6 Miljøverndepartementet

6 Miljøverndepartementet 6.1 Sektoranalyse og utfordringer Miljøutfordringene samfunnet står overfor er i stadig større grad grenseoverskridende. Klimaendringer, langtransportert forurensning, spredning av miljøgifter, landskapsfragmentering, tap av biologisk mangfold og kulturminner er miljøspørsmål som strekker seg fra det globale til det lokale, og hvor det er store forskningsutfordringer. Miljøtilstanden er med på å danne rammebetingelser for en rekke samfunnssektorer. Kunnskap om fysiske, kjemiske, biologiske og kulturelle endringsprosesser er nødvendig for å vurdere konsekvenser for natur, næringsliv og samfunn. Forskning om framtidig miljøutvikling vil være basis for å sikre en god langsiktig bruk og forvaltning, samt planlegge eventuelle tiltak på viktige samfunns- og næringsområder som infrastruktur, helse, primærnæringer, oljevirksomhet, transport og energi Dette må være koblet til fler- og tverrvitenskapelig forskning om viktige drivkrefter og rammebetingelser og hva som er de ulike aktørers roller, medvirkning og innflytelse. Globaliseringen har ført til at forhold utenfor Norges grenser påvirker det norske samfunnet i stadig større grad. Inngrep, aktiviteter og beslutninger gjennomført utenfor landets grenser har økende betydning for miljøet i Norge og norsk miljøvernpolitikk. Internasjonale miljøavtaler blir derfor stadig viktigere for å løse norske miljøproblemer. Samtidig blir koblingene mellom ulike politikkområder tettere, for eksempel mellom internasjonal handel, transport, energi og miljø. FNs toppmøte i Johannesburg høsten 2002 framhevet miljø og utvikling som store globale utfordringer. Sammenhengen mellom fattigdom, utvikling og miljø er mer sammensatt enn tidligere antatt. I dag står ofte Sør mot Nord i internasjonale forhandlinger med h.h.v. en fattigdomsagenda og en miljøagenda. Det er behov for kunnskap om samspillet mellom disse avtalene og andre internasjonale politiske prosesser og avtaler, samt bakgrunnen for andre nasjoners posisjonering i internasjonale forhandlinger. Dette gjelder særlig de store utfordringene som menneskeskapte klimaendringer, tap av biologisk mangfold og spredning av helse- og miljøfarlige kjemikalier. I tråd med dette er internasjonalt forskningssamarbeid svært viktig. Forskningsrådet bidrar til dette blant annet gjennom å inkludere perspektiver fra den internasjonale forskningsagendaen i nasjonale programmer, ved å støtte deltagelse i internasjonalt forskningssamarbeid og gjennom ulike nettverkstiltak. En av de største miljøutfordringer vi står overfor er menneskeskapte klimaendringer. Det er et globalt miljøproblem, med vidtrekkende konsekvenser. Forskningsbasert kunnskap ligger til grunn for den sentrale posisjonen klima har inntatt på den internasjonale politiske arenaen. Forskning vil spille en viktig rolle også i framtiden som underlag for utvikling av virkemidler, handlingsalternativer for å begrense klimaendringer og for tilpasning til klimaendringer. Samvirkninger mellom påvirkningsfaktorer i miljøet er en annen viktig forskningsutfordring. Arealbruksendringer som avskoging eller tilplanting kan påvirke klimasystemet i betydelig grad - samtidig vil forventede klimaendringer påvirke betingelsene for vekst og biologisk mangfold. Samvirkninger mellom ulike typer miljøgifter, som ofte forekommer i blanding, er lite kjent, men kan ha stor betydning. Ødeleggelse av leveområder og introduksjon av miljøfremmede arter vil være andre deler av et sammensatt bilde av stressfaktorer. En økosystemtilnærming innen forskningen kan bidra til å få fram et helhetlig bilde og ny kunnskap på en Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet 133

måte som er mer relevant for forvaltningen. En slik helhetlig tilnærming har større gjennomslagskraft og bør være utgangspunktet i framtidig miljøforskning. Stortingsmelding nr 25 (2002-2003) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand gir et samlet bilde av mål og utfordringer knyttet til miljøvern. Forskningsbevilgingene og sammensetningen av denne vil være styrende for i hvilken grad forskning bidrar til å løse miljøutfordringene. Klima og energi Økende konsentrasjon av drivhusgasser i atmosfæren, hvor menneskeskapte utslipp gir et utslagsgivende bidrag, er utgangspunktet for et sammensatt problem. Det spenner fra naturvitenskapelig grunnleggende forskning om klimasystemet, konsekvenser av klimaendringer for natur, samfunn og næringsliv, mulige alternative utviklingsveier for tiltak og tilpasninger og internasjonal politikkutforming Et forpliktende internasjonalt samarbeid kom i gang for alvor da Kyotoprotokollen trådte i kraft 16. februar 2005. Samtidig er det klart at å oppfylle Kyotoprotokollens forpliktelser bare vil gi en liten endring i forhold til forventet global oppvarming. Forskning kan bidra til å nå Klimakonvensjonens hovedmål om å stabilisere konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren på et nivå