten. ** For oksygen i vatn er omrekningsfaktoren 1,42 nytta frå ml O 2 / l til mg O 2 / l. Gode oksygentilhøve er påvist i botnvatn ved alle 3 prøvepunkta, tilsvarande tilstandsklasse I: «meget god» 5. Målte verdiar for temperatur og salinitet i botnvatn er som normalt sommartid i ytre fjordstrøk. For profilar (temperatur, salinitet, oksygen) i heile vassøyla ved dei 3 prøvepunkta, sjå vedlegg (Tabell 8 10, Figur 15 20). maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

17 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 17 av 30. Botndyr Prøvepunkt 1 - Nærsona (110 m djup, nordvest for anlegget: 1A og 1B). Ved stasjon 1 ble det funnet 69 arter, fordelt på 908 individ i dei to grabbane. Hyppigast art tilstade ved stasjonen var den forureinings-tolerante og opportunistiske fleirbørstemarken Chaetozone setosa (NSI-gruppe IV), som utgjorde om lag 13 % av det totale antalet individ. Nest hyppigast art tilstade ved stasjonen var den forureinings-tolerante muslingen Abra nitida (NSI-gruppe III) som utgjorde 10 % av det totale antalet individ. Den tredje hyppigast art tilstade ved stasjonen var den forureinings-tolerante fleirbørstemarken Galathowenia oculata (NSI-gruppe III) som utgjorde omlag 8 % av det totale antalet individ. Prøvepunkt 2 - Overgangssona (67 m djup, søraust for anlegget: 2B og 2C) Ved stasjon 2 vart det funnet 63 artar, fordelt på 433 individ i dei to grabbane. Hyppigast art tilstade ved stasjonen var den forureinings-tolerante fleirbørstemarken Galathowenia oculata (NSI-gruppe III) som utgjorde omlag 44 % av det totale antalet individ. Nest hyppigast art tilstade var den forureinings-nøytrale fleirbørstemarken Owenia borealis (NSI-gruppe II) som utgjorde om lag 12 % av det totale antalet individ. Tredje hyppigast art tilstade var den forureinings-nøytrale muslingen Philine scabra (NSI-gruppe II) som utgjorde omlag 3 % av det totale antalet individ. Prøvepunkt 3 - Fjernsona (128 m djup, nordvest for anlegget: 3A og 3B) Ved stasjon 3 ble det funnet 106 artar, fordelt på 781 individ i dei to grabbane. Hyppigast art tilstade ved stasjonen var den forureinings-tolerante fleirbørstemarken Paramphinome jeffreysii (NSI-gruppe III) som utgjorde 9 % av det totale antalet individ. Nest hyppigast art tilstade var den forureinings-nøytrale fleirbørstemarkslekta Jasmineira (NSI-gruppe II) som utgjorde omlag 8 % av det totale antalet individ. Den tredje hyppigaste art tilstade ved stasjonen var den forureinings-sensitive fleirbørstemarken Notomastus latericeus (NSI-gruppe I) som utgjorde om lag 6 % av det totale antalet individ. Grunna lokal påverknad heilt opp til utsleppet/anlegget kan ein ofte finne få artar med jamn individfordeling som gjer det ueigna å bruke diversitetsindeksar for å angje miljøtilstand. I denne rapporten frå Bårøy er vurdering av nær- og overgangsstasjonen (stasjon 1 og stasjon 2) gjort på grunnlag av antal artar og arts samansetnad ut i frå omtale i NS 9410:2007.Både stasjon 1 og 2 vart klassifisert med miljøtilstand 1; «særs god». maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

18 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 18 av 30. Klassifisering av overgangsstasjonen (stasjon 3) vart gjort ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonen si samla verdi blir stasjonen klassifisert som tilstandsklassen II; «god». Stasjonen synes derfor best representert ved denne tilstandsklassen og framstår som upåverka. Akkreditert botndyranalyse i separat vedlegg. Botndyrgranskinga som var utført på lokaliteten i 2000 er vesentleg enklare (m.a. med enkle prøver utan replikatar) enn granskinga i 2014 og disse er dermed ikkje direkte sammanliknbare. Prøvepunktet i fjernsona er dessutan no lagt lenger mot vest (stasjon 2 i 2000-granskinga og prøvepunkt 3 i 2014-granskinga), jfr. Figur 4 og 8. Imidlertid syner også granskinga i 2000 ein god og ubelasta miljøtilstand med botndyrsamfunn i likevekt. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

