Forundersøkelse. Oppdragsgiver. SalMar Nord AS NS9410:2016. for Trettevik

Transkript

1 Forundersøkelse for Trettevik NS9410:2016 Oppdragsgiver SalMar Nord AS

2 Rapportnummer F - M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer 01, Lokalitet Lokalitet Forundersøkelse for Trettevik Type Dato Leverandør B - undersøkelse C - undersøkelse Strømmålinger: CTDO - undersøkelse: Bunnkartlegging: Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Åkerblå AS Akvaplan - niva AS Åkerblå AS SalMar Nord AS Revidert utgave med nyere strømdata og ny anlegg konfigurasjon ved lokaliteten. Oppdatert med resultater fra C - undersøkelsen ( kap.3.4 ) og referansestasjon til forundersøkelsen (kap 3.6 ) samt eventuell annen endring av tekst knyttet til manglende ferdigstillelse av rapport i tidligere utgave. Trettevik Lokalitetsnum mer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Lenvik, Troms SalMar Nord AS Ragnhild M. Kajander Selskap Rapportansvarlig Forfatter (- e) Godkjent av Åkerblå AS Nordfrøyveien Sistranda Frode Bjørklund Frode Bjørklund Bjørn Erik Bye Organisasjonsnummer Distrubisjon Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Dokument B F v2.00 Side 2 av 28

3 Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Forord Denne rapporten omhandler en for undersøkelse etter N S9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flyte nde eller landbasert oppdrett» Fiskeridirektoratet ( 2016 a ) og Bjørgo og Stuevold ( 2016 ). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT - Veileder 97:03 og N S9410 (2016), samt NI VA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i N S - EN I SO/I EC Åk erblå er i en pågående prosess med Norsk Akkreditering for å kunne levere en akkreditert rapport for forundersøkelse. Tromsø Dokument B F v2.00 Side 3 av 28

4 Sammendrag Åkerblå AS har på oppdrag fra SalMar Nord AS utført forundersøkelser på lokaliteten Trettevik. Undersøkelsener utført i forbindelse med søknad om endring av anlegg konfigurasjon og økt tillatt biomasse på lokaliteten. Denne rapporten omhandler en kort oppsummering av resultater fra kartlegging, strømmålinger og B - og C - undersøkelse r. Siste strømmålinger ved lokaliteten er utført av Akvaplan - niva (Akvaplan- niva 2015). Målingene vis te at lokaliteten har en god vannutskiftning på målte dyp (5 og 15 meter). Det er korte perioder med strømstille på lokaliteten og lite for s kjell på strømretningene på de målte dyp. Moderat til høye strømtopper og måling ene generelt indikerte at området er meget godt egnet til produksjon av laks. Trendovervåkning i anleggssonen (B- undersøkelse) og i overgangssonen (C- undersøkelse) gav god oversikt over de naturlige forekomstene av sediment, fauna og kjemiske parametere. Grunnlagsmaterialet som er brukt i forundersøkelsen indikerer at området for lokaliteten har god kapasitet for omsetting av tilført organisk materiale. Dokument B F v2.00 Side 4 av 28

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Resultater Kartlegging Strømmålinger B - undersøkelse C - unde rsøkelse Hydrografi Referansestasjon forundersøkelse (C- undersøkelse) Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B - undersøkelse Vedlegg 2 Bilder sediment C - undersøkelse Dokument B F v2.00 Side 5 av 28

6 1. Innledning Forundersøkelsen analyserer anleggs - og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser ( NS9410: 2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016 a ). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumule ring av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforhold ene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410: 2016). En forundersøke lse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjone n plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Ref eransestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410: 2016). Til alle forundersøkelses rapporter tas det utgangspunk t i følgende uttal else: «Når det gjelder C - undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, i n ntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det bli r gitt tillatelse før C - undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Dokument B F v2.00 Side 6 av 28

