Forundersøkelse. for. Rennaren NS9410:2016. Oppdragsgiver. Grieg Seafood AS

Transkript

1 Forundersøkelse for Rennaren NS9410:2016 Oppdragsgiver Grieg Seafood AS

2 Rapportnummer F-M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Type undersøkelse Forundersøkelse for Rennaren B-undersøkelse; 2009, 2011, 2012, 2013, 2014, 2016 og 2018 C-undersøkelse; 2008, 2011, 2012, 2017 og 2018 Strømmålinger; 2012 og 2018 Ålegrasundersøkelse; 2016, 2017 og 2018 CTDO-undersøkelse; 2018 Bunnkartlegging; 2017 Kobberutredning; 2017 Revisjonsbeskrivelse Lokalitet Rennaren Lokalitet Rennesøy kommune, Trøndelag Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Grieg Seafood AS Kontaktperson Liv Marit Aarseth Oppdragsansvarlig Selskap Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer Sistranda Odd Helge Tunheim Jan-Kristoffer Landro Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Rapportnummer: F-M Side 2 av 24

3 Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Forord Denne rapporten er en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Rapportnummer: F-M Side 3 av 24

4 Sammendrag Åkerblå AS har utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om MTB-utvidelse, hvor omsøkt biomasse var på tonn og anleggsrammen skulle bli orientert øst-vest. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og miljøundersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Batymetrien er en relativt jevnt skrånende sjøbunn, men det ble allikevel registrert noen ujevnheter med økt potensiale for akkumulering av organisk materiale. Strømmen fulgte land og var i størst grad rettet mot vest-nordvest, hvor gjennomsnittlig strømhastighet på spredningstrømmen var moderat. Overflatestrømmen var meget sterk. Anleggssonen har stort sett blitt vurdert til meget god tilstand, men historiske B-undersøkelser indikerer også et akkumuleringspotensiale i sørlig del av anleggsrammen. Overgangssonen har blitt vurdert til god tilstandsklasse, hvor faunasammensetningen på samtlige stasjoner ble vurdert til tilstandsklasse II. Nærstasjonen ble funnet mer belastet med et ensartet faunasamfunn. Undersøkelser har identifisert kobberforurensning, hvor forurensningen var størst under sørlig del av anleggsrammen. Endringen av anleggsrammen forventes å endre akkumuleringspotensialet i sørlig anleggsdel, hvor spredningspotensialet øker som følge av dypere sjøbunn under anlegget. For å overvåke organisk partikkelspredning ble 3 stasjoner dannet i transektform mot nordvestlig himmelretning og en stasjon mot østlig himmelretning. I tillegg var en stasjon plassert på dybdepunktet i Talgjefjorden for å overvåke eventuelle tilstandsendringer i området. Overvåkningsoppsettet vil detektere påvirkning av organisk belastning i forventet spredningsretning, og videre resultater fra videre overvåkning vil tilføre ytterliggere kunnskap om systemets påvirkning. Rapportnummer: F-M Side 4 av 24

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Lokalitet Bunntopografi Strøm B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Resultater Bunnkartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bestemmelse av tilstandsklasse etter oksygentilgjengelighet bunnvann Vedlegg 2 Stasjonshistorikk for overvåkning av overgangssone Rapportnummer: F-M Side 5 av 24

6 1. Innledning Forundersøkelsen gjør en analyse av anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Gjeldende rapport sammenfatter informasjon innehentet fra strømmålinger, aktuelle miljøundersøkelser og bunnkartlegging av området rundt anlegget for lokalitet Rennaren. Forundersøkelsen omhandler en MTB-utvidelse fra til tonn og en anleggsendring hvor anlegget orienteres øst-vest. Rapportnummer: F-M Side 6 av 24

