Forundersøkelse ved Guleskjeret, Solund kommune, november 2016

Transkript

1 FG Miljø Bergen erapport nr: 2-17 Forundersøkelse ved Guleskjeret, Solund kommune, november 2016

2 Side 1 av 49

3 Side 2 av 49

4 Innhold 1. Innledning Materiale og metode... 5 Undersøkelsesområdet... 5 Hydrografi Bløtbunnundersøkelse Prøver og analyser Sediment (geologi) Kjemi (metaller, organiske stoffer, ph/eh) Bunndyr (biologi) Avvik Resultater og diskusjon Hydrografiske målinger Sediment (geologi) Kjemiske analyser Sedimentanalyser Måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) Bunndyr Sammendrag og konklusjon Takk Litteratur Vedlegg ) Generell vedleggsdel Analyse av bunndyrsdata ) MOM B-parametere ) Artsliste ) Geometriske klasser ) Analysebevis ) CTD-data Side 3 av 49

5 1. INNLEDNING Rapporten presenterer resultatene fra en marinbiologisk miljøundersøkelse ved den planlagte lokaliteten Guleskjeret i Sognesjøen, Solund kommune. Innsamlingen ble gjennomført 9. november Formålet med denne resipientundersøkelsen var å studere miljøforholdene i sjøområdet under og i nærområdet til den planlagte lokaliteten Guleskjeret. Med resipient menes her et sjøområde som vil motta utslipp fra det planlagte oppdrettsanlegget. Resipientundersøkelsen skal gi en tilstandsbeskrivelse av miljøforholdene før oppstart, og vil være referansemateriale for senere undersøkelser. De marine miljøforholdene beskrives på grunnlag av vann- (hydrografi) og bunnprøver (sediment, bunnfauna og kjemi). Resultatene vurderes opp mot Miljødirektoratets tilstandsklassifisering av miljøkvalitet (TA-1467/1997, M-608/2016), Direktoratsgruppa Vanndirektivets indekser (Veileder 02:2013-revidert 2015) og mot C-delen av MOM-standarden (NS9410:2016). Undersøkelsen er utført av Fishguard Miljø avd. Bergen på oppdrag fra Sulefisk AS. Fishguard Miljø avd. Bergen er en ny avdeling under Fishguard AS etter at deler av seksjonen SAM-Marin ved Uni Research ble virksomhetsoverdradd til Fishguard 18.mars SAM Marin har foretatt marine miljøundersøkelser og utført miljøovervåkning siden 1970 på oppdrag fra blant annet kommuner, oljeselskap, bedrifter og havbruksnæringen. Fishguard Miljø avd. Bergen er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking, taksonomisk analyse, faglige vurderinger og fortolkninger under akkrediteringsnummer Test 157. Side 4 av 49

6 2. MATERIALE OG METODE Undersøkelsesområdet Den planlagte lokaliteten ligger på nordsiden av Sognesjøen, sørvest for Guleskjeret og nordøst for Klungerholmen i overgangen fra Sognesjøen til Bjørnefjorden, Solund kommune (Figur 2-1). Bunnen under det planlagte anlegget varierer fra ca m dybde og skråner utover mot Sognesjøen, hvor den når ca. 520 m dyp i sørvestlig retning og 400 m i sørøstlig retning. Nord for den planlagte lokaliteten er det noe grunnere innover i Bjørnefjorden (Figur 2-2 og 2-3). En forundersøkelse er en undersøkelse av anleggs- og overgangssonen som gjennomføres før et akvakulturanlegg plasseres, eller ved vesentlige utvidelser av et anlegg. Forundersøkelsen er en referanse for sammenligning med senere undersøkelser. Forundersøkelsen gir også grunnlag for bedre å kunne plassere prøvestasjoner for senere overvåking med B- og C-undersøkelser, og brukes også til å plassere akvakulturanlegget ut i fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Forundersøkelsen følger samme metodikk som C-undersøkelser, men det undersøkes også i tillegg en referansestasjon minst 1 km fra det tenkte anlegget. Denne stasjonen inngår ikke i de ordinære C-undersøkelsene, men kan brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen. Prøveinnsamlingene ble utført 9. november 2016 av Ragni Torvanger fra Fishguard Miljø avd. Bergen. Båten «Sulefisk» ble nyttet i undersøkelsen, med båtfører Ove Steinsøy og mannskap Olav Mikkelsen fra Sulefisk AS. Stasjonsplassering Sulefisk AS søker om oppdrettslokalitet med MTB på 2340 tonn. Dette gir 4 ordinære prøvestasjoner for C- undersøkelser, og i tillegg en referansestasjon ved forundersøkelsen. Prøvepunktene plasseres ut i fra tilgjengelige opplysninger om strøm (Furset, 2016; Holm, 2016) og topografi (Olsen, 2016) for å best mulig dekke et representativt område av overgangssonen. Det ble samlet prøver fra en stasjon (Gul C1) ca. 150 m fra tenkt merdkant. Denne stasjonen skal i henhold til standard (NS9410:2016) plasseres m fra merdkant nedstrøms i hovedstrømretningen for spredningsstrømmen og stasjonen angir overgang fra anleggssonen til overgangssonen. Stasjonen ble forsøkt satt i henhold til standard, men på grunn av vanskelige bunnforhold (skråning/fjell) for grabbing var det ikke mulig å få opp prøver her, og stasjonen ble flyttet til egnet område der det lykkes å få opp prøver (Tabell 2-1, del I og II). Stasjonen Gul C2 ble plassert i ytterkant av overgangssonen (ca. 440m fra tenkt merdkant, ikke dypområde), og øvrige stasjoner, Gul C3 og Gul C4, ble plassert inne i overgangssonen der man forventer størst påvirkning under drift. Etter gjentatte forsøk på å få opp prøver ved flere forskjellige posisjoner ved Gul C3 ble stasjonen forkastet i sin helhet (Tabell 2-1, del II). Det ble også tatt prøver fra en referansestasjon, Gul ref, plassert i et område med tilsvarende bunntype og forhold som dekkes av forundersøkelsen ellers. Nøyaktig posisjon til de ulike stasjonene er viktig som dokumentasjon og for at undersøkelsene skal være reproduserbare i fremtiden. Plassering til de ulike prøvestasjonene blir registrert med bruk av toktfartøyets GPS. Side 5 av 49

7 I tillegg har Fishguard Miljø også en egen håndholdt GPS (Garmin etrex 20) til bruk i feltarbeid. Plasseringen til stasjonene er oppgitt med kartkoordinater (WGS84, Tabell 2-1). Prøver er tatt fra de undersøkte stasjonene med minimum 20 meters presisjon, i henhold til kravspesifikasjonen (NS-EN-ISO 16665:2013). Det ble utført hydrografiske målinger av vannsøylen på den dypeste stasjonen av de ordinære stasjonene, og det ble samlet bløtbunnsprøver for geologiske, kjemiske og biologiske analyser fra samtlige stasjoner. Detaljerte opplysninger om stasjonene er gitt i Tabell 2-1. Side 6 av 49

8 Figur 2-1. Sjøkart over området rundt den planlagte lokaliteten Guleskjeret i Sognesjøen, Sogn og Fjordane. Firkant viser kartutsnittet for undersøkelsesområdet ved den planlagte lokaliteten Guleskjeret. Kartkilder: Fiskeridirektoratet og Olex Side 7 av 49

9 Figur 2-2 Skisse av den planlagte lokaliteten Guleskjeret med fortøyninger, samt stasjonspasseringer. Prøvestasjoner er markert med gule kryss, og strømmålinger er markert med rødt flagg. Spredningsstrøm markert med blå pil. Eksakt plassering av stasjonene er gitt i Tabell 2-1. Kartkilde: Olex Figur 2-3 Bunntopografisk skisse av området ved den planlagte lokaliteten Guleskjeret. Prøvestasjoner er markert med gule kryss, og strømmålinger med rødt flagg. Kartkilde: Olex Side 8 av 49

10 Tabell 2-1, del I: Stasjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet ved den planlagte lokaliteten Guleskjeret, Sognesjøen. Posisjonering ved hjelp av GPS (WGS-84). Dybder innhentet vha. ekkolodd. Det er benyttet en van Veen kombigrabb («Duo») hvor det ene kammeret utgjør 0,1 m 2 og brukes til biologiprøver (volum 21 liter, maks 22 cm bitedybde), mens det andre kammeret er mindre (0,05 m 2 ) og brukes kun til kjemi- og geologiprøver. B-parametere registrert på stasjon Gul C1. Stasjon Sted Dyp Dato Posisjon (WGS- 84) (m) Hugg nr. Prøvevolum (l) Andre opplysninger Gul C1 Ca. 150 m fra merdkant i retning sørøst ⁰ N Biologi, geologi, kjemi, ph/eh 04⁰ Ø 2 7,1 Biologi Grus, skjellsand, leire + silt. Fast sediment, ingen lukt Gul C2 Ca. 440 m fra merdkant i retn. sør-sørøst ⁰ N Biologi, geologi, kjemi 04⁰ Ø 2 14 Biologi Fin sand, skjellsand, grus, stein. Fast sediment, ingen lukt Gul C4 Ca. 375 m fra merdkant i retning sørøst ⁰ N Biologi, geologi, kjemi 04⁰ Ø 2 6,1 Biologi Skjellsand, leire, grus. Fast sediment, ingen lukt Hydrografimålinger med CTD m/oksygenmåler Gul ref Ca m fra merdkant i retning øst ⁰ N Biologi, geologi, kjemi 04⁰ Ø 2 20 Biologi Leire, småstein, skjellsand. Fast sediment Side 9 av 49