7 2. Materiale og metode Lokaliteten ligger ved Trettev ik på Senja mot Malangsfjorden og er i bruk. U ndersøkelser fra tidligere arbeider og nylig utførte undersøkelser er samlet i inneværende rapport som forundersøkelse i forbindelse med søknad om utvidelse av M TB og endring av anlegg konfigurasjon på lokaliteten. Nåværende anlegg på lokaliteten er en rekke med åtte bur som ligger paralelt med land. Indre deler av anlegget ligger over en liten hylle på rundt 100 meters dyp, mens ytre deler av anlegget strekker seg over en relativt bratt bakke ut mot M a langens dypområder Dypet under rammefortøyningen varierer fra 50 m ved innerste merd til 220 meter ved ytterste. Merdene har en omkrets på 157 meter. N ærmest e andre matfiskanlegg er Skårliodden (34137) vel 5 km fra anlegget ( figur ). A nlegg et har i dag geografisk senterpunkt N/ Ø, men fore slått ny plassering av anlegget vil ha senterpunkt N/ Ø, datum WGS84. Figur Plassering av lokaliteten ( rødt flagg) og nærliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum E UREF89 (Fiskeridirektoratet 2017 ). Dokument B F v2.00 Side 7 av 28

8 Figur Planlagt anleggsplassering, fortøyningsliner og posisjon strømmåling ( Rødt flagg ). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Bunnkartleggingen viser at mesteparten av planlagt anleggsplassering ligger over skrånende bunn. Sedimentprøver viser relativt likt sediment over hele undersøkte område bestående av sand og skjellsand, med noe økt innhold av grus/stein på enkelte stasjoner i skråning. S iste s trøm målinger som foreligger fra lokaliteten er u tført av Akvaplan - niva ( Akvaplan - niva 2015 ) og er gjengitt med deres tillatelse. B - undersøkelse på lokaliteten er gjort i forbindelse med oppfølging av driften på lokaliteten og på eksisterende plassering av anlegget. Stasjoner i siste B - undersøkelse på lokaliteten er spredt på hver ring som har vært i bruk i innevæ rende generasjon på lokaliteten. Ny anlegg konfigurasjon vil være noe mer øst for nåværende plassering, men bunnforho ld ansees i stor grad å være lik som for nåværende plassering. En rekker B - undersøkelse er utfør av Åkerblå AS hvorav siste er gjort ved maks produksjo nsbelastning juli 2017 (Åkerblå 2017a). Feltarbeider i forbindelse med C - undersøkelse ( ) med r eferansestasjon til forundersøkelsen og rapport fra nevnte undersøkelser er utført og skrevet av av Åkerblå AS (Åkerblå 2017b). Målinger for hydrografi ble gjennomført som en del av C - undersøkelsen ( Åkerblå 2017b ). Ut fra bunntopografi, sedimentanalyser, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maks tillatt biomasse ( M TB ) blir utbredelsen på antatt overgangssonestimert. Dokument B F v2.00 Side 8 av 28

9 3. Resultater 3.1 Kartlegging Området er kartlagt med multistråle, men hardhet fremkommer ikke for området. Data er tilsendt fra SalMar Nord AS, og området er kartlagt med egen servicebåt. Kartlegging viser at bunnen er relativt bratt skrånende N og NØ for anleggsplasseringen (figur ). Anleggets sørvestlige deler ligger over et litt flatere områden, mens bunnen under største delen av anlegget er skrånende n ed mot malangens dypomr å d er. Relativ hardhet av sedimentet er ikke kartlagt, men grabbprøver fra sedimentundersøkelsen viser at det på f l ate under de sørvestlige deler av anlegget hovedsakelig er sediment bestående av sand og skjellsand. Tykkelse på sediment er trolig varierende da det på enkelte stasjoner ble registrert hardbunn uten sediment i grabb. I skråningen får en også løst sedimen t som sand og skjellsand, men med større innslag av stein. I dypområde er sediment finere igjen, men også her b estående av noe sand og skjellsand. Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten med tilsendt bunndata. Anlegget i n ntegnet med ramme og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 9 av 28

10 Figur Anleggsramme med 3 - dimensjonal fremstilling av bunntopografien. Kartet er nordlig orientert. Datum WGS84. Dokument B F v2.00 Side 10 av 28