7 2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet Oppdrettslokalitet Rennaren ligger i Talgjefjorden på nordsiden av Rennesøy i Rennesøy kommune, Rogaland (Figur 2.1.1). Anlegget er plassert over skrånende bunn fra Rennesøy til dypere sjøbunnsområder i nord (Figur 2.1.2). Anlegget planlegges endret til en østlig mot vestlig orientering, hvor dybder under anlegget varierte mellom 70 og 130 meter (Figur V2.1). Eksisterende anleggsplassering er orientert nordøst-sørvest. Omsøkte anleggstegninger benyttes i forundersøkelsen. Dybdepunktet var på 220 meters dybde, nordøst for anlegget. Vannforekomsten anlegget ligger i tilhører Talgjefjorden C, som har en god økologisk tilstand (Vann-Nett). Vannforekomsten klassifiseres som kystvann tilhørende økoregion Nordsjøen Sør. Lokalitetens bunnområder er avgrenset fra andre vannforekomster ved forhøyninger i sjøbunnen. Anlegget har en MTB på tonn, hvorpå forundersøkelsen behandler en økning på tonn til tonn. Det er et kommunal avløp med utslippspunkt 100 meter sør om anlegget, med utslipp tilsvarende 60 pe. Utslippstillatelsen klassifiserte anlegget til risikoklasse 3 og gav tillatelse til en midlertidig MTB økning til tonn. Det var uttrykt bekymring knyttet til påvirkning av sårbare naturtyper; større tareskogforekomst, ålegrassamfunn og bløtbunnsområde. Større tareskogforekomst og ålegrassamfunn har blitt vurdert til verdi svært viktig, mens bløtbunnsområdet ble vurdert som viktig. Det ble dermed gitt pålegg om overvåkning av ålegrassamfunnet. Gjennom C- undersøkelser har det også blitt registrert en økning i kobberforurensning i anleggssonen, hvor det ble gitt pålegg om utredelse av kobberforurensning på lokaliteten. Rapportnummer: F-M Side 7 av 24

8 Figur Plassering av lokalitet Rennaren (blå sirkel sentralt i kartet) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering med kartdatum EUREF89. Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten (sentralt i kartet) med kartlagt batymetri. Anlegget er inntegnet med ramme. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M Side 8 av 24

9 2.2 Bunntopografi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 er montert i Åkerblås arbeidsbåt «Bergnebb». Tabell Spesifikasjoner utstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Versjon Olex 5.19 Logge/tegne bunndata målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel Fugro GP9205 Finne båtens posisjon og tidevann/heave Fra 6x6cm 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 10 cm horisontalt 15 cm vertikalt Trimble Tripos Finne båtens heading 0,02 grader heading cm posisjon og høyde Utstyret (Tabell 2.1.1) kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex dataene sendes som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Resultater av strømmålinger presentert i gjeldende dokument er basert på publiserte data i rapporten Åkerblå (2018); se denne for mer inngående informasjon. Strømmålingene ble utført mellom august og september 2018, hvor det ble benyttet Aanderaa punktmålere på 5 meter, 15 meter, 82 meter (spredning) og 131 meter (bunn). Målerene registrerte Rapportnummer: F-M Side 9 av 24

10 strømretning og hastighet hvert tiende minutt. Resultatene ble benyttet og vektlagt i planleggingsprosessen av stasjoner til miljøundersøkelser og utstrekning av overgangssonen. 2.4 B-undersøkelse Resultatene som omhandler B-undersøkelsen presenteres i gjeldende dokument etter rapporten FoMAS (2018); se denne for utfyllende informasjon. Historiske trenddata presenteres imidlertid i undersøkelsen for å etablere en forståelse av belastningen i anleggssonen. B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). 2.5 C-undersøkelse Resultater publisert i forundersøkelsesrapporten baseres resultatene fra Åkerblå (2018), men det vil også foreligge en sammenfatning av undersøkelser som er gjennomført på lokaliteten. Totalt har det vært utført C-undersøkelser i 2008, 2011, 2012, 2017 og En C- undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske Rapportnummer: F-M Side 10 av 24

