Konjunkturbarometeret

Konjunkturbarometeret for Rogaland november 2012 Internasjonalt: Økonomi i knestående, verktøyskassen i ferd med å tømmes Norge: Pilene peker oppover, men klarer vi å utnytte mulighetene? konjunkturbarometeret for rogaland er utarbeidet av ipax og utgitt av sparebank 1 SR-Bank, NAV Rogaland, nho rogaland, rogaland fylkeskommune, greater stavanger, innovasjon norge og lo rogaland.

Leder 2 Ta hele Rogaland i bruk I denne utgaven av Konjunkturbarometeret tar vi temperaturen på regionen høsten 2012. Det er ingen tvil om at fylket er inne i tidenes kanskje sterkeste vekst. Investeringene på norsk sokkel er rekordhøye, og de fleste ekspertmiljøer er enige om at vi de kommende årene vil se den ene rekorden avløse den andre. Vi står nå ved et veiskille. Det store spørsmålet er i hvor stor grad vi evner å vokse. For selv om markedene og mulighetene finnes, skal det sterk rygg til å bære gode tider. I pressområdene i Rogaland har vi sett det lenge. Lønnsnivået er høyt, kostnadene likeså. Samferdselsutfordringene store. Det er kamp om mennesker med kompetanse. Det bygges for få boliger, noe som presser boligprisene oppover til stadig nye høyder. For svært mange, spesielt de yngste, blir det å bo i sentrale deler av regionen rett og slett for dyrt. Skal vi klare veksten som ligger foran oss og utnytte de mulighetene som finnes, må vi bokstavelig talt utvide perspektivet. Vi må ta hele Rogaland i bruk. Det er ikke mulig å basere veksten i de kommende årene på at alt skal skje på Nord-Jæren, rundt kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Ved at vi får på plass Rogfast, Ryfast og dobbeltspor sørover til Egersund vil vi forhåpentligvis ha på plass en infrastruktur som gjør det mulig eksempelvis å bo i nord-fylket og arbeide på Nord-Jæren eller vice versa. Disse viktige bindeleddene vil gjøre det like enkelt å reise mellom Stavanger og Sandnes og indre Ryfylke som det å pendle sørover mot Egersund og Dalane. Jo raskere vi når disse viktige regionale målene, jo bedre vil vi være rustet for å ta den veksten som kommer. Regiontankegangen må gis en større og bredere dimensjon. Vi må slutte med den mer eller mindre navlebeskuende diskusjonen som går ut på at all vekst skal finne sted på Nord-Jæren. Rogaland er ett perspektiv i denne utviklingen, Sørvestlandet et annet. Før eller siden snakker vi om en ferjefri forbindelse nordover mot Bergen. Da vil landets viktigste landsdel målt i verdiskaping ha de beste forutsetninger for å feste grepet. Denne høsten ser vi at det å legge til rette for global virksomhet drevet fra Norge, kan være vanskelig. Det henger blant annet sammen med tilgang på rett kompetanse og et stadig økende lønnsnivå her i vår region. Samtidig ser vi at norsk teknologi og norske aktører innen olje og gass står sterkere enn noen gang, både hjemme og ute. Det er her mye av veksten i årene framover vil skapes, og det er her vi kan legge grunnlaget for utvikling også for det landbaserte næringslivet. Rogaland i all sitt mangfold trenger de dyktigste menneskene som er å oppdrive. Skal vi sikre oss dem, må vi ta hele regionen i bruk som bolig- og arbeidssted. Det vil sikre oss i dag og i framtiden! Arne Austreid, konsernsjef, SpareBank 1 SR-Bank Forsidefoto: Hilde Thomsen Magasindesign: Oktan Stavanger Trykk: Kai Hansen

3 Et samarbeidsprosjekt Disse guides viser minimums området som skal være rundt logoen. Logoen må plasseres på riktig mørkeblå farge. For mer info om bruk, formater og spesialvarianter, se designmanual. NB; husk å gjøre navnet om til outline før du lagrer den nye logoen. Leder 2 Norsk og internasjonal økonomi 4 Verden i omstilling 8 Konkurransekraft 16 De største utfordringene 18 Kilder 30 Fakta om Rogaland 31 Innhold Rogaland fylkeskommune Dette konjunkturbarometeret er utarbeidet av ipax ved Bjarte Dybvik, Anne Solheim, Sigve Skretting, Andreas Heskestad, Kristin Austigard, Morten Helliesen, Ole Berrefjord og Per Møller-Pedersen med sistnevnte som prosjektleder. Styringsgruppe: Øystein Hansen, Hallvard Ween, Marit Karlsen Brandal, Inger Høiland, Gustav Svane, Kari Josendal og Ola Saua Førland med sistnevnte som leder av styringsgruppen. Redaksjonen ble avsluttet 30. oktober 2012. Utgivelsesdato 7. november 2012. 4 16 20

Norsk og internasjonal økonomi 4 Foto: Shutterstock.com Verdensøkonomi på krabbegir Norge cruiser videre Verdensøkonomien beveger seg på krabbegir. Veksten avtar i de fremvoksende økonomiene, den er fortsatt lav i USA, og flere land i Europa står mer eller mindre på stedet hvil. Observatører og analysemiljøer betrakter nå den internasjonale krisen som å gå fra vondt til verre. Fire år etter finanssjokket høsten 2008, befinner verden seg ennå i den økonomiske faresonen, og det er fortsatt flere tegn som synes å peke ned enn opp. Norge cruiser videre i ganske så god medvind. Det internasjonale pengefondet (IMF) har hatt varsellampene på gjennom hele sommeren. OECD likeså. Organisasjonen flagger en alvorlig bekymring for utviklingen i arbeidsmarkedet. I år er rundt regnet 50 millioner mennesker i OECD-landene uten jobb. Det tilsvarer nesten tjue ganger hele den norske arbeidsstyrken. De unge og de lavt utdannede er satt på sidelinjen, mange for livstid. Den svakere økonomiske veksten svekker den internasjonale handelen. WTO nedjus- terer sine anslag for veksten i global handel i 2012, fra tidligere anslag 3,7 % til 2,5 %. Det er under halvparten av den gjennomsnittlige årlige veksten de siste 20 årene. Neste år er det, ifølge generaldirektøren i WTO, mer sannsynlig at den blir enda svakere enn at den skal bli sterkere. De handelspolitiske forhandlingene står mer eller mindre i stampe, og situasjonen har utløst tydelige proteksjonistiske strømninger. Konjunkturterminologien tildekker samtidig det faktum at verden står med begge beina i en langvarig og krevende omstillingsprosess. Finanskrisen fikk prosessen opp i dagen; kjøpekraften for store deler av befolkningen i de vestlige industrilandene skal jekkes ned, mens en stadig større del av befolkningen i de fremvoksende økonomiene skal løftes opp. Begge operasjonene har sine utfordringer, særlig sett i lys av at profittjakten som driver mye av denne endringsprosessen, samtidig bidrar til stadig skarpere inntektsforskjeller både i de fremvoksende økonomiene og i de