som hindrer farlig menneskeskapt påvirkning av klimasystemet: vi trenger god kunnskap om klimasystemet og forholdet mellom naturlige og menneskeskapte klimavariasjoner, om hvordan klimaet vil utvikles under ulike utslippsforløp, om forventete klimaendringer og hvordan dette vil gi effekter på natur og samfunn og om tilpasninger og utslippsreduserende tiltak. Klimaspørsmålet er også et sentralt samfunnsspørsmål, både nasjonalt og internasjonalt: på hvilken måte blir de ulike samfunnssektorene berørt av klimaendringer, hvilken betydning vil utvikling av teknologi ha, hvordan kan byrdene ved å iverksette utslippsreduserende tiltak gjøres lettere og hvordan kan de fordeles på en måte som sikrer oppfølging? Oppmerksomheten rundt Arktisk Råds rapport om klimaendringer i Arktis Arctic climate impact assessment (ACIA) viste tydelig behovet for en slik integrert tilnærming til klimaproblematikken. Utviklingen i energisektoren er avgjørende i forhold til hvor raskt og hvor effektivt det internasjonale samfunnet kan komme videre i å gjennomføre nødvendige utslippsreduksjoner. Som en stor energiprodusent og olje- og gasseksportør har Norge et spesielt ansvar for å bidra innen klimaforskningen. Dette inkluderer forskning knyttet til å utvikle et mer bærekraftig energisystem og mindre utslippsintensive energikilder. Videre er forskning innen samfunnsmessige rammebetingelser og virkemidler i klima- og energipolitikken samt utvikling av internasjonalt avtaleverk viktig. I St.meld. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk og tilleggsmeldingen til denne, er det lagt opp til en langsiktig og styrket satsing på klimaforskning i Norge. I 2004 ble de to store programmene NORKLIMA Klimaendringer og konsekvenser for Norge og RENERGI - Fremtidens rene energisystem opprettet. Forskningsrådet foreslår å styrke satsingene i disse to programmene vesentlig i budsjettforslaget for 2006. Bærekraftige økosystemer Et overordnet mål innen miljøvernpolitikken er å opprettholde levedyktige økosystemer, kulturmiljøer og få en samfunnsutvikling tilpasset naturens tålegrenser. Både sterkt menneskepåvirkete byområder og mer urørt natur kan være utsatt for flere miljøpåvirkninger samtidig: luft- og vannforurensning, klimaendringer, fysiske inngrep og arealbruksendringer. Vi mangler i dag tilstrekkelig kunnskap for å få en generell forståelse av hvordan flere viktige økologiske prosesser virker, og vi kan bare i begrenset grad overføre erfaringer fra et system 134 Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet

til et annet. Den nye innsikten vi trenger, gjelder både økosystemenes prosesser og hvordan natur og samfunn påvirker og påvirkes av hverandre. Når det gjelder forurensninger, vet vi for lite om hvordan ulike stoffer virker i kombinasjon. De fleste studier har vært utført med en forurensningskomponent av gangen, mens det reelle bildet er en blanding av mange stoffer. Det er en rask vekst i bruken og spredningen av nye kjemikalier, uten at kunnskapen om disse nye stoffene holder tritt. Samtidig er en rekke mer kjente forurensningsproblemer langt fra løst: kvikksølv er fortsatt et stort forurensningsproblem, og det kan i enkelte områder øke som følge av klimaendringer. Nivåer av bakkenær ozon vil i framtiden i større grad være påvirket av globale bakgrunnsnivåer, noe som gjør det vanskeligere å finne effektive lokale tiltak. Forståelse av samspillet mellom lokale og mer fjerne kilder til forurensning, samt utvikling av effektive og mer helhetlige virkemidler, er store utfordringer. I desember 2004 leverte Biomangfoldlovutvalget sin utredning (NOU 2004:28); et forslag til lovverk som gir gjennomgående prinsipper for vern og bruk av biologisk mangfold. Målet er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på for fremtiden. Mulighetene for å oppfylle slike mål vil bedres med økt kunnskap. I dag er kunnskapsgrunnlaget om biologisk mangfold begrenset, noe bl.a. status for den kommunale kartleggingen av biologisk mangfold viser. Beslutninger om vern og bruk av natur bærekraftig økosystemforvaltning krever inngående forståelse av det sammensatte bildet av faktorer som påvirker økosystemene. Det er viktig å undersøke effekter av menneskelige aktiviteter på naturen, sammenhenger mellom naturressurser og kulturmiljøer, samt hvilke reelle drivkrefter (maktforhold og sosial dynamikk) som påvirker forvaltningen av økosystemene. Endringer i primærnæringene og press for å utvikle alternative næringsveier knyttet til bruk av utmark setter nye krav til politikkutforming og forvaltning. Kulturminner og kulturmiljøer kommer ofte i skjæringsfeltet mellom naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig miljøforskning. Det er behov for mer forskningsbasert kunnskap om forvaltning, verdiskaping, forståelse og opplevelse av kulturminner og kulturmiljøer. Forskning bør rettes mot politikkområdet, forvaltningsarenaene og samfunnet. Den må sees i sammenheng med forskning på landskap