Forundersøkelse. Oppdragsgiver. SalMar Nord AS NS9410:2016. for Storvika V

Transkript

1 Forundersøkelse for NS9410:2016 Oppdragsgiver SalMar Nord AS

2 Rapportnummer F - M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Type Dato Leverandør B - undersøkelse C - undersøkelse Strømmålinge r: CTDO - undersøkelse: Bunnkartlegging: Feltarbeider utført, men rapport er ikke ferdigstilt Ikke klart Ukjent Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS Åkerblå AS SalMar Nord AS /Olex AS Lokalit et Lokalitet Dyrøy, Troms Lokalitetsnum mer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig SalMar Nord AS Stefan Paulsen Selskap Rapportansvarlig Forfatter (- e) Godkjent av Åkerblå AS Nordfrøyveien Sistranda Frode Bjørklund Frode Bjørklund Bjørn Erik Bye Organisasjonsnummer Distrubisjon Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Dokument B F v2.00 Side 2 av 26

3 Forord Denne rapporten omhandler en for undersøkelse etter N S9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flyte nde eller landbasert oppdrett» Fiskeridirektoratet ( 2016 a ) og Bjørgo og Stuevold ( 2016 ). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT - Veileder 97:03 og N S9410 (2016), samt NI VA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Å kerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS - EN ISO/IEC Tromsø Dokument B F v2.00 Side 3 av 26

4 Sammendrag Åkerblå AS har på oppdrag fra SalMar Nord AS utført forundersøkelser på lokaliteten. Undersøkelsener utført i forbindelse med søknad o m endring av lokaliteten. Denne rapporten omhandler en kort oppsummering av resultater fra kartlegging, strømmålinger og B - og C - undersøkelse r. Strømmålinger er foretatt av Åkerblå AS ved flere anledninger på ulike steder i og rundt foreslått ny plasseri ng av anlegg et. Strømretning og vannutskiftning stemmer bra med områdets bunntopografi og vannutskiftningen er vurdert som bra (Åkerblå 2016). Størst vannutskiftning går mot NNØ ved 5 og 15, mens vannutskiftningen var noe mer varierende på bunnmålingene. Ved spredningsdypet (70m) viste størst vannutskiftning å være i retning mot ØSØ, mens «bunnmålingene» viste dominertende retning VSV ved 120 meters dyp og retning N på øvrige dyp som var tatt noe over bunnen ( Åkerblå 2016 ). Området for anleggsplassering er kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre - dimensjonalitet gir godt grunnlag for korrekt anleggsplassering. Trendovervåkning i anleggssonen (B- undersøkelse) og i overgangssonen (C- undersøkelse) gav god oversikt over de naturlige forekomstene av sediment, fauna og kjemiske parametere. I skråning under og rundt anlegget var det noe utfordrende å få prøve med løst sediment som følge av innblanding av grus og stein. Stasjoner ble derfor satt på fla ter hvor antatt sediment bestod av løst sediment og det ble hovedsakelig registrert sediment bestående av s and og silt i prøvene. Faunaanalyser er ikke klare unde r skriving av inneværende rapport. Disse kan inkluderes i revidert utgave straks resultatene f oreligger. Grunnlagsmaterialet som er brukt i forundersøkelsen indikerer at området for foreslått ny plassering av anlegget ved lokaliteten kan forventes å ha god og bedret kapasitet for omsetting av tilført organisk materiale i forhold til eksisterend e anleggsplassering på lokaliteten. Dokument B F v2.00 Side 4 av 26

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Resultater Kartlegging Strømmålinger B - undersøkelse C - undersøkelse Hydrografi Referansestasjon forundersøkelse (C- undersøkelse) Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B - undersøkelse Vedlegg 2 Bilder sediment C - undersøkels e Dokument B F v2.00 Side 5 av 26

6 1. Innledning Forundersøkelsen analyserer anleggs - og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidig e undersøkelser (NS9410: 2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016 a ). Til en forundersøkelse skal det blant an net foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforhold ene i området, men også om det finnes na turlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410: 2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som i kke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjone n plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410: 2016). Til alle forundersøkelses rapporter tas det utgangspunk t i følgende uttal else: «Når det gjelder C - undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, i n ntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det bli r gitt till atelse før C - undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Derfor leveres denne rapporten uten komple tt analyse av infauna, men dette ferdigstilles og leveres i egen rapport hvor forundersøkelsen kan revideres om ønskelig med hovedresu ltater. Dokument B F v2.00 Side 6 av 26