5 vestlige landene. Dette skjerper de innenrikspolitiske prosessene, og dermed også det internasjonale politiske klimaet. PENGEPOLITISK SEPTEMBEROFFENSIV TENNER ET LYS Både i Europa og i USA er myndighetenes finanspolitiske handlingsrom på det meste uttømt når det gjelder stimuleringstiltak. Finansministrene retter i stor grad oppmerksomheten mot den voksende statsgjelden, og mot spørsmålet om hvor og hvor mye regjeringene kan klare å kutte i de offentlige utgiftene. Det peker ned. Det nye momentet i situasjonen kom i midten av september, med hva vi kan betrakte som en mer eller mindre samkjørt pengepolitisk offensiv. Da annonserte i rask rekkefølge både den europeiske, den amerikanske og den japanske sentralbanken kraftige oppkjøp av henholdsvis statsgjeld, boliglånsgjeld og obligasjoner. Samtidig er styringsrentene som frosset nær null. Denne offensiven kan peke opp. Håpet er at den evner å stabilisere situasjonen, styrke soliditeten i banksystemet og bidra til å få opp farten i produksjonslivet. USA I SPØRSMÅLENES TEGN Septemberbildet for USAs økonomi står i spørsmålenes tegn, pilene peker i flere retninger. Vekstraten har sneket seg under 2 %, og det ventes svak vekst også de neste årene. Arbeidsledigheten er som låst fast rundt 8 prosent. Årsinntekten for familier med middelinntekt falt i fjor med 1,5 %, til det laveste nivået siden 1995. Industriproduksjonen synes å skrumpe. Like fullt er det positiv stemning på aksjebørsen, med Wall Street på sitt høyeste nivå siden 2007. Husholdningene tenderer, ifølge The Economist, mer optimistisk enn på lenge. Boliginvesteringene har økt for tredje kvartal på rad. Finanspolitikken for de nærmeste årene er imidlertid uavklart. Timeglasset er i ferd med å renne tomt. I januar kan en tidligere inngått politisk avtale om massive budsjettkutt i kombinasjon med skatteøkninger sette økonomien i revers. Demokratene og republikanerne har hver sine løsninger på utfordringen, mens næringslivet mest av alt trenger mer forutsigbarhet og mer kompromissorientert politikk enn hva politikerne i Washington synes villige til å bidra med. Presidentvalget 6. november vil gi en pekepinn om hvor opinionen befinner seg. I midten av september tro imidlertid sentralbanken til. Da lanserte den en ny runde svært offensive oppkjøp av boliglånbaserte obligasjoner. Sjefen, Ben Bernanke, er mer bekymret over de høye ledighetstallene enn han frykter at inflasjonen blir et problem. Han er innstilt på å løfte 40 milliarder dollar ut i økonomien hver måned og holde styringsrenten lav inntil den økonomiske veksten tar seg opp og ledigheten faller. Dette er sterke signaler, og de er kraftigere enn hva markedet forventet. Håpet er at det er dette som skal til for å snu trenden. EUROPA I KNESTÅENDE Sett under ett er økonomien i Europa i knestående. Det finnes relativt sterke kort, som Tyskland og Sverige. Men utviklingen er mager, med en samlet vekst inneværende år, ifølge IMF, på 0,3 %, dvs. en resesjon. For 2013 ligger snittet av prognoser på 0,2 %. (The Economist, 8.9.2012.) Arbeidsledigheten stiger, og er nå på over 10 %. I Spania, som det alvorligste eksempelet, er ledigheten på 25 %. Her er det nå 1,7 millioner familier der alle familiemedlemmene er uten arbeid. Statsgjelden oppfattes som det store problemet. Bekymringen om den vil ligge som et vått ullteppe over mange av landenes økonomi i lang tid. Regjeringen i Hellas, som et annet alvorlig eksempel, sliter med sitt regjeringsliv som innsats. Landet kan gå tomt for penger i oktober om det ikke får utbetalt mer fra EU og IMF. Det kuttes i offentlige lønninger, pensjoner og velferdstjenester. I tillegg planlegges en økning i pensjonsalder og kutt i forsvars- og helsebudsjettene. Slikt blir det ikke mye vekst ut av. Bildet er ikke helsvart. Det finnes analytikere som mener å se lys i tunellen. De peker på at arbeidskostnadene i eurolandene er i ferd med å bli justert ned og tilpasser seg de økonomiske realitetene. Handelsbalansen er også i bedring. I tillegg kom det i september en lenge etterlengtet avklaring av de pengepolitiske tiltakene for euroområdet. Da ble det gitt klarsignal fra sentralbanken og det politiske lederskapet i EU for storstilte redningsoppkjøp av kriselandenes statsgjeld. Det lettet situasjonen, og gir håp om at Europa over noe tid kan komme seg opp fra knestående. Mislykkes det, vil også den globale økonomien rammes hardt. KINA DEN NESTE STORE BEKYMRINGEN? Veksttakten i de fremvoksende økonomiene er tydelig for nedadgående. I India går hjulene saktere; her er veksttakten nede på 5 prosent, fra rundt 8 % for ett år siden. Den brasilianske økonomien sliter tungt, og har knapt vokst siden i fjor sommer. Russland opplever også nedgang, men flyter noe bedre som følge av olje- og gassinntektene.

Norsk og internasjonal økonomi 6 Men det er Kina mye kan komme til å dreie seg om framover for den globale økonomien. De kinesiske handelstallene for august er verre enn ventet. Eksportveksten er lav, ordreinngangen er svekket, og varelagrene til eksportørene hevdes å være fylt til randen. I juli falt eksporten til EU med over 16 % sammenliknet med for ett år siden. Det er dessuten mistanke om at tallene kan være for høye, og at de kinesiske myndighetene underkommuniserer vekstproblemene som er i ferd med å utvikle seg (DNB Markets 14.8.12). Kinesiske myndigheter kan, på tidspunktet for sin viktige partikongress senere i høst, oppleve hardere økonomisk landing enn hva de så for seg for bare kort tid siden. Hvordan ledelsen da responderer og staker ut det politiske linjevalget for årene framover, har betydning ut over landets egne grenser. Med et sentralistisk tankesett, sine ganske så lukkede maktnettverk og nasjonens utenrikspolitiske stolthet, vil mange være opptatt av hvordan denne stormakten, om den blir stresset, tilnærmer seg behovet for et sterkere internasjonalt samarbeid om klima, fred og økonomi. NORGE CRUISER VIDERE Norge er et unntak i det verdensøkonomiske bildet; sammen med noen få andre, og først og fremst oljeeksporterende, land. Vi er nasjonen som for tiden er i påfallende utakt med utviklingen hos handelspartnerne. Oljevirksomheten driver opp aktiviteten i Norge, oljeprisen sørger for at Norge tjener store penger. Vi må ikke glemme at vår oppside er del av handelspartnernes nedside. Prognosesentrene venter unisont at den norske konjunkturoppgangen som satte inn våren 2011 vil fortsette. Statistisk Sentralbyrå hevder at den vil vare i minst fire år til. Sterk vekst i etterspørselen fra oljevirksomheten, lave renter, kjøpekraftige husholdninger og begrenset sårbarhet overfor de svake internasjonale konjunkturene, er de viktigste drivkreftene. Mer er nesten ikke å si, uten å måtte gjenta hva som ble trukket fram i den forrige utgaven av Konjunkturbarometeret. Norge cruiser videre. Der våre venner i Europa sliter med statsgjelden, er den norske statskassen i ferd med å få så store beløp på bok at full bruk av handlingsregelen med sine 4 % vil sprenge kapasiteten i den norske økonomien. I forslaget til statsbudsjett 2013 har Regjeringen lagt seg på 3,3 %, noe som betyr at det brukes 125 milliarder av oljeinntektene. NORGE BAK NESTE BLÅNE Når man cruiser og himmelen er disig blå, bør noe av tiden brukes til å tenke og handle langsiktig, om hva som skal komme bak neste blåne. Her handler det ikke for Norge om hva vi gjør etter oljen, men hva norsk næringsliv og myndigheter gjør samtidig med og i forlengelsen av oljen. Norge, Vestlandet og Rogaland kan ha løfterike år foran seg. Om det rigges for det Nasjonale satsinger innen offshore energi