11 parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2016). Tilstandsklassifisering av bunnvannet bør gjøres med forsiktighet og med et godt antall målinger. En klassifisering kan allikevel gi en prekepinn på vannkvaliteten og vil bli oppgitt, men resultatet kan ikke brukes som konkluderende. Klassifisering av tilstand ble gjort i henhold til tabellen i Vedlegg 1 etter Molvær et. al. (1997). 2.7 Tilstandsovervåkning av ålegraseng Det har blitt registrert to ålegrasenger i Eltarvågen i Rennesøy kommune, som ligger i nærheten av oppdrettsanlegget Rennaren. Det har blitt utført overvåkning av begge ålegrasengene for å undersøke påvirkning fra oppdrettsanlegget Rennaren tre ganger; 2016, 2017 og 2018 (Rådgivende Biologer, 2018). Tilstandsklassifisering var basert på vanndirektivmetoder i Europa, som ikke var kaliberert for norske forhold. 2.8 Kobberforurensning Grunnet funn av høyt kobberinnhold i miljøundersøkelser ble det hentet inn sediment for analyse av kobberinnhold i sedimentet i anleggssonen (FoMAS, 2017). Det ble innhentet prøver fra 5 stasjoner som ble distribuert i anlegget og var forventet å representere forurensningsbildet i anleggssonen. Rapportnummer: F-M Side 11 av 24

12 3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Sjøbunnen som ble vurdert å være innenfor influensområdet for lokaliteten ble kartlagt i mai 2017 (Figur 3.1.1). Anlegget er plassert over skrånende sjøbunn som skrår jevnt fra Rennesøy i sør mot dypere områder i nord. Skråningen på sjøbunnen var noe mindre jevn vest i influensområdet på grunn av grunnere områder ved skjærene Kyllingane og Nordbøflua, hvor bunnen var utformet som en skrånende bukt med litt slakere skråning nederst i atributten. Relativ hardhet på substratet indikerte noe mer akkumulering i buktutformingen i vest, men det ble også indikert heterogen fordeling med bløtere sjøbunn (blå farge) i skråningen under anlegget (Figur 3.1.2). Det var også området som indikerte hardbunn i anleggssonen (rød farge), hvor størst utbredelse var av medium bunnhardhet (gul og grønn farge). Andelen finkornet sedimentsammensetning økte med dybde (mot nord). 3D-bunnkart er vist i Figur Figur Bunnkartlagt område rundt oppdrettslokalitet Rennaren. Anlegget er presentert med ramme og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M Side 12 av 24

13 Figur Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget illustrert med en fargegradient fra rødt (hardbunn) til blått/lilla (bløtbunn). Fortøyningsliner og anleggsplassering er gitt i kartet. Kartet er nordlig orientert. Kartdatum WGS84. Figur D-kart over sjøbunnen rundt anlegget Rennaren, hvor ramme er merket sentralt i kartet (blått rektangel). Gul strek indikerer overgangssonen. Rapportnummer: F-M Side 13 av 24

14 3.2 Strømmålinger Relativ vannfluks og strømretning, sammen med antall målinger over ulike himmelretninger kan indikere hovedstrømsretning. Strømdata fra spredningsdyp indikerte størst og mest frekvent vannføring mot vest, men det ble også registrert perioder med spredningsstrøm mot østlig himmelretning. Spredningsstrømmen ble vurdert som middels sterk på de fleste klassifiseringsparametre, foruten at vannet i liten grad sto stille. Vannstrøm mot vestlig himmelretning var enda mer dominerende i overflate og dimensjoneringsdyp, som indikerer god vannutskifting. Ulike parametre ble vurdert mellom sterk og meget sterk, hvor gjennomsnittlig strømhastighet og hastighet på effektiv transport ble vurdert til tilstandsklasse meget sterk. Det var imidlertid ikke en ensrettet strøm, da også målinger ble registrert i ulike himmelretninger. Bunnstrømmen ble vurdert mellom middels (andel strømstille) og dårligste tilstandsklasse, som viser mindre strøm i måleperioden på bunndypet og lavere vannutskiftingshyppighet. Vannføringen fulgte også her stort sett batymetrisk utforming, gående øst-vest. (Figur 3.2.1). Målingene på spredningsdyp og bunn fra 2018 var konsistent med målingene i 2012, men overflate- og dimensjoneringsstrømmen var i større grad gående mot nordlig himmelretning. Figur Strømroser av strømmåling utført ved Rennaren ved 5 meter, 15 meter, 82 meter (spredning) og 131 meter (bunn). Figuren viser andel vannstrøm mot ulike himmelretninger og hastighet. Rapportnummer: F-M Side 14 av 24