7 2. Materiale og metode Oppdrettslokaliteten ligger på vestsiden av Dyrøya i den sørlig delen av Tranøyfjorden (figur 2.1.1). Dypene under foreslått ny anleggsplassering er fra ca. 200 meter i indre deler til 320 meter i ytre deler m ot vest. Bunnen er skrånende under hele anleggsplasseringen og skråning fører ned mot Tranøyfjorden sentrale dypområder med dyp rett i overkant av 400 meter. Da undersøkelsen er gjort som forundersøkelse for søknad om ny anleggsetablering så var det ve d tidspunkt for våre undersøkelser ingen anlegg i prøvetatt område. Rester av eksisterende anlegg på lokaliteten var fremdeles på lokaliteten, men anleggene overlapper kun i indre deler og eksisterende anlegg påvirket ikke prøvetakingen eller stasjonsplass eringen ved feltarbeidet. Foreslått ny anlegg konfigurasjon har en ramme på 4x3 bur (100x100) hvor anlegget vil bli vendt V - Ø i forhold til nåværende anleggsplassering som strekker seg langs land i N - S. N ærmest e andre matfiskanlegg er SalMar Nord AS sitt anlegg Lekangsund II som ligger på vestsiden av Tranøyfjorden ( figur ). Planlagt anlegg har geografisk senterpunkt 'N 'Ø, datum WGS84. Figur Planlagt plassering av lokaliteten (rød firkant ) og nærliggende anlegg ( røde sirkler). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum E UREF89 (Fiskeridirektoratet 2017 ). Dokument B F v2.00 Side 7 av 26

8 Figur Planlagt anleggsplassering, fortøyningsliner og posisjon strømmåling ( Rødt flagg ). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representer er dypere områder. Kartdatum WGS84. Bunntopografien og relativ hardhet for de t aktuelle området ble tilsendt av SalMar Nord AS og er kartlagt ved bruk av Olex tilkoblet multistråle ekkolodd Wassp samtidig som kartdata fra Astafjordprosjektet er blitt beny ttet ( Olex, 2018 ). Strømmålinger er utført av Åkerblå AS ( Åkerblå 2013; Åkerblå 2016 ). Stasjoner for B - undersøkelsen er spredt innenf or tiltenkt rammeplassering samtidig som noen er tatt på yttersiden av anlegget plassering da anleggsplasseringen ikke var helt klar ved tidspunkt for undersøkelsene. U tførelse av B - undersøkelsen er gjort av Åkerblå AS ( Åkerblå, 2018 ). C - undersøkelse n ble gjort av Åkerblå AS i desember Resultater fra disse undersøkelsene er ennå ikke ferdigstilt, men vil bli presen tert i revidert rapport medio april 2018 ( Åkerblå, 2018b ). Målinger for hydrografi ble gjennomført som en del av C - undersøkelsen desember 2017 (Åkeblå 2018b ). Ut fra bunntopografi, sedimentanalyser, data fra strømmålinger, anleggsplassering og maks ti llatt biomasse ( M TB ) blir utbredelsen på antatt overgangssonestimert. Dokument B F v2.00 Side 8 av 26

9 3. Resultater 3.1 Kartlegging Data fra k artlegging av området er tilsendt fra SalMar Nord AS, og området er kartlagt av egen servicebåt med Olex tilkoblet multistråle som viser dyb der, bunntopografi og hardhet i aktuelt område. Gode bunndataer fra området som er gjort tilgjenglig på Olex.no (Olex 2018) er også benyttet for bedret kjennskap til forholdene i området samt kvalitetssikring av egne data. Relativ bunnhardhet gir et utt rykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra grønt via gult til rødt. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. Kartleggi ng viser at bunnen er relativt bratt skrånende fra land og vestover mot og gjennom anleggsplasseringen. T errenget flater noe ut under deler av anleggsplasseringen, men skråner videre vest for anleggsplasseringen og ned til Tranøyfjorden sentrale dypområde r (figur ). Rel ativ hardhet av sedimentet ser ut til å vise en direkte sammenheng mel lom topografien, hvor ryggene v ar hardest og større flatere og dypere områder viste mykere bunnforhold (figur ). Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten med tilsendt bunndata. Anlegget i n ntegnet med ramme og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 9 av 26

