Forundersøkelse. Oppdragsgiver. Måsøval Fiskeoppdrett AS NS9410:2016. for Kistvika

Transkript

1 Forundersøkelse for Kistvika NS9410:2016 Oppdragsgiver Måsøval Fiskeoppdrett AS

2 Rapportnummer F - M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Lokalitet Lokalitet Forundersøkelse for Kistvika Type Dato Leverandør B - undersøkelse C - undersøkelse Strømmålinger: CTDO - undersøkelse: Bunnkartlegging: Kistvika Lokalitetsnum m er Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Hemne kommune, Trøndelag Måsøval Fiskeoppdrett AS Harry Osvald Hansen Revisjonsbeskrivelse Feil oversiktskart. Satt inn rett kart. Åkerblå AS Selskap Forfatter ( - e) Godkjent av Åkerblå AS Nordfrøyveien Sistranda Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Organisasjonsnummer Distrubisjon Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Rapportnummer: F - M Side 2 av 28

3 Forord Denne rapporten er en for undersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flyte nde eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold ( 2016 ). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT - Veileder 97:03 og N S9410 (2016), samt NI VA - rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS - EN ISO/IEC Rapportnummer: F - M Side 3 av 28

4 Sammendrag Åkerblå AS har utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om flytting av lokalitet Kistvika, hvor gjeldende biomasse på tonn vil bli beholdt. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B - og C - undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Det ble opprettet 4 st asjoner som vil inng å i overvåkningen av bunnforholdene i etablert overgangssone. Strømmønsteret i området var komplekst, hvor topografiske og batymetriske atributter gav geografisk variable strømforhold. I området var hovedstrømmen i vannlagene fra overfl aten til spredningsdybde mot nordvest, men det ble tolket som at strømmen er sirkulær i buktrennen i det planlagte anleggsområdet. På bakgrunn av dette forventes det største spredningspotensialet å være mot øst. Ved perioder med sterk strømflytning vil spr edningspotensialet være stort grunnet store dybder og eksponert beliggenhet, mens ved perioder med svak strømføring vil det forventes en del bunnslåing under anlegget. På bakgrunn av disse betraktningene, samt et usikkerhetsmoment i strømmønsteret på lokal iteten, ble anleggssonen satt til å gjelde til 20 meter fra anleggsrammen og overgangssonen til veiledende distanse på 400 meter fra anlegget hvor distansen ikke var begrenset av grunnere områder og land. Det forventes at det marine systemet i influensområ det fra planlagt anleggsplassering vil tåle belastningen som følger med en produksjon på tonn. Rapportnummer: F - M Side 4 av 28

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Lokalitet Bunntopografi Strøm B - undersøkelse C - undersøkelse Hydrografi Resultater Bunnkartle gging Strømmålinger B - unde rsøkelse C - undersøkelse Hydrografi Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B - undersøkelse Vedlegg 2 Feltlogg C - undersøkelse og referansestasjon Vedlegg 3 Bilder C - undersøkelse Vedlegg 4 Bestemmelse av tilstandsklasse etter oksygentilgjengelighe t bunnvann Rapportnummer: F - M Side 5 av 28

6 1. Innledning Forundersøkelsen gjør en analyse av anleggs - og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget ut plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410: 2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å pla ssere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforhold ene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøv etaking for fremtidige undersøkelser (NS9410: 2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjone n plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bu nntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410: 2016). Til alle forundersøkelses rapporter tas det utgangspunk t i følgende uttal else: «Når det gjelder C - undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, i n ntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imid lertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det bli r gitt tillatelse før C - undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Gjeldende rapport sammenfatter informasjon innehentet fra strømmålinger, aktuelle miljøundersøkelser og bunnkartlegging av området hvor omsøkt lokalitet Kistvika planlegges nyetablert. Forundersøkelsen behandlet en MTB på tonn, hvor produksjonen forv entes å skje over 12 bur; anleggsrammen orientert sør - nord. Rapportnummer: F - M Side 6 av 28

