MØTEBOK. Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Lunner rådhus, Kommunestyresalen 08.11.2012 SAKER TIL BEHANDLING:

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Formannskapet Lunner rådhus, Kommunestyresalen 08.11.2012 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 111/12 Sak 112/12 Sak 113/12 Sak 114/12 Sak 115/12 Sak 116/12 Sak 117/12 Sak 118/12 Sak 119/12 Sak 120/12 Referater 2012 - Formannskapet Samhandlingsreformen Lunner og Gran Interkommunalt samarbeid eller i egen regi Festeavgift for graver i Lunner kommune Handlingsprogram/økonomiplan 2013-2016 og årsbudsjett 2013 utlegging til offentlig ettersyn RV 4 i Lunner kommune - prinsipputtalelse til bompengeordning E16 Eggemoen - Jevnaker - Olum - Lokalpolitisk prinsippbehandling av forslag til delfinansiering med bompenger Merknads- og sluttbehandling etter 2. gangs offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane Kjevlingen Merknads- og sluttbehandling. Reguleringsplan for Holtåsen Plan-ID 07/1517 59/125 - Toyota Hadeland - oppgradering og planbehandling 115/23 - Søknad om midlertidig plassering av hybelcontainere Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

LUNNER KOMMUNE Sak 121/12 Sak 122/12 Sak 123/12 Sak 124/12 Sak 125/12 Sak 126/12 Sak 127/12 Sak 128/12 23/65 - Klage på søknad om utslippstillatelse tett tank/jets - fritidsbolig Høringsuttalelse til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål vannregion Glomma Høringsuttalelse til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken 54/17 Søknad vedrørende arealbytte Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel 2005-2016 Etablering av parkeringsplass og handikap brygge - Mylla dam Bygging av omsorgs og barneboliger skolevegen Harestua 2 gangs behandling Spillemidler 2013 - anlegg for idrett og fysisk aktivitet - prioritering av spillemidler Fastsetting av kremasjonsavgift fra 1.1.2013

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/55-17 Ark.: 033 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 111/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER 2012 - FORMANNSKAPET FORMANNSKAPETS VEDTAK: Referatene ble tatt til orientering uten protokollerte merknader. REFERATNUMMER: 59/12 Delegerte vedtak 60/12 Kommunal planstrategi for Gran kommune - kopi av brev til Fylkesmannen 61/12 Referat Møtereferat rådsmøte Bronsebukkene (med kopi av regnskap Bronsebukkene) 62/12 Fordeling av ordinært skjønnstilskudd til kommunene i 2013 63/12 Høring - søknad om tiltak og dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for siktbeding langs RV4 på Grua 64/12 Vedtak i klagesak - Oppføring av konstruksjon utover egen eiendomsgrense 65/12 39/1 Forhold vedrørende gjødsellagring 66/12 39/1 Tilleggsopplysninger til tilsvar på nabovarsel - kopi av brev til Fylkesmannen i Oppland 67/12 Melding om vedtak - offentlig ettersyn av kommunedelplan for nye Nittedal sentrum 2012 2030 68/12 Oppdatert flystøykartlegging 2011-2013 for Oslo lufthavn Gardermoen - Støysonekart - Notat beregning av flystøysonekart - Rapport fra Sintef 69/12 Tilbakemelding på kommunens plan for gjennomføring av bosetting i 2012 og 2013 70/12 Høring av forslag til byggegrenser og avkjørsler langs fylkesvegnettet 71/12 Vedrørende bosetting av flyktninger Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/2138-34 Ark.: 100 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 22/12 Eldrerådet 20.11.2012 / Kommunestyret 17/12 Helse og omsorgskomiteen 05.11.2012 112/12 Formannskapet 08.11.2012 57/12 Kommunestyret 21.06.2012 76/12 Formannskapet 07.06.2012 11/12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 14.06.2012 15/12 Eldrerådet 12.06.2012 13/12 Helse og omsorgskomiteen 24.05.2012 11/11 Formannskapet 09.06.2011 53/11 Kommunestyret 16.06.2011 25/11 Kommunestyret 19.05.2011 9/10 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23.11.2010 17/10 Eldrerådet 23.11.2010 80/10 Kommunestyret 25.11.2010 Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef SAMHANDLINGSREFORMEN LUNNER OG GRAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID ELLER I EGEN REGI FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Samhandlingsreformens utfordringer vedtas løst i egen regi i Lunner kommune. Det videre utviklingsarbeid innarbeides i revisjon av kommunedelplan omsorg for 2014 2017 med følgende merknader: 2. Kommunedelplan omsorg for 2013 2016 og innspill til budsjett for 2013 tilpasses dette vedtak, med følgende merknader: Behandling og avstemming: Repr. Ulf Rogneby, V fremmet følgende vedtaksforslag (alternativ 2 med endring i punkt 6): «1. Det vedtas å bygge et Lokalmedisinsk senter inklusive en 20 sengs intermediær avdeling i Gran sentrum i IS- samarbeid med Gran kommune. 2. Foreløpige ramme for Lunners del av byggekostnader settes til kr 35 000 000 (2012 kr) 3. Konkretisering av byggeprosjektet med budsjett og fremdriftsplan samt forslag til innfasing av de ulike tjenester legges frem politisk beslutning i mars/mai 2013. 4. Samarbeidet inngås som administrativt vertskommunesamarbeid. Hvilken kommune som er vertskommune avklares med samme frist som over.

5. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett for 2013. 6. Tjenester som ikke inngår i Lokalmedisinsk senter løses i egen regi.» Rådmannens innstilling satt opp mot Ulf Rognebys vedtaksforslag ble vedtatt med 4 stemmer mot 3 stemmer avgitt for Ulf Rognebys vedtaksforslag som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Samhandlingsreformens utfordringer vedtas løst i egen regi i Lunner kommune. Det videre utviklingsarbeid innarbeides i revisjon av kommunedelplan omsorg for 2014 2017 med følgende merknader: 2. Kommunedelplan omsorg for 2013 2016 og innspill til budsjett for 2013 tilpasses dette vedtak, med følgende merknader:

Det anbefales at disse vedleggene leses før selve saksfremlegget: Konsekvensanalyse fra RO, rapporter fra delprosjektgruppene i Reform i Lunner og hoveddokumentet Reform i Lunner. Felles innledning for Gran og Lunner kommuner Uavhengig av statlige endringer og føringer Uavhengig av statlige føringer og reformer bør kommunene planlegge sin helse og omsorgstjeneste på en helhetlig måte. Det er derfor viktig å se på hele organiseringen innen helse og omsorgssektoren for å imøtekomme utvikling i forhold til demografi og sykdomsbilde. Kommunen bør organisere og investere på en slik måte at man er fleksibel i forhold til statlige endringer og føringer. Fra sykehus til kommune En ny kommunal rolle betyr ikke i utgangspunktet at spesialisthelsetjenesten skal svekkes, men at rollene og oppgavene er i endring. Spesialisthelsetjenesten utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning, og med mer spissede behandlingstilbud både innenfor somatikk og psykisk helsevern. En ny kommunal rolle og nye oppgaver innebærer blant annet økt innsats i forebyggende og helsefremmende arbeid, og øyeblikkelig hjelp plasser i kommunene. For å unngå innleggelser på sykehus er det viktig for kommunen å behandle enklere medisinske tilstander. Disse nye oppgavene vil stille krav til kommunal ledelse og organisering, men gir også en mulighet for å utvikle kvalitetsmessige gode tjenester i lokalsamfunnet til våre innbyggere. Demografiendringer Bakgrunnen for reformen er at det i årene som kommer vil bli flere mennesker med kroniske sykdommer, og antall eldre og flere med sammensatte sykdomstilstander vil øke. Sykdommer som kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er i sterk vekst. Folkehelsebarometeret for Lunner og Gran viser blant annet at antall pasienter behandlet poliklinisk og i sykehus for psykiske lidelser ligger over fylkesnivå og landet forøvrig. Kommunenes rolle er med samhandlingsreformen og nytt lovverk endret slik at en i større grad enn i dag skal forebygge mer, og iverksette større innsats i sykdomsforløpenes tidlige fase. Den ene nye oppgaven for kommunene er plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse - og omsorgstjenester. I lov om folkehelsearbeid har kommunene fått et tydelig helhetlig ansvar for innbyggernes helse. Samhandlingsreformen er tydelig på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser, herunder utvidet plikt til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og krav til avtaler mellom kommuner og helseforetak. Det er igangsatt et arbeid i forhold til registrering av utskrivningsklare pasienter også innenfor psykiatrien. Omfang av interkommunale samarbeider Forprosjektrapport «Samhandlingsreformen på Hadeland», som ble fremlagt i februar 2012, anbefaler å opprette Hadeland helsehus. Dette er et lokalmedisinsk senter som foreslås å inneholde en rekke av helse og omsorgstjenestene i begge kommuner, samt desentraliserte spesialisthelsetjenester. Samarbeid om et slikt tilbud vil være av en slik størrelse at det sammen med tidligere interkommunale samarbeider, vil gi et samlet samarbeid som er så stort

at det vil kunne være en utfordring i forhold til anbefalt størrelse før en bør vurdere strukturelle forhold. Intermediær avdeling (IMA) og Lokalmedisinsk senter (LMS) lokalisert i eget bygg Forståelsen av mandatet i forprosjektet var at en intermediær avdeling eller et lokalmedisinsk senter ikke skulle ligge i tilknytning til eksisterende institusjon i kommunene, men lokalisert til et eget nytt bygg i nær tilknytning til Nødetat bygget på Gran. Regiontilhørighet Lunner og Gran kommuner tilhører Oppland fylke og har dermed sin tilknytning til Sykehuset Innlandet. Konstruksjonen med fylkesinndeling har tidligere blitt diskutert, og for en del år tilbake var det et statlig prosjekt som vurderte ulike nye alternativer for regioninndeling av Norge. Alternative vegvalg som Lunner og Gran velger bør være av en slik art at man står robust nok uavhengig av fremtidig regiontilhørighet. Sammendrag for Lunner kommune Under rådmannens sluttdrøfting er det gjort vurderinger av de ulike alternativer til samarbeid, og et alternativ der alle helse og omsorgstjenester løses i egen regi. På bakgrunn av en helhetlig vurdering, økonomisk og kompetansemessig, anbefaler rådmannen at Lunner kommune velger alternativet Reform i Lunner. Saksutredningen er omfattende og det har i denne sammenheng vært nødvendig med en grundig drøfting og vurdering basert på mange ulike områder slik som fag og kompetanse, økonomiske sammenstillinger, geografi, demografi og omfang av samarbeidsformer. Arbeidet med Reform i Lunner har vært organisert i tre prosjektgrupper som har vært bredt tverrfaglig sammensatt. Kommuneoverlegen har vært delaktig og involvert i arbeidet i alle prosjektgruppene, og har underveis involvert samtlige av de øvrige legene i Lunner kommune. Rådmannen oppfatter at arbeidet med Reform i Lunner er godt gjennomarbeidet både med hensyn til de faglige betraktninger og de foreløpige økonomiske beregninger. Helheten i Reform i Lunner hensyntar både manglende trinn i omsorgstrappa, folkevekst, demografiendringer og nye oppgaver pålagt som følge av Samhandlingsreformen. Saksutredning: FAKTA: Historikk Kommunestyrene i Lunner (k-sak 80/2010) og Gran (k-sak 121/10) vedtok i desember 2010 å etablere et forprosjekt for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen. Til grunn for vedtaket lå rapport fra en forstudie utarbeidet av representanter for de aktuelle fagmiljøene i de tre hadelandskommunene marsseptember 2010. Prosjektets målsetting var, slik prosjektplanen beskrev den:

Prosjektets samfunnsmål: Innbyggere i Hadelandsregion opplever at de får rett behandling, på rett sted, til rett tid. Dette er sikret gjennom et systematisk samarbeid som er av høy kvalitet og fremstår helhetlig. Helsetjenestene setter pasienten / brukeren i fokus og ivaretar samfunnets ressurser på best mulig måte. Prosjektets resultatmål: Interkommunale samhandlingsplaner, inkl. økonomiske og organisatoriske konsekvenser, er vedtatt og iverksatt. Det er etablert forpliktende avtaler kommunene i mellom og mellom kommunene og Sykehuset Innlandet om hva som skal samordnes og på hvilken måte. Forprosjektets gjennomføringsmål: Utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre at brukeren opplever et sammenhengende, helhetlig tjenestetilbud som leverer god kvalitet på rett sted til rett tid. Forprosjektperioden var opprinnelig fastlagt til 1.1.2011-30.09.2011. Delprosjektgruppene leverte sine rapporter i henhold til framdrift, mens prosjektgruppa ble innvilget ytterligere arbeidstid og sluttførte sitt arbeid medio desember 2012. Forprosjektet la fram sin rapport i desember 2011. Kommunestyrene ble orientert om rapportens hovedinnhold i et fellesmøte 2. februar 2012. I prosjektrapporten anbefales "en enhetlig driftsmodell" som den faglig beste løsningen for kommunene. Rådmannen anbefalte kommunestyret å legge prosjektrapportens anbefalinger på vent og utsette sluttbehandlingen til en hadde fått konsekvens utredet et mindre omfattende alternativ. Slik rådmannen så det, handlet saken om en tilleggsutredning til forprosjektets arbeid. Vurderingene var som følger: Behov for et alternativ Rådmannen innstilte på at kommunene tok seg tid til å utarbeide en konsekvensanalyse av et IMA (intermediær avdeling; tenkt å inneholde kjerneaktivitetene i et LMS dvs et lokalmedisinsk senter), fordi det var et behov for å supplere forprosjektrapportens anbefaling med en avklaring av hva det kan medføre å gå for et mindre omfattende alternativ. Dette var den avklaringen som ble nådd i et møte mellom ordførerne og rådmennene 8. mai 2012. Forslaget til vedtak innebar ikke et veivalg, men beslutningen skulle tas når konsekvensanalysen av alternativet IMA og prosjektrapporten legges fram. Etter at vedtaket ble fattet i mai ble det gjort en avklaring mot ordførerne om at hovedrapportens anbefaling om et LMS skal konkretiseres på lik linje med et IMA. Rådmannen så det som ønskelig at konsekvensanalysen også i noen grad konkret drøfter detaljer som: ÅV (årsverk/stillinger) - M 2 (areal/romprogram) - KR (kostnader investering/drift inkludert inntekter); isolert og netto(-økning) fra nullalternativet (dagens drift). Hva etableres helt nytt (ikke tilbudt tjeneste i dag) - hva reetableres i ny form (egenregi eller kjøpt tjeneste) - hva blir igjen i kommunen(-e) av tjenester? Når saken nå legges fram til beslutning, er det under vurdering/drøftingsdelen av saken utredet alternative samarbeidsformer. Parallelt med den konsekvensutredning som ble bestilt ble det vedtatt å utrede videre Opptur i Gran og Reform i Lunner.

Bestillingen Etter vedtakene i kommunestyrene i mai ble det avgjort at utredningene av en intermediær avdeling (IMA) og et lokalmedisink senter (LMS) skulle konkurranseutsettes. Det ble utviklet et konkurransegrunnlag. Oppdraget gikk til RO (ressurssenter for omstilling i kommunene). RO leverte sin rapport 12. oktober 2012. Konsekvensutredning av Opptur i Gran og Reform i Lunner har vært organisert som selvstendige prosjekter i hver av kommunene. Prosjektet Reform i Lunner la fram sine delprosjektrapporter 19. oktober 2012. Samlet interkommunalt samarbeid Fra før har Lunner og Gran et stort omfang av interkommunale samarbeider. I tillegg har Lunner noe samarbeid med Jevnaker. Omfanget av interkommunale samarbeider kan som tidligere omtalt i saken være en utfordring i forhold til anbefalt størrelse før en bør vurdere strukturelle forhold. Det ble gjort en analyse av omfanget høsten 2010 i saken «Rammer for det interkommunale arbeidet»: Årsverk og utgifter knyttet til det interkommunale samarbeidet: 6.7 % av alle kommunalt sysselsatte på Hadeland arbeider i et interkommunalt samarbeid. Fordelt på kommunene er andelene slik: 9,3 % av de ansatte i Gran, 7,4 % av de ansatte i Lunner og ingen ansatt i Jevnaker. Andel av brutto utgifter til interkommunalt samarbeid fordeler seg slik mellom kommunene: Gran 11 %, Lunner 5,9 % og Jevnaker 1 %. En antar at tallene fortsatt er gyldige. En IMA med 20 senger vil for Lunners andel utgjøre 1,4 % av andel brutto utgifter i fht budsjett 2013. Prosenten vil være nær det samme for antall sysselsatte. Et LMS vil for Lunners andel utgjøre 2,2 % av andel brutto utgifter i fht budsjett 2013. Prosenten vil være nær det samme for antall sysselsatte. Tilskuddsordninger Tilskudd fra Husbanken Med bakgrunn i regjeringens mål om 12 000 nye omsorgs og institusjonsplasser innen 2015 ble det etablert en tilskuddordning til investeringer i regi av Husbanken. Denne ordningen varer i utgangspunktet maksimalt frem til og med 2015, men avsluttes tidligere om målet om 12 000 plasser nås. Ordningen er videre slik at det må bygges innen 3 år etter at tilsagn om tilskudd er gitt. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til om tilskuddordningen utvides til å gjelde for alle som søker innen 2015 dersom målet om 12 000 plasser nås, og det fremdeles er kommuner som søker om tilskudd til nye plasser. Det er ventet at denne avklaringen gis i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for 2013. Størrelsen på tilskuddene er pr 2012: Omsorgsboliger 30 % eller maks kr 687 000 (forslag om kr 840 000 i 2013) Institusjonsplasser 40 % eller maks kr 916 000 (forslag om kr 1 120 000 i 2013) Dagsenter 40 % av totalkostnad (foreslått uforandret i 2013) Forslag i 2013 er i hht forslag til statsbudsjettet lagt frem 8. oktober 2012.

Kompensasjon av merverdiavgift Etter en avklaring mot Skatt Øst i mars 2012 er det dokumentert at tilskudd fra Husbanken ikke har betydning for kommunenes rett til kompensasjon av merverdiavgift. Summen av tilskudd fra Husbanken og kompensasjon av merverdiavgift bidrar til at det er mulig for kommunene å håndtere større investeringsformål innen helse og omsorgssektoren. DE ULIKE UTREDNINGENE: Alternativene for å løse samhandlingsreformen og øvrige fremtidige tjenester kan skisseres på følgende måte: I Gran I Lunner Alt. 1 Egenregi 89,5 mill Alt. 3 Felles IMA 92,0 mill Alt. 2 Felles LMS 96,9 mill Del av samhandlingsreformen løst i fellesskap mellom Lunner og Gran Slik det framgår av denne figuren, vil begge kommuner ha en del gjenværende tjenester uavhengig av samarbeidsmodell. Dette er tjenester som hjemmesykepleie, boliger og øvrige tilbud innenfor tilrettelagte tjenester, boliger innenfor psykisk helse og demens samt langtidsplasser i sykehjem. I tillegg anbefaler forprosjektet i samhandlingsreformen å vurdere nærmere hvorvidt en bør etablere frisklivsentraler og seniorsentre i hver av kommunene om veivalget blir etablering av et Lokalmedisinsk senter. Reform i Lunner Alternativ 1 Reform i Lunner bygger på de tjenestene vi har i dag samt tjenester som er lovpålagt ved innføringen av Samhandlingsreformen (øyeblikkelig hjelp, rehabilitering og koordinerende enhet). I tillegg foreslår Reform i Lunner å bygge ut manglende «trinn» i omsorgstrappa slik som dagsenter og omsorgsboliger / bokollektiv rettet mot ulike brukergrupper. I tillegg er det forebyggende arbeidet sentralt deriblant etablering av en frisklivssentral.

Reform i Lunner består av tre delprosjekter: Lunner omsorgs og rehabiliteringssenter (LOR). Det foreslås å bygge nytt institusjonsbygg som ivaretar vanlige sykehjemsplasser samt plasser til øyeblikkelig hjelp, korttidsplasser og rehabiliteringsplasser. I tillegg foreslås det å bygge nytt dagsenter med kantinedrift. Dagens institusjon foreslås ombygd til omsorgsboliger. Investeringen utløser tilskudd fra Husbanken i tillegg til kompensasjon av merverdiavgift, dette vil dekke store deler av kostnadene. Omsorgsboligene vil gi inntekter i form av husleie. Lunner Psykiatritjeneste (Lp). Tjenesten er foreslått lagt til Lunner sentrum og til Kalvsjøstua. Det å samle boliger, dagtilbud, bo og veiledningstjeneste og trygghetsplass til et tjenestested eller en avdeling vil gi en bedre ressursutnyttelse samt et mer helhetlig tjenestetilbud. Lunner Friskliv og Frivilligsentral (LFF). Det foreslås at Frisklivssentral samlokaliseres med Frivilligsentralen. Et sunt og godt folkehelseperspektiv med spesielt fokus på det forebyggende arbeid vil kunne bidra til reduserte helseutfordringer i fremtiden. Et godt utbygd frisklivstilbud vil bestå av mange ulike tiltak geografisk spredt i kommunen. Gode og tilpassede tiltak bør med andre ord ligge nær brukerne. Imidlertid bør et slikt tilbud ha en hovedbase, denne er foreløpig foreslått samlokalisert med Frivilligsentralen til Frøystad.

Lokalmedisinsk senter (LMS) - Alternativ 2 Et LMS, som forprosjektrapporten anbefaler, er et helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester. Dette kan være tjenester før, i stedet for og etter sykehusbehandling. Målsettingen med å etablere et slikt senter er at pasienter skal slippe å reise til sykehus for å få enkel oppfølging og behandling dersom de kan få et like godt behandlingstilbud i nærmiljøet. Funksjoner og tjenester som legges til et lokalmedisinsk senter er avhengig av blant annet lokale forhold og behov. Foruten et IMA er det i forprosjektrapporten foreslått at følgende tjenester legges til et LMS for Gran og Lunner: Interkommunal koordinerende enhet (lovpålagt fra 1. januar 2012) for habilitering og rehabilitering Interkommunalt rehabiliterings- og habiliteringsteam Interkommunalt palliativt team Interkommunalt psykisk helse team Interkommunal dagaktivitetssenter/ kafé innen psykisk helse Interkommunalt demensteam (utredning av demens og veiledning) Pårørendeskole til personer med demens. Interkommunal frisklivssentral - foreslått plassert i et Lokalmedisinsk senter (LMS) eventuelt plassert med en frisklivssentral i begge kommuner. Interkommunal seniorsenter (rådgivning og veiledningstjeneste) I prosjektet foreslås det etablert et senter i Lunner kommune og to sentre i Gran kommune. Helsetorg. Et helsetorg skal være det første en møter når en kommer til et Lokalmedisinsk senter, og dermed «døråpneren inn til de ulike tjenestene. Et Helsetorg skal i tillegg til bistå med informasjon og råd, gi veiledning og informasjon samt bistå i forhold til blant annet utfylling av søknadsskjemaer. Aktuelle polikliniske desentraliserte spesialisthelsetjenester er gynekologi, øyelege, røntgen og dialyse. Dette er ikke klarlagt, men det er opprettet kontakt mot Sykehus Innlandet for å starte planlegging av aktuelle desentraliserte spesialisthelsetjenester.

Intermediær avdeling (IMA) Alternativ 3 En intermediæravdeling er en mellomting mellom en sengepost på sykehus og en sykehjemsavdeling. En intermediæravdeling vil ha en høyere bemanningsnorm enn en sykehjemsavdeling samt bedre tilgang til legetjenester. Pasienter innlagt i en slik avdeling er under aktiv behandling og behov av tettere oppfølging av helsepersonell. Opphold ved en intermediæravdeling er tidsavgrenset og kan brukes til eksempelvis: Ø hjelp og observasjon av pasienter ( «før» og «i stedet for» sykehusbehandling). Til oppfølging/rehabilitering av pasienter etter sykehusopphold før de kan reise hjem. Lindrende behandling Mottak av utskrivningsklare pasienter Trygghetsplasser innen psykisk helse En intermediær avdeling er kommunalt driftet, og er sengeposter fra et begrenset antall til 20 senger. Erfaringer i forhold til intermediære avdelinger er at de vanligvis er samlokalisert med kommunale sykehjem eller lagt til et lokal medisinsk senter. Det finnes ulike typer intermediæravdelinger, fra kun tilbud om ø hjelp til mer omfattende tilbud slik som rehabilitering og ulike typer av behandlingssenger. Prosjektgruppens anbefaling i forprosjektrapporten er å etablere en sengeavdeling med 20 senger i et lokalmedisinsk senter som antas å kunne dekke behovet for intermediærenhet, enkelte utskrivningsklare pasienter og døgnbasert øyeblikkelig hjelp opphold.