15 3.3 B-undersøkelse Det har totalt sett vært gjennomført 7 B-undersøkelser for Rennaren (Tabell 3.3.1). Sedimentmiljøet i anleggssonen har har vært vurdert til tilstandsklasse I, meget god, forutenom en undersøkelse fra 2011 som konkluderte med et godt sedimentmiljø tilsvarende tilstandsklasse II. 4 prøvepunkter ble funnet overbelastet i undersøkelsen, men det har ikke vært tegn til overbelastning siden denne undersøkelsen i anleggssonen. I forbindelse med utvidelsen vil anleggsplasseringen endres, hvor anlegget vil bli orientert øst-vest, og en B- undersøkelse (FoMAS, 2018) ble utført for å dokumentere sedimentsammensetningen i området (som overlapper noe med nåværende plassering av anlegget). Sedimentet var hovedsakelig sammensatt av sand og silt, hvor det ble registrert leire i det dypeste anleggsområdet og hardbunn ved to prøvepunkter. Faunamengder ved enkelte stasjoner indikerer gjødslingseffekt, som forventes da stasjonene var plassert i nærheten til anlegget som har produksjon. Bunnslåing av organisk materiale fra oppdretten ble bare funnet ved en stasjon plassert nord for nåværende anleggsramme. Tabell Oppsummering av B-undersøkelser gjennomført ved lokaliteten. Tabellen er modifisert etter FOMAS (2018). Dato Gen. Indeks (Gr II og III) Tilstand Utforet mengde (tonn) Budsjett fôr (tonn) % utfôret Merknader , , H-11 1, maks.bel H-11 0, oppfølging H-13 0, maks.bel H-15 0, maks.bel H-17 0, Forundersøkelse Figur Månedlig utfôring for tre siste generasjoner ved Rennaren, hvor tilstand på B-undersøkelser er gitt med indeksverdi og tilstandsfarge i figuren (FoMAS, 2018). Rapportnummer: F-M Side 15 av 24

16 3.4 C-undersøkelse Det har blitt utført 5 C-undersøkelser ved Rennaren. Første undersøkelse vektlagt i forundersøkelsen ble utført i 2008, hvor tre stasjoner ble opprettet etter metodisk design iht NS 9410:2007 med en nærstasjon, en mellomstasjon og en fjernstasjon. Mellomstasjonen ble plassert nordvest fra anlegget og fjernstasjonen i dybdeområdet mot nordøst. Rapporten konkluderte med dårlig miljøtilstand ved nærstasjonen, moderat tilstand ved fjernstasjonen og meget god tilstand ved mellomstasjonen. Undersøkelsen i 2011 fulgte samme stasjonsoppsett, hvor stasjonstilstanden var uendret. Basert på faunaindekser var imidlertid nærstasjonen vurdert som god, men ble i en helhetsvurdering kategorisert til dårlig tilstand. I 2012 ble næstasjonen igjen vurdert til tilstand dårlig, mellomstasjonen til tilstandsklasse svært god og fjernstasjonen til god. Det ble registrert høyere mengder kobber ved nærstasjonen, tilsvarende tilstandsklasse V, og fjernstasjonen, tilsvarende tilstand II/III. Ved undersøkelsen i 2017 ble opprettet tre ekstra stasjoner i tillegg til stasjonene opprettet i tidligere undersøkelser. Sedimentmiljøet har holdt seg relativt stabilt, basert på sammenlignbare stasjoner. Grunnet endring i standarden, hvor nye grenseverdier er angitt, ble overgangsstasjonen endret til en dårligere tilstandsklasse, på tross av indikasjoner på en liten forbedring. Mengde organisk karbon og kobber har imidlertid økt for stasjonene. Samtlige overgangssonestasjoner ble vurdert til god eller svært god miljøtilstand, som indikerer liten organisk påvirkning. Undersøkelsen konkluderte med tydelig påvirkning i nærsonen, men liten påvirkning i resipienten. Undersøkelsen i 2018 omfattet en ny vurdering av overgangssonen og etablerte nytt stasjonsoppsett, hvor 3 stasjoner var plassert i transekt fra anleggsrammen mot vest og en stasjon var plassert på østlig side av anleggsrammen. Undersøkelsen var ikke gjennomført i tidsrommet som C-undersøkelser anbefales gjennomført (2 siste mnd med maksimal belastning til 2 mnd etter utslakt), men resultatene var konsistente med forrige undersøkelse; et samlet sett godt sedimentmiljø med få store tegn på organisk påvirkning i overgangssonen, men med sterk påvirkning ved nærstasjonen. Det ble også registrert meget høye kobberverdier ved nærstasjonen, og kobberinnholdet i sedimentet ved fjernstasjonen var også vurdert til tilstandsklasse II/III (stabile kobberverdier siden 2012). I tillegg ble det registrert kobberverdier tilsvarende tilstandsklasse II/III ved stasjonen plassert øst for anlegget. Rapportnummer: F-M Side 16 av 24