7 2. Materiale og metode 2.1 L okalitet Lokalitetet Kistvika ligger på sør siden av Bjørkøy i Bjørkøyfjorden i Hemne Kommune, Trøndelag ( Figur 2.1.1). Dybden under forventet anleggsplassering varierte fra 140 meter i nordvestre rammehjørne til 360 meters dyber under den østlige rammelinen. Bjørkøyfjorden er en terskelfjord, men det er ingen terskler mellom dypeste punkt (~ 410 muh) og anlegget ( Figur 2.1.2). Anlegget ønskes flyttet fra gjelden de plassering ( rammemidtpunkt: N/ Ø) til ny anleggsplassering 400 meter øst og mer eksponert i Bjørkøyfjorden (Midtpunkt: N/ Ø ). Anl egget er designet med to burrekker med 6 bur i hver rekke, orientert sør - nord. Figur Plassering av lokaliteten ( rød s irkel ve d grønn pil ) og omkring liggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EU REF89. Rapportnummer: F - M Side 7 av 28

8 Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten (sentralt i kartet ) med kartlagt batymetri. Ny anleggsplassering er inntegnet med sort ramme, mens eksisterende a nlegget er inntegnet med rød ramme like sørvest for den nye plasseringen. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. 2.2 Bunntopog rafi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle - ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogra mmet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Sk ippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 er montert i Åkerblås arbeidsbåt «Bergnebb». Tabell Spesifikasjoner u tstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Logge/tegne bunndata Fra 6x6cm Versjon Olex 5.19 målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel Fugro GP9205 Finne båtens posisjon og tidevann/heave 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 10 cm horisontalt 15 cm vertikalt Trimble Tripos Finne båtens heading 0,02 grader heading cm posisjon og høyde Rapportnummer: F - M Side 8 av 28

9 Utstyret (Tabell ) kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex data ene sendes som.gz fil i lag med denne rap port til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, fl atere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå - lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers m edd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Resultater av strømmålinger presentert i gjeldende dokument er basert på publiserte data fra rapporten Åkerblå (2017). Strømmålingene ble utført mellom , hvor en strømrigg ble utplassert på posisjon N, Ø for strømmålinger ved 5 -, 15, 75 - (spredning) og 324 meter (bunn). Alle målere var Aanderaa punktmålere. Det har også blitt utført to andre strømmålinger i området (Havbrukstjenesten, 2001 & 2012), hvor riggplasseringen har variert noe, og resultatene fra disse rapportene vil bli benyttet. 2.4 B - undersøkelse Resultatene som omhandler B - undersøkelsen presenteres i gjeldende dokume nt etter rapporten Åkerblå (2018 ); se denne for utfyllende informasjon. B - undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge u tviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redoks potensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en sam let tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). 2.5 C - undersøkelse C - undersøkelsen som inngår i gjeldende forundersøkels er den første som har blitt utført for Kistvika i området av den nye anleggsplasseringen. Ved forundersøkelsens utstedelse var ikke C - undersøkelsen publisert, og vil bli ettersendt (Åkerblå, ikke utstedt). En C - undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av Rapportnummer: F - M Side 9 av 28

10 omfattende utforskning av makro fauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysnin ger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Antall stasjoner i en C - undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunnt opografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representa tivt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) p lasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpers onell i henhold til NS9410 (2016) og NS - EN ISO (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske - og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske pa rametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemian alyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og n øytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjenn omført ved at CTD - sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2016). Tilstandsklassifisering av bunnvannet bør gjøres med forsiktighet og med et godt antall målinger, men tilstandsklassen vil gi en prekepinn på vannkvaliteten og vil bli oppgitt etter Molvær et. al. (1997)(Vedlegg 4). Rapportnummer: F - M Side 10 av 28

11 3. Resultater 3.1 Bunnk artlegging Bunnen som ble vurdert å være innenfor influensområdet og områder som v ar benyttet til forank ring av anlegget ble kartlagt. A nlegget var plassert over bratt skrånende sjøbunn fra grunnere områder i vest, til Bjørkøyfjordens midtpunkt i øst (Figu r 3.1.1). Skråningen var også buktformet under anleggsrammen, hvor dybden under anleggsrammen varierte fra 140 meter til 360 meter. Kvaliteten på hardhetskartet var noe mindre i noen områder vest for anleggsrammen, men bunndata var gode. Det var også noe s tøy i bunndataene ved skråningens ende på sjøbunnen. Oppkjørt hardhet indikerte imidlertid en hardhetsgradient fra ganske hardt sediment sammensetning (rød, oransje og gul farge) i det flatere partiet av rennebukten sørvest for anlegget til helt mykt sedime nt (blått og lilla) på fjordbunnen øst for anleggsrammen. I skråningen under anlegget indikerte hardhetsdataene finkornede sedimenttyper (gul, grønn og blå) (Figur 3.1.2). Fargeskalaen i Figur går fra hardt sediment (rød) til mykt (blå/lilla). Fordyp ninger assosieres ofte med kaldere farger, hvor helt mykt sediment ble registrert i mest østliggende fordypningsområde. Figur Bunnkartlagt område rundt o ppdrettslokalitet en. Anlegget er presente rt med ramme etter foreliggende anleggstegninger. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F - M Side 11 av 28