7 i tide. Kombinasjonen av rike naturressurser, et kyndig energiteknologisk næringsliv, maritim spisskompetanse og territorialt kyst- og havansvar har i seg et evighetens norsk verdipotensial. Forutsetningen er at det satses tungt på flere fagfelt som kompletterer hverandre, og at satsingen både har en tydelig visjon og en kraftig nok felles handlekraft. Og noe skjer, må vi ha grunn til å håpe. I figuren på foregående side gir vi en oversikt over pågående nasjonale satsinger for å styrke innovasjonsevnen og den langsiktige utviklingsevnen på vekstområdet offshore energi. Dette er et felt der satsingene må strekke seg over flere tidshorisonter samtidig. Grunnleggende vitenskap, anvendt forskning, industriell utvikling og rendyrket kommersialisering er fire sider av samme strategiske prosjekt. Figuren viser at sentrene for mange av de nasjonale satsinger er lokalisert i Bergens- og Trondheimsregionen. Det er bemerkelsesverdig at ikke Rogaland trer tydeligere frem på dette kartet siden innovasjon og utvikling er så viktige drivkrefter for langsiktig vekst. Det er også innen slike satsinger at ikke minst aktørene i Rogaland i årene som kommer må evne å ivareta sine langsiktige interesser. Følg med Siden forrige konjunkturbarometer, mai 2012 hva skjer? NORSK ØKONOMI Oljeprisen har fortsatt å holde seg over 100 dollar fatet gjennom sommeren og tidlig høst 2012. Den geopolitiske situasjonen i Midt-Østen og den sivile uroen i en rekke av araberstatene gjør sitt til at den holder seg rimelig høyt. På den annen side gjør den svakere veksttakten i de fremvoksende økonomiene at den tenderer ned, mens beslutningen om å speede opp seddelpressen i USA ga et lite løft, i alle fall for en stakket stund. Det hevdes også fra analytisk hold at Saudi-Arabia og øvrige stater i Midt-Østen har et statsfinansielt behov som danner et prisgulv noe i underkant av 100 dollar. Kronekursen har styrket seg, noe som reflekterer den relativt sterke stillingen norsk økonomi befinner seg i. Det er derfor liten grunn til at den vil svekkes i tiden framover. Renten er fortsatt historisk lav, og det ventes den å være ennå en stund. Norges Bank holdt styringsrenten uendret på 1,5 % (29.8.12), og signaliserte svakt opp de neste tre årene. Bedriftenes forventninger. Aktiviteten i norsk økonomi holder seg godt oppe. Det er fortsatt en kraftig impuls fra oljesektoren. Investeringene økte med 11 % i 2011 og ventes å få samme veksttakt i 2012. Statistisk Sentralbyrå har beregnet at veksten i etterspørselen fra denne næringen økte veksten i fastlands-norge med 0,5 prosentpoeng i 2011 og at effekten vil være den samme i 2012 og 2013. Det pekes nå av mange på at det skjer en todeling i norsk økonomi. Vi mener det er mer tale om en tredeling: Oljen, offentlige virksomheter og andre skjermede bransjer, øvrig internasjonal konkurranseutsatt næringsliv. For sistnevnte gruppe er utsiktene noe svakere som følge av den svakere internasjonale veksten. Husholdningene i Norge kan i gjennomsnitt se fram til nok et nytt godt år. Reduserte strømpriser, god lønnsvekst, historisk lav rente og en grei kronekurs bidrar til å øke den disponible inntekten. Årslønnsveksten er beregnet til 4,2 % i 2012, det samme som i 2011. Arbeidsledigheten er lav, og utviklingen tyder på at det går bra også i tiden som kommer. I landet er det ved utgangen av august registrert 68 445 helt ledige. Dette er 2,6 prosent av arbeidsstyrken, og en nedgang på 4,1 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Selv med høy innvandring viser de siste tallene fra NAV at sysselsettingen vokser med mellom 2 og 2,5 %. Netto innvandring er fortsatt svært høy, men en smule lavere første halvår i år sammenliknet med i fjor. På årsbasis ligger tallet fortsatt i underkant av 50 000, som er historisk høyeste nivå. Det utgjør rundt 70 prosent av folkeveksten i Norge. Relativt stramme arbeidsmarkeder i en rekke fylker som i Rogaland og Møre og Romsdal tyder på at det høye nivået kan holde seg ennå en tid. INTERNASJONAL ØKONOMI Den økonomiske utviklingen i USA er fortsatt lite tilfredsstillende. Den økonomiske veksten ventes å ligge på 2 % både i 2012 og 2013. Arbeidsledigheten har bitt seg fast rundt 8 prosent, og de finanspolitiske problemene peker i negativ retning. På den annen side er det lyspunkter i boligmarkedet og sporer til optimisme hos husholdningene. I tillegg kommer håpet om at sentralbankens sterke stimuleringslinje vil få mer fart i økonomien. Håpet kan i seg selv være en positiv drivkraft i tiden som kommer. Situasjonen i EU er i realiteten den samme når det gjelder problemene med statsgjelden, arbeidsledigheten, konkurranseevnen og de sosiale spenningene som er under utvikling i Sør-Europa. Det nye er de pengepolitiske tiltakene og at krisen etter hvert ser ut til å samle EU-landene om en sterkere felles tilnærming til problemene. Vekstprognosene er ganske flate; snittet av eksperter ventet pr. august/september i år at veksten vil bli -0,5 % i 2012 og 0,2 % i 2013. Vekstanslagene for de fremvoksende økonomiene er justert enda noen hakk ned i forhold til i mai. For Kina er vekstprognosen justert ned mot 7 % for 2012, som er det laveste på lenge. Det ventes svakere vekst også i India, Russland, Brasil, Sør-Korea og flere av de øvrige fremvoksende økonomiene i Asia.

Verden i omstilling 8 Verden i endring her er bedriftenes muligheter og utfordringer Foto: Shutterstock.com I over to tiår har vi vært vitne til maktforskyvningen i den globale økonomiske og såkalte geopolitiske sfæren. Mens Vesten og USA lenge representerte de ledende økonomiene globalt, er bildet i ferd med å endres dramatisk. I løpet av de siste tiårene har de fremvoksende økonomiene, med Kina i spissen, utfordret USA og Vesten på stadig flere områder. I dag spiller de en viktig og sterk rolle internasjonalt. Det er særlig de senere års turbulens i internasjonal økonomi, som har tydeliggjort endringene i internasjonal økonomi og maktpolitikk. Gjeldstyngede vestlige land sliter med å skape økonomisk vekst og nye arbeidsplasser, samtidig som offentlige budsjetter kuttes. Fremvoksende økonomier har handelsoverskudd og opplever fortsatt sterk vekst, selv etter finanskrisen (se figur som viser fordelingen av GDP-veksten). Det siste året har man likevel sett svakhetstegn også i disse landene. Det skaper usikkerhet for veksten i den globale økonomien. Her vil du finne nyttig informasjon om den økonomiske utviklingen i de regionene og landene som er driverne i internasjonal økonomi. Vi har hentet informasjon fra aktører med godt lokalt kjennskap, herunder utekontorene til Innovasjon Norge. Og, ikke minst: Hvilke mulig-heter norske bedrifter har for vekst og utvikling. CIS* 0.14 Copyright: The Economist Newspaper Limited, London, 24.09.2011

9 Foto: Shutterstock.com Brasil Store og nye muligheter innen mange sektorer I årene etter finanskrisen i 2008 opplevde den brasilianske økonomien sterk vekst. Det resulterte i høy inflasjon med påfølgende kraftig heving av renten fra sentralbanken. I tillegg resulterte en etter hvert svakere internasjonal etterspørsel i en kraftig oppbremsing i økonomien. Siden i fjor sommer har den brasilianske økonomien knapt vokst. Sentralbanken har redusert renten fra 12,5 til 7,5 prosent i løpet av det siste året i håp om at det skal skape sterkere vekst. Store og nye muligheter innen mange sektorer Seniorrådgiver Paal Hovland ved Innovasjon Norges kontor i Rio de Janeiro i Brasil forteller at den økonomiske situasjonen i landet nå fremstår som god, med stabil inflasjon og valuta. Det gir større forutsigbarhet i markedet fremover. Norsk industri i Brasil er konsentrert innenfor olje- og gass-sektoren, sier han. Denne sektoren er i stadig vekst og det vil åpne nye muligheter for leverandører av utstyr og tjenester. Bedriftene må imidlertid være forberedt på å takle utfordringer som krav om å benytte lokal arbeidskraft, stigende lønninger og et komplisert skattesystem. Veksten skaper imidlertid også nye muligheter for andre sektorer. Blant annet satser Brasil sterkt på skipsbyggingsindustrien og det bygges nye verft. Antall norske bedrifter som velger å etablere seg i Brasil, er i sterk vekst. I tillegg til olje- og gass-sektoren, gjelder det sektorer som papir, aluminium, biofuel, bankvirksomhet, terminaloperasjoner og shipping, avslutter Paal Hovland. Bedre stilt enn mange land i Europa russland Russisk økonomi går bedre sammenlignet med andre land i Europa, først og fremst grunnet betydelige inntekter fra olje- og gass-sektoren. Likevel dempes forventningen til russisk vekst på grunn av den svake utviklingen i euroområdet, Russlands viktigste eksportmarked. Bedre stilt enn mange land i Europa Innovasjon Norge Russland har kontorer i Moskva og St. Petersburg. Regiondirektør Dag Ivar Devik Brekke ved kontoret i Moskva forteller at Russland er bedre stilt enn mange andre land i Europa. Sterk ressursbase med betydelige forekomster av olje og gass, gir et solid inntektsgrunnlag på kort sikt. Selv om Putin strammer grepet i landet, fremstår den politiske situasjonen som stabil. På lengre sikt er utsiktene for politisk og økonomisk stabilitet mer usikre. Nærmere 2/3 av inntekten til den russiske stat kommer fra olje og gass. Føderale budsjetter balanserer på en oljepris på 100 dollar fatet, og representerer en sårbarhet for fallende priser. Skjer det, kan økonomien komme i krise. Vestlige varer er etterspurte En voksende og kjøpesterk middelklasse fører til at det russiske markedet er attraktivt, spesielt i forhold til vestlige varer. Russland har imidlertid store utfordringer med korrupsjon. Enhver næringsvirksomhet som kommer i kontakt med offentlige myndigheter er korrupsjonsutsatt, forteller Brekke. På Verdensbankens indeks for hvordan det er å drive forretning i ulike land, kommer også russerne dårlig ut. Likevel er dette et stort forbrukermarked. Brekke trekker frem norsk design og interiør som områder med potensial. I dette segmentet kommer man også i mindre grad i kontakt med korrupsjonspregede myndigheter. Russland som eksportmarked for norsk fisk er betydelig og voksende, samt at turisme fra Russland til Norge er voksende. Når det gjelder investeringer i Russland, skal man være forsiktig. Russerne selv investerer mest i utlandet og mindre i eget land. Russlands inntreden i WTO gir grunn til håp om bedre forhold til landet, som nå må implementere standarder for internasjonal handel som bidrar til et mer forutsigbart og åpent regelverk. Foto: Shutterstock.com

