Forundersøkelse. Oppdragsgiver. Måsøval Fiskeoppdrett AS NS9410:2016. for

Transkript

1 Forundersøkelse for OR NS9410:2016 Oppdragsgiver Måsøval Fiskeoppdrett AS

2 Rapportnummer F-M Rapportdato Grunnlag Revisjonsnummer Forundersøkelse for Or Type Dato Leverandør B-undersøkelse C-undersøkelse Strømmålinger: CTDO-undersøkelse: Bunnkartlegging: Feb-mar 14 & sep-okt NA Revisjonsbeskrivelse Åkerblå AS Lokalitet Or Lokalitet Kristiansund kommune, Møre og Romsdal Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Måsøval Fiskeoppdrett AS Kontaktperson Harry Osvald Hansen Oppdragsansvarlig Selskap Forfatter (-e) Godkjent av Distrubisjon Åkerblå AS Nordfrøyveien 413 Organisasjonsnummer Sistranda Odd Helge Tunheim Arild Kjerstad Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Dagfinn B. Skomsø Rapportnummer: F-M Side 2 av 32

3 Forord Denne rapporten er en forundersøkelse utført etter NS9410:2016, «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert oppdrett» (Fiskeridirektoratet, 2016) og Bjørgo og Stuevold (2016). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter ISO (2013), SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Rapportnummer: F-M Side 3 av 32

4 Sammendrag Åkerblå AS har utført en forundersøkelse i forbindelse med søknad om utvidelse ved Or; anlegg midtpunkt koord N, Ø. Det var ønsket å øke MTB fra 942,5 tonn til 2340 tonn. Forundersøkelsen presenterer kortfattet resultater fra batymetrisk kartlegging, strømmålinger, hydrografiske data og B- og C-undersøkelser fra det omsøkte anleggsområdet og overgangssonens utstrekning. Forundersøkelsen vil gi et bilde av anleggets influensområde og vil fungere som en referanse for fremtidige undersøkelser. Strømmålinger ble utført på 5m, dimensjoneringsdyp, spredningsdyp og bunn. Strømretningen i overflaten var rettet hovedsakelig mot nordøst, en trend som også var fremtredende på dimensjoneringsdyp selv om vannføringen på dybden temporalt også var mot sørvest. Ved spredningsdyp og bunn var retningen på vannføringen mer uregelmessig, men majoriteten av vannflytningen gikk mot sørvest. Sjøbunnen i området planlagt for anleggsplassering ble kartlagt med god oppløsning, hvor batymetri, substrattype («multibeam backscatter»; hardhet) og tre-dimensjonalitet gav et godt grunnlag for optimal anleggsplassering. Sedimentsammensetning og miljø ble kartlagt gjennom trendovervåkning i anleggssonen (Bundersøkelse) og i overgangssonen (C-undersøkelse). Resultatene fra B-undersøkelsen indikerte et belastet sediment som ble vurdert til TK 3. Resultatene vil ikke være direkte gjeldende for lokaliteten som helhet, da produksjonen på lokaliteten startet med stor fisk på et begrenset anleggsområde. I C-undersøkelsen ble det registrert et sandig sediment, med noe siltig innblanding, hvor samtlige prøver var sedimentkjemisk upåvirket, men det ble registrert noe lukt ved nærstasjonen. Ved å vektlegge resultater fra overnevte undersøkelser ble et influensområde for lokaliteten utarbeidet, hvor overgangssonen og anleggssonen ble definert. Overgangssonen ble plassert etter veiledende avgrensninger i NS9410 på 400 meter som ble benyttet som en maksimal distanse avhengig av batymetri, dybde og strømforhold. I nordlig retning ble overgangssonen naturlig begrenset av land og skrånende bunn og noe forkortet i østlig retning. Anleggssonen ble definert å følge 5 meter ut fra anleggssonen. Det har vært dokumentert et belastet bunnmiljø i anleggssonen fra produksjon på lokaliteten, men ulik drifting og plassering av anlegget mellom produksjonssykluser vanskeliggjør en grundig vurdering av de økologiske fotsporene fra anlegget. Ved opprettelse av nytt og større anlegg vil miljøhensyn, ved riktig drift i større grad være ivaretatt. Rapportnummer: F-M Side 4 av 32