11 3.2 Strømmåling er Siste strømmåliner på lokaliteten er utført av Akvaplan - niva i perioden (Akvaplan- niva 2015). Strømmålingene ble gjort på posisjon, N Ø. Det er i disse arbeidene målt strøm på 5m, 15 m, 80 m ( s predningsdyp) og 130m (bunn dyp ). Dyp på målepunkt var 155m (Akvaplan- niva AS). Strøm på spredningsdypet ved 80 m eter s dyp, er av Åkerblå blitt vektlagt for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser samt vurdering av overgangssonen rundt anlegget. Resultatene fra de siste strømmålingene viste at hovedsstrømsretning og masstransport av vann var definert mot nord - nordvest både ved 5 og 15 meters dyp. Det ble på disse dypene registrert en mindre returstrøm mot sør - øst. Dypere ned i vannmassene, ved spredningsdypet og bunnmålingen (80m og 130 m) var massetransport av vann og hovedsstrømsretningen mer definert mot sørøst med en mindre returstrøm mot nordvest ( Figur 3.2.1, 3.2.2; Akvaplan - niva AS). Figur Kurver til venstre viser total vanntransport i ulike retningssektorer. Kurver til høyre viser høyeste registrerte strømstyrke i ulike retningssektorer. Størrelsene på sektorene er 15 grader. Øvre figurer viser målinger ved 5 meter, ned re ved 15 meters dyp ( Akvaplan - niva 2015 ). Dokument B F v2.00 Side 11 av 28

12 Figur Kurver til venstre viser total vanntransport i ulike retningssektorer. Kurver til høyre viser høyeste registrerte strømstyrke i ulike retningssektorer. Størrelsene på sektorene er 15 grader. Øvre figurer viser målinger ved 80 meter (spredningsdypet), nedre ved 130 meters dyp (bunnmålingen) ( Akvaplan - niva 2015 ). Dokument B F v2.00 Side 12 av 28

13 3.3 B - undersøkelse B - undersøkels er utført på Trettevik av Åkerblå AS ved flere tilfelle r og ved ulike tidspunkt av en produksjonssyklus, tabell Alle prøver tatt på lokalitet har vist beste tilstand 1; «Meget god». Sediment i prøvetatt område består i hovedsak av sand og skjellsand. Indre deler av anlegget ligger over en hylle mot land på rundt 100 meters dyp, mens ytre deler av anlegget strekker seg o ver en relativt bratt bakke ut mot Malangens dypområder (Åkerblå 2017a; vedlegg 1). Siste undersøkelse ble tatt / ( Åkerblå 2017a ). Det ble i denne undersøkelsen tatt prøver ved atten prøvestasjoner (Figur ; Tabell ). Sedimen tet på lokaliteten framstod da som naturlig friskt på de aller fleste stasjonene. På en stasjon var Ph og/eller Eh verdi noe lavere enn naturlig og det ble på denne registrert noe lukt og sverting i sedimentet. Utover disse funnene viste undersøkels en få tegn til belastning som følge av tilført organisk materialer ved lokaliteten. Gravende bunndyr ble funnet ved alle stasjoner med prøvemateriale i grabben, seksten stasjoner ( Åkerblå 2017a ). Samlet fikk undersøkt område i B - undersøkelsen miljøtilstan d 1, som er beste tilstand ved B - undersøkelse (Åkerblå 2017 a ). Tabell Hovedresultater fra siste B - undersøkelse ( Åkerblå 2017a ). Parametergruppe og indeks Hovedresultater fra B - undersøkelsen Parametergruppe og tilstand Gruppe II ph/eh 0,88 Gruppe II ph/eh 1 Gruppe III Sensorisk 0,21 Gruppe III Sensorisk 1 G r uppe II + III 0,49 G r uppe II + III 1 Dato feltarbeid / Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B - undersøkelsen Ant all grabbstasjoner 18 Ant all grabbhugg 20 Type sediment Dom inerend e Mindre dominerende Minst dominerende Sand Skjellsand Fjellbunn Antall grabbstasjoner med følgende tilstand (gruppe II og III) Tilstand 1 17 Tilstand 3 0 Tilstand 2 1 Tilstand 4 0 Indeks ( illustrert tilstand ) Dokument B F v2.00 Side 13 av 28