LUNNER KOMMUNE Økonomi Sammenstilling av kostnader ved de ulike alternativene er vedlagt. I siste kolonne i tabellen vises totalkostnad for Lunner med hovedtyngden av eksisterende samt nye foreslåtte tjenester. Sammenstilte kostnader for de aktuelle alternativer viser total kostnad for Lunner. Eksisterende og nye kostnader er sett i sammenheng med hensyn til ny organisering av tjenestene. Reform i Lunner kr 89 491 000 Lokalmedisinsk senter kr 96 919 100 Intermediær avdeling 20 plasser kr 91 997 962 Slik det fremgår vil Reform i Lunner være det økonomisk mest gunstige. Ved å se organiseringen av eksisterende og nye tjenester som en helhet vil en kunne oppnå best mulige tjenester til lavest mulige kostnader. Gode synergieffekter oppnås i forhold til å utnytte de økonomiske ressurser på en mest mulig effektiv måte. Reform i Lunner som ovenfor viser en totalkostnad på kr 89 491 000. Totalkostnaden er fordelt på følgende områder: Lor (Lunner rehabiliterings og omsorgssenter) kr 59 340 000 LP (Lunner psykiatritjeneste) kr 27 741 000 LFF (Lunner Friskliv og Frivilligsentral) kr 2 410 000 Tabellen nedenfor viser dagens økonomisk ramme (bare utgifter) sett opp mot de sammenstilte kostnader i Reform i Lunner innenfor de samme områder: Tjenestested Reform i Lunner 11800 innbyggere Beløp uten eksisterende driftskostnader bygg. 11800 innbyggere Dagens økonomiske ramme for samme område. 8800 innbyggere Differanse Lor 59 340 000 57 040 000 46 000 000 11 040 000 Lp 27 741 000 27 741 000 14 300 000 13 441 000 LFF 2 410 000 2 410 000 0 2 410 000 Sum 89 491 000 87 191 000 60 300 000 26 891 000 (alle beløp er regnet i 2012 kr) Kommentarer: Generell kommentar Ved å fremskrive dagens økonomiske ramme på kr 60,300 mill. til 11800 innbyggere ville den fremskrevne økonomiske rammen ha vært på kr 80,800 mill. Den totale økonomiske utfordringen med innføring av Reform i Lunner blir dermed kr 6,400 mill. Ny organisering legger sterk vekt på forebygging og nye trinn i omsorgstrappa. Dette kan bety at en større Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

andel av fremtidige samhandlingsmidler kan finansiere egne tjenester. Den totale utfordringen på kr 6,400 mill kan dermed bli redusert ytterligere. Lor (Lunner omsorgs og rehabiliteringssenter) Økningen er på kr 11,040 mill. Ved å fremskrive dagens kostnad til 11800 innbyggere ville den økonomiske rammen ha vært kr 61,700 mill. Når ny organisert tjeneste tilpasset 11800 innbyggere viser en kostnad på kr. 57,040 mill. så viser dette en omstillingseffekt på kr 4,7 mill. I tillegg vil flere trinn i omsorgstrappa som satsing på forebygging i form av rehabilitering og dagplasser sannsynliggjøre vridning av midler fra kommunal medfinansiering i sykehus til finansiering av egne tjenester. Lp (Lunner psykiatritjeneste) Økningen er på kr 13,441mill. Økningen relateres med kr 4,000 mill. som følge av økning i folketall fra 8800 til 11800 innbyggere. De resterende kr 9,4 mill. kommer som følge av økning i antall boliger samt etablering av dagtilbud, bo og veiledningstjeneste og trygghetsplass. I forbindelse med opptrapping av samhandlingsreformen skal psykiatri innlemmes innen 2016, dette betyr også dreining av midler fra stat til kommune. Hvordan og hvor god finansieringsordningen vil bli er pr dato ikke kjent. LFF (Lunner Friskliv og Frivilligsentral) Erstatter ingen av dagens tjenester og må finansieres i sin helhet av kommunale midler. Det er grunn til å tro at de forebyggende tiltakene ved dette tilbudet på noe sikt vil virke besparende på tjenester i helse og omsorgstjenesten, spesielt med tanke på utsatt behov for hjemmetjenester og institusjonsplasser. Tempo og aktivitetsplaner (fremdriftsplaner) Det er ikke lagd noen tempo og aktivitetsplaner når saken nå legges frem. Hovedformålet i denne saken er valg av alternative samarbeidsformer i et interkommunalt samarbeid. Eventuelt valg av alternativet der Lunner løser alle helse og omsorgstjenester i egen regi. VURDERING/DRØFTING: Samarbeidsformer Kommunelovens kapittel 5, paragraf 28-1, beskriver alternativene som har vært aktuelle for våre interkommunale samarbeider hittil. KS-heftet All makt i denne sal (vedlagt) beskriver rettssituasjonen slik: «Det nye vertskommunesamarbeidet har to varianter: Administrativt vertskommunesamarbeid Vertskommune med en felles folkevalgt nemnd Det nye vertskommunesamarbeidet har som et overordnet mål å legge til rette for samarbeid om kommunens lovpålagte ansvar på kjerneområde, hvor behovet for å ivareta hensyn som politisk ansvar, kontroll og rettssikkerhet gjør seg gjeldende.» Hadelandskommunene samarbeider i dag på flere områder der oppgavene er pålagt kommunene ved lov. Alle samarbeidene som reguleres av kommunelovens 28 b, er med andre ord, administrative samarbeider. Begrunnelsen har gjennomgående vært at IS ets arbeidsoppgaver i all hovedsak handler om faglig skjønnsutøvelse. Side 15

Jf her KS-hefte All makt i denne sal (kapittel 2, side 15; saksbehandlers markering): «Samtidig kan en skjele til forarbeidet til loven - Ot.prop 95 (05-06) i diskusjonen om begrepet prinsipiell betydning. Her er oppgaver av ikke prinsipiell betydning vurdert som kurante saker uten stor grad av skjønnsutøvelse: Dette kan være lovpålagte ansvarsområder som er sterkt regelstyrt, med liten grad av lokalpolitisk skjønnsutøvelse og ofte med krav til en særlig god fagkompetanse. Oppgaver som per i dag er delegert fra politikerne til administrasjonssjefen i kommunen, vil være uproblematisk å delegere fra seg til en annen kommunes administrasjon. Det samme vil gjelde saker der det bare er spørsmål om en særskilt kompetanse for å utøve et faglig godt skjønn, og der det må legges til grunn at en vertskommune med et faglig kompetent miljø vil være den beste til å ivareta sakene.» Rådmannen anbefaler at et administrativt vertskommunesamarbeid benyttes i et eventuelt samarbeid om samhandlingsreformens utfordringer. Dette er uavhengig om kommunestyrene går for hovedprosjektets anbefaling, eller en mindre løsning slik som en intermediær avdeling (IMA). De to naturlige samarbeidsalternativene er: Vertskommune (beskrevet i KS-heftet All makt i denne sal, kapittel 2, vedlagt) Samkommune (kommunelovens kapittel 5 B; se vedlagt rundskriv H-2-12) Et vedtak nå om samarbeid får naturlig en detaljutredningsfase med en eller flere kommunestyre saker som milepæler. Det gir kommunestyrene mulighet til å se nærmere på disse to modellene. Velges LMS-modellen kan omfanget kanskje tenkes å utløse behov for å velge interkommunalt samarbeid med nemnd. Uansett kan kommunene, når samarbeidsfeltene blir så omfattende, seinere vurdere om nemnd eller samkommune er en bedre samarbeidsform for ALLE samarbeidene. Samarbeid kommune SI (Sykehuset Innlandet) Sykehuset Innlandet HF har i dag to desentraliserte polikliniske tjenestetilbud på Hadeland, lokalisert på Gran, disse tilbudene er ortopedi og gynekologi. I tillegg er Hadeland DPS (distrikt psykiatrisk senter) lokalisert i Gran. Det er ikke konkret kjent hva SI tenker om et fremtidig nærvær på Hadeland. Den 22 oktober 2012 ble det avholdt et møte mellom SI og Gran og Lunner kommuner. I dette møtet ble det drøftet hvilke muligheter SI ser for seg av aktuelle polikliniske tjenester lagt til Hadeland ut fra de ulike scenarioer til veivalg. Avhengig av veivalg vil kommunene, sammen eller hver for seg ha videre kontakt med SI med hensyn til om det vil bli aktuelt å legge polikliniske tjenester til Lunner og Gran. Kompetanse Helsepersonell er den største og viktigste innsatsfaktoren i helsetjenesten. Det må satses på og styrke det personalet man alt har, slik at helsepersonell er rustet til å møte de faglige utfordringene som venter. I tillegg er det viktig å rekruttere helsepersonell. Samhandlingsreformen vektlegger en holdningsendring som vesentlig for blant annet å heve status som helsepersonell i sykehjem og i kommunehelsetjenesten generelt. Kommunen må være en attraktiv arbeidsplass med utviklingsmuligheter og gode arbeidsvilkår. Side 16

Velferdsteknologi Innovasjon i omsorg Uavhengig av fremtidige samarbeider vil velferdsteknologi og innovasjon i omsorg være et sentralt tema i den videre planleggingen. Skal man lykkes godt på dette området må følgende implementeres i alle ledd av planleggingen: Opplæring og kompetanse Etiske og juridiske rammer for bruk av velferdsteknologi. Prosjektering inn i bygg mht føringsveier. Videre «smart og tenkende» teknologi som sensorer i gulv, vinduer med mer som kan styres fra sentral enhet. Dette kan styres slik at rommet/rommene eller annet areal «programmeres» etter vedtak eller bruk. Tekniske fastmonterte eller frittstående hjelpemidler både i institusjon, omsorgsboliger og hos hjemmeboende med behov for helse og omsorgstjenester. Avstander / Geografi De geografiske avstander er ikke store i forhold til det som beskrives som sentra i Lunner og Gran. En frittstående intermediær avdeling (IMA) eller et lokalmedisinsk senter (LMS) kan lokaliseres både på Roa og på Gran. Velges alternativet der man løser helse og omsorgstjenestene i egen regi, er det ikke lange avstander fra noen av dagens sykehjem til Nødetat bygget på Gran og eventuelt mulig fremtidig legevakt der. Kommuneoverlegens anbefaling Legene i Lunner kommune mener at et lokalmedisinsk senter, som tar opp i seg sentrale oppgaver og funksjoner, vil kunne være positivt og bra på mange måter. Dette sett i forhold til nærhet til interkommunal legevakt, samt at kommunene vil kunne ta mer omfattende og faglig krevende behandlingsopplegg enn hver kommune kan forvente å ta hver for seg. En klar utfordring ved et interkommunalt lokalmedisinsk senter er at man mister nærkontakten til den øvrige helsetjenesten i egen kommune innenfor viktige områder i helse og omsorgssektoren. Dette gjelder i forhold til fagkompetanse og ressurser, samt fysisk nærhet for pasienter og pårørende. Plassering av en intermediær avdeling er essensielt i forhold til hvem som får et bra tilbud. Dersom både Gran og Lunner kommuner organiserer en intermediær avdeling kan det innebære en mulig faglig svekkelse, fordi man må knytte øyeblikkelig hjelp plasser opp mot andre avdelinger og oppgaver knyttet til ordinær sykehjemsdrift. På en annen side vil det kunne bety en mulig mer fleksibel ordning og overgang mellom aksen hjem øyeblikkelig hjelp plasser, korttidsplasser, avlastningsplasser og til/fra sykehus enn i dag. Ved å ha en intermediær avdeling i egen kommune kan dette bidra til at legetjenesten ved sykehjemmet styrkes, noe som er i tråd med nødvendig utvikling. Etter drøfting i flere legemøter, med alle legene samlet, synes alternativet Reform i Lunner som det beste alternativet for innbyggerne i Lunner kommune. Det å ha en nærhet til en intermediæravdeling i egen kommune vil bidra til at man får betydelige positive faglige ringvirkninger, samt at rekruttering av fagpersonale, som sykepleiere og leger, styrkes. Side 17

Kommentarer til RO (ressurssenter for omstilling i kommunene)sin konsekvensanalyse RO tilrår etablering av et LMS på Hadeland. Denne rapporten kan leses som helhet i vedlagte konsekvensanalyse. RO tilrår LMS fremfor et rent IMA. RO har derimot ikke vurdert et LMS opp mot alternativet der tjenestene gjennomføres i egen regi, Reform i Lunner. RO har i sin konsekvensanalyse dimensjonert og beregnet et 20 sengs IMA, og vår vurdering er at et IMA i denne størrelsesorden isolert sett vil dekke de nødvendige funksjoner. Konsekvensanalysen i forhold til dimensjonering og sammensetning av et LMS fremstår som mindre omfattende og med mindre fokus på tverrfaglig samarbeid enn det som foreslås ivaretatt i alternativet Reform i Lunner. Ut fra et faglig synspunkt vil ikke det beskrevne tilbudet i et LMS være godt nok i forhold til at RO har gjort en del selvstendige vurderinger i forhold til funksjoner og tilbud. Det er nødvendig og positivt med kombinasjoner og gode synergieffekter, men det går en forsvarlig grense for hvor mye dette kan og bør utnyttes før det gir konsekvenser for den faglige kvaliteten. Ro har beregnet noe for lave lønnskostnader på enkelte funksjoner sammenlignet med det som er lagt til grunn i Reform i Lunner. Rådmannens sluttdrøfting Denne sakens hovedbestilling er å avklare samarbeidsform mellom Gran og Lunner kommuner, eventuelt egen regi i Lunner kommune som løsning for samhandlingsreformen. En intermediæravdeling er av RO utredet og dimensjonert i 4 alternativer, fra 4 til 20 senger. 4 senger lagt til en intermediær avdeling for Lunner og Gran kommuner vil kun dekke ren Ø- hjelp, og forutsetter en samlokalisering med legevakt, og at legevakt på natt tas hjem. RO anbefaler ikke dette alternativet, fordi et intermediært tilbud bør være dimensjonert på en slik måte at det gir mulighet for fleksibilitet, kompetansemessig og i bruk av senger. Økonomiske beregninger viser at pris per seng per døgn i en selvstendig enhet med 4 senger vil være økonomisk lite gunstig sett i forhold til en sengepost med 20 senger. For å sikre et robust intermediært tilbud er det viktig å etablere det som betegnes som flerbrukssenger. Med det menes døgnplasser som kan brukes til flere og ulike formål. Fagmiljøet i Lunner støtter RO i denne betraktningen, fordi uttak av kompetanse og ressurser er stort, og en liten enhet vil gi liten fleksibel bruk av ansatte og begrenset kompetanseoverføring til øvrige tjenester. Alternativene med 12 eller 16 senger vil gi noe bedret økonomi, og på dette nivået begynner en å kunne nyttiggjøre døgnplassene til flere formål. En intermediær avdeling med 20 senger er forprosjektrapportens hovedanbefaling lagt til et lokalmedisinsk senter (LMS). En intermediær avdeling med 20 senger, som ikke er lagt til et LMS, vil fullt ut ivareta døgnopphold til personer som har behov for behandling før, etter og i stedet for innleggelse i sykehus. I tillegg vil en intermediæravdeling i denne størrelsesorden tilby trygghetsplasser innenfor psykiatri. Hovedintensjon med det forebyggende perspektivet vil delvis kunne bli ivaretatt i en intermediær avdeling med 20 senger. Med en slik løsning må likevel hver av kommunene investere i sykehjem og ulike boliger. Utfordringen med en intermediær avdeling i denne Side 18

størrelsen vil være at man samler all spisskompetanse til en slik avdeling, med en mulig konsekvens at sykehjemmene og hjemmesykepleien får utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde tilstrekkelig fagkompetanse. Fagmiljøet i Lunner kan ut fra et faglig perspektiv anbefale en intermediær avdeling med 20 senger, men dette er ikke en hovedanbefaling. Dette sett opp mot ressursbruk og nyttiggjøring av kompetansen innenfor andre områder i helse og omsorgssektoren. Etablering av et lokal medisinsk senter (LMS) er forprosjektets hovedanbefaling. I samarbeid med Gran kommune synes det mulig å kunne håndtere et utvidet ansvar på deler helsetjenesteområdet. I tillegg til å ivareta alle funksjoner beskrevet ovenfor i en intermediæravdeling med 20 senger (IMA) vil et LMS ivareta en rekke forebyggende tjenester og tiltak innenfor helse og omsorgssektoren. Dette betyr etablering og organisering av tjenester der kommunene kan gå aktivt inn i pasientbehandlingen før, i stedet for eller etter sykehusinnleggelse. I tillegg vil foreslåtte tjenester i et lokalmedisinsk senter, slik som demensteam og ambulerende team innen psykisk helse, være gode forebyggende tiltak. Et LMS for Lunner og Gran vil samle mye spisskompetanse. En sannsynlig konsekvens av dette kan bety at øvrige gjenværende tjenester i Lunner mister viktig og nødvendig fagkompetanse. Ressursbruken både med hensyn til kompetanse og økonomi synes mer gunstig i et LMS enn en intermediær avdeling med 20 senger. Dette alternativet bør sammenlignes med ressursbruken i et forsterket sykehjem der kommunen løser alle helse og omsorgstjenester i egen regi. Fagmiljøet i Lunner støtter forprosjektrapportens hovedanbefaling om etablering av et felles lokalmedisinsk senter, men uttrykker den samme bekymring i forhold til manglende synergieffekter et slikt tilbud vil gi for gjenværende helse og omsorgstjenester i Lunner. Reform i Lunner vektlegger at nye kommunale oppgaver i samhandlingsreformen bør sammenholdes med Lunner kommunes nåværende tilbud og mangler i omsorgstrappa. Det er derfor hensiktsmessig å se reformtiltak og utvikling av kommunens fremtidige helse og omsorgstjenester i sammenheng. Reform i Lunner har med etablering av tre prosjekter vurdert utvikling og forslag til tjenester i en helhetlig sammenheng. Det overordnede perspektivet i forslagene er at tjenestene må gi det beste effektive omsorgsnivå for våre innbyggere, imøtekomme nye lovkrav og er gjennomførbare kompetansemessig. Slik det framgår av de faglige rapportene (vedlagt) er tjenester lagt nær brukere det beste alternativet. For at kommunen skal lykkes med Reform i Lunner forutsetter det at Lunner investerer i bygningsmasse og økte driftstiltak, samt nødvendig tiltak innenfor kompetanse. Legene er en viktig faggruppe for å løse nåværende og nye oppgaver i samhandlingsreformen. Slik det framgår av kommuneoverlegens anbefaling er legene i Lunner positive til Reform i Lunner, men det forutsetter full legedekning på institusjonen. Det er i tillegg viktig å gi sykepleiere og annet fagpersonale kontinuerlig kompetanse knyttet til sykere pasienter. En utbygging av nåværende sykehjem ved Los synes som et godt faglig alternativ om Gran og Lunner velger å løse reformen i egen regi. Med Reform i Lunner vil synergieffektene når det Side 19

gjelder kompetanse være god, samtidig som dette vil være viktig for å bygge gode og robuste fagmiljøer. Alternative innstillinger til vedtak: Alternativ 1: 1. Samhandlingsreformens utfordringer vedtas løst i egen regi i Lunner kommune. Det videre utviklingsarbeid innarbeides i revisjon av kommunedelplan omsorg for 2014 2017 med følgende merknader: 2. Kommunedelplan omsorg for 2013 2016 og innspill til budsjett for 2013 tilpasses dette vedtak, med følgende merknader: Alternativ 2: 7. Det vedtas å bygge et Lokalmedisinsk senter inklusive en 20 sengs intermediær avdeling i Gran sentrum i IS- samarbeid med Gran kommune. 8. Foreløpige ramme for Lunners del av byggekostnader settes til kr 35 000 000 (2012 kr) 9. Konkretisering av byggeprosjektet med budsjett og fremdriftsplan samt forslag til innfasing av de ulike tjenester legges frem politisk beslutning i mars/mai 2013. 10. Samarbeidet inngås som administrativt vertskommunesamarbeid. Hvilken kommune som er vertskommune avklares med samme frist som over. 11. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett for 2013. 12. Tjenester som ikke inngår i Lokalmedisinsk senter løses i egen regi i gjenværende del av «Reform i Lunner» Alternativ 3: 1. Det vedtas å bygge en 20 sengs intermediær avdeling i Gran sentrum i IS- samarbeid med Gran kommune. 2. Foreløpige ramme for Lunners del av byggekostnader settes til kr 19 000 000 (2012 kr) 3. Konkretisering av byggeprosjektet med budsjett og fremdriftsplan samt forslag til innfasing av de ulike tjenester legges frem politisk beslutning i mars/mai 2013. 4. Samarbeidet inngås som administrativt vertskommunesamarbeid. Hvilken kommune som er vertskommune avklares med samme frist som over. 5. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett for 2013. 6. Tjenester som ikke inngår i Intermediær avdeling løses i egen regi i gjenværende del av «Reform i Lunner» Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anbefaler ut fra vurderingene gjort i rådmannens sluttdrøfting at kommunestyret i Lunner vedtar alternativ 1 til innstilling. Alternativet 1, Reform i Lunner viser en god og helhetlig måte å løse kommunens helse og omsorgstjenester på. Reform i Lunner har i tillegg en plan for hvordan kommunen skal løse både økning i folketall, de forventede demografiendringer og endrede sykdomsbilder vi står ovenfor i fremtiden. Side 20

Ved å velge Reform i Lunner unngår man å bruke ressurser til administrative forhold som avtale- og kompleks økonomioppfølging. Videre vil det være en fordel å være uavhengig av prioritering i to kommuner for å få vedtatt tiltak i årlige drifts og investeringsprosjekter. Et samarbeid om et Lokalmedisinsk senter, alternativt en Intermediær avdeling, vil også kreve at man iverksetter investerings og driftstiltak som vil gi store utgifter umiddelbart i og med at det må etableres et minste driftsnivå. Ved å velge Reform i Lunner kan tiltak, særlig med hensyn til drift, innfases i mer riktig fart og etter behov. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Konsekvensanalyse; alternative modeller fra RO Rapporter fra prosjektgruppene Lor, Lp og LFF Sammenstilling kostnader Reform i Lunner Samhandlingsreformen på Hadeland- Forprosjektrapporten Øvrige dokument: Samhandlingsreformen - Forprosjekt interkommunalt samarbeid Angående tallmateriale som grunnlag for samhandlingsreformen Oversender samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune Svar - Underskrevet samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune UTGÅR 21.06.2011 -.FRH Tilskudd til samhandlingsprosjektet på Hadeland - over statsbudsjettet kapittel 0761.67 for 2011 Bekreftelse på tilskudd til samhandlingsprosjektet på Hadeland - over statsbudsjettet kapittel 0761.67 for 2011 Interkommunalt samarbeid (IS) Invitasjon til dialogmøte om regionale helseplaner Iverksetting av samhandlingsreformen - informasjon om lovpålagte samarbeidsavtaler, ikrafttredelsestidspunkt og arbeidet med en Invitasjon til regionvise møter vedr samhandlingsreformen/samarbeidsavtaler Oversender tjenesteavtaler,lovhenvisninger og forslag til saksframlegg Tilskudd til "samhandlingsprosjektet på Hadeland - hovedprosjektfase inkl. lokalmedisinsk senter med sengeavdeling" over statsbudsjettet kapittel 0761.67 for 2012 Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 21

Side 22

LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/1318-4 MØTEBOK Ark.: 231 D41 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 128/12 Formannskapet 08.11.2012 113/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler: Idun Eid, Kommunalsjef FESTEAVGIFT FOR GRAVER I LUNNER KOMMUNE FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Festeavgiften ved kirkegårdene i Lunner kommune justeres fra 01.01.2013 til kr 210,- pr grav pr år. Deretter justeres avgiften årlig tilsvarende prisstigningen som er lagt til grunn i statsbudsjettet (deflator i statsbudsjettet). Avgiften kreves inn for fem år ad gangen. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret Rådmannens innstilling: Festeavgiften ved kirkegårdene i Lunner kommune justeres fra 01.01.2013 til kr 210,- pr grav pr år. Deretter justeres avgiften årlig tilsvarende prisstigningen som er lagt til grunn i statsbudsjettet (deflator i statsbudsjettet). Avgiften kreves inn for fem år ad gangen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Saksopplysninger: Lunner kirkelige fellesråd søker Lunner kommune (jfr gravferdsloven 21) om å øke festeavgiften ved kirkegårdene i Lunner fra 2013. Forslag til økning fra 153 kr pr grav pr år til 210 kr pr grav pr år. Festeavgiften har ikke vært justert siden år 2000. Vurdering: Det vises til at økt festeavgift fører til bedre økonomisering med de arealene som utgjør kirkegårdene. Dette vil medføre færre behov for kirkegårdsutvidelser. Lunner kirkelig fellesråd anbefaling om nivå på festeavgifter er harmonisert med Gran kirkelige fellesråd. Konklusjon: Festeavgiften ved kirkegårdene i Lunner kommune justeres fra 01.01.2013 til kr 210,- pr grav pr år. Deretter justeres avgiften årlig tilsvarende prisstigningen som er lagt til grunn i statsbudsjettet (deflator i statsbudsjettet). Avgiften kreves inn for fem år ad gangen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Utskrift av fellesrådets protokoll vedr. fastsettelse av festeavgift Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner Kirkelige Fellesråd,, Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 24

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/1550-28 Ark.: 145 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret / Formannskapet / Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 23/12 Eldrerådet 20.11.2012 10/12 Trepartsorganet 08.11.2012 114/12 Formannskapet 08.11.2012 13/12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.10.2012 20/12 Eldrerådet 09.10.2012 81/12 Kommunestyret 28.09.2012 100/12 Formannskapet 27.09.2012 Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2013-2016 OG ÅRSBUDSJETT 2013 UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Kommuneloven Plan- og bygningsloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: 1. Forslaget til Handlingsprogram/Økonomiplan 2013-2016 og Årsbudsjett 2013 legges ut til alminnelig ettersyn med følgende endringer: a. Brannbil kr 1.150 legges inn som prioritert investering med lånefinansiering b. Reduksjon Aktivitstilbud barn og unge legges tilbake med kr 48 c. Reduksjon Skoleskyss legges tilbake med kr 184 d. Følgende strategiske valg innarbeides i Handlingsprogrammet 2013 2016 kap. 6.2.7: - 17. mai-plassen ved Lunner kirke disponeres til gravplasser Da det er et stort behov for gravplasser ved Lunner kirke, og 17.maiplassen ikke lenger er i bruk som tidligere, dekker dette behovet for nye gravplasser uten investeringskostnader.» e. Dagtilbudet til hjemmeboende ved Bergosenteret stenges ikke. Alternativt tiltak må finnes innenfor PLO. Rådmannen bes legge fram forslag til mandat, organisering og framdrift for «Kommune 1.1» til formannskapets neste møte. Dette for å gi nødvendig økonomisk handlingsrom til å realisere prioriterte tiltak fra kommunedelplanene. Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal, AP fremmet følgende tilleggsforslag: Nytt punkt under punkt 1: «d. Følgende strategiske valg innarbeides i Handlingsprogrammet 2013 2016 kap. 6.2.7: - 17. mai-plassen ved Lunner kirke disponeres til gravplasser Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Da det er et stort behov for gravplasser ved Lunner kirke, og 17.maiplassen ikke lenger er i bruk som tidligere, dekker dette behovet for nye gravplasser uten investeringskostnader.» Nytt punkt under punkt 1: «e) Dagtilbudet til hjemmeboende ved Bergosenteret stenges ikke. Alternativt tiltak må finnes innenfor PLO.» Harald Tyrdals tilleggsforslag vedr. 17.mai-plassen ble enstemmig vedtatt. Harald Tyrdals tilleggsforslag vedr. Bergosenteret ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling, punkt 1 med vedtatte tillegg ble vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling, andre avsnitt ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: 1. Forslaget til Handlingsprogram/Økonomiplan 2013-2016 og Årsbudsjett 2013 legges ut til alminnelig ettersyn med følgende endringer: f. Brannbil kr 1.150 legges inn som prioritert investering med lånefinansiering g. Reduksjon Aktivitstilbud barn og unge legges tilbake med kr 48 h. Reduksjon Skoleskyss legges tilbake med kr 184 i. j. Rådmannen bes legge fram forslag til mandat, organisering og framdrift for «Kommune 1.1» til formannskapets neste møte. Dette for å gi nødvendig økonomisk handlingsrom til å realisere prioriterte tiltak fra kommunedelplanene. Side 26

Saksutredning: I kommuneloven finner vi følgende bestemmelse: Handlingsprogrammets lovhjemmel 5. Kommunal og fylkeskommunal planlegging. 1. Kommunen skal utarbeide en samordnet plan for den kommunale virksomhet. Fylkeskommunen skal utarbeide en regional planstrategi og kan utarbeide regional plan. Regional plan skal samordne statens, fylkeskommunens og kommunenes virksomhet i fylket. 2. Kommune- og fylkeskommuneplanleggingen skal bygge på en realistisk vurdering av den forventede utvikling i kommunen eller fylkeskommunen, og av de økonomiske ressurser som vil stå til rådighet, slik dette framgår av økonomiplanen. 3. Nærmere bestemmelser om den kommunale og fylkeskommunale planlegging gis ved lov. Økonomiplanens lovhjemmel 44. Økonomiplan. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan. 2. Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår. 3. Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte. 4. I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. 46 nr. 6. 5. Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen. 6. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 7. Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen. 8. Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering. Side 27

Årsbudsjettets lovhjemmel I kommuneloven finner vi følgende bestemmelser: 45. Årsbudsjettet. 1. Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår. 2. Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. 3. Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet. 4. Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering. 46. Årsbudsjettets innhold. 1. Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta. 2. Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet. 3. Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret. 4. Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram. 5. Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel. 6. Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. 7. I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår. 8. Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet. 47. Årsbudsjettets bindende virkning. 1. Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. 46 nr. 1 tredje punktum. Side 28