og naturressurser og effekter av samfunns- og næringsmessig utvikling. NOU 2002:1, Fortid former framtid, gav klare signaler om at det er behov for en betydelig økning i forskningsinnsatsen på kulturminner og kulturmiljøer. Våren 2005 planlegges det å legge fram en ny stortingsmelding på kulturminner og kulturmiljøer. Forskningsrådet planlegger i løpet av 2005 å utarbeide rammene for en større, økosystemrettet satsing innen miljøforskning, som bl.a skal ivareta forskning om miljøtilstand, påvirkningsfaktorer og forvaltning i terrestriske og limniske økosystemer, bymiljø og kulturmiljø. Satsingen vil dekke kunnskapsbehov innen flere av Miljøvernforvaltningens resultatområder. Bærekraftig samfunnsutvikling Ut fra en naturvitenskapelig horisont er forskningsutfordringene i første rekke knyttet til å avdekke og kartlegge problemkomplekser. Etter hvert har bruken av virkemidler overfor miljøproblemene blitt mer omfattende, og kompleksiteten i håndteringen blitt vesentlig større. Dette har medført et økt behov for samfunnsvitenskapelige analyser av hvordan miljøpolitikken formes, på hvilket grunnlag virkemidler utvikles, og hvordan disse virkemidlene fungerer både hver for seg og i sammenheng med hverandre. Samfunnsvitenskapene kan bidra med å sette søkelyset på hvordan og på hvilke premisser natur og miljøproblemer blir Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet 135

håndtert, og bidra med kunnskap om de ulike aktørers roller, medvirkning og innflytelse i samfunnsutvikling, næringsliv og forvaltning på ulike nivåer: Hvordan kan vi skape en bærekraftig forvaltning av naturressursene, hvilke drivkrefter og rammebetingelser står vi overfor, og hva slags kulturelle mønstre preger situasjonen? Vi må også forstå hva det er som gjør at tilgjengelig kunnskap ikke tas i bruk: Når vi faktisk har kunnskap og muligheter, hvorfor fører det ikke til handling i mer bærekraftig retning? Manglende sammenheng mellom kunnskap og kollektiv handling er en av de største utfordringene vi står overfor. Sektoriseringen av miljøpolitikken og integrering av miljøvern på de forskjellige samfunnssektorene må skje på en måte som sikrer en helhetlig, overgripende og effektiv politikk. Dette reiser viktige utfordringer også for forskningen. Hvilke effekter ser man av ulike desentraliseringsprosesser og hva som kan regnes som et optimalt beslutningsnivå? Vi vet for eksempel at norske kommuner har forskjellige miljøstrategier og ulikt omfang av innsats. Selv innenfor offentlig forvaltning er det forskjellig respons på den nasjonale politikken. Vi vet mindre om hvorfor. Bærekraftig forbruk reiser viktige forskningsspørsmål i skjæringspunktet mellom forbruk, livskvalitet og miljøbelastning. En sentral utfordring er hvordan myndighetene gjennom en effektiv virkemiddelbruk kan gjøre det mer attraktivt for bedrifter/produsenter å integrere livsløpsperspektiver i deres produktutvikling. En viktig del av dette er utviklingen av metoder og prinsipper som gir etterprøvbare analyser av miljømessige, teknologiske, sosiale og økonomiske konsekvenser. Her kan det dessuten vise seg at miljøhensyn kan kombineres konstruktivt med næringsutvikling. Betingelsene for et slikt gunstig samspill er en viktig forskningsoppgave. Planlovutvalget konstaterer i utredningen NOU 2003:14 Bedre kommunal- og regional planlegging etter plan- og bygningsloven, at endringene i samfunnet stiller nye krav til planleggingens evne til å stimulere nyskaping og deltakelse, og til å møte omstillinger. Det er en klar ambisjon å styrke den samordningsfunksjonen som arealdelen i kommuneplanen er ment å ha. Departementets kunnskapsbehov som overordnet planmyndighet forutsetter bedre dokumentasjon og forståelse av hvordan utfordringene endrer seg som følge av ulike utviklingstrekk i samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt, og av ny oppgavefordeling på regionalt og kommunalt nivå. I vekstforslaget for 2006 foreslås det en styrking av den samfunnsvitenskapelige miljøforskningen innen demokrati, styring og regionalitet og innen rammebetingelser for en bærekraftig utvikling. Marint miljø Hav- og kystområdene har høy biologisk produksjon, som gir grunnlag for en rik fiskeri- og havbruksnæring. Menneskelig aktivitet påvirker samtidig hav- og kystmiljøene i stadig større grad. I henhold til føre-var prinsippet må økt bruk og innflytelse imøtekommes med økt innsats for å forstå det marine miljø. Som en stor kystnasjon har Norge ansvar for at store havområder blir forvaltet slik at økosystemenes struktur, funksjon og produktivitet blir opprettholdt. Beslutninger må tas på grunnlag av solid fagkunnskap. Det er store forskningsoppgaver innen marint miljø og ressursforvaltning for å ivareta dette ansvaret. Vind og havstrømmer fører til akkumulering av miljøgifter i de marine næringskjedene i nordlige og polare områder. Fortsatt forskning er spesielt viktig der usikkerheten er stor, samtidig som skadevirkningene kan være betydelige. Hormonhermere, stoffer som påvirker forplantningen (f. eks. det begroingshindrende middelet TBT som brukes i bunnstoff på skip), er et eksempel på dette. Marin eutrofiering er et problem som forventes å øke snarere enn å avta, og hvor årsakskjeden er lang: næringsstoffene stammer i stor grad fra bl.a. 136 Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet

