MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen. Med dette innkalles til møte på

Transkript

1 Til medlemmer av Helse og omsorgskomiteen MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Mandag kl. 18:00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl Møtet settes Roa, Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi legges ut på Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

2 MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Helse og omsorgskomiteen Lunner rådhus, Kommunestyresalen SAKER TIL BEHANDLING: Sak 17/12 Samhandlingsreformen Lunner og Gran Interkommunalt samarbeid eller i egen regi

3 MØTEBOK Arkivsaksnr.: 10/ Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: / Kommunestyret 17/12 Helse og omsorgskomiteen /12 Formannskapet /12 Kommunestyret /12 Formannskapet /12 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /12 Eldrerådet /12 Helse og omsorgskomiteen /11 Formannskapet /11 Kommunestyret /11 Kommunestyret /10 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne /10 Eldrerådet /10 Kommunestyret Ark.: Saksbehandler: Frode Holst, Kommunalsjef SAMHANDLINGSREFORMEN LUNNER OG GRAN INTERKOMMUNALT SAMARBEID ELLER I EGEN REGI Rådmannens innstilling: 1. Samhandlingsreformens utfordringer vedtas løst i egen regi i Lunner kommune. Det videre utviklingsarbeid innarbeides i revisjon av kommunedelplan omsorg for med følgende merknader: 2. Kommunedelplan omsorg for og innspill til budsjett for 2013 tilpasses dette vedtak, med følgende merknader:

4 Det anbefales at disse vedleggene leses før selve saksfremlegget: Konsekvensanalyse fra RO, rapporter fra delprosjektgruppene i Reform i Lunner og hoveddokumentet Reform i Lunner. Felles innledning for Gran og Lunner kommuner Uavhengig av statlige endringer og føringer Uavhengig av statlige føringer og reformer bør kommunene planlegge sin helse og omsorgstjeneste på en helhetlig måte. Det er derfor viktig å se på hele organiseringen innen helse og omsorgssektoren for å imøtekomme utvikling i forhold til demografi og sykdomsbilde. Kommunen bør organisere og investere på en slik måte at man er fleksibel i forhold til statlige endringer og føringer. Fra sykehus til kommune En ny kommunal rolle betyr ikke i utgangspunktet at spesialisthelsetjenesten skal svekkes, men at rollene og oppgavene er i endring. Spesialisthelsetjenesten utvikles i en enda tydeligere spesialisert retning, og med mer spissede behandlingstilbud både innenfor somatikk og psykisk helsevern. En ny kommunal rolle og nye oppgaver innebærer blant annet økt innsats i forebyggende og helsefremmende arbeid, og øyeblikkelig hjelp plasser i kommunene. For å unngå innleggelser på sykehus er det viktig for kommunen å behandle enklere medisinske tilstander. Disse nye oppgavene vil stille krav til kommunal ledelse og organisering, men gir også en mulighet for å utvikle kvalitetsmessige gode tjenester i lokalsamfunnet til våre innbyggere. Demografiendringer Bakgrunnen for reformen er at det i årene som kommer vil bli flere mennesker med kroniske sykdommer, og antall eldre og flere med sammensatte sykdomstilstander vil øke. Sykdommer som kols, diabetes, demens, kreft og psykiske lidelser er i sterk vekst. Folkehelsebarometeret for Lunner og Gran viser blant annet at antall pasienter behandlet poliklinisk og i sykehus for psykiske lidelser ligger over fylkesnivå og landet forøvrig. Kommunenes rolle er med samhandlingsreformen og nytt lovverk endret slik at en i større grad enn i dag skal forebygge mer, og iverksette større innsats i sykdomsforløpenes tidlige fase. Den ene nye oppgaven for kommunene er plikt til å sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse - og omsorgstjenester. I lov om folkehelsearbeid har kommunene fått et tydelig helhetlig ansvar for innbyggernes helse. Samhandlingsreformen er tydelig på at psykiske lidelser og rusavhengighet er likestilt med somatiske lidelser, herunder utvidet plikt til øyeblikkelig hjelp fra 2016 og krav til avtaler mellom kommuner og helseforetak. Det er igangsatt et arbeid i forhold til registrering av utskrivningsklare pasienter også innenfor psykiatrien.