Verden i omstilling 10 Tillit betyr alt Utfordringer i Kina er knyttet til korrupsjon, politisk uforutsigbarhet og usikkerkina Svakere eksport fra Kina Foto: Shutterstock.com I 2010 gikk Kina forbi Japan og ble verdens nest største økonomi. Nå er det bare USA som er foran på den prominente listen. Kina har hatt kontinuerlig sterk vekst siden slutten av 1990-årene, drevet frem av et svært høyt investeringsnivå, billig arbeidskraft, anvendelse av ny teknologi og eksportvekst. I en tid hvor vestlige land sliter økonomisk, har veksten i spesielt Kina vært viktig for å holde i gang hjulene i den globale økonomien. Kina har bidratt til å opprettholde etterspørselen etter råvarer som olje, metaller og kjemiske produkter, samt høyteknologi og ulike varekomponenter. Sterk vekst i kinesisk økonomi er en av flere faktorer som bidrar til en høy oljepris. Utviklingen i Kina er derfor viktig for bedrifter i Rogaland innen olje- og gassektoren. Høy oljepris påvirker igjen investeringsviljen i næringen, og man oppnår et høyere aktivitetsnivå enn man ellers ville ha hatt. Det siste året har vært preget av svakere vekst i kinesisk økonomi. Dette blir bekreftet gjennom ulike makroøkonomiske indikatorer, samt av Kinas egen statistikk som viser lavere etterspørsel fremover. Veksten i BNP har ligget på 9-10 prosent i årene etter finanskrisen, men for 2012 ser det ut som om veksten blir rundt 7 prosent. Svakere eksport fra Kina Innovasjon Norge har kontorer i Beijing og Shanghai. Sven Karlsen ved kontoret i Beijing forteller at Kina i stadig sterkere grad merker den svake utviklingen i internasjonal økonomi. Eksporten faller, og i offisiell statistikk rapporteres det om lavere veksttall. Eksport av varer har vært suksessformelen til kineserne over lang tid, men svakere eksport gjør landet sårbart. Derfor ønsker myndighetene å gjøre seg mindre avhengig av eksport for å opprettholde veksten. het knyttet til hvordan beslutninger tas. Teknologileverandører må være oppmerksom på årlig beskyttelse av opphavsrettigheter, med fare for piratkopiering. Nobelprisen fra 2010 skaper vanskeligheter for norske aktører. Dette medfører at norske bedrifter som kunne hatt spennende muligheter i Kina, vegrer seg for å ta steget. Likevel er det gode muligheter for norske bedrifter her. Energi og miljø assosieres med Norge, og innenfor dette segmentet er det muligheter, forteller Sven Karlsen. For bedrifter som ønsker å produsere i Kina, er det viktig å bruke tid på å bygge opp eget nettverk i landet. Bli kjent med markedet og samarbeidspartnere. Tillit betyr alt i en kinesisk forretningsmodell, en skriftlig kontrakt har mindre å si. Det er det sosiale tapet, tap av ære og anseelse, som gjør at en kinesisk partner ikke bryter kontrakter. Er ikke dette forholdet skapt, vil de bryte en kontrakt når det passer dem. Kjøpesterke forbrukere Kina blir assosiert som et lavkostland, men er på vei til å bli et kjøpekraftig forbrukermarked også. Spesielt i de sentrale vekstområdene på østkysten, har mange millioner kinesere fått betydelig bedre råd de senere årene. Samtidig er Kinas vekstmodell de siste 30 år basert på en ikke bærekraftig utnyttelse av naturressurser og forurensning av luft, ferskvann, sjø og matjord. En stadig rikere og større middelklasse blir mer og mer misfornøyd med dette, noe som vil tvinge frem behov for bedre og mer miljøvennlige teknologier.

11 Foto: Shutterstock.com india Utviklingen påvirket av begrenset internasjonal vekst Indias oppskrift på økonomisk vekst har i stor grad fulgt samme mønster som den kinesiske; mer marked, mer konkurranse, liberalisering av handelen med utlandet og stor satsing på investeringer. Den økonomiske styrken til India er i dag likevel bare knapt halvparten av Kinas. Analyser peker på at India vil i 2050 være verdens største økonomi (The Wealth Report 2012). Veksten i India har først og fremst blitt drevet frem av det innenlandske markedet med en kjøpesterk og voksende middelklasse, hvor en økende eksport har bidratt til å løfte veksten ytterligere. Det enorme landet har en demografisk fordeling som sørger for en stor utdannet og ung arbeidsstyrke. Konkurransen på arbeidsmarkedet er høy, og dette medfører lavt press på lønninger. Det er spesielt informasjonsteknologi og rask teknologisk utvikling, som bidrar til å styrke Indias konkurranseevne. For mange land er India en viktig leverandør av faglig kompetanse i den globale høyteknologiske industrien. Selv om landet har greid seg bra i de senere års kriser i internasjonal økonomi, er også India avhengig av hvordan USA og spesielt Europa kommer seg ut av krisen. To tredeler av Indias eksport går i dag til EU, USA og Japan. i økonomien, vil man sakte og sikkert se en sterkere vekst fremover. Store muligheter innen olje og gass India importerer mer enn 75 prosent av sitt behov for olje og gass i dag. For norske bedrifter innen energisektoren og ikke minst innen olje- og gass-sektoren, er således India et attraktivt land for norske selskaper som ønsker å selge sine produkter og tjenester eller gjøre investeringer. Tidlig i desember arrangerer Norsk Paviliong utstillingen Subsea India 2012. Fokuset på seminaret vil være de enorme investeringene som India nå gjennomfører på området, og de mulighetene som finnes spesielt for norske subsea-bedrifter. Foto: Shutterstock.com Indias statlige olje- og gass-selskap (ONGC) planlegger å investere ekstra 33 milliarder dollar de neste 5 årene for å intensivere letingen etter nye olje- og gassforekomster, samt utvikling av eksisterende funn. Letingen etter nye forekomster skjer også i økende grad på dypt vann. - Det er et sterkere fokus på olje og gass enn på lenge i India spesielt innen subsea, sier Nævdal. Utfordringen med å gjøre forretning i India i forhold til for eksempel Brasil, er at ting tar lenger tid i India. Spesielt hvis man arbeider opp mot offentlige aktører, må man ha et langsiktig perspektiv på forhandlinger. Det kan ofte ta 2-3 år før kontrakter underskrives, avslutter Nævdal. Utviklingen påvirket av begrenset internasjonal vekst Innovasjon Norge i India har kontor i New Delhi. Leder for kontoret, Harald Nævdal, forteller at den økonomiske utviklingen i India er preget av den lave internasjonale veksten. Det politiske system i India har vist seg svært lite handlekraftig de to siste årene. Man har hatt en koalisjonsregjering som ikke har greid å få frem konsensus for sine politiske vedtak, og klimaet i parlamentet har vært preget av sterke politiske debatter. En av konsekvensene er at valutaen har falt i verdi. Den indiske Rupi lå i mai 2012 ca. 20 prosent lavere enn for ett år siden. Selv om den økonomiske veksten er svakere enn forventet, oppfatter Nævdal situasjonen nå som om bunnen er nådd. Selv om man ikke forventer de raske omveltningene