11 Tabell 2-1, del II: Stasjonsopplysninger for posisjoner som forkastes pga. bomhugg: Stasjon Sted Dyp Hugg Prøvevolum (l) Posisjon (WGS- Dato (m) nr. 84) Andre opplysninger Gul C ⁰ N Tom grabb, kun sandkorn 04⁰ Ø 2 Tom grabb, kun sandkorn 3 Tom grabb, kun sandkorn Gul C ⁰ N 73 1 Noe sediment i grabb, men større steiner 04⁰ Ø 2 hindrer grabb i å lukkes 61⁰ N ⁰ Ø 2 61⁰ N ⁰ Ø 2 61⁰ N ⁰ Ø 2 61⁰ N ⁰ Ø 2 Gul ref ⁰ N ⁰ Ø 2 3 Noe sediment i grabb, men større steiner hindrer grabb i å lukkes Noe sediment i grabb, men større steiner hindrer grabb i å lukkes Noe sediment i grabb, men større steiner hindrer grabb i å lukkes Noe sediment i grabb, men større steiner hindrer grabb i å lukkes Noe sediment i grabb, men større steiner hindrer grabb i å lukkes 61⁰ N Tom grabb m/sandkorn 04⁰ Ø 2 Tom grabb m/sandkorn Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H2S), som er giftig, kan dannes og føre til at dyrelivet dør ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen være 100 %. Vann kan også være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Oksygeninnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Måling av temperatur, saltholdighet, oksygen og oksygenmetning i vannsøylen ble utført med en STD/CTD-sonde av typen SD204 med påmontert optisk oksygensensor. For å hente ut og analysere data ble den tilhørende programvaren Minisoft SD200w (versjon ) benyttet. Temperatur, saltholdighet og oksygeninnhold ble målt samtidig med innsamling av bløtbunnsprøver i henhold til NS 9410:2016. Side 10 av 49

12 Bløtbunnundersøkelse Prøver og analyser Bløtbunnundersøkelsene omfatter sedimentprøver for analyse av geologi, kjemi og bunndyr (biologi). Prøvetakingen er utført akkreditert i samsvar med standard NS-EN-ISO 16665:2013 «Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna» og NS-EN-ISO :2004 «Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veileder i sedimentprøvetaking i marine områder». Bunnprøver for geologiske, kjemiske og biologiske sedimentanalyser samles inn ved bruk av van Veen-grabb med justerbare vekter. Det ble brukt modifisert van Veen-grabb (0,15 m² åpning og 0,5 mm perforerte silplater i inspeksjonslukene) som tar biologi-, kjemi- og geologiprøver i same hugg (kombi-grabb, utviklet av Det Norske Veritas). Biologi-kammeret tilsvarer prøveareal på 0,1 m 2, mens det minste kammeret har prøveareal på 0,05 m 2 som er tilstrekkelig for geologi- og kjemiprøver. Grabben er et kvantitativt redskap (redskap som samler mengde eller antall organismer per areal- eller volumenhet) som tar prøver av et fast areal av bløtbunn, i dette tilfellet 0,1 m². Miljøtilstand basert på makrofauna vurderes på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen i et prøveareal på 0,2 m 2 (NS, 9410:2016). For å oppnå et prøveareal på 0,2 m 2 ble det tatt to grabbprøver på samme posisjon fra hver stasjon. Hvor dypt grabben graver ned i sedimentet avhenger av konsistensen til sedimentet og av vekt til grabben. For å få et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve blir sedimentnivået av hver grabbprøve målt. Hoveddelen av gravende dyr oppholder seg i de øverste 5-10 cm av sedimentet. Bitedybden til en grabbprøve må derfor være minst 5 cm (evt. prøvevolum på 5 liter) i sediment med fast konsistens eller minst 7 cm (evt. prøvevolum på 10 liter) i sediment med løs konsistens for at prøven kan godkjennes for biologiske analyser (NS- EN-ISO, 16665:2013). Prøver med mindre bitedybde kan imidlertid være tilstrekkelig for å gi en god beskrivelse av miljøforholdene. Alle huggprøver er kontrollert med hensyn til sedimentmengde, sedimenttype (fast eller løs konsistens, innhold av skjellsand, stein, grus o.a.) og farge. Grabb-hugg som inneholder tilfredsstillende sedimentmengde med uforstyrret sedimentoverflate regnes som godkjente prøver for geologi, kjemi og biologi analyser i henhold til akkrediteringskravene. Det er særlig viktig at øvre sedimentlag i grabbprøver som skal brukes til geologi- og kjemi analyser er uforstyrret (NS-EN-ISO, :2004). I områder med særlig myk bunn (f.eks. mudder) kan det være vanskelig å få prøver med uforstyrret overflate siden grabben ofte blir fylt helt opp med sediment. I slike tilfeller kan det brukes en Ekman grabb (KC Denmark AS, mod ) for innsamling av prøver til geologi- og kjemi analyser. Tilfeller der det ikke kan tas prøver som er godkjente i henhold til gjeldende standarder markeres i Tabell 2-1 og oppgis i kapittel 2.5 Avvik. For hver stasjon i det undersøkte området ble det tatt 2 grabb-hugg fra hver stasjon til biologiprøver, og geologi- og kjemiprøver fra et av huggene pr stasjon. Totalt blei det samlet inn 8 huggprøver fra 4 stasjoner (Tabell 2-1). Bearbeiding av prøver og analysering av bløtbunnsparameterne (geologi, kjemi og biologi) er beskrevet under. Side 11 av 49

13 Sediment (geologi) Partikkelstørrelsen i sedimentet forteller noe om strømforholdene like over bunnen. I områder med sterk strøm vil finere partikler bli ført bort og kun grovere partikler vil bli liggende igjen. Dette gjenspeiles i kornfordelingskurven, som da vil vise at hoveddelen av partiklene i sedimentet tilhører den grove delen av størrelsesspekteret. I områder med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avsettes i sedimentet. Klassifisering av ulike sedimentfraksjoner basert på partikkelstørrelse som oppgitt i NS-EN-ISO 16665:2013 er vist i Tabell 2-2. Tabell 2-2 Klassifisering av kornstørrelse i sediment (NS-EN-ISO, 16665:2013). Silt / leire Svært fin sand Fin sand Medium sand Grov sand Svært grov sand Grus < 63 µm µm µm µm 500 µm - 1 mm 1-2 mm > 2 mm Organisk innhold i sediment blir målt som prosent glødetap i samsvar med NS I beregningen er dette differansen til vekt av tørket prøve (vannfri prøve) og vekt av prøven etter brenning ved 550 C (aske). Organisk innhold i sediment samsvarer ofte med kornstørrelse, der finpartikulært sediment ofte har høyere innhold av organisk materiale sammenlignet med grovt sediment. I områder med svake strømforhold og akkumulering av finere partikler kan slikt sediment ofte være oksygenfattig like under sediment-overflaten. Under slike forhold kan sedimentet ha en råtten lukt av hydrogensulfid (H2S). Dette vil være særlig fremtredende i områder med stor organisk tilførsel og/eller dersom bunnvannet i området inneholder lite oksygen. Det ble samlet sedimentprøver fra hver stasjon i det undersøkte området. Prøvetakingen og analyse er utført etter gjeldende standarder NS-EN-ISO :2004 og NS 4764:1980. Kornfordeling og organisk innhold (% glødetap, total organisk materiale) er analysert akkreditert av SINTEF Molab AS. SINTEF Molab AS har et kvalitetssikringssystem som tilfredsstiller NS-EN-ISO/IEC 17025:2005 og er akkreditert for analyse av total organisk materiale og kornfordeling med akkrediterings nr. TEST 032. Resultat av kornfordelingen til sedimentprøvene er presentert i kurveform, der partikkelstørrelse fremstilles langs x-aksen og den prosentvise vektandelen (kumulativt) langs y-aksen. Kumulativ vektprosent betyr at vekten av partikler med ulike kornstørrelse blir summert inntil alle partiklene i prøven er tatt med, det vil si 100 %. Kjemi (metaller, organiske stoffer, ph/e h) Det er tatt ut prøve fra det ene hugget fra hver stasjon til analyse av kjemiske parametere. Prøvetaking utføres i henhold til NS-EN-ISO :2004. Miljøgifter i sediment er hovedsakelig knyttet til finstoff (leire, silt) og organisk materiale. Prøvene ble sendt til Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (akkrediteringsnummer TEST 003) for kjemiske analyser. Analysene av fosfor (P), sink (Zn) og kobber (Cu) er utført etter NS-EN-ISO :2004. Analysene av totalt organisk karbon (TOC) er utført etter NS-EN 13137:2001 og beregning av normalisert TOC i henhold til gjeldende veileder TA 1467/1997. For klassifisering av totalt organisk karbon i sedimentprøver, må konsentrasjoner av TOC i sediment standardiseres for andel finstoff (F) med bruk av formelen: Side 12 av 49