19 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 19 av 30. Foto Sedimentprøver Figur 9 : Prøve 1A før (t.v.) og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var 100 % full. Sedimentprøva er lys silt og sand, og er luktfri. Figur 10: Prøve 1B før (t.v.) og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var 100 % full. Sedimentprøva er lys silt og sand, og er luktfri. Figur x: Frå prøvepunkt xx Organisme frå prøven (makrofoto på teskje). Figur 11: Prøve 2B før og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var ¼ til ¾ full.. Sedimentprøva er lys sand og skjelsand, og er luktfri. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

20 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 20 av 30. Figur 12 : Prøve 2C før og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var ¼ til ¾ full.. Sedimentprøva er lys sand og skjelsand, og er luktfri. Figur 13 : Prøve 3A før og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var 100 % full. Sedimentprøva er lys sand og skjelsand og noko silt og leie, og er luktfri. Figur 14: Prøve 1A før (t.v.) og etter (t.h.) våtsikting gjennom 1 mm sikt. Grabben var om lag 3/4 full. Sedimentprøva er lys sand og skjelsand og noko silt og leie, og er luktfri. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

21 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 21 av 30. Md (SFT/Klif) Rettleiar Tabell 7: TA 1467/1997 (SFT Rettleiar 97:03): Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, Tabell 6 Tabell 8: TA 1467/1997 (SFT Rettleiar 97:03): Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, Tabell 7. Tabell 9: Kopi av ei eldre utgåve av SFT Rettleiaren, jfr. grenseverdiar for glødetap. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

22 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 22 av 30. Prøveskjemaet, B.1 Firma/lokalitet: Firda Sjøfarmer AS-Bårøy Dato: Prøvenummer Gr. Parameter Poeng 3A 3B 1A 1B 2B 2C Indeks Dyr Ja (0) Nei (1) ,0 I Tilstand, gruppe I. A ph Målt verdi 7,67 7,52 7,80 7,40 7,12 7,27 Eh (mv) Målt verdi ref. potensial II ph/eh Poeng, tillegg D ,0 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II. 1 Buffer temp.: 17,0 Sjø temp.: 16 Sediment temp.: 7,9 ph sjø: 8,2 Eh sjø: 368 Referanseelektrode: 208 Gassbobler Ja (4) Nei (0) Farge Lukt Lys/grå (0) Brun/svart (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Konsistens Myk (2) Løs (4) III v < 1/4 (0) Grabbvolum 1/4< v <3/4 (1) v > 3/4 (2) Tykkelse på t < 2cm (0) slamlag 2< t < 8cm (1) t > 8 cm (2) Sum Korr.sum (* 0,22) 0,88 0,66 0,88 0,88 0,66 0,66 0,77 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe III. 1 Middelverdi, gruppe II & III. 0,94 0,83 0,94 0,94 1,33 0,83 0,97 Tilstand, prøve Tilstand, gruppe II & III. 1 LOKALITETSTILSTAND: 1 maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

23 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 23 av 30. Skjemaet for prøvetakingspunkt, B.2 (Firda Sjøfarmer AS-Bårøy, ) Prøvetakingsstad (nr) 3A 3B 1A 1B 2B 2C Djup (m) Antal forsøk Bobling (i prøve) Grus Primær- Skjelsand X X X X sediment: Sand X X X X X X Mudder Silt (X) (X) X X Leire (X) (X) Fjellbotn Steinbotn Pigghuder, antal Krepsdyr, antal Skjel, antal Børstemakk, antall Andre dyr, antall Malacoceros fuliginosus Beggiatoa Fôr Fekalier Kommentarar [Sjå også foto av sedimentprøvar] maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

24 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 24 av 30. CTD-profilar Prøvepunkt 1: Tabell 10: Oksygen-profil ved prøvepunkt 1A, nærsona Figur 15: Oksygen-profil ved prøvepunkt 1A /

25 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 25 av 30. Figur 16: Multigraf-profil med oksygen (% og mg/l), salinitet og temperatur ved prøvepunkt 1A. Målinga ved prøvepunkt 1A syner god oksygenmetning heilt ned til botn og tilseier «meget god» miljøtilstand (I). Saliniteten er rimeleg høg ved botn (34,7 ), med moderat til lite brakkvatn i overflata (30,3 ). Temperaturen er 14,7 C i overflata og 7,7 C ved botn. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