Årsmelding 2. Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget. 3. Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet. Kommunestyrets Plan- og strategidager Det vises til kommunens planstrategi slik den er beskrevet i Planstrategi for Lunner kommune 2013-2016: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Kommunedelplanenes Kap. 2 Sammendrag, Kap. 9 Dette skal vi få til (målsettinger og strategiske valg) og kap. 10 Tiltaksplaner for investeringer og drift i de seks planene utgjør et komplett 4-årig Handlingsprogram. 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. 12-års Tiltak perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Kommunestyret gjennomførte 27.-28. september sine strategi- og plandager. Utgangspunktet for disse var forslag til rullerte kommunedelplaner som var behandlet i komiteene og en økonomisk oversikt med utgangspunkt i inneværende år og statlige signaler i form av kommuneøkonomiproposisjonen. Side 29

Kommunestyret vedtok i sak 81/12 å legge forslaget ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 2. november. Ved skrivefristens utløp hadde det kommet inn følgende uttalelser fra Eldrerådet og Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne: Uttalelse fra: Momenter Kommentarer Eldrerådet 1.2.1 Bosettingsmønsteret. Kommunen må være pådriver for at boligareal nord i bygda som er regulert til boligformål, blir utbygd. Det er ønske om bygging av leiligheter, spesielt sentrumsnært. Boligbyggingen må ha en sosial profil. I arbeidet med revisjon av kommuneplanens samfunnsdel er følgende foreslått: Planavklarte områder skal realiseres i planperioden. Det er en stor planreserve som skal følges opp. Det vil avdekke årsakene til at områdene ikke realiseres. Dette legges inn i kap. 1.2.1 Samfunnsutvikling/Bosettingsmønster Kommunen har i kap. 1.2.1 Samfunnsutvikling/Bosettingsmønster en vedtatt målsetting om variert tilbud av boliger 1.2.4 Forslaget om at pendlerbuss kan snu på Grua, endres til Roa. 2.2.3 Eldrerådets leder/ nestleder skal ha møteog talerett i Kommunestyret i saker som spesielt gjelder eldre. Det samme gjelder kommuneplandagene. Hvor mange som kan benytte denne bussen fra Roa er ikke kjent. Lovverket hjemler ikke dette. Det har heller ikke lykkes å finne eksempler hvor dette er vedtatt. En mulighet er imidlertid at leder og/eller nestleder i eldrerådet sitter som kommunestyrerepresentant. I Østre Toten, som er blitt nevnt i denne sammenhengen, er leder av eldrerådet kommunestyrerepresentant. 2.2.4 Livstilpasset personalpolitikk. Det må legges til rette for at de ansatte i Lunner kommune som ønsker det kan stå i tjenesten etter fylte 70år. Dette dersom de har helse og kapasitet til det. 3.2.2 Det må legges til rette for fritidsaktiviteter for uorganisert ungdom på Grua. Innspillet tas med ved revisjon av Kommunedelplan Kommuneorganisasjon. Det vises forøvrig til arbeidet med strategisk kompetanseplanlegging. Innspillet tas med ved revisjon av Kommunedelplan Kultur Side 30

3.3.2 Det bør startes opp med tilrettelegging av kultursti langs Vigga. 4.3.1 Det bør vurderes om Stabburet på Frøystad kan benyttes til ulike aktiviteter. Ellers bør det selges/gis bort. 5.2.1 Det må jobbes systematisk for å bygge opp et geriatrisk team i kommunen. Det bør kjøpes inn egen bil til LOS, som blant annet kan hente dagpasienter og kunne ta med pasientene ut. 5.2.2 Hjemmebaserte tjenester. Lokalitetene til hjemmetjenesten må deles slik at det blir lokaler både i nord og sør. Det vil da også bli tidsbesparende for de ansatte, og komme pasientene til gode. Eldrerådet støtter fullt ut at det skal prioriteres å gi tjenester som hjemmebaserte tjenester. Hjelp til praktisk bistand må økes, og det må så langt det er mulig legges til rette for faste hjemmehjelpere hos den enkelte bruker. Det må også tilstrebes at det blir færrest mulig antall sykepleiere hos den enkelte. 5.2.5 Bergosenteret utvikles til å bli et seniorsenter når dagtilbudet til psyk. Innspillet tas med ved revisjon av Kommunedelplanene Kultur/Teknisk Enten blir det brukt i kommunal regi eller gitt bort/solgt. I samhandlingsreformen, uavhengig av organisering, planlegges det å øke legetjenesten, herunder ansettelse av geriater. Innkjøp av bil og kjøring er under vurdering Spørsmålet om lokalisering både i nord og sør har nylig vært vurdert. Per nå er dette ikke hensiktsmessig, men en vekst i sør vil kunne endre dette. At brukere får mest mulig bistand/pleie fra de samme ansatte etterstrebes. Det er imidlertid en utfordring sett i sammenheng med antall ansatte, antall brukere og døgnkontinuerlig drift. Innspillet tas med i det videre arbeidet. Side 31

Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne flytter ut. Aktiviteten for eldre 2 dager i uken fortsetter som i dag. Dagtilbud på LOS forbeholdes de på vedtak. 5.3.1 Eldrerådet vil igjen påpeke nødvendigheten av at et nytt sykehjem ikke lokaliseres til dagens LOS. Et sykehjem må ligge mer sentralt og det foreslås å utrede arealer i området Frøshaug/Roshov. Har kommunen vurdert borettslag for enkelte grupper? Rådet har ingen kommentarer utover at det er et dekkende og godt bearbeidet dokument, som rådet håper skal følges. Ideelt sett kunne det vært fint om sykehjemmet lå sentrumsnært. Dette er et kostnadsspørsmål og sykehjemmet er nå en gang lagt der det ligger. Lunner Boligstiftelse er kommunens verktøy i forhold til boliger uten bemanning. En kjenner til to eksempler på at det er etablert borettslag, på Lunner og på Harestua. Lunner kommune har ikke vurdert nye tiltak. Dersom det kommer inn flere innspill, vil disse bli tatt med ved endelig behandling av saken i desember. Skyssreglement og Veglysnorm ble lagt ut til offentlig ettersyn samtidig med Handlingsprogrammet. Dette blir tatt til politisk behandling i desember. Side 32

Rådmannens forslag Det vises til vedlagte forslag til Handlingsprogram/økonomiplan 2013-2016 og årsbudsjett 2013. Når det gjelder tiltaksplanene for investerings- og driftstiltak er disse endret slik at en kan se hva som ligger inne i rådmannens forslag til årsbudsjett 2013 og økonomiplan 2013 2016. Tiltak som ligger i vedtatte kommunedelplaner, men som ikke er prioritert, er synliggjort. Kommunestyret vedtok sak 81/12 følgende: 1. Kommunestyrets forslag til Handlingsprogram 2013 2016 (kommunedelplanene kap 2, 9, 10) og samlet oversikt over nye tiltak innen drift og investering legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 10.november, med følgende merknader: - Punkt 1.2.4 etter "elektriske biler" settes inn " og minst en fyllingsstasjon for biogass - Tiltaksplaner drift og investeringer og samlede oversikter oppdateres i tråd med prioriterte samletabeller slik de følger vedlagt. - Rådmannen bes legge frem et budsjettforslag i balanse som ikke innbefatter økning av satsene for eiendomsskatt og som inkluderer ny driftstiltak tom. prioritet 18. Nødvendig omstilling og konsekvenser skal beskrives - Formannskapet registrer at sykefraværet for tiden er forholdsvis høyt. Det bes om at Rådmann retter et ekstra fokus mot dette i sitt arbeid. Rådmann presenterer forslag til tiltak for å øke nærværet. 2. Forslag til Skyssreglement legges ut til offentlig ettersyn med høringsfrist 2. november. 3. Forslag til Veglysnorm legges ut til offentlig ettersyn 2. november Etter utlegging av Handlingsprogrammet til offentlig ettersyn har rådmannen arbeidet med å skape balanse i tråd med kommunestyrets vedtak. Det har imidlertid kommet til flere nye momenter som skaper økte utfordringer. Dette gjelder både reduserte inntekter og økte utgifter. Det vises til dokumentets kap. 3.4 Generelt om årsbudsjett. Følgende av større ting kan nevnes: Tiltak Beløp Reduserte frie inntekter i forslag til statsbudsjett 3 700 Bortfall av utbytte Hadeland Energi 900 Økte tiltak R, F eller V-tiltak. Gjelder bla. helårsvirkning nye barnehageplasser fra høsten 2012, kr 2.500' som ved en feil lå med prioritet O. 3 800 Nye F-tiltak. Kulturskoletime kr 100' og økte utgifter medfinansiering utskrivningsklare pasienter kr 900' 1 000 Deflatoreffekt og andre justeringer 2 000 For å gjennomføre reduksjoner tilsvarende kommunestyrets vedtak, er det foretatt ett generelt kutt på 4% på de områder dette kan gjennomføres. Det gir ingen effekt å foreta kutt på selvkostområdene, interkommunale samarbeider krever ett års oppsigelse og en del kostnader er ikke mulige å endre på grunn av inngåtte avtaler. Side 33

Denne reduksjonen utgjør til sammen ca. 16 mill. kroner. Konsekvensene er beskrevet i dokumentets kap. 1 Rådmannens innledning. På tross av reduksjonene er ingen av de nye ordinære tiltakene innarbeidet i rådmannens forslag. Det er fortsatt en ubalanse på 2,8 mill. kroner. Dette er foreslått balansert ved økning i skatteanslaget. Det har i arbeidet med reduksjoner kommet fram et par eksempler som en ser vanskelig å gjennomføre. Dette gjelder følgende: Aktivitetstilbud barn og unge er redusert med 4%. Dette er innenfor et interkommunalt samarbeid og kan vanskelig gjennomføres neste år. Dette beløper seg til kr 48 Skoleskyss er redusert med 4%. Disse utgiftene avhenger av vedtatt skyssreglement og avtaler om transport. Kr 184 foreslås lagt inn igjen. I tillegg har det kommet innspill fra Gran kommune, gjennom IS-møtet, at behovet for ny brannbil ikke kan utsettes lenger. Dette innebærer at investeringen i ny brannbil legges inn som prioritert investering og at beløpet økes fra kr 1.000 til kr 1.150. Dette innebærer økt låneopptak med kr 1.150. Rådmannen har i sitt forslag prioritert inn påbygg Roa barnehage og dagsenter psykiatri på Lunner. Kontrollutvalget innspill til budsjett er fulgt opp. Konklusjon: Rådmannens forslag til årsbudsjett er balansert ved å øke skatteanslaget ut over det KSmodellen og økning i folketall tilsier. I tillegg er ingen av de nye ordinære tiltakene innarbeidet. Dette til tross for at det er foretatt reduksjoner tilsvarende ca. 16 mill. kroner. På denne bakgrunnen foreslår rådmannen at det settes i gang videre arbeid med å skaffe en god økonomisk balanse. Rådmannen fremmer følgende innstilling: 2. Forslaget til Handlingsprogram/Økonomiplan 2013-2016 og Årsbudsjett 2013 legges ut til alminnelig ettersyn med følgende endringer: a. Brannbil kr 1.150 legges inn som prioritert investering med lånefinansiering b. Reduksjon Aktivitstilbud barn og unge legges tilbake med kr 48 c. Reduksjon Skoleskyss legges tilbake med kr 184 d. e. 2. Rådmannen bes legge fram forslag til mandat, organisering og framdrift for «Kommune 1.1» til formannskapets neste møte. Dette for å gi nødvendig økonomisk handlingsrom til å realisere prioriterte tiltak fra kommunedelplanene. Side 34

DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Handlingsprogram/økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 Øvrige dokument: Kriteriedata til inntektssystemet for kommunene 2013 Innspill til Lunner kommunes budsjettbehandling for 2013. Innvendig oppussing av Bergosenteret Utlegging til offentlig ettersyn Handlingsprogram Bestilling av annonse. Kontrollutvalgets budsjett 2013 - Innstilling til kommunestyret Innspill vedrørende endringer i skyssreglement - Fjellhammervegen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 35

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/169-184 Ark.: PLAN 84 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 115/12 Formannskapet 08.11.2012 69/12 Kommunestyret 21.06.2012 62/12 Kommunestyret 21.06.2012 37/12 Kommunestyret 14.05.2012 28/12 Kommunestyret 19.04.2012 12/12 Kommunestyret 15.03.2012 20/12 Formannskapet 08.03.2012 44/11 Kommunestyret 16.06.2011 50/11 Kommunestyret 16.06.2011 11/11 Kommunestyret 10.03.2011 10/11 Kommunestyret 10.03.2011 53/06 Utviklingsutvalget 16.11.2006 23/07 Kommunestyret 08.03.2007 80/06 Kommunestyret 23.11.2006 42/06 Kommunestyret 29.06.2006 27/06 Utviklingsutvalget 01.06.2006 Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn RV 4 I LUNNER KOMMUNE - PRINSIPPUTTALELSE TIL BOMPENGEORDNING FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Lunner kommune gir prinsipiell tilslutning til at videre planlegging/prosjektering samt utbygging av RV 4 på strekningen Roa - Gran grense delfinansieres med en bompengeordning, med følgende merknader: Utbyggingen av rv 4 Roa Gran grense delfinansieres med bompengeinnkreving i automatiske bomstasjoner som settes i drift når anlegget på strekningen Gran grense Jaren åpnes for trafikk. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeordning når godkjent reguleringsplan for strekningen roa Gran grense foreligger. Dette kan tidligst skje sommeren 2014. Det skal vurderes et rabattsystem som bidrar til å redusere belastningen for biler med mange bompasseringer per døgn eller per måned. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Rådmannens innstilling: Lunner kommune gir prinsipiell tilslutning til at videre planlegging/prosjektering samt utbygging av RV 4 på strekningen Roa - Gran grense delfinansieres med en bompengeordning, med følgende merknader: Utbyggingen av rv 4 Roa Gran grense delfinansieres med bompengeinnkreving i automatiske bomstasjoner som settes i drift når anlegget på strekningen Gran grense Jaren åpnes for trafikk. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeordning når godkjent reguleringsplan for strekningen roa Gran grense foreligger. Dette kan tidligst skje sommeren 2014. Det skal vurderes et rabattsystem som bidrar til å redusere belastningen for biler med mange bompasseringer per døgn eller per måned. Side 37

Saksutredning: Lunner kommunestyre behandlet den 10.3.2011 sak 11/11 RV 4 i Gran kommune prinsipputtalelse til bompengefinansiering, og gjorde følgende vedtak: Lunner kommune gir prinsipiell tilslutning til at videre planlegging/prosjektering samt utbygging av RV 4 på strekningen Lunner/Gran grense Jaren samt parsellen Lygna sør, delfinansieres med en bompengeordning, med følgende merknader: Etablering av bomstasjoner knyttet til ovennevnte utbygging skal også benyttes til finansiering av strekningen Roa Gran grense Bomstasjonen plasseres i samråd med både Gran og Lunner kommuner. Lunner kommune anbefaler fortrinnsvis bomsnitt 1 ved kommunegrensa mellom Gran og Lunner Videre fattet kommunestyre i sitt møte 16.6.2011 sak 50/11 RV 4 i Gran kommune endelig vedtak om bompengeopplegg, og gjorde følgende vedtak: Lunner kommunestyre gir sin tilslutning til følgende: 1. Utbyggingen av rv 4 på strekningen Lygna sør og Gran grense Jaren delfinansieres med bompenger. I tillegg kommer 60 mill kr i bompenger til videre planlegging, prosjektering og grunnerverv for strekningen Roa Gran grense. Innkrevingen skjer i begge retninger i automatiske bomstasjoner på ny og eksisterende rv 4 som plasseres i søndre ende av prosjektstrekningen som vist på kart i rapport RV 4 Gran grense Jaren samt Lygna sør. Forslag til finansiering med bompenger. 2. Bompengeordningen baseres på et rabattsystem som innebærer at alle trafikanter som betaler med elektronisk brikke får 10 pst rabatt. 3. Det legges til grunn at gjennomsnittstaksten pr passering vil ligge i området 33-38 kr. Dette tilsvarer også en grunntakst for lett bil på 33-38 kroner (2011). Tunge biler betaler dobbel takst. 4. Bompengeperioden settes til 15 år. 5. Det gis tilslutning til at anlegget på strekningen kan startes opp, basert på Statens vegvesens anbefalte finansieringsopplegg, så snart Stortingets tilslutning til den foreslåtte bompengeordningen foreligger. 6. Det fremmes en egen sak om finansieringen av strekningen Roa Gran grense når forslag til reguleringsplan for prosjektet foreligger. 7. Med bakgrunn i den skjeve kostnadsfordelingen mellom staten og brukerne ber kommunestyret Statens vegvesen utrede og fremme forslag i NTP 2014-2023 om en alternativ finansieringsmodell hvor utbyggingskostnadene for rv. 4 på strekningen Roa - Jaren fastsettes til maksimalt 60 % bompengeandel og 40 % statlig andel. 8. Det skal vurderes et rabattsystem som bidrar til å redusere belastningen for biler med mange bompasseringer per døgn eller per måned. Side 38

Det vises til følgende grunnlag for lokalpolitisk prinsippvedtak, oversendt fra Statens vegvesen: Side 39

Side 40

Side 41

Side 42

Side 43

VURDERING/DRØFTING: Plassering av bomstasjoner er foreslått i tråd med uttalelser avgitt av Lunner kommunestyre tidligere. Det synes også som en riktig vurdering at bomtaksten ikke i særlig grad bør økes ut over det som ligger i de lokale vedtakene knyttet til finansiering av RV 4 Lunner grense Jaren og Lygna sør. Dette krever en betydelig statlig finansieringsandel. Dette er spørsmål som skal fastlegges på et seinere tidspunkt når forutsetningene er nærmere avklart. Konklusjon: Rådmannen legger fram saken med følgende innstilling: Lunner kommune gir prinsipiell tilslutning til at videre planlegging/prosjektering samt utbygging av RV 4 på strekningen Roa - Gran grense delfinansieres med en bompengeordning, med følgende merknader: Utbyggingen av rv 4 Roa Gran grense delfinansieres med bompengeinnkreving i automatiske bomstasjoner som settes i drift når anlegget på strekningen Gran grense Jaren åpnes for trafikk. Statens vegvesen legger fram endelig forslag til bompengeordning når godkjent reguleringsplan for strekningen roa Gran grense foreligger. Dette kan tidligst skje sommeren 2014. Det skal vurderes et rabattsystem som bidrar til å redusere belastningen for biler med mange bompasseringer per døgn eller per måned. Side 44

DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) vedr. Utbygging og finansiering av rv 4 på strekningene Lunner grense Jaren og Lygna sør i Oppland Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens Vegvesen Region Øs, firmapost-osst@vegvesen.no Gran kommune, postmottak@gran.kommune.no Jevnaker kommune, postmottak@jevnaker.kommune.no Nittedal kommune, postmottak@nittedal.kommune.no Oppland fylkeskommune, postmottak@oppland.org Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 45

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/2116-3 Ark.: PLAN 12/2116 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 116/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn E16 EGGEMOEN - JEVNAKER - OLUM - LOKALPOLITISK PRINSIPPBEHANDLING AV FORSLAG TIL DELFINANSIERING MED BOMPENGER FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Lunner kommune slutter seg til at det jobbes videre med delvis bompengefinansiering av E16 Eggemoen Jevnaker - Olum i tråd med bomkonsept 2 som anbefalt av Statens vegvesen med følgende merknad: Det innføres timeregel som innebærer at det blir kun en avgiftsbelagt bompassering per klokketime. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Lunner kommune slutter seg til at det jobbes videre med delvis bompengefinansiering av E16 Eggemoen Jevnaker - Olum i tråd med bomkonsept 2 som anbefalt av Statens vegvesen med følgende merknad: Det innføres timeregel som innebærer at det blir kun en avgiftsbelagt bompassering per klokketime. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Saksutredning: Det vises til følgende grunnlag for lokalpolitisk prinsippvedtak, oversendt fra Statens vegvesen: Side 47

Side 48

Side 49

Side 50

Side 51

Side 52

Side 53

Side 54

Side 55

Side 56

Side 57

Side 58

Vurdering: Det vises til utredning Bo- og næringsutvikling i Lunner som er et vedlegg til kommuneplanen som kommunestyret i sak 106/12 vedtok å legge ut til offentlig ettersyn. Utredningens kap. 1.4 beskriver Lunner som pendlerkommune. Følgende statistikk synes interessant i denne sammenhengen: Utpendling - antall sysselsatte År Endring De største arbeidsstedskommunene for Lunner 2000 2010 Antall % 0301 Oslo kommune 1789 1337-452 -34 % 0534 Gran 517 681 164 24 % 0233 Nittedal 184 303 119 39 % 0605 Ringerike 88 125 37 30 % 0231 Skedsmo 53 107 54 50 % 0532 Jevnaker 88 100 12 12 % 0219 Bærum 44 80 36 45 % 0235 Ullensaker 32 60 28 47 % 0230 Lørenskog 43 52 9 17 % Som det framgår er det et betydelig antall som pendler til Ringerike og vil få to bompasseringer hver veg i hht. foreslått bomkonsept. Ut i fra dette kan det være ønskelig at bompengekonseptet inkluderer en timesregel slik at det kun blir en avgiftsbelagt bompassering per klokketime. Innføring av slik timesregel vil medføre økte bomsatser. Konklusjon Lunner kommune slutter seg til at det jobbes videre med delvis bompengefinansiering av E16 Eggemoen Jevnaker - Olum i tråd med bomkonsept 2 som anbefalt av Statens vegvesen med følgende merknad: Det innføres timeregel som innebærer at det blir kun en avgiftsbelagt bompassering per klokketime. DOKUMENT I SAKEN: Øvrige dokument: E16 Eggemoen - Jevnaker - Olum - Lokalpolitisk prinsippbehandling av forslag til delfinansiering med bompenger Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Statens Vegvesen Region Øs, firmapost-osst@vegvesen.no Gran kommune, postmottak@gran.kommune.no Jevnaker kommune, postmottak@jevnaker.kommune.no Nittedal kommune, postmottak@nittedal.kommune.no Ringerike kommune, postmottak@ringerike.kommune.no Oppland fylkeskommune, postmottak@oppland.org Buskerud fylkeskommune, postmottak@bfk.no Side 59

Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 60

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 05/1875-153 Ark.: PLAN 0533-2010-0004 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 117/12 Formannskapet 08.11.2012 43/12 Kommunestyret 31.05.2012 49/12 Formannskapet 24.05.2012 64/10 Utviklingsutvalget 26.08.2010 25/10 Utviklingsutvalget 15.04.2010 21/09 Utviklingsutvalget 07.05.2009 28/08 Utviklingsutvalget 05.06.2008 5/07 Utviklingsutvalget 25.01.2007 91/10 Kommunestyret 16.12.2010 15/12 Kommunestyret 15.03.2012 14/12 Formannskapet 17.02.2012 3/07 Kommunestyret 01.02.2007 2/06 Utviklingsutvalget 26.01.2006 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING ETTER 2. GANGS OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSPLAN FOR SKYTEBANE KJEVLINGEN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-10 og 12-12. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Lunner kommune reguleringsplanen for Skytebane på Kjevlingen. Vedtaket av planen kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jfr. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. Behandling og avstemming: Ordfører Harald Tyrdal, AP fremmet følgende endringsforslag: «Reguleringsplanens bestemmelser 2-1 endres til: 2.1 Skytetider I tidsrommet fra og med mai til og med oktober tillates det skyting til følgende tider: Mandag torsdag skytestart endres fra kl. 16.00 til 17.00» Harald Tyrdals endringsforslag ble vedtatt med 6 stemmer mot 1 stemme. Rådmannens innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Lunner kommune reguleringsplanen for Skytebane på Kjevlingen. Vedtaket av planen kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jfr. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. Side 62

Sammendrag: Forslag til reguleringsplan for skytebanen har vært ute til 2. gangs offentlig ettersyn for å oppfylle Miljøverndepartementets krav til endring av planforslaget på bakgrunn av innsigelse fra Oppland fylkeskommune vedr. støy og forurensing. Planprosessen stoppet opp etter offentlig ettersyn grunnet innspill om alternativ lokalisering på Brovold i Lunner Almenning. Formannskapet ga som følge av dette innspillet, sin tilslutning til en utsjekk av om Brovold kunne være et realistisk alternativ, før merknads- og sluttbehandling av reguleringsplanen. Lunner kommune har gjennomført møter med grunneierne på Kjevlingen, med skytterlaget og med Lunner Almenning hvor premisser og konsekvenser av evt. ny lokalisering er drøftet i forhold til fortsatt skytebane på Kjevlingen. Konklusjonen av disse samtalene er at grunneierne ikke ønsker midlertidig bruk av skytebanen på Kjevlingen fram til ny bane på Brovold evt. kunne stå ferdig. Midlertidig bruk har vært en forutsetning fra skytterlaget for å trekke reguleringsplanen på Kjevlingen til fordel for ny planprosess på Brovold. Dette betyr at en slik sondering er avsluttet og at gjeldende planprosess gjenopptas. Merknader skal behandles og planen skal sluttbehandles. Saksutredning: 1.FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Forslag til reguleringsplan for skytebane Kjevlingen ble lagt ut til 1. gangs offentlig ettersyn i april 2010. Oppland Fylkeskommune fremmet innsigelse vedr. lokalisering/regionale løsninger og hensyn til kryssende interesser/nabokonflikter, som ikke ble løst gjennom påfølgende mekling hos Fylkesmannen i Oppland. Miljøverndepartementets vedtak datert 12.01.2012 stilte krav til mindre justeringer av planen som forutsetning for etterfølgende egengodkjenning av planen i kommunestyret. Planen ble derfor endret som følge av Miljøverndepartementets vedtak, og har ligget ute til 2. gangs offentlig ettersyn med høringsfrist 20. august 2012. Endringene i planen som følge av Miljøverndepartementets vedtak er følgende: Plankartet: Bekken mellom Karrussputten og Kjevlingen er lagt inn som hensynssone vedr. forurensing. Planbeskrivelsen: Tiltaksplan for å forebygge forurensing kreves i forbindelse med fjerning- og oppføring av kulefang Redusert skytetid ved at fredag blir skytefri dag Støyisolering av pistolbanen. Planforslaget skal nå merknadsbehandles etter 2. gangs offentlig ettersyn og planen skal stadfestes. Side 63

1.2 Reguleringsplanen Nedenfor vises forslag til plankart. Nedenfor vises forslag til skytetider (planforslaget): MAI TIL OG MED OKTOBER Mandag torsdag kl. 16-21 Lørdag kl. 10-17 NOVEMBER TIL OG MED APRIL En ukedag kl. 10-17 ( ukedagen fastsettes årlig, ikke fredag) Lørdag kl. 10-17 Fredag er skytefri dagen sammen med de fleste søndager. Det tillates skyting på søndager i forbindelse med stevner inntil 5 ganger i året. Naboer til skytebanen skal hvert år varsles om stevnesøndager når terminlistene for året er fastlagt. Skytetidene slik de har vært: Mai til og med oktober: Mandag-fredag kl. 18-21 Lørdag kl. 09-16 November til og med april: 2 hverdager kl. 12-21 Lørdag kl. 09-16 Stevnesøndager har vært arrangert. En av hovedhensiktene med planforslaget som nå foreligger, er omfattende støydemping og sikkerhetsoppgradering av anlegget. Ombygging innebærer en reduksjon av antall støyplagede med 60-70 %.Støysonekartene viser at det i Lunner i dag ligger 86 boliger innenfor gul støysone hvorav 24 boliger også ligger innenfor rød støysone. Etter ombygging vil det ligge 47 boliger innafor gul støysone hvorav 2 boliger også ligger innafor rød støysone. Nedenfor vises støysonene både slik de ligger med dagens anlegg og slik de blir etter støyisolering i planforslaget. Side 64