5 Innhold 1. Innledning Materiale og metode Lokalitet Bunntopografi Strøm B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Resultater Bunnkartlegging Strømmålinger B-undersøkelse C-undersøkelse Hydrografi Diskusjon Litteratur Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse Rapportnummer: F-M Side 5 av 32

6 1. Innledning Forundersøkelsen gjør en analyse av anleggs- og overgangssonen og gjennomføres før akvakulturanlegget plasseres. Forundersøkelsen utføres også før vesentlige utvidelser og vil være en referanse for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). Krav og veiledning til forundersøkelsen gis i «Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg» (Fiskeridirektoratet, 2016). Til en forundersøkelse skal det blant annet foreligge strømmålinger, kartlegging av bunnforhold, bunnprøver for sedimentanalyser og bunndyrsundersøkelser. Forundersøkelsen kan brukes til å plassere akvakulturanlegget ut fra hensyn til spredning og akkumulering av organisk materiale. Informasjon om retning og styrke av strømforhold er derfor nødvendig for å vurdere plassering av anlegget. Gode og detaljerte kart, bunnfauna (biodiversitet), kjemiske og geologiske analyser gir også indikasjoner på strømforholdene i området, men også om det finnes naturlige akkumuleringer av organisk materiale eller om det oppdages spesielle forhold en bør ta hensyn til ved plassering av oppdrettsanlegg og prøvetaking for fremtidige undersøkelser (NS9410:2016). En forundersøkelse inkluderer en referansestasjon som ikke skal inngå i regulær overvåkning. Referansestasjonen plasseres et godt stykke fra anleggsområdet (minst 1 km) og i et område med tilsvarende bunntype og forhold som det området som dekkes av forundersøkelsen. Referansestasjonen kan dermed brukes senere dersom det skal undersøkes om anlegget kan påvirke utenfor overgangssonen (NS9410:2016). Til alle forundersøkelsesrapporter tas det utgangspunkt i følgende uttalelse: «Når det gjelder C-undersøkelsen må det dokumenteres at undersøkelsen er gjennomført, men vi kan, inntil videre, godta at selve rapporten ikke er ferdigstilt på søknadstidspunktet. Bunndyrsundersøkelsen på minst tre stasjoner må imidlertid være gjennomført, da disse er en del av forundersøkelsen. Det kan ikke forventes at det blir gitt tillatelse før C-undersøkelsen foreligger i rapportform» (Bjørgo og Stuevold 2016). Gjeldende rapport sammenfatter informasjon innehentet fra strømmålinger, de siste miljøundersøkelsene som ble utført i sammenheng med forundersøkelsen og bunnkartlegging av området rundt anlegget for lokalitet Or. Det ønskes å øke MTB fra 942,5 tonn til tonn, og i sammenheng med økningen i biomasse ønskes det å endre anleggsplasseringen. Rapportnummer: F-M Side 6 av 32

7 2. Materiale og metode 2.1 Lokalitet Lokalitet Or ligger i Freifjorden på sørsiden av øya Frei i Kristiansund kommune, Møre og Romsdal (Figur 2.1.1). Det ønskes å endre anleggsplasseringen, i sammenheng med ønsket om utvidelse av MTB. Anlegget var bestående av tre bur ved siste B-undersøkelse, hvor to var benyttet under produksjonen (Åkerblå, 2017). Det ble tatt utgangspunkt i nytt anleggsdesign i gjeldende rapport, hvor det nye anlegget ønskes å plasseres med tre parallelle doble burrekker med rom mellom rekkene (Figur 2.1.2). Anleggsområdet lå i en svakt definert bukt, hvor bunnen var relativt plant med dybder varierende mellom 50 og 55 meter under anlegget. I sørlig retning skrånet bunnen mot dypere områder i Freifjorden. Det nye anlegget vil kreve mer plass, men vil bli plassert over tilsvarende dybder mellom 50 og 60 meter over sjøbunnen. Figur Plassering av lokaliteten (rød sirkel sentralt i kartet) og omkringliggende anlegg. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum EUREF89 (Fiskeridirektoratet 2017). Rapportnummer: F-M Side 7 av 32

