Forundersøkelse. for. Myrane NS9410:2016. Oppdragsgiver. SalMar Farming AS

Transkript

1 Forundersøkelse for Myrane NS9410:2016 Oppdragsgiver SalMar Farming AS

2 Rapportnummer F-M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Myrane Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Lokalitet Myrane Lokalitet Vestnes kommune, Møre og Romsdal Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap SalMar Farming AS Kontaktperson Christer Gjøvaag; Oppdragsansvarlig Selskap Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer Sistranda Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Rapportnummer: F-M Side 2 av 26

3 Forord Denne rapporten en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Rapportnummer: F-M Side 3 av 26

4 Sammendrag På oppdrag fra SalMar Farming AS har Åkerblå AS utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om utvidelse av drift ved Myrane. Forundersøkelsen la til grunn en omsøkt økning i MTB fra tonn til tonn. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B- og C-undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Strømmålinger ble utført på overflate (5m), dimensjonering (15m), spredning (75m) og bunn (125m) (Åkerblå, 2014). Øvre vannlag (5- og 15 meter) ble i størst grad flyttet mot øst-nordøst, mens dypere vannlag (75- og 125 meter) hadde vannflytning vekselvis mot øst-nordøst og vestsørvest. Sjøbunnen i området planlagt for anleggsplassering ble kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre-dimensjonalitet gav et godt grunnlag for optimal anleggsplassering. Sedimentsammensetning og miljø ble kartlagt gjennom trendovervåkning i anleggssonen (Bundersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse). Resultatene fra B-undersøkelsen indikerte et sedimentdekke som var noe påvirket, identifisert gjennom kjemiske målinger ved noe høye Eh verdier som gav tilstand 2 på den kjemiske parametergruppen. Det ble imidlertid ikke registrert andre tegn på påvirkning, og lokaliteten ble vurdert til tilstand 1, beste tilstandsklasse (Fiskeliv, 2013). Sedimentprøvene fra C-undersøkelsen inneholdt finkornet sediment med sand og silt, og det ble registrert ett tegn på tilstedeværelse av organisk materiale i samtlige sedimentprøver ved mykere sedimentmorfologi. Ved å vektlegge resultater fra overnevte undersøkelser ble et influensområde for lokaliteten utarbeidet, hvor overgangssonen og anleggssonen ble definert. Området ble vurdert å være strømsterk, spesielt mot øst-nordøst og vest-sørvest, og overgangssonen ble satt å strekke seg 500 meter i de strømutsatte himmelretningene. Anlegget var lagt i en bergskråning, hvor mye av sjøbunnen er hardbunn og hvor det kan forventes å forekomme akkumuleringsgroper; groper hvor strømmen ikke tar like godt hvor organisk materiale kan hope seg opp. Akkumulering ved bunnen av skråningen og videre ut på det dypeste området vil også være forventet. Anleggssonen ble satt til 20 meter rundt anleggsrammen. Kunnskap om systemets bæreevne og influensområde etableres gjennom undersøkelser over tid, begynnende med resultatene fra C-undersøkelsen (Åkerblå, ikke utstedt). Datagrunnlaget vektlagt i forundersøkelsen indikerer imidlertid et system som fremstår naturlig med et godt potensial for spredning og håndtering av organisk materiale. Rapportnummer: F-M Side 4 av 26

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Lokalitet Bunntopografi Strøm B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Resultater Bunnkartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse Rapportnummer: F-M Side 5 av 26

6 1. Innledning Forundersøkelsen gjør en analyse av anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Rapportnummer: F-M Side 6 av 26

7 2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet Lokalitet Myrane er plassert på sørsiden av Midfjorden, nord for Rekdal i Vestnes kommune, Møre og Romsdal (Figur 2.1.1). Midfjorden er en øst-vest vendt fjord som på dybdeområdene er 300 meter dyp. Anlegget er plassert over en skrånende sjøbunn mot dypere vann i nord. Dybden under anleggsrammen varierte fra 50 meter i sør til 205 meter i nord (Figur 2.1.2). Figur Planlagt plassering av lokaliteten (rød sirkel sentralt i kartet) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2017). Rapportnummer: F-M Side 7 av 26

8 Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten (rektangel sentralt i kartet) med kartlagt batymetri. Anlegget inntegnet med ramme og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. 2.2 Bunntopografi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 var montert i Åkerblås arbeidsbåt «Blåstål». Tabell Spesifikasjoner utstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Versjon Olex 5.19 Logge/tegne bunndata målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel JRC JLR 20 Finne båtens posisjon og heading. Olex Finne tidevann fra tidevannstabell. Datamaskin Dell, Latitude Fra 6x6cm 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 25 cm vertikalt Heading: 0,5 grader ± 25 cm. Kan ha større avvik avhengig av værforhold. Rapportnummer: F-M Side 8 av 26