Verden i omstilling 12 usa Politisk uenighet før valget skaper usikkerhet USA sliter fortsatt med å skape vekst fire år etter finanskrisen slo inn i internasjonal økonomi. Det har vært en mer positiv utvikling enn man har sett i eurosonen, men veksten er svak, og de gode makrotallene lar vente på seg. I tillegg sliter USA med et politisk system preget av mistro og liten samarbeidsvilje mellom de to dominerende partiene. Dette medfører at tilliten til USA som global leder har blitt svekket internasjonalt, og mindre tro på at USA kan være motoren som løfter den globale økonomien fremover. Presidentvalget i november kan være med på å skape ro om hvilke tiltak USA velger å gjennomføre for å løfte sin egen økonomi. I 2011 økte BNP med 1,7 prosent sammenliknet med året før, og veksten fortsatte moderat inn i 2012. Husholdningenes etterspørsel driver veksten, tross svakt arbeidsmarked og fallende boligpriser. Veksten ser likevel moderat ut for årene som kommer, grunnet svake offentlige finanser og internasjonal konjunkturnedgang. Usikkerheten knyttet til eurosamarbeidets framtid utgjør en betydelig risikofaktor også for amerikansk økonomi. Svake offentlige finanser vil lede til strammere finanspolitikk, og sammen med internasjonal konjunkturnedgang bidra til beskjeden økonomisk vekst også de neste par årene. Politisk uenighet før valget skaper usikkerhet Karl Bøe Skogen er direktør ved Innovasjon Norges kontor i Boston. Her bistår man norske bedrifter som ønsker å satse i USA, særlig innen helse og life science, samt energi og miljø. Skogen kan fortelle at det er knyttet mye spenning i næringslivet til den amerikanske valgkampen som nå går inn i sluttfasen. Avhengig av hvem som kommer til makten, vil det påvirke næringslivet i USA og den økonomiske utviklingen. Demokratene og republikanerne er blant annet uenig i spørsmål om klimaendringer, hvor det sistnevnte partiet er tvilende til global oppvarming. Republikanerne vil heller øke takten på utvinning av ikkefornybare ressurser som olje/gass og kull. Hvis republikanerne vinner valget, vil det sannsynligvis bli kutt i subsidier til forskning og utvikling av fornybar energi fra føderalt hold. Partiene sine forskjellige oppfatninger av klimaendringene, kan få konsekvenser for norske bedrifter som ønsker å satse på det amerikanske markedet etter valget 6. november. Amerikanerne har fortsatt tro på økonomisk vekst, men er samtidig livredde for kineserne. På kort sikt kommer fortsatt de fremvoksende økonomiene til å vokse mer enn hva USA vil klare, blant annet på grunn Foto: Shutterstock.com Foto: Scanpix av billig arbeidskraft. I tillegg har landet mye gammel infrastruktur, som bør oppgraderes i betydelig grad. Store muligheter for norske bedrifter Innovasjon Norge har etablert et viktig kontaktnett rundt universitetsmiljøet i og rundt Boston. Cambridge Innovation Center er en inkubator utgått fra MIT (Massachusetts Institute of Technology), med nær 500 inkubatorbedrifter. Her er det også muligheter for norske gründere å få plass. Venture Capital-selskapene er imidlertid veldig kritiske med sine investeringer, ikke minst innen fornybar energi, så risikoen for ikke å lykkes vil alltid være der. Det er selvsagt kortere vei for norske bedrifter å satse på det europeiske markedet. Men det amerikanske markedet, med over 300 millioner mennesker, gir samtidig et enormt potensial. Dersom en først lykkes med å komme inn i dette markedet, er mulighetene meget store. Foto: Shutterstock.com

13 Foto: Shutterstock.com europa Store muligheter for norske bedrifter Norges viktigste handelspartnere finner man i Europa. Størstedelen av Norges eksport av varer i 2011 gikk til europeiske land, hovedsakelig EU-land. Grunnet oljeog gasseksporten er Storbritannia landet Norge eksporterer mest til. Når denne eksporten holdes utenfor, er det Sverige som mottar mest norske varer. Samtidig er Sverige og Tyskland, sammen med Kina, de landene vi importerer mest varer fra. Siden finanskrisen sendte sjokkbølger inn i internasjonal økonomi, har flere land i Europa opplevd at de økonomiske utfordringene har gått fra vondt til verre. Spesielt gjelder dette landene i Sør-Europa som inngår i det felles valutasamarbeidet. Hellas, Spania, Portugal og Italia er de landene som har store utfordringer med å kutte på de enorme statsgjeldene, samtidig som de må skape vekst og arbeidsplasser. Men disse utfordringene gjelder for en rekke av landene i Europa, og utsiktene er heller ikke lyse for gamle stormakter som Storbritannia og Frankrike. Utviklingen i eurosonen påvirker hele den globale økonomien. Innstramningene og den rekordhøye arbeidsledigheten har dempet kjøpekraften fra det europeiske markedet. EU er det største og mest kjøpekraftige markedet i verden, og svikten i etterspørsel gir ringvirkninger i den globale økonomien. Tyskland har måtte tatt en lederrolle for å forsøke å finne en vei ut av eurosonens problemer. Landet har over lengre tid blitt sett på som Europas vekstmotor, og har greid seg mye bedre gjennom de økonomiske krisene enn hva landene i sør har gjort. Et skille mellom nord og sør Tidligere leder av Stavangerregionens Europakontor, Pål Jacob Jacobsen, forteller at utsiktene for eurosonen endrer seg nesten daglig. Det går et skille i EU med landene i nord som klarer seg bedre enn landene i sør. Dette henger sammen med globaliseringen, hvor blant annet tekstilprodusenter i Sør-Europa over tid har tapt produksjon til fremvoksende økonomier som Kina. Dette har ikke i like stor grad vært utfordringen for landene i nord, med produksjon av høyteknologiske produkter. Bedre kontroll på sine statsfinanser har kjennetegnet landene i nord, mens i sør har de hatt store utfordringer. Store muligheter for norske bedrifter I Tyskland går det bra, og eksportindustrien står sterkt. Det er attraktivt for norske bedrifter å komme inn på leverandørmarkedet i Tyskland. Polen har håndtert krisen veldig bra, og landet tegner seg opp som et voksende marked for blant annet konsumentvarer, eksempelvis laks. Når det gjelder olje og gass er Middelhavet spennende, særlig østlige deler som Kypros, Libanon og Hellas. Her har man allerede store gassforekomster. Den demografiske utviklingen i EU er slik vi kjenner den hjemmefra. Flere og flere blir eldre. En spennende og viktig utfordring i så måte er hvordan man skaper smarte løsninger slik at eldre kan være hjemme lengre, eventuelt holder seg friske lengre. Det satses på offshore vind, og bedrifter som kan bidra til å få ned drifts- og vedlikeholdskostnader inn mot dette segmentet har en lys fremtid. Foto: Shutterstock.com