10 Figur Planlagt anleggsramme med 3 - dim ensjonal fremstilling av bunntopografien. Kartet er orientert mot nordøst, og mørkere blå farge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Figur R elativ hardh et på sedimentet rundt anlegget; Rødt er hardest, gult litt «m ykere» og mørkest blå er mykest. Kartet er nordlig orientert. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 10 av 26

11 3.2 Strømmåling er Strømmålinger er utført av Åkerblå AS (tidligere Havbrukstjenesten) i perioden e (Åkerblå 2016) og (Åkerblå 2013). Det er målt strøm i og rett utenfor ny anleggsplassering på 5, 15, bunn og spredningsdypet ( Åkerblå 2016; Åkerblå 2013). Strøm på spredningsdyp et vil bli vektlagt for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser samt vurderi ng av overgangssonen rundt anlegget. Resultater fra målingene i 2015 (Åkerblå 2016) viser at strømmen på målte områder beskrives å være i konstant bevegelse og der er ikke lange perioder med strømstille. Videre ble m aksimal strømhastighet målt å være i mot NNØ (36,4cm/s) ved 5 meters dyp og 36.9cm/s mot NNØ på 15m dyp. Maksimal strøm er vurde rt som middels sterk til sterk. Det var flere perioder der strømhastighet var høyere enn 10 cm/s på 5m, 15m, 70m og 120m (figur 3.2.1). (Åkerblå 2016). Det ble re gistrert noen tilfeller hvor strøm var >30 cm/s ved 5m og 15 meter og s ignifikant maksimal strømhastighet var 16.4cm/s på 5m dyp og 13.0cm/s på 15m dyp. Den gjennom snittlige strømhastigheten ble vurdert som sterk og var >= 2 cm/s på alle dyp, untatt måling ene på bunn sør (Åkerblå 2016). Strømretninger og vannut skiftning stemmer med områdets b unntopografi. Vannutskiftning er vurdert som bra, fordi vann beveger seg bort fra start punkt og ikke bare flytter seg fram og tilbake til start punkt. Neumann paramet er er vurdert som svært stabil på 5m og 15m (Åkerblå 2016). Størst vannutskiftning går mot NNØ ved 5 og 15, mens vannutskiftningen var noe mer varierende på bunnmålingene. Ved spredningsdypet (70m) viste størst vannutskiftning å være i retning mot ØSØ, mens «bunnmålingene» viste dominertende retning VSV ved 120 meters dyp og retning N på øvrige dyp som var tatt noe over bunnen ( Figur 3.2.2; Åkerblå 2016 ). Dokument B F v2.00 Side 11 av 26

12 Figur V iser strømrose av strøm på 5m, 15m, 70m, 12m, bunn nord, bunn midt og bunn sør. (Å kerblå 2016 ). Dokument B F v2.00 Side 12 av 26

13 Figur Relativ van nutskiftning og antall målinger per 15 graders sektor (Åkerblå 2016). Dokument B F v2.00 Side 13 av 26