14 Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F) Det er de normaliserte verdiene som brukes i tilstandsklassifiseringen av TOC med bruk av grenseverdier som oppgitt i Tabell 2-4. Innholdet av tørrstoff er analysert etter NS-EN 14346:2006. Tilstandsklasser gis for de målte parameterne som inngår i Miljødirektoratets veiledere (TA 1467/1997, M-608/2016) (Tabell 2-4). Surhetsgrad (ph) og redokspotensial (Eh) i marint sediment kan si noe om grad av anoksiske forhold i bunnvann og sediment. Anoksiske forhold har negativ effekt på makrofauna og viktige nedbryterorgansimer som børstemark. I sterkt anoksiske sedimenter vil det derfor kunne dannes surt miljø og hydrogensulfid (H2S) under bakteriell nedbryting av organisk materiale. Surhetsgrad og redokspotensial i sedimentprøvene ble målt med to portable SevenGoTM ph/eh metere (Mettler Toledo). Redokspotensialet ble målt med Ag/AgCl-redokselektrode (InLab Redox) fylt med 3M KCl løsning. Miljøtilstand basert på disse målingene er beregnet på samme måte som i B-undersøkelser i henhold til skjema B1 (NS, 9410:2016). Bunndyr (biologi) Bunndyr eller bløtbunnsfauna i denne undersøkingen skal forstås som virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på- eller i overflatesediment (gravende dyr). Vanlige dyregrupper i denne sammenheng er børstemark, muslinger, snegler, krepsdyr og pigghuder. Artssammensetningen i bunnprøver gir viktige opplysninger om hvordan miljøforholdene er i et område. Miljøforholdene i bunnen og i vannmassene over bunnen gjenspeiler seg i bunnfaunaen. De fleste bløtbunnsartene er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrssamfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativt jevn fordeling av individer blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det ofte være minst arter i en grabbprøve, men det er ikke uvanlig å finne over 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et "forventet" artsantall. Dersom det er dårlige miljøforhold vil det være få eller ingen arter tilstede i sedimentet. Metoder som omfatter innsamling av bløtbunnsprøver, opparbeidelse av prøvene, artsbestemmelse og databehandling er utført i samsvar med standard NS-EN-ISO 16665:2013. For innsamling av bunnprøver er det brukt van Veen-grabb (som beskrevet innledningsvis i dette kapittelet). Grabbinnholdet vaskes gjennom to sikter, der den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre 1 mm (Hovgaard, 1973). Prøvene ansees som kvantitative for dyr som er større enn 1 mm. Prøvene fikseres med 20 % boraks-bufret formalin (8 % formaldehyd-løsning) tilsatt bengalrosa i felt. I laboratoriet skylles prøvene på nytt i en 1 mm sikt, før dyrene sorteres ut fra sediment-restene og overføres til egnet konserveringsmiddel for oppbevaring. Så langt det lar seg gjøre bestemmes dyr til art. Bunndyrsmaterialet oppbevares i Fishguard Miljø sine lokaler ved Høyteknologisenteret i Bergen i 3 år. Opparbeiding av det biologiske materialet er utført i samsvar med Fishguard Miljø avd. Bergen sin akkreditering for denne type arbeid (akkrediteringsnummer TEST 157). Artslisten omfatter det fullstendige materialet (Vedlegg 3). Kun dyr som lever nedgravd i sedimentet eller er sterkt tilknyttet bunnen er tatt med i bunndyrsanalysene. Side 13 av 49

15 Planktoniske organismer som ble fanget av den åpne grabben på vei ned og krepsdyr som lever fritt på bunnen er inkludert i artslisten, men utelatt fra analysene. I vedleggsdelen presenteres en kort omtale av metodene benyttet for analyse av det innsamlede bunndyrsmaterialet. På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Antall arter i hver geometrisk klasse kan plottes i figurer der kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i et område. Det er ikke nødvendig for leseren å ha full forståelse av metodene som er brukt i rapporten for å kunne vurdere resultatet av undersøkelsen. Direktoratsgruppa Vanndirektivet har gitt retningslinjer for klassifisering av miljøkvalitet og tilstand i marine områder (Veileder, 02: revidert 2015). Denne veilederen erstatter Veileder 01:2009 og på sikt de gjeldende SFT veilederne (TA-1467/1997, M-608/2016). Ved bruk av bunndyr for klassifisering i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) benyttes Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ), Hurlberts diversitetsindeks (ES100), sammensatt diversitet/ømfintlighetsindeks NQI1, ømfintlighets indeksene NSI, ISI2012 samt AMBI (komponent i NQI1). Indeksverdiene blir omregnet til neqr-verdier (normalised ecological quality ratio) med en tallverdi mellom 0 og 1. Denne omregningen gjør at tallverdiene fra de forskjellige indeksene kan sammenliknes (se Vedlegg 1: Generell vedleggsdel Analyse av bunndyr). Tetthetsindeksen DI er også beregnet, men er utelatt i samlet økologisk tilstand for stasjonene (neqr grabb og stasjon) på bakgrunn av anbefaling fra Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Det har vist seg at denne indeksen er mindre egnet som et kvalitetselement for å vurdere bløtbunnsfauna. Tilstandsklassen til stasjonen blir bestemt av snittet av de enkelte indeksenes neqr-verdier, tilstandsverdien sier noe om både hvilken tilstandsklasse stasjonen hører til og hvor høyt eller lavt stasjonen er plassert i denne klassen. Klassegrenser for neqr er vist i Tabell 2-3. Grenseverdier for klassifisering av biologiske indekser og andre parametere er vist i Tabell 2-4. Helt opp til anleggene og i overgangssonen er det utarbeidet en egen standard (MOM) for beregning av miljøtilstanden (NS, 9410:2016) (Tabell 2-5). Tabell 2-3 Klassegrenser for neqr i henhold til Veileder 02:2013 revidert Tilstandsklasse Basisverdi (nedre grenseverdi) Klasse I (Svært god) 0,8 Klasse II (God) 0,6 Klasse III (Moderat) 0,4 Klasse IV (Dårlig) 0,2 Klasse V (Svært dårlig) 0,0 Side 14 av 49

16 Tabell 2-4 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i TA 1467/1997, M-608/2016 og Veileder 02:2013. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I II III IV V Bakgrunn/ Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann Oksygen * TA 1467 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn. ** TA 1467 % > <20 Sediment NQI1 Shannon- Wiener (H ) ES100 ISI2012 NSI DI Organisk karbon 02:2013- rev :2013- rev :2013- rev :2013- rev :2013- rev :2013- rev ,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 <0,31 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 <0, <5 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 <4, <10 <0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 TA 1467 mg TOC/g < >41 Sink M-608 mg Zn/ kg < >6690 Kobber M-608 mg Cu/ kg < >147 *Omregningsfaktoren fra mg O 2/l til ml O 2/l er1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C Tabell 2-5 Vurdering av miljøtilstanden på stasjonen nærmest anlegget (C1) ved oppdrettsanlegg. Hentet fra NS 9410:2016. Miljøtilstand Miljøtilstand 1 (meget god) Miljøtilstand 2 (god) Miljøtilstand 3 (dårlig) Miljøtilstand 4 (meget dårlig) Kriterier Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder på et prøveareal på 0,2 m 2 Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Avvik Ingen avvik som påvirker prøveresultatet Side 15 av 49

17 3. RESULTATER OG DISKUSJON Hydrografiske målinger Temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen på stasjon Gul C4, 9. november Resultatene fra denne undersøkelsen er presentert i Figur 3-1. Detaljert oversikt over CTD-data finnes i Vedlegg 5. Figur 3-1 Profilmålinger av temperatur, saltholdighet, tetthet og oksygen (% metning og ml/l) på stasjonen Gul C4 ved Guleskjeret. Målinger utført 9. november 2016 med bruk av STD/CTD-sonde påmontert optisk oksygensensor. Målingene fra stasjon Gul C4 viser at vannsøylen på undersøkelsestidspunktet i liten grad var ferskvannspåvirket, med saltholdighet mellom (psu). Oksygeninnholdet var høyest i det øvre vannlaget, med en metning på 89,3 % (oksygen innhold 5,85 ml O2/liter). Måling av bunnvann ved stasjon Gul C4 viste oksygeninnhold (ml O2/l) og oksygenmetning (%) med verdier på 5,38 ml/l og 81 % på stasjonen, noe som tilsvarer tilstandsklasse I (svært god) for begge parameterne for bunnvann i henhold til grenseverdier gitt i gjeldende veileder (TA 1467/1997), se Tabell 2-4. Side 16 av 49