Verden i omstilling 14 Foto: Shutterstock.com Japan Kjøpesterke japanske bedrifter satser internasjonalt Foto: Shutterstock.com Japan er det landet i Asia som har ligget nærmest Vesten i sin økonomiske utvikling siden andre verdenskrig. Landet var i mange år verdens nest største økonomi, men ble forbigått av Kina i 2010. Japan ble hardt rammet av finanskrisen i 2008/2009, og den ødeleggende tsunamien i mars 2011. Gjenoppbyggingsbudsjettet er imidlertid ventet å dra den japanske økonomien ut av deflasjon og negativ realvekst i BNP i 2012 og 2013. Japan har en enorm utenlandsgjeld på over 200 prosent av BNP. Likevel blir japanske statsobligasjoner fortsatt sett på som en trygg havn, og skaper spillerom for regjeringen. Japans økonomi er sårbar for utviklingen i den globale økonomien, spesielt det som skjer i eurosonen og i USA. Det er hovedsakelig eksporten som driver den økonomiske veksten i landet, med produkter som biler, elektronikk og IT-produkter i spissen. En fortsatt negativ utvikling i den globale økonomien vil slå hardt ut for Japans økonomi. Kjøpesterke japanske bedrifter satser internasjonalt Kverneland Group ble tidligere i år kjøpt opp av japanske Kubota. Konsernsjef Ingvald Løyning forteller at dette er en vanlig strategi for store private bedrifter i Japan i disse urolige tider i internasjonal økonomi. Det finnes mange bedrifter i Japan med solide finanser som er i oppkjøpsmodus. Det er flere årsaker til dette; for det første tjener de penger, for det andre har de tilgang til mye og billig kapital og for det tredje medfører den internasjonale krisen at det finnes attraktive investeringer i fremvoksende økonomier og i Vesten. Interessante samarbeidsmuligheter med japanske bedrifter For norske bedrifter er det krevende å etablere seg i Japan. Kultur- og språkforskjeller er store. Med i underkant av 120 millioner innbyggere representerer Japan et kjøpekraftig marked, hvor det er mye teknologi tilgjengelig. Spesielt med tanke på de store kulturog språkforskjellene, mener Løyning at det er andre markeder som bør være mer attraktive for norske virksomheter. Men i forhold til å tenke samarbeid med japanske virksomheter, bør dette i større grad være interessant. Japan er en stabil økonomi, med lav politisk risiko. En av de grunnleggende utfordringene til landet er den aldrende befolkningen. Mens man i Norge har vært avhengig av veksten av utenlandske arbeidere de siste 20-30 årene, har det i samme periode for Japan vært tilnærmet null vekst i arbeidsinnvandring. Kombinert med lav fødselsrate gjør dette at befolkningen aldres raskt, og pensjonskostnadene vil øke betydelig fremover. Fram til 2050 forventer man at befolkningen i Japan vil synke fra dagens nivå på ca. 120 millioner til en plass mellom 80-90 millioner, forteller Løyning.

15 sør-afrika Drivkraften i Afrika Foto: Shutterstock.com Sør-Afrika er en viktig nasjon i Afrika og blir sett på som en fremvoksende økonomi med enorme naturressurser, samt et velutviklet finansvesen, lovverk og moderne kommunikasjons-, energi- og transportsektor. Finanssektoren er den største verdiskaperen for BNP (ca. 20 %), og den sørafrikanske banksektoren er dominerende i afrikansk økonomi. Gruveindustrien i landet representerer store verdier, og eksporten utgjør 30 prosent av totaleksporten. Hovedsatsningsområdene for myndighetene er infrastruktur, landbruk, gruvedrift, grønn økonomi/grønne jobber og turisme. Drivkraften i Afrika Innovasjon Norge Sør-Afrika har kontorer i Cape Town. Avdelingsleder Bjørn Eriksen forteller at Sør-Afrika er drivkraften i Afrika, med nærmere 50 prosent av verdiskapingen i den enorme verdensdelen. Det er stor interesse fra utenlandske investorer, og landet blir sett på som «the gateway» til andre deler av Afrika. Landet har merket mindre til den internasjonale krisen. Likevel har eksportindustrien måttet tåle en svakere vekst, grunnet svekket etterspørsel i europeiske og asiatiske markeder. Det sør-afrikanske markedet er stabilt, og bank og finanssystemene i landet er solide. I Cape Town er det et betydelig olje- og gassmiljø med god infrastruktur, kompetanse og kapasitet, som er attraktivt for norske bedrifter. I det offentlige er det utfordringer med korrupsjon, men mindre enn man finner i andre afrikanske land. I det private er dette et mindre problem. om Foto: Shutterstock.com Det investeres betydelige summer i olje- og gass-sektoren i landet. Flere store LNGprosjekter offshore er i gang, hvor 8-10 av disse prosjektene alene representerer en størrelsesorden på 10-12 ganger Snøhvit. australia Spennende offshoreprovins Norsk teknologi aktuell i Australia Den australske olje- og gass-sektoren har mange av de samme utfordringene som vi har i Norge. Langt fra land og på dypt vann i miljøømfintlige soner med liten eller ingen eksisterende infrastruktur. Det gjør at mye av den teknologien som er blitt utviklet på norsk sokkel, er svært aktuell for det australske markedet. Australia har klart seg bedre enn de fleste industrialiserte land gjennom finanskrisen. Hovedgrunnen skyldes landets eksport av råvarer, samt kinesiske investeringer i råvareindustrien. IMF anslår en vekst i BNP på 3,3 prosent for 2012. Landets viktigste handelspartnere er Japan, Kina og USA. De viktigste eksportartiklene er kull, mineraler, olje, gull og landbruksvarer. Store og nye muligheter innen oljeindustrien Tore Moe er rådgiver i Intsok Norwegian Oil and Gas Partners i Australia, samt innehar en stilling hos Australias største operatørselskap, Woodside Energy. For Intsok i Australia arbeider han blant annet med å legge til rette for norske bedrifter innenfor olje- og gass-sektoren som ønsker å få innpass i det australske markedet. I tillegg koordinerer han regulære møter mellom Intsok sine 30 medlemsbedrifter i landet. Moe kan fortelle at de siste 2 årene er det etablert 9 nye bedrifter i Australia. Alle bedrifter retter seg mot olje- og gasssektoren i landet, blant andre Kongsberg Oil and Gas Technologies og add energy. Utfordringer med Australia er at landet er fjernt fra Norge. Moe kan fortelle at det er nødvendig å etablere seg i landet, noe 30 av deres medlemsbedrifter allerede har gjort, og flere er på vei. På den andre siden er det enkelt å etablere seg i Australia. Sammenlignet med Brasil, hvor mange norske bedrifter har etablert seg de senere år, er kulturforskjellene i Australia mye mindre. Språket er engelsk og myndighetene legger svært godt til rette for utenlandske bedrifter som ønsker å etablere seg i landet. Oljebransjen i landet er kjennetegnet av å være internasjonal.