14 Figur D bilde med anleggsplassering (ramme) og prøve s tasjoner for siste B - undersøkelse (firkanter). Kartet har N/NV orientering. Kartdatum WGS84 ( Åkerblå 2017a ) Tabell Oppsummering av B - undersøkelser utført av Åkerblå AS og produksjonsdata for lokaliteten. For hver undersøkelse angir tabell dato for undersøkelsen, generasjon fisk (Gen) på lokalitet ved tidspunkt for undersøkelsen, resultat av undersøkelsen (samlet indek sverdi parameter II og III) samt lokalitetstilstand ( 1 / 2 / 3 / 4 iht. NS ). Tabell oppgir i tillegg utfôret mengde ved tidspunkt for undersøkelsen samt budsjettert utfôret mengde på generasjonen. Disse to paramet rene gir % utfôret i forhold til budsjettert mengde fôr på generasjonen som benyttes som mål på belastningen i anlegget. Eventuelle merknader til undersøkelsen angitt. Dato Gen. Indeks Utforet Budsjett % (Gr II Tilstand mengde fô r utfôret og III) (tonn) (tonn) Merknader NY 0,00 1 #DIV/0! Første undersøkelse G07 0,00 1 #DIV/0! G07 0,00 1 #DIV/0! Før Brakklegging G10 0,00 1 #DIV/0! G10 0,00 1 #DIV/0! Maks Biomasse ,00 1 #DIV/0! G14 0, tonn #VERDI! G14 0, tonn #VERDI! Maks Biomasse , #DIV/0! Før utsett 03/ G16 0, #DIV/0! Maks Belastning Dokument B F v2.00 Side 14 av 28

15 3.4 C - undersøkelse Det ble gjort prøvetaking for C - undersøkelse i juli 2017 av Åkerblå AS. C - undersøkelsen ble gjort med seks stasjoner med tillegg av en referansestasjon. Dette er ifølge N S 9410:2016 tilstrekkelig antall stasjoner for en MTB på 5400 tonn. Plassering av prøvestasjoner og vurdering av overgangsonen var gjort og vurdert ut ifra eksisterende anleggsplassering på lokaliteten (figur 3.6.1). Sedimentet i anleggsonene var på sørsiden av anlegget fjell, og det ble registrerte lite løst sediment. Prøve til faunaundersøkelse ble derfor slått sammen av fire grabber på denne siden av anlegget. Prøvestasjon i nord hadde sediment bestående av sand og skjellsand ( vedlegg 2.) Det kunne ikke registreres noe tegn til lukt eller sverting i sedimentet, men sediment ble på stasjonene i nord vurdert som mykt i kon sistens ( Åkerblå 2017b ). På prøvestasjonene i estimert overgangssone ble det også der registrert sand, skjellsand og silt (Åkerblå 2017b ). Stasjonen C2 som ligger i ytterkant av overgangssonen hadde også den tilsvarende se d iment som s om de øvrige stasjonene. Sensorisk under sø kelser viste naturlig tilstandsklasse på undersøkte parametere ( Åkerblå 2017b ). Oppsummering av r esultater gjengitt fra C - undersøkelsen: Bunnfaunen viste naturlig tilstand i hele overgangssonen, men høye individantall (etter Veileder 02:2013) og dominans av den forurensingstolerante arten Paramphinome jeffreysii (N SI - gruppe 3) indikerer at området er utsatt for en viss gjødslingseffekt. I anleggssonen virket faunaen ved TRE - 1 å være tilnærmet upåvirket, mens TRE - 4 var under betydelig organisk påvirkning. Det organiske innholdet ved flere av stasjonene i overgangssonen var noe forhøyet, noe som indikerer en viss organisk påvirkning i området. Det er ikke mulig å avgjøre om på virkningen er naturli g eller om den kommer som et resultat av driften på anlegget. Totalt sett indikerer undersøkelsen naturlige forhold, med letter e forhøyede verdier for organisk materiale i resinienten (Åkerblå 2017b). Dokument B F v2.00 Side 15 av 28

