Hospice. Palliativ enhet



Like dokumenter
Hospice gjennom 50 år og veien videre? Joran Slaaen, Seksjonsleder Hospice Lovisenberg Senter for Lindring og Livshjelp

Palliation i en international kontekst

Palliativ omsorg og behandling i kommunene

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Omsorg i livets siste fase.

RØDDER & RUDER 1.NATIONALE PALLIATIVE KONGRES oktober «- men alle andre dager skal vi leve»

-og litt refleksjoner fra en nybegynner. DRG-forum Fredrik Oma. Rådgiver, Seksjon for helsetenesteutvikling

NSH-konferanse Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

Sluttrapport Rehabilitering 2014/RBM «Undervisningsfilmer for helsepersonell»

Palliasjon. Historikk og organisering. Introduksjonskurs innen kreftomsorg og palliasjon Arild Stegen 2014

Kurs i Lindrende Behandling

Palliasjon, verdi- og grunnlagstenkning

Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling - Lindring i nord LIN

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Tusen takk for den æren det er å få delta på en historisk. konferanse om lindrende omsorg for barn og deres familier.

Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling


Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Fagdag Sundvollen. Palliativ enhet. amhandling alvorlig syke pasienter. Onsdag

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 08/ Dato: PALLIATIV BEHANDLING OG OMSORG I DRAMMEN KOMMUNE

Palliativ plan for Grane- og Hattfjelldal kommune

Omsorg for døende i samhandlingens tid. Astrid Rønsen Oslo 8 mai. 2012

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

FAGDAG INNEN PALLIASJON OG DEMENS Hildegunn Ervik Sønning

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Hospicefilosofi, tverrfaglig samarbeid og behandlingskulturer i helsetjenesten.

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Presentasjon av Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Helse Sør

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lokalt akuttmedisinsk team

7 Helsearbeideren og døden 8 Jakten på dømmekraft. Døden i helsetjenesten. MAa

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

2.0 STANGE KOMMUNE Kommunepresentasjon Utviklingstrekk Kreftforekomst KREFTOMSORGEN 8. Målgruppe..

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

Lill- Karin Aanes. Daglig leder i Stiftelsen Termik Sykepleier med videreutdanning i palliativ omsorg. 18. september 2012

Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Palliasjonen grunnlag:

Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

Fremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

HELSENETTVERK LISTER

DAGENS OPPLEGG: Hva er musikkterapi? Musikkterapi i palliasjon Sangens betydning demensomsorgen Opplæringsprogrammet GJENKLANG

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Marc V Ahmed Geriatrisk avdeling, Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Ullevål Epost: marahm@ous-hf.no

Utvalgets mandat I. Regjeringen oppnevnte 11. mai 2016 et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Norsk Palliativ Forening inviterer til 2 dagers kurs om temaet Palliasjon. Den total smerte hvordan kan vi best hjelpe?

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/ DRAMMEN

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Palliasjon og omsorg ved livets slutt

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

Pasientforløp kols - presentasjon

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

HVORDAN OVERGANGEN FRA SYKEHUS TIL KOMMUNE FUNGERER GODT HOS OSS PALLIATIV PLAN..Å VÆRE TO SKRITT FORAN

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Kompetanseutvikling innen palliasjon på tvers av landegrenser. Erfaringer fra samarbeid mellom Norge og Estland.

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Den viktige hjemmetiden

Hvordan organisere sykehjemmene til brukernes beste?

MODELL BYDELSKOORDINATOR i bydeler/kommuner

KREFTKOORDINATORS HALVÅRSRAPPORT OKTOBER MARS 2013.

Norsk kreftbehandling

Kurs i lindrende behandling

SØLVI KARLSTAD, Områdedirektør, Sykehjemsetaten, Oslo kommune. FSK, landskonferanse 2009.

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

LIVETS SISTE DAGER - LOVER, RETNINGSLINJER OG REGLER. Tysvær,

UTVIKLINGSMÅL Ottestad sykehjem, Undervisningssykehjem i Hedmark

Palliativ Plan - å være to skritt foran..

Hvordan kan forskning komme pasientene til gode?