landbruksaktiviteter, og hydrologiske forhold er viktige i å sette rammer for omfanget av påvirkning på marint miljø. Nordsjøen og Skagerrak er påvirket av tilførsler fra bl.a. andre europeiske land, slik at dette problemet også må ses i internasjonal sammenheng. Det er også behov for mer kunnskap om langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumssektoren, spesielt i lys av at oljevirksomheten utvides til nordområdene. Spredning av fremmede arter gir helt nye miljøutfordringer for fiskeri, havbruk og biologisk mangfold. Havbruksnæringens økende betydning har konsekvenser for kultur, samfunns- og næringsliv i kystsonen. Andre næringer og aktiviteter, bl.a reiselivsnæringen, ser også bruk av kystsonen som et vekstområde. Dette stiller forskningsmessige spørsmål knyttet til endringer i bosettingsmønster og velferd, endret arealbruk, kryssende bruksinteresser, kystkultur og kulturminner, infrastruktur og næringsutvikling. Slike studier vil gjøre det mulig å møte utviklingen i kystsonen med et kunnskapsgrunnlag av stor betydning for beslutninger i næringsliv og offentlig sektor. Forvaltningsmessige problemstillinger knyttet til hav- og kystforvaltning berører ofte sentrale miljø-, nærings- og velferdsspørsmål samtidig. Det er derfor viktig å få etablert forskningsaktivitet som kan gi et mer sammensatt bilde og analysere samvirkninger. Økosystemtilnærming er et sentralt virkemiddel i Regjeringens målsetting om en helhetlig forvaltning av våre havområder slik det er uttrykt i Stortingsmelding nr. 12 (2001 2002) Rent og Rikt Hav. Flere av tiltakene som Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen vil kreve betydelig forskningsinnsats. Programmet Havet og kysten, som starter opp fra 2006 og springer ut av flere tidligere separate programmer, vil gi bedre muligheter for å gjennomføre en økosystemrettet og mer integrert forskning innen marint miljø og ressursforvaltning. Programmet vil inkludere grunnleggende kunnskap om marine økosystemers struktur, funksjon, artsmangfold og naturtyper, samt forskning om viktige påvirkningsfaktorer som forurensing og eutrofiering. Havet og kysten vil også ha et delprogram innen forvaltning og konfliktløsning. Forskningsrådet foreslår en styrking av innsatsen på kystsoneforvaltning og marint biologisk mangfold i budsjettforslaget for 2006. Internasjonalt samarbeid og polarforskning Norge har et spesielt ansvar for å få fram kunnskap som er nødvendig for å utøve politikk, forvaltning og næringsvirksomhet i de polare områdene. St. meld. 9 (1999 2000) Svalbardmeldingen framhever behovet for å styrke forskningsaktiviteten på Svalbard, og St. meld. 39 (1998 99) Forskning ved et tidsskille, framhever behovet for å i større grad utnytte Svalbard som utgangspunkt for styrket internasjonalt forskningssamarbeid. Forskningsrådet vil følge opp dette gjennom å styrke forskning knyttet til polare områder i flere forskningsprogrammer, blant annet klima og marin forskning. Det internasjonale polaråret i 2007-2008 vil være en milepæl for norsk og internasjonal polarforskning, og det er nødvendig med en målrettet innsats for å kunne delta. Instituttene Miljøinstituttene er viktige kompetansesentra for miljøforvaltningen. Miljøutfordringene er svært sammensatte og komplekse, og det kreves derfor svært bred kompetanse for å bidra til forskning rundt dette. Faglig utvikling og fornyelse er en forutsetning for at instituttene skal spille den rolle som forventes, ikke minst som rådgivere til forvaltningen. For å få til dette, inkludert samarbeid med universitetene, har flere institutter med bl.a. støtte fra Forskningsrådet, inngått et sterkere samarbeid. I den videre oppfølgingen er det viktig å gi rom for å etablere felles prosjektaktiviteter. Det foreslås derfor en økning i basisbevilgningen, og at denne i hovedsak går til styrking av SIP-delen. Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet 137