Planforslaget medfører: nær en halvering av antall boliger innafor gul støysone i forhold til dagens situasjon. at kun 2 boliger blir liggende i rød støysone mot 24 boliger slik støyforholdene har vært fram til i dag. 2. INNKOMNE MERKNADER MED ADMINISTRASJONENS KOMMENTAR Det er kommet inn 14 merknader. Nedenfor følger sammendrag av hvert innspill og administrasjonens kommentar til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. 2.1 Fra Anne Gunn Aurås og Øystein Vatne datert 26.7.2012. Hensyn til støy og forurensing av vassdrag ikke ivaretatt i reguleringsplanen. Ber om at Lunner kommune følger «føre-var-prinsippet» i naturmangfoldloven. Videreføring av skytebanen bør stoppes. Skuffende at politikerne ikke tar hensyn til barneskolens nærmiljø. En skytebane kan aldri være i tråd med å ivareta barn og unges interesser. Skytebanen skaper ekstra trafikk og bidrar til farlige situasjoner for spesielt syklister og fotgjengere. Både barn og voksen har opplevd farlige og skremmende situasjoner med støy fra skytebanen. Trenger gang- sykkelveg. Side 65

Generasjonsskifte i nærmiljø hvor unge erstatter eldre. Skytebanen er direkte hinder for fri ferdsel mellom barneskolen og mulighetene som finnes i området. Barn skal ikke behøve å ta hensyn til når på døgnet et friluftsområde kan benyttes på grunn av skytebanens åpningstid. Lokalbefolkningen trenger bevegelsesfrihet i eget nærmiljø. Størsteparten av lokalbefolkningen ønsker ikke skytebane i sitt nærmiljø. Vanskelig å akseptere at banen skal oppgraderes og bli moderne med muligheter for press på videre utvikling. Skytebanen har ikke en framtidsrettet plassering. Trenger trygg skoleveg og skolebarn som kan gå/sykle til skolen på gang-/sykkelveg. Oppfordrer AP til å ta ansvar og stoppe saken og ivareta innbyggernes interesser og verdier i lokalsamfunnet. Administrasjonens kommentar: Hensyn til støy og forurensing er godt ivaretatt både i forhold til oppgradering som bidrar til mer enn 60 % støyreduksjon og grunnet krav til godkjent tiltaksplan for å forebygge forurensing av vassdrag. «Føre-var-prinsippet» ivaretas ved krav til tiltaksplan. Planforslaget innebærer omfattende tiltak for å bedre forhold vedr. støy, sikkerhet og forurensing. Barneskolens nærmiljø ivaretas gjennom styring av skytetider, sikkerhetstiltak, støyreduksjon og forurensingstiltak. Banen er ikke åpen i skoletiden. Kun en time mellom kl. 16 og 17 enkelte hverdager, kan det høres skyting. Skytterlaget gir tilbud til svært mange barn og unge Trafikk-forholdene langs Grindvollinna vil bli formidlet videre til Fylkeskommunen som ansvarlig for fylkesvegen. Ulempene vedr. støy vil bli kraftig forbedret. Som nevnt over, vil behovet for trafikksikkerhetstiltak langs Grindvollinna bli formidlet til Fylkeskommunen. Skytebanen har eksistert i flere generasjoner. Forutsigbare skytetider og bedrede sikkerhetstiltak, vil være positivt for ferdselen i området. Skytebanen er ikke åpen i barneskolens åpningstid og kun 1 time mellom kl. 16-17 i SFO s åpningstid. Storparten av skogområdene rundt Kjevlingen blir ikke berørt av skytebane når det gjelder sikkerhet. Fredager er skytefri dag samt de fleste søndager. Skytebanen har eksistert i flere generasjoner og planen innebærer kraftig forbedring vedr. støy og sikkerhet. Se over Se over Trafikksikkerhet vedr. fylkesvegen formidles til Oppland Fylkeskommune. Ingen kommentar. 2.2 Fra Kjell Mathisen datert 24.07.2012 Frykter mye støy. Hvordan kan støygrensen bli forskjellig fra eksisterende bane og til ny skytebane Side 66

Reagerer på at skyting kan starte kl. 16, da man vil hvile middag. Redd for forurensing av privat brønn fordi at skyteaktiviteten vil bli større med ny bane. Skytebanen vil forringe eiendommen dvs. det blir vanskelig å selge den. Grunneiere og naboer er imot. Administrasjonens kommentar: Planforslaget innebærer en forbedret støysituasjon. Med støyisolering, vil støysonene endres i forhold til dagens situasjon. Forutsigbare skytetider gir mulighet for å organisere egne gjøremål. Planforslaget innebærer ikke økt aktivitet i forhold til tidligere. Skytebanen har eksistert siden før 1945. Planlagte tiltak vil bidra til bedrede forhold for nærmiljøet. Tas til orientering. 2.3 Fra Statens Vegvesen datert 12.07.2012 Ingen merknader 2.4 Fra Nina Olsen og Gudbrand Lunder datert 11.07.2012 Hvordan er støyberegningene foretatt og hva underbygger målingen. Bør foretas av uavhengig instans og ikke Rieber. Hvordan kan støygrensa gå kun i sørvestlig ende av eiendommen 22/1. Rekylstøy har tidligere vært en stor plage på Lunnertoppen, og vet det er vanskelig å gjøre noe med rekylstøy. Vil klage på de foreslåtte åpningstidene som er utvidet. Hvorfor har ikke kommunen tatt hensyn til dette. Ønsker ikke skytebane i sitt nærmiljø. Kommunen bør ta fylkesmannen sin oppfordring til etterretning om at slike baner bør samles til regionale anlegg. Kjevlingen og Nyseter bør samles og legges til Brovold. Administrasjonens kommentar: Støyberegninger er basert på en standardisert beregningsmetode for skytebanestøy, som definert i støyregelverket ( T-1442). Rent praktisk gjennomføres beregningene ved at det etableres en datamodell basert på digitalt kartverk på sosi-format. Til beregningene har vi benyttet et program som heter NoMeS, som utfører beregninger basert på den standardiserte beregningsmetoden. Det beregnes støy til et stort antall punkter, og på grunnlag av disse beregningene tegnes støysonene opp. Usikkerheten i beregningene ligger i størrelsesorden 2-3 db. Det er svært sjelden at en måler høyere nivåer enn det som er beregnet, men ofte måles det vesentlig lavere verdier. Dette skyldes at beregningsmetoden er «konservativ», og legger til grunn værforhold som gir spesielt god lydforplantning. Eiendommen 22/1 ligger relativt nær bak standplass, og her vil usikkerheten i beregningene være liten. For eiendommen 22/1 er direktelyden dominerende i forhold til refleksjonslyden. På grunn av relativt høyt støynivå fra direktelyden i dagens situasjon, vil refleksjonslyden også virke sjenerende. Med støydempet skytebane vil også refleksjonslyden bli redusert i forhold til dagens situasjon, dog ikke så mye som direktelyden. Selv om beboerne på eiendommen i dag opplever at refleksjonsstøyen er sjenerende, så vil Side 67

denne sjenansen normalt oppleves vesentlig mindre når direktelyden i framtidig situasjon er vesentlig redusert. Oppfattelse av lyd er svært subjektivt, og to personer kan derfor ha ulik opplevelse av hvor mye støyen reduseres ved e n støydemping av en skytebane. Dette skyldes delvis at forskjellige ører oppfatter frekvensbilder og tidsforløp ulikt, men har også sammenheng med objektive verdier som kan måles og beregnes. Til slutt må det påpekes at de planlagte støydempingstiltakene vil gi en vesentlig forbedret støysituasjon for hele området rundt skytebanen. Aller best blir støyreduksjonen bak og til siden for standplass. Skytetidene er ikke utvidet. Forslaget innebærer å starte 2 timer før på hverdager og en time seinere på lørdager i perioden mai til oktober. I perioden november til april foreslås skyting en hverdag kl. 10-17 mot to hverdager kl. 12-21 i dag. Lørdager foreslås med start en time seinere enn i dag. Åpningstidene er i tillegg redusert i forhold til 1. gangs offentlig ettersyn med å ta ut fredag, dvs. fredag blir skytefri dag. I tillegg begrenses skytingen på søndager til kun å gjelde inntil 5 søndager i året. Omfattende støy- og sikringstiltak vil bedre forholdene for nærmiljøet betraktelig i forhold til gjeldende situasjon. Tas til orientering Alternativ plassering av skytebanen er utredet i tidlig planfase. 2.5 Fra Hans Morten Hammerud datert 10.07.2012 Ber om annen lokalisering av banen, for eksempel på Brovold grunnet ulemper for nærmiljøet og mulig framtidig husdyrhold i området. Administrasjonens kommentar: Alternativ lokalisering er tidligere utredet uten at dette førte fram. 2.6 Fra Kristian Bakken og Laila Kolvik datert 5.08.2012 Mener støyreduserende tiltak ikke er gode nok argumenter for å opprettholde skytebane på Kjevlingen. Store forandringer i nærmiljøet som Lunner kommune selv har vært pådriver til. Eiendommen (16/3) ligger i hovedsak innenfor rød støysone. Driver avl og oppdrett av hest samt «inn på tunet»- tilbud som benyttes av barneverntjenester, skoler, barnehager og psykisk helse. I den forbindelse er omgivelsene rundt gården i aktiv bruk. Støyen fra banen gjør Skøyenåsen og områdene rundt lite egnet som tur- og friluftsområde. Er enig med fylkeskommunen som mener kommunen må finne et mer egnet sted til skytebanen. Administrasjonens kommentar: Kontrollerte åpningstider og omfattende støyreduserende - og sikringstiltak, vil gi betydelig bedrede forhold for omgivelsene. Viser til prikkpunktet over Viser til første prikkpunkt Alternativ lokalisering har vært utredet i tidlig fase. 2.7 Fra Svein Christian Lunde datert 16. august 2012. Side 68

Grunneier ønsker ikke skytebane på sin grunn da skytebanen er til hinder for hans næringsvirksomhet. Så å si all skyting foregår i den årstiden det er ønskelig å tilbringe ute. Skyting medfører redusert rekreasjonsverdi. Støy fra skytebanen vil medføre stressfaktor for husdyr, hund og katt. Grunnet støy måtte hans hund omplasseres. Ikke mulig å sikre fareområdet bak skytebanen tilstrekkelig, tenker spesielt på sti langs foten av Skøienåsen. Området er uegnet som skytebane av hensyn til folk, dyr og SFO. Ekspropriasjon ikke i tråd med samfunnets interesser. Bør begrense skytetid til en kveld i uka og ikke stevner. Skytterlaget må bekoste støyisolering av boliger og fritidseiendommer innenfor støysonen. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering Gjelder for 2. til og med 5. prikkpunkt: Skytebanen har eksistert i mange tiår. Reguleringsplanen legger opp til omfattende støydemping, sikringstiltak og forutsigbare skytetider og ikke økt bruk. Oreigningsloven styrer evt. bruk av ekspropriasjon i dette tilfellet. Endrede skytetider er lagt inn for bla å hensynta nærmiljøet. Planforslaget legger opp til omfattende støyisolering av standplass. 2.8 Fra Bjørn Sagbakken datert 16. august 2012. Frykter for utvidet bruk av skytebanen av hensyn til opphold på egen fritidseiendom. Skytebanen ligger feilplassert i forhold til dagens HMS-krav. Relokalisering av skytebanen til et mer egnet sted er eneste fornuftige løsning. Administrasjonens kommentar: Reguleringsplanen legger ikke opp til utvidet bruk. Tas til orientering. Har vært vurdert tidlig i prosessen. 2.9 Fra Reidunn Svarstad og Rolf Piene Halvorsen datert 20. august 2012. Mener kommunestyret utøver makt på bekostning av grunneier, vedtatte planer, egen administrasjon, Fylkesmannen, Oppland fylkeskommune, Miljøverndepartementet og berørte naboer for å imøtekomme en liten gruppe jegere. Eiendommene i støysonene blir påført evigvarende støy samtidig som eiendommene blir forringet økonomisk. Savner en utredning av økonomiske konsekvenser for grunneierne og hvilke støydempende tiltak som må tilbys den enkelte husstand/hytte. Krever alternativ plassering av skytebanen. Krever alternativt at skytetider begrenses ytterligere. Administrasjonens kommentar: Reguleringsplanen har vært ute til offentlig ettersyn to ganger noe som også innebærer drøftinger og saksbehandling hos regionale og sentrale myndigheter. Reguleringsplanen legger opp til omfattende støydempings- og sikringstiltak og ikke utvidet bruk. Skytebanen har eksistert på Kjevlingen i mange 10-år. Side 69

Alternativ lokalisering ble utredet tidlig i planprosessen. Skytetider begrenses ved bla skytefri på fredager. 2.10 Fra Jørgen og Elisabeth Kjørven datert 19. august 2012. Ønsker som tidligere uttalt at reguleringsplanarbeidet stoppes. Hensynet til naboer og skole bør veie tyngre enn behovet for lokal skytebane. Ber om at bestemmelsene 3 rettes opp slik at det er skytingen som må hensynta jordbruket og ikke omvendt. Reagerer sterkt på at aktiviteten ved skytebanen skal styre aktiviteter og oppholdssted for barn på SFO. Viser til at grunneier av 99/1 alltid har hatt et godt samarbeid med skytterlaget. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering Reguleringsplanens intensjon er å bedre forholdene for nærmiljøet, heri naboer og skole. Jordbrukets fortrinn er ivaretatt i planbestemmelsene Reguleringsplanen ivaretar hensynet til nærmiljøet i form av omfattende støydempings- og sikringstiltak samt reduserte skytetider. Det er kun snakk om siste timen ved SFO dvs. fra kl. 16 til 17 hvor barn evt. kan høre skyting. Tas til orientering 2.11 Fra Oppland fylkeskommune datert 17. august 2012. Påpeker at planforslaget ved nytt offentlig ettersyn er rettet opp i henhold til vedtak gjort av Miljøverndepartementet i brev datert 12.1.2012. Administrasjonens kommentar: Tas til orientering. 2.12 Fra Fylkesmannen i Oppland datert 17. august 2012. For å oppfylle Miljøverndepartementets forutsetninger for å egengodkjenne planen, må følgende gjennomføres før sluttbehandling av planen: Vurdering av støysituasjonen og ev. behov for avbøtende tiltak for den boligen som fortsatt blir liggende i rød sone. Krav til overvåking av bekk og oppbygging av kulefang innarbeides i bestemmelsene. Administrasjonens kommentar: Viser til Oppland fylkeskommunes uttalelse i punkt 2.11 som dokumenterer at Miljøverndepartementets forutsetninger for egengodkjenning av planen, er oppfylt. 2.13 Fra Advokat Kolbjørn Wisth på vegne av grunneier Hans Erik Ballangrud datert 20. august 2012. Etterlyser en redegjørelse for begrunnelsen i saksframlegget om at «interessen for golfbaner har falt og at det i dag ikke er grunnlag for en utbygging av golfbanen». Da avtalen med skytterlaget først gikk ut i 2011, kunne utbygging til golf uansett ikke iverksettes før leieforholdet hadde opphørt og området ryddet. Etterlyser en prinsippdrøfting vedrørende skytebane eller golfbane på Kjevlingen spesielt fordi kommunestyret i sin tid enstemmig gikk inn for golfbane. Side 70

Mener golfbane hadde favnet mange barn og unge og vært et attraktivt tilbud med nærhet til Lunner Barneskole. Oppfordrer kommunestyret til å utsette behandlingen av reguleringsplan for skytebane inntil alternativ anvendelse av området er tilstrekkelig utredet. Kommunen har i for liten grad vektlagt det moment at golf gir mulighet for sameksistens med andre aktiviteter som friluftsliv, rekreasjon samt jordbruksdrift. Positivt at jordbruksdrift skal ha fortrinn framfor skyting, men kommunen velger likevel ikke å gå inn i de konflikter som vil komme bla at ny 200 meter bane vil medføre mer komplisert kjøremønster for jordbruket og at arbeid på jordet vil måtte skje på ettermiddag grunnet annet arbeid for grunneier på dagtid. Det betyr konflikt med skytetidene. Planer for husdyr eller økologisk drift er heller ikke forenlig med skytterbane. Det betyr at med skytebane blir dagens driftsform frosset. Viser til forslag til reguleringsbestemmelser 2.4 hvor det framgår at «det skal foreligge avtale mellom partene som regulerer bruken av dette kombinerte formålsområdet». Videre står det at «avtalen skal inneholde prosedyrer/tiltak som sikrer at jordbruksdriften skal kunne skje uhindret og uten fare for live og helse». Hva vil konsekvensen være hvis partene ikke kommer fram til en avtale, og kan grunneier med henvisning til jordbrukets fortrinn, velge driftsformer som vil umuliggjøre enhver sameksistens mellom skytebane og jordbruk? Mener det er både inkonsekvent og konfliktskapende når kommunen samtidig uttrykker at jordbruk skal ha fortrinn samtidig som det legges til rette for videre skyteaktivitet. Krever at det utarbeides konsekvensanalyse som tar for seg framtidig sameksistens mellom skytebane og jordbruksdrift før reguleringsplanen behandles i kommunestyret. Savner nødvendig prosedyre for hvordan nytt kulefang skal bygges opp. Risikoanalysens pkt. 1.3 vedr. sikkerhet for jordbruksdrift inneholder formuleringer som bare har gyldighet med dagens driftsformer. Stiller spørsmål ved holdbarheten til støysonekartet, og mener begge soner burde omfattet større områder. Administrasjonens kommentar: Golfsporten har i perioden siden reguleringsplanen for golf ble vedtatt i 2006 slitt med medlemstall/lønnsomhet. Tilsvarende er planer for slike anlegg bla. i Gran, ikke blitt realisert. Kommunen har ikke fått signaler som tilsier at det forelå reelle planer for golf på Kjevlingen, og en slik prinsippdiskusjon er da lite relevant. Begge disse aktivitetene har positive elementer i seg for barn og unge. Da kommunen ikke har fått signaler som tyder på nært forestående etablering av golfbane, er det lite relevant å utrede alternativ aktivitet. Viser til prikkpunktet over. Bestemmelsene gir jordbruket fortrinn med de konsekvenser det måtte få for skyteaktiviteten. Viser til prikkpunktet over. Forslaget legger opp til videre aktivitet, men ikke økt aktivitet. Dette skjer på bakgrunn av at sameksistens så langt har fungert både for jordbruk og skytterlag. Da jordbruket er gitt fortrinn framfor skyteaktivitet, er forholdet avklart. Konsekvenser av dette for partene gir seg selv. Kommunen skal godkjenne tiltaksplan for dette. Grunneier er part i saken. Side 71

ROS-analysen vedr. sikkerhet for jordbruksdrift har tatt utgangspunkt i dagens driftsform. Dersom denne endres, må avtalen mellom skytterlag og grunneier ta dette i betraktning og for eksempel. besørge en ny sikkerhetsvurdering som del av denne avtalen. Uansett er det slik at jordbruket har fortrinn framfor skyteaktivitet. Støysonekartene er utformet i henhold til statlige støyretningslinjer. Metodikken er referert ovenfor under administrasjonens kommentar i kap. 2.4. 2.14 Underskriftskampanje mottatt 20. august 2012 med 391 underskrifter Mener Lunner kommune kun tar hensyn til de som er skyttere og viser til 42 hus og skole hvor sistnevnte blir berørt i SFO-tiden hver dag. Påpeker at dette er turterreng for mange. Mener Brovold bør benyttes hvis det må bygges ny bane i Lunner. Administrasjonens kommentar: Både regionale og nasjonale myndigheter aksepterer at skytebanen fortsatt skal være på Kjevlingen. Omfattende støyisolering medfører en betydelig forbedret situasjon for alle berørte inkludert barneskolen. Storparten av turterrenget i området kan benyttes. Kun en liten del ligger som bakgrunn for skytebanen. Fredager og storparten av søndagene er skytefrie dager. Alternativ plassering av skytebanen har vært vurdert Underskriftslista er forsøkt visualisert (de navn vi har klart å tyde) ved at de med grunneiendom i Lunner kommune er vist på kartutsnittet under med en blå prikk. Av 391 underskrifter var det 143 navn som ikke ble funnet med grunneiendom i Lunner kommune. I tillegg til de som vises i kartet er det 4 prikker i Mylla-området og en i Søndre Oppdalen. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Lunner kommune reguleringsplanen for Skytebane på Kjevlingen. Side 72

Vedtaket av planen kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jfr. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 14 Høringsuttalelser. Øvrige dokument: Representanter med stemmerett i ad-hoc utvalget Utbedring av Lunner skytterlags innendørsbane under ombygging av Frøystad Ny skytebane for Lunner skytterlag Vedrørende rapport fra Lunner Kommunes Skytebaneutvalg Ber om innsyn i fremdriftsplanen Ny skytebane for Lunner skytterlag Ny skytebane for Lunner skytterlag Utredning av nåværende skytebanelokalisering Referat fra møte13.03.07 vedr golfnanen/skytebanen Brev av 220307 m.m. Møte angående omregulering fra golf til skytebane Korrigert referat fra møte 10.08.07 om ny skytebane for Lunner skytterlag og utredning om mulig omregulering av golfbanen Tilbud om kosulentbistand - utredning om lokalisering av skytebane ved Kjevlingen Ny skytebane for Lunner skytterlag - aksept av tilbud Referat fra møte 10.08.07 om ny skytebane for Lunner skytterlag og utredning om mulig omregulering av golfbanen Lunner skytterlags bane Samlokalisering med golfbane Tilbakemelding rapport Rieber Samlokalisering med golfbane Tilbakemelding på notat om golfbane/møte om skytebane vs golfbane Orientering- kort om Lunner skytterlags banesituasjon på Kjevlingen Refusjonskrav vedrøremnde utgifter til konsulentbistand Ny skytebane for Lunner skytterlag - reguleringsplan Referat forhåndskonferanse - skytebane for Lunner skytterlag Angående enkeltpunkter i referat fra Forhåndskonferanse Referatet er godkjent og mottatt Ny skytebane for Lunner skytterlag Varsel om vurdering av midlertidig bygge- og deleforbud Reguleringsplan for Kjevlingen - skytebane Naboliste for varsling - reguleringsplan Skytebane Feil mottakere i postlisten Skytebane ved Kjevlingen i Lunner Melding om igangsetting av rteguleringsplanarbeid Igangsetting av reguleringsplanarbeid Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane ved Kjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omregulering Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulere Kopi av brev til Rieber Side 73

Prosjekt AS Innsigelse på det frivilliges skyttervesen sin plan om omregulering Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Melding om igangsetting av reguleringsplanarbeid - Skytebane ved Kjevlingen - Kopi av brev til Rieber Prosjekt AS Innsigelse på det frivillige Skyttervesenets plan om omregulere Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane Informasjon i forbindelse med reguleringsplan for skytebane Reguleringsplan for skytebane i Lunner Offentlig ettersyn - Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune - 99/1, 17/1 og 17/2 Varsel om offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen Annonsebestilling ved 1. gangs offentlig ettersyn Merknader til planforslaget Fremmer innsigelse til reguleringsplan for Kjevlingen - Utsatt frist Merknader til planforslaget Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - protest Merknader til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen FR-vedtak: Varsel om innsigelse til reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen, Lunner kommune Reguleringsplan for Skytebane ved Kjevlingen - Varsel om innsigelse Uttalelse - Varsel om offentlig ettersyn Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen i Lunner kommune, Akershus Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Offentlig ettersyn Behandling i Fylkesutvalget 10 august 2010 - Innsigelse Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelser og uttalelser, reguleringsplan, Kjevlingen Tilbakemeldinger fra Lunner Skytterlag på innsigelse og høringsuttalelser ved offentlig ettersyn Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen Forespørsel om meklingsmøte Lunner kommune - reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innkalling til meklingsmøte Referat fra meklingsmøte Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Annmodning om stadfestingsbehandling Plan-ID 05/1875 Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen - Innsigelse fra Oppland Fylkeskommune Kopi av brev til Fylkesmannen i Oppland Innsigelse til reguleringsplan for Kjevlingen skytebane i Lunner kommune - tilleggsmerknader Reguleringsplan for skytebane ved Kjevlingen - innsigelse fra Oppland Fylkeskommune Kopi av brev til Miljøverndepartementet Skytebanesaken i Lunner Reguleringsplan for Skytebane Kjevlingen. Oversendelse for stadfestelse i Miljøverndepartementet Plan-ID 0533-2010-0004 Forlengelse av bruk av Kjevlingen Skytebane Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Lunner skytterlag v/bjørn Johannesen, Sørlivegen 30A, 2743 HARESTUA Hans Erik Ballangrud, Liaveien 24C, 1410 KOLBOTN Elisabeth og Jørgen Kjørven, Kjørkevegen 43, 2730 LUNNER Side 74

Det Frivillige Skyttervesen, v/anleggssjefen, 0511 OSLO Lunner Golfklubb, v/hans Erik Ballangrud, 1410 KOLBOTN Rieber Prosjekt AS, Billingstadåsen 18, 1396 BILLINGSTAD Anders Andersen Persson, Grindvollinna 223, 2730 LUNNER Per Kristian Andersen, Grindvollinna 223, 2730 LUNNER Oddvar Askersrud, Oppegårdveien 14B, 1400 SKI Kristian Bakken, Moen, Maristugutua 67, 2730 LUNNER Heidi Fredriksen og Eirik Bergersen, Grindvollinna 100, 2730 LUNNER Brit Bjune, Nedre Bjertnes 1C, 1482 NITTEDAL Karl Bernhard Bjune, Kirkevegen 11, 2819 GJØVIK Morten Brisner, Seljeveien 3, 0575 OSLO Ole Per Enger, Lindeberglia 19, 1069 OSLO Laila Werner og Steinar Maurizett Engh, Årvollia 17, 0591 OSLO Egil Grina, Maristugutua 24, 2730 LUNNER Hans Morten Hammerud, Maristugutua 32, 2730 LUNNER Astrid og Geir Larsen, Skysetveien 1E, 1481 HAGAN Hipolito AS,, 2740 ROA Hans Kristian Kilstad, Skogheimvegen 5, 2730 LUNNER Ragnar Kilstad, Grindvollinna 338, 2730 LUNNER Unni Lund, Kurlandstien 8A, 1052 OSLO Gudbrand G Lunder, Kjørkevegen 181, 2730 LUNNER Sten Einar Lunder, Kjørkevegen 131, 2730 LUNNER Kjell Arvid Mathisen, Grindvollinna 222, 2730 LUNNER Atle Mjåtvedt, Grindvollinna 104, 2730 LUNNER Linda Tokerud og Ivar Molden, Grindvollinna 300, 2730 LUNNER Kjell Paulsen, Maristugutua 14, 2730 LUNNER Aase Kirsten og Arne Skirstad, Lunnerlinna 105A, 2730 LUNNER Lunner almenning,, 2743 HARESTUA Hans Karl Thorkildsen, Grindvollinna 227, 2730 LUNNER Berit og Gunnar Torstensen, Grindvollinna 102, 2730 LUNNER Trond Trulsen, Maristugutua 22, 2730 LUNNER Amund Wøien, Kjørkevegen 37, 2730 LUNNER Rolf Wøien, Maristugutua, 2730 LUNNER Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 LILLEHAMMER Statens vegvesen, region øst, Postboks 1010 Skurva, 2605 LILLEHAMMER NVE region øst, Postboks 4223, 2307 HAMAR Mariann Nygård, Grindvollinna 225, 2730 LUNNER Hans Karl Thorkildsen, Grindvollinna 227, 2730 LUNNER Berthe Bolken Lilleng, Ekorneveien 39, 1430 ÅS Anne Grete Øren, Vaterudsvegen 55, 2720 GRINDVOLL Erik Haug, Skogheimvegen 15, 2730 LUNNER Erland Staff Hagen, Grindvollinna 636, 2720 GRINDVOLL Hadeland EnergiNett AS, Jarenvegen 15/17, 2770 JAREN Rolf Piene Halvorsen, Lilleakerveien 11, 0283 OSLO Reidunn Svarstad, Trollnes 7, 1394 NESBRU Jon Geir Johnson, Knud Øyens vei 20B, 1166 OSLO Lunner kommune, Sandsvegen 1, 2740 ROA Reidun Skøien, Skøienvegen 20, 2730 LUNNER Side 75

