Determinants affecting ferry users waiting time at ferry terminals. Thor-Erik Sandberg Hanssen Finn Jørgensen Berner Larsen

Like dokumenter
Faktorer som påvirker fergereisendes ventetid

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Rapport reisevaneundersøkelse 2018

SOS1120 Kvantitativ metode. Regresjonsanalyse. Lineær sammenheng II. Lineær sammenheng I. Forelesningsnotater 11. forelesning høsten 2005

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Bakgrunn. Data. Sammendrag Modellering av reisehensikts- og døgnfordelinger for togreiser

Omfang av gåing til holdeplass

Riksveg- og fylkeskommunale fergesamband Kravstilling for lav- og nullutslippsløsninger

OPPGAVESETTET BESTÅR AV 3 OPPGAVER PÅ 6 SIDER MERKNADER: Alle deloppgaver vektlegges likt.

Kapasitetsutnyttelse og optimal fergestørrelse

De nye nasjonale verdsettingsstudiene. Askill Harkjerr Halse, TØI Teknologidagene, 31. oktober 2018

2. Hva er en sampelfordeling? Nevn tre eksempler på sampelfordelinger.

Eksamensoppgave i samfunnsfaglig forskningsmetode 16. mai 2003

Reisevaneundersøkelse for Region sør 2009

Kan vi stole på resultater fra «liten N»?

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten

Fordelingsvirkninger av bompenger Basert på data fra reisevaneundersøkelser. Frokostseminar 22. mai 2019

BEFOLKNINGSUNDERSØKELSE: HVORDAN REISER INNBYGGERNE I BERGEN VEST?

Samfunnsøkonomiske virkninger av økt fergefrekvens

Mulige sammenhenger for plassering på samfunnsstigen

Tidsverdiundersøkelsen

Vurderinger KVU Lofoten Fergestruktur i Vest-Lofoten

Reisevaner i Region sør

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2003

Oppsummering fylkesrådmann

Oppgave 1. T = 9 Hypotesetest for å teste om kolesterolnivået har endret seg etter dietten: T observert =

Nyttekostnadsanalyse av bedre infrastruktur for Sør-Helgeland

SENSORVEILEDNING FOR DEN KVANTITATIVE DELEN AV EKSAMENSOPPGAVEN I SOS1002 HØSTEN 2006

Kollektivassignment i EMMA og VISUM

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Transport, en viktig del av reiselivet

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2018/2020. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 18. mars 2019 kl

Eksamensoppgave i PSY1011/PSYPRO4111 Psykologiens metodologi

Notat. Bakgrunn og hensikt med notatet. Nasjonal transportplan

Fysiske problemer med å bruke transportmidler Omfang, kjennetegn, reiseaktivitet og opplevelse av barrierer

Hvordan kan endrede rammebetingelser påvirke transportmiddelfordelingen i byområder? Harald Høyem Urbanet Analyse

R A P P O R T. Vår ref: Marie Rande Arve Østgaard INNLEDNING

Skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

Kort overblikk over kurset sålangt

UTDRAG FRA SENSORVEILEDNINGEN FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 HØSTEN 2001

Fergekapitlet i Samferdselsanalyse Ofoten

Undersøkelse om svart arbeid og den økonomiske situasjonen i Hellas og Italia. November 2011

E39 i Midt-Norge. Strategidirektør Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt

Fra krysstabell til regresjon

Nasjonal Reisevaneundersøkelse

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Reisevaneundersøkelse for Agderbyen 2009

PSY2012 Forskningsmetodologi III: Statistisk analyse, design og måling Eksamen vår 2014

Forelesning 16 Regresjonsanalyse 3. Regresjonsanalyse av timelønn. Modeller med samspill

Eksamen PSYC3101 Kvantitativ metode II Vår 2015

UNIVERSITETET I OSLO

Produktplassering. En telefonundersøkelse utført av Sentio Research for Medietilsynet

Arbeidsreiser til Nydalen. Eksempelet BI

ØYER KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

Reisevaneundersøkelse Sykling i Lofoten og Vesterålen

Forelesning 18 SOS1002

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

Bybrua, midlertidig løsninger for gående og syklende i anleggsperioden. Orientering til formannskapet

Innfartsparkering med bil og sykkel

Målenivå: Kjønn: Alle bør kunne se at denne variabelen må plasseres på nominalnivå

2. Kartleggingen Spørreskjema ble utarbeidet og sendt på mail til alle ansatte i Helse Bergen. Det kom inn i underkant av 3500 besvarelser.