26 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 26 av 30. Prøvepunkt 2: Tabell 11: Oksygen-profil ved prøvepunkt 2B, overgangssona. Figur 17: Oksygen-profil ved prøvepunkt 2B /

27 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 27 av 30. Figur 18: Multigraf-profil med oksygen (% og mg/l), salinitet og temperatur ved prøvepunkt 2B. Målinga ved prøvepunkt 2B syner god oksygenmetning heilt ned til botn og tilseier «meget god» miljøtilstand (I). Saliniteten er rimeleg høg ved botn (34,5 ), med lite brakkvatn i overflata (29,8 ). Temperaturen er 15,2 C i overflata og 8,1 0 C ved botn. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

28 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 28 av 30. Prøvepunkt 3: Tabell 12: Oksygen-profil ved prøvepunkt 3A, fjernsona Figur 19: Oksygen-profil ved prøvepunkt 3A /

29 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 29 av 30. Figur 20: Multigraf-profil med oksygen (% og mg/l), salinitet og temperatur ved prøvepunkt 3A. Målinga ved prøvepunkt 3A syner god oksygenmetning heilt ned til botn og tilseier «meget god» miljøtilstand (I). Saliniteten er rimeleg høg ved botn (34,8 ), med moderat til lite brakkvatn i overflata (31,3 ). Temperaturen er 14,3 C i overflata og 7,5 0 C ved botn. maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

30 Miljorapport-MOM-C-Firda Sjofarmer-Baroy-FG : side 30 av 30. Informasjon om «bomskudd» grabb Tabell 13: Registrert bomskudd ved stasjon 2 Ved prøvepunkt Hugg nr Tidspunkt Dybde, m GPS-posisjon Årsak : N E fjell-tom grabb Separate vedlegg: Rapport frå Havbrukstjenesten AS: «Bløtbunnsfaunaundersøkelse Bårøy Mai 2015» Analyserapport frå Eurofins maloy@fishguard.no / bergen@fishguard.no

31 Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg MVA Box 75 NO-5841 Bergen Fishguard AS, avd Måløy 6700 MÅLØY Attn: Jan Arne Holm Tlf: Fax: AR-14-MX EUNOBE Í%R5vÂÂEy?-Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Bårøy a) ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 1632-Bårøy: 1B Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Fosfor (P) a) Totalt fosfor (P) 1100 mg/kg tv NS EN ISO a) Kobber (Cu) 11.0 mg/kg tv NS EN ISO a) Sink (Zn) 51.0 mg/kg tv NS EN ISO a) Totalt organisk karbon (TOC) 22.0 mg/g tv EN a) Total tørrstoff 57.6 % (w/w) EN * Kornfordeling µm 7 fraksjoner * Kornfordeling (>63µm) Se vedlegg Gravimetrisk * Total tørrstoff 53.1 % 15% NS a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 1632-Bårøy: 2C Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Fosfor (P) a) Totalt fosfor (P) 610 mg/kg tv NS EN ISO a) Kobber (Cu) 1.00 mg/kg tv NS EN ISO a) Sink (Zn) 24.0 mg/kg tv NS EN ISO a) Totalt organisk karbon (TOC) 5.0 mg/g tv EN a) Total tørrstoff 76.8 % (w/w) EN * Kornfordeling µm 7 fraksjoner * Kornfordeling (>63µm) Se vedlegg. Gravimetrisk * Total tørrstoff 72.7 % 15% NS Tegnforklaring: (Ikke omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 2

32 AR-14-MX EUNOBE Í%R5vÂÂEy?-Î a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: 1632-Bårøy: 3C Analysestartdato: Analyse Resultat: Enhet: MU Metode: LOQ: Fosfor (P) a) Totalt fosfor (P) 720 mg/kg tv NS EN ISO a) Kobber (Cu) 6.00 mg/kg tv NS EN ISO a) Sink (Zn) 41.0 mg/kg tv NS EN ISO a) Totalt organisk karbon (TOC) 17.0 mg/g tv EN a) Total tørrstoff 58.6 % (w/w) EN * Kornfordeling µm 7 fraksjoner * Kornfordeling (>63µm) Se vedlegg. Gravimetrisk * Total tørrstoff 54.5 % 15% NS Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , Eurofins Umwelt Ost GmbH (Freiberg), OT Tuttendorf, Gewerbepark "Schwarze Kiefern", D-09633, Halsbrücke Bergen Helene Lillethun Botnevik ASM Bergen, Kvalitetsansvarlig Tegnforklaring: (Ikke omfattet av akkrediteringen * < :Mindre ) enn, > :Større enn, nd :Ikke påvist, MPN :Most Probable Number, cfu :Colony Forming Units, MU :Uncertainty of Measurement, LOQ :Kvantifiseringsgrense Opplysninger om måleusikkerhet fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 2

