Forundersøkelse. for. Naglen NS9410:2016. Oppdragsgiver. Rauma Stamfisk AS

Transkript

1 Forundersøkelse for Naglen NS9410:2016 Oppdragsgiver Rauma Stamfisk AS

2 Rapportnummer F-M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Naglen Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: Februar-mars & Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Lokalitet Lokalitet Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Naglen Bjugn kommune, Sør-Trøndelag Ny Rauma Stamfisk AS Paul Martin Ski Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer Sistranda Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Rapportnummer: F-M Side 2 av 28

3 Forord Denne rapporten er en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Rapportnummer: F-M Side 3 av 28

4 Sammendrag På oppdrag fra Rauma Stamfisk AS har Åkerblå AS utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om etablering av drift ved Naglen; anlegg midtpunkt koord ,903 N, 09 40,323. Omsøkt MTB på anlegget var tonn. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B- og C-undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Strømmålinger ble utført på overflate (5m), dimensjonering (15m), spredning (55m) og bunn (85m) mellom februar og mars 2017 (Åkerblå, 2017a). Hovedvekten av vannflytningen var mot nordlig himmelretning. Gjennomsnittlig strømhastighet ble klassifisert som «svak» på 5m og bunn og som «middels sterk» på 15m og spredningsdyp. Sjøbunnen i området planlagt for anleggsplassering ble kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre-dimensjonalitet gav et godt grunnlag for optimal anleggsplassering. Sedimentsammensetning og miljø ble kartlagt gjennom trendovervåkning i anleggssonen (Bundersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse). Resultatene fra B-undersøkelsen indikerte et sedimentdekke bestående av flere sedimenttyper som korrelerte med dybde, hovedsakelig bestående av sand med innblanding av skjellsand, grus og silt (Åkerblå, 2017b). Det ble registrert en mykhet på konsistensen ved 3 stasjoner og en del naturlig akkumulert organisk materiale (alger), men sedimentkjemisk høye verdier indikerte et upåvirket sedimentsystem. I C- undersøkelsen (Åkerblå, ikke utstedt) ble det registrert en mykere sedimentkonsistens i prøver opphentet fra 3 av 4 stasjoner, noe som kan indikere noe akkumulering av organisk finmateriale. Ved å vektlegge resultater fra overnevte undersøkelser ble et influensområde for lokaliteten utarbeidet, hvor overgangssonen og anleggssonen ble definert. Anlegget var forespeilet å bli utplassert i en nordvestgående skråning, en retning som også hadde størst potensiale for spredningen av organisk materiale. Overgangssonen ble satt etter veiledende avgrensninger i NS9410 på 300 meter, som ble naturlig forkortet øst for ønsket anleggsplassering på grunn grunnere områder. I sør ble overgangssonen strekt ut til 300 meter, og i nordvestlig retning til noe over 300 meter. Anleggssonen ble definert å følge anleggsrammen i grunnere områder, med en økt utbredelse på dypere områder opp til 20 meter fra anleggsrammen. Kunnskap om systemets bæreevne og influensområde etableres gjennom undersøkelser over tid, men påvirkning fra omsøkt biomassemengder vil forventes å kunne bli prosessert i miljøet på lokaltieten. Rapportnummer: F-M Side 4 av 28

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Lokalitet Bunntopografi Strøm B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Resultater Bunnkartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse Rapportnummer: F-M Side 5 av 28

6 1. Innledning Forundersøkelsen gjør en analyse av anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Rapportnummer: F-M Side 6 av 28

7 2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet Naglen er en holme som ligger i Vallersundet i Bjugn kommune, Sør-Trøndelag (Figur 2.1.1) Anlegget Naglen ønskes plassert nordvest for holmen, i overgangen mellom Vallersundet og åpnere havområder. Anlegget planlegges plassert øst-vest over en skrent med dybder fra 30 meter i øst til 95 meter i nord (Figur 2.1.2). Det ønskes å opprette en ramme med 2 X 3 bur orientert omtrentlig øst-vest. Figur Planlagt plassering av lokaliteten (rød stjerne sentralt i kartet) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2017). Rapportnummer: F-M Side 7 av 28