17 Figur Plassering av lokaliteten med bunntopografi, stasjonsplassering og tilstandsklasse. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84 (Åkerblå, 2018). Rapportnummer: F-M Side 17 av 24

18 3.5 Hydrografi Det ble gjennomført hydrografiske målinger i forbindelse med alle C-undersøkelsene, hvor posisjon for innhenting har variert. Det ble innhentet hydrografiske målinger fra fjernstasjonen i undersøkelsene mellom 2008 og 2012, hvor oksygentilstanden på bunnvannet ble vurdert til å være mellom god og meget god etter Molvær et al. (1997). I undersøkelsene fra 2017 og 2018 ble tilstanden på bunnvannet vurdert til tilstand I, men målingene var gjennomført ved to ulike stasjoner. Dataen indikerer en lagdelt vannmasse i området, hvor salinitet og temperatur i 2018 var stabile fra 60 meter og nedover mot bunnvannet (Figur 3.5.1). Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l), oksygenmetning (%) og klorofyll (µg/l) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet (Åkerblå, 2018). Rapportnummer: F-M Side 18 av 24

19 3.6 Tilstandsovervåkning av ålegraseng Både ålegrasengen ved Austbøneset og Laksavika ble vurdert til god økologisk tilstand ved samtlige undersøkelser. Nedre voksegrense og tetthet var uforandret mellom undersøkelsene. Begroing ble vurdert mellom «spredt» og «vanlig forekomst». Det ble registrert en liten endring i utbredelse i Laksavika, som ble vurdert å være en konsekvens av naturlig variasjon. Et lite felt med ålegras ble registrert mellom Laksavika og Austbøneset. Ålegresengen i Laksavika var oppstykket mot randsonen og ble vurdert å tilhøre denne ålegrasengen. Notatet i 2018 konkluderte med at den gode økolgiske tilstanden indikerer at området er lite utsatt for økt næringstilførsel fra oppdrettslokaliteten, og at registrerte endringer skyldes naturlig variasjon. 3.7 Kobberforurensning i anleggssonen Det ble registrert en forurensningsgradient mot dypere vann i undersøkelsen, hvor prøven opphentet fra det dypeste området ikke inneholdt kobberforurensning, mens 2 prøver fra midten av anlegget og nordover indikerte kobbernivå tilsvarende tilstandsklasse II/III. Prøver fra 2 stasjoner i den sørligste delen av anlegget viste kobberinnhold i prøvene tilsvarende tilstandsklasse V, som er meget høyt kobberinnhold. Rapportnummer: F-M Side 19 av 24