5 Omfang av interkommunale samarbeider Forprosjektrapport «Samhandlingsreformen på Hadeland», som ble fremlagt i februar 2012, anbefaler å opprette Hadeland helsehus. Dette er et lokalmedisinsk senter som foreslås å inneholde en rekke av helse og omsorgstjenestene i begge kommuner, samt desentraliserte spesialisthelsetjenester. Samarbeid om et slikt tilbud vil være av en slik størrelse at det sammen med tidligere interkommunale samarbeider, vil gi et samlet samarbeid som er så stort at det vil kunne være en utfordring i forhold til anbefalt størrelse før en bør vurdere strukturelle forhold. Intermediær avdeling (IMA) og Lokalmedisinsk senter (LMS) lokalisert i eget bygg Forståelsen av mandatet i forprosjektet var at en intermediær avdeling eller et lokalmedisinsk senter ikke skulle ligge i tilknytning til eksisterende institusjon i kommunene, men lokalisert til et eget nytt bygg i nær tilknytning til Nødetat bygget på Gran. Regiontilhørighet Lunner og Gran kommuner tilhører Oppland fylke og har dermed sin tilknytning til Sykehuset Innlandet. Konstruksjonen med fylkesinndeling har tidligere blitt diskutert, og for en del år tilbake var det et statlig prosjekt som vurderte ulike nye alternativer for regioninndeling av Norge. Alternative vegvalg som Lunner og Gran velger bør være av en slik art at man står robust nok uavhengig av fremtidig regiontilhørighet. Sammendrag for Lunner kommune Under rådmannens sluttdrøfting er det gjort vurderinger av de ulike alternativer til samarbeid, og et alternativ der alle helse og omsorgstjenester løses i egen regi. På bakgrunn av en helhetlig vurdering, økonomisk og kompetansemessig, anbefaler rådmannen at Lunner kommune velger alternativet Reform i Lunner. Saksutredningen er omfattende og det har i denne sammenheng vært nødvendig med en grundig drøfting og vurdering basert på mange ulike områder slik som fag og kompetanse, økonomiske sammenstillinger, geografi, demografi og omfang av samarbeidsformer. Arbeidet med Reform i Lunner har vært organisert i tre prosjektgrupper som har vært bredt tverrfaglig sammensatt. Kommuneoverlegen har vært delaktig og involvert i arbeidet i alle prosjektgruppene, og har underveis involvert samtlige av de øvrige legene i Lunner kommune. Rådmannen oppfatter at arbeidet med Reform i Lunner er godt gjennomarbeidet både med hensyn til de faglige betraktninger og de foreløpige økonomiske beregninger. Helheten i Reform i Lunner hensyntar både manglende trinn i omsorgstrappa, folkevekst, demografiendringer og nye oppgaver pålagt som følge av Samhandlingsreformen.

6 Saksutredning: FAKTA: Historikk Kommunestyrene i Lunner (k-sak 80/2010) og Gran (k-sak 121/10) vedtok i desember 2010 å etablere et forprosjekt for å konkretisere omfang og innhold i et interkommunalt samarbeid på Hadeland om samhandlingsreformen. Til grunn for vedtaket lå rapport fra en forstudie utarbeidet av representanter for de aktuelle fagmiljøene i de tre hadelandskommunene marsseptember Prosjektets målsetting var, slik prosjektplanen beskrev den: Prosjektets samfunnsmål: Innbyggere i Hadelandsregion opplever at de får rett behandling, på rett sted, til rett tid. Dette er sikret gjennom et systematisk samarbeid som er av høy kvalitet og fremstår helhetlig. Helsetjenestene setter pasienten / brukeren i fokus og ivaretar samfunnets ressurser på best mulig måte. Prosjektets resultatmål: Interkommunale samhandlingsplaner, inkl. økonomiske og organisatoriske konsekvenser, er vedtatt og iverksatt. Det er etablert forpliktende avtaler kommunene i mellom og mellom kommunene og Sykehuset Innlandet om hva som skal samordnes og på hvilken måte. Forprosjektets gjennomføringsmål: Utvikle en helhetlig driftsmodell som skal sikre at brukeren opplever et sammenhengende, helhetlig tjenestetilbud som leverer god kvalitet på rett sted til rett tid. Forprosjektperioden var opprinnelig fastlagt til Delprosjektgruppene leverte sine rapporter i henhold til framdrift, mens prosjektgruppa ble innvilget ytterligere arbeidstid og sluttførte sitt arbeid medio desember Forprosjektet la fram sin rapport i desember Kommunestyrene ble orientert om rapportens hovedinnhold i et fellesmøte 2. februar I prosjektrapporten anbefales "en enhetlig driftsmodell" som den faglig beste løsningen for kommunene. Rådmannen anbefalte kommunestyret å legge prosjektrapportens anbefalinger på vent og utsette sluttbehandlingen til en hadde fått konsekvens utredet et mindre omfattende alternativ. Slik rådmannen så det, handlet saken om en tilleggsutredning til forprosjektets arbeid. Vurderingene var som følger: Behov for et alternativ Rådmannen innstilte på at kommunene tok seg tid til å utarbeide en konsekvensanalyse av et IMA (intermediær avdeling; tenkt å inneholde kjerneaktivitetene i et LMS dvs et

7 lokalmedisinsk senter), fordi det var et behov for å supplere forprosjektrapportens anbefaling med en avklaring av hva det kan medføre å gå for et mindre omfattende alternativ. Dette var den avklaringen som ble nådd i et møte mellom ordførerne og rådmennene 8. mai Forslaget til vedtak innebar ikke et veivalg, men beslutningen skulle tas når konsekvensanalysen av alternativet IMA og prosjektrapporten legges fram. Etter at vedtaket ble fattet i mai ble det gjort en avklaring mot ordførerne om at hovedrapportens anbefaling om et LMS skal konkretiseres på lik linje med et IMA. Rådmannen så det som ønskelig at konsekvensanalysen også i noen grad konkret drøfter detaljer som: ÅV (årsverk/stillinger) - M 2 (areal/romprogram) - KR (kostnader investering/drift inkludert inntekter); isolert og netto(-økning) fra nullalternativet (dagens drift). Hva etableres helt nytt (ikke tilbudt tjeneste i dag) - hva reetableres i ny form (egenregi eller kjøpt tjeneste) - hva blir igjen i kommunen(-e) av tjenester? Når saken nå legges fram til beslutning, er det under vurdering/drøftingsdelen av saken utredet alternative samarbeidsformer. Parallelt med den konsekvensutredning som ble bestilt ble det vedtatt å utrede videre Opptur i Gran og Reform i Lunner. Bestillingen Etter vedtakene i kommunestyrene i mai ble det avgjort at utredningene av en intermediær avdeling (IMA) og et lokalmedisink senter (LMS) skulle konkurranseutsettes. Det ble utviklet et konkurransegrunnlag. Oppdraget gikk til RO (ressurssenter for omstilling i kommunene). RO leverte sin rapport 12. oktober Konsekvensutredning av Opptur i Gran og Reform i Lunner har vært organisert som selvstendige prosjekter i hver av kommunene. Prosjektet Reform i Lunner la fram sine delprosjektrapporter 19. oktober Samlet interkommunalt samarbeid Fra før har Lunner og Gran et stort omfang av interkommunale samarbeider. I tillegg har Lunner noe samarbeid med Jevnaker. Omfanget av interkommunale samarbeider kan som tidligere omtalt i saken være en utfordring i forhold til anbefalt størrelse før en bør vurdere strukturelle forhold. Det ble gjort en analyse av omfanget høsten 2010 i saken «Rammer for det interkommunale arbeidet»: Årsverk og utgifter knyttet til det interkommunale samarbeidet: 6.7 % av alle kommunalt sysselsatte på Hadeland arbeider i et interkommunalt samarbeid. Fordelt på kommunene er andelene slik: 9,3 % av de ansatte i Gran, 7,4 % av de ansatte i Lunner og ingen ansatt i Jevnaker. Andel av brutto utgifter til interkommunalt samarbeid fordeler seg slik mellom kommunene: Gran 11 %, Lunner 5,9 % og Jevnaker 1 %.