9 Utstyret (Tabell 2.1.1) kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex dataene sendes som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Strømmålinger av overflate (5 meter) og 15 meter ble utført av Åkerblå AS i perioden Målinger av 75 meters dybde og bunn (125 meter) ble utført i perioden Riggen med 3 målere (2 Aanderaa DCS punktmålere på 5- og 15 m og 1 Nortek doppler profiler på bunn som målte strøm på 75- og 125 meter) ble utplassert på posisjon N; Ø (Åkerblå, 2017a). Strømmålingene ble vektlagt i planleggingsprosessen av anleggsplasseringen samt for for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser og utstrekning av overgangssonen. 2.4 B-undersøkelse B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). 2.5 C-undersøkelse En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en Rapportnummer: F-M Side 9 av 26

10 lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Klassifisering av tilstand ble gjort i henhold til tabell 2.1 (Molvær et. AL. 1997). Tabell 2.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Dypvann Parameter Måleenhet Tilstandsklasser I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 * Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Rapportnummer: F-M Side 10 av 26

11 3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Det behandlede området var skrånende sjøbunn med dypere områder i nord, hvor dybdeområdet nord for anlegget var på rundt 250 meter (Figur 3.1.1). I oppmålt område under anleggsrammen varierte dybden mellom 50 meter i sør og 205 meter i nord. Hardhetsoppmålingen presenterte et batymetrisk kart med sedimenthardhet, hvor estimert hardhet øker med varmere farger (rødt er hardbunn). Fjellskråningen inneholdt mer grovkornet sediment til hardbunn, hvorpå sedimentet nord for skråningen var av finkornet materiale (Figur 3.1.2). Figur Bunnkartlagt område rundt oppdrettslokalitet Myrane. Anlegget er presentert med ramme og fortøyningsliner. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M Side 11 av 26

12 ForundersøkelseMyrane Figur Relativ hardhet på sedimentetrundt anlegget(rammeillustrert medsorte rektangler)illustrert med en fargegradientfra rødt (hardbunn)til blått (bløtbunn).planlagtfortøyningslinerog anleggsplasseringer gitt i kartet. Karteter nordligorientert. DatumWGS Strømmålinger Relativstrømfluksillustrerer hvor mye vann som strømmer mot en vektor av alt vann som passerermåleren,og kan gi en indikasjonpå hovedstrømsretning. Målingeneidentifiserteet øvrevannlag(5- og15meter)somi størregradbleflyttet mot øst-nordøst, oget nedrevannlag hvor mest vannflytningvar vekselvismot øst-nordøst og vest-sørvest(figur3.2.2).selvom strømretningeni overflatelageti størregradvar rettet mot øst-nordøstvar det ogsåmålinger mot vest-sørvestav tilsvarende strømstyrke,men sjeldnereforekommendepå lokaliteten. Ved bunnenvar strømretningenmer varierende,men etter Figur3.2.2var hovedflytenmot øst-nordøstog vest-sørvest(åkerblå,2014). 5 meter 15meter Rapportnummer:F-M Side12 av26

13 ForundersøkelseMyrane 75 meter 125 meter Figur Relativvannflukspå kalkulertetter målingerutført ved målepunktetfor Myranepå 4 dyp; 5 meter (øvrevenstrefigur),15 meter(øvrehøyrefigur),75meter(nedrevenstrefigur) og125meter(nedrehøyrefigur). 3.3 B-undersøkelse B-undersøkelsen ble utført av FiskelivAS (Fiskeliv,2013),hvor 10 prøvepunkter ble plassert i området (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Undersøkelsen var utført i brakkleggingsperiodenetter endt produksjonssyklus.et utdrag av hovedpunktene fra rapportenfiskeliv(2013) presenteresunder. Områdeter i all hovudsakdominert av skjelsand,sandog med innslagav grus.tilstandenfor gruppei parameter(faunaundersøkelsen): Det vart funne dyr i ti av ti prøver,somgir indeks 0,00 og tilstand A, akseptabel.tilstandenfor gruppe II parameter vart fastsett til 2, då indeksenvar 1,00.Seksprøvervart gitt 1 poeng.fireprøverhaddefor lite sedimenttil måling avph/ehogvardifor utelatt vedvurderingavtilstand.tilstandenfor gruppeiii parametervart fastsett til 1, då indeksenvar 0,20.To prøver fekk 2 poengfor konsistens.to prøver fekk 2 poengfor grabbvolum,medanei prøvefekk 1 poeng.middelverdienfor gruppeii og III vart fastsetttil 0,40.Tilstandenvar 1 for alle prøvene. Lokalitetstilstandener fastsett til 1. Botnenpå lokalitetenberer lite pregav produksjonen. Tabell3.3.1Hovedresultaterfra B-undersøkelse(Fiskeliv,2013). Antal stasjonar/grabbhoggog sedimenttype Stasjonar: 10 Grabbhogg: 18 Sedimenttype: Dominerande Mindre dominerande Minst dominerande Skjelsand Sand Grus Antal grabbstasjonar (gruppe II og III parameter) med følgandetilstand Tilstand1: 10 Tilstand3: 0 Tilstand2: 0 Tilstand4: 0 Indeks og lokalitetstilstand (1-4) Illustrert middeltilstand(indeks) Rapportnummer:F-M Side13 av26