8 Figur Oversikt over nærområdet til lokaliteten (sentralt i kartet) med kartlagt batymetri. Anlegget er inntegnet med ramme, fortøyningsliner og fôrflåte. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. 2.2 Bunntopografi Bunntopografi ble kartlagt med multistråle-ekkolodd tilkoblet Olex. Datasystemet Olex plotter dybde fra ekkoloddet inn i sjøkartet ved hjelp av posisjonssystemet. Oppløsningen på bunnen er innstilt på et rutenett på 23 x 23 cm. Mellom hvert loddskudd vil dataprogrammet beregne sannsynlig dybde. Utstyret for bunntopografi kartlegging er levert av Argon AS, Skippergata 11, Pb 5096, 7447 Trondheim. Utstyret oppgitt i Tabell 2.1 er montert i Åkerblås arbeidsbåt «Bergnebb». Tabell Spesifikasjoner utstyr. Merke Type Hensikt Oppløsning/nøyaktighet Olex M1 Logge/tegne bunndata Fra 6x6cm Versjon Olex 5.19 målt med multistråle i kart. Wassp Multibeam 80 khz Måle bunnhardhet og dybde ned til havbunnen tverrskips i en 120 graders åpningsvinkel Fugro GP9205 Finne båtens posisjon og tidevann/heave 112 målepunkt i 120 graders vinkel => 1,07 grad mellom hvert loddskudd 10 cm horisontalt 15 cm vertikalt Trimble Tripos Finne båtens heading 0,02 grader heading cm posisjon og høyde Rapportnummer: F-M Side 8 av 32

9 Utstyret (Tabell 2.1.1) kobles sammen og startes opp når man har kommet fram til angitt posisjon. Utstyret starter da måling og lagring av data. Hastigheten på båten holdes til enhver tid lavere enn 7 knop. Data fra oppmålingen tas det sikkerhetskopi av. Olex dataene sendes som.gz fil i lag med denne rapport til oppdragsgiver. Relativ bunnhardhet gir et uttrykk for havbunnens evne til å reflektere signaler. Bløtt sediment gir svakere refleksjon og vises med blå farge. Det samme gjelder bratte områder. Hardere, flatere områder som reflekterer signaler effektivt vises med fargeskala fra rødt til mykere substrat som illustreres med blå-lilla farger. Relativ hardhet gir kun et bilde av havbunnens «synlige» overflate og når ikke lenger ned i sedimentet (Olex AS, pers medd). Resultatene fra bunnkartlegging kan derfor kun brukes veiledende ved f. eks. valg av hva slags anker som skal brukes. 2.3 Strøm Resultater av strømmålinger presentert i gjeldende dokument er basert på publiserte data i rapporten (Havbrukstjenesten, 2015); se denne for mer inngående informasjon. Strømmålingene ble utført av Havbrukstjenesten AS i to tidsperioder; i perioden februar til mars 2014 ble 2 måleinstrumenter (Aanderaa punktmålere) ble utplassert på henholdsvis 5- og 15 meters dybde på posisjon N; Ø og i perioden september til oktober 2015 ble to måleinstrumenter (SD 6000 (spredning) og Aanderaa punktmåler (Bunn)) utplassert på spredningsdyp og bunn på posisjon N; Ø. Målerene registrerte strømretning og hastighet hvert tiende minutt. Strømmålingene ble vektlagt i planleggingsprosessen av anleggsplasseringen samt for for plassering av stasjoner til miljøundersøkelser og utstrekning av overgangssonen. 2.4 B-undersøkelse Resultatene som omhandler B-undersøkelsen presenteres i gjeldende dokument etter rapporten Åkerblå (2017); se denne for utfyllende informasjon. B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redokspotensiale) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk belastning. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). 2.5 C-undersøkelse Resultater publisert i forundersøkelsesrapporten baseres på data foreliggende fra feltarbeidet, som sedimentmorfologi og sedimentkjemi. Faunaanalysen ble ikke ferdigstilt i Rapportnummer: F-M Side 9 av 32