18 Sediment (geologi) Resultatene fra sedimentundersøkelsene er presentert i Tabell 3-1 og Figur 3-2. Stasjonen nærmest den planlagte lokaliteten (Gul C1) domineres av middels grove partikler i form av sand (63,5%) og deretter finpartikulært materiale som silt og leire (36,4 %). Den resterende andelen består av grus (0,2 %). Stasjonen i ytterkant av overgangssonen (Gul C2) har en ganske lik sediment-sammensetning, der 57,2 % består av sand, og 39,3 % finpartiulært materiale. De resterende 3,5 % er grus. Ved stasjon Gul C4 består sedimentet av 52,1 % leire og silt, 47,7 % sand og 0,2 5 grus. Sedimentet ved referansestasjonen (Gul ref) domineres av finpartikulært materiale (78,8 %), og noe sand (21,2 %). Kornstørrelsesfordelingen ved undersøkelsestidspunktet ved stasjonene indikerer at det er noe bedre bunnstrømforhold ved stasjonen nærmest anlegget (Gul C1) og stasjonen i ytterkant av overgangssonen (Gul C2) sammenlignet med Gul C4 og Gul ref. Bunnstrømforhold påvirker sedimenteringsrater av ulike partikkelstørrelser ved at svake bunnstrømmer tillater finere partikler å sedimentere. Slike lavstrømsområder kan påvirke områders miljøkvalitet ved at finpartikulært sediment enklere binder opp organiske og kjemiske avfallsstoffer, samtidig som disse avfallsstoffene har lettere for å sedimentere grunnet den lave strømhastigheten. Normale verdier for glødetap i norske fjorder ligger under 10 % glødetap (TOM). Glødetapsverdiene for alle de fires stasjonene er å anse som innenfor det normale for norske fjorder. Dette indikerer liten grad av organisk belastning ved stasjonene. Tabell 3-1 Oversikt over dyp, totalt organisk materiale (% glødetap, TOM) og kornfordeling i sedimentprøver fra stasjonene ved Guleskjeret, november Stasjon Dyp Organisk innhold Leire + Silt Sand Grus (m) (% TOM) (%) (%) (%) Gul C ,74 36,4 63,5 0,2 Gul C ,57 39,3 57,2 3,5 Gul C ,23 52,1 47,7 0,2 Gul ref ,59 78,8 21,2 0,0 Side 17 av 49

19 Figur 3-2 Sedimentfraksjoner. Relativ kumulativ fordeling av kornstørrelse i sedimentprøver fra ulike stasjoner ved lokaliteten Guleskjeret, november 2016: Gul C1, Gul C2, Gul C4 og Gul ref. Kornstørrelser er kategorisert som sedimentfraksjoner fra finest til grovest (NS-EN-ISO, 16665:2013): leire / silt (< 63 µm), meget fin sand ( µm), fin sand ( µm), medium sand ( µm), grov sand ( µm), grus (> 2000 µm). Kjemiske analyser Sedimentanalyser Konsentrasjoner av fosfor i marine sedimenter ligger vanligvis under 1000 mg/kg TS i Vestlandsfjordene. Nivåer mellom 1000 og 5000 m/kg TS anses som moderate, mens verdier over 5000 mg/kg TS anses som svært mye. Alle de 4 undersøkte stasjonene har fosforverdier innenfor det som betraktes som normalt (Tabell 3-2). Alle de fire stasjonene undersøkt har verdier av normalisert TOC i tilstandsklasse I Bakgrunn, som tyder på at det ved undersøkelsestidspunktet er lav grad av organisk belastning i resipienten. Det finnes for tiden ikke gyldig klassifisering for nitrogen i sediment. Resultatene kan derfor kun kommenteres i forhold til den tidligere veilederen (Rygg, 1993), hvor det finnes tidligere brukte klassegrenser for nitrogen. I henhold til denne ville samtlige målinger ha blitt klassifisert som tilstandsklasse 1 God (under 2700 mg/kg). Forholdet mellom karbon og nitrogen i sediment (C/N-forholdet) kan gi indikasjon på materialets opprinnelse, fordi ulike typer materiale har forskjellig innhold av nitrogen. Materiale som hovedsakelig stammer fra planteplanktonproduksjon i sjøen er relativt rikt på nitrogen og har forholdstall på Plantemateriale fra land er derimot relativt nitrogenfattig og sediment som tilføres betydelige mengder materiale fra land vil ha C/Nverdier over 10. Forholdet mellom karbon og nitrogen i sediment (C/N-forholdet) er innenfor det som kan Side 18 av 49

20 karakteriseres som naturlig på samtlige stasjoner. Nedbryting/omsetning av organisk materiale går raskest når C/N-forholdet er lavt (NIVA ). Kjemiske parametere som kobber, sink og fosfor kan brukes til å spore påvirkning fra drift ut i omgivelsene rundt. Både for kobber og sink svarer de målte verdiene for samtlige stasjoner til beste tilstandsklasse. Tabell 3-2 Innholdet av undersøkte kjemiske parameterne i sedimentet og innholdet av tørrstoff (TS) fra stasjonene ved Guleskjeret november Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Miljødirektoratets klassifisering for sink, kobber (M- 608/2016) og normalisert TOC (TA 1467/1997). Stasjon Totalt organisk karbon mg/g Normalisert TOC mg/g TK Tot. N mg/kg C/Nforhold Fosfor mg/kg TS Sink mg/kg TS TK Kobber mg/kg TS TK Tørrstoff (TS) % Gul C1 7 18,4 I , I 13 I 62,3 Gul C2 8 18,9 I , I 12 I 61,0 Gul C ,6 I , I 15 I 49,8 Gul ref 11 14,8 I , I 14 I 49,2 I - Bakgrunn II - God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (E h) Resultatene fra måling av surhetsgrad (ph) og redokspotensialet (Eh) sammen med de andre vurderingene av sedimentet som er felles for en B-undersøkelse (NS, 9410:2016) er vist i Vedlegg 2. Resultat av de kjemiske målingene er oppsummert i Tabell 3-3. Kjemiske målinger (ph og Eh) viste meget gode ph- og Eh-verdier (tilstandsklasse 1) i bunnprøven fra stasjon Gul C1. De sensoriske parameterne viste at sedimentet fra disse stasjonene var lys/grå i fargen med fast konsistens og uten lukt. Samlet vurdering gir tilstandsklasse 1 (meget god) for stasjon Gul C1. Tabell 3-3 Målte surhetsgrad (ph) og redoks (E h) verdier i sedimentet fra stasjonen Gul C1 ved planlagte lokalitet Guleskjeret november Den beregnede ph/eh verdien går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er best (NS, 9410:2016). Stasjon / Parameter ph Eh ph/eh poeng Tilstand Gul C1 7, Side 19 av 49

21 Bunndyr Resultatene fra bunndyrsundersøkelsene er gitt i Tabell , Figur og i Vedlegg 2-3. Resultatene fra bunndyrsanalysene gir et bilde av miljøforholdene ved den planlagte lokaliteten Guleskjeret i november De fleste bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere effekter fra miljøpåvirkning integrert over tid. Miljøforhold basert på bunndyrsanalyser (makrofauna) vurderes i henhold til grenseverdier gitt i gjeldende standarder og veiledere. Makrofauna i overgangssonen skal vurderes utfra grenseverdier basert på beregnede indekser iht. Veileder 02:2013 (se Tabell 2-4). I følge MOM-standarden (NS, 9410:2016) er diversitetsindekser lite egnet til å angi miljøtilstanden nær oppdrettsanlegg. Vurdering av bunndyrsamfunnet på stasjonen nærmest anlegget, Gul C1, baseres iht. NS 9410:2016 på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen (se Tabell 2-5). Stasjon nærmest det tenkte anlegget, Gul C1 (dybde 152m), skal representere overgang fra anleggssonen til overgangssonen. Totalt ble det samlet 87 arter med til sammen 759 individer på denne stasjonen. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarkene Paramphinome jeffreysii (12 %), Amythasides macroglossus (11,3 %) og børstemark fra slekten Aphelochaeta (7,5 %). Det er en artsrik fauna på stasjonen og ingen av artene på stasjonen var spesielt dominerende i faunaen. Basert på artsantall og sammensetning får stasjon Gul C1 Miljøtilstand 1 (Svært god) i henhold til NS 9410:2016. Stasjonen i ytterkant av overgangssonen, Gul C2, ligger på 130 meters dyp, ca. 440 m sør-sørøst for anlegget. På denne stasjonen ble det samlet totalt 68 arter med til sammen 451 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarkene Amythasides macroglossus (12,2 %), Paramphinome jeffreysii (8 %) og børstemark fra slekten Aphelochaeta (6,9 %). Det er en artsrik fauna på stasjonen og ingen av artene på stasjonen var spesielt dominerende i faunaen. Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstandsverdi på 0,82 som tilsvarer tilstandsklasse I Svært god (Veileder, 02: revidert 2015). I overgangssonen, på stasjon Gul C4 (dybde 168 m, 375m sørøst for anlegget) ble det samlet totalt 115 arter med til sammen 789 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man børstemarkene Paramphinome jeffreysii (15,8 %) og Amythasides macroglossus (9,6 %), samt pølseormen Onchnesoma steenstrupi (7,5 %). Det er en artsrik fauna på stasjonen og ingen av artene på stasjonen var spesielt dominerende i faunaen. Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstandsverdi på 0,85 som tilsvarer tilstandsklasse I Svært god (Veileder, 02: revidert 2015). På referansestasjonen Gul ref (dybde 228 m, 1,9 km øst for anlegget) ble det samlet 65 arter med til sammen 412 individer. Blant de ti mest tallrike artene finner man Paramphinome jeffreysii (25,2 %) og Heteromastus filiformis (10,2 %), samt skjellet Thyasira equalis (4,9 %). Det er en artsrik fauna på stasjonen og ingen av artene på stasjonen var spesielt dominerende i faunaen. Beregnet neqr på stasjonsnivå gir en tilstandsverdi på 0,78 som tilsvarer tilstandsklasse II God (Veileder, 02: revidert 2015). Side 20 av 49