8 En antar at tallene fortsatt er gyldige. En IMA med 20 senger vil for Lunners andel utgjøre 1,4 % av andel brutto utgifter i fht budsjett Prosenten vil være nær det samme for antall sysselsatte. Et LMS vil for Lunners andel utgjøre 2,2 % av andel brutto utgifter i fht budsjett Prosenten vil være nær det samme for antall sysselsatte. Tilskuddsordninger Tilskudd fra Husbanken Med bakgrunn i regjeringens mål om nye omsorgs og institusjonsplasser innen 2015 ble det etablert en tilskuddordning til investeringer i regi av Husbanken. Denne ordningen varer i utgangspunktet maksimalt frem til og med 2015, men avsluttes tidligere om målet om plasser nås. Ordningen er videre slik at det må bygges innen 3 år etter at tilsagn om tilskudd er gitt. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til om tilskuddordningen utvides til å gjelde for alle som søker innen 2015 dersom målet om plasser nås, og det fremdeles er kommuner som søker om tilskudd til nye plasser. Det er ventet at denne avklaringen gis i forbindelse med fremlegging av statsbudsjettet for Størrelsen på tilskuddene er pr 2012: Omsorgsboliger 30 % eller maks kr (forslag om kr i 2013) Institusjonsplasser 40 % eller maks kr (forslag om kr i 2013) Dagsenter 40 % av totalkostnad (foreslått uforandret i 2013) Forslag i 2013 er i hht forslag til statsbudsjettet lagt frem 8. oktober Kompensasjon av merverdiavgift Etter en avklaring mot Skatt Øst i mars 2012 er det dokumentert at tilskudd fra Husbanken ikke har betydning for kommunenes rett til kompensasjon av merverdiavgift. Summen av tilskudd fra Husbanken og kompensasjon av merverdiavgift bidrar til at det er mulig for kommunene å håndtere større investeringsformål innen helse og omsorgssektoren.

9 DE ULIKE UTREDNINGENE: Alternativene for å løse samhandlingsreformen og øvrige fremtidige tjenester kan skisseres på følgende måte: I Gran I Lunner Alt. 1 Egenregi 89,5 mill Alt. 3 Felles IMA 92,0 mill Alt. 2 Felles LMS 96,9 mill Del av samhandlingsreformen løst i fellesskap mellom Lunner og Gran Slik det framgår av denne figuren, vil begge kommuner ha en del gjenværende tjenester uavhengig av samarbeidsmodell. Dette er tjenester som hjemmesykepleie, boliger og øvrige tilbud innenfor tilrettelagte tjenester, boliger innenfor psykisk helse og demens samt langtidsplasser i sykehjem. I tillegg anbefaler forprosjektet i samhandlingsreformen å vurdere nærmere hvorvidt en bør etablere frisklivsentraler og seniorsentre i hver av kommunene om veivalget blir etablering av et Lokalmedisinsk senter. Reform i Lunner Alternativ 1 Reform i Lunner bygger på de tjenestene vi har i dag samt tjenester som er lovpålagt ved innføringen av Samhandlingsreformen (øyeblikkelig hjelp, rehabilitering og koordinerende enhet). I tillegg foreslår Reform i Lunner å bygge ut manglende «trinn» i omsorgstrappa slik som dagsenter og omsorgsboliger / bokollektiv rettet mot ulike brukergrupper. I tillegg er det forebyggende arbeidet sentralt deriblant etablering av en frisklivssentral.