10 tide, men rapporten på C-undersøkelsen (Åkerblå, ikke utstedt) vil bli utstedt i ettertid. En C- undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2013). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks. For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling som alle ble analysert av vår underleverandør. 2.6 Hydrografi Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden, SAIV 204, med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2016). Klassifisering av tilstand ble gjort i henhold til tabell 2.1 (Molvær et. AL. 1997). Rapportnummer: F-M Side 10 av 32

11 Tabell 2.1. Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. Al. (1997). Tilstandsklasser Parameter Måleenhet I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 * Regnet fra ml O2/L til mg O2/L hvor omregningsfaktoren til mg O2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C 3. Resultater 3.1 Bunnkartlegging Bunnen som ble vurdert å være innenfor influensområdet og områder som vil bli benyttet til forankring av anlegget ble kartlagt. Anlegget ønskes plassert en bukt, med en relativt brått skrånende bunn fra øya Frei før bunnen flater ut over et større plant område med dybder mellom 50 og 60 meter (Figur 3.1.1). I sørlig himmelretning var dybdene større, hvor bunnen skrånet ned mot Freifjordens dypere områder. Hardhetskartleggingen indikerte at sedimentsammensetningen på platået hovedsakelig bestod av kornstørrelser i mellomsjiktet; sandige sammensetninger (grønn- og gulfarge) (Figur 3.1.2), hvor sedimentsammensetningen under anleggsrammen var homogen. Det ble registrert varmere farger (oransje til rød) i skråningene både nord og sør for anleggsplasseringen, noe som indikerer en større innblanding av hardere bunn. Anleggstegningene illustrert i Figur & var nytt anleggsdesign. Figur Bunnkartlagt område rundt planlagt oppdrettslokalitet. Anlegget er presentert med ramme. Kartet er nordlig orientert med kartdatum WGS84 hvor mørkere blå farge representerer dypere områder. Rapportnummer: F-M Side 11 av 32

12 Figur Relativ hardhet på sedimentet rundt anlegget illustrert med en fargegradient fra rødt (hardbunn) til blått/lilla (bløtbunn). Planlagt fortøyningsliner og anleggsplassering er gitt i kartet. Kartet er nordlig orientert. Kartdatum WGS Strømmålinger Strømroser viser strømhastighet og strømretning over hele måleperioden og gir en indikasjon på hovedstrømsretning (Havbrukstjenesten, 2015). Vannflytningen var i overflatevannet (5 meter) over måleperioden rettet mot nordøst og samme trend ble registrert ved dimensjoneringsdyp (15 meter), selv om det ble registrert en større andel vannflytning mot sørvest sammenlignet med overflatevannet (Figur 3.2.2). Spredningsdyp og bunnstrøm ble målt i et annet tidsrom en målinger av øvre vannlag, hvor strømretningen i større grad varierte mot flere himmelretninger med en uttrykt tyngde mot sørvest. Målinger utført på spredningsdyp viste noe avvikende data, hvor instrumentsvakhet ble diskutert som en mulig feilkilde. Strømintensiteten på dybde ble i Havbrukstjenesten (2015) anslått å være høyere enn registrerte data tilsa. Området ble i rapporten vurdert å ligge i et område hvor vannet konstant er i bevegelse, men gjennomstnittlig strømhastighet ble vurdert som middels sterk til svak over ulike dybder. Rapportnummer: F-M Side 12 av 32

13 Figur Strømroser indikerer hovedstrømsretning og strømhastighet over ulike himmelretninger. Strømretning og hastighet ble registrert ved 5 meter (øvre illustrasjon, til venstre), 15 meter (ø.h.), spredning (n.v.) og bunn (n.h.) (Havbrukstjenesten, 2015). Rapportnummer: F-M Side 13 av 32