Gudbrand Maurtvedt, Kjørkevegen 31, 2730 LUNNER Kjell Kjørven, Kjørkevegen 39, 2730 LUNNER Per Askilsrud, Grindvollinna 122, 2730 LUNNER Iver Grini, Gamlevegen 52, 2730 LUNNER Øystein Hogganvik, Gamlevegen 10, 2730 LUNNER Ole Stenerud, Gamlevegen 58, 2730 LUNNER Ivar Oulie, Gamlevegen 40, 2730 LUNNER Kåre Nitteberg, Roverdus gata 15, 0481 OSLO Hellen og Arne Blækkerud, Nedre Ulven veg 67, 2720 GRINDVOLL Johannes Svinning Roen, Ulvengutua 30, 2730 LUNNER Olaf Ballangrud, Gamlevegen 66, 2730 LUNNER Hans Kristian Bjerkeli, Movegen 19, 2770 JAREN John Iver Roen, Gamlevegen 74, 2730 LUNNER Halvor Ulven, Ulvengutua 31, 2720 GRINDVOLL Åshild og Trond Kilstad, Grindvollinna 462, 2720 GRINDVOLL Eli Anne Roen, Grindvollinna 451, 2720 GRINDVOLL Jorun Western Halvorsen, Grindvollinna 461, 2720 GRINDVOLL Lars Bolken Heier, Grindvollinna 463, 2730 LUNNER Hans Heier, Grindvollinna 411, 2730 LUNNER Brit og Per Ballangrud, Gamlevegen 34, 2730 LUNNER Lars Ballangrud, Gamlevegen 30, 2730 LUNNER Inger Johanne Vatne, Gamlevegen 18, 2730 LUNNER Karianne Andersen, Gamlevegen 20, 2730 LUNNER Anstein Bjune, Gamlevegen 20, 2730 LUNNER Oslo kommune,, Halvor Vestby, Skirstadgutua 5, 2730 LUNNER Per Jostein Vestby, Skirstadgutua 19, 2730 LUNNER Odd Myrer, Bjørgesetervegen 59, 2743 HARESTUA Arne Vestby, Skirstadgutua 21, 2730 LUNNER Erik Skirstad, Skirstadgutua 45, 2730 LUNNER Solveig og Morten Haga, Grindvollinna 341, 2730 LUNNER Øystein Vatne, Grindvollinna 311, 2730 LUNNER Berthe Marie Sørli, Adresse mangler, Arne Kilstad, Grindvollinna 309, 2730 LUNNER Anne Marie Sørlie, Grindvollinna 301, 2730 LUNNER Geir Ole Gjerdingen, Grindvollinna 305, 2730 LUNNER Rune Bråten, Skogheimvegen 18, 2730 LUNNER Ørnulf Koppervik, Skogheimvegen 4, 2730 LUNNER Torger Hanstein Eriksen, Maristugutua 20, 2730 LUNNER Jostein Vatne, Maristugutua 38, 2730 LUNNER Jevnaker kommune, Kirkegata 6, 3520 LUNNER Landbrukskontoret for Hadeland, Rådhusvegen 39, 2770 JAREN Kommunelegen, Sandsvegen 1, 2740 ROA Advokat Wisth,, Anne-Marie Johansen, Borgenveien 3, 2004 LILLESTRØM Svein Christian Lunde, Maristugutua 30, 2730 LUNNER Arnstein Bjune, Gamlevegen 20, 2730 LUNNER Iver Grini, Gamlevegen 52, 2730 LUNNER Side 76

Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 77

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 07/1517-60 Ark.: PLAN 07/1517 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 118/12 Formannskapet 08.11.2012 84/12 Kommunestyret 28.09.2012 88/12 Formannskapet 13.09.2012 65/12 Formannskapet 07.06.2012 62/07 Utviklingsutvalget 20.09.2007 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger MERKNADS- OG SLUTTBEHANDLING. REGULERINGSPLAN FOR HOLTÅSEN PLAN-ID 07/1517 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-12. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Lunner kommune reguleringsplan for Holtåsen hytteområde med følgende tilføyelser i planbestemmelsene 8 om rekkefølgekrav: Før nye hyttetomter kan bebygges skal eksisterende landbruksveg fra Holt-gårdene gjennom hytteområdet være ivaretatt slik at skogsdrift med moderne redskap kan opprettholdes uten konflikt med nye hytteeiendommer. Likeledes skal utmarksgjerding av beitedyr være ivaretatt jf. merknad fra Arvid Skjennum. Nye tomter kan ikke fradeles eller bebygges før det foreligger tinglyst vegrett til Markabilvegen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Lunner kommune reguleringsplan for Holtåsen hytteområde med følgende tilføyelser i planbestemmelsene 8 om rekkefølgekrav: Før nye hyttetomter kan bebygges skal eksisterende landbruksveg fra Holt-gårdene gjennom hytteområdet være ivaretatt slik at skogsdrift med moderne redskap kan opprettholdes uten konflikt med nye hytteeiendommer. Likeledes skal utmarksgjerding av beitedyr være ivaretatt jf. merknad fra Arvid Skjennum. Nye tomter kan ikke fradeles eller bebygges før det foreligger tinglyst vegrett til Markabilvegen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. Side 79

Sammendrag: Forslag til detaljreguleringsplan for Holtåsen hytteområde (Skarpsno) nordvest i Lunner kommune har ligget ute til offentlig ettersyn, og merknader skal behandles. Det er i høringsperioden kommet inn 4 innspill. De viktigste merknader gjelder strømforsyning og rett til adkomst. Merknadsbehandlingen startet opp i Formannskapet i møtet 13.09.2012 hvor det ble stilt krav om endring av planforslaget og nytt offentlig ettersyn. Formannskapets vedtak er svart på av grunneierne og Hadeland EnergiNett AS. Planforslaget skal på nytt merknadsbehandles og stadfestes. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Planforslaget omfatter 10 hyttetomter, vegsystemer, et eksisterende hyttetun, grønnstruktur og løsninger for vann- og kloakk. 1.2 Formell prosess og medvirkning Forslaget ble diskutert i regionalt planforum 13.4.2010. Varsel om planoppstart ble sendt parter 10.8.2010 Varsel om oppstart ble annonsert i avisa Hadeland 20.7.2010 Planforslaget ble vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn i Formannskapets møte 7. juni 2012. Planen har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 10. juli til 20. august 2012. Formannskapet merknadsbehandlet planforslaget i sitt møte 13. september 2012 (sak 88/12) med krav om endringer i planforslaget og nytt offentlig ettersyn. Vedtaket gjengis under: Kommunestyret vedtok i sak 84/12 i møtet 28.09.2012 å utsette saken inntil nye opplysninger i saken er vurdert. Grunneierne har i brev mottatt i Lunner kommune den 4. 10.2012, svart på Formannskapets vedtak. Tilsvarende har Hadeland EnergiNett AS svart via e-poster datert Planforslaget legges fram for ny merknadsbehandling og stadfesting. 2. MERKNADSBEHANDLING Det er innkommet 4 merknader i høringsperioden. I tillegg foreligger brev fra grunneierne og e-post fra Hadeland EnergiNett AS som svar på Formannskapets vedtak i sak 88/12. Nedenfor følger sammendrag av alle innspill og administrasjonens kommentarer til disse. Alle merknader ligger vedlagt saken. Side 80

2.1 Fra Hadeland EnergiNett AS mottatt 24.7.2012. Opplyser at det ikke er kapasitet til flere tilkoplinger på eksisterende lavspent-framføring, og at det for dette regulerte feltet må bygges høyspent og en ny nettstasjon med de kostnader som dette innebærer for utbyggers regning. Administrasjonens kommentar: Tas til etterretning. Bygging av høyspent-nett og ny nettstasjon får konsekvenser for mange interesser både i området hvor framføring vil skje og på/nær arealet som skal benyttes til nettstasjon. Dette krever følgelig en vurdering av konsekvenser for andre interesser. Resultatet av denne vil avgjøre hvordan videre planprosess skal legges opp. Dersom planområdet må utvides, kreves nytt oppstartsvarsel og ny høring. Dersom nettstasjonen kommer innenfor planområdet, kreves tilpassing av plandokumentene til dette og også her, nytt offentlig ettersyn. 2.2 Fra Halvor Desserud mottatt 16.08.2012 Manglende vegløsning: Veganlegget Svea-Volla-Olimb eller Markabilvegen er et andelslag for skogbrukere i området der kun en av grunneierne til hyttefeltet har andeler. Ber om at planprosessen utsettes inntil godkjent avtale om rett til veg foreligger. Manglende konsekvensutredning for bruk av omkringliggende områder: Sti- og løypenettet i området er orientert slik at hyttefolket i all hovesak vil benytte seg av andre skogeiendommer enn tiltakshavernes skog uten at det foreligger verken avtaler om slik bruk eller at konsekvenser av dette er utredet. Det ville vært naturlig å utsette planprosessen inntil slik utredning foreligger. Administrasjonens kommentar: Avtale om bruk av adkomstveg inn til hyttefeltet er avgjørende for om planen kan realiseres, og må avklares før planen kan vedtas. Anser ikke at belastningen på omkringliggende skogareal blir større enn hva som ligger i allemannsretten. Tas til etterretning 2.3 Fra Arvid Skjennum mottatt 20.08.2012 Er ikke kontaktet av utbyggere/planlegger angående denne saken. Har tinglyste rettigheter i planområdet som ikke kan forandres uten hans tillatelse. Strømforsyning er ikke utredet. Konsekvensen er sannsynligvis nytt anlegg som vil gå delvis over hans grunn. Ferist med tilhørende grind for skogsdrift slik det i dag er anlagt mellom hytteeiendommen og markabilvegen, må anlegges for å holde beitedyr på rett side i forhold til hytteeiendom og innmark. Er Holtåsens største grunneier så det meste av bilveger, turveger, strøm, sti-/løypenett vil bli belastet han. Mener reguleringsplan må utsettes evt. forandres. Administrasjonens kommentar: Har mottatt sakspapirer som part, men mener han skulle vært kontaktet muntlig. Dette gjelder en rett til bruk av traktorveg som går gjennom planområdet. Traseen er lagt om innenfor planområdet slik at den ikke er funksjonell til de formål den skal Side 81

brukes til (for eksempel kjøring av helstammer). Dette må rettes opp slik at vegen opprettholdes slik den er i dag. Vedr. strømforsyning, se under Hadeland EnergiNett AS over. Tiltakshaver må besørge gjerding med ferist og tilhørende grind slik at dagens situasjon opprettholdes. Tas til orientering Tas til etterretning 2.4 Fra Fylkesmannen i Oppland mottatt 21.08.2012 Området ligger inne som byggeområde for inntil 10 hyttetomter i kommuneplanen. Opprinnelig område ble vedtatt endret av Lunner kommune i møtet 20.09.2007, sak 62/07. Har ikke merknader til planforslaget. Administrasjonens kommentar: Ingen. 2.5 Fra Karl Emil Grina og Rune Holth som svar på Formannskapets vedtak i sak 88/12, mottatt 04.10.2012 Vedr. strømtilførsel: HadelandEnergiNett skriver i e-post til grunneierne følgende:» Det er ikke gjennomført detaljplanlegging i forbindelse med strømforsyning med konsekvensutredning på lignende tiltak tidligere i vårt område. Det er og har heller ikke vært vårt ønske, vi ser på det som unødvendig jobb og kostnader på feil tidspunkt i prosessen. Vi er fornøyd hvis det står at strømforsyningen blir utført i samarbeid med netteier.» Vedr. utmarksbeiting/gjerdehold og skogsdrift: Grunneierne skriver at omtalte skogsveg ikke blir benyttet lenger. De skriver også at det er kurant å opprettholde dagens system med utmarksgjerde, grind og ferist. Vedr. vegrett til Markabilvegen: Grunneierne skriver at vegstyret muntlig har uttalt at hyttene kan kjøpe seg inn med rett til bruk av vegen mot en årlig avgift. Grunneierne skriver at de har sendt vegforeningen et forslag til vegavtale for det nye hyttefeltet. Administrasjonens kommentar: Vedr. strømtilførsel: Framføring av ny linjetrase krever vurdering etter bl.a. naturmangfoldloven. Grad av konflikt med verdifullt landskap, natur- og kulturmiljø, naturmangfold, viktige friluftsområder er blant de forhold som må vurderes. Dersom ny nettstasjon skal ligge innafor planområdet, krever det plassering vises på plankartet som hensynssone fare. Vedr. utmarksbeiting/gjerdehold og skogsdrift: Administrasjonen konstaterer at det er misforhold mellom grunneiernes svar og Arvid Skjennums merknad som bruker av skogsvegen og utmarka til beite. Rekkefølgebestemmelse bør sikre at skogsdrift og utmarksbeiting kan opprettholdes som i dag ved hjelp av gjerding, grinder, ferist m.m. Vedr. vegrett til markabilvegen: Side 82

Da vegrett er avgjørende for gjennomføring av planen og det ikke foreligger skriftlig dokumentasjon på at vegrett er gitt, bør dette ligge som en rekkefølgebestemmelse før tomtene bebygges. 2.6 Fra Lunner kommune til Hadeland EnergiNett AS datert 24.10.2012 Ber om svar på følgende: 1. Før vedtak av planen må kommunen få bekreftet at ny nettstasjon/trafo ikke skal ligge innafor planområdet. Dersom den skal ligge innafor planområdet, må plandokumentene endres og nytt offentlig ettersyn gjennomføres. 2. Hvordan forholder e-verket seg til naturmangfoldlovens føre-var prinsipper og kulturminneloven når ny trase og nettstasjon skal bygges? 2.7 Svar til administrasjonen fra Hadeland EnergiNett AS datert 24.10.2012 1. Vi prosjekterer ikke utbyggingen før reguleringsplanen er godkjent og utbygger bestiller prosjektering fra oss. Nettstasjon/trafo er teknisk anlegg som blir lagt inn som mindre endring i reguleringsplan senere. Denne type anlegg hører ikke inn under plan og bygningsloven. 2. Vi forelegger alle anlegg som ikke er innenfor tidligere godkjente regulerte områder til Fylke. Administrasjonens kommentar: Reguleringsplan for Holtåsen er en detaljreguleringsplan med 5-års gjennomføringsfrist. Ved at det ikke fastsettes areal for ny nettstasjon nå, vil planen trolig måtte endres om kort tid. I så tilfelle må grunneiere fremme endringsforslag og oversende nye digitale kartdata til kommunen. Endring av plan genererer som minimum ny høring og det genererer ytterligere saksbehandlingsgebyr fra kommunen (mindre endring har et gebyrnivå på kr. 8.300,- i 2012 og for andre endringer er det basisgebyr på kr. 51.600 i 2012). Etablering av nettstasjon har konsekvenser for omkringliggende områder i og med at de er fareområder. Vi ønsker å gå i dialog med HE for å få i stand en god praksis på hvordan energianlegg skal ivaretas i reguleringsplanprosesser. Herunder betydningen av respons på oppstartsvarsel om reguleringsplan. 3. KONKLUSJON I medhold av plan- og bygningsloven 12-12 vedtar Lunner kommune reguleringsplan for Holtåsen hytteområde med følgende tilføyelser i planbestemmelsene 8 om rekkefølgekrav: Før nye hyttetomter kan bebygges skal eksisterende landbruksveg fra Holt-gårdene gjennom hytteområdet være ivaretatt slik at skogsdrift med moderne redskap kan opprettholdes uten konflikt med nye hytteeiendommer. Likeledes skal utmarksgjerding av beitedyr være ivaretatt jf. merknad fra Arvid Skjennum. Nye tomter kan ikke fradeles eller bebygges før det foreligger tinglyst vegrett til Markabilvegen. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse jf. plan- og bygningsloven 1-9 jfr. forvaltningsloven kap. VI. Side 83

DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Merknader Formannskapets vedtak i sak 88/12 fra møtet 13.09.2012. Brev fra Karl Emil Grina og Rune Holth mottatt 04.10.2012. E-post fra Administrasjonen til Hadeland EnergiNett AS datert 24.10.2012. E-post fra Hadeland EnergiNett AS datert 24.10.2012. Plandokumenter Øvrige dokument: Innsigelse på plassering - Hyttefelt Holtåsen F11 Reguleringsplan for Holtåsen, F11 (053300000105) Reguleringsarbeid i Holtåsen hytteområde, Lunner - Naboer Svar - Reguleringsarbeid i Holtåsen hytteområde, Lunner - Naboer Signert avtale - Reguleringsplan for Holtåsen Skisse over planområdet Oversendelse ifm Regionalt Planforum 13. april - Reguleringsplan for Holtåsen, F11 (053300000105) Krav om planprogram og konsekvensutredning - Reguleringsplan for Holtåsen Referat fra planforummøte 13.4.2010 Vurdering av planområdet - Holtåsen hytteområde i Lunner Vurdering Holtåsen hytteområde, Lunner Vurdering Holtåsen hytteområde i Lunner - Forslag til byggeområde Referat fra forhåndskonferanse vedr. oppstart av reguleringsarbeid Holtåsen Melding om oppstart av reguleringsarbeid Holtåsen Reguleringsplan for Holtåsen hytteområde - Varsel om planstart 112/2-112/4 Referat fra forhåndskonferanse vedr. oppstart av reguleringsarbeid Holtåsen Reguleringsplan Holtåsen hytteområde - Varsel om oppstart Kopi av brev til Grinaker Utvikling AS Melding om oppstart av reguleringsplanarbeidet for eiendommen 112/2 og 112/4 i Holtåsen hytteområdet Kopi av brev til Grinaker Utvikling AS Reguleringsplan for Holtåsen, Lunner kommune - uttalelse etter arkeologisk befaring Kopi av brev til Grinaker Utvikling AS Nina Minirapport Oversendelse av ortofoto over planområdet Forslag til detaljereguleringsplan for Holtåsen hytteområde Oppfølging og avkalring av Holtåsen hytteområde Plan-ID 07/1517 Oversender 10 stk fotoserier over området Vedr. detaljreguleringsplan for Holtåsen - Merknad fra NVE Plan-ID 07/1517 Forslag til detaljreguleringsplan for Holtåsen hytteområde - Planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser Detaljreguleringsplan for Holtåsen hytteområde - Vedlegg 9 og 10 Detaljreguleringsplan for Holtåsen hytteområde - Vedlegg 8 Oversender annonse og varsel om oppstart - Vedlegg 1 og 2 Oversender forhåndkonferanse og ROS analyse - Vedlegg 3 og 7 Merknader til reguleringsplan for Holtåsen 112/2, 4 - Høring - Lunner kommune - reguleringsplan Holtåsen hytteområde Offentlig ettersyn reguleringsplan for Holtåsen i Lunner kommune Offentlig ettersyn reguleringsplan for Holtåsen i Lunner kommune Plan-ID 07/1517 Merknader til Holtåsen hytteområde Side 84

Kommentarer til merknadsbehandling Holtåsen hytteområde Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rune Holth,, 2730 LUNNER Karl Emil Grina, Dæhlinvegen 12, 2730 LUNNER Arvid Skjennum, Dæhlinvegen 95, 2730 LUNNER Iver Ulven, Ulvengutua 31, 2720 GRINDVOLL Leif Håkon Strøm, Torleif Haugsvei 11, 0791 OSLO Kari Myrvoll, Bruåsveien 8B, 1488 HAKADAL Anne Karin Elnæs,, 3520 JEVNAKER Dag Hofoss, Adolph Tidemands gate 12 F, 2000 LILLESTRØM Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 85

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/1962-6 Ark.: GNR 59/125 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 119/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger 59/125 - TOYOTA HADELAND - OPPGRADERING OG PLANBEHANDLING Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 12-3 eller kap.19. Klageadgang: Nei FORMANNSKAPETS VEDTAK: Lunner kommune er positiv til oppgradering av eiendommen. Kommunen er imidlertid usikker på hvordan det framlagte konseptet landskapsmessig vil passe inn i dette området hvor det er tre- og teglsteinsbygg som dominerer. Samtidig mener kommunen at dette er et større bygge- og anleggstiltak med direkte krav til reguleringsplan før utbygging kan finne sted, jfr. plan- og bygningsloven 12-1, 3.ledd. Dersom kommunen og tiltakshaver finner det hensiktsmessig, kan søknad om byggetillatelse behandles felles med privat forslag til reguleringsplan. Dette for å spare tid i behandlingsprosessen. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner kommune er positiv til oppgradering av eiendommen. Kommunen er imidlertid usikker på hvordan det framlagte konseptet landskapsmessig vil passe inn i dette området hvor det er tre- og teglsteinsbygg som dominerer. Samtidig mener kommunen at dette er et større bygge- og anleggstiltak med direkte krav til reguleringsplan før utbygging kan finne sted, jfr. plan- og bygningsloven 12-1, 3.ledd. Dersom kommunen og tiltakshaver finner det hensiktsmessig, kan søknad om byggetillatelse behandles felles med privat forslag til reguleringsplan. Dette for å spare tid i behandlingsprosessen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Sammendrag: Roa Eiendom AS ønsker å oppgradere anlegget for Toyota på Roa. Tiltakshaver har henvendt seg til kommunen for å få råd om framlagt konsept kan danne grunnlag for videre arbeid og hva slags prosess som kreves. Saken legges fram for politisk behandling for å avklare evt. krav til reguleringsplan. Dersom kommunen konkluderer med at til dette er et større bygge- og anleggstiltak, kreves reguleringsplan. Alternativt behandles saken som en dispensasjonssak i henhold til gjeldende kommuneplan. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Roa Eiendom AS ønsker å oppgradere dagens anlegg for Toyota Hadeland på Roa. Deler av dagens anlegg ønskes revet. Dagens salgsareal vil bli verksted, og det skal bygges nytt areal for salg og utstilling, kontorer, lager og sosiale rom. Boligeiendommen 59/92 ønskes også innlemmet i arealet som bruktbiloppstilling overdekket med tak. Toyota Hadeland benytter også eiendommene 59/249 og 59/265 til henholdsvis parkeringsplass og verksted/lager. Nedenfor vises forslag til nytt salgsareal og skisse for tiltaket. Side 87

1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen 59/125 ligger i uregulert område og er i gjeldende kommuneplanens arealdel avsatt til erverv. Tilsvarende status har eiendommene 59/249 og 59/265 som også benyttes av denne virksomheten. Eiendommen 59/92 ligger som boligområde i gjeldende kommuneplan. I forslag til ny kommuneplan ligger alle de ovennevnte eiendommene inne med næringsformål. Nedenfor vises eiendommene med skravur slik de ligger i henholdsvis gjeldende kommuneplan og høringsutgaven av ny kommuneplan. 2. VURDERING/DRØFTING: 2.1 Prosess Som tiltakshaver skriver, er det to alternative behandlingsmåter, enten fremme reguleringsplan for området etter kap. 12 eller behandle saken som en dispensasjonssak fra kommuneplanens arealdel etter kap. 19 i plan- og bygningsloven. Side 88

2.2 Nabovarsling Saken er ikke nabovarslet, noe den som minimum må i forbindelse med dispensasjonshøring eller i forbindelse med formell planoppstart. 2.3 Krav til reguleringsplan ved større bygge- og anleggstiltak I henhold til plan- og bygningsloven 12-1 stilles det direkte krav om reguleringsplan ved større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Hvorvidt framlagte planer er i kategorien «større bygge- og anleggstiltak» og /eller tiltaket kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, er et skjønnsspørsmål der vurderingen ligger i tiltakets størrelse og ut i fra hvor følsomt området vil være for tiltaket. Videre vil hensynet til at offentligheten skal sikres innflytelse spille inn. Nedenfor listes opp de forhold som er av betydning for en slik vurdering. For sammenlikningens skyld vises det til at kommunen stiller krav til reguleringsplan ved fradeling av tre eller flere boligtomter. 2.3.1 Hva tiltaket består i Tiltaket omfatter riving og ombygging av anlegget på 59/125 fra verksted/ kontor til salgshall/kontor/lager/sosiale rom, riving av boligbygg på 59/92 og oppføring av bruktbiloppstillingsplass overdekket med tak på denne eiendommen. 2.3.2 Formål med tiltaket Det er et ønske å skape et tidsmessig bygg som avspeiler bruk og funksjon. Blant annet er det viktig å eksponere nye biler utad mot tilstøtende vegsystem i størst mulig grad. En ønsker også å skjerme mot bakenforliggende bebyggelses med beplantning. 2.3.3 Konsekvenser av tiltaket Landskap/synlighet/estetikk Ombyggingen vil medføre at anlegget blir godt synlig fra Hadelandsvegen sett i forhold til i dag både fordi salgsfasaden vil vende seg ut mot Hadelandsvegen og fordi boligeiendommen nærmest vegen, vil innlemmes i virksomheten. Tilbygget medfører en ny fasade i glass, som er en typisk «Toyota-fasade». Det ligger nær Garveriet som har sitt særpreg med tre- og teglsteinsbygg og nye Lunner ungdomsskole som også er et teglsteinsbygg. I høyde og volum vil ikke det nye bygget skille seg mye ut, men uttrykket er annerledes enn nabobebyggelsen. På den annen side kan man Side 89

vurdere at tiltaket bedrer situasjonen ved Toyota, da byggeriet nærmest rv4/e16 kanskje ikke er det mest veltilpassede bygg i forhold til omgivelsene. Illustrasjonene over viser bygget slik det vil sees fra Garverivegen og Hadelandsvegen. Trafikksikkerhet Ombyggingen vil medføre noe økt trafikk både på del av Hadelandsvegen og ytterst i Garverivegen. Det er fortau langs Hadelandsvegen på den aktuelle strekningen. Garverivegen har lite trafikk i dag. 9 boliger (Sand) langs Garverivegen på østsiden av rv4 samt Garveriet vis a vis Toyota vil bli berørt av økt trafikk ytterst på vegen. Det er lagt opp til en felles innkjøring til anlegget direkte fra Garverivegen. Denne er trukket godt bort fra krysset mot Hadelandsvegen. Noe som er bra av trafikksikkerhetshensyn. Vegarealet inne på eiendommen legges parallelt med Garverivegen og byggets vestre fasade. Det er viktig at det er fysisk skille mellom offentlige og private vegarealer. Dette må etableres inne på den private grunnen. Ovenfor vises en skisse som angir trafikkmønsteret (inn- og utkjøring) for store kjøretøyer (varetransport, trailere). Tiltaket er plassert på det minste ca 11m fra midtlinja til Garverivegen. Dette er 4m mindre enn byggegrensekravet som er satt i vegloven. I dette tilfellet synes vi det kan være bra at bygget ligger nærme Garverivegen i forhold til å få følelse av at man oppholder seg i tettbygd strøk, og mer i en gatestruktur enn langs en landlig veg. Å fravike byggegrensa med 4 m kan derfor aksepteres. Konsekvenser for naboer Garveriet er eneste nabo på denne siden av rv4. Det ligger også to boligeiendommer nederst i Oppdalslinna som grenser inntil den del av anlegget som ikke skal rehabiliteres (ligger øst for anlegget. Disse eiendommene ligger ca 10m høyere i terrenget enn næringsbygget. Næringsbygget er planlagt med en høyde som holder seg innenfor plan- og bygningslovens krav om makshøyde på 9m. Utover økt trafikk lokalt, vil ikke tiltaket berøre naboeiendommer direkte. Infrastruktur Det ligger kommunal avløpsledning på arealet der nybygg planlegges. Denne er markert med grønn, stiplet strek på kartet nedenfor. Ledningen må legges om på utbyggers bekostning. Side 90