6.2 Mål og prioriteringer Målet for miljøforskningen er å bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for et effektivt miljøvernarbeid, bærekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Ved utarbeidelsen av budsjettforslag 2006 har Forskningsrådet lagt til grunn Miljøvernforvaltningens kunnskapsbehov i tillegg til Forskningsrådets strategiplan Forskning flytter grenser og Rådets innspill til ny forskningsmelding. Relatert til Miljøverndepartementets resultatområder medfører dette følgende prioriteringer: Resultatområde 1: Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold prioriteres opprettholdt på samme nivå som i 2005 innenfor et 0-vekst budsjett. Resultatområdet foreslås tilført 5 mill. kroner ved en budsjettvekst til programmet Biologisk mangfold, det nye programmet Havet og kysten samt satsingen på Etikk, samfunn og bioteknologi. Resultatområde 2: Friluftsliv: Området foreslås opprettholdt på samme nivå som i 2005. Resultatområdet foreslås tilført 2 mill. kroner ved en budsjettvekst. Resultatområde 3: Kulturminner og kulturmiljøer: Området foreslås opprettholdt på samme nivå som i 2005 ved 0-vekst og styrket med 1 mill. kroner ved vekst. Resultatområde 4: Overgjødsling og oljeforurensning: Området foreslås opprettholdt på samme nivå som i 2005. Resultatområde 5: Helse- og miljøfarlige kjemikalier prioriteres opprettholdt på samme nivå som i 2005 ved 0-vekst og styrket med 1 mill. kroner ved vekst. Resultatområde 6: Avfall og gjenvinning prioriteres opprettholdt på samme nivå som i 2005. Resultatområde 7: Klimaendringer, luftforurensninger og støy prioriteres opprettholdt på samme nivå som i 2005 innenfor et 0-vekst budsjett. Resultatområdet foreslås styrket med 16 mill. kroner til i hovedsak de store programmene NORKLIMA og RENERGI ved budsjettvekst. Resultatområde 8: Internasjonalt miljøvernarbeid: Området foreslås opprettholdt på samme nivå som i 2005 ved 0-vekst og styrket med 1 mill. kroner til Polarforskning ved vekst. Resultatområde 9: Regional planlegging prioriteres opprettholdt på samme nivå som i 2005 innenfor 0-vekst. Området foreslås ved vekst styrket med 8 mill. kroner til kystsoneforskning, forskning innen regionalitet, demokrati og styring samt arealbasert næringsutvikling. Resultatområde 11: Områdeovergripende virkemidler og fellesoppgaver: prioriteres opprettholdt på om lag samme nivå innenfor 0-vekst, og styrket med 1 mill. kroner ved vekst. Samtlige av satsingsforslagene samfinansieres også av flere departementer og bidrar bl.a. til Miljøverndepartementets arbeid med sektorintegrering av miljøforskningen. Forskningsrådet vil ved vekst i hovedsak prioritere Stort program NORKLIMA. Basisbevilgningen til Miljøinstituttene foreslås styrket med 5 mill. kroner ved budsjettvekst. Innenfor nullvekst vil balansen mellom grunnbevilgninger og SIPer være den samme som for 2005. 6.3 Forslag til budsjett 6.3.1 Inntekter Norges forskningsråds 0-vekstforslag overfor Miljøverndepartementet (MD) utgjør totalt 208,9 mill. kroner. Av dette beløpet utgjør forslag til forskningsprogrammer 116,8 mill. kroner og instituttbevilgninger 92,1 mill. kroner. Forskningsrådets prioriteringer for vekst er omtalt verbalt. 138 Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet

Tabell 6.1: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1 000 kroner. Revidert budsjett Budsjett Forslag 2006 2004 2005 0-vekst Vekst Kap. 1410, post 51 Forskningsprogrammer 117 318 116 818 116 818 151 818 Kap. 1410, post 50 Basisbev. til miljøinstituttene 88 586 92 086 92 086 99 086 Sum 205 904 208 904 208 904 250 904 Innenfor vekstforslaget foreslår Forskningsrådet at post 51 økes forholdsvis mer enn post 50.1 jf. tabell 6.1 ovenfor. Innenfor post 50.1 foreslås det at bevilgningen til instituttene økes med 7 mill. kroner inkludert 2 mill. kroner i økning på brukerstøtte til EU prosjekter (se også kap. 6.4). 6.3.2 Prioriterte forskningsoppgaver ved vekst Forskningsrådets forslag til Store satsinger viser innenfor hvilke områder vi mener det er særlig behov for et større forskningsmessig engasjement. Med bakgrunn i Forskningsmeldingen, Forskningsrådets strategier på området, samt andre relevante Stortingsmeldinger, foreslår Forskningsrådet følgende tematiske prioriteringer overfor Miljøverndepartementet innenfor en vekst på 42 mill. kroner: Store programmer For utdypende omtale av store programmer, se vedlegg 1. NORKLIMA- Klimaendringer og konsekvenser for Norge (2004-2013) dekker hele kunnskapskjeden fra forståelse av prosessene som styrer dynamikken i klimasystemene, til effekter på naturlige og kultiverte økosystemer og samfunnsmessige virkninger. Programmet vil gi grunnlag for politikkutforming knyttet til tilpasninger til fremtidens klima. For 2006 foreslås en vekst på 19 mill. kroner, hvorav 10 mill. kroner fra MD. RENERGI Fremtidens Rene Energisystem samler energiforskningen i Forskningsrådet, både den teknologiske og den samfunnsrettede. Viktige temaer i programmet er energisystemer, energibruk, fornybar energi, energipolitikk, naturgass og hydrogen, samt samfunnsvitenskapelig forskning innen energimarkeder og internasjonale klimaavtaler. MDs bidrag har vært et viktig supplement til miljøvinklingen i programmet. Det foreslås en vekst på totalt 19,5 mill. kroner, hvorav 4 mill. kroner fra MD. Nye programmer og satsinger Marin forskning Forskningsrådet etablerte i 2005 satsingen Havet og kysten, som blant annet følger opp forskningsmessige problemstillinger fra programmet Marine ressurser, miljø og forvaltning (MARE) og forurensningsforskning knyttet til marint miljø fra programmet Forurensning: kilder, spredning og effekter (PROFO). Havet og kysten er et økosystemrettet program som inkluderer forskning om marine økosystemers struktur og prosesser, biologisk mangfold, grunnlag for kommersiell høsting av marine ressurser innenfor en bærekraftig utvikling, forskning rettet mot kystsoneforvaltning og marin eutrofiering samt spredning og effekter av forurensninger i marint miljø. Ved vekst foreslås en bevilgning på samlet 88,4 mill. kroner finansiert med midler fra FKD (45,9 mill. kroner), MD (15,9 mill. kroner), UFD (4,6 mill. kroner), OED (8 mill. kroner) og 12 mill. kroner fra OLF. Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet 139