14 3.3 B - undersøkelse B - undersøkels er u tført på eksisterende anlegg ved Storvika en rekke ganger de senere årene av Åkerblå AS ( Åkerblå 2017 ). Det ble foretatt en B - undersøkelse på ny plassering av lokalitet i desember 2017 hvor det ble gjort undersøkelser på elleve stasjoner (Figur ; Tabell ). Antall stasjoner ble redusert noe i forhold til kravet til antall iht. M TB fordi dy bden under anlegget overstiger 200 meter. Antall prøvetatte stasjoner i B - undersøkelsen samt kunnskap om området fra prøvetatte stasjoner som inngår i C - undersøkelsen (Åkerblå 2018B) ansees å gi et godt og representativt bilde på forholdene ved lokaliteten. Sedimentet bestod på ny anleggsplassering i hovedsak av silt og leire, og prøve ne viste varierende sediment tykkelse på stasjonene ( Åkerblå 2018 ; vedlegg 1 ). Undersøkelsen viste naturlige forhold og det var ingen tegn til organisk belastning på noen av stasjonene. Sedimentet fremstod som naturlig bestående av finere partikler som sand og silt, og på noen stasjoner var konsitensen myk. Gravende bunndyr ble funnet ved alle elleve stasjoner (Åkerblå 2018). Samlet fikk lokaliteten lokalitetstilstand 1 (meget god ) (Åkerblå 2018). Tabell Hovedres ultater fra B - undersøkelse ( Åkerblå 2018 ) Hovedresultater fra B - undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,00 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,46 Gr. III Sensor isk 1 Gr. II+III 0,23 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B - undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 11 Ant. grabbhugg 11 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Silt Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Leire Tilstand 1 11 Tilstand 3 0 Tilstand 2 0 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand Dokument B F v2.00 Side 14 av 26

15 Figur Kart og 3D bilde med planlagt anleggsplassering (ramme) og prøve s tasjoner for B - undersøkelse ( kryss). Kartet har nordlig orientering med noe dreining i retning NØ på innfelt 3D bilde. Kartdatum WGS84 ( Åkerblå 2018 ) Dokument B F v2.00 Side 15 av 26

16 3.4 C - undersøkels e Det ble for foretatt f eltarbeider for C - undersøkelse i d esember 2017 av Åkerblå AS. Rapport og analyser av fauna er pr. dags dato ikke klare, men vil bli inkludert i en revidert rapport straks dette foreligger. Resultater fra disse undersøkelsene er forventet ferdigstilt medio April C - undersøkelsen ble gjort med fem stasjoner (figur 3.4.1). Dette er ifølge N S 9410:2016 tilstrekkelig ant all stasjoner for en M TB på 3600 til 5999 tonn. Figur Stasjonsplassering C - undersøkelse (Åkerblå 2018b). Dokument B F v2.00 Side 16 av 26

17 3.5 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon STO - 5 (figur ). Målingene viste lagdeling ved ca. 120 meters dyp. Ned til nevnte dyp er salinitet (ca. 33,4 ) og tempera tur (7 C) jevn og relativt stabil. Videre nedover mot bunnen øker saliniteten gradvis, mens temperatur stiger raskt en grad før så å synke gradvis til 7 C igjen ved bunnen. Målte oksygenverdier viser også de nevnte lagdeling i vannsøylen, men her er verdiene sva kt stigende ned til 120 meter før de så synker gradvis ved målingene nedover i vannsøylen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet og oksygenmetningen, målt ved STO - 5 var innenfor den beste tilstandsklassen I; «Svært god». Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Dokument B F v2.00 Side 17 av 26

18 3.6 Referansestasjon forundersøkelse (C- undersøkelse). Det ble samtidig med utførelsen av feltarbeidet til C - undersøkelsen t a tt prøve fra referansestasjon for lokaliteten, men resultater fra denne er som for resultatene fra C - undersøkelsen ikke klare pr. dags dato og kan inkluderes i en revidert rapport når disse foreligger. Referansestasjonen er tatt på posisjon N / Ø, vel 1580 meter nord for anlegget ( F igur ). Figur Stasjonsplassering C - undersøkelse og referansestasjon. Referansestasjon anvist med rød pil nord for anlegget. Dokument B F v2.00 Side 18 av 26