20 4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad og påvirke miljøet, ble bestemt etter batymetri, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, forventet anleggsplassering og maks tillatt biomasse. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på tonn, til overgangssonen er etter NS9410: meter. Sjøbunnen er skrånende mot nord og dypere områder i Talgjefjorden, hvor bunnen flater ut med 180 meters dybde. Vest for anlegget var det noen grunnere områder hvor sjøbunnen endret noe skråningsorientering og sjøbunnen var noe formet som en undervannsbukt. Skråningen under anlegget er relativt jevn, men det indikeres enkelte områder med nedsenkningsstrukturer med mer finkornet sjøbunn. Strømdata viser en strøm som er orientert øst-vest og følger batymetrien langs land. Hendelsene med vannstrøm mot vestlig himmelretning var både mer frekvente og med større intensitet for pelagiske vannlag, hvor det spesielt i det øvre vannlaget (5 og 15 meter) var meget sterk gjennomsnittlig strømhastighet. Strømhastigheten og andre kvalitetselementer ved strømmen var svakere ved spredningsdyp, men vannet var sjeldent i ro. Bunnstrømmen var enda svakere, hvor det ble registrert en større dragning mot østlig himmelretning enn vestlig. Progressivt vektordiagram indikerer en vanndrift mot sørvestlig himmelretning for partikler i øvre vannlag, og en vestdrivende partikkelspredning ved spredningsdyp. Bunnstrømmen flyttet partikler noe i sørøst retning. Tidligere undersøkelser har konkludert med lite påvirkning i overgangssonen, hvor stasjoner har vært plassert mot ulike himmelretninger fra anleggsrammen. Samtlige overgangssonestasjoner ble ved undersøkelsen i 2018 vurdert til tilstandsklasse II, «god». Nærstasjonen var sterkere påvirket og har i alle C-undersøkelsene forutenom en blitt vurdert til tilstandsklasse «dårlig». Dette indikerer en større belastning i anleggssonen enn i overgangssonen, understøttet av funn av moderate til meget høye kobberverdier siden Økt kobberinnhold i sedimentet ble også registrert i dypområdet fra 2012, mot nordvest i 2017 og mot øst i En B-undersøkelse fra 2012 indikerte tydelig belastning, hvor prøver fra flere stasjoner indikerte overbelastning. Etter denne produksjonssyklusen har det ikke blitt registrert overbelastede prøver i anleggssonen, som indikerer et bedret sedimentmiljø. En kobberutredning, basert på analyse for kobber fra 5 sedimentprøver, indikerte en belastningsgradient fra meget høyt kobberinnhold på grunnere områder i anleggssonen til naturlig innhold helt nord i anleggsrammen, som indikerer en større akkumulering i sørlig del av anleggssonen. Da vannet sjelden var i ro vil det forventes spredning mot vestlig og østlig himmelretning, hvor organiske biprodukter fra anleggsproduksjonen forventes å spres over størst område mot vest. Batymetrisk buktform i vestlig himmelretning kan gi indikasjoner på akkumuleringspotensiale og relativt lav gjennomsnittlig strømhastighet gir indikasjoner på en Rapportnummer: F-M Side 20 av 24

21 forholdsvis konsentrert partikkelakkumulering, med gradientspredning mot spredningsretning. På bakgrunn av disse dataene ble det etablert et stasjonstransekt med tre stasjoner som vil detektere spredningen mot himmelretning. Avstanden mellom rammen og til stasjonen som representerte starten på stasjonstransektet var 165 meter (REN-3). Deretter var neste stasjon (REN-4) plassert 250 meter fra rammen, mens C2-stasjonen (REN-2) ble plassert 550 meter fra rammen. Det ble også etablert en stasjon (REN-5) i østlig himmelretning, for å måle spredningen mot himmelretningen. Avstanden fra anleggsrammen var her 140 meter. Generelt vil en transekt-metodisk tilnærming kunne gi et godt bilde av gradientspredning mot ytterkant av overgangssonen, og gitt strømretning og en relativt jevnt skrånende sjøbunn vil oppsettet kunne detektere spredning av organisk materiale mot enden av overgangssonen. Tidligere C-undersøkelser har indikert en jevn og lav gjødslingseffekt i området, hvor samtlige overgangssonestasjoner har blitt vurderte til tilstandsklasse II, «god». Dette argumenterer også for opprettholdelsen av et stasjonstransekt i hovedstrømsretning. Overgangssonen ble satt til veiledende avstand på 500 meter mot alle himmelretninger forutenom i vestlig himmelretningen, hvor avstanden ble satt til 550 meter (Figur 4.1). Det ble opprettet en referansestasjon 1,5 km øst for anleggsrammen, hvor sedimentsammensetningen var noe mer grovkornet enn majoriteten av overgangssonestasjonene (tilstedeværelse av grus). Figur 4.1. Stasjoner i overgangssonen, inklusive referansestasjon og stasjon opprettet på dybdepunktet i Talgjefjorden (REN-6). Anlegget planlegges orienter mot øst-vest, hvor anleggets kortside vil ligge i strømretningen. Anleggets plassering over dypere sjøbunn gir forventninger om økt spredningspotensiale, hvor akkumulering kan bli mer fordelt over et større område. Nærstasjonen var plassert på sørsiden av anlegget, og detekterte belastning og høye kobberverdier. Da det er vist et Rapportnummer: F-M Side 21 av 24