Oppgave 1. X 1 B(n 1, p 1 ) X 2. Vi er interessert i forskjellen i andeler p 1 p 2, som vi estimerer med. p 1 p 2 = X 1. n 1 n 2.

Appendiks 5 Forutsetninger for lineær regresjonsanalyse

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

UNIVERSITETET I OSLO

RUTERS MARKEDSINFORMASJONSSYSTEM OPPDRAGSBESKRIVELSE OPERATØRKONTROLL OG KUNDEINTERVJUER

Arbeidsreiser i ulike deler av Oslo-området. Mulighet for reduksjon i bilbruk. Resultater fra et forskingsprosjekt

b) Forventet verdi er: Stor: = 26 Middels: = 17 Liten: = 12 Man velger alternativet stor.

EKSAMEN I SOS4020 KVANTITATIV METODE 8. april (4 timer)

Last ned Sannsynlighetsregning og statistisk metodelære - Knut Ole Lysø. Last ned

Hvordan er ventetiden på legekontoret vårt?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: N00 Arkivsaksnr.: 12/244

Bruk data fra tabellen over (utvalget) og opplysninger som blir gitt i oppgavene og svar på følgende spørsmål:

Sørum kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

R A P P O R T 4,4 % 0 % Antall respondenter

Krysstabellanalyse. SOS1120 Kvantitativ metode. Disposisjon. 1. Beskrivelse av analyseteknikk. Forelesningsnotater 7. forelesning høsten 2005

MF Ampere, erfaringer og ideer etter et paradigmeskifte

Gjør gjerne analysene under her selv, så blir dere mer fortrolige med utskriften fra Spss. Her har jeg sakset og klippet litt.

Sensorveiledning: skoleeksamen i SOS Kvantitativ metode

NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for sosiologi og statsvitenskap

BRUKERUNDERSØKELSE OMBORD PÅ SAMBAND: RUTE MOSJØEN HUNDÅLA DAGSVIK. 26. JANUAR 2017

Forelesning 10 Statistiske mål for bivariat tabellanalyse. Korrelasjonsmål etter målenivå. Cramers V

EKSAMEN I SOSIOLOGI SOS KVANTITATIV METODE. ORDINÆR SKOLEEKSAMEN 4. april 2011 (4 timer)

Romsdalsaksen R A P P O R T INNLEDNING INTERVJUING FEILMARGINER VED FORDELINGER. Antall respondenter SIGNIFIKANSTESTING

2.2 Korrelasjon. Våre øyne ikke gode til å bedømme hvor sterk en sammenheng er Trenger kvantitativt mål på sammenheng Korrelasjon et slikt mål

Bæringenes reisevaner

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Tilgang til kollektivtransport og bruk

Piggdekk eller piggfritt? Hvilke valg gjør norske bilister? Tore Vaaje Gjensidige NOR Forsikring

Trafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn. Frokostseminar 31. oktober 2018

SPSS Statistics-kurs 2014

Trafikantenes verdsetting av bedre kvalitet på kollektivtilbudet En Stated Preference-undersøkelse på internett

Norske reisevaner. Guro Berge Sosiolog, Seniorrådgiver. Transportplanseksjonen Vegdirektoratet

Markeds og konkurransesituasjonen for tilbringerreiser med tog til Oslo lufthavn Gardermoen supplerende beregninger til TØI rapport 1082/2010

R A P P O R T. Vår ref: Marie Rande Arve Østgaard INNLEDNING

Fylkesråd for samferdsel Tove Mette Bjørkmo Redegjørelse under fjerde fylkesting om drift av ferjene i Nordland sommeren 2014 Bodø, 13.