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

Transkript:

Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til 21. juli 2 1

Hippokrates Av og til kurere, ofte lindre, alltid trøste. 3 Hospice vs palliativ enhet Er det noen forskjell? 4 2

Hospice Hospice begrepet / navn brukt i det offentlige helse - Norge 5 Konklusjon: En ville ikke anbefale etablering av egne institusjoner for alvorlig syke og døende pasienter (1984) 3

Prioriteringer innen palliativ kreftbehandling (spesiell strålebehandling) : Innstilling fra en arbeidsgruppe nedsatt av Statens helsetilsyn. (Statens helsetilsyns utredningsserie ; 1996:2) IK-2541 Utvalget mente at det i Norge ikke bør etableres frittstående hospice, men at nye modeller bør organiseres innenfor rammen av det eksisterende offentlige helsevesen. (1996) Utvalget mener følgelig at det ikke bør opprettes private hospicetilbud med offentlig finansiering utenfor den offentlige helsetjeneste, men at hospicefilosofien bør integreres i de ordinære tjenester. (1999) 4

Begrepet hospice er i Norge ikke entydig, og benyttes ikke i dette dokumentet. (2004) Begrepet hospice er i Norge ikke entydig, men brukes for å beskrive ulike virksomheter som enten kan tilsvare virksomheten til en palliativ sykehjemsenhet eller en sykehusbasert palliativ enhet. (2007) 5

Stein Kaasa: Danmark fokuserer for meget på selvstændige hospicer og for lidt på at hjælpe de døende på hospitalerne (2007) 11 Ordet Hospice er ikke nevnt! (2009) 6

Hospice-bevegelsen og fremveksten av palliasjon som fagfelt har bidratt sterkt til økt oppmerksomhet om åndelig omsorg i helsevesenet. (2010) 7

Palliativt senter på sykehus Definisjon; 1. Består av et tverrfaglig behandlingsteam (palliativt team) med ambulant funksjon til hjemmebesøk og konsulentvirksomhet i sykehusets avdelinger. Teamet innehar bred kompetanse i palliasjon. 2. Senteret kan også inneholde senger: palliativ enhet. Dette er akuttsenger med vekt på problemløsning med aktiv diagnostikk og behandling. Kort liggetid tilstrebes. (Norsk Standard for palliasjon 2004) 15 Palliativ enhet (sykehus) Definisjon; Akuttsenger med vekt på problemløsning. Kort liggetid, dvs 5-7 dager, tilstrebes. Aktiv diagnostikk og behandling i forhold til symptomlindring og rehabilitering Planlegging av pasientens videre oppfølging Muligheter for opphold i pasientens terminalfase (Norsk Standard for palliasjon 2004) 16 8

Palliativ enhet på sykehjem, sykestue eller distriktmedisinsk senter Enhet innad i sykehjemmet øremerket for å ta seg av den palliative pasient og hans/hennes pårørende. Enheten skal gi et tilbud til pasienter som trenger palliativ behandling, pleie og omsorg utover det en vanlig sykehjemsavdeling kan tilby. (Norsk Standard for palliasjon 2004) 17 9

Hospice (fra NOU 1999:2 Livshjelp) På 1990-tallet er begrepet hospice i økende grad blitt erstattet med begreper som lindrende behandling, palliativ medisin, hospice-medisin, terminal pleie. En hovedintensjon med å erstatte hospicebegrepet med nevnte begreper, er å vektlegge moderne medisinske behandlingsprinsipper og vitenskapsbasert behandling i kombinasjon med de verdier som ligger i hospice-filosofien. 19 Hospice (fra NOU 1999:2 Livshjelp) Ordet hospice stammer fra middelalderen. Det betød «et hvilested for reisende» På slutten av 1960-tallet fikk ordet hospice en noe annen betydning. St Christopher s Hospice Behandling, pleie og omsorg av alvorlig syke og døende mennesker Første akademiske modell for lindrende behandling 20 10

St Christopher s Hospice What is hospice/palliative care? Hospice or palliative care is a special type of care for people whose illness may no longer be curable. It enables them to achieve the best possible quality of life during the final stages of their illness. Hospice care also embraces families and friends by supporting them through the illness and into bereavement. 21 St Christopher s Hospice How long can I expect to remain an inpatient? This varies from patient to patient. St Christopher s is not a long stay unit. If you come to us as an inpatient, we will review your care regularly. Sometimes patients still need nursing care, but not the high level of specialist care that the hospice provides. If this happens, we will, in consultation with you and your carers, arrange for you to be transferred to a care home, or return to your own home with appropriate support. 22 11

Hospice (Store medisinske leksikon 2006) Hospice, sykehjemslignende institusjon som særlig benyttes av pasienter med langtkommen kreftsykdom. Institusjonsformen, som opprinnelig er kjent fra England, har etter hvert dannet mønster for utforming av og tilbudet ved institusjoner og avdelinger for pasienter som trenger terminal pleie i store deler av den vestlige verden. 23 Hospiceforum Norge 24 12

Hospice er både en behandlings- og omsorgsfilosofi og et sted hvor denne virkeliggjøres. Målet for pasient og pårørende Trygghet for at man får kvalifisert hjelp av kompetente personer Fleksibilitet at man får relevant hjelp ut fra skiftende og ulike behov Forutsigbarhet at den syke og de nærmeste vet at hjelpen er der over tid og når de trenger det. 25 26 13