22 Figur 3-3 viser en grafisk oversikt over fordelingen av arter på geometriske klasser. De tidlige toppene, samt fravær av både store knekker og sene topper i figuren indikerer liten påvirkning av miljøet på bunnfaunaen ved lokalitet Guleskjeret. Multivariate analyser Cluster plottet viser faunalikhet mellom de ulike grabbhugg og stasjoner. Referansestasjonen skiller seg fra de øvrige og ett av huggene på C2 skiller seg fra det andre hugget på samme stasjon. Tabell 3-4 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved stasjonen plassert i overgang fra anleggssonen til overgangssonen (Gul C1) ved tenkt lokalitet Guleskjeret. Hvert grabb-hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsene er 0,2 m 2. Antall individer og arter er vist for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Miljøtilstand ved stasjonen (Gul C1) er vurdert på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen, i henhold til NS 9410:2016. Miljøtilstand er markert med fargekoder. Stasjon År Hugg Arter Individer Miljøtilstand Gul C Sum Snitt I - Meget god II - God IV - Dårlig V - Meget dårlig Tabell 3-5 Makrofauna. Undersøkelse av bunndyr ved stasjoner i overgangssonen ved tenkt lokalitet Guleskjeret i november Hvert grabb-hugg representerer prøveareal på 0,1 m 2. Total prøveareal i undersøkelsene er 0,2 m 2. Antall individer, arter, diversitet (H'), sensitivitet (ES 100 og NSI), individtetthet (DI) og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve (grabbhuggnummer) og totalt for stasjonen. Klassifisering av miljøtilstand i fjernsone er gitt i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) ved bruk av neqr-verdier. Grabbverdien av neqr er basert på grabbgjennomsnittet for hver enkel indeks mens stasjonsverdien av neqr er basert på sum (kumulert grabbdata). Tetthetsindeksen er beregnet, men utelatt fra stasjonsverdien av neqr. Se kapittel 2 for begrunnelse. Tilstandsklasser er markert med fargekoder. Stasjon Hugg Arter Individer NQI1 H' Es100 ISI2012 NSI DI TK Gul C ,79 4,95 35,86 9,96 26,14 0, ,74 4,60 32,91 9,55 24,90 0,11 Sum ,78 5,04 35,90 9,90 25,75 0,30 Snitt ,76 4,77 34,39 9,76 25,52 0,27 neqrsum 0,76 0,85 0,82 0,82 0,83 0,80 0,82 neqrsnitt 0,74 0,80 0,80 0,81 0,82 0,80 0,79 Gul C ,83 5,15 39,75 9,59 25,10 0, ,84 4,95 37,70 9,83 25,56 0,56 Sum ,84 5,23 39,45 9,93 25,34 0,55 Snitt ,83 5,05 38,73 9,71 25,33 0,55 neqrsum 0,86 0,90 0,87 0,82 0,81 0,47 0,85 neqrsnitt 0,83 0,86 0,86 0,81 0,81 0,47 0,83 Gul ref ,75 4,31 32,54 10,42 23,33 0, ,78 4,72 37,36 9,54 23,73 0,10 Sum ,77 4,68 35,14 9,66 23,46 0,26 Snitt ,77 4,52 34,95 9,98 23,53 0,24 neqrsum 0,75 0,79 0,81 0,80 0,74 0,82 0,78 neqrsnitt 0,75 0,77 0,81 0,82 0,74 0,82 0,78 I - Svært god II - God III - Moderat IV - Dårlig V - Meget dårlig Side 21 av 49

23 Antall arter P.nr: 1075 Forundersøkelse Guleskjeret Solund Gul C1 Gul C2 Gul C4 Gul ref I II III IV V VI VII VIII IX Geometrisk klasse Figur 3-3 Antall arter (langs y-akse) er plottet mot geometriske klasser (x-akse) i prøvene fra tenkt lokalitet Guleskjeret, november Tabell 3-6 De ti mest tallrike artene fra prøvene ved Guleskjeret i november Tabellen oppgir antall individer av hver art, prosent av antall individer for bunnstasjonene samt økologisk gruppe (Ecological group - EG) for NSI. Prøveareal er lik 0,2 m 2. Gul C Antall individer % Kum. % NSI EG Gul C Antall individer % Kum. % NSI EG Paramphinome jeffreysii 91 12,0 12,0 V Amythasides macroglossus 55 12,2 12,2 I Amythasides macroglossus 86 11,3 23,3 I Paramphinome jeffreysii 36 8,0 20,2 V Aphelochaeta sp. 57 7,5 30,8 II Aphelochaeta sp. 31 6,9 27,1 II Galathowenia oculata 57 7,5 38,3 III Galathowenia oculata 24 5,3 32,4 III Thyasira equalis 47 6,2 44,5 III Thyasira equalis 24 5,3 37,7 III Lumbrineridae 29 3,8 48,4 II Mendicula ferruginosa 22 4,9 42,6 I Onchnesoma steenstrupi 23 3,0 51,4 I Levinsenia gracilis 21 4,7 47,2 II Maldanidae 21 2,8 54,2 II Notomastus latericeus 21 4,7 51,9 I Diplocirrus glaucus 20 2,6 56,8 II Lumbrineridae 20 4,4 56,3 II Spiophanes kroeyeri 19 2,5 59,3 III Pholoe pallida 14 3,1 59,4 I Mendicula ferruginosa 19 2,5 61,8 I Caulleriella sp. 14 3,1 62,5 III Gul C Antall individer % Kum. % NSI EG Gul ref-2016 Antall individer % Kum. % NSI EG Paramphinome jeffreysii ,8 15,8 V Paramphinome jeffreysii ,2 25,2 V Amythasides macroglossus 76 9,6 25,5 I Heteromastus filiformis 42 10,2 35,4 IV Onchnesoma steenstrupi 59 7,5 33,0 I Thyasira equalis 20 4,9 40,3 III Thyasira equalis 50 6,3 39,3 III Lumbrineridae 19 4,6 44,9 III Lumbrineridae 37 4,7 44,0 II Kelliella miliaris 16 3,9 48,8 n.a Maldanidae 35 4,4 48,4 II Spiophanes kroeyeri 14 3,4 52,2 III Aphelochaeta sp. 29 3,7 52,1 II Diplocirrus glaucus 13 3,2 55,3 II Levinsenia gracilis 24 3,0 55,1 II Pholoe pallida 10 2,4 57,8 I Diplocirrus glaucus 24 3,0 58,2 II Levinsenia gracilis 10 2,4 60,2 II Entalina tetragona 21 2,7 60,8 I Amythasides macroglossus 10 2,4 62,6 I Amphilepis norvegica 10 2,4 65,0 II Annelida/Polychaeta Mollusca Echinodermata Crustacea Andre Side 22 av 49

24 40 Cluster Guleskjeret Transform: Fourth root Resemblance: S17 Bray-Curtis similarity 60 Likhet (%) Gul ref-1 Gul ref-2 Gul C2-2 Gul C1-2 Figur 3-7 Cluster plot på hugg-nivå av stasjonene undersøkt ved Guleskjeret, nov Betegnelser som f.eks. «Gul C1-1» angir henholdsvis stasjonsnavn huggnummer. Beregningene er foretatt på fjerderots-transformerte artsdata. Basert på Bray-Curtis indeks. Plotet viser faunalikhet mellom de ulike grabbhugg og stasjoner. Gul C1-1 Stasjoner - hugg Gul C2-1 Gul C4-1 Gul C4-2 Side 23 av 49