14 3.3 B-undersøkelse Anlegget har vært flyttet noe mellom ulike produksjonssykluser, noe som gjør en sammenligning mellom miljøundersøkelser mindre valid. Siste B-undersøkelse ble utført av Åkerblå AS (Åkerblå, 2017), hvor 8 prøvepunkter ble plassert rundt i det operative anleggsområdet (Figur 3.3.1; Tabell 3.3.1). Fisken produsert i syklusen på Or var flyttet fra lokalitet Kattholmen. Området undersøkelsen konsentrerte seg om var mindre i omfang enn utbredelsen av ønsket ny anleggsutbredelse. Et utdrag av hovedpunktene fra Åkerblå (2017) presenteres under. Type sediment: Sedimentet bestod hovedsakelig av sand og silt, med mindre innslag av grus. Fauna: Det ble registrert flerbørstemark ved seks av åtte prøvestasjoner, og individantallet varierte mellom individer per grabbskudd. Skjell (Thyasira sarsi) ble registrert ved én stasjon. Kjemiske målinger: Det ble funnet nok sedimet til kjemisk analyse ved samtlige prøvestasjoner. Verdiene av ph og Eh varierte en del, men var totalt sett dårlige. De kjemiske målingene fikk samlet tilstand 3. Sensoriske vurderinger: Det ble ikke registrert gassdannelser ved noen av prøvepunktene. Brun misfarging ble registrert ved fem stasjoner. Sterk lukt ble registrert ved tre stasjoner, og noe lukt ble registrert ved én stasjon. Løs konsistens ble registrert ved tre stasjoner, og myk konsistens ble registrert ved tre stasjoner. Middels tykt slamlag ble registrert ved tre stasjoner. Fôrrester ble registrert ved én stasjon. Fekalier ble registrert ved seks stasjoner. Samlet fikk de sensoriske vurderingene tilstand 2. Miljø / Bæreevne: Resultatene fra B-undersøkelsen tyder på at bunnen under anlegget ved Or bærer tydelig preg av oppdrettsvirksomheten. Dette kommer til syne ved totalt sett dårlige ph- og Eh-verdier og tydelige sensoriske indikasjoner på organisk belastning ved flere av prøvepunktene (bl.a. sterk lukt, nedslamming, brun misfarging). Tre av stasjonene (st. 2, 5 og 7) fremstod som overbelastet. Helhetsvurdering: Lokaliteten får i B-undersøkelsen lokalitetstilstand 3. Ved forrige B- undersøkelse ( ) fikk lokaliteten tilstand 1. Rapportnummer: F-M Side 14 av 32

15 Tabell Hovedresultater fra B-undersøkelse (Åkerblå AS, 2017). Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 3,00 Gr. II ph/eh 3 Gr. III Sensorikk 1,49 Gr. III Sensorisk 2 Gr. II+III 2,24 Gr. II + III 3 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 3 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 8 Ant. grabbhugg 8 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Sand Silt Grus Tilstand 1 1 Tilstand 3 1 Tilstand 2 3 Tilstand 4 3 Indeks illustrert tilstand Figur Batymetrisk kart med anleggsplassering og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4). Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, 2017). Rapportnummer: F-M Side 15 av 32

16 Figur D-kart over bunnen med anleggsplassering og prøvestasjoner for B-undersøkelse med tilstandsklasse (blå firkant; Tilstand 1, grønn firkant; Tilstand 2, gul firkant; Tilstand 3, rød firkant; Tilstand 4). Kartet har vestlig orientering. Kartdatum WGS84 (Åkerblå AS, 2017). Tidligere B-undersøkelser som var utført for lokaliteten konkluderte med tilstandsklasser mellom TK 1 og TK 3 (Tabell 3.3.2). Da plasseringen av anlegget og bruksmønsteret var annerledes mellom produksjonen av de ulike generasjonene, vil ikke en sammenligning gi essensiell informasjon, noe som kan være illustrert i Figur 3.3.3, hvor utfôringsraten rundt undersøkelsestidspunktet var meget høy, men ikke viste igjen i miljøundersøkelsen. Gjeldende undersøkelse indikerte et sedimentmiljø som i liten grad klarte ta unna den organiske belastningen fra oppdrettsvirksomheten, hvor flere områder under anlegget var overbelastet. En nærliggende forklaring på en ganske kjapp forringelse av miljøet på lokaliteten kan ligge i flyttingen av utviklet fisk over et bunnmiljø som ikke er tilvendt organisk akkumulering i den størrelsen fiskeproduksjon bidrar med. I tillegg var bare to av tre bur benyttet, og det dårlige sedimentmiljøet observert i Åkerblå (2017) vil antageligvis være mulig å unngå. Tidligere undersøkelser ble vurdert til bedre tilstandsklasser, som indikerer at området (selv om anleggsplasseringen ikke var identisk) an håndtere fiskeproduksjon. Rapportnummer: F-M Side 16 av 32