12 Figur R elativ hardh et på sedimentet rundt anlegget illustrert med en fargegradient fra rødt (hardbunn) til blått /lilla (bløtbunn). Fo rtøyningsliner og anleggsplassering er gitt i kartet. Kartet er nordlig o rientert. Kartd atum WGS Strømmålinger Strømmålinger indikerte at vannflytningen av overflatevann (5 meter), dimensjoneringsdyp (15 meter) og spredning (75 meter) over undersøkelsesperioden hovedsakelig skjedde mot nordvest (Figur 3.2.1). Bunnvannet var i veldig svak bevegelse, men vannflyten strømmet svakt mot sørlig himmelretning. Gjennomsnittlig strømhastighet var moderat ved de 2 øvre målepunktene, mens spredni ngsstrømmen hadde sterk strømhastighet og bunnstrømmen svært svak. Det var imidlertid få perioder med strømstans i øvre vannlag, og svært få på spredningsdybde, men svært lange perioder uten strøm på bunnvannet. Da anlegget flyttes 400 meter mot øst, var d et utført 2 andre strømmålinger i området rundt den eksisterende lokaliteten (Figur 3.2.2). Undersøkelsen utført for 5 og 25 meter i 2001 indikerte at overflatevannet flyttet seg mot nordøst, mens vannet ved 25 meters dyp ble flyttet i flere himmelretninge r: nordvest, nordøst og sørøst. Målinger gjennomført i 2012 nordøst for undersøkelsen indikerte at overflatevannet vekselvis ble transportert i østlig og vestlig retning, hvor strømmen ved 15 meters dybde var av en helt annen karakter, rettet nesten u telukkende mot nordøst. Strømmen på spredningsdyp var helt motsatt av strømretningen målt ved 15 meters dybde, hvor nærmest all vannføring var rettet mot vestlig - og sørvestlig himmelretning. Bunnstrømmen ved 190 meters dybde var imidlertid nærmest utelukk ende rettet mot norøst. Rapportnummer: F - M Side 12 av 28

13 Figur Relativ strømfluks indikerer vannflytning mot ulike himmelretning.strømmålinger er utført ved 5 m (øverst til venstre ), 15 (øverst til høyre ), 40 (nede til venstre) og 50 (nede til høyre) meters dyp over måleperioden ( Åkerblå, 2017 ). Figur Målepunkter for strømmålinger gjennomført ved Kistvika. Rapportnummer: F - M Side 13 av 28