Natur- og kulturmiljø Da tiltaket gjelder ombygging og utvidelse av bebygd areal, vil tiltaket ikke berøre naturmark eller kulturmiljø. Saken behandles derfor ikke nærmere etter naturmangfoldsloven. Det er ikke registrert verneverdige bygninger innenfor eiendommene. 2.3.4 Hensynet til offentlighetens innflytelse Offentlighetens mulighet til å involvere seg i saken er større gjennom en reguleringsplanprosess enn gjennom en enkelt dispensasjonssak der det kun er naboer og offentlige myndigheter som gis mulighet for deltakelse. I denne saken kan det være at andre, utover naboer og regionale myndigheter, også vil være opptatt av byggets estetikk, forhold til trafikksikkerhet etc. 2.4 Dispensasjon fra kommuneplanens arealdel Arealformålet på eiendommen 59/125 er i tråd med dagens bruk og planlagt ombygging. Boligeiendommen 59/92 ligger inne med boligformål, og det er denne eiendommen som det må søkes dispensasjon for. I tillegg bryter tiltaket med veglovens bestemmelser om byggegrenser til offentlig veg på minimum 15 meter målt fra midtlinja på vegen. 2.4.1 Om hensyn bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Dette tilfellet gjelder dispensasjon fra arealformål bolig til arealformål næring. Slik sett tilsidesettes hensynet med kommuneplanen. 2.4.2 Om fordelene er klart større enn ulempene Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Boligeiendommen har en belastende beliggenhet mellom Oppdalslinna, Garverivegen og Hadelandsvegen inntil Toyota-eiendommen. Den anses lite egnet til boligformål. Den ligger også i rød og gul støysone langs offentlig veg. Samtidig vil dette være en sak som det kan være viktig å ta stilling til gjennom en offentlig reguleringsplanprosess, jfr. de vurderingene som er gjort i kap. 2.3. Side 91

2.4.3 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Kommunen skal vurdere om det dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det er ikke tilfelle i denne saken. 3. ALTERNATIVE LØSNINGSFORSLAG 3.1 Krav til reguleringsplan Lunner kommune er positiv til oppgradering av eiendommen. Kommunen er imidlertid usikker på hvordan det framlagte konseptet landskapsmessig vil passe inn i dette området hvor det er tre- og teglsteinsbygg som dominerer. Samtidig mener kommunen at dette er et større bygge- og anleggstiltak med direkte krav til reguleringsplan før utbygging kan finne sted, jfr. plan- og bygningsloven 12-1, 3.ledd. Dersom kommunen og tiltakshaver finner det hensiktsmessig, kan søknad om byggetillatelse behandles felles med privat forslag til reguleringsplan. Dette for å spare tid i behandlingsprosessen. 3.2 Dispensasjon Lunner kommune er positiv til oppgradering av eiendommen. Kommunen er imidlertid usikker på hvordan det framlagte konseptet landskapsmessig vil passe inn i dette området hvor det er tre- og teglsteinsbygg som dominerer. Lunner kommune er innstilt på å behandle saken som en dispensasjon fra plan, jfr. plan- og bygningslovens kap. 19. Det må fremmes grunngitt søknad om dispensasjon og naboer må varsles. Kommunen sender deretter søknaden på regional dispensasjonshøring i hht. kravene i plan- og bygningsloven før endelig vedtak fattes. Forutsatt at det ikke kommer innvendinger mot prosjektet, fattes vedtak om dispensasjon administrativt. 4. KONKLUSJON Lunner kommune er positiv til oppgradering av eiendommen. Kommunen er imidlertid usikker på hvordan det framlagte konseptet landskapsmessig vil passe inn i dette området hvor det er tre- og teglsteinsbygg som dominerer. Samtidig mener kommunen at dette er et større bygge- og anleggstiltak med direkte krav til reguleringsplan før utbygging kan finne sted, jfr. plan- og bygningsloven 12-1, 3.ledd. Dersom kommunen og tiltakshaver finner det hensiktsmessig, kan søknad om byggetillatelse behandles felles med privat forslag til reguleringsplan. Dette for å spare tid i behandlingsprosessen. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 59/125 - Ønske om tilbygg/ ombygging på Toyota Hadeland s anlegg Øvrige dokument: Svar - 59/125 - Ønske om tilbygg/ ombygging på Toyota Hadeland s anlegg Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: SG Arkitektur AS, Hvervenmoveien 49, 3511 Hønefoss Roa eiendom AS, pb 3033, 3501 Hønefoss Rett utskrift av møtebok. Roa, Side 92

Utvalgssekretær Side 93

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/383-22 Ark.: GNR 115/23 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 120/12 Formannskapet 08.11.2012 107/12 Formannskapet 11.10.2012 127/12 Formannskapet 21.06.2012 Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 115/23 - SØKNAD OM MIDLERTIDIG PLASSERING AV HYBELCONTAINERE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven av 2008, kapittel 19 og 20-2 Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune midlertidig dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel, slik at brakkerigg med 16 hybelenheter kan oppføres. Når dispensasjonen er midlertidig, vil fordelene for næringsutvikling være større enn ulempene ved at man for en kort stund vil ha en mindre pen bebyggelse på eiendommen. Med hjemmel i veglovens 30 gis midlertidig dispensasjon fra byggegrense mot vei, slik at brakkeriggen kan plasseres som vist på innsendte situasjonsplan. Dispensasjonene gis på følgende vilkår: Byggetillatelse til midlertidig oppsetting av brakker gis administrativt etter at tilfredsstillende branndokumentasjon og tegninger av trappekonstruksjoner er innsendt. Brakkeriggen kan ikke tas i bruk før byggetillatelse er gitt. Brakkeriggen med alle 16 enheter skal være fjernet innen 21.06.2014 (som er 2 år etter at brakkeriggen ble sett oppført). Tiltakshaver skal på eget initiativ gi beskjed når byggene er fjernet. Brakkeriggen skal bare brukes av gjester i selskapslokalene på eiendommen. Byggets eier kan ikke kreve erstatninger som følge av skader som skyldes byggets plassering nær den kommunale veien. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap VI. Klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtak Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune midlertidig dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel, slik at brakkerigg med 16 hybelenheter kan oppføres. Når dispensasjonen er midlertidig, vil fordelene for næringsutvikling være større enn ulempene ved at man for en kort stund vil ha en mindre pen bebyggelse på eiendommen. Med hjemmel i veglovens 30 gis midlertidig dispensasjon fra byggegrense mot vei, slik at brakkeriggen kan plasseres som vist på innsendte situasjonsplan. Dispensasjonene gis på følgende vilkår: Byggetillatelse til midlertidig oppsetting av brakker gis administrativt etter at tilfredsstillende branndokumentasjon og tegninger av trappekonstruksjoner er innsendt. Brakkeriggen kan ikke tas i bruk før byggetillatelse er gitt. Brakkeriggen med alle 16 enheter skal være fjernet innen 21.06.2014 (som er 2 år etter at brakkeriggen ble sett oppført). Tiltakshaver skal på eget initiativ gi beskjed når byggene er fjernet. Brakkeriggen skal bare brukes av gjester i selskapslokalene på eiendommen. Byggets eier kan ikke kreve erstatninger som følge av skader som skyldes byggets plassering nær den kommunale veien. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse, jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap VI. Klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtak Side 95

Sammendrag: Tiltakshaver ønsker å oppføre midlertidig brakkerigg, med 16 hybelenheter, for å ha overnattingsmuligheter til gjestene som leier hans selskapslokaler. Administrasjonen ga i sommer midlertidig tillatelse til 8 enheter. Tilleggsenhetene utgjør 2. etasje på de første 8. Administrasjonen mener at når man har tillatt 8 enheter, bør man også kunne tillate 8 i en 2. etasje. Forutsetningen er at brakkeriggen ikke skal stå i mer enn to år. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Pil på kartet til høyre viser tiltakets plassering i kommunen. 21.06.2012 ga Lunner kommune midlertidig tillatelse til å plassere 8 hybelenheter på eiendommen 115/23 i Vestbygda. Tillatelsen gjelder for 2 år. 22.06.2012 ble det oppdaget at det var etablert 16 hybelcontainere på eiendommen. Foretaket Friland v/ Bjørn Krågsrud søkte deretter (3.7.2012) om at den etablerte riggen med 16 hybelenheter blir stående. Det er for øvrig redegjort for saken i formannskapssak 107/12. 16 hybelenheter (flere bilder i vedlegg) Side 96

Saken legges fram for formannskapet til prinsippavklaring, siden et evt. negativt utfall medfører at det ikke trengs ytterligere søknad. Med positivt utfall kan saken ferdigbehandles når nødvendig tilleggsdokumentasjon i selve byggesøknaden er mottatt. 1.2 Saksgang 21.02.2012 har Lunner kommune registrert første brev inn i saken. Her framkommer det at Hadelandsmat arrangerer selskaper og møter i lokalene på Friland. Videre at det ofte er forespørsler om overnatting i forbindelse med dette og at mangel på overnattingsplasser gjør at de mister en del arrangementer. De ønsker å bygge et bygg med 8 små utleieenheter på eiendommen og det ønskes tilbakemelding om mulighetene for å få byggetillatelse for dette. 12.03.2012 gir Lunner kommune et svar som påpeker utfordringer i saken. Tiltaket vil bl.a. kreve dispensasjon fra gjeldende arealformål i kommuneplanens arealdel, eller det kan gis innspill til kommuneplanarbeidet for å få endret arealformålet. 09.05.2012 mottar Lunner kommune søknad om midlertidig plassering av 8 hybelcontainere. Søknaden begrunnes med at det vil kreve mer tid og planlegging å få realisert planene om permanent bygg på eiendommen, og at de raskest mulig ønsker å kunne tilby sine gjester overnattingsmuligheter. Til venstre vises byggemeldt plassering av brakkerigg. 31.05.2012 etterspør Lunner kommune tilleggsinformasjon til søknaden. 01.06.2012 mottas tilleggsdokumentasjon. Søknaden dreier seg om et midlertidig bygg, som de antyder skal stå i ett år. Skrivefrist for siste politiske møte før ferien var over. Neste møte i formannskapet var berammet til 13. september. Administrasjonen gjorde et valg om å behandle saken administrativt, for ikke gjøre det for vanskelig for næringsutvikling i kommunen. 21.06.2012 ble det gitt midlertidig tillatelse til å plassere 8 hybelcontainere. Tillatelsen gjelder for 2 år. 22.06.2012, blir det gjort observasjoner av at det er oppsatt dobbelt så mange containere som tillatt. Fotavtrykket er som omsøkt og i hht tillatelse, men det er containere i 2 etasjer. Lunner kommune skriver brev til tiltakshaver om at det er observert at det er oppsatt dobbelt så mange enheter som forutsatt i tillatelsen. Det vises til at midlertidige bygg kan stå i 2 måneder uten tillatelsen (jfr. plan- og bygningsloven), og at det må omsøkes dersom det skal stå i en Side 97

lengre periode. Frist for å søke settes til 01.08.2012, slik at søknaden skal kunne behandles før det har gått 2 måneder. 28. juni var byggesaksbehandler og VA-ingeniør på befaring for å vurdere de oppsatte brakkene. I brev av 06.07.2012 oppsummeres hva slags søknader/dokumentasjon som må innsendes kommunen. 09.07.2012 mottas søknad om større hybelrigg. I søknaden forsikrer tiltakshaver at det ikke kommer til å være folk i riggen før brannsikkerheten er dokumentert og ivaretatt. 19.07.2012 sender Lunner kommune et foreløpig svar på søknad om oppsetting av rigg med 16 brakker. Det angis mangler som må bringes i orden før saken kan ferdigbehandles, bl.a. nabovarsling og branndokumentasjon. 25.09.2012. Lunner kommune mottar gjenpart av ny nabovarsling, ikke annen dokumentasjon som var etterlyst. 08.10.2012 sender Lunner kommune er orientering om at formannskapet i møte 11. oktober skal vurdere varsling av ileggelse av overtredelsesgebyr. 10.10.2012 sendes purrebrev for tilleggsdokumentasjon til søknad om oppsetting av rigg med 16 brakker. 11.10.2012 vedtar formannskapet å sende varsel om at det vurderes å ilegges overtredelsesgebyr. 1.3 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen GNR 115/23 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til byggeområde for allmennyttig formål. Utleiehybler er vurdert å ikke være i henhold til planformålet. Tiltakshaver har sendt inn innspill til revisjonen av kommuneplanens arealdel. I påvente av dette, ønsker han å oppføre et midlertidig brakkeanlegg med 16 utleiehybler. Dette vil kreve en midlertidig dispensasjon fra planformålet. Tiltaket er ellers i henhold til planbestemmelser. Veglovens 29 setter 15m byggegrense mot senterlinje kommunal vei. Hyblene ønskes plasser ca 9m fra senterlinje. Tiltaket er avhengig av dispensasjon fra vegloven. Det er en forutsetning for å kunne innvilge dispensasjon etter plan- og bygningsloven 19-2 at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra ikke blir vesentlig tilsidesatt. De ulike bestemmelser i planer har som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess. Det skal derfor ikke være en kurant sak å fravike disse, også for at planens hovedformål som overordnet informasjons- og beslutningsgrunnlag ikke skal undergraves. Fordelene ved å gi dispensasjon må være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, jf 19-2 annet ledd. Det vil normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Side 98

2. FAGLIG VURDERING 2.1 Andre sammenliknbare saker Det er allerede gitt dispensasjoner for 8 hybelenheter på samme plassering. 2.2 Dispensasjon fra planformål. Planområdet er avsatt til allmennyttig formål med tanke på å understøtte den virksomhet som har vært på eiendommen med forsamlingslokale/bevertningsvirksomhet. Eiendommen var tidligere et feriehjem. Dagens eiere har i flere år drevet selskapslokale her. I forhold til dagens drift, vil det klart være en fordel å kunne tilby overnattingsmuligheter til gjester som har vært i selskap og hensynet til arealformålet kan dermed ikke betraktes å bli tilsidesatt. Fordeler med å gi dispensasjon er at tiltakshaver raskt kan gi et nytt tilbud til sine kunder. Et tilbud som vil gjøre selskapslokalene mer attraktive. Ulemper kan være at slike containere neppe vil bli et positivt tilskudd til arkitekturen på eiendommen. I og med at bygget bare skal stå midlertidig, vurderes det slik at fordelene kan vurderes som klart større enn ulempene, når man vurderer at det er viktig for Lunner kommune å ha sikre arbeidsplasser i bygda. Det må være klart for tiltakshaver at bygget skal fjernes før det har gått 2 år. 2.3 Dispensasjon fra byggegrense mot kommunal vei. Dispensasjon fra byggegrensebestemmelsene i vegloven er et særskilt unntak fra en lovbestemt regel. Dispensasjonen kan tas opp til vurdering i forhold til veg- og trafikkinteressene og hensynet til miljøet langs vegen når det foreligger forhold som gjør det uhensiktmessig for søkeren å innrette seg etter hovedregelen. Byggegrensa skal ivareta hensynet til trafikksikkerheten, arealbehovet ved utbedring av vegen, vedlikeholdet og driften av vegen og miljøet langs vegen. Så lenge dette bare er et midlertidig byggverk, kan administrasjonen ikke se at ovennevnte kommer i konflikt med tiltaket. Byggets eier kan ikke kreve erstatninger som følge av skader som skyldes byggets plassering. 3. TOTALVURDERING Administrasjonen vurderer at når det først er gitt midlertidig dispensasjon for 8 enheter, kan det også gis midlertidig dispensasjon for en etasje til oppå de første 8, slik at det blir 16 enheter. Det er imidlertid viktig at det innsendes dokumentasjon som viser at brannkonsulent har vurdert brannsikkerheten og at det innsendes tegninger som viser adkomst til 2. etasje. Det vurderes at det ikke er ønskelig å la en brakkearkitektur bre seg i kommunen. Det er derfor viktig at brakkene bare blir en midlertidig løsning. Det er også viktig at om flere slike saker dukker opp, så stiller man seg fritt til å vurdere at man ikke kan tillate oppsetting, fordi man ser at utviklingen ikke er positiv for kommunens bygningsmiljø. Det er også viktig at hyblene brukes i sammenheng med selskapslokalene på samme eiendom, og at de ikke brukes til annet, som utleie til folk som trenger bolig. Konsekvenser for slik bruk er ikke vurdert i denne saken. Side 99

4. FORSLAG TIL VEDTAK Det foreslås 2 alternative forslag til vedtak: 4.1 Innvilgelse av dispensasjon og ønske om at det gis midlertidig tillatelse Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune midlertidig dispensasjon fra arealformål i kommuneplanens arealdel, slik at brakkerigg med 16 hybelenheter kan oppføres. Når dispensasjonen er midlertidig, vil fordelene for næringsutvikling være større enn ulempene ved at man for en kort stund vil ha en mindre pen bebyggelse på eiendommen. Med hjemmel i veglovens 30 gis midlertidig dispensasjon fra byggegrense mot vei, slik at brakkeriggen kan plasseres som vist på innsendte situasjonsplan. Dispensasjonene gis på følgende vilkår: Tillatelse til midlertidig oppsetting av brakker gis administrativt etter at tilfredsstillende branndokumentasjon og tegninger av trappekonstruksjoner er innsendt. Brakkeriggen med alle 16 enheter skal være fjernet innen 21.06.2014 (som er 2 år etter at brakkeriggen ble sett oppført). Tiltakshaver skal på eget initiativ gi beskjed når byggene er fjernet. Brakkeriggen skal bare brukes av gjester i selskapslokalene på eiendommen. Byggets eier kan ikke kreve erstatninger som følge av skader som skyldes byggets plassering nær den kommunale veien. 4.2 Avslag på søknad Med hjemmel i plan- og bygningslovens 29-2 avslår Lunner kommune søknad om midlertidig oppføring av brakkerigg med 16 hybelenheter. Tiltaket innehar etter kommunens skjønn ikke gode nok visuelle kvaliteter. Lunner kommune ønsker ikke en utvikling der midlertidige brakker utgjør en større del av bygdas bygningsmiljø. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Journalpost 12/383-15 Bilder fra Friland oktober 12. Øvrige dokument: 115/23 - Midlertidig dispensasjon og tillatelse til midlertidig plassering av hybelcontaineremed vilkår 115/23 Søknad om tiltak uten ansvarsrett - Utleie av rom/hybler 115/23 Ang. Utvidelse av utleievirksomhet på Hadelandsmat og "Friland" 115/23 Svar på forespørsel om utvidelse av utleievirksomhet på Hadelandsmat og "Friland" 115/23 - Vedrørende brakker oppsatt på eiendom 115/23 - Etterspørring etter tilleggsinformasjon søknad om midlertidig plassering av hybelcontainere/brakker 115/23 Søknad om midlertidig plassering av hybelcontainere/brakker på friland 115/23 - Purring på tilleggsdokumentasjon til søknad om midlertidig oppsetting av brakker Side 100

115/23 - Nabovarsel 115/23 - Vedrørende midlertidig plassering av hybelcontainere 115/23 - Foreløpig svar på søknad om oppsetting av rigg med 16 brakker 115/23 - Orientering om formannskapssak 115/23 - Søknad om rigg kan bli stående - tilsammen 16 brakker Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Anne og Bjørn Krågsrud, Vestbygdvegen 206, 2743 HARESTUA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 101

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/717-16 Ark.: GNR 23/65 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Klagenemnda 121/12 Formannskapet 08.11.2012 55/12 Formannskapet 24.05.2012 Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent 23/65 - KLAGE PÅ SØKNAD OM UTSLIPPSTTILLATELSE TETT TANK/JETS - FRITIDSBOLIG Lovhjemmel: Forskrift om begrensning av forurensning og Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune FORMANNSKAPETS VEDTAK: Det framkommer ikke nye opplysninger av slik vekt i klagen som medfører at klagen tas til følge. Vedtak om avslag på søknad om tett tank og vakuumtoalett gjort av Formannskapet i Lunner i sak 55/12 den 24.05.2012 opprettholdes. Saken oversendes klagenemda i Lunner kommune for endelig avgjørelse. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Det framkommer ikke nye opplysninger av slik vekt i klagen som medfører at klagen tas til følge. Vedtak om avslag på søknad om tett tank og vakuumtoalett gjort av Formannskapet i Lunner i sak 55/12 den 24.05.2012 opprettholdes. Saken oversendes klagenemda i Lunner kommune for endelig avgjørelse. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Sammendrag: Tiltakshaver har søkt om å få benytte tett tank og vakuumtoalett med lavt spylevolum på firmahytte ved Mylla. Formannskapet vedtok i møte 24.05.2012, sak 55/12, å avslå søknaden siden en ikke kunne se at det forelå særlige grunner for å innvilge søknaden. Tiltakshaver påklaget vedtaket da de mener at de har en rekke særlige grunner for å få tillatelse til tett tank og de mener at tett tank er den eneste rette løsningen. Det har ikke framkommet nye opplysninger som gjør at klagen tas til følge. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den 02.04.2012 søknad om utslippstillatelse for svartvann (fra toalett) til tett tank for fritidseiendommen 23/65 på Mylla. Det er planlagt å benytte et vakuumtoalettsystem med forbruk av kun 0,5 liter vann for hver nedspyling. Det er tidligere gitt tillatelse til utslipp av gråvann (fra vask/dusj) på eiendommen i vedtak DS UTV 161/11 datert 07.07.2011. Formannskapet vedtok i sak 55/12 den 24.05.2012 å avslå søknad om å få benytte tett tank/jets vakuumtoalett på fritidseiendommen 23/65 ved Mylla. Ordlyden i vedtaket var som følger: Det gis ikke tillatelse til å benytte avløpsløsningen vakuumtoalett koblet til tett tank på fritidseiendommen 23/65. Avslaget begrunnes med at en ikke kan se at det på ei firmahytte som dette er pr i dag, er særlige grunner for at det skal tillates tett tank som unntak fra Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre utslippsanlegg i Lunner kommune. Vedtaket ble påklaget ved at det ble sendt inn varsel den 18.06.2012 om at tiltakshaver kom til å klage og videre kom begrunnelsen for klagen inn 03.07.2012 hvor de henviser til at det vil bli sendt inn mer utfyllende begrunnelse når sommerferien var over. Lunner kommune mottok den 11.09.2012 en mer utfyllende klage med vedlegg. 1.2 Regelverk Utslipp til tett tank er en løsning som ikke tillates for fritidsbebyggelse i følge Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune vedtatt 01.02.2007 og vedtatt endret 24.04.2008. Følgende tekst står i Lokal forskrift: Tillatte renseløsninger i prioritert rekkefølge: 4.1 Sone 1 I prioritert rekkefølge tillates etter denne forskrift følgende renseanlegg benyttet: Ny boligbebyggelse: 1) Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. 3) Våtmarksfilter. 4) Minirenseanlegg For våtmarksfilter må det benyttes filtermedier med høy bindingsevne for løst fosfor, i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. Side 103

Eksisterende boligbebyggelse: Avløpsløsninger tillates i prioritert rekkefølge, som for "Ny boligbebyggelse". I tillegg aksepteres tett tank for svartvann som prioritet nr 5. Alarm for høy vannstand skal være montert. Volum på tanken skal være minst 6m³. Ny og eksisterende fritidsbebyggelse: 1) Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. Avløpsfrie toalettløsninger: I kombinasjon med godkjent løsning for gråvann tillates biologisk toalett benyttet for all bolig- og fritidsbebyggelse... 4.3 Unntak Kommunen kan tillate andre tekniske renseløsninger enn beskrevet i 4.1 og 4.2. kapittel 12 (også 12-7 t.o.m 12-13) i forurensingsforskriften legges til grunn ved behandling av søknader om unntak. I kommentarer til ovennevnte forskrift står følgende: «Unntaksbestemmelsen i 4.3 gjelder helt spesielle tilfeller eller ved nye tekniske renseløsninger på markedet. Eksempelvis vil ikke en søknad om tett tank for hytte komme inn under bestemmelsen om unntak. Under betegnelsen tett tank inngår også vakuumtoalett der avløpet går til tett tank som må tømmes av tømmebil.» Utslippssøknaden ble behandlet som søknad om unntak fra lokal forskrift jmf 4.3. 1.3 Klagen Klagen er vedlagt i sin helhet. Hovedpunktene i klagen gjengis under: I klagen vises det til at prosjekterende ikke kan finne noen annen løsning for svartvannet på eiendommen enn tett tank De mener at vedtaket om avslag ikke er begrunnet godt nok i forhold til hvorfor tiltakshaver her ikke har særlige grunner Tiltakshaver opplyser om at de ikke vil selge hytta og de sier videre at hvis kommunen er redd for at de skal selge, så kan de tinglyse et dokument om at svartvannsutslippet fjernes ved salg Tiltakshaver mener at de har gode grunner for å etablere tett tank da de har meget gode rutiner og system for drift av bygningsmasse, hyttas brukere har ikke interesse av å spare kostnader ved å ødelegge tanken, i OBOS har de et meget stort miljø- og samfunnsansvar, det henvises til minimal bruk av spylevann ved hvert toalettbesøk og de vil montere et styringssystem. Tiltakshaver legger ved oppdatert situasjonskart da de viser til at kart i opprinnelig søknad var feil De henviser til at de er overrasket over at prosjekterende ikke kunne etablere slamavskiller da det var for nærme drikkevannskilder og for skrint jordsmonn og de henviser til at kommunen var positiv til en løsning med slamavskiller i møte 15.09.2011 De viser til at det ikke er store mengder urensa svartvann som skal fraktes til renseanlegget, men en liten mengde siden spylingsvolumet er sparsomt. De viser til løsninger bl.a i Maridalen De mener de har særlige grunner for å få tett tank da det er skrint jordsmonn på eiendommen Side 104