33 Vekt (%) Resultat kornfordeling Prøvenummer Prøvemerking 1632-Bårøy:1B Prøveinnsamling Analysedato: Partikkelstørrelsesfordeling i sediment - sikteanalyse Størrelse Phi Vekt Vekt Kumulativ (mm) f (g) (%) vekt (%) > 4,0 > 2 0,12 0,3 100, ,43 1,2 99, ,79 2,1 98,5 0, ,99 2,7 96,4 0,25-0, ,68 12,6 93,7 0,125-0, ,79 29,1 81,1 0,063-0, ,84 42,7 52,0 < 0,063 < 4 3,47 9,3 9,3 Siktet prøve etter tørking 37,11 Silt+leire+ org. stoff Sand Grus Glødetap Størrelse (mm) side 1 av 2

34 Vekt (%) Resultat kornfordeling Prøvenummer Prøvemerking 1632-Bårøy:2C Prøveinnsamling Analysedato: Partikkelstørrelsesfordeling i sediment - sikteanalyse Størrelse Phi Vekt Vekt Kumulativ (mm) f (g) (%) vekt (%) > 4,0 > 2 0,07 0,1 100, ,32 0,3 99, ,98 1,8 99,7 0, ,96 11,5 97,9 0,25-0, ,29 29,5 86,4 0,125-0, ,01 20,4 56,9 0,063-0, ,75 3,3 36,5 < 0,063 < 4 37,43 33,2 33,2 Siktet prøve etter tørking 112,81 Silt+leire+ org. stoff Sand Grus Glødetap Størrelse (mm) side 1 av 2

35 Vekt (%) Resultat kornfordeling Prøvenummer Prøvemerking 1632-Bårøy:3C Prøveinnsamling Analysedato: Partikkelstørrelsesfordeling i sediment - sikteanalyse Størrelse Phi Vekt Vekt Kumulativ (mm) f (g) (%) vekt (%) > 4,0 > 2 0,30 0,6 100, ,71 1,4 99, ,98 5,8 98,0 0, ,77 9,4 92,2 0,25-0, ,14 16,0 82,8 0,125-0, ,81 25,1 66,9 0,063-0, ,16 19,9 41,7 < 0,063 < 4 11,13 21,8 21,8 Siktet prøve etter tørking 51,00 Silt+leire+ org. stoff Sand Grus Glødetap Størrelse (mm) side 1 av 2

36 Bløtbunnsfaunaundersøkelse NS-EN ISO 16665:2013 Foto: Phyllodoce groenlandica Lokalitet: Oppdragsgiver: Bårøy Fishguard AS Skuteviksbodene Bergen

37 Rapport Tittel Bløtbunnsfaunaundersøkelse for Bårøy Rapportnr. BBU-M-4315-Bårøy-0515 Rapportdato Dato feltarbeid - Revisjonsnr. - Revisjonsbeskrivelse - Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Oppragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Rapportansvarlig Forfatter (e) Godkjent av Bårøy Ikke oppgitt Fishguard AS Skuteviksbodene Bergen Jan Arne Holm/Arild Kollevåg Jan.arne.holm@fishguard.no/arild.kollevaag@fishguard.no / Havbrukstjenesten AS Siholmen, 7260 SISTRANDA Organisasjon nr Ingrid Kjerstad ingrid@havbrukstjenesten.no Telefonnr: Øystein Stokland Therese S. Løkken Ingrid Kjerstad Arild Kjerstad arild@havbrukstjenesten.no Telefonnr: Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 2 av 34

38 Innholdsfortegnelse Forord... 4 Sammendrag Innledning Metode og datagrunnlag Resultater Bunndyrsanalyse Stasjon Stasjon Stasjon Geometriske klasser Vurdering og Tolkning (klassifisering av tilstand) Referanser Vedlegg Vedlegg 1 - Indeksbeskrivelser Vedlegg 2 - Referansetilstander med tilhørende tilstandsklasser Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad (NSI) Vedlegg 4 - Artsliste for bunnfauna Vedlegg 5 - Indekser for nær- og overgangsstasjonen Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 3 av 34