10 Reform i Lunner består av tre delprosjekter: Lunner omsorgs og rehabiliteringssenter (LOR). Det foreslås å bygge nytt institusjonsbygg som ivaretar vanlige sykehjemsplasser samt plasser til øyeblikkelig hjelp, korttidsplasser og rehabiliteringsplasser. I tillegg foreslås det å bygge nytt dagsenter med kantinedrift. Dagens institusjon foreslås ombygd til omsorgsboliger. Investeringen utløser tilskudd fra Husbanken i tillegg til kompensasjon av merverdiavgift, dette vil dekke store deler av kostnadene. Omsorgsboligene vil gi inntekter i form av husleie. Lunner Psykiatritjeneste (Lp). Tjenesten er foreslått lagt til Lunner sentrum og til Kalvsjøstua. Det å samle boliger, dagtilbud, bo og veiledningstjeneste og trygghetsplass til et tjenestested eller en avdeling vil gi en bedre ressursutnyttelse samt et mer helhetlig tjenestetilbud. Lunner Friskliv og Frivilligsentral (LFF). Det foreslås at Frisklivssentral samlokaliseres med Frivilligsentralen. Et sunt og godt folkehelseperspektiv med spesielt fokus på det forebyggende arbeid vil kunne bidra til reduserte helseutfordringer i fremtiden. Et godt utbygd frisklivstilbud vil bestå av mange ulike tiltak geografisk spredt i kommunen. Gode og tilpassede tiltak bør med andre ord ligge nær brukerne. Imidlertid bør et slikt tilbud ha en hovedbase, denne er foreløpig foreslått samlokalisert med Frivilligsentralen til Frøystad.

11 Lokalmedisinsk senter (LMS) - Alternativ 2 Et LMS, som forprosjektrapporten anbefaler, er et helsetilbud der en eller flere kommuner samarbeider med spesialisthelsetjenesten om tjenester. Dette kan være tjenester før, i stedet for og etter sykehusbehandling. Målsettingen med å etablere et slikt senter er at pasienter skal slippe å reise til sykehus for å få enkel oppfølging og behandling dersom de kan få et like godt behandlingstilbud i nærmiljøet. Funksjoner og tjenester som legges til et lokalmedisinsk senter er avhengig av blant annet lokale forhold og behov. Foruten et IMA er det i forprosjektrapporten foreslått at følgende tjenester legges til et LMS for Gran og Lunner: Interkommunal koordinerende enhet (lovpålagt fra 1. januar 2012) for habilitering og rehabilitering Interkommunalt rehabiliterings- og habiliteringsteam Interkommunalt palliativt team Interkommunalt psykisk helse team Interkommunal dagaktivitetssenter/ kafé innen psykisk helse Interkommunalt demensteam (utredning av demens og veiledning) Pårørendeskole til personer med demens. Interkommunal frisklivssentral - foreslått plassert i et Lokalmedisinsk senter (LMS) eventuelt plassert med en frisklivssentral i begge kommuner. Interkommunal seniorsenter (rådgivning og veiledningstjeneste) I prosjektet foreslås det etablert et senter i Lunner kommune og to sentre i Gran kommune. Helsetorg. Et helsetorg skal være det første en møter når en kommer til et Lokalmedisinsk senter, og dermed «døråpneren inn til de ulike tjenestene. Et Helsetorg skal i tillegg til bistå med informasjon og råd, gi veiledning og informasjon samt bistå i forhold til blant annet utfylling av søknadsskjemaer. Aktuelle polikliniske desentraliserte spesialisthelsetjenester er gynekologi, øyelege, røntgen og dialyse. Dette er ikke klarlagt, men det er opprettet kontakt mot Sykehus Innlandet for å starte planlegging av aktuelle desentraliserte spesialisthelsetjenester.

12 Intermediær avdeling (IMA) Alternativ 3 En intermediæravdeling er en mellomting mellom en sengepost på sykehus og en sykehjemsavdeling. En intermediæravdeling vil ha en høyere bemanningsnorm enn en sykehjemsavdeling samt bedre tilgang til legetjenester. Pasienter innlagt i en slik avdeling er under aktiv behandling og behov av tettere oppfølging av helsepersonell. Opphold ved en intermediæravdeling er tidsavgrenset og kan brukes til eksempelvis: Ø hjelp og observasjon av pasienter ( «før» og «i stedet for» sykehusbehandling). Til oppfølging/rehabilitering av pasienter etter sykehusopphold før de kan reise hjem. Lindrende behandling Mottak av utskrivningsklare pasienter Trygghetsplasser innen psykisk helse En intermediær avdeling er kommunalt driftet, og er sengeposter fra et begrenset antall til 20 senger. Erfaringer i forhold til intermediære avdelinger er at de vanligvis er samlokalisert med kommunale sykehjem eller lagt til et lokal medisinsk senter. Det finnes ulike typer intermediæravdelinger, fra kun tilbud om ø hjelp til mer omfattende tilbud slik som rehabilitering og ulike typer av behandlingssenger. Prosjektgruppens anbefaling i forprosjektrapporten er å etablere en sengeavdeling med 20 senger i et lokalmedisinsk senter som antas å kunne dekke behovet for intermediærenhet, enkelte utskrivningsklare pasienter og døgnbasert øyeblikkelig hjelp opphold.