8 Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten (sentralt i kartet) med kartlagt batymetri. Anlegget er inntegnet med ramme, fortøyningsliner og fôrflåte. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. 2.2 Bunntopografi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 er montert i Åkerblås arbeidsbåt «Bergnebb». Tabell Spesifikasjoner utstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Logge/tegne bunndata Fra 6x6cm Versjon Olex 5.19 målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel Fugro GP9205 Finne båtens posisjon og tidevann/heave 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 10 cm horisontalt 15 cm vertikalt Trimble Tripos Finne båtens heading 0,02 grader heading cm posisjon og høyde Rapportnummer: F-M Side 8 av 28

9 Utstyret (Tabell 2.1.1) kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex dataene sendes som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Resultater av strømmålinger presentert i gjeldende dokument er basert på publiserte data i rapporten Åkerblå, 2017a; se denne for mer inngående informasjon. Strømmålingene ble utført av Åkerblå AS i perioden og 4 måleinstrumenter (Aanderaa punktmålere) ble utplassert på 5m, 15m, spredningsdyp (55m) og bunn (85m) på posisjon N; Ø. Målerene registrerte strømretning og hastighet hvert tiende minutt. Strømmålingene ble vektlagt i planleggingsprosessen av anleggsplasseringen samt for for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser og utstrekning av overgangssonen. 2.4 B-undersøkelse Resultatene som omhandler B-undersøkelsen presenteres i gjeldende dokument etter rapporten Åkerblå, 2017; se denne for utfyllende informasjon. B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). 2.5 C-undersøkelse Resultater publisert i forundersøkelsesrapporten baseres på data foreliggende fra feltarbeidet, som sedimentmorfologi og sedimentkjemi. Faunaanalysen ble ikke ferdigstilt i tide, men rapporten på C-undersøkelsen (Åkerblå, ikke utstedt) vil bli utstedt i ettertid. En C- undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske Rapportnummer: F-M Side 9 av 28

10 og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Klassifisering av tilstand ble gjort i henhold til tabell 2.1 (Molvær et. AL. 1997). Rapportnummer: F-M Side 10 av 28

11 Tabell 2.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Tilstandsklasser Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 * Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C 3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Bunnen som ble vurdert å være innenfor influensområdet og områder som vil bli benyttet til forankring av anlegget ble kartlagt og Kartleggingen viste en sjøbunn under planlagt anleggsplassering som skrånte fra skjær og holmen Naglen i øst mot Asenleia og dypere områder i nord (Figur 3.1.1). Inn i Vallersundet mot øst var det en terskel som gikk nord-sør ved Torraflua. Utløpet nord for planlagt anlegg forbinder Vallersundet med åpnere sjøområder, hvor det ikke er terskler mellom anlegget og dypere områder med dybdepunkt på rundt 170 meter. I sørlig retning var sjøbunnen grunnere og mindre kupert med et flatere parti bestående av noe mer grovkornet sediment (Figur 3.1.2). Ellers indikerte hardhetsoppmålingen økende bløthet i skråningen mot dybdeområdet i nord. De grunnere områdene i sør, vest og øst ble predikert å være av noe mer grovkornet sedimentsammensetning (gul farge) med noe hardbunn (rød farge). Figur Bunnkartlagt område rundt planlagt oppdrettslokalitet. Anlegget er presentert med ramme. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M Side 11 av 28