39 Forord Havbrukstjenesten AS har på oppdrag fra Fishguard AS utført artsidentifisering i henhold til NS- EN ISO 16665:2013 fra prøver tatt ved lokalitet Bårøy. Denne rapporten tar for seg alle funn; artsantall, individantall og kalkulerte indekser for hver prøve, samt gjennomsnitt og stasjonsverdi for hver stasjon. Havbrukstjenesten AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter SFT-Veileder 97:03 og Norsk Standard NS 9410, samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (Anon 2013) ved Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet. Havbrukstjenesten AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 4 av 34

40 Sammendrag Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene ved Bårøy. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på bunndyrsundersøkelser. Materialet ble grovsortert og artsidentifisert ut i fra NS EN ISO 16665:2013, samt klassifisert ut ifra veileder 02:2013 (Anon 2013) og NS 9410:2007. I denne Rapporten fra Bårøy er vurdering av nær- og overgangsstasjonen (stasjon 1 og stasjon 2) gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning ut i fra beskrivelse i NS 9410:2007 Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Begge stasjonene ble klassifisert med miljøtilstand 1; «meget god» da antall arter var over 20 stk samtidig som ingen enkeltarter utgjorde over 65 % av totalt individantall. Kurveforløpet til de geometriske klassene indikerer heller ingen tegn til respons på forurensing. Klassifisering av fjernstasjonen (stasjon 3) gjøres ut i fra beskrivelsen i Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann. Basert på stasjonens samlede verdi (gjennomsnitt av neqr Ḡ og Ṧ, se Tabell 4.4) ble stasjonen klassifisert med tilstandsklassen II; «god». Stasjonen synes best representert ved denne tilstandsklassen og ser ikke ut til å være påvirket av organisk materiale. Kurveforløpet til de geometriske klassene indikerer heller ingen tegn til respons på forurensing. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 5 av 34

41 1. Innledning Bløtbunnsfauna domineres av flerbørstemark, krepsdyr, muslinger og pigghuder, men også flere andre dyregrupper forekommer. Sammensetningen av dyrearter i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet. De fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og vil dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for antall arter og antall individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av individer blant disse artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningstolerente flerbørestemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne. Direktoratsgruppen for gjennomføring av vanndirektivet har gitt retningslinjer for å klassifisere miljøkvaliteten i marine områder (Veileder 02:2013) Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ) og den sammensatte indeksen NQI1 (beskrevet i vedlegg V.1). Tilstandsklassene (vedlegg V.1.4) kan gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de benyttes sammen med artssammensetningen i prøvene. Shannon-Wieners diversitet er beregnet ut fra individfordelingen mellom artene. NQI1 tar i tillegg til artsmangfoldet (diversitet) også hensyn til hvilke forurensingstolerante arter som er tilstede i prøvene (sensitivitet). De univariate metodene (Shannon-Wieners indeks (H ), Jevnhetsindeksen (J), ISI, NSI, AMBI og NQI1, forklart i vedlegg V.1) reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom og påvirkningsgrad i bløtbunnsfaunasamfunnet. Utfra indeksen kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli korrekt. Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Molvær et al og Veileder 02:2013). Ved å normalisere alle indekser gjennom indeksen normalised Ecological Quality Ratio (neqr) (se vedlegg V.1.4) får man verdier som gjør det mulig å sammenligne de ulike indeksene på bakgrunn av tallverdi. Tilstandsklassene neqr er delt opp i spenner over en skala fra 0-1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstansklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). En samlet verdi av neqr for alle indeksene vil da også indikere hvilken tilstandsklasse som synes best å karakterisere stasjonen. Metode, resultat og konklusjon for prøvene tatt ved Bårøy er presentert i avsnitt Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 6 av 34