17 Figur Fôrforbruk på lokaliteten samt resultater fra B-undersøkelser fra inneværende og tidligere undersøkelser ved lokalitet. Tabell Oppsummering av B-undersøkelser ved lokaliteten, samt produksjonsdata for lokaliteten. Dato Gen. Indeks (Gr II og III) Tilstand Utforet mengde Merknader V-16 2, tonn Maks produksjon V-11 0, tonn Brakklagt i 16 mnd V-11 1, tonn Brakklagt i 3 uker V-09 0, tonn Maks produksjon Rapportnummer: F-M Side 17 av 32

18 3.4 C-undersøkelse Prøvetaking for C-undersøkelsen ble gjennomført (Åkerblå, ikke utstedt) og er den første C-undersøkelsen som har blitt utført for lokaliteten. Analysene og rapportskrivingen ble ikke ferdigstilt i tide til utstedelsen av gjeldende rapport, men det undersøkte området beskrives under. Det ble opprettet 4 stasjoner i overgangssonen (OR-1, OR-2, OR-3 & OR-4) til lokaliteten på dybder mellom 55 og 72 meter (Figur 3.4.1). Stasjonsplasseringene ble gjort i henhold til NS 9410:2016. Overgangssonen ble bestemt ut fra bunntopografi, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, anleggsplassering og forespeilet biomasse (Figur 3.4.2). Vanngjennomstrømningen i lavere vannlag var noe mer sentrert mot sørlig himmelretning, mens overflatevannet, fra en annen måleperiode, dro mot nordøst. Anlegget lå ved undersøkelsestidspunktet som illustrert i Figur 3.3.1, hvor nærstasjonen, OR-1, ble opprettet 10 meter fra midtre bur-rekke for å kunne måle belastning fra eksisterende produksjon og ved fremtidig produksjon i området (Figur 3.4.3). To stasjoner, OR-3 og OR-4, ble lagt i sørlig retning, hvor det i strømmålingene ble indikert at spredningspotensialet var størst. OR-3 ble plassert 100 meter fra planlagt anleggsramme, mens OR-4 ble plassert på det dypeste punktet (72 meter) 300 meter fra anleggsrammen. Det ble målt en nordøstlig strømretning på overflatevannet, og det forventes å kunne spres noe organisk materiale i denne retningen, og stasjonen i ytterkanten av overgangssonen, OR-2, ble opprettet 260 meter fra anlegget. Sedimentsammensetningen var homogen for hele undersøkelsesområdet, hvor sand var den dominerende jordarten i prøvene. I prøvene opphentet fra de mest dyptliggende stasjonene sør for anleggsrammen, OR-3 og OR-4, ble det også registrert noe siltig innhold. I prøvene fra OR-1 ble det registrert noe lukt, men kjemisk fremstod sedimentet som godt. Det ble ikke registrert andre tegn på organisk tilstedeværelse i sedimentprøvene og sedimentkjemisk ble det målt verdier som tilsvarte verdier fra forventet ubelastet sediment (Vedlegg 2 & 3). Alle grabbprøver ble akkreditert på volum og ubrutt sedimentoverflate. En referansestasjon ble opprettet 1200 meter sørvest fra planlagt anleggsramme. Den ble opphentet fra 54 meters dybde, som kan sammenlignes med dybdene for overgangsstasjonene. Sedimentsammensetningen var også tilsvarende prøvene som forelå fra OR-1 og OR-2, mens det var noe mer siltig innhold i prøvene fra OR-3 og OR-4, og spesielt sammenligning med førstnevnte vil være direkte gjeldende. Analysen av fauna og kornfordeling presenteres i C-undersøkelsen, når denne foreligger (Åkerblå, ikke utstedt). Rapportnummer: F-M Side 18 av 32