14 3.3 B - undersøkelse Det har vært utført en B - undersøkelse (Åkerblå, 2018) for å beskrive sedimentsammensetningen i anleggssonen og resultatene presentert under er hentet fra denne. Det ble opprettet 10 stasjoner, hvor samtlige indikerte et meget godt sedimentmiljø (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Type sediment : 7 prøver inneholdt mineralsk sediment med myk kosistens, og var dominert av sand med innslag av silt (siltigsand) og grus. Det var minimalt med skjellsand på stasjonene. Prøver fra 3 stasjoner ble vurdert som hardbunn (tabell 3.3). Fauna : Det ble registrert bunngravende børstemark ved 7 av 10 prøvestasjoner, der det ble observert flere forskjellige arter børstemark. I tillegg til børstemark ble skjell ble registrert i 2 prøver (st. 1 og 5) og pigghuder i 2 prøver (st. 4 og 10) (tabell 3.3). Kjemiske målinger : Det ble målt Eh/pH på 7 av stasjonene der samtlige hadde ph 7,5 (tabell 3.1 ). For Eh - verdiene varierte det noe mer; det ble målt Eh >100 mv på stasjon 5 og 8, mens det ble målt Eh - verdier lavere enn 100 på stasjon 1, 3 og 7 (hvor alle ble vurdert til tilstand 1). En av prøvene, fra stasjon 2, viste Eh - verdier på - 125mV, og fikk tilstand 2. Sedimentmengden i grabben fra stasjon 10 var for lav til å utføre kjemiske målinger. Samlet ble de kjemiske parameterene vurder til tilstand 1. Sensoriske vurderinger: Sedimentene fra samtlige stasjoner med vellykket sedimentopphenting var karakterisert av lys/grå farge med myk konsistens. Det ble ikke funnet slam i noen av prøvene og ingen lukt. Samlet fikk de sensoriske vurderingene tilstand 1. Miljø / Bæreevne : Resultatene fra B - undersøkelsen dokumenterte ett relativt ensartet sedimentmiljø der sedimenthorisonten primært besto av siltigsand med innslag av grus og skjellsand. Et noe høyere redokspotensial enn forventet i naturlige settinger b le registrert i to av prøvene, noe som kan indikere lavere tilgang til oksygen lokalt i sedimentene. Tilstanden fra de kjemiske parameterene endte som helhet opp på 1. Faunaen bestod av flere forskjellige arter børstemark, med enkelte innslag av skjell og pigghuder som indikerer god biodiversitet og et robust økosystem. Undersøkelsen konkluderte med et meget godt sedimentmiljø. Helhetsvurdering : Lokaliteten får i B - undersøkelsen lokalitetstilstand 1. Rapportnummer: F - M Side 14 av 28

15 Tabell Hovedresultater fra B - undersøkelse (Åkerblå, 2018 ). Hovedresultater fra B - undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,83 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 0,46 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,50 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B - undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 10 Ant. grabbhugg 15 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Sand Silt Grus/skjellsand Tilstand 1 8 Tilstand 3 - Tilstand 2 2 Tilstand 4 - Indeks illustrert tilstand Figur Batymetrisk kart med a nleggsplassering (ramme) og prøve s tasjoner for B - undersøkelse med tilstandsklasse ( blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4 ). Kartet har nordlig orientering (Åkerblå, 2018). Kartdatum WGS84. Rapportnummer: F - M Side 15 av 28

16 3.4 C - undersøkelse C - undersøkelsen gjennomført i forbindelse med forundersøkelsen var den første som ble utført i overgangssonen for de nye anleggestegningene (Åkerblå, ikke utstedt ; men se Vedlegg 2 & 3 ). Under presenteres dokumentasjon på utføring av undersøkelsen og stasjonsoppsettet for overvåkning av overgangss onen for lokalitet Kistvika. D et ønskes å etablere en anleggsdrift med en MTB på tonn, og i den sammenheng ble det opprettet 4 stasjoner i overgangssonen (Figur 3.4.1). Anleggssonens - og overgangssonens utstrekning ble bestemt etter parametrene strøm, MTB, batymetri, sedimenthardhetsdata og anleggsplassering (Figur 3.4.2). Nærstasjonen, KIS - 1, ble plassert på vestsiden av planlagt anleggsramme. Stasjonen ble plassert på to posisjoner hvor det ikke var mulig å opphente akkrediterte grabbhugg, før den ble flyttet til endelig plassering hvor akkrediterte grabbhugg forelå. Resultater fra strømmålingen utført i 2017 indikerte en dominerende vannstrøm mot nordvest ved overflaten, dimensjoneringsdyp og spredningsdyp over måleperioden. Ved å inkludere informasjon fra undersøkelsene utført i 2001 og 2012 indikeres det at strømmønsterert i området er mer komplekst enn hva resultatene i Åkerblå (2017) tilsier. Forskjell i data kan være av tidsmessige karakterer, men kan også være geografiske på grunn av topografiske atributter i området. Bjørkøyas og Storoddens beliggenhet kan ha påvirkning på strømmønstere, og kompliseres ytterliggere på grunn av skråningen mot fjordbunnen i området. Det ble på bakgrunn av denne informasjonen tolket som at strømfluksen i planlagt anleggsområde vil være sirkulær sør for Bjørkøya i gjeldende undersøkelse, og da gi størst akkumuleringspotensiale i de dypere områdene øst for planlagt anleggsramme. I skråningen vest for anlegget var det vurdert som hardere substrat med større vanskeligheter for å gjøre akkrediterte grabbhugg, og det ble vurdert som viktigere å plassere de to overgangssonestasjonene øst for lokaliteten enn sør - vest for planlagt anleggsramme. Stasjon KIS - 2 ble plassert 400 meter sørøst for anleggsrammen, i ytterk ant av overgangssonen som C2 - stasjon. Det forventer en mindre tilførsel av organisk materiale i retningen C2 - stasjonen enn ellers i nordlig og østlig himmelretning. For å overvåke spredning i nordøstlig og østlig retning ble overgangsstasjonene KIS - 3 og KI S - 4 opprettet henholdsvis 90 meter og 290 meter fra planlagt anleggsramme. Dybden på sjøbunnen ved overgangssonestasjonene var tilsvarende fjordens dybdepunkt på rundt 400 meter. En referansestasjon ble opprettet på tilsvarende dybder med tilsvarende sedim entsammensetning 1 km øst for anleggsrammen. Rapportnummer: F - M Side 16 av 28