13 Økonomi Sammenstilling av kostnader ved de ulike alternativene er vedlagt. I siste kolonne i tabellen vises totalkostnad for Lunner med hovedtyngden av eksisterende samt nye foreslåtte tjenester. Sammenstilte kostnader for de aktuelle alternativer viser total kostnad for Lunner. Eksisterende og nye kostnader er sett i sammenheng med hensyn til ny organisering av tjenestene. Reform i Lunner kr Lokalmedisinsk senter kr Intermediær avdeling 20 plasser kr Slik det fremgår vil Reform i Lunner være det økonomisk mest gunstige. Ved å se organiseringen av eksisterende og nye tjenester som en helhet vil en kunne oppnå best mulige tjenester til lavest mulige kostnader. Gode synergieffekter oppnås i forhold til å utnytte de økonomiske ressurser på en mest mulig effektiv måte. Reform i Lunner som ovenfor viser en totalkostnad på kr Totalkostnaden er fordelt på følgende områder: Lor (Lunner rehabiliterings og omsorgssenter) kr LP (Lunner psykiatritjeneste) kr LFF (Lunner Friskliv og Frivilligsentral) kr Tabellen nedenfor viser dagens økonomisk ramme (bare utgifter) sett opp mot de sammenstilte kostnader i Reform i Lunner innenfor de samme områder: Tjenestested Reform i Lunner innbyggere Beløp uten eksisterende driftskostnader bygg innbyggere Dagens økonomiske ramme for samme område innbyggere Differanse Lor Lp LFF Sum (alle beløp er regnet i 2012 kr) Kommentarer: Generell kommentar Ved å fremskrive dagens økonomiske ramme på kr 60,300 mill. til innbyggere ville den fremskrevne økonomiske rammen ha vært på kr 80,800 mill. Den totale økonomiske utfordringen med innføring av Reform i Lunner blir dermed kr 6,400 mill. Ny organisering legger sterk vekt på forebygging og nye trinn i omsorgstrappa. Dette kan bety at en større Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen post@lunner.kommune.no ROA Nettadresse:

14 andel av fremtidige samhandlingsmidler kan finansiere egne tjenester. Den totale utfordringen på kr 6,400 mill kan dermed bli redusert ytterligere. Lor (Lunner omsorgs og rehabiliteringssenter) Økningen er på kr 11,040 mill. Ved å fremskrive dagens kostnad til innbyggere ville den økonomiske rammen ha vært kr 61,700 mill. Når ny organisert tjeneste tilpasset innbyggere viser en kostnad på kr. 57,040 mill. så viser dette en omstillingseffekt på kr 4,7 mill. I tillegg vil flere trinn i omsorgstrappa som satsing på forebygging i form av rehabilitering og dagplasser sannsynliggjøre vridning av midler fra kommunal medfinansiering i sykehus til finansiering av egne tjenester. Lp (Lunner psykiatritjeneste) Økningen er på kr 13,441mill. Økningen relateres med kr 4,000 mill. som følge av økning i folketall fra 8800 til innbyggere. De resterende kr 9,4 mill. kommer som følge av økning i antall boliger samt etablering av dagtilbud, bo og veiledningstjeneste og trygghetsplass. I forbindelse med opptrapping av samhandlingsreformen skal psykiatri innlemmes innen 2016, dette betyr også dreining av midler fra stat til kommune. Hvordan og hvor god finansieringsordningen vil bli er pr dato ikke kjent. LFF (Lunner Friskliv og Frivilligsentral) Erstatter ingen av dagens tjenester og må finansieres i sin helhet av kommunale midler. Det er grunn til å tro at de forebyggende tiltakene ved dette tilbudet på noe sikt vil virke besparende på tjenester i helse og omsorgstjenesten, spesielt med tanke på utsatt behov for hjemmetjenester og institusjonsplasser. Tempo og aktivitetsplaner (fremdriftsplaner) Det er ikke lagd noen tempo og aktivitetsplaner når saken nå legges frem. Hovedformålet i denne saken er valg av alternative samarbeidsformer i et interkommunalt samarbeid. Eventuelt valg av alternativet der Lunner løser alle helse og omsorgstjenester i egen regi. VURDERING/DRØFTING: Samarbeidsformer Kommunelovens kapittel 5, paragraf 28-1, beskriver alternativene som har vært aktuelle for våre interkommunale samarbeider hittil. KS-heftet All makt i denne sal (vedlagt) beskriver rettssituasjonen slik: «Det nye vertskommunesamarbeidet har to varianter: Administrativt vertskommunesamarbeid Side 14