12 Figur Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget illustrert med en fargegradient fra rødt (hardbunn) til blått/lilla (bløtbunn). Planlagt fortøyningsliner og anleggsplassering er gitt i kartet. Kartet er nordlig orientert. Kartdatum WGS Strømmålinger Strømroser viser strømhastighet og strømretning over hele måleperioden og gir en indikasjon på hovedstrømsretning (Åkerblå, 2017a). Strømføringen på lokaliteten var hovedsakelig rettet mot nordlig himmelretning, men vannflyten gikk også periodisk i lavere omfang mot sørlige retninger (Figur 3.2.2). Retningen var konsistent for alle dybder, hvor strømstyrken varierte; gjennomsnittstrømmen ved bunnvannet og på overflatelaget (5 meter) ble vurdert som «svak», mens strømstyrken ved dimensjonerings- og spredningsdyp ble vurdert som «middels sterk». Maksimum strømhastighet ble vurdert som «svak» i øvre 15 meter og «middels sterk» på spredning og bunn. Det var få perioder med strømstille i øvre vannlag, hvor periodene økte med dybde. Rapportnummer: F-M Side 12 av 28

13 Figur Strømroser indikerer hovedstrømsretning og strømhastighet over ulike himmelretninger. Rapportnummer: F-M Side 13 av 28

14 3.3 B-undersøkelse B-undersøkelsen ble utført av Åkerblå AS (Åkerblå, 2017b), hvor 10 prøvepunkter ble plassert rundt i planlagt anleggsområde (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Et utdrag av hovedpunktene fra Åkerblå (2017b) presenteres under. Type sediment: Jordartsammensetningen i sedimentet varierte over dybdegradienten, men hovedbestanddelen var alltid sand. Ved dybdeområdene var sedimentet mer finkornet med siltig sand og ved grunnere områder var det mer iblanding av skjellsand og grus. Mineralsk sediment ble funnet i samtlige 10 grabbhugg, ofte med innblanding av stein (N=5). Fauna: En god biodiversitet ble registrert i undersøkelsen, hvor 3 dyrerekker var representerte; bløtdyr (pelikanfotsnegle og muslinger), pigghuder (slangestjerne og sjømus) og leddormer (børstemark). Infauna ble registrert ved samtlige 10 stasjoner med gjennomgående lave individtall (3 21 individer). Individmengden var størst ved de dypeste stasjonene. Kjemiske målinger: Kjemiske målinger var muliggjort av alle 10 sedimentprøvene, hvor surhetsgraden (ph verdier mellom 7,7 og 7,9) og redoksverdiene (Eh mellom 198 og 297) var gjennomgående høye og innenfor referanseverdiene for ubelasted sediment. De kjemiske målingene ble samlet klassifisert til tilstand 1. Sensoriske vurderinger: For majoriteten av stasjonene ble det ikke registrert noen tegn på organisk akkumulering, men det siltholdtige sedimentet ved de dypestliggende stasjonene ble vurdert å ha myk konsistens. De sensoriske vurderingene ble klassifisert til tilstandsklasse 1. Miljø / Bæreevne: Undersøkelsen av sedimentmiljøet under den planlagte anleggsrammen tegner bilde av et ubelastet sediment med god og jevn surhetsgrad og redokspotensial og et veletablert dyresamfunn bestående av flere dyrerekker. Det ble imidlertidig funnet organisk materiale (tang og tare) som var naturlig akkumulert under anleggsområdet, og som brytes ned over og i sedimentet (tydelig i grabbprøve fra stasjon 2 og 9; Vedlegg 2). De dypestliggende stasjonene har normalt sett en større tendens til å inneha mer fint nedbrutt organisk materiale i sedimentet enn mer strømutsatte steder, og denne tendensen kan også være gjeldende for stasjon 1-3 i undersøkelsen. Helhetsvurdering: Lokaliteten får i B-undersøkelsen tilstandskategori 1. Rapportnummer: F-M Side 14 av 28

15 Tabell Hovedresultater fra B-undersøkelse (Åkerblå AS, 2017b). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,33 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,40 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,35 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. 11 Ant. grabbhugg 13 grabbstasjoner Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Type sediment Sand Skjellsand Silt Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Tilstand 1 11 Tilstand 3 - Tilstand 2 - Tilstand 4 - Indeks illustrert tilstand Figur Batymetrisk kart med planlagt anleggsplassering (ramme) og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, 2017b). Rapportnummer: F-M Side 15 av 28