De viser til at det ikke kan skje lekkasje fra moderne plasttanker og de mener at de ikke vil belaste naturen med utslipp ved å ha en tett tank De ønsker å kunne gå på do på hytta og benytte et topp moderne system De mener at lokal forskrift er basert på en utdatert måte vi mennesker skal gå på do på, og de mener forskrifta må moderniseres. De viser til vedlagte ekspertuttalelser og oppslag fra media som begrunner at deres valgte løsning er den eneste riktige 2. KLAGEBEHANDLINGEN: Det foreligger skriftlig klage fra tiltakshaver OBOS i saken. Varsel om at de ønsket å klage er kommet inn innen klagefristens utløp og det første begrunnede klagedokumentet vurderes også å ha kommet inn i tide. Det tok imidlertid lang tid før ytterligere dokumentasjon til klagen kom inn. Klagen anses å ha kommet inn innen klagefristens utløp på 3 uker etter at vedtak er gjort kjent. Alle dokumenter tilhørende klagen er lagt ved saken. 2 1. Administrasjonens vurderinger og kommentarer til klagen I klagen vises det til at prosjekterende ikke kan finne noen annen løsning for svartvannet på eiendommen enn tett tank Administrasjonens kommentar: Det stemmer at prosjekterende ikke finner andre løsninger enn tett tank for svartvannet med bakgrunn i at det sparsomt med løsmasser i området og nærhet til drikkevannskilder. I dette området generelt ender hyttene som oftest opp med en gråvannsløsning og en finner ikke noen annen akseptabel løsning for svartvannet enn biodo e.l. De mener at vedtaket om avslag ikke er begrunnet godt nok i forhold til hvorfor tiltakshaver her ikke har særlige grunner Administrasjonens kommentar: Forklaringen på at en har vurdert at tiltakshaver ikke har tilstrekkelig særlige grunner som gjør at en skal fravike bestemmelsene i lokal forskrift, er at en ikke kan se at situasjonen til tiltakshaver er så spesiell at de skal kunne få innvilget unntak fra reglene. Et positivt vedtak på tett tank i dette tilfellet ville f.eks medført at alle firmahytter i Lunner kunne få tett tank som svartvannsløsning og administrasjonen mener at det ikke ville vært noen god løsning siden kommunen i mange år nå har prøvd å unngå tette tanker fordi dette er en dyr løsning for tiltakshaver siden tanken må tømmes relativt ofte og dyrt for kommunen siden det er en dyr løsning å administrere. Videre er det fare for ukontrollerte utslipp hvis det skulle gå hull på tanken eller det skulle være feil med alarm slik at tanken renner over. Tiltakshaver opplyser om at de ikke vil selge hytta og de sier videre at hvis kommunen er redd for at de skal selge, så kan de tinglyse et dokument om at svartvannsutslippet fjernes ved salg Administrasjonens kommentar: Vedtak om utslipp er uavhengig av hvem som står som eier på det tidspunktet utslippstillatelse blir gitt. Selv om en på firmahytter ser at det ofte er samme eier over lang tid, så kan disse også selges og et system med avtaler om at avløpsanlegg må fjernes ved et salg, vil være en uoversiktlig og lite håndterbar løsning å følge opp. Tiltakshaver mener at de har gode grunner for å etablere tett tank da de har meget gode rutiner og system for drift av bygningsmasse, hyttas brukere har ikke interesse av å spare kostnader ved å ødelegge tanken, i OBOS har de et meget stort miljø- og Side 105

samfunnsansvar, det henvises til minimal bruk av spylevann ved hvert toalettbesøk og de vil montere et styringssystem. Administrasjonens kommentar: Det er ikke grunn til å tvile på at OBOS som eier av avløpsanlegget vil følge opp med rutiner og vise miljø- og samfunnsansvar, men kommunen må tenke mer langsiktig og ta utgangspunkt i eiendommen og situasjonen der framfor hvem som står som eier pr dags dato. Det må også legges vekt på likebehandling av hytteeiere dvs at hvis OBOS får lov til å ha tett tank, så bør i utgangspunktet alle andre som ønsker tett tank, få lov til det. Tiltakshaver legger ved oppdatert situasjonskart da de viser til at kart i opprinnelig søknad var feil Administrasjonens kommentar: Kart som lå ved saken ved første gangs behandling har ikke noe å si for vurderingene og utfallet av saken. Dette var kun ment som en illustrasjon ift beliggenhet av eiendommen. De henviser til at de er overrasket over at prosjekterende ikke kunne etablere slamavskiller da det var for nærme drikkevannskilder og for skrint jordsmonn og de henviser til at kommunen var positiv til en løsning med slamavskiller i møte 15.09.2011 Administrasjonens kommentar: Det stemmer at det har vært et møte med administrasjonen forut for innsendelse av utslippssøknad. Administrasjonen uttaler seg i slike møter på generelt grunnlag og ut fra gjeldende lovverk da en utslippsløsning ikke er avklart før prosjekterende har vært inne i bildet og foretatt grunnundersøkelser og prosjektert et anlegg som er forsvarlig. De viser til at det ikke er store mengder urensa svartvann som skal fraktes til renseanlegget, men en liten mengde siden spylingsvolumet er sparsomt. De viser til løsninger bl.a i Maridalen Administrasjonens kommentar: Før lokal forskrift ble gjort gjeldende i Lunner kommune, var det en åpning for å bruke tett tank til svartvann. I de tilfeller der det ble gitt utslippstillatelse til tett tank var det et vilkår om at det måtte benyttes vannbesparende toalett og monteres alarm på tanken nettopp for å unngå hyppige tømminger og for å forhindre at tanken ble for full. Et vakuumtoalett er nok mer vannbesparende enn ordinære vannbesparende toaletter som kan ha et forbruk på 2-4 liter pr spyling. Hvis det skal åpnes for å benytte tett tank på hytter, så vil en totalt sett måtte transportere mye urensa kloakk vha tømmebiler til renseanlegget. Dette er en kostbar løsning for hytteeier og det er en kostbar løsning for kommunen. Så lenge det finnes løsninger på markedet som alternativer til tett tank, vil kommunen prioritere dette. De mener de har særlige grunner for å få tett tank da det er skrint jordsmonn på eiendommen Administrasjonens kommentar: Det er mange eiendommer i Lunner, særlig hytteeiendommer, som har skrint jordsmonn og dette begrenser muligheten for å få tillatelse til fullt utslipp. Dette er dermed ingen spesiell situasjon for eiendommen 23/65 og dette kan ikke betegnes som noen særlig grunn. De viser til at det ikke kan skje lekkasje fra moderne plasttanker og de mener at de ikke vil belaste naturen med utslipp ved å ha en tett tank Administrasjonens kommentar: I utgangspunktet er tette tanker tette og nyutviklede tanker er antagelig bedre en eldre tanker, men en har erfart at feil nedsetting av tanker kan føre til at stor stein/spisse steiner «gnager» hull på tanken. I tillegg har en også sett at tanker renner over Side 106

fordi f.eks alarm har svikta. Hvis det skjer lekkasjer fra tanker med svartvann, har en et konsentrert utslipp som kan gjøre stor skade. De ønsker å kunne gå på do på hytta og benytte et topp moderne system Administrasjonens kommentar: Det er ikke et krav å ha innlagt vann på hytter sånn som det er på boliger i hht PBL 27-1 og 27-2. Det er forståelig at en ønsker en moderne toalettløsning på hytta, men det finnes alternativer til tette tanker som f.eks forbrenningstoaletter eller løsninger hvor toalettavfallet komposteres. De mener at lokal forskrift er basert på en utdatert måte vi mennesker skal gå på do på, og de mener forskrifta må moderniseres. De viser til vedlagte ekspertuttalelser og oppslag fra media som begrunner at deres valgte løsning er den eneste riktige Administrasjonens kommentar: Kommentaren på forrige punkt viser at løsningen med tett tank ikke er den eneste riktige. Det vises også til at Nittedal kommune vedtok lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i 2011 og i 9 står det at de ikke tillater tett tank som en varig avløpsløsning. Gran kommune har likelydende forskrift som Lunner på dette punktet og tillater da heller ikke tett tank. Det er lagt ved en del dokumentasjon ved klagen bl.a, en beskrivelse av Jets-systemet, kopi av diverse presseoppslag og vurderinger ift kildeseparerende løsninger. Det er i utgangspunktet en god tanke å forsøke å ivareta næringsstoffer ved f.eks å velge tett tank som samler opp næringsstoffer slik at en kan gjenbruke disse. I Lunner har vi mange områder med svært lite løsmasser hvor et uønsket utslipp fra en tett tank vil få store konsekvenser og dette er bl.a bakgrunnen for at den lokale forskrifta ikke åpner for bruk av tett tank på hytter. En kan ikke se at det er et behov på dette tidspunktet for å endre Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann slik at tett tank kan tillates. 2.2 Totalvurdering Totalt sett kan en ikke se at situasjonen til tiltakshaver i dette tilfellet er så spesiell at en skal gjøre unntak fra bestemmelsene i den lokale forskrifta om forbud mot tett tank. Generelt har det heller ikke kommet fram nye opplysninger som gjør at det vil være aktuelt å endre den lokale forskrifta når det gjelder forbudet mot tett tank. 3. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE: Det framkommer ikke nye opplysninger av slik vekt i klagen som medfører at klagen tas til følge. Vedtak om avslag på søknad om tett tank og vakuumtoalett gjort av Formannskapet i Lunner i sak 55/12 den 24.05.2012 opprettholdes. Saken oversendes klagenemda i Lunner kommune for endelig avgjørelse. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 12/717-3 Saksframlegg søknad om unntak fra bestemmelsene i Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner 12/717-5 Vedtak sak 55/12 fra møte i Formannskapet 24.05.2012 12/717-6 Varsel om klage på vedtak Side 107

12/717-9 Klage på vedtak i sak 55/12 12/717-11 Klage på vedtak i sak 55/12 12/717-12 Hyttebrosjyre Øvrige dokument: 23/65 Bekreftelse på mottatt varsel om klage 23/65 Foreløpig svar på søknad om utslippstillatelse til tett tank 23/65 Bekreftelse på mottatt varsel om klage 23/65 Ønske om utsettelse av politisk behandling av søknad 23/65 - Søknad om utslippsttillatelse 23/65 Varsel om klage på vedtak 23/65 Klage på vedtak i sak 55/12 55/12 Klage på vedtak 23/65 Foreløpig svar vedrørende klagebehandling 23/65 Klage på vedtak i sak 55/12 23/65 - Hyttebrosjyre Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: OBOS-klubben, Postboks 6666, St. Olavs plass, 0129 OSLO C. Blekkerud BA-Service, Hammarenga 49b, 2750 GRAN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 108

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/1445-4 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 122/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL VANNREGION GLOMMA Lovhjemmel: Vannforskriften FORMANNSKAPETS VEDTAK: Lunner kommune fremmer følgende høringsuttalelse til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma: Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma gir generelt sett et en god oversikt over de utfordringer en står overfor i forbindelse med vannforvaltningen i vannregionen. Følgende forhold kommenteres når det gjelder påvirkninger, utfordringer, utviklingstrekk og risikovurderinger: 1. Avrenning fra landbruk omfatter også erosjon fra jordbruksarealer. Dette kommer ikke tydelig nok fram i høringsdokumentet. Følgende forhold kommenteres når det gjelder uavklarte problemstillinger: 1. Det er behov for en vurdering av samfunnsmessige konsekvenser for ulike nivå av måloppnåelse, herunder sektormål på miljøtiltak og hvilke konsekvenser ulike tiltaksnivå vil ha for ulike landbrukspolitiske målsetninger som matproduksjon og matkvalitet. Det kreves overordnede avveininger av mål for å komme videre i tiltaksarbeidet mellom sektorer. Det er derfor behov for å klargjøre bedre ansvarsforhold i forbindelse med oppfølging av tiltak og virkemidler innenfor landbrukssektoren. 2. Dersom det skal være mulig å nå miljømålene innen fristen må manglende metodikk, veiledning og retningslinjer komme på plass. Dette gjelder blant annet for vannforekomster med «mulig risiko», for å klargjøre økologisk tilstand for vannforekomstene som nå har udefinert økologisk tilstand, for leirelver som trenger forbedret metode for klassifisering av god økologisk tilstand, samt at det er behov for en egen standard for bruk av vannplanter og fisk som klassifiseringselement og som overvåkingsparametre. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

3. Det er behov for å klargjøre ansvarsforhold og deltagelse i arbeidet i vannområdene for ulike sektormyndigheter (Statens landbruksforvaltning, NVE, Statens vegvesen, Mattilsynet, Direktoratet for mineralforvaltning osv). 4. Det er behov for tilstrekkelig personellressurser og kompetanse for gjennomføring av tiltakene hos alle aktører. 5. Det er nødvendig å sikre at det er en reell konkurransesituasjon for kjøp av konsulenttjenester, bl.a til overvåking og klassifisering av biologiske parametre. 6. Det er behov for overordnet vurdering av betydningen av bredere kantsone, for eksempel 10m, som tiltak for å begrense avrenning/erosjon fra jordbruket og naturlig erosjon, vurdert opp mot jordlovens krav og produksjonsmål i jordbruket. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner kommune fremmer følgende høringsuttalelse til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma: Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma gir generelt sett et en god oversikt over de utfordringer en står overfor i forbindelse med vannforvaltningen i vannregionen. Følgende forhold kommenteres når det gjelder påvirkninger, utfordringer, utviklingstrekk og risikovurderinger: 2. Avrenning fra landbruk omfatter også erosjon fra jordbruksarealer. Dette kommer ikke tydelig nok fram i høringsdokumentet. Følgende forhold kommenteres når det gjelder uavklarte problemstillinger: 7. Det er behov for en vurdering av samfunnsmessige konsekvenser for ulike nivå av måloppnåelse, herunder sektormål på miljøtiltak og hvilke konsekvenser ulike tiltaksnivå vil ha for ulike landbrukspolitiske målsetninger som matproduksjon og matkvalitet. Det kreves overordnede avveininger av mål for å komme videre i tiltaksarbeidet mellom sektorer. Det er derfor behov for å klargjøre bedre ansvarsforhold i forbindelse med oppfølging av tiltak og virkemidler innenfor landbrukssektoren. 8. Dersom det skal være mulig å nå miljømålene innen fristen må manglende metodikk, veiledning og retningslinjer komme på plass. Dette gjelder blant annet for vannforekomster med «mulig risiko», for å klargjøre økologisk tilstand for vannforekomstene som nå har udefinert økologisk tilstand, for leirelver som trenger forbedret metode for klassifisering av god økologisk tilstand, samt at det er behov for en egen standard for bruk av vannplanter og fisk som klassifiseringselement og som overvåkingsparametre. Side 110

9. Det er behov for å klargjøre ansvarsforhold og deltagelse i arbeidet i vannområdene for ulike sektormyndigheter (Statens landbruksforvaltning, NVE, Statens vegvesen, Mattilsynet, Direktoratet for mineralforvaltning osv). 10. Det er behov for tilstrekkelig personellressurser og kompetanse for gjennomføring av tiltakene hos alle aktører. 11. Det er nødvendig å sikre at det er en reell konkurransesituasjon for kjøp av konsulenttjenester, bl.a til overvåking og klassifisering av biologiske parametre. 12. Det er behov for overordnet vurdering av betydningen av bredere kantsone, for eksempel 10m, som tiltak for å begrense avrenning/erosjon fra jordbruket og naturlig erosjon, vurdert opp mot jordlovens krav og produksjonsmål i jordbruket. Side 111

Sammendrag: Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål med vedlegg beskriver de viktigste utfordringene med forvaltningen av vannressursene i Vannregion Glomma. Det er en oppsummering av dagens vannmiljøtilstand, de viktigste påvirkningsfaktorene, interesser og hensyn som vil bli vektlagt i det videre planarbeidet fram mot Forvaltningsplanen. Dokumentet gir et overordnet innblikk i de utfordringene en står overfor når det gjelder vannforvaltning. Saksutredning: 1. FAKTA: Leiravassdraget starter i Lygnaområdet i Gran og fortsetter gjennom Lunner via bl.a Grøa, Skjerva, Avalsjøen og Leirsjøen. Nitelvavassdraget har sitt utspring i Mylla og Øståsen/Romeriksåsen oppstrøms Harestuvannet. Således er Lunner kommune omfattet av vannområde Leira-Nitelva. I tillegg er en del av Lunner med i Vannområde Bekkelagsbassenget og dette gjelder vassdragene sør for Gjerdingen og videre mot Oslo. Øverst i vassdragene er det relativt liten påvirkning, men det vil være viktig å sørge for å ikke forringe vannkvaliteten i disse områdene. Vannområde Leira-Nitelva har utformet et grunnlagsnotat til høringsuttalelse til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma med vedlegg. Innholdet i dette grunnlagsdokumentet er tatt inn i denne saken. Høringsuttalelser skal sendes Vannregion Glomma innen 31.12.2012. Hoveddokumentet som er ute på høring er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Glomma. I tillegg kommer Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for de tilhørende vannområdene som vedlegg til hoveddokumentet. Dokumentet utgjør en midtveishøring på vei mot en endelig forvaltningsplan i 2015 og gir en kort innføring i vesentlige vannforvaltningsspørsmål og oppsummerer arbeidet med karakterisering (dvs innsamling av relevante data om naturforhold og påvirkninger pr vannforekomst). Det beskriver planen for videre arbeid, utfordringer, og tiltak for å nå miljømålene. Det gir kun en grov oversikt over de viktigste påvirkningene i vassdragene. For grundigere beskrivelse av påvirkningene må man se på dokumentet for hvert enkelt vannområde. Hoveddokumentet peker på avrenning fra landbruk som den viktigste påvirkningsfaktoren i Vannregion Glomma. Dokumentet beskriver også hvordan økt effekt av klimaendringer vil kunne medføre større problemer med overløp og lekkasjer fra kloakksystemene, mer erosjon og avrenning fra landbruksarealer som igjen vil kunne gi mer eutrofe (næringsrike med stor grad av algevekst) vassdrag i bebygde strøk. Dokumentet peker på at over 40% av elvene og 30% av innsjøene står i fare for ikke å nå miljømålene innen 2021. Det gis en oversikt over de brukerinteresser og mulige interessekonflikter som det må tas hensyn til og vektlegges i planarbeidet. Side 112

Dokumentet viser at samtlige vannområder har store miljøutfordringer og at det vil være behov for omfattende og kostnadskrevende tiltak innen flere sektorer for å nå målene. Ansvaret for gjennomføring og finansiering av nødvendige tiltak vil påligge den sektor som forårsaker belastningene i vannmiljøet. 1.1 Vannområde Leira - Nitelva Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannområde Leira Nitelva gir en overordnet beskrivelse av hvilke påvirkninger og utfordringer man har i vannområdet, samt utviklingstrekk og risikoen for ikke å nå miljømålene innen 2015 (Leira) og 2021 (Nitelva). Dokumentene går grundigere inn på påvirkninger (skiller mellom Leira og Nitelva) og brukerinteresser, og gir en mer spesifikk beskrivelse av utviklingstrekk og risikovurdering for det enkelte vannområde. Til slutt oppsummeres hovedutfordringene og uavklarte problemstillinger. Vannområdet består av to hovedvassdrag, Leira og Nitelva, med tilhørende sideelver. Leiravassdraget inngår i første planperiode og har derfor frist 2015 for å nå vannforskriftens målsetting, mens Nitelva som inngår i andre planperiode har 2021 som frist for å nå vannforskriftens målsetting. Hovedutfordringene i vannområdet er knyttet til eutrofiering (overgjødsling), vassdragsinngrep, sur nedbør og fremmede arter. Landbruket peker seg ut som hovedkilden til eutrofiering, men avrenning fra spredt bebyggelse og kommunale avløpsanlegg er også viktige kilder. Det er relativt stor partikkeltilførsel fra naturlig erosjon, noe som også bidrar til eutrofiering. Sur nedbør, som i hovedsak skyldes langtransportert forurensing, medfører endrede livsvilkår for fisk og i verste fall fiskedød. Mange vannforekomster blir i dag kalket for å motvirke effektene av sur nedbør. Dokumentet gir en detaljert beskrivelse av brukerinteresser og særlige interesser, samt potensielle interessemotsetninger. Utviklingstrekk som kan være av betydning for måloppnåelse blir beskrevet. Det pekes på at man forventer: - betydelig befolkningsvekst og næringsutvikling - rekrutteringsproblemer innenfor teknisk sektor - nedbygging av landbruksarealer og flere deltidsbønder med de konsekvensene det får for oppfølging av miljøtiltak - økt effekt av klimaendringer med mer regn, flom, erosjon og fare for ras - mindre forsuring pga. mindre langtransportert forurensing som følge av internasjonale avtaler 50% av de 77 vannforekomstene i vannområdet er i risiko for ikke å nå miljømålene innen fristen, mens 30% er i mulig risiko (det må innhentes mer kunnskap). For å oppnå god økologisk tilstand i hele vannområdet innen 2021 er det viktig å sikre at alle sektorer tar sin del av ansvaret. Da er det nødvendig med hensiktsmessige rammebetingelser som omfatter blant annet økonomiske og juridiske virkemidler. Det er også nødvendig med forbedret kunnskapsgrunnlag, metoder og retningslinjer for å få klassifisert leirelver og hvordan tilstanden skal vurderes, samt for beregninger av kost- nytte og kost-effekt av tiltakene. 1.2 Vannområde Bekkelagsbassenget Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Bekkelagsbassenget vannområde viser at de største utfordringene er knyttet til de bebygde og mer urbane områdene enn de delene av Side 113

vannområdet som tilhører Lunner. Det er i dokumentet påpekt at drikkevannsforsyning medfører vannstandsregulering og ferdselsrestriksjoner omkring flere av innsjøene i Marka. Dette fører også til endring av naturlig vannføring i vassdragene. Reguleringer er en utfordring med hensyn til friluftsliv og naturmangfold. Grovt sett har vannforekomstene i Marka god tilstand, mens byvassdragene og fjorden har moderat/dårlig tilstand. Innenfor kommunegrensa til Lunner er det oppført følgende vannforekomster: Branntjernet søndre, Kalvetjern, Kalvetjernet sør og nordre Branntjernet og alle disse er oppført med «Ingen risiko» og «god økologisk tilstand». Katnosa er oppført under Jevnaker kommune. 2. VURDERING/DRØFTING: Arbeidet med tiltak vil kreve både personellressurser og økonomiske ressurser ikke minst på kommunalt nivå, og det vil derfor være viktig å være klar over hvilke utfordringer kommunene og andre sektorer står foran når tiltaksanalysen/forvaltningsplanen skal utarbeides og nødvendige tiltak gjennomføres. Dokumentene som nå er på høring har til hensikt å vise hvilke utfordringer en står ovenfor. 3. KONKLUSJON Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Glomma gir generelt sett et en god oversikt over de utfordringer en står overfor i forbindelse med vannforvaltningen i vannregionen. Følgende forhold kommenteres når det gjelder påvirkninger, utfordringer, utviklingstrekk og risikovurderinger: 1. At avrenning fra landbruk også omfatter erosjon fra jordbruksarealer kommer ikke tydelig nok fram. Følgende forhold kommenteres når det gjelder uavklarte problemstillinger: 1. Det er behov for en vurdering av samfunnsmessige konsekvenser for ulike nivå av måloppnåelse. Sektormål på miljøtiltak og hvilke konsekvenser ulike tiltaksnivå vil ha for ulike landbrukspolitiske målsetninger som matproduksjon og matkvalitet. Det kreves overordnede avveininger av mål for å komme videre i tiltaksarbeidet mellom sektorer. Det er derfor behov for å klargjøre bedre ansvarsforhold i forbindelse med oppfølging av tiltak og virkemidler innenfor landbrukssektoren. 2. Dersom det skal være mulig å nå miljømålene innen fristen må manglende metodikk, veiledning og retningslinjer komme på plass. Dette gjelder blant annet for vannforekomster med «mulig risiko», for å klargjøre økologisk tilstand for vannforekomstene som nå har udefinert økologisk tilstand, for leirelver som trenger forbedret metode for klassifisering av god økologisk tilstand, samt at det er behov for en egen standard for bruk av vannplanter og fisk som klassifiseringselement og som overvåkingsparametre. Side 114

3. Det er behov for å klargjøre ansvarsforhold og deltagelse i arbeidet i vannområdene for ulike sektormyndigheter (Statens landbruksforvaltning, NVE, Statens vegvesen, Mattilsynet, Direktoratet for mineralforvaltning osv). 4. Det er behov for tilstrekkelig personellressurser og kompetanse for gjennomføring av tiltakene hos alle aktører. 5. Det er nødvendig å sikre at det er en reell konkurransesituasjon for kjøp av konsulenttjenester, bl.a til overvåking og klassifisering av biologiske parametre. 6. Det er behov for overordnet vurdering av betydningen av bredere kantsone, for eksempel 10m, som tiltak for å begrense avrenning/erosjon fra jordbruket og naturlig erosjon, vurdert opp mot jordlovens krav og produksjonsmål i jordbruket. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høring av Vesentlige vannforvaltningsspørsmål vannregion Glomma Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Leira-Nitelva Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Bekkelagsbassenget vannområde Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Østfold fylkeskommune, Pb 220, 1702 SARPSBORG Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 115

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/1446-3 Ark.: K54 &13 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 123/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent HØRINGSUTTALELSE TIL DOKUMENTET VESENTLIGE VANNFORVALTNINGSSPØRSMÅL FOR VANNREGION VEST- VIKEN Lovhjemmel: Vannforskriften FORMANNSKAPETS VEDTAK: Lunner kommune fremmer følgende høringsuttalelse til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken: Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken gir generelt sett et en god oversikt over de utfordringer en står overfor i forbindelse med vannforvaltningen i vannregionen. Lunner kommune vil påpeke følgende: Først og fremst er det et generelt behov for en avklaring av juridiske og økonomiske virkemidler. Dette gjelder spesielt for landbruket på felter som dekning av overvåkningskostnader, arealer som settes ut av produksjon (kantsoner), endret driftsmønster (åker i stubb) og fysiske tiltak (etablering av fang/sedimentasjonsdammer). Landbruket i Norge er hardt presset fra flere kanter og muligheten for å få gjennomført tiltak innen denne sektoren synes svært vanskelig å få gjennomført uten tilstrekkelige økonomiske og juridiske virkemidler. Det er både behov for nye virkemidler og sterkere målretning av eksisterende virkemidler. Dette er nødvendig også til det administrative arbeidet i kommunen, til tiltaksgjennomføring innen kommunal og spredt avløp og til tiltaksovervåkning. Kommunene bør tidlig i planprosessen inkludere prosjektering av vann og avløp i områder med spredt bebyggelse. Det er relativt få konsulenter med tilstrekkelig kompetanse - spesielt når det gjelder de biologiske overvåkningsparametre. Dette fører til liten konkurranse og til tider liten kapasitet. En innkjøpsordning for slike tjenester er det også behov for. I kommunene er det mangel på fagfolk til prosjektering og gjennomføring av nye kommunale vann- og avløpsanlegg. Konsesjonsbehandlinger og revisjon av konsesjonsvilkårene for vannkraftutbygginger og nedleggelse av gamle anlegg som for eksempel fløtningsdammer er en tidkrevende og komplisert prosess. Manglende virkemidler ovenfor fremmede arter som vasspest og ørekyte. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: Lunner kommune fremmer følgende høringsuttalelse til dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken: Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken gir generelt sett et en god oversikt over de utfordringer en står overfor i forbindelse med vannforvaltningen i vannregionen. Lunner kommune vil påpeke følgende: Først og fremst er det et generelt behov for en avklaring av juridiske og økonomiske virkemidler. Dette gjelder spesielt for landbruket på felter som dekning av overvåkningskostnader, arealer som settes ut av produksjon (kantsoner), endret driftsmønster (åker i stubb) og fysiske tiltak (etablering av fang/sedimentasjonsdammer). Landbruket i Norge er hardt presset fra flere kanter og muligheten for å få gjennomført tiltak innen denne sektoren synes svært vanskelig å få gjennomført uten tilstrekkelige økonomiske og juridiske virkemidler. Det er både behov for nye virkemidler og sterkere målretning av eksisterende virkemidler. Dette er nødvendig også til det administrative arbeidet i kommunen, til tiltaksgjennomføring innen kommunal og spredt avløp og til tiltaksovervåkning. Kommunene bør tidlig i planprosessen inkludere prosjektering av vann og avløp i områder med spredt bebyggelse. Det er relativt få konsulenter med tilstrekkelig kompetanse - spesielt når det gjelder de biologiske overvåkningsparametre. Dette fører til liten konkurranse og til tider liten kapasitet. En innkjøpsordning for slike tjenester er det også behov for. I kommunene er det mangel på fagfolk til prosjektering og gjennomføring av nye kommunale vann- og avløpsanlegg. Konsesjonsbehandlinger og revisjon av konsesjonsvilkårene for vannkraftutbygginger og nedleggelse av gamle anlegg som for eksempel fløtningsdammer er en tidkrevende og komplisert prosess. Manglende virkemidler ovenfor fremmede arter som vasspest og ørekyte. Side 117