19 4. Diskusjo n Utstrekning av overrgangsonen og plassering av stasjoner til C - undersøkelser Det foreligger ikke noe modellering av utslipp fra anlegget og utstrekning av overgangssonen er derfor vurdert ut ifra tilgjengelig strømmålinger (Åkerblå 2016 ), samt bunntopografi og de veiledende avstander som er gitt i NS 9410 :2016. Siste strømmålinger ved lokaliteten viste at s tørst vannutskiftning går mot NNØ på 5 og 15 meters dyp. Ved spredningsdypet på 70 meter er vannutskiftningen størst i ØSØ retning, mens bunnmålingene viser størst vannutskiftning mot VSV ved 120 meters dyp, og retning mot N helt ved bunnen (Åkerblå 2016). Strømbildet må sies å stemme godt overens med bunnto p o grafi en og landkonturene i området. Det totalte strømbildet ved lokaliteten må sies å i stor grad følge land og i retning NNØ - SSV. På grunn av relativt stort dyp ved anleggsplasseringen kan det forventes at partikler fra utslipp vil sedimentere i relativt lik avstand fra anlegget, men en kan trolig oppleve noe større spredning i hovedstrømsretningen NNØ i forhold til i returstrømmens re tning mot SSV. Dersom fôr og fekalier når ned til spredningsdypet før det blir ført av sted så vil nok noe organisk materialer bli ført inn mot skråning i øst, men bunntropografi vil her trolig begrense utstrekning av overgangsonen som følge av skråningen og avtagende vanntransport inn mot skråningen. På vestsiden av anlegget vil trolig overgangsonen også gå tettere til anlegget, fordi fôrspill og fekalier trolig vil sedimentere nærmere anlegget som følge av avtagende vanntransport. Ved vurdering og fast settelse av overgangssonen til C - undersøkelser er det i henhold til NS9410 (2016) oppgitt ulike veiledende avstander fra ytterste prøvestasjon (C2) til anlegget avhengig av produksjon (MTB) på lokaliteten. Veiledende avstand ved produksjon på ton n på lokaliteten er ca. 500 meter fra anlegget. I nord - nordøstlig retning for anlegget skråner bunnen relativt bratt og stasjonen STO - 2/ C2 er derfor valgt å legges nedenfor skråning en for å finne løst sediment for tilfredsstillende sedimentprøve ved sta sjonene. Stasjonen STO - 1/ C1 er lagt inn mot anleggets ramme hvor en har en lite flate hvor det vil kunne forventes å finne løst sediment. Denne stasjonen ligger mot delene av forenværende anleggsplassering hvor belastning fra B - undersøkelsene har vist seg å være størst. S tasjonen STO - 3/C3 og STO - 4 /C4 ligger innenfor vurdert overgangsonen henholdsvis N og S for anleggsplasseringen, mens sis te stasjonen STO - 5/C5 dekker området i vest. Som følge av skråning er denne trukket nedenfor denne og havner derfor utenfor vurdert overgangssone til anlegget. Dokument B F v2.00 Side 19 av 26

20 Figur 4.1 Beregnet plassering av overgangssonen og stasjoner for C - undersøkelse. Kartet er nordlig orientert og mørkere blåfarge representerer dypere områder. Datum WGS84, kart fra Statens kartverk. Dokument B F v2.00 Side 20 av 26

21 Litte ratu r Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA - rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør - Trøndelag Fylkeskommune, , Ref eranse Fiskeridirektoratet (2016a). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra - og - skjema/skjema - akvakultur/akva kultursoeknad Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Norsk Standard N S 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard N S - EN ISO (2013). Vannunders økelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Olex (2018) Bunndata fra Mareano og andre kilder.data er samlet inn av K artverket Sjødivisjonen, Forsvarets Forskningsinstitutt o g Norges Geologiske Undersøkelser (Astafjordprosjektet). Olex AS. Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gje nnomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå (2016) Målin g av overflate, dimensjonering, sprednings - og bunnstrøm ved Storvika - mulig ny plasseri ng i november desember Åkerblå (2017). B - undersøkelse for lokaliteten S torvika V. Åkerblå AS. Åkerblå (2018). B - undersøkelse for lokaliteten S torvika V. Åkerblå AS. Åker blå (2018 b ). C - undersøkelse SN. Ikke sluttført feltarbeid utført Dokument B F v2.00 Side 21 av 26

22 Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B - undersøkelse Dokument B F v2.00 Side 22 av 26

23 Manglet 3B Bildet til venstre er feilmerket, riktig merking skal være 3A Dokument B F v2.00 Side 23 av 26

24 Manglet 5B Dokument B F v2.00 Side 24 av 26

25 Dokument B F v2.00 Side 25 av 26

26 Vedlegg 2 Bi lder sediment C - undersøkelse B i l d e t i a n d r e r a d, t i l v e n s t r e, e r f e i l m e r k e t m e d 2 A. R i k t i g m e r k e s k a l v æ r e 3 A. Dokument B F v2.00 Side 26 av 26