ESBL Nye nasjonale anbefalinger fra FHI Fagdag for Smittevern November 2015
ESBL (extended spectrum betalactamase) ESBL=enzymer som produseres av visse gramnegative tarmbakterier. Bryter ned betalaktamantibiotika Skiller mellom: 1. ESBL A og M resistens for penicilliner og cefalosporiner 2. ESBL KARBA resistens for karbapenemer 2
ESBL-smittemåte Fekal-oral smitteoverføring Som regel indirekte via felles berøringspunkter 3
Bærerskap VS infeksjon Bærertilstand: Når mikroben trenger inn i, eller finnes på hud, eller i hulrom hos en vert uten å gi symptomer. Infeksjon: Når mikroben trenger inn i en vert, formerer seg og fremkaller reaksjoner eller symptomer (T.Tjade 2013) 4
Nasjonale mål ESBL-holdige gramnegative stavbakterier og andre resistente bakterier skal ikke få etablere seg, og bli en fast del av bakteriefloraen ved norske sykehus og sykehjem 5
Utfordringer med ESBL og andre resistente mikrober For pasienten Reduserer behandlingsmuligheter og økt dødelighet ved alvorlig infeksjoner Isolering i sykehus- lengre liggetid Smittefrykt og stigmatisering For helseinstitusjonen Mulighet for utbrudd Etablere seg og bli en del av institusjonsmiljøet Økte kostnader
Smitteverntiltak på sykehus screeningrutiner Screening ved innleggelse hvis: siste 12 mnd har: Vært innlagt helseinstitusjon utenfor Norden Vært innlagt i helseinstitusjon i Norge/Norden med pågående utbrudd Bodd sammen med person som har fått påvist ESBL Tidligere fått påvist ESBL-holdige bakterier 7
Smitteverntiltak i sykehus screening/prøvetaking Prøvene tas like på innsiden av anus og skal være synlig farget av avføring. Transwab (bilde1) Amies (bilde2)transportmedium merkes med navn og dato Ved flere screeninger - Kun en rekvisjon NB! Merk screening. Sendes SIV (Sykehuset i Vestfold) Ca 3 dager før en får prøvesvar. Informasjon til pasienten 8
Smitteverntiltak på sykehus Enerom uten isolering: Ved ESBL A og M holdige bakterier(særlig E.coli) og hvis pasienten ikke ligger på avdeling med spesielt infeksjonsutsatte Ved ESBL A og M holdige bakterier (særlig E.coli) hvis det foreligger liten risiko for å spre bakterier Tiltak: Enerom fortrinnsvis med eget bad/wc Pasient kan gå fritt i avdeling NB! basale smittevernrutiner (TQM idnr: 15966) instruer i god håndhygiene og ikke forsyne seg av buffet 9
1. Håndhygiene 2. Hostehygiene Basale smittevernrutiner TQM idnr:15966 3. Pasientplassering 4. Personlig beskyttelsesutstyr (hendene, munn, nese, øyne, arbeidstøy og hud) 5. Håndtering av pasientnært utstyr 6. Renhold og desinfeksjon 7. Avfallshåndtering 8. Håndtering av sengetøy og tekstiler 9. Trygg injeksjonspraksis 10. Desinfeksjon av hud 11. Beskyttelse mot stikkskader 10
Smitteverntiltak sykehus Kontakt/dråpesmitte(TQM idnr:17110) Isolering ved: Funn av ESBL A og M holdige bakterier hos pasienter som ligger på avdeling med spesielt infeksjonsutsatte Funn av ESBL A og M og med stor risiko for å spre bakterier Klebsiella ESBL A holdige bakterier og alle pasienter med påvist ESBL KARBA 11
ESBL- produserende E.coli og K.pneumoniae 2013 og 2014
Tiltak på sykehus Etterlevelse av basale smittevernrutiner Styrke renholdsstandard Desinfeksjon av berøringspunkter hver vakt Informasjonflyt: Merke pasientjournal Rapportering mellom behandlingsinstanser Informasjon, skriftlig og muntlig 13
Pasientinformasjon Til deg som skal testes for ESBL og VRE Til deg som har fått påvist ESBL 14
15
Smitteverntiltak i kommunale helseinstitusjoner Ingen screening forhåndsundersøkelse av pas/ansatte Faste rutiner uavhengig av resistensmekanisme, individuelle risikofaktorer eller type avdeling: NB Basale smittevernrutiner Enerom, eget bad/wc Stell og WC bør foregå på beboerens rom Daglig rengjøring av berøringspunkter og bad Brukte tekstiler håndteres som smittetøy Konsekvente rutiner! 16
Smitteverntiltak i kommunale helseinstitusjoner Det er særlig viktig at de tiltakene man har innført skal kunne gjennomføres av alt personale, og at tiltakene ikke blir unødig belastende for den enkelte beboer. Sårbare beboere Kan være vanskelig å gjennomføre enkelte anbefalte smitteverntiltak rundt sårbare beboere, f.eks. når personen har demens. 17
Smitteverntiltak i kommunale helseinstitusjoner Sårbare beboere (forts.) Det anbefales at tiltakene tilpasses slik at de er gjennomførbare, selv om dette kan redusere effekten av tiltaket. Kan forsøke å kompensere ved f.eks. hyppigere skift av bleier, tettere oppfølging av beboerens håndhygiene og økt tilsyn, særlig rundt måltider. 18
Smitteverntiltak i kommunale helseinstitusjoner Rehabilitering Bærerskap av en ESBL-holdig bakterie skal ikke forhindre nødvendig rehabilitering. Om det er faktorer til stede som medfører økt risiko for spredning, kan tiltak som f.eks. midlertidig rehabilitering i eget rom bli vurdert så lenge dette ikke er til hinder for nødvendig behandling. 19
Smitteverntiltak i kommunale helseinstitusjoner Forbedre etterlevelse av basale smittevernrutiner Styrke renholdsstandard Desinfeksjon av berøringspunkter hver vakt Informasjonflyt: Merke pasientjournal Rapportering mellom behandlingsinstanser Informasjon, skriftlig og muntlig 20
Sykehus og kommunale helseinstitusjoner Fokus for fremtiden Basale smittevernrutiner Styrke renholdsstandard Rapportering mellom behandlingsinstanser Relevante screeningsrutiner Tiltak rundt enkelttilfeller Undervisning og informasjon Begrense behandlinger i utland? Fornuftig antibiotikapraksis 21
Referanser Nye anbefalinger for smitteverntiltak ved bærerskap og infeksjon med ESBL-holdige bakterier, 11.08.2015. ESBL - Mikrobespesifikke tiltak - www.fhi.no - 11.08.2015. Nasjonalt folkehelseinstitutt: Forebygging og kontroll av spredning av multiresistente gramnegative og ESBL-holdige bakterier i helseinstitusjoner. ESBL-producerande tarmbakterier. Kunskapsunderlag med förslag till handläggning för att begränsa spridningen av Enterobacteriaceae med ESBL. Smittskyddsinstitutet 171 82 Solna, Sverige. Juni 2013. MSIS - Statistikk og overvåking - smittsomme sykdommer - Folkehelseinstituttet. Surveillance report 2014 fra ECDC 22