Sammendrag: Dokumentet Vesentlig vannforvaltningsspørsmål med vedlegg beskriver de viktigste utfordringene for å oppnå god miljøtilstand i vannforekomstene og de viktigste interessene i Vannregion Vest-Viken. I dokumentene er det en oppsummering av hva som er dagens vannmiljøtilstand, de viktigste påvirkningsfaktorene, om brukerinteresser og hensyn det skal legges vekt på i det videre planarbeidet. Saksutredning: 1. FAKTA: Lunner kommune inngår i Vannområde Randsfjorden med vassdraget Vigga med sidevassdrag og vannforekomster som drenerer direkte til Randsfjorden vest i kommunen. Hadeland inngår i første planperiode og har derfor frist 2015 for å nå vannforskriftens målsetning mens resten av vannområdet har frist 2021. Dokumentet «Vesentlige spørsmål» er en midtveishøring i arbeidet med utarbeidelse av forvaltningsplan for vannregion Vest-Viken 2016-2021 med tilhørende tiltaksprogram for vannregionen. Høringsfristen er 31.desember 2012.10.22. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål skal gi en oversikt over: Hva er de viktigste utfordringene Hva er de største påvirkningene Hvilke vannforekomster vil sannsynligvis ikke ha god tilstand i 2021 med mindre det settes inn tiltak for å bedre miljøtilstanden Hvilke tema og områder vil bli prioritert i det videre arbeidet Vesentlige spørsmål beskriver utfordringene for vannforvaltningen så langt i planprosessen. Hensikten er å skape grunnlag for bred medvirkning og forankring av prioriteringene i god tid før utkastet til endelig forvaltningsplan sendes på høring i 2014. En felles forståelse for hva som er de viktigste vannforvaltningsspørsmålene og utfordringene vil gi et godt grunnlag for videre samarbeid om forvaltningsplanen. Vannregionmyndigheten legger vekt på å få til lokal forankring av arbeidet. Målet er at kommunene og brukerne skal oppleve at arbeidet handler om "deres vann" selv om dette er et regionalt planarbeid. Utfordringer for vannforvaltningen kan ikke ses på isolert. Vannregionmyndigheten er opptatt av at forvaltningsplanarbeidet ses i sammenheng med andre regionale utviklingsoppgaver som fylkeskommunene har ansvar for slik som folkehelse, friluftsliv, næringsutvikling, reiseliv og kulturminnevern. Det har vært et ønske fra Vannregionmyndigheten om at disse dokumentene behandles politisk i hver enkelt kommune i vannområdet. Side 118

Vannregionen ønsker blant annet tilbakemelding på: - er de vesentligste utfordringene og påvirkningene i vannregionen tydelig beskrevet? - er det utfordringer eller forhold som er utelatt, eller som er feil beskrevet? - finnes det data, kunnskap eller observasjoner som kan supplere eller styrke kunnskapsgrunnlaget? - er alle målkonflikter godt nok beskrevet? - er det tydelig hvordan dokumentet om vesentlige vannforvaltningsspørsmål brukes? - er det tydelig hvordan man kan delta i arbeidet videre, og hvordan man kan få informasjon? 1.1 Høringsdokumentet Høringsdokumentene er: Del 1. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken midtveishøring i arbeidet med forvaltningsplan for vann. Del 2. Vannområdet Randsfjordens vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Del 1 - hoveddokumentet Høringsdokumentet "Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken" beskriver de viktigste utfordringene med forvaltningen av vannressursene i vannregionen. Her finner du en oppsummering av hva som er dagens vannmiljøtilstand, de viktigste påvirkningsfaktorene, om brukerinteresser og hensyn det skal legges vekt på i det videre planarbeidet. Dette dokumentet gir kun en grov oversikt over de viktigste påvirkningene. For vannregionen samlet er påvirkninger fra langtransporterte forurensninger, vannkraftreguleringer, avrenning fra jordbruket, avrenning fra byer og tettsteder, spredt avløp fra husholdninger, fremmede arter og fysiske inngrep i vannforekomstene de største kildene som påvirker miljøtilstanden. Karakteriseringen (innsamling av relevante data om naturforhold og påvirkninger pr vannforekomst) viser at i overkant av halvparten av vassdragene (57 % av elvevannforekomstene og 52 % av innsjøene) og i overkant av halvparten av kystvannsforekomstene (56 %) har god eller svært god økologisk miljøtilstand. For vannregionen samlet for alle vannforekomstene er 48 % i risiko eller mulig risiko for ikke å oppnå miljømålene innen 2021. Generelt vurderes kunnskapsgrunnlaget så langt til å være tilfredsstillende i forhold til å vurdere hovedutfordringene i vannområde. Del 2 For en mer detaljert beskrivelse av påvirkningene må en se på dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannområdet Randsfjorden. Hadeland inngår i første planperiode og har derfor frist 2015 for å nå vannforskriftens målsetning mens resten av vannområdet har frist 2021. Hovedutfordringene i vannområdet Randsfjorden er: Eutrofiering (økning av næringssalter) av vannforekomstene med spesielt fokus på kransalgesjøene. Hadeland har mange verneverdige kalksjøer/kransalgesjøer som er truet av forurensning og beskyttelse av disse er en av hovedutfordringene i vannområdet. Elvemusling og flere arter kransalger er truede arter i vannområdet. Negative effekter av vassdragsreguleringer. Flere vassdrag synes å ha en dårlig rekruttering av ørret og en hovedutfordring må være å øke produksjonen av attraktive arter som ørret i disse vassdragene. Kraftproduksjon er vesentlig konsentrert omkring Dokka-utbyggingen. I kanaliserte og flomsikrede vassdrag slik som Etna og Vigga er det behov for å Side 119

bedre leveforholdene for fisk. Kontroll med kommunalt avløp og spredt avløp. Fremmede arter Forurensning fra landbruket 2. VURDERING/DRØFTING: Arbeidet med tiltak vil kreve både personellressurser og økonomiske ressurser ikke minst på kommunalt nivå, og det vil derfor være viktig å være klar over hvilke utfordringer kommunene og andre sektorer står foran når tiltaksanalysen/forvaltningsplanen skal utarbeides og nødvendige tiltak gjennomføres. Dokumentene som nå er på høring har til hensikt å vise hvilke utfordringer en står ovenfor. 3. KONKLUSJON Dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for Vannregion Vest-Viken gir generelt sett et en god oversikt over de utfordringer en står overfor i forbindelse med vannforvaltningen i vannregionen. Lunner kommune vil påpeke følgende: Først og fremst er det et generelt behov for en avklaring av juridiske og økonomiske virkemidler. Dette gjelder spesielt for landbruket på felter som dekning av overvåkningskostnader, arealer som settes ut av produksjon (kantsoner), endret driftsmønster (åker i stubb) og fysiske tiltak (etablering av fang/sedimentasjonsdammer). Landbruket i Norge er hardt presset fra flere kanter og muligheten for å få gjennomført tiltak innen denne sektoren synes svært vanskelig å få gjennomført uten tilstrekkelige økonomiske og juridiske virkemidler. Det er både behov for nye virkemidler og sterkere målretning av eksisterende virkemidler. Dette er nødvendig også til det administrative arbeidet i kommunen, til tiltaksgjennomføring innen kommunal og spredt avløp og til tiltaksovervåkning. Kommunene bør tidlig i planprosessen inkludere prosjektering av vann og avløp i områder med spredt bebyggelse. Det er relativt få konsulenter med tilstrekkelig kompetanse - spesielt når det gjelder de biologiske overvåkningsparametre. Dette fører til liten konkurranse og til tider liten kapasitet. En innkjøpsordning for slike tjenester er det også behov for. I kommunene er det mangel på fagfolk til prosjektering og gjennomføring av nye kommunale vann- og avløpsanlegg. Konsesjonsbehandlinger og revisjon av konsesjonsvilkårene for vannkraftutbygginger og nedleggelse av gamle anlegg som for eksempel fløtningsdammer er en tidkrevende og komplisert prosess. Manglende virkemidler ovenfor fremmede arter som vasspest og ørekyte. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Høring av dokumentet Vesentlige vannforvaltningsspørsmål for vannregion Vest-Viken Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannområde Randsfjorden Side 120

Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Buskerud fylkeskommune, Pb 3563, 3007 DRAMMEN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 121

LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/1806-4 Ark.: GNR 54/17 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 124/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning 54/17 SØKNAD VEDRØRENDE AREALBYTTE DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2005-2016 Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven kap. 19 Klageadgang: Ja, ved avslag er det klagefrist etter plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon når det gjelder: Fradeling av 1.148m 2 fra 54/20 fra hytteformål til landbruksformål. Arealet tillegges eiendommen 54/4. Fradeling av 967m 2 fra 54/27 (landbruksformål) som tilleggsareal til hytteeiendommen 54/17. Justering av 13m 2 fra hytteeiendommen 54/17 som tillegg til landbrukseiendommen 54/4. Positiv innstilling begrunnes med at arealbyttene for disse endringene veier opp hverandre når det gjelder arealstørrelse og at det ikke har noen negative konsekvenser for viktige interesser som landbruk, naturmangfold og kulturminner. Kommunen avslår søknad om dispensasjon når det gjelder endring av areal 6 og 7 fra landbruksformål til hytteformål. Dette medfører en ekstra byggetomt for hytte i et område av kommunen (bygdaområde) hvor dette ikke er ønsket arealutvikling. Lunner kommune støtter imidlertid det subsidiære ønsket fra søker om at dette arealet forblir landbruksformål. Før kommunen kan fatte endelig vedtak om å innvilge dispensasjon, må saken sendes på dispensasjonshøring til Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland i hht. lovens kap. 19. Dersom disse ikke har innvendinger til innvilgelse av dispensasjon, fattes endelig vedtak administrativt. Saken må også behandles etter jordloven av Landbrukskontoret for Hadeland. For den delen av vedtaket som omhandler avslag, er det tre ukers klagefrist jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Evt. klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune inne fristen. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon når det gjelder: Fradeling av 1.148m 2 fra 54/20 fra hytteformål til landbruksformål. Arealet tillegges eiendommen 54/4. Fradeling av 967m 2 fra 54/27 (landbruksformål) som tilleggsareal til hytteeiendommen 54/17. Justering av 13m 2 fra hytteeiendommen 54/17 som tillegg til landbrukseiendommen 54/4. Positiv innstilling begrunnes med at arealbyttene for disse endringene veier opp hverandre når det gjelder arealstørrelse og at det ikke har noen negative konsekvenser for viktige interesser som landbruk, naturmangfold og kulturminner. Kommunen avslår søknad om dispensasjon når det gjelder endring av areal 6 og 7 fra landbruksformål til hytteformål. Dette medfører en ekstra byggetomt for hytte i et område av kommunen (bygdaområde) hvor dette ikke er ønsket arealutvikling. Lunner kommune støtter imidlertid det subsidiære ønsket fra søker om at dette arealet forblir landbruksformål. Før kommunen kan fatte endelig vedtak om å innvilge dispensasjon, må saken sendes på dispensasjonshøring til Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland i hht. lovens kap. 19. Dersom disse ikke har innvendinger til innvilgelse av dispensasjon, fattes endelig vedtak administrativt. Saken må også behandles etter jordloven av Landbrukskontoret for Hadeland. For den delen av vedtaket som omhandler avslag, er det tre ukers klagefrist jfr. plan- og bygningsloven 1-9, jfr. forvaltningslovens kap. VI. Evt. klage må fremsettes skriftlig for Lunner kommune inne fristen. Side 123

Sammendrag: Som ledd i jordskiftesak er det søkt om dispensasjon fra kommuneplanen for endringer i arealbruk på eiendommen 54/4, 54/17, 54/20, 54/27 i Nordre Oppdalen. Kommunen er innstilt på å innvilge dispensasjon for tre av forholdene og avslå dispensasjon for ett av forholdene. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn for saken Lunner kommune mottok 11.9.2012 søknad om dispensasjon fra gjeldende kommuneplan 2005-2016 som følge av ønske om arealbytte som oppfølging av jordskiftesak på eiendommene 54/17, 20 og 27 i Nordre Oppdalen. Til høyre vises tiltakets lokalisering i Lunner kommune. Nedenfor vises eiendommene på utsnitt av kommuneplanens arealdel. 54/17, 54/27, 54/20. 54/4 er en smal stripe beliggende i øst-vestlig retning. Side 124

1.2. Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommene 54/17 (1.023m 2 ) og 54/27 (ca 3.4 daa) er begge avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål i kommuneplanen, med bruk av grunn registrert som «fritidseiendom» i matrikkelen. Eiendommen 54/17 er bebygd med hytte, og kommuneplanbestemmelsene kap. 1.2.2. om spredt fritidsbebyggelse gjelder for denne eiendommen. Her heter det blant annet at ved fradeling av tilleggsarealer til eksisterende bebygd fritidseiendom, skal totalt tomteareal være maksimalt 1.000m 2. Eiendommen 54/27 er ubebygd og det generelle forbudet mot tiltak som er annet enn til stedbunden næring (landbruk) gjelder for denne eiendommen herunder også fradelinger. Det er med andre ord ikke adgang til å bebygge denne eiendommen med fritidsbolig. Eiendommen 54/20 (2.589m 2 ) er avsatt til byggeområde fritidsformål i kommuneplanen og registrert som «fritidseiendom» i matrikkelen. Også her gjelder bestemmelser om at tomtestørrelser ikke skal oversige 1.000m 2 og at det ikke kan deles fra nye tomter uten eksisterende fritidsbolig. 1.3 Søknaden (vedlagt i sin helhet) Eiendommene 54/17 og 54/27 er til sammen i dag ca. 4,4 daa, se kart til høyre. Eiendommene har pr. d.d. to forskjellige hjemmelshavere, men hadde samme hjemmelshaver fram til sommer 2012. Kartet nedenfor viser jordskifterettens forslag til arealoppgjør der gult areal er til hytteformål og grønt er til landbruksformål. Jordskifterettens forslag til løsning er at eiendommen 54/17 får et tillegg fra 54/27 (areal 5 på kartet over) som gjør at denne hytteeiendommen blir på totalt 1.977m 2. Da er også et mindre areal på 13m 2 (nr. 4 på kartet over) ført tilbake til landbrukseiendommen 54/4. Det betyr at 54/17 får et tilleggsareal på 954m 2. Side 125

Hytteeiendommen 54/20 er på 2.589m 2 og er bebygd med hytte. Tomta ønskes omarrondert slik at hyttetomta reduseres til 1.441m 2. Resterende 1.148m 2 tilbakeføres til landbrukseiendommen 54/4 (areal merket 10 og 11 på kartet over). Videre ønskes areal 6 (del av 54/4) og 7 slått sammen og primært anvendt til hytteformål av søker, subsidiært tilbakeført til landbruksformål. Kartet nedenfor vises arealer som blir landbruksformål ved det forslaget som er sendt inn. 1.4 Dispensasjonsbehandling Søknaden medfører at hytteiendommen 54/17 blir tillagt areal avsatt til LNF-område i kommuneplanen og får et totalt areal på 1.977m 2. Dette er ikke i samsvar med kommuneplanen. Areal 6 og 7 er avsatt til LNF-formål i kommuneplanen, og søkes primært brukt som ny hyttetomt. Dette er ikke i samsvar med kommuneplanen, som kommunen har ikke ønske om etablering av nye hyttetomter i «bygdaområdet». Videre søkes areal 10 og 11 tilbakeført til landbruksformål. Disse arealene ligger som LNFformål i kommuneplanen. Etter plan- og bygningsloven av 2008 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i plan- og bygningslovens 1-8. Side 126

Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. Etter plan- og bygningslovens 19-4 tilligger myndigheten til å gi dispensasjon kommunen. 2. FAGLIG VURDERING 2.1 Arealbruk Hytteiendommen 54/17 øker med 954m 2 til et totalareal på 1.977m 2. Areal kommer fra eiendommen 54/20 som er ubebygd og avsatt til LNF-formål i kommuneplanen. Det er ikke anledning til å bebygge 54/20 med fritidsbolig etter gjeldende kommuneplan. Hytteeiendommen 54/20 reduseres med 1.148m 2 som skal tillegges landbrukseiendommen 54/4. Slik arealoverføring er heller ikke i samsvar med kommuneplanen. Det siste spørsmålet er primært å etablere en ny byggetomt for hytte på arealene 6 og 7. Subsidiært at disse arealene forblir landbruksformål. Førstnevnte tiltak bryter med kommuneplanen, sistnevnte løsning er i samsvar med kommuneplanen. Kommunen stiller seg positiv til å innvilge dispensasjon for å tilbakeføre deler av den store hyttetomta 54/20 til landbruksformål. Dette ses i sammenheng med ønsket om å utvide hytteeiendommen 54/17 med nesten tilsvarende areal. Når det gjelder areal 6 og 7 til hytteformål, stiller det seg annerledes. Det er ikke ønskelig fra kommunens side å tillate fradeling av nye hyttetomter nede i bygdaområdet. Kommunen mener det er en bedre løsning å gå inn for det subsidiære ønsket om at arealet opprettholdes som landbruksformål. 2.2 Landbruksinteresser Saken må vurderes og behandles også etter jordloven av Landbrukskontoret for Hadeland. 2.3 Naturmangfold I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. Det er tidligere foretatt kartlegging av naturtyper i dette området. I Naturbase framkommer det ikke opplysninger om at det er verdifulle naturtyper som berører arealene for utvidelse til formål fritidsbebyggelse i dette tilfellet. I Artskart Side 127

framkommer det at det er registrert en flaggspett i området, men i beskrivelsen av observasjonsstedet er dette utenfor det aktuelle arealet for denne saken. Arealene som beslaglegges i dette tilfellet er begrenset. Kommunen legger til grunn at tiltaket berører biologiske verdier i liten grad og kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt nok. Det vil utfra det ovenstående ikke være nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i Naturmangfoldloven 9-12. 2.4 Kulturminner Det er ikke kjent at det er automatisk fredede kulturminner som blir berørt av tiltaket. Kommunen er heller ikke kjent med at det finnes nyere tids kulturminner av betydning i vannområdet som blir berørt av tiltaket. 3. VURDERING OM DISPENSASJONSKRITERIENE I LOVEN ER OPPFYLT 3.1 Om hensyn bak bestemmelser og lovens formål er vesentlig tilsidesatt Kommunen skal vurdere om hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse blir vesentlig tilsidesatt. I lovens formålsparagraf heter det at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Hensikten med arealbruken i kommuneplanen er å sikre eksisterende bebygde arealer og landbruksområdene. Å tilbakeføre byggeområde hytte til landbruk og motsatt med noenlunde samme areal mener kommunen ikke tilsidesetter kommuneplanen. Arealbyttet har heller ikke negativ innvirkning på artsmangfoldet. 3.2 Om fordelene er klart større enn ulempene Kommunen skal vurdere om fordelene ved å gi dispensasjon vil være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. For søkeren vil fordelene ved et arealbytte være klart større enn ulempene. For kommunen vil ikke tiltaket ha noen stor betydning så lenge det areal som overføres til byggeformål er noenlunde likt det arealet som går tilbake til landbruksformål. 3.3 Dispensasjon fra saksbehandlingsregler Kommunen skal vurdere om det dispenseres fra saksbehandlingsregler. Det er ikke tilfelle i denne saken. 4. KONKLUSJON Med hjemmel i plan- og bygningsloven kap. 19 stiller Lunner kommune seg positive til søknad om dispensasjon når det gjelder: Fradeling av 1.148m 2 fra 54/20 fra hytteformål til landbruksformål. Arealet tillegges eiendommen 54/4. Fradeling av 967m 2 fra 54/27 (landbruksformål) som tilleggsareal til hytteeiendommen 54/17. Justering av 13m 2 fra hytteeiendommen 54/17 som tillegg til landbrukseiendommen 54/4. Positiv innstilling begrunnes med at arealbyttene for disse endringene veier opp hverandre når det gjelder arealstørrelse og at det ikke har noen negative konsekvenser for viktige interesser som landbruk, naturmangfold og kulturminner. Side 128

Kommunen avslår søknad om dispensasjon når det gjelder endring av areal 6 og 7 fra landbruksformål til hytteformål. Dette medfører en ekstra byggetomt for hytte i et område av kommunen (bygdaområde) hvor dette ikke er ønsket arealutvikling. Lunner kommune støtter imidlertid det subsidiære ønsket fra søker om at dette areal forblir landbruksformål. Før kommunen kan fatte endelig vedtak om å innvilge dispensasjon, må saken sendes på dispensasjonshøring til Oppland fylkeskommune og Fylkesmannen i Oppland i hht. lovens kap. 19. Dersom disse ikke har innvendinger til innvilgelse av dispensasjon, fattes endelig vedtak administrativt. Saken må også behandles etter jordloven av Landbrukskontoret for Hadeland. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 54/17 Søknad vedrørende arealbytte Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Advokatene Veiby og Henriksen MNA, Pb 76, 2711 GRAN Live Kristin Nøtnæs, Nordre Fegate 196, 2740 ROA Ole Kristian Lillemoen, Halvorsrudveien 19, 3520 JEVNAKER Øyvind Lillemoen, Maurtvedtgutua 140, 2740 ROA Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 129

LUNNER KOMMUNE Arkivsaksnr.: 12/1850-3 MØTEBOK Ark.: P24 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 125/12 Formannskapet 08.11.2012 Saksbehandler: Gunn Elin Rudi, Tjenesteleder arealforvaltning ETABLERING AV PARKERINGSPLASS OG HANDIKAP BRYGGE - MYLLA DAM Lovhjemmel: Markaloven 14 Klageadgang: Ja, etter markaloven 16 FORMANNSKAPETS INNSTILLING TIL KOMMUNESTYRET: I medhold av markaloven 14 gis tillatelse til omdisponering av areal for etablering av brygge med beliggenhet som vist i søknad fra Lunner Almenning datert 13.09.2012. Tiltaket er en viktig forutsetning for utøvelse av friluftsliv i marka, jf. markaloven 1, for grupper av befolkningen som ikke har lett tilgang til aktiviteter her. Vilkår for tillatelsen er: Brygga skal være tilgjengelig for almennheten. Brygga med tilhørende adkomst (sti) skal tilfredsstille kravene til universell utforming, jfr. TEK kap. 8. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse etter plan- og bygningsloven kap. 20 og omdisponeringstillatelse etter jordloven 9. Parkeringsplass skal lokaliseres til østre alternativ beliggende utenfor markagrensa. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtak jf. markaloven 16. Behandling og avstemming: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som Formannskapets innstilling til Kommunestyret. Rådmannens innstilling: I medhold av markaloven 14 gis tillatelse til omdisponering av areal for etablering av brygge med beliggenhet som vist i søknad fra Lunner Almenning datert 13.09.2012. Tiltaket er en viktig forutsetning for utøvelse av friluftsliv i marka, jf. markaloven 1, for grupper av befolkningen som ikke har lett tilgang til aktiviteter her. Vilkår for tillatelsen er: Brygga skal være tilgjengelig for almennheten. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no

Brygga med tilhørende adkomst (sti) skal tilfredsstille kravene til universell utforming, jfr. TEK kap. 8. Tiltak kan ikke iverksettes før det foreligger byggetillatelse etter plan- og bygningsloven kap. 20 og omdisponeringstillatelse etter jordloven 9. Parkeringsplass skal lokaliseres til østre alternativ beliggende utenfor markagrensa. Vedtaket kan påklages av part eller annen med rettslig klageinteresse innen tre 3 uker fra underretning om vedtak jf. markaloven 16. Side 131

Sammendrag: Lunner Almenning har søkt om etablering av flytebrygge eller fast brygge ved Mylla dam som tilrettelegges for rullestolbrukere. I tillegg søkes det etablert 3-5 parkeringsplasser i nærheten av brygga med tilrettelegging av sti derfra og ut til brygga. Tiltaket er søknadspliktig etter markaloven 14 og rådmannen anbefaler at søknaden etter markaloven innvilges. Saksutredning: 1. FAKTA 1.1 Bakgrunn Lunner Almenning søker i brev datert 13. september 2012 om etablering av flytebrygge eller fast brygge rett ved Mylla dam som skal tilrettelegges for rullestolbrukere. I tillegg skal det etableres parkeringsplass for 3-5 biler og sti for rullestolbrukere mellom parkeringsplassen og brygga. Tiltaket er lokalisert som vist med pil på kommunekartet til høyre og mer detaljert på søknadskartet nedenfor. Nærmere beskrevet sørvest for Mylla dam. Side 132

Nedenfor vises aktuell lokalisering med piler i kommuneplanen. Brygge Ny sti Alternative p-plasser 1.2 Planstatus i området og rettslig grunnlag Som det framkommer av kommuneplankartet over, ligger brygga, stien og en av alternativene for p-plass i marka og omfattes av markalovens virkeområde. Landarealet ligger som LNFområde i gjeldende kommuneplan 2005-2016, mens Myllavannet ligger som friluftsområde i sjø og vassdrag. Kommunen anser tiltakene for friluftsrettet og til å være i samsvar med friluftsdelen av LNF-formålet. Tiltakene vil ikke utløse dispensasjonsbehandling etter planog bygningsloven. Østre alternativ for p-plass ligger i byggeforbudssonen til vassdrag, men utenfor marka. Byggeforbudssonen inneholder ikke forbud mot anlegging av parkeringsplass. 1.3 Bilder fra stedet Alternative p-plasser, sett fra sør mot nord retning Mylla dam Side 133