19 Figur Stasjonsplassering C-undersøkelse, hvor stasjonene er presentert med navn OR-X, med stasjonstype etter stasjonsnavnet (CX). Kartdatum: WGS84. Figur Overgangssonens (rød strek) utstrekning etter vurdering av parameterne strøm, batymetri, sedimenthardhet, planlagt anleggsplassering og MTB. Referansestasjonen er avmerket utenfor den etablerte overgangssonen. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M Side 19 av 32

20 Figur Kartet illustrerer stasjonsplassering for B-undersøkelse (nummererte firkanter med tilstandsvurdering), strømmålerplassering og C-undersøkelsens innerste stasjon (OR-1) og c-stasjon OR-3. Kartdatum: WGS84. Rapportnummer: F-M Side 20 av 32

21 3.5 Hydrografi Hydrografiske data ble innhentet ved CTDO-nedsenkning på den dypeste stasjonen (OR-4) klokken 11:00. Salinitet og temperatur økte fra overflaten mot bunn, hvor økningen var spesielt stor i de øvre 20 metrene som indikerer avrenning fra terrestrisk miljø. Temperaturen sank noe de siste 10 metrene. Oksygenmetningen og oksygeninnholdet var høyt gjennom hele vannsøylen (> 90 %), men oppløste oksygenmengder sank noe fra 50 meters dybde og mot bunnen (Figur 3.5.1). Metningsgraden på oksygen på bunnvannet ble klassifisert til tilstandsklasse 1 etter Molvær et al. (1997). Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l), oksygenmetning (%) og klorofyll (µg/l) fra overflaten og ned til bunnen for prøvepunktet. Rapportnummer: F-M Side 21 av 32

22 4. Diskusjon Oppdrettsanleggets influensområdet, hvor organisk avfall forventes å akkumulere i målbar grad, ble bestemt etter batymetri, sedimenthardhet, data fra strømmålinger, forventet anleggsplassering og maks tillatt biomasse. Veiledende avstand fra akvakulturanlegg, som ønsker produksjon med en MTB på tonn, til overgangssonen er etter NS9410: meter. Områdets åpne plassering i Freifjorden, hvor det ikke er bentiske terksler mellom anleggssonen og dypere områder, indikerer et godt spredningspotensiale, hvor potensialet i størst grad vil begrenses av strømmønster rundt lokaliteten. Bunnen var homogent sammensatt i overgangssonen uten stor dybdevariasjon, med dybder varierende mellom 50 og 60 meter under forespeilet anleggsplassering. Strømdata indikerte en noe sørlig bunn- og spredningsstrøm, mens det ble registrert nordøstlig retning på overflatestrømmen. Datainnsamlingen ble imidlertid utført i forskjellige tidsrom med noe forskjellig plassering (som spesifisert i 2. Materiale og metode), som muligens kan forklare en forskjellig strømretning på forskjellige dyp som sannsynligvis ikke stammer fra en ekstrem lagdeling av vannet. Strømstyrken varierte mellom svak og middelssterk for ulike dybder. Sedimentsammensetningen, hvor det hovedsakelig var sand i grabbprøvene med noe siltig innblanding, kan være et tegn på at bunnstrømmen rundt lokaliteten var av svakere styrke. Den viktigste faktoren for akkumuleringen av organiske biprodukter fra oppdrettsnæringen i det behandlede området vil være strømdata, da det ikke var dypt under anlegget og bunnen var plan innenfor forventet spredningsområde. Mye av det organiske materialet forventes da å bunnslå på det flate platået bestående av sand, hvor bunnstrømmens påvirkning vil kunne flytte på materialet i den dominerende strømretningen. Da målingene spriker vil det være viktig å inkludere et potensiale for spredning i både østlig og sørvestlig retning. Spredningsstrømmen er i litteraturen gitt å veie tyngst for vurdering av spredningspotensiale av organisk materiale, men da målingene gjort på dette dypet ikke gav gode data, ble data fra bunnstrøm vektlagt i større grad. Da bunnen var relativt homogen, dybden under anlegget var grunn og strømhastigheten på bunn og spredning ikke var veldig sterk ble det vurdert å la anleggssonen følge anleggsrammen 5 meter ut fra anleggsrammen i alle himmelretninger. Det største spredningspotensialet ble vurdert å være mot sør, sørvest og østlig himmelretning fra forepeilet anleggsplassering. I nordlig og nordvestlig retning var overgangssonen begrenset av land og grunnere områder, og overgangssonen ble lagt til området hvor skråningen fra Frei flatet ut. I sørvestlig og sørlig retning ble overgangssonen maksimalt strekt ut til 400 meter, selv om overgangssonen de fleste steder var på rundt 350 meter, en bedømmelse bestemt etter bunnforholdene (Figur 3.4.2). Det ble vurdert at spredningspotensialet, av grunner gitt ovenfor (basert på dybder, strømhastigheter og batymetri), ikke ville strekkes ut så langt som 400 meter fra anlegget. I østlig retning ble overgangssonen strekt ut i overkant av 300 meter Rapportnummer: F-M Side 22 av 32