Konkurransekraft 16 Nye forretningsmodeller og nye tankesett vil prege fremtiden Stephane Garelli er sveitser og direktør ved IMD World Competitiveness Center og professor ved universitet i Lausanne og IMD. Han er en meget anerkjent autoritet innen området konkurransekraft og har drevet banebrytende forskning innen dette området i 25 år. Han var nylig i Stavanger som foredragsholder på næringslivskonferansen Pulpit 2012, og delte villig sine synspunkter på temaet konkurransekraft. Det er gjeldskrise i Europa og ifølge Stephane Garelli kunne den være enkel å løse. Imidlertid har den europeiske sentralbanken ikke de samme verktøyene og den samme handlefrihet som for eksempel Central Bank of America, noe som gjør det mer utfordrende å løse krisen i Europa. En løsning kan være å styrke den europeiske sentralbanken. Det er i tråd med blant annet synet til Tyskland, som er lei av å måtte betale for andre. Det er interessant å observere at det er mye kapital og valutareserver i emerging countries. Et fenomen kalt statskapitalisme er under utvikling, der kapital investeres i lokale selskaper som dermed får ressurser til å kunne investere internasjonalt. Vi har i løpet av de siste 10 årene sett en rekke nye slike aktører på verdensmarkedet, og flere vil komme. Blant annet har Kina nærmere 700 selskaper som er aktive i Afrika. Ifølge Garelli er det to hovedtyper av økonomier med hver sine drivkrefter som vi skal være observante på i fremtiden. Den ene er erstatningsøkonomiene som er typisk for vestlige og etablerte land. Der kjøper forbrukeren en rekke nye produkter for å erstatte de gamle. Forbruket påvirkes av konjunkturene og et kjøp kan lett utsettes et år eller to. Den andre hovedtypen er førstekjøpsøkonomiene som er typiske for fremvoksende land. Nye produkter kjøpes fordi man trenger dem. Velstandsøkninger kan utløse kraftige endringer i forbruksmønsteret. NYE forretningsmodeller UNDER utvikling Frem mot 2050 vil vi se utviklingen av nye forretningsmodeller. Det er stor befolkningsvekst i Afrika og Asia. Her kommer et økende antall mennesker ut av fattigdommen og får råd til å kjøpe sine første kapitalvarer bil, pc osv. Det er store grupper som vil gå etter radikalt billigere produkter. Her vi finner vi også andre måter å tenke på og andre forretningsmodeller enn hos oss. Verdikjedene er internasjonale og de blir lenger, mer komplekse, dyrere og mer sårbare. Fabrikasjon er i mange tilfeller flyttet til Kina. For eksempel går halvparten av produksjonen i Kina tilbake til USA. Lønnsnivået stiger imidlertid også i Asia. I Kina og Korea er det steder der lønnskostnadene øker med 20-25 % hvert år. Med økt grad av automasjon kan produksjonen flyttes hjem igjen. Det skjedde nylig for General Electric. I vår region har eksempelvis Aarbakke flyttet produksjonen tilbake fra Kina til Norge. Hjemflyttingen av produksjonen vil imidlertid bety mer automasjon og mye større behov for betydelig mer velutdannet og kvalifisert arbeidskraft; i noen tilfeller i kombinasjon med lavere lønninger. Det gir økonomisk verdiskapning i USA men et begrenset antall arbeidsplasser. Garelli bruker selv eksemplet fra den tyske modellen for små og mellomstore bedrifter, en av hemmelighetene knyttet til hvorfor Tyskland er så konkurransedyktig. Mange mellomstore tyske eksportselskaper er lokalisert i landlige omgivelser borte fra store byer, de er innovative, de er teknologifokusert, de utnytter arbeidskraften godt, og de skaper en diversifisering av økonomien. Tilsvarende eksempler sees i Sveits. Det er en annen fleksibilitet i arbeidsmarkedet i Tyskland og flere andre land. Det er lagt til rette for at arbeidstakere kan arbeide i perioder der bedriften går dårlig eller har problemer. Dermed blir det ikke nødvendig å si opp ansatte, mens arbeidstiden altså kan reduseres. Dette gir et meget fleksibelt system som lett kan tilpasses endringer i konjunkturer og rammebetingelser. I fremtiden vil det bli behov for en stor mengde tjenesteytelser som vil skape mange nye jobber. Det er en fremvoksende økonomi som er knyttet til nærhet. En stor del av fremtidens virksomheter vil være hjemmebaserte selskaper som ligger utenfor etablerte virksomheter. hva med NORGE? Norge er et rikt land, det vokser raskt, har svært liten arbeidsløshet og arbeidstakere nyter fordelene av høye lønninger. På spørsmålet om hvordan to høykostland som Norge og Sveits kan overleve, mener Garelli dette er fullt mulig bare en produserer varer og tjenester som har så høy verdi at

17 kundene vil betale for det. Fremtiden for slike land ligger i å ha høyt kvalifiserte mennesker. Foto: Monica Larsen Norge har en sterk olje- og gassindustri. Med kontinuerlig fokus på innovasjon og videreutvikling vil Norge ha en sterk posisjon i årene fremover. Med tiden vil det bli aktuelt å gå over fra olje til andre sektorer. En vil da kunne stå overfor tilsvarende innovative løft i andre sektorer. En diversifisering inn i sektoren for alternativ energi er naturlig å tenke seg. Her er det også et spørsmål om å omdirigere innsatsen til muligheter i andre sektorer. Norge har muligheter til å kunne konkurrere innen tradisjonelle industrier gjennom innovasjon, implementering og re-industrialisering. Oljeprisen vil trolig fortsette å stige 81 % vil være olje, gass og kull, slik at det ventes å bli en tradisjonell energiforsyning. Energibruken går opp, og fra 2011 til 2030 ventes 38 % økning, det meste utenfor Europa og USA. Produksjonskostnadene for olje går opp, og arktiske strøk er kanskje ikke så attraktive som tidligere på grunn av de høye miljøkravene (Total trakk seg nylig fra virksomhet i de strøkene). Det ventes derfor at oljeprisen vil fortsette å stige i årene fremover. På grunn av drivkraften for miljøet, vil gass trolig bli en av vinnerne i morgendagens samfunn. Vann den nye konkurransearena Ikke bare olje, gass og kull vil være knapphetsressurser i fremtiden. Tilgangen på vann er også blitt en utfordring som vil ta større og større oppmerksomhet. Vann benyttes som en ressurs i svært mange sammenhenger, herunder matproduksjon. Det er stor konkurranse om vann, det er en kritisk faktor og vil være et krevende emne fremover. Tankesettet er fremtidens konkurransefortrinn En helt ny situasjon er under oppseiling konkurranse om tankesett. Her gjelder det å akseptere usikkerhet og likevel ta gode beslutninger. Det er av kritisk betydning å implementere et nytt tankesett for å lykkes i morgendagens konkurranse. Garelli forteller om en undersøkelse som nylig var gjort i Shanghai, der unge mennesker ble spurt om sine fremtidsdrømmer. Svaret var Work hard, get rich. I Europa og store deler av den vestlige Stephane Garelli, direktør ved IMD World Competitiveness Center og professor ved universitetet i Lausanne. verden er det store grupper i den nye generasjonen som kommer inn i arbeidsmarkedet som har et annet tankesett. Arbeid er ikke hele livet. Det er mange som ikke er spesielt interessert i å arbeide hardt. Det er også en stor del som heller ikke er interessert i å bli rike. De nye generasjonene ønsker muligheten til å ha flere valg. De vil fremover få enda større valgmuligheter i forhold til hvilken type arbeid de ønsker å gjøre. De er meget opptatt av balansen mellom arbeid og fritid. Vi må være klar over at slike store forskjeller i tankesett kan skape store utfordringer i årene fremover. Garelli mener derfor det er viktig at ungdommer får reise og erfare hvor forskjellig verden er. Da har de muligheten til å komme tilbake med nye ideer. Vi er på vei inn i en tidsepoke for innovasjon. De nye generasjonene er kanskje ikke så gode på å konkurrere, men er gode på innovasjon. Dagens ungdom er både mer individualistiske men også mer innovative. Vi er også på vei inn i en tid der det er spesielt viktig å ha fokus på implementering i toppklasse. Vårt tankesett kan ta oss inn på helt nye spor. Forestillingsevnen rundt slike muligheter kan komme fra spørsmålet hvorfor ikke?, energien kan komme fra spørsmålet hvorfor ikke nå? og forpliktelsen kan komme fra spørsmålet hvorfor ikke meg?, avslutter Stephane Garelli.