42 2. Metode og datagrunnlag Havbrukstjenesten AS mottok sediment fra tre stasjoner (2 prøver per stasjon); Stasjon 1, Stasjon 2 og Stasjon 3 fra Fishguard AS. Alle prøver ble grovsortert, identifisert og kvantifisert i henhold til NS-EN ISO 16665:2013 og NS 9410:2007 (Tabell 2.1). Tabell 2.1: Oversikt over utført arbeid. Leverandør Arbeid Personell Akkreditert arbeid Fishguard AS Feltarbeid Fishguard AS Ikke oppgitt Havbrukstjenesten AS Grovsortering Jolanta Jagminiene Ja, (Test 252: P21) Havbrukstjenesten AS Artsidentifisering Martin Skarsvåg/Øystein Stokland Ja, (Test 252: P21 Havbrukstjenesten AS Vurdering og tolkning Øystein Stokland Ja, (Test 252: P32) Artsmangfold (ESl00) og jevnhet (J) og ble utført med programpakken PRIMER, versjon fra Plymouth Laboratories, England. Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI, versjon 5.0 fra AZTI-Tecnalia. Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel Shannon-Wieners indeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver, 1949 og Veileder 02:2013 (Anon 2013). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling, AMBI-indeks, NQI1-indeks, DI-indeks samt vurdering og fortolkning ble beregnet og foretatt etter Veileder 02:2013. Alle utregninger er beskrevet med formler i vedlegg 1. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 7 av 34

43 3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse Resultatene fra Nærstasjonen - stasjon 1, overgangsstasjonen - stasjon 2 og fjernstasjonen - stasjon 3 er presentert i avsnittene under og komplett artsliste finnes i vedlegg 4. Artenes toleranse til forurensing er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under. For nærmere beskrivelse av de økologiske gruppene se vedlegg 3. Klassifisering av tilstand for de tre stasjonene gjøres etter beskrivelse i NS 9410 der nær- og overgangsstasjonen bedømmes på bakgrunn av arts og individantall, mens fjernsonen bedømmes på bakgrunn av en normalisert samlet verdi (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener (H`), ES100, ISI, NSI og DI (metode beskrevet i veileder 02:2013). Det er likevel beregnet indekser for nær- og overgangsstasjonen som er lagt ved i vedlegg 5 (Tabell V.5.1 og V.5.2). Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 8 av 34

44 3.1.1 Stasjon 1 - Nærstasjonen Ved stasjon 1 ble det funnet 908 individer, fordelt på 69 de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante og opportunistiske (NSI-gruppe IV) flerbørstemarken Chaetozone setosa som utgjorde ca 13 % av det totale individantallet (Tabell 3.1, Figur 3.1). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante (NSI-gruppe III) muslingen Abra nitida som utgjorde ca 10 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante (NSI-gruppe III) flerbørstemarken Galathowenia oculata som utgjorde ca 8 % av det totale individantallet. Tabell 3.1. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjon 1. Tabell 3.1. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon 1, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opporunist, gruppe V: forurensingsindikator. Stasjon 1 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Chaetozone setosa ,89 Abra nitida ,35 Galathowenia oculata ,04 Prionospio cirrifera ,38 Paramphinome jeffreysii ,96 Pseudopolydora paucibranchiata ,74 Praxillella praetermissa ,52 Amphiura chiajei ,85 Diplocirrus glaucus ,74 Thyasira sarsi ,30 Øvrige arter ,23 Stasjon 1 Chaetozone setosa 13 % Abra nitida 10 % Øvrige arter 69 % Galathowenia oculata 8 % Figur 3.1. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved nærstasjonen stasjon 1. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 9 av 34

45 3.1.2 Stasjon 2 Overgangsstasjonen Ved stasjon 2 ble det funnet 433 individer fordelt på 63 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante (NSI-gruppe III) flerbørstemarken Galathowenia oculata som utgjorde ca 44 % av det totale individantallet (Tabell 3.2, Figur 3.2). Nest hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingsnøytral (NSI-gruppe II) flerbørstemarken Owenia borealis som utgjorde ca 12 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var forurensingsnøytrale (NSI-gruppe II) muslingen Philine scabra som utgjorde ca 3 % av det totale individantallet. Tabell 3.2. viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjon 2. Tabell 3.2. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon 2, oppgitt i antall og prosent, samt NSIgruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opporunist, gruppe V: forurensingsindikator. Stasjon 2 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Galathowenia oculata ,88 Owenia borealis ,24 Philine scabra ,23 Prionospio cirrifera ,00 Jasmineira sp ,77 Kurtiella bidentata 4 9 2,08 Goniada maculata 2 8 1,85 Spiophanes kroyeri 3 8 1,85 Chaetozone setosa 4 7 1,62 Edwardsiidae indet 2 6 1,39 Øvrige arter ,10 Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 10 av 34