23 fra anleggsrammen, som var noe kortere enn i sørlig retning, men ble vurdert som tilstrekkelig for å omfavne spredningspotensialet i østlig retning. B-undersøkelser gjennomført ved lokaliteten konkluderte med varierende tilstandsvurderinger. Det vil være utfordrende å sammenligne resultatene fra B- undersøkelsene, da produksjonen av ulike generasjoner har skjedd på forskjellig grunnlag. Men gode tilstander vil indikere at området tåler produksjon. Det ble i siste gjennomførte B- undersøkelse konkludert med tilstand 3, hvor fisk ble flyttet fra en annen lokalitet. Dette kan muligens forklare resultatet da en plutselig produksjonsstart ikke kan gi grunnlag for børstemark å bygge opp tilstrekkelige mengder for å håndtere det organiske materialet, i tillegg til at produksjonen foregikk over et begrenset område. I gjeldende anleggsdesign ble det lagt mer rom mellom burene, som øker spredningspotensialet av organiske biprodukter fra produksjonen og gir mer friskt vann til fisken. Det ble heller ikke utført en utforskende B- undersøkelse i området for å kartlegge sedimenttyper og eventuell påvirkning i området, men sedimenttypen ble vurdert å være såpass homogen (see Figur 3.1.2) at dette ikke fremstår som en nødvendighet. Rapportnummer: F-M Side 23 av 32

24 Litteratur Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Bjørgo, S., Stuevold, G. (2016). Krav om nye vedlegg til akvakultursøknader, Sør-Trøndelag Fylkeskommune, , Referanse Fiskeridirektoratet (2016). Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg, Lastet ned fra Fiskeridirektoratet (2017). Fiskeridirektoratets kartløsning på nett, Havbrukstjenesten (2015). Strømrapport for Or. Rapport nr.: SR-M Rapportansvarlig: Jenny-Lisa Reed. Norsk Standard NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. Norsk Standard NS-EN ISO (2013). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna (ISO 16665:2014). Standard Norge Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Vannportalen.no. Klassifisering av økologisk tilstand i vann. Klassifiseringsveileder 01:2009 Åkerblå (2017). B-undersøkelse for lokalitet Or. Rapportnummer: B-M Forfatter: Dag Slettebø. Åkerblå AS (ikke utstedt). C-undersøkelse Naglen. Ikke sluttført feltarbeid utført Rapportnummer: F-M Side 24 av 32

25 Vedlegg Vedlegg 1 Bilder sediment B-undersøkelse Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve Rapportnummer: F-M Side 25 av 32

26 Rapportnummer: F-M Side 26 av 32

27 Rapportnummer: F-M Side 27 av 32

28 Rapportnummer: F-M Side 28 av 32

29 Vedlegg 2 Feltlogg C-undersøkelse Rapportnummer: F-M Side 29 av 32

30 Rapportnummer: F-M Side 30 av 32

31 Vedlegg 3 Bilder sediment C-undersøkelse Bildene markert med 5 var bilder tatt av referansestasjonen. De andre følger stasjonsnummereringe (OR-X). Rapportnummer: F-M Side 31 av 32

32 Rapportnummer: F-M Side 32 av 32