25 4. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Denne rapporten omhandler en undersøkelse av miljøforholdene i sjøen ved den planlagte oppdrettslokaliteten Guleskjeret i Solund Kommune. Formålet med undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser utført 9. november Resultatene fra undersøkelsen er oppsummert i Tabell 1-4. Det ble forsøkt samlet prøver ved én stasjon nedstrøms fra anlegget i overgang fra anleggssone til overgangssone (Gul C1), én stasjon ved ytterkant av overgangssonen i sørvestlig retning (Gul C2), en stasjon nord for anlegget (Gul C3), men denne stasjonen utgikk etter gjentatte forsøk pga. vanskelige bunnforhold for grabbing med mye stor stein som hindret grabben i å lukkes. Det ble også samlet prøver fra en stasjon i overgangssonen (Gul C4) og en referansestasjon (Gul ref) ca. 1,9 km øst for det tenkte anlegget. Referansestasjonen skal ikke inngå i regulær overvåking, men kan brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen. Resultatene fra undersøkelsen er oppsummert i Tabell 4-1. Den undersøkte stasjonen nærmest det tenkte anlegget (Gul C1, dyp 152m) samt for stasjonen i ytterkant av overgangssonen (Gul C2, dyp 130m) besto ved undersøkelsestidspunktet av et middels grovfragmentert sediment dominert av en høy andel av sand. Ved stasjonene Gul C4 (168 m dyp) var det ca. like store andeler sand og finpartikulært sediment, og ved den noe dypere referansestasjonen Gul ref (228 m dyp) var bunnen dominert av finpartikulært sediment med innslag av sand. Sediment-forholdene tyder på gode bunnstrømforhold ved stasjonene i overgangssonen (Gul C2 og Gul C4) og stasjonen nærmest det tenkte anlegget (Gul C1). Bunnvannet ved den dypeste stasjonen av de ordinære C-stasjonene, Gul C4, er oksygenrikt tilsvarende tilstandsklasse I (Svært god) i henhold til TA 1467/1997. Området er ikke tersklet, og målingene indikerer gode vannutskiftingsforhold. Glødetap er et mål på totalt organisk materiale (TOM) i sedimentet, hvorpå høyere prosent glødetap indikerer høyere andel organisk innhold. Samtlige stasjoner hadde ved undersøkelsestidspunktet lave verdier for glødetap, godt innenfor normale verdier for norske fjorder som typisk er på under 10 %. Et annet mål på organisk innhold i sediment er TOC, som måler sedimentets totale innhold av karbon. Samtlige stasjoner hadde ved undersøkelsestidspunktet TOC-verdier innenfor tilstandsklasse I (Bakgrunn, på grensen til tilstandsklasse II (God) i henhold til TA 1467/1997. Det må understrekes at verdier og forhold angitt av glødetap og TOC ikke nødvendigvis er sammenlignbare og TOC er ikke tilpasset forholdene i kystnære områder. Nedbryting/omsetning av organisk materiale går raskest når C/N-forholdet er lavt (Rygg, 1993). C/N-forholdet er relativt lavt og innenfor det som kan karakteriseres som naturlig på samtlige stasjoner. Verdier for fosfor er lave og innenfor det som antas å være normalt for marine sedimenter. Måling av ph og Eh viser til gode forhold ved stasjonen nærmest det tenkte anlegget, Gul C1. Kobber og sink viser gode verdier tilsvarende Miljødirektoratets beste tilstandsklasse 1 (Bakgrunnsnivå) for sedimentet ved samtlige stasjoner. Bunnfaunaen ved samtlige stasjoner fikk tilstandsklasse I II (Svært god til God) i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015). Det som vil bli nærsonestasjonen, Gul C1, vil i trendovervåkningen klassifiseres etter NS9410:2016, og fikk i henhold til denne tilstandsklasse 1. Side 24 av 49

26 Resultatene fra forundersøkelsen ved Guleskjeret november 2016 viser gode forhold ved den planlagte lokaliteten uten påvirkning i forhold til naturlige forhold. Ved drift, rådes det alltid å følge bunnforholdene under et anlegg nøye for å unngå negativ innvirkning både på drift og miljø. Det være nyttig å utføre bunnundersøkelser både i forbindelse med maks produksjon og fullført brakkleggingsfase, da dette gir utfyllende informasjon på driftens belastende effekt og områdets evne til innhenting. Resipientens evne til å ta seg inn igjen til sin naturlige tilstand i løpet av brakkleggingsperiodene er avgjørende for hvorvidt pågående drift er forsvarlig med tanke på områdets fremtidige miljøkvalitet. Tabell 4-1 Oppsummering av resultatene fra bunnprøver innsamlet ved den planlagte lokaliteten Guleskjeret, november Miljøtilstand (MT) etter NS 9410:2016, tilstandsklasse (TK) etter Veileder 02:2013 (revidert 2015), glødetap (TOM), normalisert TOC (ntoc), total nitrogen (tot N), C/N-forhold, total fosfor (P), sink (ZN), kobber (Cu), oksygeninnhold i bunnvann (o 2, ml/l) og ph/e h-tilstand. For de parameterne som har tilstandsklasser er disse fargekodet. Stasjon Dyp (m) MT TK TOM (%) ntoc (mg/g) Tot N mg/kg C/Nforhold P (mg/kg TS) Zn (mg/kg) Cu (mg/kg) O 2 (ml/l) Gul C ,74 18, , ,38 1 Gul C2 130 I 5,57 18, , Gul C4 168 I 7,23 19, , Gul ref 228 II 7,59 14, , ph/e h Svært god God Moderat Dårlig Meget dårlig 5. TAKK Vi takker for god hjelp og hyggelig tokt. På toktet deltok Ragni Torvanger fra Fishguard Miljø, samt Ove Steinsøy og Olav Mikkelsen fra Sulefisk AS. Bunnprøvene ble sortert av Ragna Tveiten, Linda B. Pedersen og Linda Jensen. Bunndyrene ble identifisert av Øydis Alme, Jon T. Hestetun og Frøydis Lygre. Side 25 av 49

27 6. LITTERATUR Furseth, T.T, Straummåling ved Klungerholmen I Solund Kommune, sommaren Rådgivende Biologer Rapport nr s. Holm, J-A Rapport for strømmåling ved Guleskjeret, Solund Kommune s. Hovgaard, P. (1973). "A new system of sieves for benthic samples." Sarsia s. M-608/2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet, s. NS-EN-ISO :2004. Vannundersøkelse, Prøvetaking, Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. Standard Norge. 23 s. NS-EN-ISO 16665:2013. Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014) Standard Norge. 40 s. NS-EN-ISO :2004. Vannundersøkelse - Bruk av induktivt koplet plasmamassespektrometri (ICP-MS) - Del 2: Bestemmelse av 62 grunnstoffer (ISO :2003). Standard Norge. 32 s. NS-EN-ISO/IEC 17025:2005. Generelle krav til prøvings- og kalibreringslaboratoriers kompetanse. Standard Norge. 48 s. NS-EN 13137:2001. Karakterisering av avfall - Bestemmlse av totalt organisk karbon (TOC) i avfall, slam og sedimenter. Standard Norge. 24 s. NS-EN 14346:2006. Karakterisering av avfall - Beregning av tørrstoff ved bestemmelse av tørket rest eller vanninnhold. Standard Norge. 24 s. NS 4764:1980. Vannundersøkelse - Tørrstoff og gløderest i vann, slam og sedimenter. Standard Norge. 8 s. NS 9410:2016. Miljøovervåkning av marine matfiskanlegg. Standard Norge. 27 s. Olsen, R. S Bunnkartleggingsrapport - Guleskjeret. ROV AS Rapport nr s. TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensingstilsyn, SFT s. TA 1883/2002. Langtidsovervåking av miljøkvaliteten i kystområdene av Norge. Tiårsrapport ( ). Rapport 848/02. Statlig program for forurensningsovervåking, s. Veileder 01:2009. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, innsjøer og elver i henhold til vannforskriften. Direktoratsgruppa for gjennomføring av Vanndirektivet (2009). 181 s. Veileder 02: revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet (2016). 229s. Side 26 av 49

28 7. VEDLEGG 1) Generell vedleggsdel Analyse av bunndyrsdata Generelt De fleste bløtbunnsarter er flerårig og lite mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øyeblikket og tilbake i tiden. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrs-samfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativ jevn fordeling av individene blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I våre bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det vanligvis være minst arter i én grabbprøve (0,1 m2), men det er heller ikke uvanlig å finne 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et forventet artsantall. Geometriske klasser På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Artene fordeles i grupper etter hvor mange individer hver art er representert med. Det settes opp en tabell der det angis hvor mange arter som finnes i ett eksemplar, hvor mange som finnes i to til tre eksemplarer, fire til syv osv. En slik gruppering kalles en geometrisk rekke, og gruppene som kalles geometriske klasser nummereres fortløpende I, II, III, IV, osv. Et eksempel er vist i Tabell v1. For ytterligere opplysninger henvises til Gray og Mirza (1979) og Pearson et al. (1983). Antall arter i hver geometriske klasse kan plottes i figurer hvor kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. I et upåvirket område vil kurven falle sterkt med økende geometrisk klasse og ha form som en avkuttet normalfordeling. Dette skyldes at det er relativt mange individfattige arter og at få arter er representert med høyt individantall. I følge Pearson og Rosenberg (1978) er et slikt samfunn log-normalfordelt. Dette er antydet i Figur v1. I et moderat forurenset område vil kurven ha et flatere forløp. Det er her færre sjeldne arter og de dominerende artene øker i antall og utvider kurven mot høyere geometriske klasser. I et sterkt forurenset område vil kurveforløpet være varierende, typisk er små topper og nullverdier (Figur v1). Tabell v1. Eksempel på inndeling i geometriske klasser. Geometrisk klasse Antall ind./art Antall arter I II III IV V VI VII VIII IX Side 27 av 49