Hospice Lovisenberg om hospice (fra årsrapporten 2009) gir pleie, omsorg og lindrende behandling til kronisk syke kreftpasienter, pasienter med en annen alvorlig, kronisk lidelse og døende. Arbeidet tar utgangspunkt i den enkeltes behov og forsøker å gjøre livet så rikt og meningsfylt som mulig til tross for alvorlig sykdom. 27 Hospice Lovisenberg om hospice (fra årsrapporten 2009) For oss er det viktig å holde fast ved hospicenavnet, samtidig som vi tilstreber å oppfylle kravene som et palliativt senter på sykehus. Hospice Lovisenberg er og skal være en lindrende enhet bygd på hospicetradisjonen, og eksisterer i spenningsfeltet mellom denne og den palliative medisin. 28 14

Stikkord - Hospice Lovisenberg Helhetlig tenkning (pas/pårørende) Livsmestring i ventetiden Tverrfaglig team For dagposten spesielt: Strukturerte samtalegrupper Lindrende prosesser skjer i miljøet Lindrende fellesskap 29 Dødsårsaker Norge 2007 Andre sykdommer 23,9 % Annet 5.7 % Hjerte/kar 34.8 % Lungesykdommer 10.1 % Kreft 25,5 % 30 15

Dødssted i Norge 2007 Antall Sykehus Pleie og omsorgsinstitusjon Annen helseinstitusjon Hjemme/Annet sted Utlandet Totalt (41 963) 38 % 41 % 1 % 18 % 2 % Kreft (10 695) 50 % 36 % 1 % 11 % 0 % Ikke oppgitt 1 % 1 % På hospice 0,6 % 2,3 % 31 Oppført totalt 344 virksomheter Av disse er 266 i kommunehelsetjenesten Av disse er 78 på sykehus nivå Kun 4 bruker Hospice i navnet Palliativ enhet, Hospice Lovisenberg Palliativt dagtilbud, Hospice Sangen, Hamar Hospice Austjord, Austjord beh.senter, Ringerike Hospice Stabekk, Bærum kommune Per 4.mai 2010 32 16

Institusjonsplasser i Norge Sykehjemsplasser ca 41 000 Sykehus plasser ca 12 000 Hospice plasser 27 (12 + 11 + 4) 33 Hospice Lovisenberg - 2009 tall (døgnposten) Antall pasienter: 216 Antall innleggelser: 249 Antall henvisninger: 466 Gjennomsnittsalder: 62,15 år Antall døde på Hospice 145 (58 %) Liggetid gjennomsnitt 15,7 døgn (0-48) 34 17

Seksjon for lindrende behandling, OUS - 2009 tall Antall pasienter: Antall innleggelser: 276 Antall henvisninger: Gjennomsnittsalder: Antall døde på Hospice Liggetid gjennomsnitt 7,4 døgn 35 Hospice i Norge - fordeler Gir en fantastisk helhetlig ivaretagelse av pasienten og familien. Gir trygghet og symptomlindring, ivaretar basale behov utover de fysiske. Overlege Nina Borge, Diakonhjemmet, Oslo 36 18

Hospice, men.. Alle får ikke plass, kun for de heldige utvalgte Når nøden er størt er ikke hospice alltid nærmest Opphold er tidsbegrenset, rekker du å dø på hospice hvis det er det du ønsker Overlege Nina Borge, Diakonhjemmet, Oslo 37 Hvorfor Hospice? Utvikling krever at noen går foran mønsterjordbruk Hospice fører til bedre omsorg for alvorlig syke og døende Hospice synliggjør de etiske grunnreglene Hospice arbeider bevisst mot at døden først og fremst skal være et medisinsk anliggende Hospice kan hjelpe vanlige mennesker til å reflektere over døden og la den bli en naturlig del av livet Hospice våger å stille de spørsmålene ingen andre stiller. Hospice smitter andre! Vi skal ikke ha mange hospice, men trenger noen som plogspisser med sterkt fokus på hospicefilosofien Joran Slaaen, Avd leder Hospice Lovisenberg - 2008 19

Hva håper vi på? Økt kunnskap om palliativ omsorg og behandling Bedre tilgjengelighet over alt Økt valgfrihet mellom ulike behandlingstilbud Palliasjon og tankene i Hospice filosofien skal bli et reelt tilbud for alle pasienter som er i behov av palliasjon uansett diagnose eller stadium i sykdommen Joran Slaaen, Avd leder Hospice Lovisenberg - 2008 39 Marie Aakre Det har aldri vært et mål at de fleste skulle dø på spesielle hospice, men å sikre et kvalitativt godt tilbud både på sykehjem, i hjemmeomsorg og på sykehus-avdelinger 40 20

Uglene i eiketreet 41 å bli tatt vare på 42 21