De største utfordringene 18 Bedriftene i Rogaland har alle muligheter hvis vi klarer veksten Rekordhøye investeringer, muligheter for norsk teknologi internasjonalt, faren for flytting av hovedkontorer, landbruk under press og viktigheten av å satse på kunnskap. Næringslivet i Rogaland står overfor mange utfordringer. I denne utgaven av Konjunkturbarometeret ser vi nærmere på mulighetene. Her får du også vite hvordan noen av regionens ledende premissleverandører mener vi kan opprettholde vekst og utvikling i regionen. Verden rundt oss endrer seg raskt. Det spenner fra nedgangstider i visse deler av Europa til oppgangstider i deler av Asia og Sør-Amerika. Det er en utfordring å holde seg oppdatert og se mulige følger av viktige utviklingstrekk. Gjennom artiklene i dette Konjunkturbarometeret retter vi søkelyset mot viktige spørsmål av både strategisk og langsiktig karakter. RekordhØYT investeringsnivå PÅ norsk sokkel Den viktigste næringen i Rogaland og drivkraften for mye av aktiviteten i andre næringer er olje- og gassnæringen. Det er spesielt forventningene til oljeprisen og det påfølgende investeringsnivået som former utviklingen. Investeringsnivået på norsk sokkel vil i 2012 bli på rundt 185 milliarder kroner. Det er langt høyere enn tidligere anslag. Utviklingen ser ut til å fortsette (se figur). SSB har nylig oppdatert investeringsanslagene for 2013. De blir stadig høyere og det siste anslaget er på 204 milliarder kroner. Det er det høyeste anslaget som er gitt siden SSB startet investeringstellingen i 1985. Ledende analysebyråer som Rystad Energy og SEB Enskilda spår en høyere vekst fremover med et investeringsnivå som kan nærme seg 300 milliarder kroner. Dette skyldes i stor grad forventningene om en fortsatt høy oljepris og fremtidige utbygginger av en rekke funn som er gjort i løpet av 2011 og 2012. Dette har skapt et høyt aktivitetsnivå i leverandørindustrien og forventninger om enda mer å gjøre i fremtiden. I løpet av de neste fem årene er norsk sokkel en av provinsene i verden der det skal investeres mest i offshoreløsninger. Undersøkelser fra Rystad Energy indikerer at litt under halvparten av aktiviteten fra norsk sokkel havner i Rogaland. Det betyr at Rogaland vil merke investeringsøkningen og at leverandørindustrien går på høygir. Aktivitetsnivået er på mange måter positivt, men det gir også noen pressproblemer. 250 200 150 100 50 0 ØKENDE internasjonal ETTERSPØRSEL etter norsk TEKNOLOGI I tillegg til investeringene på norsk sokkel ventes leveranser fra leverandørindustrien til utlandet å bli på rundt 200 milliarder. Det er nesten like mye som investeres på norsk sokkel. Norsk leverandørindustri har gjennom 40 år bygget seg opp til å være i det teknologiske og sikkerhetsmessige toppsjiktet. Med en økende aktivitet på verdensbasis innen spesielt subsealøsninger på dypt vann, er norsk teknologi og kompetanse etterspurt. Eksportmulighetene ventes derfor å øke i årene fremover. Dette stiller ikke bare økt krav til kapasitet hos leverandørene, men også til de strate- Realiserte og estimerte investeringer på norsk sokkel Fjerningskostnader er ikke inkludert. Kilde: SSB 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

19 giske og ledelsesmessige ferdigheter som er nødvendige for å kunne operere i andre land. Arbeidstakere fra norske bedrifter vil også forventes å måtte være mer til stede på den internasjonale arena. Dette må sees i forhold til at en del norske virksomheter melder om utfordringer med å få folk til å flytte utenlands. Undersøkelser fra Rystad Energy tyder på at rundt en fjerdedel av eksporten skjer fra Rogaland. Det betyr også at leverandørindustrien i Rogaland har store muligheter for å ta sin del av den ventede eksportøkningen. Det betyr igjen større trykk i næringslivet som er rettet inn mot olje- og gassnæringen. Næringen står med andre ord overfor en rekke utfordringer av strategisk art som vi forsøker å belyse i dette Konjunkturbarometeret hvordan håndtere den ventede veksten i Rogaland? Hvordan utnytte de eksportmulighetene som kommer i tillegg til å betjene en økende etterspørsel fra norsk sokkel? Sist, men ikke minst, hvordan legge opp til og utnytte økt grad av samarbeid med virksomheter i andre regioner av Norge og i utlandet? Antall sysselsatte i Rogaland, etter bakgrunn 240000 220000 200000 180000 160000 Kilde: SSB 2008 2009 2010 2011 Befolkningen eksklusive innvandrere Alle innvandrere En viktig drivkraft lokalisering AV senter for tunge beslutninger Det er en utvikling av leverandørkjedene innen mange bransjer og klynger mot større og mer spesialiserte enheter. Kontraktene synes å bli større, og de blir fordelt på færre leverandører. Dette betyr at mange leverandører utvikler seg til å kunne ta flere og større oppgaver og samtidig bli mer fokuserte og internasjonalt orienterte. Det gir vekst. Det krever imidlertid også kapital for å vokse. Samtidig er norsk teknologi attraktiv, og er i en rekke tilfeller blitt kjøpt opp av store internasjonale aktører. Slike oppkjøp kan stimulere veksten, men kan også føre til at beslutningssentrene flyttes. Det er et både interessant og viktig spørsmål. Beslutningssentrene har mange viktige funksjoner, og de påvirkes av samspillet med lokalt næringsliv. De kan gi betydelige ringvirkninger for samfunnet rundt. I denne sammenhengen er det naturlig å trekke frem Kverneland Group som tidligere i år ble kjøpt opp av det japanske selskapet Kybota. Et senter for tunge beslutninger forblir i regionen, og Kybota annonserte nylig et storstilt investeringsprogram ved fabrikken her. Et annet eksempel med motsatt fortegn, er det tunge beslutningssenteret i Seadrill som nå flyttes fra Stavanger. Selv om det ikke er et stort antall arbeidstakere som direkte påvirkes, så kan det få store ringvirkninger når slikt et senter for tunge og viktige beslutninger forlater regionen. Et grunnlag for vekst KOMPETANSE Sysselsettingen i Rogaland har økt jevnt de siste årene, mye på grunn av økt aktivitetsnivå. Historiske tall viser at antall sysselsatte med norsk bakgrunn har holdt seg tilnærmelsesvis konstant. Stort sett hele økningen i sysselsettingen er blitt dekket inn av arbeidstakere med utenlandsk bakgrunn (se figur). I årene fremover viser demografien at en stadig økende del av arbeidsstokken vil gå ut i pensjonistenes rekker; noe som følger av den store oppbyggingen av arbeidsstokken i 1970- og 1980- årene. Det er fortsatt arbeidskraftressurser i Norge, men det er naturlig å anta at økningen i sysselsettingen i årene fremover i stor grad vil bli dekket av arbeidstakere med en utenlandsk bakgrunn. Blir veksten i sysselsettingen slik det er forutsatt i noen av de mest optimistiske scenarioer, kan hver tredje arbeidstaker i Rogaland være av utenlandsk opprinnelse i løpet av en 10-årsperiode. Det setter store krav til integrering og kompetanseutvikling. Det betyr noe for samfunnet for kommunikasjon, mangfold, utfordringer, men det vil også gi store muligheter som kan utnyttes. TRADISJONELLE næringer som PRIMæRNæRINGEN er under press Olje- og gassnæringen opplever vekst som er drevet av investeringsøkninger. Samtidig er tradisjonelle næringer som primærnæringen under press. Fra sentralt hold gjøres det mye for å verne om primærnæringene og legge forholdene til rette for at de kan overleve og utvikle seg videre. Importvernet er en av bærebjelkene i norsk landbrukspolitikk. Det er en avgjørende forutsetning for å kunne sikre avsetningen av norske landbruksvarer, oppnå de fastsatte prisene i jordbruksavtalen og gi inntektsmuligheter for landbruket. Det er imidlertid internasjonalt press mot det norske importvernet for landbruksvarer. Forhandlinger om en global frihandelsavtale ble igangsatt i verdens handelsorganisasjon WTO for mer enn 10 år siden. Russland har nå gått inn i WTO som det siste av de store industriland. Noen mener det bare er spørsmål om tid før importvernet faller. Skulle dette skje, vil det sannsynligvis få store konsekvenser for Norge. Noen mener dette vil åpne for nye muligheter. Nylig har vi imidlertid sett en utvikling i motsatt retning med en økning i tollsatsene for ost- og kjøttvarer, to viktige områder for norsk landbruk. Dette har skapt større spenninger internasjonalt. Det gjenstår ennå å se hvordan tiltak innen en næring kan påvirke utviklingsmuligheter for andre næringer.

De største utfordringene 20 Fra venstre: Arne Austreid, Morten Helliesen, Øystein Hansen og Svein Olav Simonsen. Vekstmulighetene i Rogaland er enorme: Viktigere å sitte i førersetet enn å tro vi får hele kaken for oss selv De er ledende representanter for noen av regionens viktigste virksomheter og bransjer. I denne diskusjonen tegner de kartet for Stavangerregionen og Rogaland for øvrig de kommende årene. Med utgangspunkt i status høsten 2012, tenker de høyt om hva som vil skje dersom investeringene på norsk sokkel passerer 300 milliarder kroner årlig og nær dobles i forhold til for bare et par år siden. Hvordan skal vi klare etterspørselen og veksten? Hva med fordeling av goder? Og hvordan utnytte kompetansen, ikke minst hos dem som har flyttet hit fra andre land? Det hele for å sikre og styrke regionens posisjon som landets viktigste senter for verdiskaping. Foto: Kjetil Alsvik