46 Stasjon 2 Øvrige arter 41 % Owenia borealis 12 % Galathowenia oculata 44 % Philine scabra 3 % Figur 3.2. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved overgangsstasjonen stasjon 2. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 11 av 34

47 3.1.3 Stasjon 3 - Fjernstajonen Ved stasjon 3 ble det funnet 781 individer fordelt på 106 arter i de to grabbene. Hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingstolerante (NSI-gruppe III) flerbørstemarken Paramphinome jeffreysii som utgjorde ca 9 % av det totale individantallet (Tabell 3.3, Figur 3.3). Nest hyppigst forekommende taxa ved stasjonen var den forurensingsnøytral (NSI-gruppe II) flerbørstemarkslekten Jasmineira som utgjorde ca 8 % av det totale individantallet. Den tredje hyppigst forekommende art ved stasjonen var den forurensingssensitive (NSI-gruppe I) flerbørstemarken Notomastus latericeus som utgjorde ca 6 % av det totale individantallet. Tabell 3.3 viser en oversikt over de ti hyppigst forekommende artene ved stasjon 2. Beregnede indekser for stasjonen er oppsummert i Tabell 3.4. Tabell 3.3. De ti hyppigst forekommende artene ved stasjon 3, oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe I: forurensingssensitiv, gruppe II: forurensingsnøytral, gruppe III: forurensingstolerant, gruppe IV: forurensingstolerant og opporunist, gruppe V: forurensingsindikator. I.a ikke angitt NSI-gruppe. Stasjon 3 NSI-gruppe Antall Prosent (%) Paramphinome jeffreysii ,22 Jasmineira sp ,19 Notomastus latericeus ,51 Chaetozone setosa ,38 Thyasira equalis ,99 Mendicula ferruginosa ,48 Pterolysippe vanelli ,10 Pulsellum lofotense i.a 25 3,20 Galathowenia oculata ,94 Amphiura chiajei ,56 Øvrige arter ,42 Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 12 av 34

48 Stasjon 3 Paramphinome jeffreysii 9 % Jasmineira sp. 8 % Notomastus latericeus 6 % Øvrige arter 77 % Figur 3.3. Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved fjernstasjonen stasjon 3. Fordelingen er basert på stasjonsverdien (Ṧ) for antall individer per art funnet ved stasjonen. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 13 av 34

49 Tabell 3.4. Resultater for fjernstasjonen stasjon 3 fra grabb 2 og grabb 3; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt «samlet verdi», som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellen nedenfor angir hvilke tilstandsklasse de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svær dårlig». St. 3 Grabb 2 Grabb 3 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 106 N ,5 781 NQI1 0,800 0,795 0,797 0,805 0,776 0,784 H' 5,341 5,362 5,351 5,538 0,923 0,964 J 0,845 0,861 0,853 0,823 H'max 6,322 6,229 6,275 6,728 ES100 41,780 41,420 41,600 42,740 0,895 0,909 ISI 9,691 9,571 9,631 10,001 0,802 0,824 NSI 24,133 24,510 24,321 24,329 0,773 0,773 DI 0,523 0,560 0,541 0,541 0,473 0,473 Samlet verdi: 0,781 0,774 0,788 Tabell 3.5. Beskrivelser av indekser og forkortelser brukt i Tabell 3.4. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks: Artsmangfold og ømfintlighet H Indeks: Artsmangfold (Shannon-Wieners) ES 100 Indeks: Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Indeks: Jevnhetsindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log 2 S) ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Sensitivitetsindeksbasert norske forhold, hvor individantall også inngår DI Indeks for individtetthet (Density Index) Ḡ Gjennomsnittlig verdi for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi (kombinert verdi for grabb 1 og 2) neqr Normaliserte verdier (Normalised Ecological Quality Ratio) Samlet verdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 14 av 34

50 Antall arter Geometriske klasser Figur 3.4 viser antall arter plottet mot antall individer for stasjon 1, stasjon 2 og stasjon 3, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Geometriske klasser St. 1 St. 2 St. 3 Antall individer Figur 3.4. Antall arter plottet mot antall individer for stasjon 1, stasjon 2 og stasjon 3 er antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Havbrukstjenesten AS Rapport Bunnfauna-undersøkelse Lok.: Bårøy Rapp.mal B.6.16 Side 15 av 34