29 Figur v1. Geometrisk klasse plottet mot antall arter for et uforurenset, moderat forurenset og for et sterkt forurenset område. Univariate metoder De univariate metodene reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom. Utfra indeksene kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli riktig. Miljødirektoratet legger imidlertid vekt på indeksene når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bunnfauna (TA- 1467/1997 og Veileder 02:2013 revidert 2015). Diversitet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer per art) (Shannon og Weaver, 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen: der: = /N, = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Hurlbert diversitetsindeks ES100 viser forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve, og er beskrevet vha. følgende formel: hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, s arter, og Ni individer av i-ende art. Side 28 av 49

30 Ømfintlighet Ømfintlighet bestemmes ved indeksene ISI, AMBI og NSI. ISI er beskrevet av Rygg (2002) og senere revidert, den reviderte ISI betegnes ISI2012 (Rygg og Norling, 2013). Beregning av ISI utføres med følgende formel: hvor ISIi er verdi for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter (Borja et al., 2000). Mer enn 4000 arter er tilordnet en av de fem økologiske gruppene av faunaeksperter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av forurensningspåvirkning. NSI er en ny sensitivitetsindeks og ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata. Hver art av i alt 591 arter er tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves NSI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Hvordan NSI beregnes er beskrevet av Rygg og Norling (2013). hvor Ni er antall individer og NSIi verdi for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier Individtetthet DI (density index) er en ny indeks for individtetthet (Rygg og Norling, 2013). DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. DI er beskrevet av formelen: hvor abs står for absoluttverdi og N0,1m 2 antall individer pr. 0,1 m 2 Sammensatte indekser Sammensatte indekser som NQI1 (Norwegian quality Index) bestemmes ut fra både artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordost-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1. NQI1 er beskrevet ved hjelp av formelen: hvor N er antall individer og S antall arter Side 29 av 49

31 Klassegrenser Klassegrensene for hver indeks er gitt av Veileder 02:2013 revidert 2015 (Tabell v2). Samme grenseverdier brukes for grabbklassifisering (gjennomsnitt av grabbverdier) og stasjonsklassifisering (kumulerte grabbdata). Tabell v2: Tabellen under gir en oversikt over klassegrenser for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013*: Indeks Type Økologisk tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' Artsmangfold 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES100 Artsmangfold mai 5-0 ISI2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 * Klassegrensene er foreløpig de samme for alle påvirkningstyper, regioner og vanntyper. Etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig, vil det bli vurdert om det er grunnlag for å innføre differensierte klassegrenser for regioner og vanntyper. Normalisert EQR (neqr) og tilstandsklasse neqr (normalized ecological quality ratio) benyttes for å muliggjøre en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser. neqr beregnes for grabbgjennomsnittverdier (snitt) og kumulert grabbdata (sum) per stasjon for hver enkelt indeks. Gjennomsnittet av enkeltindeksenes neqr-verdier fra både grabbgjennomsnitt og kumulert grabbdata brukes til å beregne tilstandsverdier (neqr) på stasjonen. neqr beregnes med følgende formel: Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi neqr = 0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens øvre indeksveri Klassens nedre indeksverdi Klassens neqr basisverdi (nedre grenseverdi) er den samme for alle indekser og er satt til: Tilstandsklasse Basisverdi (nedre grenseverdi) Klasse 1 (Svært god) 0,8 Klasse 2 (God) 0,6 Klasse 3 (Moderat) 0,4 Klasse 4 (Dårlig) 0,2 Klasse 5 (Svært dårlig) 0,0 neqr gir en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Ettersom neqr følger en kontinuerlig skala viser verdien ikke bare tilstandsklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger. Side 30 av 49

32 Multivariate analyser For å få et inntrykk av likheten mellom prøver der det blir tatt hensyn både til hvilke arter som finnes i prøvene og individantallet, benyttes multivariate metoder. Prøver med mange felles arter vil etter disse metodene bli karakterisert som relativt like. Motsatt blir prøver med få felles arter karakterisert som forskjellige. Målet med de multivariate metodene er å omgjøre den flerdimensjonale informasjonen som ligger i en artsliste til noen få dimensjoner slik at de viktigste likhetene og forskjellene kan fremtre som et tolkbart resultat. Klassifikasjon og ordinasjon I denne undersøkelsen er det benyttet en klassifikasjonsmetode (clusteranalyse) og en ordinasjonsmetode (multidimensjonal scaling (MDS) som utfra prøvelikhet grupperer sammen stasjoner med relativt lik faunasammensetning. Forskjellen mellom de to metodene er at clusteranalysen bare grupperer prøvene, mens ordinasjonen viser i hvilken rekkefølge prøvene skal grupperes og dermed om det finnes gradienter i datamaterialet. I resultatet av analysen vises dette ved at prøvene grupperer seg i et ordnet system og ikke bare i en sky med punkter. Ofte er faunagradienter en respons på ulike typer av miljøgradienter. Miljøgradienten trenger ikke å være en gradient fra godt til dårlig miljø. Gradienten kan f.eks. være mellom brakkvann og saltvann, mellom grunt og dypt vann, eller mellom grovt og fint sediment. For at tallmessig dominerende arter ikke skal få avgjørende betydning for resultatet av de multivariate analysene, og for at arter som forekommer med få individer skal bli tillagt vekt, blir artsdata 4. rot transformert før de multivariate beregningene blir utført. Data er også standardisert for å redusere effekten av ulik prøveareal. Både klassifikasjons- og ordinasjonsmetoden bygger i utgangspunktet på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray og Curtis, 1957) gitt i % som: Hvor: Sjk = likheten mellom to prøver, j og k yij = antallet i i te rekke og j te kolonne i datamatrisen yik = antallet i i te rekke og k te kolonne i datamatrisen per totalt antall arter p = totalt antall arter Clusteranalysen fortsetter med at prøvene grupperes sammen avhengig av likheten mellom dem. Når to eller flere prøver inngår i en gruppe blir det beregnet en ny likhet mellom denne gruppen og de andre gruppene/prøvene som så danner grunnlaget for hvilken gruppe/prøve gruppen skal knyttes til. Prosessen kalles group average sorting og den pågår inntil alle prøvene er samlet til en gruppe. Resultatene fremstilles som et Side 31 av 49

33 dendrogram der prøvenes prosentvise likhet vises. Figur v2 viser et dendrogram hvor prøvene har stor faunalikhet og et dendrogram hvor prøvene viser liten faunalikhet. I MDS-analysen gjøres similaritetsindeksene mellom prøvene om til rangtall. Punkter som skal vise likheten mellom prøvene projiseres i et 2- eller 3- dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet. Figur v3 viser et MDS-plott uten tydelig gradient. Det andre plottet viser en tydeligere en gradient da prøvene er mer inndelt i grupper. Prosessen med å gruppere punktene i et plott blir gjentatt inntil det oppnås en maksimal projeksjon av punktene. Hvor godt plottet presenterer dataene vises av en stressfaktor gitt som: Hvor: gitt som: = predikert avstand til den tilpassede regresjonslinjen som korresponderer til dissimilariteten djk Dersom plottet presenterer data godt blir stressfaktoren lav, mens høy stressfaktor tyder på at data er dårlig eller tilfeldig presentert. Følgene skala angir kvaliteten til plottet basert på stressfaktoren: < 0,05 = svært god presentasjon, < 0,1 = god presentasjon, < 0,2 = brukbar presentasjon, > 0,3 plottet er litt bedre enn tilfeldige punkter. Dataprogrammer Samtlige data-analyser og beregninger er utført på PC ved hjelp av dataprogrammer eller makroer. Rådata er lagt i regnearket Microsoft Excel. Interne makroer er benyttet til utregning av samtlige indekser, unntatt makroen «Diversi» som beregner diversitet (H ) og inndelingen i geometriske klasse. «Diversi» er laget av Knut Årestad ved Insitutt for fiskeri- og marinbiologi, UiB. De multivariate analysene er utført med dataprogrammer fra programpakken Primer fra Plymouth Marine Laboratory i England. Clusteranalysen er utført med programmet Cluster, til MDS-analysen er programmet Mds benyttet. Azti Marine Biotic Index beregnes ved hjelp av dataprogrammet AMBI. Side 32 av 49

34 0 FAUNALIKHET FAUNAFORSKJELL Figur v2. Dendrogram som viser henholdsvis stor og liten faunalikhet (Bray-Curtis similaritet) mellom prøver. Side 33 av 49

35 INGEN GRADIENT GRADIENT Figur v3. MDS-plott som viser faunalikheten mellom prøver. Øverste plott viser ingen klar gradient, mens nederste plott viser en tydeligere gradient. Side 34 av 49

36 Litteratur til Generelt Vedlegg Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12) s. Bray, J.R. og Curtis, J.T An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecological Monographs s. Gray, J.S. og Mirza, F.B A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. Marine Pollution Bulletin s. Pearson, T.H. og Rosenberg, R Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanography and Marine Biology an Annual Review s. Pearson, T.H., Gray, J.S. og Johannessen, P.J Objective selection of sensitive species indicative of pollutioninduced change in bentic communities. 2. Data analyses. Marine Ecology Progress Series s. Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. Nivarapport s. Rygg, B. og Norling, K Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport s. Shannon, C.E. og Weaver, W The mathematical theory of communication. University of Illinois Press, Urbana. 117 s. TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensingstilsyn, SFT s. Veileder 02:2013 revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet (2013). 229 s. Side 35 av 49