16 3.5 Hydrografi CTDO profil ble tatt ved stasjon TRE - 3 i undersøkt omr åde samtidig med C - undersøkelsen utført juli 2017 ( Åkerblå 2017b ; figur ). Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bun nen ved stasjon TRE - 3 (figur 3.5.1). Målinger av salinitet viste vannlag med lavere saltholdighet i overflaten, men saliniteten steg raskt. Ved bunnen på ca. 218 meters dyp var salinitet i underkant av 35. Temperaturen var noe høyere i det øvre vannlaget, men var fra 20 meters dyp relativt stabil, mellom 7,4-6,5 C. Det ble registrert noe overmetning av oksygen i øvre 60 meterne av målt vannsøyle, men videre mot bunnen sank oksygenmetningen gradvis. Ved bunnen var oksygenmetning og innhold henholdsvis 83% og 7,8 mg O2/liter. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet og metningen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «Svært god». Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokument B F v2.00 Side 16 av 28

17 3.6 Referansestasjon forundersøkelse (C- undersøkelse). Det er tatt prøve fra referansestasjon ( Åkerblå 2017b ). Denne stasjonen TRE - 7 er tatt på posisjon ` N / ` Ø, vel 1120 meter nord for anlegget ( F igur ). Valgte stasjonsplassering ble vurdert å representere tilsvarende bunntype og forhold som det som dekkes i C - undersøkelsen. Resultater fra undersøkt fauna og sedimentforhold viste at stasjonen TRE - 7 har naturlig fauna. Både arts - og individantallet var la vere enn i overgangssonen til anlegget, og innenfor det som regnes som normale verdier for uberørte forhold (Veileder 02:2013). Det ble registrert 513 individer fordelt på 75 arter ved stasjonen og ingen nevneverdig dominans av enkeltarter ble registrert. Videre ble det registrert en overvekt av forurensing s sensitive ar ter blant de va nligste ar tene (tabell 3.6.1, og figur 3.6.2). Samtlige støtteparametere indikerte også uberørte forhold (Åkerblå 2017b). Stasjonen ble etter Veileder 02:2013 klassifi sert til tilstandsklasse I: «Svært god» (Åkerblå 2017b). Stasjonen er vurdert å egne seg godt som referansestasjon for området. Figur Stasjonsplassering C - undersøkelse og referansestasjon. Dokument B F v2.00 Side 17 av 28

18 Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TRE - 7 oppgitt i antall og prosent, samt NSI - gruppe for de respektive artene. NSI - gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opport unistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI - gruppe (Åkerblå 2017b) Art NSI - gruppe Antall individer Prosent (%) Nothria conchylega Paramphinome jeffreysii ,8 Poecilochaetuserpens i.a 34 6,6 Jasmineira sp ,1 Aonides paucibranchiata ,9 Polycirrus norvegicus ,9 Notomastus latericeus ,7 Galathowenia oculata ,1 Aricidea sp ,7 Glycera lapidum ,3 Øvrige arter Nothria conchylega 15 % Paramphinome jeffreysii 8 % Øvrige arter 71 % Poecilochaetus serpens 6 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TRE - 7. Fordelingen er basert på stasjonsverdien ( ) for antall individer per art funnet ved stasjonen (Åkerblå 2017b). Dokument B F v2.00 Side 18 av 28