16 Figur D-kart over bunnen med planlagt anleggsplassering (ramme) og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4). Kartet har vestlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, 2017b). Rapportnummer: F-M Side 16 av 28

17 3.4 C-undersøkelse Prøvetaking for C-undersøkelsen ble gjennomført (Åkerblå, ikke utstedt). Analysene og rapportskrivingen ble ikke ferdigstilt i tide til utstedelsen av gjeldende rapport, men det undersøkte området beskrives under. Det ble opprettet 4 stasjoner i overgangssonen (NAG-1, NAG-2, NAG-3 & NAG-4) til lokaliteten på dybder mellom 40 og 140 meter (Figur 3.4.1). Stasjonsplasseringene ble gjort i henhold til NS 9410:2016. Overgangssonen ble bestemt ut fra bunntopografi, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, anleggsplassering og forespeilet biomasse (Figur 3.4.2). Største andel av vanngjennomstrømningen ble målt å gå mot nordlig retning, noe som ble vektlagt mest ved bestemmelse av stasjonsplassering. Da strømretningen også korrelerte med dybde gav det også bedre grabbforhold, og nærstasjonen, samt to overgangsstasjoner ble plassert i nordlig gradient for planlagt anlegg. NAG-1 ble plassert 10 meter nordvest for planlagt anleggsramme på 93 meters dybde. NAG-3 ble plassert på 94 meters dybde 130 meter nordvest for anlegget i skråningen mot dypere områder. Nær bunnen i utløpet av Vallersundet, 250 meter fra anleggsrammen, ble NAG-4 plassert på 139 meter. En stasjon, NAG-2, ble plassert i ytterkant av overgangssonen i sørlig retning 285 meter fra planlagt anleggsplassering, hvor spredningen av organisk materiale forventes å være mindre gjeldende. Det ble ikke opprett en referansestasjon i undersøkelsen. Innhenting av data fra en referansestasjon er imidlertid prioritert og toktet er under planlegging. Planlagt koordinater for referansestasjon er N, Ø. Sedimentsammensetningen var relativt homogen, hvor sand og silt var jordartene som ble registrert i sedimentprøvene. Siltig innhold var fraværende i NAG-2, som var grunneste grabbstasjon, men siltig innblanding i sedimentprøvene økte med dybde. Sedimentkjemisk ble sedimentprøvene bestemt som upåvirket. For prøvene med siltig innhold ble det bestemt en mykere konsistens på sedimentet, som kan indikere et større potensiale for bunnslåing av finpartikulært organisk materiale (Vedlegg 2 & 3). Alle grabbprøver ble akkreditert på volum og ubrutt sedimentoverflate. Analysen av fauna og kornfordeling presenteres i C-undersøkelsen, når denne foreligger (Åkerblå, ikke utstedt). Rapportnummer: F-M Side 17 av 28

18 Figur Stasjonsplassering C-undersøkelse, hvor stasjonene er presentert med navn TAK-X, med stasjonstype etter stasjonsnavnet (CX). Referansestasjonen er ikke avmerket i kartet. Kartdatum: WGS84. Figur Overgangssonens (rød strek) utstrekning etter vurdering av parameterne strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og MTB. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M Side 18 av 28

19 3.5 Hydrografi Hydrografiske data ble innhentet ved CTDO-nedsenkning på den dypeste stasjonen (NAG-4) klokken 12:00. Salinitet og temperatur økte nært lineært med dybde fra overflaten til bunnen til en salinitet på over 35 promille og temperatur på 6,5 C på bunnvannet (Figur 3.5.1). Oksygeninnholdet og metningen var høy i hele vannsøylen, med en oksygenmetning mellom 87% og 91%. Det ble ikke registrert noe fremtredende primær produksjon i vannsøylen. Metningsgraden på oksygen på bunnvannet ble klassifisert til tilstandsklasse 1 etter Molvær et al. (1997). Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l), oksygenmetning (%) og klorofyll (µg/l) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Rapportnummer: F-M Side 19 av 28