37 2) MOM B-parametere Side 36 av 49

38 Side 37 av 49

39 3) Artsliste Side 38 av 49

40 s. 1/4 Stasjon Gul C1 Gul C1 Gul C2 Gul C2 Gul C4 Gul C4 Gul ref Gul ref Dato Dyp (m) Art Hugg * PORIFERA * Porifera indet. + * HYDROZOA * Hydrozoa + + * ANTHOZOA Cerianthus lloydii 1 Paraedwardsia cf. arenaria 3 * PLATYHELMINTES * Platyhelmintes indet. 1 * Nemertea * Nemertea indet * NEMATODA * Nematoda indet POLYCHAETA Laetmonice filicornis 1 1 Harmothoe globifera 2 1 Gattyana cirrhosa 0/1 Pholoe baltica Pholoe pallida Neoleanira tetragona 1 1 Phyllodoce rosea 1 Kefersteinia cirrata 2 Sige fusigera 1 Eulalia mustela 1 Protomystides exigua 1 1 Eteone sp. 1 4 Glycera lapidum 0/10 1/1 2/2 1 0/3 0/5 0/2 Glycera unicornis Goniada maculata 1 Oxyodromus flexuosus Glyphohesione klatti 1 0/1 Pilargis sp. 1 1 Syllidae 1 Exogone sp Ceratocephale loveni 1 1 Eunereis elitoralis Nephtys paradoxa Nephtys hystricis 2/ /1 2 Paramphinome jeffreysii Paradiopatra quadricuspis 1 Marphysa belli 1 Lumbrineridae indet Oenonidae 1 Protodorvillea kefersteini Schistomeringos sp Phylo norvegicus 1 1 Aricidea sp. 1 1 Aricidea catharinae Levinsenia gracilis Paradoneis sp Apistobranchus tullbergi 2 1 Laonice sarsi 2 1/1 1 Pseudopolydora pulchra 1 Polydora sp Prionospio cirrifera 2 1 Prionospio fallax Prionospio plumosa Prionospio dubia 1 Prionospio multibranchiata 2 1 Side 39 av 49

41 s. 2/4 Stasjon Gul C1 Gul C1 Gul C2 Gul C2 Gul C4 Gul C4 Gul ref Gul ref Dato Dyp (m) Art Hugg Spiophanes kroeyeri 6/5 6/2 5/1 2 1/2 5/1 10/2 2 Spiophanes wigley Scolelepis korsuni Aphelochaeta sp Caulleriella sp Chaetozone sp Cirratulus cirratus 1 Monticellina sp. + + Macrochaeta clavicornis Pherusa flabellata 1 Pherusa sp. 0/1 Diplocirrus glaucus Ophelina sp. 0/1 0/1 0/1 Lipobranchus jeffreysii 1 Scalibregma inflatum 1 1 Heteromastus filiformis Notomastus latericeus Maldanidae Myriochele sp. 2 Galathowenia fragilis 4 Myriochele heeri 1 Galathowenia oculata Owenia borealis 1 Pectineridae 0/1 Pectinaria auricoma 0/1 Pectinaria belgica 2/1 2/1 1 1 Lagis koreni 1/1 Ampharete falcata 1 Ampharete lindstroemi 1 0/1 Ampharete octocirrata 1/1 Anobothrus gracilis 3 1 Lysippides fragilis 1 1 Amphicteis gunneri 1 Mugga wahrbergi Amythasides macroglossus Eclysippe vanelli Sosanopsis wireni 2/ Melinna albicincta 4 Melinna elisabethae 1/1 1/1 1 Pista cristata 4 1/ /1 1 1 Streblosoma intestinale 2 Polycirrus norvegicus 1 Polycirrus medusa 2 Polycirrus plumosus /1 1 Amaeana trilobata 1 Trichobranchus roseus 1 Terebellides stroemi Sabellidae Euchone sp Hydroides norvegica Siboglinum fjordicum OLIGOCHAETA Oligochaeta indet SIPUNCULA Sipuncula indet Phascolion strombus 2 Onchnesoma steenstrupi Onchnesoma squamatum 1 1 Side 40 av 49

42 s. 3/4 Stasjon Gul C1 Gul C1 Gul C2 Gul C2 Gul C4 Gul C4 Gul ref Gul ref Dato Dyp (m) Art Hugg CRUSTACEA Philomedes lilljeborgi 1 Macrocypris minna 1 * COPEPODA 1 Centropages typicus 4 1 * Calanus finmarchicus Calanus borealis 1 Pandalina sp. 1 1 Calocaris macandrae 1 2 Nebalia sp. 1 1 MYSIDACEA 2 AMPHIPODA * Amphipoda indet Eriopisa elongata Diastylis cornuta Diastyloides biplicatus 1 1 Hemilamprops roseus 1 Eudorella truncatula Campylaspis costata 1 * Tanaidacea indet /1 3/1 * Natatolana borealis 1 Gnathiidae MOLLUSCA Solenogastres indet Caudofoveata indet /1 9 5/2 2 1/1 Haliella stenostoma 2 Retusa umbilicata 1 1 Philine quadrata 1 Philine scabra 1 1 1/1 0/1 0/1 0/1 Nucula tumidula 6 7 Lucinoma borealis 0/1 Thyasira equalis 23/2 16/6 9/5 7/3 19/12 18/1 11 5/4 Thyasira flexuosa 1 1 Thyasira obsoleta /1 Thyasira sarsii Axinulus croulinensis 1 1 Mendicula ferruginosa Adontorhina similis Tellimya ferruginosa 1 1 Astarte sulcata 1 1 Parvicardium minimum 1 1 0/1 Abra longicallus 2/1 2 1/1 Abra nitida 2/1 4/2 2 Kelliella miliaris Cuspidaria obesa 0/1 Tropidomya abbreviata 1/1 0/1 Antalis occidentalis 2 1 Entalina tetragona 0/1 6/1 13/1 3 1/1 ECHINODERMATA OPHIUROIDEA 0/1 0/2 0/2 Amphipholis squamata Amphiura chiajei 7 7 3/ /1 2 3 Amphiura griegi 1 Amphilepis norvegica 2 0/1 2 5/3 6/3 0/1 Ophiacantha bidentata 0/1 Ophiura carnea 2 1 1/1 2 Ophiura sarsii 2 2/3 Echinidea 0/1 0/1 Side 41 av 49

43 s. 4/4 Stasjon Gul C1 Gul C1 Gul C2 Gul C2 Gul C4 Gul C4 Gul ref Gul ref Dato Dyp (m) Art Hugg Spatangoidea 0/2 0/1 0/1 0/1 Brissopsis lyrifera 1 0/1 Echinocardium flavescens Synaptidae 1 ENTEROPNEUSTA Enteropneusta indet * CHAETOGNATHA * Chaetognatha indet. 1 1 * VARIA Side 42 av 49

44 4) Geometriske klasser Tabellen angir antall arter i de ulike geometriske klassene ved stasjonene Gul C1, Gul C2, Gul C4 og Gul ref. Geometrisk klasse Gul C1 Gul C2 Gul C4 Gul ref I II III IV V VI VII VIII IX Side 43 av 49

45 5) Analysebevis Side 44 av 49

46 Side 45 av 49

47 Side 46 av 49

48 Side 47 av 49

49 6) CTD-data Tabellen under viser hydrografiske profilmalinger fra Gul C4 (dypeste stasjon i undersøkelsesområdet) med parameterne salinitet (Sal.), temperatur (Temp.), tetthet (Density) og oksygen (O2). Depth(m) Sal. Temp O2 % O2 ml/l Density 1 31,28 9,96 89,3 5,85 24, ,27 9,97 89,3 5,85 24, ,29 9,97 89,2 5,84 24, ,28 9,98 89,1 5,84 24, ,28 10,03 89,0 5,82 24, ,3 10,05 88,9 5,81 24, ,34 10,08 88,5 5,78 24, ,41 10,17 88,4 5,76 24, ,9 11,14 87,1 5,54 24, ,35 12,17 84,0 5,18 25, ,09 11,66 86,2 5,35 26, ,48 11,26 84,8 5,29 26, ,75 10,83 85,7 5,39 26, ,87 10,54 85,5 5,4 27, ,93 10,21 84,7 5,39 27, ,92 9,51 82,7 5,34 27, ,97 9,24 82,2 5,34 27, ,98 8,82 81,6 5,35 27, ,43 81,2 5,37 27, ,16 80,8 5,38 28, ,15 80,7 5,38 28,07 Side 48 av 49

50 7) Stasjonsbilder Bilder fra første hugg ved stasjonene Gul C1, Gul C2, Gul C4 og Gul ref, ved den tenkte lokaliteten Guleskjeret, Solund, november Gul C1 Gul C2 Gul C4 Gul ref Side 49 av 49