15 Vertskommune med en felles folkevalgt nemnd Det nye vertskommunesamarbeidet har som et overordnet mål å legge til rette for samarbeid om kommunens lovpålagte ansvar på kjerneområde, hvor behovet for å ivareta hensyn som politisk ansvar, kontroll og rettssikkerhet gjør seg gjeldende.» Hadelandskommunene samarbeider i dag på flere områder der oppgavene er pålagt kommunene ved lov. Alle samarbeidene som reguleres av kommunelovens 28 b, er med andre ord, administrative samarbeider. Begrunnelsen har gjennomgående vært at IS ets arbeidsoppgaver i all hovedsak handler om faglig skjønnsutøvelse. Jf her KS-hefte All makt i denne sal (kapittel 2, side 15; saksbehandlers markering): «Samtidig kan en skjele til forarbeidet til loven - Ot.prop 95 (05-06) i diskusjonen om begrepet prinsipiell betydning. Her er oppgaver av ikke prinsipiell betydning vurdert som kurante saker uten stor grad av skjønnsutøvelse: Dette kan være lovpålagte ansvarsområder som er sterkt regelstyrt, med liten grad av lokalpolitisk skjønnsutøvelse og ofte med krav til en særlig god fagkompetanse. Oppgaver som per i dag er delegert fra politikerne til administrasjonssjefen i kommunen, vil være uproblematisk å delegere fra seg til en annen kommunes administrasjon. Det samme vil gjelde saker der det bare er spørsmål om en særskilt kompetanse for å utøve et faglig godt skjønn, og der det må legges til grunn at en vertskommune med et faglig kompetent miljø vil være den beste til å ivareta sakene.» Rådmannen anbefaler at et administrativt vertskommunesamarbeid benyttes i et eventuelt samarbeid om samhandlingsreformens utfordringer. Dette er uavhengig om kommunestyrene går for hovedprosjektets anbefaling, eller en mindre løsning slik som en intermediær avdeling (IMA). De to naturlige samarbeidsalternativene er: Vertskommune (beskrevet i KS-heftet All makt i denne sal, kapittel 2, vedlagt) Samkommune (kommunelovens kapittel 5 B; se vedlagt rundskriv H-2-12) Et vedtak nå om samarbeid får naturlig en detaljutredningsfase med en eller flere kommunestyre saker som milepæler. Det gir kommunestyrene mulighet til å se nærmere på disse to modellene. Velges LMS-modellen kan omfanget kanskje tenkes å utløse behov for å velge interkommunalt samarbeid med nemnd. Uansett kan kommunene, når samarbeidsfeltene blir så omfattende, seinere vurdere om nemnd eller samkommune er en bedre samarbeidsform for ALLE samarbeidene. Samarbeid kommune SI (Sykehuset Innlandet) Sykehuset Innlandet HF har i dag to desentraliserte polikliniske tjenestetilbud på Hadeland, lokalisert på Gran, disse tilbudene er ortopedi og gynekologi. I tillegg er Hadeland DPS (distrikt psykiatrisk senter) lokalisert i Gran. Det er ikke konkret kjent hva SI tenker om et fremtidig nærvær på Hadeland. Den 22 oktober 2012 ble det avholdt et møte mellom SI og Gran og Lunner kommuner. I dette møtet ble det drøftet hvilke muligheter SI ser for seg av aktuelle polikliniske tjenester lagt til Hadeland ut fra de ulike scenarioer til veivalg. Avhengig av veivalg vil kommunene, sammen eller hver for seg ha videre kontakt med SI med hensyn til om det vil bli aktuelt å legge polikliniske tjenester til Lunner og Gran. Side 15

16 Kompetanse Helsepersonell er den største og viktigste innsatsfaktoren i helsetjenesten. Det må satses på og styrke det personalet man alt har, slik at helsepersonell er rustet til å møte de faglige utfordringene som venter. I tillegg er det viktig å rekruttere helsepersonell. Samhandlingsreformen vektlegger en holdningsendring som vesentlig for blant annet å heve status som helsepersonell i sykehjem og i kommunehelsetjenesten generelt. Kommunen må være en attraktiv arbeidsplass med utviklingsmuligheter og gode arbeidsvilkår. Velferdsteknologi Innovasjon i omsorg Uavhengig av fremtidige samarbeider vil velferdsteknologi og innovasjon i omsorg være et sentralt tema i den videre planleggingen. Skal man lykkes godt på dette området må følgende implementeres i alle ledd av planleggingen: Opplæring og kompetanse Etiske og juridiske rammer for bruk av velferdsteknologi. Prosjektering inn i bygg mht føringsveier. Videre «smart og tenkende» teknologi som sensorer i gulv, vinduer med mer som kan styres fra sentral enhet. Dette kan styres slik at rommet/rommene eller annet areal «programmeres» etter vedtak eller bruk. Tekniske fastmonterte eller frittstående hjelpemidler både i institusjon, omsorgsboliger og hos hjemmeboende med behov for helse og omsorgstjenester. Avstander / Geografi De geografiske avstander er ikke store i forhold til det som beskrives som sentra i Lunner og Gran. En frittstående intermediær avdeling (IMA) eller et lokalmedisinsk senter (LMS) kan lokaliseres både på Roa og på Gran. Velges alternativet der man løser helse og omsorgstjenestene i egen regi, er det ikke lange avstander fra noen av dagens sykehjem til Nødetat bygget på Gran og eventuelt mulig fremtidig legevakt der. Kommuneoverlegens anbefaling Legene i Lunner kommune mener at et lokalmedisinsk senter, som tar opp i seg sentrale oppgaver og funksjoner, vil kunne være positivt og bra på mange måter. Dette sett i forhold til nærhet til interkommunal legevakt, samt at kommunene vil kunne ta mer omfattende og faglig krevende behandlingsopplegg enn hver kommune kan forvente å ta hver for seg. En klar utfordring ved et interkommunalt lokalmedisinsk senter er at man mister nærkontakten til den øvrige helsetjenesten i egen kommune innenfor viktige områder i helse og omsorgssektoren. Dette gjelder i forhold til fagkompetanse og ressurser, samt fysisk nærhet for pasienter og Side 16