20 4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad, ble bestemt etter batymetri, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, forventet anleggsplassering og maks tillatt biomasse. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på tonn, til overgangssonen er etter NS9410: meter. Områdets plassering i Vallersundets koblinspunkt mot åpnere sjøområder i nord uten terskel vil gi et godt potensiale for spredning av organiske biprodukter fra fiskeproduksjonen. Strømdata innhentet fra lokaliteten indikerte en gjennomsnittlig strømhastighet som ble vurdert som middels sterk til svak på ulike dyp, med en flux hovedsakelig ut av sundet. Anleggets forventede plassering i en skråning vil gi et potenisale for spredning av organisk materiale ut av sundet, men strømstyrke tatt i betraktning vil det forventes at mye vil akkumulere under anleggsrammen. Det kan også være andre strømmønster gjeldende i Asenleia, og en akkumulering kan forekomme ved innløpet til Vallersundet. Sedimenttypen under grunnere anleggsområde var mer grovkornet som kan indikere sterke temporal strømføring her. Ved økt dybde var mengden finkornet materiale større, som indikerer et økt akkumuleringspotensiale. Det var ingen stasjoner som ble vurdert som hardbunn, selv om anlegget lå i en skråning, en observasjon som også indikerer et potensiale for bunnslåingå under anlegget. Anleggssonen forventes derfor å følge anleggsrammen i de grunnere anleggsområdene og øke i utstrekning med økende dybde grunnet større spredningspotensiale gitt i distansen mellom merden og bunnen; ved enden av anlegget på 95 meters dybde ble anleggssonen bestemt å bre seg 20 meter fra anleggsrammen. Overgangssonen ble naturlig begrenset i østlig retning av grunnere områder og en terskel innover i Vallersundet. I strømdataen var det indikert temporal strømninger mot sør, noe som gav et potensial for spredning i himmelretningen. Det ble imidlertid vurdert at spredningspotensialet var lavt gitt strømdata, og overgangssonens grenser ble satt 300 meter fra anlegget. Hoveddelen av spredningen av organisk materiale vil skje i nordlig himmelretning, hvor akkumulering i skråningen virker mest sannsynlig, men også i vestlig retning hvor skråningen har en flatere buktlignende struktur. Influensområdet, overgangssonens utstrekning, ble satt til koblingspunktet til Asenleia, noe i overkant av 300 meter i nordvestlig retning (Figur 3.4.2). Rapportnummer: F-M Side 20 av 28

21 Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå (2016). Strømrapport Måling av overflate (5m), dimensjonering (15m), spredningsog bunnstrøm ved Naglen i februar-mars Åkerblå-rapport SR-M Naglen0417-ver01.pdf. Rapportansvarlig: Jenny-Lisa Reed. Åkerblå (2017b). B-undersøkelse for lokalitet Naglen. Rapportnummer: B-M Naglen Forfatter: Odd Helge Tunheim. Åkerblå AS (ikke utstedt). C-undersøkelse Naglen. Ikke sluttført feltarbeid utført Rapportnummer: F-M Side 21 av 28

22 Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Rapportnummer: F-M Side 22 av 28

23 Rapportnummer: F-M Side 23 av 28

24 10A Mangler. Rapportnummer: F-M Side 24 av 28

25 Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Rapportnummer: F-M Side 25 av 28

26 Rapportnummer: F-M Side 26 av 28

27 Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse Bildene markert med 5A var bilder tatt av referansestasjonen. De andre følger stasjonsnummereringe (NAG-X). Rapportnummer: F-M Side 27 av 28

28 Rapportnummer: F-M Side 28 av 28