14 Figur Batymetrisk kart med anleggsramme og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (Grønt kryss, Tilstand 1-2; gult kryss, Tilstand 3; rødt kryss, Tilstand 4). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Fiskeliv, 2014). Rapportnummer: F-M Side 14 av 26

15 3.4 C-undersøkelse Prøvetaking for C-undersøkelsen ble gjennomført (Åkerblå, ikke utstedt). Analysene og rapportskrivingen ble ikke ferdigstilt i tide til utstedelsen av gjeldende rapport, men det undersøkte området beskrives under. Etter standard NS 9410s anbefaling ble det opprettet 4 stasjoner på et anlegg som søker om en økning i biomassekapasitet til tonn, samt en referansestasjon (Figur 3.4.1). Det ble tatt høyde for en mulig utvidelse i østlig retning i undersøkelsen og for bestemmelse av anleggsplassering. Overgangssonen ble bestemt ut fra bunntopografi, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, anleggsplassering og forespeilet biomasse (Figur 3.4.3). Anleggssonen ble bestemt å strekke seg 10 meter i alle retninger fra anleggsrammen, en bestemmelse basert på batymetri og strømstyrke. 4 stasjoner ble plassert i overgangssonen (Figur 3.4.2). Nærstasjonen, MYR-1, ble opprettet i overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen. MYR-2 ble opprettet i ytterkant av overgangssonen 500 meter vest for anleggsrammen på dypere vann, og var eneste stasjon som ble lagt på vestsiden av anleggsrammen. Nordøst for anleggsrammen ble overgangssonestasjonene MYR-3 og MYR-4 etablert på forskjellige dybder, henholdsvis på 250 meters og 170 meters dyp, i områder hvor organisk akkumulering kan forventes. Referansestasjonen, MYR_REF, ble opprettet 4 km øst fra anleggsrammen på ~210 meters dybde, hvor sedimentprøvene forventes å være representative for grabbprøvene opphentet fra overgangsstasjonene. Sedimentprøvene oppgrabbet fra de grunneste stasjonene, MYR-1 & MYR-4, var bestående av sand, mens sedimentprøvene opphentet fra resterende, mer dyptliggende stasjoner inneholdt silt (Vedlegg 2 & 3). Det ble ikke registrert kjemiske indikasjoner på organisk tilstedeværelse i sedimentdekket, hvor begge analyseparametrene surhetsgrad og redokspotensiale viste naturlig forekommende verdier. Sensorisk deteksjon av organisk innhold i sedimentet ble gjort ved delparameteren sedimentkonsistens, hvor samtlige prøver ble vurdert å være av mykere konsistens; desto større innslag av silt i prøvene, desto mykere var konsistensen. Dette vil også korrelere med mindre strøm og mer bunnslåing av partikler. Analysen av fauna og kornfordeling presenteres i C-undersøkelsen, når denne foreligger (Åkerblå, ikke utstedt). Rapportnummer: F-M Side 15 av 26

16 Figur Stasjonsplassering C-undersøkelse, hvor stasjonene er presentert med navn MYR-X, med stasjonstype etter stasjonsnavnet (CX). Referansestasjonen er også avmerket og var en felles referansestasjon for Myrane oppdrettsanlegg og Klauset (MYR_REF). Kartdatum: WGS84. Figur Stasjonsplassering av overgangssonestasjonene i C-undersøkelsen, hvor stasjonene er presentert med navn MYR-X, med stasjonstype etter stasjonsnavnet (CX). Plasseringen av strømriggen er avmerket med flagg i kartet. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M Side 16 av 26