17 pårørende. Plassering av en intermediær avdeling er essensielt i forhold til hvem som får et bra tilbud. Dersom både Gran og Lunner kommuner organiserer en intermediær avdeling kan det innebære en mulig faglig svekkelse, fordi man må knytte øyeblikkelig hjelp plasser opp mot andre avdelinger og oppgaver knyttet til ordinær sykehjemsdrift. På en annen side vil det kunne bety en mulig mer fleksibel ordning og overgang mellom aksen hjem øyeblikkelig hjelp plasser, korttidsplasser, avlastningsplasser og til/fra sykehus enn i dag. Ved å ha en intermediær avdeling i egen kommune kan dette bidra til at legetjenesten ved sykehjemmet styrkes, noe som er i tråd med nødvendig utvikling. Etter drøfting i flere legemøter, med alle legene samlet, synes alternativet Reform i Lunner som det beste alternativet for innbyggerne i Lunner kommune. Det å ha en nærhet til en intermediæravdeling i egen kommune vil bidra til at man får betydelige positive faglige ringvirkninger, samt at rekruttering av fagpersonale, som sykepleiere og leger, styrkes. Kommentarer til RO (ressurssenter for omstilling i kommunene)sin konsekvensanalyse RO tilrår etablering av et LMS på Hadeland. Denne rapporten kan leses som helhet i vedlagte konsekvensanalyse. RO tilrår LMS fremfor et rent IMA. RO har derimot ikke vurdert et LMS opp mot alternativet der tjenestene gjennomføres i egen regi, Reform i Lunner. RO har i sin konsekvensanalyse dimensjonert og beregnet et 20 sengs IMA, og vår vurdering er at et IMA i denne størrelsesorden isolert sett vil dekke de nødvendige funksjoner. Konsekvensanalysen i forhold til dimensjonering og sammensetning av et LMS fremstår som mindre omfattende og med mindre fokus på tverrfaglig samarbeid enn det som foreslås ivaretatt i alternativet Reform i Lunner. Ut fra et faglig synspunkt vil ikke det beskrevne tilbudet i et LMS være godt nok i forhold til at RO har gjort en del selvstendige vurderinger i forhold til funksjoner og tilbud. Det er nødvendig og positivt med kombinasjoner og gode synergieffekter, men det går en forsvarlig grense for hvor mye dette kan og bør utnyttes før det gir konsekvenser for den faglige kvaliteten. Ro har beregnet noe for lave lønnskostnader på enkelte funksjoner sammenlignet med det som er lagt til grunn i Reform i Lunner. Rådmannens sluttdrøfting Denne sakens hovedbestilling er å avklare samarbeidsform mellom Gran og Lunner kommuner, eventuelt egen regi i Lunner kommune som løsning for samhandlingsreformen. En intermediæravdeling er av RO utredet og dimensjonert i 4 alternativer, fra 4 til 20 senger. 4 senger lagt til en intermediær avdeling for Lunner og Gran kommuner vil kun dekke ren Ø- hjelp, og forutsetter en samlokalisering med legevakt, og at legevakt på natt tas hjem. RO anbefaler ikke dette alternativet, fordi et intermediært tilbud bør være dimensjonert på en slik måte at det gir mulighet for fleksibilitet, kompetansemessig og i bruk av senger. Økonomiske beregninger viser at pris per seng per døgn i en selvstendig enhet med 4 senger vil være økonomisk lite gunstig sett i forhold til en sengepost med 20 senger. For å sikre et robust Side 17

18 intermediært tilbud er det viktig å etablere det som betegnes som flerbrukssenger. Med det menes døgnplasser som kan brukes til flere og ulike formål. Fagmiljøet i Lunner støtter RO i denne betraktningen, fordi uttak av kompetanse og ressurser er stort, og en liten enhet vil gi liten fleksibel bruk av ansatte og begrenset kompetanseoverføring til øvrige tjenester. Alternativene med 12 eller 16 senger vil gi noe bedret økonomi, og på dette nivået begynner en å kunne nyttiggjøre døgnplassene til flere formål. En intermediær avdeling med 20 senger er forprosjektrapportens hovedanbefaling lagt til et lokalmedisinsk senter (LMS). En intermediær avdeling med 20 senger, som ikke er lagt til et LMS, vil fullt ut ivareta døgnopphold til personer som har behov for behandling før, etter og i stedet for innleggelse i sykehus. I tillegg vil en intermediæravdeling i denne størrelsesorden tilby trygghetsplasser innenfor psykiatri. Hovedintensjon med det forebyggende perspektivet vil delvis kunne bli ivaretatt i en intermediær avdeling med 20 senger. Med en slik løsning må likevel hver av kommunene investere i sykehjem og ulike boliger. Utfordringen med en intermediær avdeling i denne størrelsen vil være at man samler all spisskompetanse til en slik avdeling, med en mulig konsekvens at sykehjemmene og hjemmesykepleien får utfordringer i forhold til å rekruttere og beholde tilstrekkelig fagkompetanse. Fagmiljøet i Lunner kan ut fra et faglig perspektiv anbefale en intermediær avdeling med 20 senger, men dette er ikke en hovedanbefaling. Dette sett opp mot ressursbruk og nyttiggjøring av kompetansen innenfor andre områder i helse og omsorgssektoren. Etablering av et lokal medisinsk senter (LMS) er forprosjektets hovedanbefaling. I samarbeid med Gran kommune synes det mulig å kunne håndtere et utvidet ansvar på deler helsetjenesteområdet. I tillegg til å ivareta alle funksjoner beskrevet ovenfor i en intermediæravdeling med 20 senger (IMA) vil et LMS ivareta en rekke forebyggende tjenester og tiltak innenfor helse og omsorgssektoren. Dette betyr etablering og organisering av tjenester der kommunene kan gå aktivt inn i pasientbehandlingen før, i stedet for eller etter sykehusinnleggelse. I tillegg vil foreslåtte tjenester i et lokalmedisinsk senter, slik som demensteam og ambulerende team innen psykisk helse, være gode forebyggende tiltak. Et LMS for Lunner og Gran vil samle mye spisskompetanse. En sannsynlig konsekvens av dette kan bety at øvrige gjenværende tjenester i Lunner mister viktig og nødvendig fagkompetanse. Ressursbruken både med hensyn til kompetanse og økonomi synes mer gunstig i et LMS enn en intermediær avdeling med 20 senger. Dette alternativet bør sammenlignes med ressursbruken i et forsterket sykehjem der kommunen løser alle helse og omsorgstjenester i egen regi. Fagmiljøet i Lunner støtter forprosjektrapportens hovedanbefaling om etablering av et felles lokalmedisinsk senter, men uttrykker den samme bekymring i forhold til manglende synergieffekter et slikt tilbud vil gi for gjenværende helse og omsorgstjenester i Lunner. Side 18