22 akkumuleringspotensiale i sørlig himmelretning, kan det være gunstig å holde C1-stasjonen fastplassert i fremtidig trendovervåkning, som kan indikere effekt av anleggsendring. Funn av forhøyede kobberverdier i både nordvestlig retning (REN-5 fra 2017 som var plassert over dypere sjøbunn enn transektet) og i østlig himmelretning (REN-5 fra 2018) indikerer spredning mot himmelretningene, hvor det ikke er plassert stasjoner mot nord og dybdeområdet som kan være en svakhet i stasjonsoppsettet og valget av transekt. Strømretningen var imidlertid konsistent og akkumulering kan forventes over perioder med lav strømhastighet/ strømskift. Det har også blitt registrert en økning i kobbernivå ved stasjon REN-6 (2018) som var plassert i dybdeområdet mot nordøst, som kan være en indikasjon på tilført kobber fra driften. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til kilden til disse data grunnet stasjonens avstand og retningsorientering fra anlegget. Overvåkning over tid vil imidlertid kunne øke forståelsen av spredningen i området, og en tilstandsforverring kan tolkes som en større spredning mot himmelretningen enn forventet. Belastningsmessig indikerer miljøundersøkelsene (B-, C-undersøkelser og ålegrasutredning) at driften ved anlegget ikke tilfører systemet organisk materiale utover aksepterte rammer. Faunamessig indikeres det stor gjødslingseffekt rundt anleggssonen, detektert gjennom resultater fra nærstasjonen der det ble registrert store mengder C.capitata. I overgangssonen var tilstanden gjennomgående god, og det var ikke åpenbare tegn på gjødslingseffekt, noe som indikerer en større bæreevne for organisk materiale enn hva produksjonen utgjør i dag. Høye kobberverdier i sørlige deler av anleggssonen indikerer imidlertid en potensielt stor påvirkning på miljøet, hvor det også ble registrert spredning utover i overgangssonen. Anleggets nye orientering vil kunne spre både organisk materiale og kobberstoff over et større areal. Rapportnummer: F-M Side 22 av 24

23 Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, FoMAS (2017). Uttak av sedimentprøver for analyse av kobber. Rennaren. Rapportnummer: Cu Forfatter: Malkenes, R. FoMAS (2018). B-undersøkelse for lokalitet Rennaren. Rapportnummer: FoMAS Miljø Rapport nr Forfatter: Malkenes, R. H. Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Rådgivende Biologer (2018). Tilstandsovervåkning av ålegraseng i Eltarvågen ved lokaliteten Rennaren i Rennesøy kommune Notat til Grieg Seafood Rogaland. Av Tverberg, J Vann-Nett. System for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmennheten. url: Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå (2018). Strømrapport. Måling av overflate (5m), dimensjonering (15m), sprednings og bunnstrøm ved Rennaren i august september Rapportnummer: SR-M Rennaren1018-ver01. Rapportansvarlig: Torkildson, K. Åkerblå AS (2018). C-undersøkelse Rennaren. Rapportnummer: MCR-M Rennaren. Rapportansvarlig: Øverland, S. Rapportnummer: F-M Side 23 av 24

24 Vedlegg Vedlegg 1 Bestemmelse av tilstandsklasse etter oksygentilgjengelighet bunnvann Tabell V1.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Tilstandsklasser Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 * Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Vedlegg 2 Stasjonshistorikk for overvåkning av overgangssone Figur V2.1. Presenterer stasjonsplasseringer ved ulike undersøkelser, illustrert med brune sirkler (undersøkelser fra 2008, 2011 og 2012), grønne trekanter (2017) og blå firkanter (2018) (Åkerblå, 2018). Svart areal viser anleggsplassering i 2018, mens rosa anlegg viser omsøkt anleggsplassering. Rapportnummer: F-M Side 24 av 24