17 Figur Overgangssonens (rød strek) utstrekning etter vurdering av parameterne strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og MTB. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M Side 17 av 26

18 ForundersøkelseMyrane 3.5 Hydrografi Hydrografiskedata ble innhentet ved CTDO-nedsenkningpå den dypestestasjonen(myr-3) klokken10:30.Salinitetøktelineært meddybdefra overflatentil 100metersdybde, hvorpåsalinitetenble holdt relativt konstantpå nært 35 promille til bunnen.temperaturen sankfra overflaten til rundt 80 meter, før den holdt segrelativt stabilt på rundt 8 C(Figur 3.5.1).Oksygeninnholdetog metningenvarhøyt i de øvre100metrenemedmetningsgradpå over 80%og innholdpå over8 mg/l.mellom 100og 200metersdybdevaroksygeninnholdet og metningenrelativt stabil,men det ble registrert en reduksjoni oksygenmengdende siste 50 metrene hvor metningen var under 80 %. Reduksjonen var spesielt tydelig i oksygeninnhold,hvor oksygeni mg/l minket kraftig de siste 20 metrene. Det ble også registrertprimærproduksjoni vannlagenei de øvre50 metrene,hvor mengdenvar størstved 20 meter.dettekorrelertemedoksygenmetningenved20meter,hvorvannetble målt å være overmettet. Metningsgradenpå oksygenpå bunnvannetble klassifiserttil tilstandsklasse1 etter Molværet al. (1997). Figur Temperatur( C),salinitet ( ), oksygeninnhold(mg/l), oksygenmetning(%) og klorofyll (µg/l) fra overflatenog ned til bunnenfor prøvepunktet. Rapportnummer:F-M Side18 av26

19 4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad, ble bestemt etter batymetri, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, forventet anleggsplassering og maks tillatt biomasse. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på tonn, til overgangssonen er etter NS9410: meter. Strømrapporten indikerte et strømmønster som vekslet mellom østlig og vestlig retning, hvor mest vannforskyving skjedde mot vest i de øvre vannlagene. Strømstyrken var sterk i området, og spredningspotensialet ble vurdert å være stort. Lokalitetens plassering over skrånende bunn gir mye hardbunn under anleggsrammen, noe som ble bekreftet i b-undersøkelsen. Det gir også et potensiale for akkumuleringsgroper i skråningen; områder som er beskyttet mot strøm, men ingen slike ble identifisert i samme b-undersøkelse. En innbukting nordøst for anlegget var også vurdert som et område hvor akkumulering kan forekomme og en c-stasjon ble utplassert i undervannsbukten. På grunn av strømintensiteten ble overgangssonen satt til rundt 500 meter i øst, nord og vest, mens utstrekningen av overgangssonen i sørlig retning ble begrenset av grunnere områder. Overgangssonen på satte 500 meter kan være litt i overkant av faktisk influensområde, men vil være prevantivt og kan justeres ved økt kunnskap om systemet. Anleggsonen ble vurdert å strekke seg rundt 20 meter ut fra anleggsrammen i alle himmelretninger foruten sør. Sedimentprøvene opphentet fra referansestasjonen opprettet 2,8 km sørøst for anlegget var av lignende sammensetning som sedimentprøvene fra overgangssonen, og forventes å være brukbar for å kartlegge påvirkningen på sedimentmiljøet. Rapportnummer: F-M Side 19 av 26

20 Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Fiskeliv (2013). Miljøundersøkelse (NS 9410); Myrane. Rapportnummer: BR Ansvarlig feltarbeid: Sondre V. Larsen. Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå (2014). Strømrapport for Myrane. Åkerblå-rapport SR-M Rapportansvarlig: Arild Kjerstad. Åkerblå AS (ikke utstedt). C-undersøkelse Myrane. Ikke sluttført feltarbeid utført Rapportnummer: F-M Side 20 av 26

21 Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Bilder nedenfor viser sedimentprøve fra stasjonene. Rapportnummer: F-M Side 21 av 26

22 Rapportnummer: F-M Side 22 av 26

23 Rapportnummer: F-M Side 23 av 26

24 Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Rapportnummer: F-M Side 24 av 26

25 Rapportnummer: F-M Side 25 av 26

26 Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse Bildene markert med 5A var bilder tatt av referansestasjonen. De andre følger stasjonsnummereringen (MYR-X). Rapportnummer: F-M Side 26 av 26