19 Reform i Lunner vektlegger at nye kommunale oppgaver i samhandlingsreformen bør sammenholdes med Lunner kommunes nåværende tilbud og mangler i omsorgstrappa. Det er derfor hensiktsmessig å se reformtiltak og utvikling av kommunens fremtidige helse og omsorgstjenester i sammenheng. Reform i Lunner har med etablering av tre prosjekter vurdert utvikling og forslag til tjenester i en helhetlig sammenheng. Det overordnede perspektivet i forslagene er at tjenestene må gi det beste effektive omsorgsnivå for våre innbyggere, imøtekomme nye lovkrav og er gjennomførbare kompetansemessig. Slik det framgår av de faglige rapportene (vedlagt) er tjenester lagt nær brukere det beste alternativet. For at kommunen skal lykkes med Reform i Lunner forutsetter det at Lunner investerer i bygningsmasse og økte driftstiltak, samt nødvendig tiltak innenfor kompetanse. Legene er en viktig faggruppe for å løse nåværende og nye oppgaver i samhandlingsreformen. Slik det framgår av kommuneoverlegens anbefaling er legene i Lunner positive til Reform i Lunner, men det forutsetter full legedekning på institusjonen. Det er i tillegg viktig å gi sykepleiere og annet fagpersonale kontinuerlig kompetanse knyttet til sykere pasienter. En utbygging av nåværende sykehjem ved Los synes som et godt faglig alternativ om Gran og Lunner velger å løse reformen i egen regi. Med Reform i Lunner vil synergieffektene når det gjelder kompetanse være god, samtidig som dette vil være viktig for å bygge gode og robuste fagmiljøer. Alternative innstillinger til vedtak: Alternativ 1: 1. Samhandlingsreformens utfordringer vedtas løst i egen regi i Lunner kommune. Det videre utviklingsarbeid innarbeides i revisjon av kommunedelplan omsorg for med følgende merknader: 2. Kommunedelplan omsorg for og innspill til budsjett for 2013 tilpasses dette vedtak, med følgende merknader: Alternativ 2: 1. Det vedtas å bygge et Lokalmedisinsk senter inklusive en 20 sengs intermediær avdeling i Gran sentrum i IS- samarbeid med Gran kommune. 2. Foreløpige ramme for Lunners del av byggekostnader settes til kr (2012 kr) 3. Konkretisering av byggeprosjektet med budsjett og fremdriftsplan samt forslag til innfasing av de ulike tjenester legges frem politisk beslutning i mars/mai Samarbeidet inngås som administrativt vertskommunesamarbeid. Hvilken kommune som er vertskommune avklares med samme frist som over. 5. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett for Tjenester som ikke inngår i Lokalmedisinsk senter løses i egen regi i gjenværende del av «Reform i Lunner» Side 19

20 Alternativ 3: 1. Det vedtas å bygge en 20 sengs intermediær avdeling i Gran sentrum i IS- samarbeid med Gran kommune. 2. Foreløpige ramme for Lunners del av byggekostnader settes til kr (2012 kr) 3. Konkretisering av byggeprosjektet med budsjett og fremdriftsplan samt forslag til innfasing av de ulike tjenester legges frem politisk beslutning i mars/mai Samarbeidet inngås som administrativt vertskommunesamarbeid. Hvilken kommune som er vertskommune avklares med samme frist som over. 5. Utredningsmidler inkludert prosjektledelse innarbeides i budsjett for Tjenester som ikke inngår i Intermediær avdeling løses i egen regi i gjenværende del av «Reform i Lunner» Konklusjon med begrunnelse Rådmannen anbefaler ut fra vurderingene gjort i rådmannens sluttdrøfting at kommunestyret i Lunner vedtar alternativ 1 til innstilling. Alternativet 1, Reform i Lunner viser en god og helhetlig måte å løse kommunens helse og omsorgstjenester på. Reform i Lunner har i tillegg en plan for hvordan kommunen skal løse både økning i folketall, de forventede demografiendringer og endrede sykdomsbilder vi står ovenfor i fremtiden. Ved å velge Reform i Lunner unngår man å bruke ressurser til administrative forhold som avtale- og kompleks økonomioppfølging. Videre vil det være en fordel å være uavhengig av prioritering i to kommuner for å få vedtatt tiltak i årlige drifts og investeringsprosjekter. Et samarbeid om et Lokalmedisinsk senter, alternativt en Intermediær avdeling, vil også kreve at man iverksetter investerings og driftstiltak som vil gi store utgifter umiddelbart i og med at det må etableres et minste driftsnivå. Ved å velge Reform i Lunner kan tiltak, særlig med hensyn til drift, innfases i mer riktig fart og etter behov. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Konsekvensanalyse; alternative modeller fra RO Rapporter fra prosjektgruppene Lor, Lp og LFF Sammenstilling kostnader Reform i Lunner Samhandlingsreformen på Hadeland- Forprosjektrapporten Øvrige dokument: Samhandlingsreformen - Forprosjekt interkommunalt samarbeid Angående tallmateriale som grunnlag for samhandlingsreformen Oversender samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune Svar - Underskrevet samarbeidsavtale mellom Sykehus Innlandet HF og Lunner kommune UTGÅR FRH Side 20