17 Figur Stasjonsplassering C - undersøkelse, hvor stasj onene er presentert med grønne firkaner merket KIS - X, hvor stasjons type er gitt etter stasjonsnummer (CX). Referansestasjonen er markert som KIS_REF over 1 km øst for anleggsrammen. Kartdatum: WGS84. Figur Overgangssonen s (rød strek) utstrekning etter vurdering av parameterne strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og MTB. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F - M Side 17 av 28

18 3.5 Hydrografi Saltholdighet, temperatur og oksygen ble målt fra overflaten til like over bunnen på stasjon KI S - 4 den rundt klokken 19 : 00. Salinitet var relativt jevnt fordelt i vannsøylen, men økte jevnt fra overflaten mot større dybder. Temperaturen indikerte et kaldere overflatelag påvirket av lufttemperatur, hvor temperaturen økte til 150 meter, hvorpå temperaturen sank noe før den ble st abilisert på 250 meter til bunnvannet (Figur 3.5.1). Resultatene kan indiekre en termoklin mellom 150 og 250 meter. Oksygenmetningen minket mot bunnen, fra nært 100 % metning i overflaten til rett over 75 % metning på bunnvannet. Det var ikke registrert pr imær produksjon i vannsøylen. Klassifisering (Veileder 02:2013) av oksygeninnholdet, målt ved fjernstasjonen er innenfor den beste tilstandsklassen I; «meget god». Figur Temperatur ( C), salinit et ( ), oksygeninnhold (mg/l), oksygenmetning (%) og klorofyll (µg/l) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Rapportnummer: F - M Side 18 av 28

19 4. Diskusjo n Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad og påvirke miljøet, ble bestemt etter b atymetri, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, forventet anleggsplassering og maks tillatt biomasse. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som øns ker produk sjon med en MTB på tonn, til overg angssonen er etter NS9410: meter. Strømmønsteret i området var komplekst, hvor historiske strømmålinger indikerte vannflytning i ulike retninger på ulike dyp, hvor noen vannlag ble flyttet i større grad østover, mens andre vannlag ble flyttet vestover. I undersøkelsen utført i 2017 i det planlagte anleggsområdet indi kerte strømmålingene en mer homogen vannsøyle på bakgrunn av lignende strømroser fra målepunktene overflate, dimensjoneringsdyp og spredning. Resultatene kan representere både temporalt variable strømmønster og geografiske ulikheter eller begge, men tatt i betraktning topografisk og batymetrisk utforming i det behandlede området (Bjørkøya med grunnere sjøbunn mellom øya og land i vest, tilstedeværelsen til Storodden og bratt skråning ned mot fjordbunnen under anlegget ) vil det forventes en påvirkning på str ømmønsteret. Vi tolket strømmålingene som at strømmønsteret bak Bjørkøya er sirkulær, hvor bevegelsene forventes å være store med sirkulerende vann mellom Bjørkøya og Storodden, hvor strømmen i nord forventes å vende hovedsakelig østover, men muligens også noe vestover. I vest var det grunnere områder, mens det i øst var dypere områder som var mer egnet for grabbhugg, og dette ble vurdert som fokusområdet for overvåkningen av overgangssonen. Det ble derfor vurdert som mer hensikts messig å plassere de to ove rgangssonestasjonene øst for planlagt anleggsramme enn å plassere en stasjon sørvest for anleggsrammen. Dersom nye data eller vurderinger foreligger som tilsier fordel ved overvåkning i sørvestlig retning, kan en stasjon opprettes i himmelretningen i forbi ndelse med fremtidige undersøkelser. Fjordbunnen var på rundt 400 meters dybde, og det i seg selv vil gi et stort spredningspotensiale, men vannflyten på bunnvannet var nesten fraværende (det ble registrert en sørlig tendens på bunnstrømmen), så bunnstrø mmen forventes å bare ha en justerende effekt på spredningen fra øvre vannlag. Selv om overgangssonen var i nedre sjiktet av veiledning for overgangssonedistanse og antall prøvestasjoner i NS9410, ble det vurdert som viktig å opprettholde en overgangssone på 400 meter. Dette vil også være en konservativ tilnærming til sonebestemmelsen gitt usikkerhet i spredningspotensiale i vestlig retninger etter usikkerhet i strømmønsteret over en hel produksjonssyklus. Dette innebar at maksi mal utstrekning av overgangss onen ble satt til 400 meter i samtlige himmelretninger forutenom steder begrenset av en dybdegrense på mindre enn 15 meter. Anleggssonen ble satt til 20 meter ut fra anleggsrammen grunnet stor dybde. Rapportnummer: F - M Side 19 av 28