EKSAMEN I SOS1120 KVANTITATIV METODE 2. DESEMBER 2010 (4 timer)

KONSEPTVALGUTREDNING UTKAST KVU E6 FAUSKE - MØRSVIKBOTN

Sykkelulykker i Oslo. Sykkelseminar Vegdirektoratet, Hanne Beate Sundfør, Forsker, MSc Folkehelsevitenskap

Transkript:

Determinants affecting ferry users waiting time at ferry terminals Thor-Erik Sandberg Hanssen Finn Jørgensen Berner Larsen

Bakgrunn Norge: lang kyst med mange fjorder og bebodde øyer som gjør ferger til en sentral del av transportinfrastrukturen Fergene har begrenset kapasitet og opererer i henhold til faste rutetabeller Det er ofte lang ventetid på fergeterminalen

Fergeoperatørene kan påvirke reisendes ventetid ved å øke avgangsfrekvensen Fører til redusert tid mellom hver avgang (headway) Spørsmål: Hvordan påvirkes ventetiden av økt avgangsfrekvens? Tidligere studier: Har i liten grad kontrollert for andre faktorer enn headway for å forklare ventetid Har ikke fokusert på fergereisende Mål med vår studie: Avdekke i hvilken grad sentrale faktorer (inkl. headway) påvirker ventetid på fergeterminaler

Datakilder 1. Reisevaneundersøkelse gjennomført av TØI i 2013 15 000 reisende intervjuet 16 fergesamband Reisende oppgav bl.a.: Ventetid på terminal Reisens startpunkt Reiseformål Transportmiddel til terminal Reisefrekvens med fergerute Kjønn Inntekt 2. Norsk fergedatabank Driftes av Statens vegvesen Kilde til tid mellom hver avgang (headway)

Sentrale hypoteser Mål: kartlegge hvordan ulike faktorer påvirker ventetid 1. Headway: Positiv, men avtakende sammenheng mellom headway og ventetid 2. Transportmiddel til terminal: Kortest ventetid: gående, syklister og busspassasjerer Lengst ventetid: lastebilsjåfører 3. Inntekt: Negativ sammenheng mellom inntekt og ventetid 4. Kjønn: Kvinner venter kortere tid enn menn 5. Reisefrekvens på sambandet: Høy reisefrekvens gir kortere ventetid

Analyse Multippel regresjon Ventetid i antall minutter som avhengig variabel 27 forklaringsfaktorer Modellens statistiske egenskaper: Kontrollert for heteroskedasitet, normalfordeling av residualer Ingen korrelasjon mellom residualer og numeriske regressorer Kan stole på estimeringsresultatene

Utvalgte variablers effekt på ventetid (i) 1. Headway (p<0,01) Økning i headway fra 30 til 60 min -> 8,5 min lenger ventetid Økning i headway fra 60 til 90 min -> 5,2 min lenger ventetid Marginal effekt på ventetid av redusert headway er avtakende når headway øker 2. Transportmiddel til terminal (p<0,01) Sammenlignet med reisende i privat bil finner vi: Reisende til fots/sykkel har 7,1 min kortere ventetid Reisende med buss har 5,2 min kortere ventetid Lastebilsjåfører har 11 min lenger ventetid

Utvalgte variablers effekt på ventetid (ii) 3. Inntekt (p<0,10) Personer med inntekt > 500 000 NOK har 0,71 min kortere ventetid enn andre 4. Kjønn (p<0,05) Kvinner har 0,94 min kortere ventetid enn menn 5. Reisefrekvens på sambandet (p<0,10) De som benytter fergesamband minst 1 gang per uke har 0,97 min kortere ventetid enn øvrige reisende Inntekt, kjønn og reisefrekvens har moderat innvirkning på ventetid

Forventet ventetid ved ulik headway 1. Gjennomsnittlig reisende Konkav sammenheng mellom headway og ventetid Øker headway fra 20 til 60 min -> øker ventetid med 16,4 min Øker headway fra 60 til 100 min-> øker ventetid med 9,7 min 2. Reisende som kommer med første avgang Viser forventet ventetid dersom alle kom med ønsket avgang Avstand mellom kurver viser differanse i ventetid av ikke å komme med første avgang Ved Headway = 30 er differansen 2,35 min Ved Headway = 60 er differansen 4,69 min Økt fergekapasitet (større ferger) kan spare reisende mye ventetid: Ved Headway = 30 min reduseres forventet ventetid med 19 % dersom alle kommer med første avgang

Konklusjon Vi har utviklet en modell for å kartlegge ventetid på fergeleiet Hovedfokus på forholdet mellom ventetid og headway Headway er lett kontrollerbart for operatører og myndigheter Funn: den marginale effekt på ventetid av redusert headway er avtakende (dvs. konkav) Alt annet likt vil en «en-enhets» reduksjon i headway gi reisende større nytte på et samband med kort tid mellom hver avgang enn på samband der den er lang

Takk for oppmerksomheten!