19 Tabell Resultater for TRE - 7 fra grabb 1 og grabb 2; arts - og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt ( ) og stasjonsverdi ( ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene som er brukt i tabellene nedenfor hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdi ene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig» (Åkerblå 2017b). Indeks Grabb 1 Grabb 2 neqr neqr S ,0 75 N ,5 513 NQI1 0,810 0,768 0,789 0,806 0,767 0,785 H' 5,118 4,855 4,987 5,275 0,842 0,905 J 0,881 0,889 0,885 0,847 H'max 5,807 5,459 5,633 6,229 ES100 42,120 34,480 38,300 41,230 0,854 0,890 ISI 10,290 10,682 10,486 10,233 0,852 0,837 NSI 27,111 26,893 27,002 26,967 0,867 0,866 DI 0,198 0,476 0,337 0,337 Tilstandsverdi 0,847 0,836 0,857 Dokument B F v2.00 Side 19 av 28

20 4. Diskusjo n Ved vurdering og fastsettelse av overgangssonen til C - undersøkelser er det i henhold til N S9410:2016 oppgitt ulike veiledende avstander fra ytterste prøvestasjon (C2) til anlegget avhengig av produksjon (M TB) på lokaliteten. Veiledende avstand ved produksjon på tonn og eventuelt >6000 tonn er i NS9410:2016 ca. 500 meter fra anlegget. Stasjonen C2 sin plassering er derfor vurdert å burde ligge rett utenfor antatt overgangssone, og er i C undersøkelse juli 2017 (Åkerblå 2017b) lagt v el 550 meter N/N V for eksisterende anleggsplassering (figur 4.1.1). Foreslått endring av anleggsplassering vil medf øre behov for noe endringer av stasjoner og overgangsonen fra siste C - undersøkelse på lokaliteten. Referansestasjon forblir uforandret og vil kunne være representativ også ved ny anlegg konfigurasjon. Da det ikke foreligger noe modellering av utslipp fra anlegget så er overgangssonen vurdert ut ifra siste strømdata som foreligger (Akvaplan- niva 2015 ), og de veiledende avstander som er gitt i NS 9410:2016. Stasjonsvalget er gjort ut ifra strømrretning, d yp og lokalitetens bunntopografi og målt strømretning og vannutskiftning synes å stemme bra med områdets bunntopografi. Partikulært organisk materiale er vurdert å sedimentere noe lenger fra anlegget i NV - SØ retning hvor det er sterkest strøm og vannuts kiftning. På sidene av anlegget (Ø og V) vil trolig utstrekningene av overgangssonen være noe mindre som følge av mindre dominerende strøm som gjør at mindre mengde f ôrspill og fekalier trolig vil føres i disse retningene samtidig som avtagende strøm vil kunne medføre at eventuelt organisk materiale vil sedimentere tidligere. Figur Beregnet plassering av overgangssonen i forhold til foreslått endring av anlegg konfigurasjon ved lokaliteten. Anvist med ny stasjonsplassering av stasjoner til kommende C - undersøkelser. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra state ns kartverk. Dokument B F v2.00 Side 20 av 28

21 Litteratu r Akvaplan - niva (2015) Strømmålinger lokalitet Trettevika 5m, 15m, spredning og bunnstrøm. SalMar Nord AS. Akvaplan - niva AS. Rapport Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør - Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fisk eridirektoratet (2016a). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra - og - skjema/skjema - akvakultur/akvakultursoeknad Fiskeridirektoratet (2016b). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Norsk Standard N S 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard N S - EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kje misk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå AS (2017a) B - undersøkelse SN Trettevik0717 Åkerblå AS (2017 b). C - undersøkelse og ACE - Undersøkelse for Trettevik. Åkerblå AS. Rapport M CR - M Trettevik Dokument B F v2.00 Side 21 av 28

22 Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B - undersøkelse Dokument B F v2.00 Side 22 av 28

23 Dokument B F v2.00 Side 23 av 28

24 Dokument B F v2.00 Side 24 av 28

25 Dokument B F v2.00 Side 25 av 28

26 Dokument B F v2.00 Side 26 av 28

27 Vedlegg 2 Bilder sediment C - undersøkelse Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i pla stbaljen, men før vask (Figur V2.1 V2.4). Figur V2.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V2.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokument B F v2.00 Side 27 av 28

28 Figur V 2.3 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V2.4 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Dokument B F v2.00 Side 28 av 28