20 Det forventes en stor spredning ut av anleggssonen ved gode strømforhold, men stort akkumuleringspotensiale under anleggsrammen ved svakere strømforhold. Det forventes at bunnen under deler av anleggsrammen (3 stasjoner ble vurdert som hardbunnsstasjoner i B - undersøkelsen) vil være hardbunn hvor enkelte områd er (for eksempel bergsprekker) vil ha et st ørre akkumuleringspotensiale og vil bli påvirket ved anleggsdrift. Ved spredning til sjøbunnen forventes det at organiske biprodukter vil fordele seg relativt jevnt og bidra til en registrerbar gjødslingseffekt på bunndyr. Historiske B - undersøkelser i anleggsonen ved nåværende anleggsplassering har indikert en relativt lav bæreevne, da økologiske fotspor har blitt registrert etter en endt produksjonssyklus med gjeldende MTB. Lokalitetens nye beliggenhet forventes å være mer egnet for spredning av organisk materiale, og det forventes ikke en opphopning av organisk materiale over store deler av bunnen under anleggsrammen. Grunnen for dette er den nye plasseringens større dybder, mer væreksponering og forventet bedre strømmønster. Anleggsrammen vil også være større, og kilden til organisk materiale vil der med kunne spres over et større areal. Rapportnummer: F - M Side 20 av 28

21 Litteratu r Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecologica l quali ty in marine waters of Norway. NIVA - rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør - Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra - og - skjema/skjema - akvakultur/akvakultursoeknad Havbrukstjenesten (2001) Strømmålin g l okalitet Kistvika, Hemne kommune. Rapportansvarlig: Kjerstad, A. Havbrukstjenesten (2012) Strømmåling lokalitet Kistvika, Hemne kommune. Rapportansvarlig: Kjerstad, A. Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS - EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av mil jøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Åkerblå (2017 ). Strømrapport Måling av overflate - (5m), dimensjonering s - (15m), sprednings - og bunnstrøm ved Kistvika i oktober - november Åkerblå - rapport: SR - M Kistvika ver01.pdf. Rapportansvarlig: Iris Hestnes. Åkerblå (2018 ). B - undersøkelse for lokalitet Kistvika. Rapportnummer: B - M Forfatter: Landro, J. K. Åkerblå (ikke publisert). C - undersøkelse for lokalitet Kistvika. Feltarbeid utført Rapportnummer: F - M Side 21 av 28

22 Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B - undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Rapportnummer: F - M Side 22 av 28

23 Rapportnummer: F - M Side 23 av 28

24 Rapportnummer: F - M Side 24 av 28

25 Vedlegg 2 Feltlogg C - undersøkelse og referansestasjon Rapportnummer: F - M Side 25 av 28

26 Rapportnummer: F - M Side 26 av 28

27 Vedlegg 3 Bilder C - undersøkelse. Bilder av referansestasjonen er indikert ved 5 A og 5 B. Rapportnummer: F - M Side 27 av 28

28 Vedlegg 4 Bestemmelse av tilstandsklasse etter oksygentilgjengelighet bunnvann Tabell V.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Dypvann Parameter Måleenhet Tilstandsklasser I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 * Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Rapportnummer: F - M Side 28 av 28