Forurensningsforskning Forurensningsprogrammet ProFo avsluttes i 2005. Det er fortsatt store forskningsbehov innen forurensning, bl.a. innen eutrofiering, luftforurensning, miljøgifter og kostnadseffektive tiltaksstrategier. Marint rettet forurensningsforskning videreføres i Havet og kysten. Øvrig forurensingsforskning videreføres i en egen satsing på forskning rettet mot kilder til og spredning av forurensning i terrestriske og limniske økosystemer, luftforurensning og bymiljø. Satsingen koordineres med Havet og kysten. Ved vekst foreslås satsingen finansiert av MD (12 mill. kroner), LMD (3,7 mill. kroner), NHD (0,5 mill. kroner) og SD (2 mill. kroner), samlet 18,2 mill. kroner. I løpet av 2005 vil det bli utarbeide rammene for en større økosystemrettet satsing innen miljøforskning, som bl.a vil inkludere forurensning. Miljø- og helseforskning Programmet Miljø og helse avsluttes i 2005. Det er fortsatt store forskningsbehov på feltet, bl.a. som grunnlag for oppfølging av EUs kjemikalieregelverk og Nasjonal handlingsplan for miljø og helse. En videre satsing vil fokusere på nye kjemikalier, hormonlignende stoffer, luftforurensninger og støy, stråling, samt kombinasjonseffekter av ulike miljøfaktorer. Det er viktig å se på den totale eksponeringen mennesket er utsatt for, både mht. kilder og eksponeringsveier, og dessuten studere samvirke mellom miljøfaktorer og arvelige faktorer. Det foreslås at bevilgningen fra MD til forskning innen miljø og helse videreføres i 2006. Forskningsfeltet vil bli vektlagt i ny programstruktur som avklares våren 2005. Arealbasert næringsutvikling og næringspolitikk for landbruk, fiskeri og havbruk Programmets hovedmål er kunnskapsproduksjon til støtte for næringsutvikling basert på bærekraftighet og etisk ansvar. Økende konkurranse om arealressursene og utvikling av næringsvirksomhet i verneområder reiser spørsmål om forvaltningsmodeller som kan koble næringshensyn og vernehensyn. Viktige tema i programmet vil være allemannsretten som forutsetning for friluftsliv og for lokal næringsutvikling, arealbruk i kystsonen og kriterier for avveining mellom konkurrerende interesser og hensyn, integrerende forvaltningsmodeller og planprosesser. I budsjettets vekstforslag foreslås en bevilgning til satsingen på 58,5 mill. kroner finansiert med midler fra UFD ( 2 mill. kroner til forskerrekruttering), FKD (14,5 mill. kroner) LMD (38 mill. kroner) og MD (4 mill. kroner). I tillegg forventes spesielle midler over LMDs budsjett (jordbruksavtalen jf. kap. 5.4) og midler fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Andre programmer og aktiviteter Etikk, samfunn og bioteknologi (2002-2006) Programmets mål er å bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, å utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet, samt å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi. I tillegg bidrar programstyret med vurdering av FUGE-prosjekter. Programmet finansieres av FKD, LMD, HOD, NHD og UFD og hadde i 2005 en samlet ramme på 5 mill. kroner. Det foreslås en økning på totalt 6 mill. kroner til programmet, hvorav 1 mill. kroner over MDs budsjett, slik at totalrammen blir 11 mill. kroner i 2006. Rammebetingelser for bærekraftig utvikling I vekstforslaget foreslås en økning på 2 mill. kroner i MDs bevilgning til programmet RAMBU, hvorav forskning omkring bedriftenes samfunnsansvar foreslås understøttet med 1 mill. kroner. Satsingen vil omhandle overordnede problemstillinger bedriftenes miljøansvar, bidrag til fattigdomsbekjempelse og demokratiutvikling ved internasjonalisering, økonomisk kriminalitet og etisk kapitalforvaltning. Metodeutvikling for å måle næringsvirksomhet i 140 Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet

forhold til samfunnsansvar, metoder for effektiv ivaretakelse av samfunnsansvar i bedriftenes virksomhet, samt etiske grunnlagsspørsmål vil også være inkludert. Landskap i endring Det foreslås å styrke forskning innen programmet Landskap i endring med 2 mill. kroner. Det er særlig behov for styrking av forskning knyttet til problemstillinger innenfor kulturminner og kulturmiljøer. Tverrfaglige prosjekter, hvor ambisjonen er å få til større integrasjon av de ulike disipliner bør styrkes. Det legges også vekt på økt internasjonal tilknytning og kvalitet i prosjektporteføljen. Forskningsrådet vil også etablere aktivitet i det nye programmet Regionalitet, demokrati og styring. Forskningen foreslås finansiert med midler fra MD (4,95 mill. kroner) og KRD (13 mill. kroner). I budsjettets vekstforslag foreslås det at MDs bidrag økes til 7,95 mill kroner. Det foreslås i tillegg en vekst på 1 mill. kroner til polarforskning, nærmere bestemt til strategisk arbeid og planlegging av det tredje internasjonale Polaråret (IPY) 2007/2008. Klimaforskning og annen miljøforskning vil bli viktige elementer i IPY 2007/2008. Det tas sikte på å øke utnyttelsen av forskningsinfrastrukturen på Svalbard i forbindelse med polaråret. Tabell 6.2 nedenfor viser hvordan Miljøverndepartementets budsjett bidrar til en oppfølging av hovedtemaene i Forskningsmeldingen i 2005, innenfor 0-vekst og vekst i budsjettforslag 2006. Som tabellen viser går hovedvekten av MDs budsjett til oppfølging av forskning i skjæringsfeltet mellom miljø og energi når man ser bort fra hva som ligger utenfor temaene. Departementet har vesentlige kunnskapsbehov knyttet til områder utenfor temaene i Forskningsmeldingen og dette er ivaretatt med vekst under annet, jfr omtale ovenfor. Den marine satsingen prioriteres også høyt, der veksten er prioritert til forskning om utvikling av kystsonen. Tabell 6.2: Forskningsmeldingens tematiske satsinger og grunnforskning for øvrig. Fordeling etter temaer. Budsjett 2005, budsjettforslag 2006 (vekst). 1 000 kroner. Budsjett Forslag 2006 Endring 2005-2006 2005 0-vekst Vekst Kroner Prosent IKT 4 000 4 000 4 000 0 0 % Marin 32 500 32 500 37 500 5 000 15 % Medisin og helse 1 900 1 900 1 900 0 0 % Energi og Miljø - skjæringspunktet 65 400 65 400 78 400 13 000 20 % Energi og Miljø - petroleum Grunnforskning utenfor temaene 42 000 42 000 60 000 18 000 43 % Innovasjon og næringsutvikling/annet 63 104 63 104 69 104 6 000 10 % Totalt budsjett 208 904 208 904 250 904 42 000 20 % 6.3.3 Prioriterte forskningsoppgaver ved 0-vekst Forskningsrådet har ved utarbeidelsen av budsjettforslaget prioritert videreføring av pågående programmer og aktiviteter i henhold til planene. En videreføring av forurensningsforskningen og etableringen av ny satsing Havet og kysten er prioritert innenfor 0-veskt. Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet 141

Tabell 6.3: Totalt budsjett (dep.). Fordeling etter enkeltprogrammer og budsjettposter. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1 000 kroner Budsjett Budsjett Forslag 2006 Forslag til finansierende 2004 2005 0-vekst Vekst Start Slutt departement 2006 Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold Biologisk mangfold 9 950 9 950 9 950 11 950 1998-2007 UFD,FKD,LMD,MD,UD NORKLIMA 2 000 2 200 2 200 2 200 2004-2013 UFD,LMD,MD,FKD,UD Marine ressurser, miljø og forvaltning 1 500 1 500 2000-2005 MD, FKD, UFD Havet og kysten 1 500 2 500 2006-2015 UFD,OED,FKD,MD, HAVBRUK 2004-2013 FKD,LMD Landskap i endring 3 450 3 450 3 450 3 450 2000-2007 MD,LMD, FD,Jord.avt Etikk, samfunn og bioteknologi 1 000 2006 - UFD,NHD,FKD,LMD, Villaks 7 200 7 200 7 200 7 200 2001-2010 MD Sum 24 100 24 300 24 300 28 300 Friluftsliv Arealbasert næringsutvikling 2 000 2006-2011 UFD, FKD, LMD,MD Landskap i endring 1 000 1 000 1 000 2 000 2000-2007 MD,LMD, Jord.avt Sum 4 000 Kulturminner og kulturmiljøer Landskap i endring 5 350 5 350 5 350 6 350 2000-2007 MD,LMD, Jord.avt Sum 5 350 5 350 5 350 6 350 Overgjødsling og oljeforurensning Marine ressurser, miljø og forvaltning 2 900 2 900 2000-2005 MD, FKD, UFD Oljeforurensninger (PROOF) 2 000 2 000 2002-2008 OED,MD Forurensning 3 500 3 500 700 700 2006 NHD,LMD,MD,SD Havet og kysten 7 700 7 700 2006-2015 UFD,OED,FKD,MD, Sum 8 400 8 400 8 400 8 400 Helse- og miljøfarlige kjemikalier Miljø og helse 2 000 1 900 2001-2005 UFD,MD,HD,SD Miljø og helseforskning - ny programsatsing 1 900 1 900 2006-2010 UFD,MD,HOD,SD Havet og kysten 4 200 4 200 2006-2015 UFD,OED,FKD,MD, Forurensning 8 000 7 900 3 700 4 700 2000-2005 NHD,LMD,MD,SD Sum 10 000 9 800 9 800 10 800 Avfall og gjenvinning Forurensning 1 000 1 000 1 000 1 000 2000-2005 NHD,LMD,MD,FKD Klimaendringer, luftforurensning og støy NORKLIMA 33 100 32 900 32 900 42 900 2004-2013 UFD,LD,MD,FID,UD Forurensning 4 500 4 600 4 600 5 600 2000-2005 NHD,LMD,MD,SD RENERGI 8 750 8 350 8 350 12 350 2004-2013 UFD,OED,NHD,MD, FIN Rammebetingelser for bærekraft.utv: 500 500 500 1 500 2000-2010 LMD,MD,FIN,BFD Sum 46 850 46 350 46 350 62 350 Internasjonalt miljøvernsamarbeid Polarforskning/NSF 1 200 1 200 1 200 2 200 UFD,LD,MD,FID,UD NORKLIMA 3 000 3 000 3 000 3 000 2004-2013 UFD,LD,MD,FID,UD Havet og kysten 500 500 2006-2015 UFD,OED,FKD,MD, Marine ressurser, miljø og forvaltning 500 500 2000-2005 MD, FID, UFD Sum 4 700 4 700 4 700 5 700 Regional planlegging Havet og kysten 3 000 2006-2015 UFD,OED,FKD,MD, Arealbasert næringsutvikling 2 000 2006-2011 UFD, FKD, LMD,MD Byutvikling 4 000 2000-2004 UFD, MD, SD,KRD By-/regional-/tverrsektoriell planforskning 950 Regionalitet, demokrati og styring 4 950 4 950 7 950 2005-2014 MD, KRD Sum 4 950 4 950 4 950 12 950 Områdeovergripende virkemidler Rammebetingelser for bærekraft.utv: 5 900 5 900 5 900 6 900 2000-2010 LD,MD,FIN,BFD Kontingenter 1 000 1 000 1 000 1 000 Informasjon/ formidling/ publisering 1 268 1 268 1 268 1 268 Planlegging/ utredning/ evaluering 1 800 1 800 1 800 1 800 Stimuleringstiltak og nettverksbygging 1 000 1 000 1 000 1 000 Sum 10 968 10 968 10 968 11 968 Sum faglig bevilgning 117 318 116 818 116 818 151 818 142 Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet

6.4 Instituttbevilgninger Basisbevilgningen og støtte til brukerfinansieringen av EU-prosjekter fra MD omfatter CICERO, Jordforsk, NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA og Jordforsk. I tillegg kommer ca. halvparten av grunnbevilgningen til Jordforsk fra Landbruks- og matdepartementet og Jordforsk har også anledning til å søke strategiske instituttprogram med finansiering fra LMD. Målet for miljøinstituttene er at de skal være nasjonale kompetansesentra med forskning på et høyt internasjonalt nivå innenfor sine respektive felter. Dette er viktig fordi: Det generelt er viktig med god kompetanse på miljøspørsmål. Instituttene er vesentlige bidragsytere når det gjelder rådgivning i miljøspørsmål. Forvaltningen av miljøet må være kunnskapsbasert. Instituttene må kunne fremstå som selvstendige instanser som sikrer at miljøspørsmål blir vurdert ut i fra kunnskap og ikke ut fra partsinteresser. For å klare dette må instituttene ha brukbare betingelser for å utvikle og vedlikeholde kompetanse innenfor sine felter. Basisbevilgningen, og spesielt bevilgningen til de strategiske instituttprogrammene, skal bidra til dette. Også evalueringene av instituttene som ble gjennomført i perioden 1997 2000 påpekte dette behovet. Det foreslås å øke bevilgningen til SIP-er med 5 mill. kroner. Miljøinstituttene har et stadig tettere samarbeid, blant annet gjennom etablering av Miljøalliansen. En økning i SIP-midlene kan gi grunnlag for en styrking av tverrfaglig miljøforskning og større grad av integrerte prosjekter. For å stimulere til økt norsk deltakelse i EUs rammeprogram er det for instituttsektoren etablert en ordning som gjør at institutter som får godkjent prosjekter i EU får nasjonal støtte til Integrerte prosjekter (IP) og Målrettede prosjekter (STREP). Ordningen er i 2005 finansiert av 7 departementer. For 2006 foreslås en økning på totalt 35 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner over MDs budsjett (se budsjettforslagets del I, kap. 3.5, for nærmere omtale). Tabell 6.4: Instituttbevilgninger. Fordeling etter finansieringstype. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1 000 kroner. Budsjett Budsjett Forslag 2006 2004 2005 0-vekst Vekst Grunnbevilgning 53 426 53 500 53 500 53 500 Strategiske satsinger 31 160 32 086 32 086 37 086 Brukerstøtte til EU-prosjekter 4 000 6 500 6 500 8 500 Sum 88 586 92 086 92 086 99 086 I 2005 har miljøinstituttene 23 strategiske instituttprogrammer (SIP), hvorav 6 er felles-siper med fra 2 til 6 deltagere. Bevilgningen er på 32,1 millioner kroner. Av disse avsluttes 18 i 2005. Dette frigjør 20,6 millioner kroner til nye SIP-er i 2006. Forskningsrådet ønsker å premiere SIP-er som går på tvers av instituttgrensene, og som er noe større i volum i forhold til dagens gjennomsnitt. En øket SIP-bevilgning er viktig for å styrke instituttenes kompetanse. Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet 143

6.5 Spesielle midler til forskningsformål Det foreslås et budsjett på 6 mill. kroner for 2006 til spesielle midler overfor ulike kapitler under departementet, jf. tabell 6.5. Tabell 6.5: Inntekter. Fordeling etter kapittel og post og/eller programmer, aktiviteter. Revidert budsjett 2004, budsjett 2005 og budsjettforslag 2006. 1 000 kroner. Revidert budsjett Budsjett Forslag 2004 2005 2006 Kap. 1410, post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforskning 5 000 5 000 5 000 Kap. 1400, post 76 EU-strålevern 1 000 1 000 1 000 Sum 6 000 6 000 6 000 IIASA kontingent Forskningsrådet ivaretar det norske medlemskapet i International Institute for Applied System Analysis (IIASA). Instituttet står bl.a. sentralt i utarbeiding av modellgrunnlaget for internasjonale avtaler om utslippsreduksjoner, og har i tillegg stor betydning som møteplass for miljøforskere fra Øst- og Vest-Europa. Kontingenten på 5,0 mill. kroner dekkes av UFD og MD, men overføres i sin helhet til Forskningsrådet fra MD. EU 6 RP Strålevern og radioaktiv avfallshåndtering. Norske forskningsmiljøer skal fortsatt kunne delta på prosjektbasis innenfor de aktuelle deler av EURATOM-programmene. Finansiering skjer gjennom særskilte bevilgninger på 1 mill. kroner fra hvert av de ansvarlige departementer FKD, LMD, MD, HOD, UD, og NHD (6 mill. kroner i 2006) (http://www.program.forskningsradet.no/forurensning). 144 Budsjettforslag 2006 - Miljøverndepartementet